Page 1

VILLREINEN 1991

WffiffiffiwmrøMmffi ffiffiWffiWwffiffim AV EN NYBEGYNNEB. THOR GUNDERSEN

Det jeg kan bidra med her i bladet "Villreinen" som ikke er berørt før. er nok min jakt, og mine opplevelser.

Som ganske fersk villreinjeger var min plass blant de mer etablerte jegerne, det som kanskje jeg var mest usikker på. Høsten-90 var

min andre høst som villreinjeger.

Høsten-89, hadde jeg simle-ungdyrkort i Knutshø, Hjerkinn Utmåling øst. Et forholdsvis lite område, men med fellesjakt med Folldal i deler av jakta. Opplevde frustrasjonen av å sitte på feil side av kommunegrensen og se på reinen som gikk og beitet. Skjønner godt ulempene med felles jakt og stort jaktpress. Men fine naturopplevelser ble det og lysten til å jakte rein ble ikke rnindre fordi det var lite dyr i terrenget.

Bladet "Villreinen" har vært til stor hjelp i mine forberedelser til jakten. Spesielt det stoffet som har omhandlet "Hvordan bli en bedre villreinjeger", moral, etc. En opplever viktigheten av at "min" jakt er avhengig av din og andres jakt. God jaktmoral er vi alle avhengig avo for at vi skal få en god jaktopplevelse. Respekten for det vilt vi jakter på, må komme viltet til gode. Egoismen

må vi legge igien hjemme. Å komme til bygds etter endt jakt, uten kjøtt, men med mange fine naturopplevelser, er etter min filosofi også en velmed lykket jakt. Tap og samme sinn. Moralen blant jegerne

vinn

er ganske bra og det tror jeg vi kan takke jaktoppsynet for, all honnør

til det arbeidet de giør.

o Så over til min jakt. Den 23. juni kom konvolutten fra Skjårk Allmenning med tilsagn om å felle bukk under 45 kg eller simle. En rask

telefon til jaktkamerat Arnt Sønslien, han kunne også meddele at han også hadde fått samme type kort. Vissheten om at vi begge hadde fått kort i det store nordområdet til Skjak Allmenning gjorde godt. For oss begge var dette et nytt område vi skulle til. Kart ble kjøpt inn og terreng ble studert. Etter å ha snakket med jegere som har jaktet der før, ble området rundt Lordalstjern og Sveinbu det som ble nevnt oftest. Noen telefoner til Skjak Allmenning ble det også, takk til Astrid Roen som er like hyggelig og hjelpsom hver gang. Neste spørsmår"l som dukket opp var når skulle vi dra. Vi hadde begge en uke igjen av ferien

og denne burde vi benltte best mulig. 20. august var en mandag, skulle vi ta første uken? Fant ut at kanskje det var best å dra søndagen etter. Første uken av jakten er nok den tiden de fleste har avsett til jakt.

Med stor jegerkonsentrasjon blir nok utbyttet noe mindre enn om jegerne hadde fordelt seg.

Søndag 26. august startet vi opp fra Molde, det var en herlig følelse å vite at nå var vi i gang. Kjente spenningen stige mer og mer opp Romsdalen, Slådalsfjellet, Vågå, og endelig Skjak. Aursjøen ligger nå blank foran oss, alt virker så stille. En byg-

dekar holder til ved ei brakke, vi slår av en prat om hvordan jakten har gått den første uken. På fredag hadde det vært mye rein inne ved Sveinbu, så da ble det skutt en del.

Nå stod reinen ime på

over. Vi var optimistiske på den uken som lå foran oss. Vi slo leir ved Såvarhaugen, det ble en tidlig kveld for oss. Mandag slo været om, skodde og sludd først på dagen. Vi gikk innover mot Fellingshø, men fant ut at vi fikk snu og heller gå andre veien. Må nok innrømme at vi rotet litt i skodda tilbake. På ettermiddagen var vi på høyde med Sveinbu, der var det stor aktivitet av jegere som stod og såg nedover Lordalen mot Lesja. Noe var

på gang.Vi tok turen opp til hytta. Inne på Lesja-siden var en flokk på vei opp. En større flokk lå litt lengre opp mot Skarvedalseggen, men inne på Lesja. De fortalte at der hadde den ligget hele dagen. Det såg ikke

ut som om dyra kom noe videre

denne dagen. Vi gikk tilbake til teltet, der hadde vi fint overblikk. Den flokken som var på vei opp Lordalen hadde nå lagt seg. Vi fant flokken på sarnme sted dagen etter, den hadde nå passert grensen til Skjak. Vi gikk rett på, passerte "Engelsk-

mannshytta" nydelig restaurert av Skjak Allmenning. Vi var nå ca. 500 m fra flokken, da oppdager vi en jeger som har kurs rett på dyra. SIik han gikk, kunne ikke han være klar over at det låg dyr der. Men vi oppdager fort av hans oppførsel at nå har han oppdaget flokken. Han snur

og går rundt og går inn på flokken mot vinden. Vi gar nærmere og leg-

Asbjørnsdalen, men den kan fort komme tilbake mente han. Vi tok

ger oss ned bak en morenekant som skiller oss og dyra. Lader våpnene og venter på at han som har startet å stille på dyra skal skyte. Vi var nok

trodde på forhånd. Våre antagelser

for opptatt med å vente på skuddet til den andre, for plutselig så har flokken startet å trekke, den passe-

