Issuu on Google+

VILLREINEN 1990 De nærmeste årene blir interessante Det er i dag allmenn enighet om at selv store reinstammer kanvære sår-

bare for hard jakt. Spesielt når det samtidig er sterk predasjon av ulv og

bjørn. Men de tidligere, historisk kjente tilbakegangene i store reinstammer er fremdeles en gåte. Kan hende er det et syklisk element i bestandsvekslingene. Det kan tenkes at det, slik som påpekt av flere forskere, er en forsinket tetthetsavhengig effekt av beiteslitasje på lav.

Vi vet at en urørt lavmatte har en levende biomasse betydelig større enn årlig tilvekst, samtidig som produksjonsgrunnlaget lett kan ødelegges. Med andre ord kan det være slik at overbeite i dag først vil vise seg for alvor en gang i framtiden. De to største reinstammene i Alaska, "Western Arctic" og "Porcupine", økernåmed henholdsvis 13%

deer in Nort-America. I: Proc. 2nd Int. Reindeer/Caribou Sypm., Røros, Norge.

Davis, J.L. of Valkenburg, P. 1990: A review of caribou population dynamics in Alaska emphasizing limiting factors, theory and management. Alaska Department of Fish and Game. Manuskrift. Davis, J.L., Adams, L.G., Valkenburg, P. of Reed, D.J. 1990. Relationships bet-

ween body weight, early puberty, and reproductive histories in Central Ala-

skan Caribou. Alaska Department of Fish and Game. Manuskript.

Klein, D.R. 1989. Northern subsistence

hunthg economics. I: Wildlife Production Systems: economic utilization of

wild ungulates. Cambridge University press.

Messier, F. 1988. Demofraphy of the George River Caribou Herd: Evidence

of

population regulation

by

forage

i

exploitation and range expansion. Arctic

aktta hva som skjer når flere hundre

Murie, O.J. 1935. Alaska-Yukon caribou. U.S. Bur. Biol. Survev. N. Am.

og4"/" pr. år.Ingenting kan vokseinn

himmelen, og

vi bør snart

kunne

tusen fastlandsvillrein etter hvert når

et bestandstak. De nærmeste årene kan derfor gi oss svært interessant villreinbiologi fra Alaska.

helikoptere

4I:279-287.

Fauna, 54.

Litteratur Valkenburg, P.

Bergerud, A.T. 1 980. A review of population dynamics of caribou and wild rein-

oolekte

seg"

med villreinflokker

Skoof, R.O. 1968. Ecolofy of the caribou

in Alaska. Ph.D.-avhandlins. Univ. of California.

Adams, L.G., Dale, B.W. of Shultz, B. 1989. Population status and calf mortality of the Denali Caribou herd, Denali National Park and Preserve. National Park Service, Alaska-region. Manuskript.

Britiske

et al. 1990. Density

dependent responses in mandible length, calving date, and recruitment in three Alaskan caribou herds. Alaska Department of Fish and Game. Manuskript.

Whitten, K.R. 1990. Reproductive rates of radio-collard females in the Porcuoine

carobou herd. Alaska Departmenl of Fish and Game. Manuskript.

Sti etter trekkende rein i lavrik skog av svartgran

FOTO DAVID R. KLEIN

I januar d.å. iakttok en fjelloppsynsmann på Hardangervidda en noe

makaber "lek" med store villreinflokker i Ustetind/Tuvaområdet på Hardangervidda.

Det viste seg å være britiske soldater på øvelse i Norge, som med to helikoptere fra base på Dagali jagde opp villreinflokker på tilsammen 2.000 dyr. Denne helt uansvarlige opptreden skapte sterke reaksjoner blant forvaltningsfolk av Hardangerviddastammen og på årsmøtet 3/2-90 for villreinutvalget og villreinnemnda, vart det skrevet brev til Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet

hvor det ble stilt spørsmål

om

lovhjemler for tildeling av øvingsområde og hvordan lokale viltmyndigheter og rettighetshavere kan påvirke denne tildelinga.

I ettertid har Hol viltnemnd bedt Hol lensmannskontor og Forsvarskommando Sør-Norge om oppfølging av saken, idet det bes om at det

b[r truffet

strafferettslige tiltak mot

angjeldende helikopterførere.

Hol viltnemnd ser det også som svært viktig at det blir trukket opp klare retningslinjer for evt. fremtidig bruk av villreinområder til militære øvinger, der hensynet til villreinen blir innpasset. 45


Villreinen 1990 s 45