Issuu on Google+

VILLREINEN 1991

#mfuffiffiffitrmmffi#ffi ffim

**ffiffiffi*

AV OLAV HJELJORD OG ANDERS KI/ER

Under tredveåra var det mye småvilt i skogene og fjellet. Dette bildet er fra Dalsbygda i Nord-Østerdal og viser jaktutbyttet til 4 iegere fra ei ukesjakt i 1 932. Her er det skogsfugl og ryper i skiønn forening.

Rypebestønden

i dagens norske fiell, sammenlignet med bestandene i

Kraftig bestandsnedgang I fig. 1 og 2 er bestandsutviklingen

noen dårlige år omkring sekelskiftet, men over Hardangervidda, Hal-

gamle dsger, er et uoppslite@ diskusjonstema blant jegere såvel som vilt'

ansitt som henholdsvis totalt antall ryper skutt pr. år og som antall ryper skutt pr. jeger pr. dag. Fig. 2 gir selvsagt det beste bestandsbildet, men selv her vil vi få variasjoner bl.a. med jegernes og hundenes dyktighet og med værforholdene. Ved at det er benyttet gjennomsnittstall for 5-års perioder vil dette utjevnes i noen grad. Vi skal imidlertid være oppmerksom på at jakten begynte 25. august i første del av perioden, mot 15. september i senere år. Ved tidlig jakt vil rypene

lingdals- og Numedalsfjellene fulgte

forskere. Det finnes atskillig statis-

tikk

og mer

alminnelige

betrøktninger over temaet. Settes dette sammen, får vi et noenlunde bilde av vekslingene mellom gode og

dårlige år. Det vi vet mindre om, er

i ulike perioder, spesielt dagens rypestømmer i forhold til de "gode gamle dager". selve bestandsnivået

Skal vi komme noen veg med dette, må vi helst ha materiale fra ett og samme terreng overflere 10-år. Slike lønge serier med kvantifuerbare dnta over rypestammen er det ikke mange øv i Norge, men et unikt materiøle har vi fra et terreng i Stor-

være lettere å skyte.

deretter en voldsom bestandsvekst som kulminerte under første verdenskrig (3). Denne økningen finner vi også i Østerdalsfjellene, men stammen her ser ikke ut til å ha nådd slike høyder som lenger vest.

i Sør-Norge falt bestanden sterkt i årene f9l5-25 (4). Det

,Som ellers

er få rapporter i jaktjournalen fra disse årene, og det ble øyensynlig jaktet lite. Først i 1928 berettes det at man for første gang på mange år Bestandstoppen

fant store kull.

omkring 1930 er igfen felles for hele Sør-Norge (5). Det samme

tet av jøkten sammen med øntall

Som det sees av utblttestatistikken, har bestanden variert, men utviklingen er det ingen tvil om. Fra en bestand hvor man omkring århundreskiftet kunne skyte 20 ryper pr. dag, er man i dag nede i 1.-2, og mens det i 5-års perioden 1880-85 ble tatt ut ca. 1500 ryper,

jegere og jaktdager er oppgitt for dc fleste år. Vi køn dermed lage et relativt pålitelig bestandsmål bøsert på

har jegerne måttet nØye seg med ca. 100 i 5-års periodene etter krigen. Selve svingningene bestanden

jegerne bestanden som meget bra, "selv etter gammeldags målestokk". Utbl.ttet i disse årene var 7 ryper pr. jeger pr. dag. Det er interessant å sammenligne dette med jaktutbyttet

følger det mønsteret vi kjenner fra Sør-Norge for øvrig (1, 2).Det var

nemlig 1888, 1900, 1901 og 1905,

i Østerdalen. Jaktbua i terrenget kølles 'Rypd", og her er det ført enjaktjournøl som strekker seg over 100 årfra 1880 til 1980. UtbytElvdal

j akntbyttet i forhold til innsatsen.

i

gjelder nedgangen fram mot krigen (1.2). Etter siste krig viser jaktjournalen fra "Rypa" jevnt over et dårlig utbltte, men det har vært enkelte

unntak.

