Issuu on Google+

VILLREINEN 1991 gå sport

i det og gi ditt

bidrag

til en

bedre villreinforvaltning i framtida! Vi kan ikke love flotte premier. men alle som leverer materiale vil få tilbakemelding om alderen på sitt dyr og hovedresultater fra undersøkel-

'/

ۯ

sen.

3. Samordnet tiltaksplan områdene

for villrein-

,l ;

Det er ikke bare de villreinområdene som inngår i overvåkningspro-

grammet som har behov for under-

søkelser

av

bestandene

og

beiteressursene. Fra i år er det i statsbudsjettet avsatt egne midler til

villreintiltak. For å få best mulig utbytte av disse midlene, er det besluttet at det skal utarbeides en samordnet tiltaksplan for alle villreinområdene for flere år framover. Dette vil også bli et verdifullt supplement til hovedstammen i overvåkningsprogrammet.

Villreinrådet

i

Norge har fått i

KNIVENMIN

oppdrag å samle inn alle driftspla-

ner og tiltaksplaner som allerede foreligger for de enkelte områdene. På grunnlag av dette skal en arbeidsgruppe utarbeide et forslag til en slik samordnet tiltaksplan der det tas hensyn til det enkelte områdes behov for undersøkelser, kapasiteten til å få utført dem det enkelte år m.v. Villreinrådet vil ha sekretæransvaret for arbeidsgruppen.

Rapportering

fra

overvåkningspro-

grammet

Dersom overvåkningsprogrammet skal ha den tiltenkte funksjon i forvaltningen, er det svært viktig at både innlevering av materiale, analyse og rapportering av resultater

skjer raskt og effektivt. Det legges derfor opp til at alt materiale fra felte dyr skal foreligge i NINA kort tid etter slutten av de enkelte jaktperioder, og NINA legger på sin side opp til en økning i laboratoriekapasiteten. På denne måten skal vi klare å få områdevise rapporter fra undersøkelsene tilbake til de enkelte overvåkningsområder og

til

forvaltningen forøvrig seinest

1.

Eg laga meg ein junge ein enkel liten kniv, det var den fyrste reiskap eg hadde i

mitt liv.

I stabburs-veggen stod der ein kvass avslegen ljå, og laglegare emne eg kunne

Eg skulle prøve spikke men bladet det var kvast. eg heldt ei liti stikke i vesle handi fast. Men kniven den tok stvren i peikefinger inn, eg var vel litt uq/ren med denne kniven min.

Då blodet fram det

Og kniven vart no venen me heldt så godt i lag, der ut i gjetsle-skogen me fylgdest til kvar dag.

Eg lenge gjekk der knivlaus det var så veldig trist, eg kunne ikkje gløyme den ven eg hadde mist. Men mange år der etter eg vart så kry og glad, ein Morakniv i belte med slir os stålblankt blad.

Men

så vart kniven borte eg fann den ikkje att, det vart så tunge dagar

tenk mist

kjær ein skatt.

ein pinne vart til skaft, og neverslir vart laga der sat den jammen fast.

eg vart så sur og lei.

Men neste dag bak buret så måtte kniven fram,

ein kan'kje gå slik sture det er då vel ei skam.

valtningsopplegget. Ved utløpet av

om kunstnaren den talar eg har'kje gjort den sjølv. Men tankan går attende

til ljåbrot-kniven min, ein plass den enno hyser

i hjarta og i sinn.

Halvor G. Dyrland 16

silzr

vondt det svei, i magen og det kila å du så

No gjeng eg rundt og spralar med kniv og slir i sølv,

innenfor programmet det året.

sjå.

På slipestein eg forma det

april det påfølgende år, slik at resultatene kan brukes til å justere for-

hvert år vil det bli utarbiedet en nasjonal samlerapport med hovedresultater og vurderinger fra alle undersøkelsene som har vært utført

ikkje

Fyrst var det materialet kor skal vel det sjå ut, du tenkja kan vel balet for slik ein liten gut.


Villreinen 1991 s 16