Page 1

VILLREINEN 1990

VinjeiTelemark .

LNDITS

STØRSTE VILLREII{KOMMUI{E

AV JON J. MELI

Vinje kommuneo med sine godt 3.100 kmz, har et godt fotfeste i villreinNorge. De har i en årrekke ligget på statistikktoppen med tildelte fellingstillatelser; f.eks. i 1983 med 2.855 fellingsretter og i 1989 med 1.268. Viltnemnda i Vinje skriver ut fellingstillatelser i 4 villreinområder; Bratte{iell-Vindeggen, Setesdal Austhei, Setesdal Ryfulke og Hardangervidda. I et vanligtildelingsår avvillrein, disponererVinje en kvotestørrelse som svarer til hele det store Ottadalsområdet med sine 10 kommuner og er betraktelig større enn Forelhognaområdet med 6 kommuner! Vinje er som vi skjønner en {iellkommuneo med en utrolig interessant utstrekning, der den ligger midt i det sydlige {ielFNorge. Vinjeo som tidligere var kommunene Vinje og Rauland - slått sammen fra l/l-1964, har o'solgt" mye av sjela si til kraftutbygging og dette merkes til gangs i mange vassdrag. Over 2.000 km2 villreinareal Mange av oss knytter vel dikterstørrelsene Aasmund OlavssonVinje og Tarjei Vesaas til Telemaksbygda

Vinje, men Vinje kommune av i dag er nok utrolig større med 3 sentra i

kommunen; Rauland, Edland og Amot, det siste som kommunesentrum. Sydgrensa skjærer giennom de nordlige deler av Setesdal Austhei villrein-område, hvor Vinje har 175 000 da villreinareal, videre vestover over veien til Setesdal nord for Hov-

den og vi kommer inn i Vinjes del på 234 000 da i Setesdal Ryfylke vill-

reinområde. I grenseområdet mellom Rogaland,

Hordaland og Telemark,ligger Vinjes høyeste fjell; Vassdalseggi, 1.650 m.o.h.

Grensa går videre nordover og vi passerer Haukelisæter og er inne i

Hardangerviddas del til Vinje. Her har kommunen 1.573.000 da villreinterreng (nesten like stort som

Forelhogna Villreinområde eller Knutshø Villreinområde) og dette

Viltnemndformannen Olav Vesaas er botast og godt forankra i et solid Telemarksmiliø. Stuggu hans bærer preg av et tradisionsrikt miliø med Telemarkskulturen godt bevart. FOTO JON J. MELI

arealettar et stortjafs av Hardangervidda før det svinger sydover igjen og

vi i de østlige deler av Vinje finner kommunens andel i Brattefiell-Vindeggen Villreinområde på 45.000 da. Vinie kommune har eodt 2.000 km2 teliende villreinareafog er som

nevnt innledningsvis landets stØrste

villreinkommune. Store fiellarealer på utenbygds hender En skulle vel tru at kommunen, med et innbyggertall på ca 4.000, er sjølvforskynt med fellingsretter på rein til sin jaktende befolkning! Men ser vi nærmere på eierstrukturen, er det store arealerpåutenbygds hender, sjøl om kommunen for godt 10 ar sida fikk kjøpe heim igjen 90.000 da av den nesten dobbelt så store Berunuten-eiendommen. Bare av Vinjes del innenfor Hardangervidda, er over halvparten av arealet i utenbygds eie. Og ser vi på valdstrukturen for Vinje i de 4 villreinområda, fordeler denne seg slik Setesdal Austhei; 4 vald, med flere grunneiere

i

hvert vald, de fleste innenbygds.

Setesdal Ryfylke; 12 vald - 3 utenbygds. Brattefjell-Vindeggen; 3 vald - 2 utenbygds ogHardangeridda;49

vald - 15 utenbygds.

Store utmarksområder

-

spredd

bosetting

Med de store utmarksområda Vinje rår over, skulle en tru at det vart nedlagt mere enn de 200 årsverka som en

får igjen fra primærnæringa jord og skog. Men det er få som har jord og skog som eineyrke og de 200 årsverka er delt på atskillig flere personer. Med sine vide utmarksområder og

forholdsvis lite innbyggertall, er det stor spredning i bosettinga.

