Page 1

VILLREINEN 1991

I

fiorårets nummer av Villreinen,

presenterte vi Vinje i Telemarl<" som lgndets største villreinkommune. I år o,s.e Lesja Oppløn$ som er dette fylkets største vill-

'

i

tør vi for

reinkommune! Lesja er også en av landets mest trødkjonsrike kommuner når det gjelder fangst og jakt og forbindel-

"--

' '': 1r

den størstg

villreinkommunen i Oppland

seslinjene mellom en fiern fortid og nåtid er godt tøtt vare på gjennom Øystein Mølmens boh 'Takt og

fangst

i

Lesja. Fra dyregrav til

gevært',

Lesja er i videste forstand en fiellkommune, men også samtidig ei av

forbindelseslinjene mellom Vestlandet og Østlandet, både for flere øv

klowiltartene og for den menneskelige kammunikasjon mellom lands-

delene, Kommunen

er

Opp-

Iands største i utstrekning med 2.253

h# og av dette utgjør hele 1.897 knf villreinterreng og nesten alt dette arealet ligger over 900 m med

på 2,209 m som det punktet. høgste Lesjø har en fantastisk fiellheim og dette kommer også til uttrykh både i NOU 1986; 13 "Ny landsplan for nasjonalparker'\ og nå sist, 1990 i høringsnotatet for Norsk sti- og Iøypeplan fra DN, hvor kommunens Svånåtindon

sydlige fiellområdcr, benevnt som Reinheimen (Nord-Ottadalen ViAreinområde) blir foreslåu som verneområde: Naturområder uten tilretteIeæW dvs, 'I naturområdcr uten tilrettelegging'\ bør ikke nye innret-

ninger som legger tilrette for friluftsliv etableres! I sine nordområder har Lesja stor andel av Snøhettaområdet, men her

har de også fått føling med kraftverl<sutbygginga gjennom reguleringen av Aursjøen.

AV JON J. MELI

Viltområdekartet over Lesja studeres her av formannen i viltnemnda, Syver Mølmshaug til v. og sekretæren i nemnda, Rolf Sørumgård.

FOTO JON J. MELI

Viltforvaltninga i Lesja

mund Evjen.

Lesja ivaretas av viltnemnda, dvs. at Lesja fremdeles bibeholder det vanlige opplegget for en offentlig vilt-

Organiseringen på grunneierhold kom i stor grad i stand etter at Viltloven av 1951 kom og har dermed i lang tid letta arbeidet med viltfor-

forvaltning,

valtninga i kommunen.

Den offentlige viltforvaltninga i

i

motsetning

kommunene

og

til MIK-

forsøkskom-

munene som har viltnemnda innlemmet i andre kommunale organ. (Til orientering nevnes, at det fra Miljøverndepartementets side legges opp til at $-en om valg av viltnemnder oppheves og at den statlige viltnemnd går over til å bli et kommunalt viltforvaltningsorgan).

I

Lesja kommune har

Syver

Mølmshaug, Lesjaskog formannsjobben, videre består den av Kåre Enstad, Bjorli, Jorunn Utgaard, Lesja, Bernt Storhaug jr, Lesja og Oddmund Evjen, Lesja. Til sekretærjobben har de engasjert Rolf Sørumgård i en 20o/ostilling, som han også dekker sekretærj obben for innlandsfi skenemnda inn i. Av yrke er Sørumgård bonde og han har tidligere vært formann i viltnemnda og han har faglig viltbakgrunn fra sitt arbeide ved Statens viltundersøkelser, As. Rolf Sørumgård er dessuten sekretær i den offentlige villreinnemnda for Nord-Ottadalen Villreinområde, mens Syver Mølmshaug her har formannsjobben.

I villreinnemnda for Snøhetta er viltnemnda reoresentert ved Odd24

Retti ghetshaverorganisasj onene som viltnemnda i dag har å forholde

seg til er: Lesja fjellstyre (Dalsida statsallmenning og Lordalen statsallmenning), Lesja grunneierlag (ca

110 grunneiere), Lesjaskog viltlag (ca 120 grunneiere) og Tunga privatområde. I tillegg deler Lesja ut fellingstillatelser til Joramo bygdeallmenning (hvor mesteparten ligger i Dovre kommune) for rein og rådyr. Ved elg- og hjorteforvaltninga kobles Lesja fjellstyre ut til fordel for Statens skoger, Gudbrandsdal forvaltning, som har sitt sete på Lillehammer. Kommunal interesse Det synes som om Lesja har funnet frem til en bra modell med å inkor-

porere en statlig forvaltning inn i den kommunale.