Lesja,

stien imover mot Sveinbu, vi brukte noe lengre tid enn det vi om at det var mange som skulle ned igien, var rett. Det vart mange stopp innover, noen bar tungt og var opp-

76

glødde. Andre var heller noe mismodige, det fantes ikke rein mente de. I hvertfall åpenbarte Lordalstjernene seg for oss, noen slakteplasser hadde vi sett på turen inn-

rer oss på 60-7 0 m. Den går for tett, frie dyr. Flokken rusler

ingen


VILLREINEN 1991 videre. Vi tømmer våpnene og gar bort til han som stilte på flokken. Vi ble enige om å gå etter flokken 400500 meter bak. Etter en stund trekker dyra rett opp og inn i skodda. Tredje mann som var i fra Stryn, gar etter flokken, mens vi går videre før

skal vi ligge her, må vi på med flere

rundt oss. Den passerer oss på 2030 meter, den går så tett, så her er det bare å vente til siste dyr går forbi, og håpe på at det er rett dyr. I det siste dyr passerer meg, stanser det opp og ser på oss. Den står med siden til, en simle, finner bogen i trådkorset og lar skuddet gå. dyret faller om der det ble påskutt. Flokken trekker videre i samme rolige tempo. Det var en ubeskrivelig følelse å gå frem til dyret, tror ikke det var seiers-rus, for mot en Nosler 30.06 er dette rått parti. Tror mer det var følelser med respekt og ærbødighet for dyret. Kontrollkortet ble skjært, dato: 28. august, fellingssted: Svarthaugen, voksen simle. En virkelig fin gield-

klær.

simle.

Etter en time smeller det, flokken ligger helt i ro. Litt senere er snØbreen full av rein. Nå teller nok flokken bort i mot 400 dyr. Den legger seg ned igjen og tiden går, klokken blir 12.00, da smeller det igjen. Dyra trekker bort fra oss og inn i skodden. Ser det ligger et dyr igjen, vi tar på oss sekkene og går ned til han som hadde skutt. Kommer midt ut på breen, så plutselig står flokken 20-30 m fra oss. Et mektig syn, det hele er ganske merkelig. Vi blir stående å prate, mens dyra gikk rundt på breen 40-50 m fra oss. Det var som om den ikke ville av breen. Skodden letter, og flokken begynner å strekke seg ut

Det kom jegere til og praten gikk lett, alle var enige om at det var et stort dyr. De mer vante jegerne mente at dyret var mellom 50-60 kg

vi går opp. Da vi kommer opp er sikten 60-70 m, så vi ser ingen ting til flokken. Vi setter oss ned, Arnt tar geværet og går bort for å se bak en rygg. Han går ikke langt før han gir tegn om at flokken er der. Den ligger på en snøbre. Vi kommer oss bak noen steiner og lader på nytt våpnene. Det er rundt 100 dyr i

flokken, men de ligger for tett. Klokken er nå 10.00, kjenner at

slaktevekt.

Slaktingen gikk greit, men lærte fort at etter å ha vomma ut, så skulle vi vasket blodet av hendene før vi begynte å flå. Attesten fra en bygdejeger fikk vi, "Her kara har det vært en fin jakt i dag". Dette syntes vi nybegynnere var godt å høre. Vi parterte og fikk dyret i sekkene, turen til teltet kjente vi. Fremme ved teltet uret vi ned kiøttet.

Den kvelden gjennopplevde vi det som hadde hendt. Og med de bil-

Neste morgen var været mye lettere. Vi bestemte oss for å så mot det terrenget vi glkk i går. Eiter en matbit og en varm kaffekopp startet vi. Fra teltet kunne vi ikke se noe tegn til dyr. Vi hadde vel gått 400500 m da kommer det en kalv gryntene rett mot oss. Den var tydeligvis mor-løs og hadde kommet bort fra flokken. Vi bestemte oss for å ta den. Arnt lader våpenet og legger seg ned, kalven står med siden til, holdet er 40-50 m. Skuddet går, kalven raser ut og faller om etter 30 m. Et perfekt hjerteskudd. Kortet ble skjært og vi startet å slakte. Det var en simlekalv, ganske liten ca 10 kg slaktevekt. Mener den hadde fått entøff høst og yinter om ikke Arnt hadde tatt den. Når vi iakter sammen deler vi også kjøttet. så når vi

tar mitt dyr og Arnt sitt, blir det brukbart med kjøtt på oss begge. Det ble to turer fra Såvarhausen til parkeringsplassen ved Auisjøen den dagen, før vi hadde fått alt med oss av kjøtt og utstyr. Foran oss lå 5

timers kjøring til Molde, tid vi brukte til å filosofere over det som vi hadde opplevd. Vi mener begge at vi har lært mye og at det er mye mere å lære.

Lysten til å oppleve villreinen og å jakte på den er ikke blitt mindre. Når neste års tildeling av jaktkort er, da er vi blant dem som søker.

dene på netthinnen sovnet vi.

Thor Gunddrsen med den 50-60 kg tunge slmla han felte ved Såvarhaugen i Skjåk (Nord-Ottadalsområdet). Blldet syner også det typiske landskapet i dette vlllrelnområdet med mye steln. FOTO: ARNT SØNSLIEN

77

Villreinen 1991 s 76 77  
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you