I

1962 og 1.963 anså

for fire år omkring sekelskiftet,

57


VILLREINEN 1991

Rypejakt og litt skogsfugljakt i Dalsbygda i Nord-østerdal i slutten av tredveåra. Det er et utenbygds jaktselskap som har ligget inne på ei seter i Vangrøttdalen.

da bestanden ble ansett som dårlig (rypebestanden er ringe, bestanden

elendig, meget lite rype). I disse årene ble det jaktet lite, men dagsutbyttet var såvidt høyt som 5 ryper pr. jeger. Altså bare 2 fugl mindre enn det dagens jegere anser som et meget godt utbytte! I 1898 leide et dansk jaktselskap terrenget. Rypebestanden ble dette året angitt som "dårlig mot tidligere år", allikevel skjøt selskapet 553 ryper på B dager.

Vår jaktstatistikk gir

antakelig

ikke riktig bilde for 7O-årene. Den delen av terrenget som sokner til "Rypa" ble da kraftig innsnevret. Det er også et spørsmål om dagens jegere (og hunder) er like dyktige som "gamlekara". Det går tydelig fram av jaktjournalen at mange av de som jaktet omkring "Rypa" i gamle dager, investerte mye av både

tid og penger i sin sport. På 1980tallet har rypebestanden i disse fjelltraktene igf en vist en gledelig økning. Det samme gjelder også for skogsfugl. Men om vi igjen når tilbake til fordums fuglerikdom er

nok et spørsmåI. Årsakene til tilbakegangen Er biotopen blitt dårligere?

Etter de gode årene omkring århundreskiftet har bestandstoppene ligget på et stadig lavere nivå. Det første nedgangstrinnet fikk vi fram til 1930. Antakelig var det sykdom som slo ned rypebestanden etter 58

første verdenskrig (1,3, 4), og selv flere gode produksjonsår fra slutten

nedtegnelsene i jaktjournalen tL dømme, var de nærmest profesjo-

av tyveårene fram til toppåret i 1930, klarte ikke å gjenskape de tidligere rypemengdene. Fra 1931 fram til krigen skjedde så den ned-

ryper begge årene, men allikevel var utbyttet pr. jeger pr. dag omtrent uendret året etter disse selskapsjak-

gangen som brakte bestanden ned

tene.

dit den stort sett har ligget siden. Dette gikk så raskt at det neppe kunne skyldes biotopforandringer. Fjellvegetasjonen vil ikke reagere så raskt på eventuelle endringer i beiting eller klima. På den annen side begynner det nå etter hvert å bli lenge siden de store rypeårene, og det kan selvsagt spekuleres over om terrenget har skiftet så mye karakter at det ikke lenger er god rypemark. Det generelle inntrykket taler imidlertid mot en slik konklusjon. Det er vanskelig å forstå at eventuelle vegetasjonsendringer skulle være så store at bære-evnen er redusert tilsvarende et uttak på 1500 ryper i femårsperioden 1880-85 til ca- 100 i f970-75. Sletthallen-forsøkene har vist at bære-evnen for rype kan

økes ved å brenne bort busk- og trevegetasjon og istedet få opp blåbærlyng (6). Men effekten er neppe så enorm som det her er snakk om. Er det jaktet for hardt?

Det ble til dels jaktet hardt i dette terrenget omkring århundreskiftet. Det før nevnte danske jaktselskapet leide terrenget i knapt to uker i 1B9B og 1903. Selskapet bestod av 5 mann og

t

hunder

mann og 5 hunder

i

i

1898 og av 3

1903. Etter

nelle fuglejegere. De tok ca. 500

Nedgangen i 1920-årene hadde klart ingenting med jakten å gSøre.I de gode årene omkring 1930 ser det ut til at jakttrykket i dette terrenget var mindre enn omkring århundreskiftet. Sammenligner vi fig. 1 og 2 ser vi at mens indeksen for 1926/30 antyder en bestand på ca. 2/3 av bestanden omkrins århundreskiftet, var uttaket i perio:

den 1926/30 bare ca. l/5

av

rekorduttaket i perioden 1 880-85. Jakttrykket generelt på rype i dag sammenlignet med i tidligere tider, kan vi også forsøke å gjette litt på.

toppårret 1911

ble det utført

I

ca.

4-500 tonn vilt, vesentlig ryper fra Norge (7), antakelig overveiende snarefanget fugl. Dette tilsvarer ca.