Sekretærfunksjonen for viltnemnda og innlandsfiskenemnda utføres fra en kontorplass i samme hus som de andre kommunale eta-

ter holder til i. Viltnemndsekretæren inngår også i ei plangruppe sammen med teknisk sjef, landbrukssjef, skogbrukssjef, kulturkonsulent og fjelloppsynsmannen, som


VILLREINEN 1991 Lesjatraktene - midt i villreinens trekkruter I Lesjafjella, på begge sider av dalføret, ligger landets mest utbredte fangstanlegg etter villrein og vitner om fangstkulturen gjennom mange tusen år. I bladet villreinen nr 1/87, hadde Øystein Mølmen et historisk oppsett over registreringene som hittil er foretatt i Snøhettaområdet og som viste til 1300 fanstanlegg i dette området.

Før kommunikasjonshindrene og andre utbygginger kom, hadde villreinen atskillig større trekkavstander enn nå til dags. De Lrrukte områ-

dene ut mot kysten

som

sommerbeiter og innlandet som vinterbeiter (les Terje Skoglands artikkel; "Bestandsfragmentering av villreinen i Rondane p.g.a. naturinngrep og turisme", i dette nr av Villreinen).

Fra Lesjøen mot Skrymten (1974). Fjella i bakgrunnen danner grunnlaget for nasionalparkplan (Skrymtheimen). FOTO OLAF HETTKØTTER

vesentlig jobber sarnmen ved utarbeidelsen av kommunens arealdel i kommuneplanen. Dette synes ut fra

viltforvaltningshold

å være svært

positivt.

Viltnemndas budsjett på 41 000 kr siste år, dekka nødvendige utgifter på kr 26 000 for viltnemnda og med 15 000 kr til viltnemndas eng-

asjement i Ottadalsområdet. Disse midlene vart dekt over fylkesmannens budsjett, mens nødvendig kontorhold og delvis sekretærlønn sto kommunen for. Til sammenligning for de refun-

er landets stØrste villreinkommune.

Lesja har to store statsallmenninger; Lordalen på 566 km2 og Dalsida på 1.048 km2 Lesja fjellstyre oppretta i disse statsallmenningene en av landets aller første fjelloppsynsmannsstillinger og deme vart i årtier bekledd av den nå kjente naturfotografen, skribenten og kåsøren Olaf Heitkøtter.

I sine sørfjell (Nord-Ottadalsområdet) har også Lesja rike funn av fangstanlegg. Dette vitner om at villreinen har hatt stor betydning for bosetting og næringsgrunnlag opp giennom tidene. Og fremdeles i dag, er det atskillig flere lesjinger som er interessert i reinsjakt enn i elgjakt! Mens bygda har bare ca 80 elgjegere

til sine ca 130 fellingstillatelser

på elg, er det flere hundre bygdajegere til de ca 7-800 fellingstillatelsene på rein.

Et visst antall fellingstillatelser på rein, både i Lordalen og på Dalsida, blir stilt til rådighet for utenbygds jegere, giennom en søknadsrutine

Reinsjakt i Snøhetta Vest-område i 1959. Det er formannen i dette villreinområdet nå, Per Stueflotten, Bjorli, her til høyre, som har felt sin aller første rein. I midten står jaktoppsyn Emil Enstad og til v. Ola A. Enstad.

derte tall, nevnes at fellingsavgiftene

Lesja kommune tok inn i 1990 og betalte til Viltfondet, lå i størrelsesorden 148 000 kr!

Store utmarksarealer fordelt

2.500 i folketall Som før nevnt, har kommunen et totalareal på 2.253 km2. Av dette utgjør vatn 56 krrf (2.5%), jordbruksareal 36 km2 (I.6"/"), produktiv skog 160 km2 Q.l%) og anna

\ km'z (8 8.8%). Høgda over havet strekker seg fra 470 mtil2.209 m. Kommunen har en andel på 833 km2 i Nord-Ottaar eal 2.00

dalsområdet og 1.063 km2 i Snøhetta. Villreinarealet til Lesja er ikke mer enn godt 100 km2 mindre enn Vinje sitt areal i Telemark, som 25


VILLREINEN 1991 som går

til

Statens skoger, Gud-

brandsdal forvaltning, Lillehammer (se forøvrig egen artikkel i dette nr av Villreinen, av utmarksfullmektig Ole Nordahl, om søknadsgangen).

