Issuu on Google+

VILLREINEN 1991

Ve$år*F*ffiwffiffæw# AV JON J,

For en villreinjeger er det nødvendig å kjenne

til dyras adferd under

jakt og kontakt med mennsker.

Adferden kan være forskjellig fra område til område og etter hvilke værforhold det er. Dette bildet er fra Nord-Ottadalsområdet og er fra jakt i 1860 meters høyde en stekende varm septemberdag. Dyra hadde trekt opp på snøfonna og ville ikke gå fra den kjølende snØen. Vanlig oppførsel til en jeger, er å vente med å gåpåfram til det skutte dyret til dyreflokken har trekt unna, eller hvis det er andre jegere tilstede, vente til de har fått en sjanse på skudd. Men når en kommer opp i mellom 1B og 1900 meters høyde, blir det heller tynt i jegerrekkene og de få som går såpass høgt, får som regel ei sjølstendig og rolig jakt. Under jakta som bildet er fra, var det heller ingen andre jegere, dyra ville heller ikke trekke vekk, så jegeren måtte bare gå fram til den felte reinen, mens resten av flokken holdt en avstand på60-70 meter!

Gråhøi (1866 m) i Lesja. På varme dager trekker reinen heller motvil-

Fra jakt

i

lig vekk fra kjølende snøfonner.

Kaffepause en godværsdag og jakta hadde i dette tilfelle gitt resultater. Kanskje derfor oppsynsmannen Kåre Fekjan ytterst til høyre har innfunnet seg? Nr. 2 fra høyre sitter formannen i Villreinutualget, Odd Blia.

AV ODD BLIA

ffiÅffff{}ffiYFffiiå ffiå_trtr#.tr;å,å.wå Årsmøte for Blefiell villreinområde holdes annet hvert år så tillitsmennene har værl" de samme som i 1989. Årsmøtetfor i 1991. skal holdes i månedsskiftet mars-april.

Tellende areal ble i 1990 utvidet med drøye 11000 dekar, til i alt 185000 dekar fordelt på 12 jaktfelt. I forrige nummer av "Villreinen" antok vi at vinterstammen 1989-90 var ca.190 dyr. Vi hadde nok bommet litt på dette, for ved tellinga vinteren 1990 viste det seg at antallet 1å på ca.220 dyr. Med en antatt tilvekst på rundt 65 dyr, ville vi før jakta høsten 1990 ha en stamme på ca.285 dyr. På grunn av sterkt nedslitte vinterbeiter ønsket vi å redusere stammen ned mot 150 vinter-

dyr. Med en antatt fellingsprosent til 230 som i 1989, for å få felt de nødvendige 130-140 dyra. Fordelingen på kjønn og alder var 80 kalv, 81 simlerlungdyr og 69 frie dyr. Bukk over 60 kilo var fredet også i 1990. Dette blir respektert av de aller fleste - det har bare vært noen få srensetilfeller med lett overvekt (populært kalt "vippebukk").

på 60, ble kvoten satt

80

FOTO KARI BLIA

åqffiåh#håffi,,ffi}tr En av de første dagene i august fikk vi svar fra DN på vår søknad om å få fremskyndet jaktstart til 20. august. Svaret var ja, men som en prøveordningfor 1991. Den 17. august ble det holdt informasjonsmøte for reinsjegerne. Stein Lier-Hansen fra NJFF holdt foredrag om inhuman jakt, og viste videofilmen "Skudd mot hj ortevilt". På grunn av mye sopp i skogområdene rundt snaufiellet, holdt reinen seg mye der i hele høst. Dette vanskeliggjorde jakta. I en periode var det ingen som visste hvor reinen var og noen fryktet at den hadde reist inn på Hardangervidda. Heldigvis

dukket de ganske snart fram fra bjørkekrattet igjen - dyra var i området likevel. Jaktresultatene høsten 1990 ble:

Kalv

tr) Voksen simle Voksenbukk Ungdyr (1 1/2

39

L4 49 23

dyr (31,2%)

" " "

(II,2"/") (39,2%) QB,4%)

Fellingsprosenten blir dermed på 54,3. I tillegg til dette var det en avgang utenom jakt på 3 dyr slik at


Villreinen 1991 s 80