Rundt Møsvatn, som er Hardangerviddas størstevatn, på 7B km2 ogsom ligger på godt 900 m.o.h., finner vi de

høgstliggende gardsbruka

32

i

Norge.


VILLREINEN 1990 som sqgt heimegarden, har sau og har drevet endel anleggsdrift under Tok-

keutbygginga. Han er gift med Eli, ekte Hedmarksjente fra Vang og de har 4 unger. Olav er interessert i friluftsliv; vilt, jakt og fiske og har de

siste 10 åra vært formann

i

vilt-

nemnda. Han har vært med i Samar-

for Hardangervidda, overtok j obben etter Jon Tjorvetjønn og han har vært med i Austheiautvalget siden starten i 1980. Da villreinnemndene vart etablert beidsutvalget

fra 1988, vart Olav formann for

Austheia villreinnemnd. Olav har også bekledd et styremedlemsverv i Villreinrådet for Norge. Øvrige medlemmer i viltnemnda er

Halvor Loftsgarden, Rauland, Bjørg Loftsgarden, Rauland, Svein Rorge-

moen, Øyf1ell og Sigurd Kvålen, Haukeli. Ho glir

godt inn i terrenget denne restaurerte steinbua med navnet Jankebu, der ho ligg i

Tjønndalen, eit dalføre mellom Kvennavassdraget og Skarbuområd.et. FOTO HALVOR LOFTSGARDEN

til

Vinje kommune har nå de fleste av

noe veinett; det er båten på Møsvatn om sofilmeren og snØscooter om vinteren som er transportmidlene. Den

tidligere veiløse Arabygdi på nord-

vatna sine regulert og som årlig vederlag i konsesjonsavgifter fra Statskraft, fikk de f.eks. i 1989 ca 10 mill. kr., men Statskraft truer også

sida av Totakvatnet var osså temme-

med å slå ned på denne avgifta!

Gardene her inne er ikke knytta

lig isolert før Songavatnå og Totak vart utbygd.

Nord for Songavatnet, som vart oppdemd fra 7.8 km2 til 29.2 km2 rundt 1960,ligger fiellgarden Berunuten.

Vinje viltnemnd

Den offentlige viltforvaltninga i Vinje

tas vare på av kommunens viltnemnd på 5 medlemmer. Lederen her er den 50-årige gard-

Ettersom Vinje rår over store jaktområder på klowilt (ildeles med fellingstillatelser) og er pliktig til å stille med medlem i villreinnemndene os med et medlem i styret for Berunutei vest, har viltnemnda fordelt oppgavene slik mellom seg: Hardanger-

vidda villreinnemnd Halvor Loftsgarden, Setesdal Austhei Olav Vesaas, Setesdal Ryfylke Sigurd Kvålen, Brattefj ell-Vindeggen Svein Rorgemoen ogi styret forBerunuten Bjørg Loftsgarden. Sekretariatet for viltnemnda er lagt til Skogkontoret og viltnemnda har et arsbudsjett på 50.000 kr inkludert engasjementet i de enkelte villreinnemnder. -)

så strabasiøst den ligger til med fjell og veiløst terreng rundt seg, spesielt i

brukeren på fødestedet til Tarjei Vesaas i Vinje, Olav Vesaas. Tarjei var farbror til Olav og Olav driver

den tidlige bosettingshistorie. En del om de siste folka som levde på Berunuten, kan vi lese om i et heft e Rauland Bygdelag ga ut i 1983.