Lesjas del i Nord-Ottadalsområdet må sies å være lett tilgiengelig for jegerne, med den 2,5 m1l lange Lordalen som den mest brukte adkomstveg. Denne delen er også fri for utbygginger og villreinområdet er forholdsvis ungt, med jaktstartfra L967 . Snøhettaområdet er nok atskillig mer tradisjonsrikt, men også med en sørgelig nedbeitingshistorie fra slutten av femtiåra og med vassdragsreguleringer og kraftlinjer på Lesjas del. Det er felt mye pen elg i Lesia kommune opp gjennom åra. Her er Per Stueflotten med en bra dagsfangst i 1975.

3 t'villreinsterkeo' kommuner

I

naboskap med hverandre, ligger tre kommuner med store villreininteresser; Lesja, Dovre og Skjåk. De

har alle andel

i

både felles og adskilte villreinområder og for sammenligningens skyld, hitsettes de siste 10 års tall for tillatt felte og felte dyr:

(tillatt med snarefangst) rype og hare, mens orrfugl og storfugl delvis er fredet. Rolf Sørumgård har beregnet ut fra fangstrapportene som

forelå, et uttak på 4.500 ryper i 1979. Hjortejakta har ingen stor

vens avhengighet av reinen og fiellrevens avhengighet av jerven igien. Med jerven som nær nabo til beitene småfe, har det med årene oppstått sterke konfrontasjoner mellom husdyrinteressene og rowiltinteres-

Når det glelder elgforvalttil at det er oppretta et elgutvalg for sene.

Lesja

fu Tillatt Felt 1990 738 593 1989 645 416 1988 677 522 1.987 628 384 1986 660 390 1985 621 418 1984 537 395 1983 971 726 1982 1.011 733 1981 878 583

o/

/o

80 64 77 67

59 67 74 75 73 66

Dovre Tillatt Felt 467

70r 803 580 551 378 41.3

263

393 175 41.7 282 381 255 624 449 624 487 627 482

Som vi vil sjå, har Lesja gjennomgå-

ende de høyeste fellingstillatelsene og fellingstallene, mens Skjak har desidert den høgste fellingsprosenten. Sett i landsmålestokk, er dette en av de mest stabile og høge fel-

lingsprosenter og ved en senere anledning vil vi analysere dette forholdet, da det har stor viktighet for en kontrollert og god forvaltning av en villreinstamme!

o/

/o

Sjøl om Lesja er kjent som en tra-

disjonsrik villreinkommune, finnes det også andre viltslag.

Fra siste års tall nevner vi at det vart gitt 131 fellingstillatelser på elg og felt 124,hjort 34 og felt 14 og rådyr 59 og felt 20.

Av småvilt jaktes det og fanges

26

Tillatt Felt

696 581 486 453 463 428 343 486 514 476

67 72 69 64 45 6B

67 72 78

77

%

626 90 404 70 429 88 320 7l 399 86 378 88 308 90 400 82 435 85 425 89

tradisjon i bygda, den er nærmest hengt på elglakta og det utskrives heller ikke retta avsklting på den. Hjorten er mindre populær på gmnn av endel feieskader den giør. Hjorten har trekket sitt opp Romsdalen og videre Østover dalføret hvor den finner seg nye områder i nye bygder.

Beveren har også pånytt giort sitt inntog i bygda, ved de første nyregi-

streringer

Lesja - ikke bare villreinkommune

ninga, har viltnemnda bidratt

Skjak

i

1989. Men Lesja er en

gammel beverbygd, noe navnet Bjorli står for. Av rowilt står de kjente sportegna etter måren tydelig i alle liene og i sine nordfjell har lesjingene jerven.

Jervstammen

i

Snøhettaområdet er en av de få levedyktige jervestammer her i landet og det drives nå et nitidig forskningsprogram på jer-

kommunen. Dette er sammensatt av folk fra de store grunneierne, Statens skoger og fra det private området.

Elgutvalget, som i andre kommuner kan sammenlignes med styret i et driftsplanområde/viltstellom-

råde, har overtatt endel av viltnemndas tidligere oppgaver; slik som tellinger, trekkvegsregistreringer og kommer med forslag til kvote.

Fra viltnemndas side blir B-alternativet i Hjorteviltforskriftene brukt ved utskriving av fellingstillatelsen, dvs. at kvota blir delt i kalv, hanndyr og valgfrie dyr. I de seinere år har det foregått en reduksjonsavskyting av stammen, da det viste seg under vintertellinger at det var sterk vekst i stam-

men og at vinterstammen holdt seg på sterkt avgrensede områder

(f.eks. ved Lordalsmunningen) og derav et alt for sterkt beitepress i vinterbiotopen. Tellingene har for øvng to varianter: En på den første sporsnØen og da brukes elgjaktlagene på de terrenger de jakta på. Blir det lite med folk, stepper det inn folk fra jeger- og fiskerforeninga og fra grunneierne.