6-800 000 ryper. I tillegg kommer snarefanget fugl konsumert i Norge,

samt utbytte av sportsjakten. Dette gir et uttak som sikkert er betydelig

høyere enn det antall ryper som ifølge Statistisk Sentralbyrå felles år om annet i Norge i dag. Men med de langt større bestandene vi hadde

omkring århundre-skiftet, vil nok dette si et betydelig hardere jakttrykk i dag enn den gang. Situasjonen var muligens anderledes rett før krigen. I Vinie-, Rau-


VILLREINEN 1991

land- og Gudbrandsfjellene viste

merkeforsøk i 3O-årene et iakt/ fangstuttak på 25-40 7" av høstbestanden. Tilsvarende merkeforsøk etter krigen har gitt langt lavere beskatningstrykk (1).

Det er iallefall klart at den norske rypa har vært utsatt for en betydelig beskatning de siste 100 ar. Det er vanskelig å vurdere betydningen av dette uttaket, men det synes sikkert at fredning gir lite utslag. I dette terrenget var det lite jakt under krigen, men bestanden var skral i L945 os.

-46 med 3-4 ryper som dagsutbytte

Konklusjon

pr. jeger.

At

Rowiltets betydning En del data over røving av skogs-

har gått sterkt tilbake etter første verdenskrig, er hevet over tvil. Derimot er det heller vanskelig å spekulere omkring årsakene. Det som egentlig er det store spørsmålet, er hvorfor bestanden ikke øker

fuglreir tyder på at vi i dag har et større rovdyrpress enn før krigen (1). Særlig revebestanden har en ment var svært lav i 3O-årene, delvis som følge av høye skinnpriser og delvis høy arbeidsløshet med god anledning til jakt for mange. På tross av dette sank altså vår rypebestand sterkt i denne perioden.

rypebestanden

i

dette terrenget

igjen. Delte er det samme spørsmålet Svein Myrberget stiller for sine Tranøyryper. Her gikk bestanden

kraftig tilbake etter et dårlig produksjonsår i 197I, og svinger nå med omtrent samme produksjon og

dødelighet som før, men på et lavere niva (9). Det synes derfor som rypa er en viltart svært forskjellig fra f.eks. rein. Bringes en reinstamme ned på et laW nivå i forhold til beiteressursene, vil høyere reproduksjon og lavere dødelighet snart bringe bestanden opp igjen. Myrbergets mangeårige undersøkelser på Tranøy har vist oss at disse mekanismene dessverre er svakt utviklet hos rype.

1500

t utbytte av ryper 1000

(1) Hjeljord,

O. 1980. Viltbiologi.

Landbruksforlaget 3 1, 8 s. (2) Myrberget, S. 1982. Bestandsvariasjoner hos lirype i Norge 19321971. Medl 3 (11) Direktoratet for

500

vilt

0

og ferskvannsfisk.

(3) Dahl,

24

K. 1924. Variationer i

mængden av Norges smaavildt. Norges Jeger- og Fiskerforbunds

Ryper skutt pr. jeger/dag 20

tidsskrift, 53, s: 169-L89.

(4) Sollien, E. 1959. En

16

tuglejegers

jakterindringer gjennom 50 år. Buskerud Jeger- og Fiskerfore-

12

nings årbok 1959, s: 54-57. undersøkelser av variasjonene i Norges små-

(5) Dahl, K. 1930. Videre

I 4

vildtbestand. Norges Jeger- og fiskerforbunds tidsskrift, 59. s:

0

(6) Aalerud, F. og Phillips, T. 1983.

418-430

111111111111111111111 88889999S999999999999 22 3344 BBSS001t

9

919 M

556677

B

191 i 191! 19191i 67 7 AB

4 4556 89900 I | 2233 50505050505050505050s 5-års oerioder

Jaktutbytte fra "Rypa"-terrenget i perioden 1880-1980. Utbyttet er beregnet samlet for 5-års perioder.

Lyngbrenning og øket rypebestand. I: Steen, J. B. (red.) Rypeforskning, s:187-196. (7) Kloster, R. 1922. Veksling i rypebestanden (historie og statistikk). N. J. og F. F. tidsskrift, 4. (8) Myrberget, S. 1976. Hunting mortality, migration and age composition of Norwegian willow grouse. Norw. J. of Zoology 24, s: 47 -52. (9) Myrberget, S. 1984. Population dynamics of Willow Grouse on an

in North Norway. Fauna norv. Ser. C, Cinclus 7, s: 95-105.

island

59


Villreinen 1991 s 57 59