Flylanding på Briskevatn iKvenndalen ved "Førneslega". lbakgrunnen Simlenuten, Mørudalen går inn til høyre bak Skipafjell som en ser i høyre kant av bildet. Hit til "Førneslega" er det 5-6timers gangefra Mogen ved Møsvatn og da skal en helst ikke ha tung sekk! Flytransport i reinsjakta blir derfor en nødvendighet. FOTO OTTAR ROMTVEIT

Denne har sin egenartede historie,

Berunuten-eiendommen kom oeså

på utenbygds hender. tilslutt

h-os

G.A. Treschow i Larvik. Men Vinje kommune ved ordfører Ingvald Godal mente at noenavfiell-

reisursene måtte føres tilbake til bygda og forhandliger om heimkjøp av eiendommen kom i gang. Eiendommen var på ca 170.000 da, men

Treschow var ikke villig

til å selge

mer enn godt halvparten.

Handelen gikk iorden på 90.000 da, garden Berunuten, 5 hytter og overtaking av Treschows årlige reguleringserstatninger i Songavatnet, til en pris av kr 2.950.000,- i 1978.

Bygdefolket har etter dette heimkjøpet fatta mye stØrre interesse for verdiene utmarka gir.

33


VILLREINEN 1990

'Vinje i Telemark LND

Tallene gjelder tildeling av dyr, felte dyr

viltbildet. Fjellterrengene byr også på gode muligheter for rypa, men 1989 var et heller skralt år. Skogsfuglbestanden er heller låg. Elgforvaltninga for 1 98 9 viser at det ble gitt 101 fellingsløyver og felt 91 dyr, fordelt på 18 kalver, 11 ungdyr, 44 voksne hanndyr og 18 voksne kuer, fellingsprosent 90. Antall elgvald 44 stk., herav 17 ettdyrsvald!

Hjort finnes i kommunen, men det er ikke åpna jakt på den. Rådyr finnes, men det jaktes lite på disse dyra.

Beverstammen er økende og det felles noe skadebever, men generell jakt er det ikka åpnafor enda. Det er fast gaupebestand i kommunen og

streifdyr av bjørn og jerv. Rev og mårbestanden er forsåvidt stabil. Vinje er av de hellerfåkommunenei landet med snarefangst av rype tillatt, og denne drives stort sett ved Møsstrand. Haukeli. Edland oA Arabygdi.

Villreinforvaltninga

Etter en lengere samtale med Olav Vesaas, får en straks forståelse av at

fellingsprosent.

1983

OPPdal

28ss-1700(60) 971,- 726(7s) 2432-1,77r(73) 22e1.-1679(7r) 71.2- 466(6s)

nærmest!

Vinje

2e62-1.422(48)

Riktignok står det i formålsparagrafenfor Loven om viltet, atviltets leveområder skal forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Vinje har vel sikkert nok

Lesja

s37- 3es(74) 2376-rs66(66) 22e1.-167e(7r)

Vinje

ETS STØRSTE VILLREINKOMMI.INE

Variert viltkommune Fjellkommunen Vinje byr på en vanlig artsrikdom innenfor det jaktbare viltet de har. Med 1 268 (1 989) fellingstillatelser på rein, er reinen dominant innenfor

og

det er villreinen som tar det meste

viltnemndsarbeidet.

Lesja

av

Nore/Uvdal Eidfjord

Men det synes også klart, at det er reinen som står vinbyggens hjerte

t984 Nore/Uvdal Eidfjord Oppdal

384- 1,68(44) 1985

ofra sin del på velferdssamfunnets oppbygging på bekostning av viltets

Vinje

leveområder, men heretter blir det maktpåliggende å ivareta biotopvernet i større grad! Den nærmestliggende praktiske oppgaven nå, sier Olav, er å høyne fellingsprosenten for rein innenfor

Lesja

kommunen. Med ca 70 vald oghellerfåsamjaktavtaler, har det nå i en årrekke bare vært knappe annenhver jeger som har felt sin rein. For åbedrepå dette, ønsker Olav at flere vald må slås sammen og dermed øke muligheten av å få rein inn på jaktterrenget. For å belyse hvordan forholdet er i store villreinkommuner i andre fylker, hitsettes tall fra Jaktstatistikken,

Vinje

1.906- 936(49)

62r-

Nore/Uvdal Eidfiord Oppdal

41,8(67)