VILLREINEN 1991 Den andre varianten er å telle utpå

vinteren (i slutten av februar) med de samme mannskapene. men med tillegg av fly. I Lesja er det både innenbygds og utenbygds elgjaktlag, både når det

gjelder statsallmenningene og privatfelta, en sammenblanding av utenbygds og innenbygds jegere er det også på de fleste lag. Feltene deles ut etter både fastpris * kg.pris og etter anbudssystemet.

Lesjaleirene

Gjennom Lesja-dalføret

renner

Gudbrandsdalslågen, som har sitt utspring i Lesj askogsvatnet.

I den 10 km lange strekninga fra Lordalsmunningen og frem til Lesja kirke, dannes dalbunnen av en gammel innsjøbunn og vannspeilet har på denne mila en senkning på bare 2m! Tidligere lå det vestligste av de to Lesjavatna (Siemsvatnet) på denne strekninga, men de ble gravd ut på midten av 180O-tallet.

Senere er elvefaret og tilførselsbekkene blitt kanalisert og flomsikret. Det flate området som utgjør

Lesjaleirene, er biotopisk viktig område for både fugler og klowilt og kanaliseringsarbeidet kunne lett gi et steriotypt landskapsbilde med negativ virkning for faunaen. Lesjingen Per Jordhøy, som til daglig arbeider ved NINA (Norsk institutt for naturforskning), har skrevet en rapport over "Lesjaleirene gjennom 130 år", og denne gir et interessant bilde av et mosaikkpreget kulturlandskap som i dag underlegges en viss tilgroing og skaper dermed gode forhold for mange slags vilt. Vegetasjonsetableringa er rask ettersom bufebeitinga har avtatt og med igjensetting av lebelter, gis det nå i Lesjaleirene rike muligheter for både mat og skjul for viltet i disse områdene.

Fra reinsjakt i Herrahøene innerst i Asbjørnsdalen. Her er vi inne i Ottadatsområdet (Reinheimen) og kan sjå nordover og inn idet prektige Snøhettaområdet. FOTO: JON J. MELI

ninger, hjorteviltskader (beiteskader på innmark), justering av min-

skaper. Jeg synes

stearealer

mune med et variert viltmønster os det er stor interesse for utøvelse ai jakt. Forvaltningsinteressene, spesielt for rein, er også stor blant befol-

for

for

elgen, høringssaker

viltmyndighetene, spesielt nå

endring av Viltloven.

Dessuten driver vi skadedokumentasjon av rowiltskader (et av de mest arbeidskrevende arbeidsområder), vi driver spredd informasjon ovenfor jegerne og ivaretakelse av skadet viltlfallvilt (år om annet er det ca 20 påkjørsler av bil/tog, fortrinnsvis av elg). Sekretæren har også som oppgave å forestå den teoretiske eksamen til jegerprøven. I det hele tatt trekker

vi

mange veksler på sekretærens arbeidskapasitet og hans viltkunn-

vi bor i en rik viltkom-

kninga og ved nedsettinga av et Iokalt elgutvalg. vil engasjementer fra grunneierne bli større her også. Et godt samarbeid mellom gånneiere og viltnemnda er nødvendig og dette er i gjenge i Lesja!

Viltnemndas oppgave vil bli mer å føre tilsyn med at den lokale viltforvaltninga er i samsvar med offentlig målsetting og at viltets leveområdei blir skjerma ved eventuell endra arealbruk.

Fra reinsjakt inne i Lordalen, nærmere bestemt i steinbotn. Magnar sletta, formann i Villreinutvalget tor Ottadalsområdet, har her fett en liten bukk på 45 kg-kort. FOTO: JON J. MELI

Arbeidsoppgaver og framtidstanker for viltnemnda Som avslutning på vår presentasjon av Lesja som viltkommune, spør vi

formannen i nemnda, gardbruker Slver Mølpshaug om hva som er viktige arbeidsoppgaver:

- Vi awikler ca 8 mØter pr. år og på disse blir følgende saker tatt opp:

Kvotefastsettelser (fellingstillatelser) og derpå følgende fellingsrapporter, hørings- og utbyggingssaker, behandlins av rowiltskadeerstat27

Villreinen 1991 s 24 27