Page 2

VILLREINEN 1992 Endring av adferdsmønster. Det er påstått, og trolig med rette, at villreinstammen i Rondane-området er en av de få villreinstammer her i landet som ikke har noen innblanding av tamrein. Reinen er svært sky for mennesker og som oftest vanskelig å komme på skuddhold. De første åra det vart drevet reins-

jakt i allmenningen, foregikk jakta

stoft sett i de indre snaufiellsområdene, det var der en regnet med å treffe på rein. I de siste åra har reinen endret bruken av beiteområda, da særlig

i sommer-

og høstmånede-

ne. I vinterhalvåret, fra ut i oktober og til ut i april, holder den seg nok stoft sett i snauflellområda, men fra slutten av april trekker den framover i {ellområda og ned i myr- og skogområda. Der holder den seg til

inn mot brunsttida, ca. midt i sepi flokker og trekker mere inn på snaulellet igen. De siste somrene og høstene er det påtruffet reinsdyr langt nede i tember, da den samles

granskogområda, nesten ned

til byg-

da, noe som trolig aldri har forekommet tidligere.

At reinen holder seg så mye i skogsområda, har vanskeliggjort jakta, og dette fører igjen til lavere fellingsprosent. Villreinjakta er vel noe en forbinder med snaufiellet, med bruk av kikkert og stilling innpå dyr i et forholdsvis åpent land*up'

A

sitte på post

i

en myrkant,

i

et

er vel ikke slik en villreinjeger fore-

stiller seg ei villreinjaktl

Kan den økende trafikken holde reinen lavere i terrenget? I jegerkretser er det til stadighet en diskusjon om grunnen til at reinen nå holder seg så mye i skogsområda. Av de grunnene som oftest blir framhevet, er; den økende trafikken av turfolk i de indre f ellområda, uro i forbindelse med fedrifter og et økende antall av jegere utover høsten. Andre gnrnner som blir framhe-

GLIMT FRA OPPSYNSRAPPORTER FRA NOFN AV VILLREI\OMRÅD}NT AV JON J. MELI

vel er de( sterke beitepresse( av sau i de tørrere partiene av fiellområda, at

de dyra som er på snaufiellet blir skutt og at en

til stadighet

må bygge

på en stamme som er vant til å ha sitt tilhold i skogsområda. Det er vel ingen som med sikkerhet kan si om det er noen bestemt gr-r"rnn eller summen av flere årsaker, som har ført til denne endringen i beitebruken. At dette ikke er noen heldig utvikling for villreinjakta og jegerne, er nok noe de fleste er enige om! De to siste årahar villreinjakta, som en prøveordning for Rondane Sør-

område, vært forlenget

til ut

Hardangervidda Med et totalareal på over 8000 km' og ei kvote på 7962 dyr med felling av 2843 dyr, er dette det desidert største området å ha oppsyn i. 15

sep-

oppsynsmenn hadde oppsynet med

tember måned. Dette som et forsøk på å oppnå høyere fellingsprosent i Øyer og Ringebu. For Øyer statsallmenning har dette hatt liten betydning. Grunnen er nok at elgjakta starler den 2519 og mange av reinsjegerne er elgegere og prioriterer . elgjakta framfor reinsjakta!

hele dette store området og med Sverre Tveiten som oppsynsleder. Dessuten var en mann tilsatt av DSS/VF som informasjonsmedar-

skogsområde, eller prøve å lure seg innpå en rein i bjørk eller granskog,

Reinsbukk felt første jaktdag 20/8, menning. Jegeren er Wolf Kraft.

S"&KKÅ åS#å

i de fremre myr/skogsområdene i Øyer statsal-

beider/koordinator på Tinnhølen. Som

i mange

andre villreinområ-

der hadde også Hardangervidda oppsynssamling før

jakt.

Oppsynet

utførte ca 390 dagsverk og kontrollerte 806 villreinjegere, 16 fiskere, 39 småviltjegere, 97 kontroller av regelverket for verrreområda og 8 andre kontroller. Oppsynet har rapportert 15 personer til politiet i samband med villreinjakta og 9 rapporter for andre forhold. Dessuten er det mange muntlige advarsler.

I media har det etter jakta vært fokusert mye på det høye skadeskytingstallet. ialt 200 dyr. som gir en skadeskytingsprosent på 7. Dette er et høgt tall i sammenligning med de fleste andre villreinområder og av oppsynsrapporten kan en lese, at noe av skylda kan ligge i

kombinasjoner av store jaktfelt/utstrakt overføring av kontrollkorl,

helgejakt og dårlig jaktresultat i begynnelsen av jakta. Men oppsynet har også vært vitne til ei jaktutøving som er så bra en kan forvente under r illreinjakt i dagens situasjon.

97

Villreinen 1992 s 96 97  
Advertisement