1433- 824(s8) 1.303- e63(74)

442- 168(38) 1986

Lesja

Nore/Uvdal Eidfjord Oppdal Vinje Lesja

Nore/Uvdal Eidfjord Oppdal

762660s41484s39-

3re(42) 3eo(se)

2s2(48) 26s(ss) 291,(s4)

t987 1124- s28(47) 628- 384(6r) 802- 3se(4s) 746- 208(28)

6ss- 334(s1)

for Lesja i Oppland, Nore/Uvdal i Buskerud, Eidfjord i Hordaland, Oppdal i Sør-Trøndelag ogforVinje

Vinje

1.175- 467(40)

i Telemark.

Lesja

677- s22(77)

1988

Nore/Uvsal

81.9- 371,(4s)

Eid{ord

726- 438(60) 6ss- 28e(44)

Oppdal

1

Vinje Lesja

Nore/Uvdal Eidfjord Oppdal

989

1268- 474(37) 64s- 416(64) 830- 236(28) s6e- 32s(s7) 4s0- 280(62)

Ut fra disse talla synes det også som om andre korlmuner ennVinje lider av låg og ustabil fellingsprosent. Lesja er unntaket og det kan vel være verdt for noen og hver og undersøke

hva de gjør anderledes for å holde oppe en giennomsnittlig fellingsprosent på bortimot 70!

Grungedalstangen

Syd-vest

for

Totakvatnet ligger på 40.000 da.

Grungedalstangen

34


VILLREINEN 1990

Her inne i Supsadalen ligger fielleventyret for Olav Vesaas og kameratene. Her er de innover med en kalktransport til fiskevatna. Hyfta kal-

ler de for Godtnok.

Dette fjellområdet hører formelt til Hardangervidda, men er nå såpass avskjerma bl.a. med kommunikasjonshinder, at det har etablert seg en egen liten villreinbestand der. Denne bestanden blir forvalta uavhengig av

FOTO OLAV VESAAS

bygger leid seg et 12.000 da stort fjellområde av en sambygding og funnet sitt fritidsparadis! Leietida på terrenget er 25 år og hytta, Godtnokk, de har satt opp, inngår i leieavgifta og overdras ter-

I

Hardangerviddastammen og rettig-

rengeiereren ved utløpet av leietida.

hetshaverne har prøvd seg fram med 60 vinterdyr på tangen. Men 60 syntes å være i meste laget, slik at målset-

vatna på teffenget driver karene aktivt fiskestell og resultatene av

tinga nå er på 40 vinterdyr. Rettighetshaverne styrer sjøl med denne bestanden og de får seg tildelt kontrollkort på bare frie dyr, slik at de kan taut de rette dyrafor åbalansere en ønsket vinterstamme. Dvra svnes å trives opp på Grungedalstangen og kalvene når slaktevekter opp til 25

vatna er en nødvendighet så lenge den sure lufttransporterte nedbøren

dette arbeidet ermålbare. Kalking av

Villreinmøte

i

av viltnemnda i Rauland før

slår ned over de kalkfattise heiene. Æle vi naturfolk føler vel med Olav og kameratene hans den glede og vederkvegelse for sinn og legeme de finner inne i dette dalføret, med en spesiell og opprinnelig natur rundt seg,

ogmed Godtnokk som det sam-

lende midtpunkt! Vinje med sine vide og storslåtte naturområder, er tross vassdragsutbygginger en perle i fjell-Norge! o

FOTO JON J. MELI

kg!

Dette tiltaket kan godt vies endel oppmerksomhet, da det mange steder i det sydlige Norge ligger godt avskjerma fiellområder som det burde være muligheter for villrein i. Supsadalen

Hva gjør så viltnemndsformannen i fjellkommunen Vinje, når han får tid og lyst til å bruke noe av den herlige naturen han rår over? Jo, da blir turene ofte lagt til Supsadalen i Austheia, enten for reinsjakt, rypejakt eller fiske. Her inne har Olav og 6 andre vin-

35

Villreinen 1990 s 32 35  
Advertisement