Page 1

VILLREINEN 1999

Hvor vtlt skal telnen være? AV TOR PUNSVIK OG TORSTEIN STORAAS

Fjellet <<spises>> stadig opp av andr e int e r e s s e r, v illr e info rv altere synes mer opptatt av å forvalte jøkt enn leveområder og små områder hør de beste dyrø. Er det en sammenheng mellom de målene som aktivt fglges opp, og de hatter aktørene har på seg som jegere og grunneiere? Kanskje vi burde diskutere de ulike mål og prioritere bedre?

Med rapporten <Forvaltning

av

hjortevilt mot år 2000> la Direktoratet fbr naturforvaltning i 1995 svært ambisiøse mål fbr blant annet villreinforvaltningen vår. Bak rapportens konklusjoner og mål stod de sentrale aktldrene på privat og ofl-entlig side i norsk hjorteviltforvaltning. Målene omtales i rappor-

ten som miljømål. MiljBmålene hadde ingen innbyrdes prioritering, og noe fbrenklet kan de deles i tre ulike kategorier;

l. Mål om bestandenes stØrrelse i forhold til bærevne, mål om ønsket kjønns- og alderssammensetning, og mål om god helse og høy årlig avkastning. 2. Mål om å sikre villreinens leveområder. 3. Mål fbr jaktutpvelsen, både hva angår kvaliteten og tilgjengelig-

Et klarere miljømål i handlingsplanen er:

<Villreinområdenes

langsiktige

bæreevne skal ikke være ytterligere

redusert som fglge av irreversible arealinngrep, og de negative efI-ek-

tene av menneskelige forstyrrelser skal reduseres>. Dette burde kanskje få en hByere prioritet som miljpmål?

heten.

Hvorfor store villreinområder? Handlingsplanen til direktoratet var en

Spørsmålet har med vår holdning

til

milepæl i norsk hjorteviltfbrvaltning, og mange fattet også optimisme .på

natur å gøre. Skal all natur

villreinens vegne i kjglvannet av den.

st@rst mulig avkastning, eller skal noe natlrr få utvikle seg mer eller mindre naturlig? I begrepet miljømål legger vi at det skal tas vare på

Størstedelen av villreinforvaltningens oppmerksomhet og ressursbruk er knyttet til målkategorier I og 3, om

bestandsskjgtsel

og jakta. <Riktig> og hensynet

bestandssammensetning

til

bæreevne

i

oppdelte villreinområ-

der er viktige forvaltningsoppgaver, men vi har problemer med å skjBnne at dette er entydige miljgmå1. Er det

ikke i hovedsak

til

en

hver tid utnyttes maksimalt lbr

noe opprinnelig, slik naturen

en

gang ble utviklet. Spørsmålet blir da

om det har vært vanlig i villreinens historie i Norge med stabile bestander med god helse og jevn avkastning?

Fra naturens side er villreinstarn-

landbruksmessige hpstingsmåI, og mål for å sikre jaktens

mer dynamiske og tilpasset svært

anseelse?

vekslende områdebruk. Overbeitins.

(Fra naturens side er villreinstammer dynamiske og tilpasset svært vekslende områdebrukD. Bildet bekrefter denne setningen, da denne dyreflokken er fotografert i et område som kun brukes i augusUseptember. Her har vi f.eks. aldri funnet dyr på vinterbeite! FOTO: JON J

76


VILLREINEN 1999 synes tilsynelatende å være mer opptatt av kortsiktig popularitet og næringsinteresser. enn ilv hensynet

til langsiktige villreininteresser. Norge er gjennom internasjonale avtaler gitt et klart ansvar for å sikre våre villreinstammer fbr fiamtida. Hva innebærer det å sikre villrein fbr fiamtida? Vi ønsker oss en debatt om hva som ligger i ordet vill i navnet villrein. Er det nok at vi tar vare på velforvalta rein i små områder. eller må vi ta vare på så store områder at rei-

Forfatterne stiller spørsmål ved om <riktig> bestandssammensetning og hensynet til bæreevne i oppdelte villreinområder er viktige forvaltningsoppgaver og om dette er entydige miljømål? Bildet er lorøvrig fra ei strukturtelling Terie Skogland gjorde og her får vi nettopp en oversikt over bestandssammensetninga. FOTO: JON J

og forflytning hgrer naturlig med, og uten menneskets styring ville stammestØrrelsene vekslet kraftig over tid. Resten av den naturlige hpyfjellsbestandssammenbrudd

gkologien er også utviklet slik at det

er tilpasset slike svingninger. Vedtatte målsetninger om stabile bestander og jamnt jaktuttak ligner svært på landbruksmessige mål fbr husdyrhold. Men er de å betrakte som miljømåI, og har de noen Økologisk begrunnelse?

Det synes åpenbart å være lettere å nå <miljpmålene', om jaktuttak og

i små og mellomstore villreinområder. Forelhognareinen er landets flotteste. bestanden holdes godt under bæreevnen, og uttaket er velregulert. Men reinstam-

jaktut6velse

men er helt avhengig av den fortref'-

felige forvtrltningen i villreinområdet. Uten jakt ville bestandene i de mindre villreinområdene raskt overbeite området, og kanskje dø helt ut.

Kan vi si at en rein som er

avhengig av mennesker er vill? I store leveområder, kanskje Hardangervidda er stor nok, kan villrein overleve uten menneskers innblanding. Naturligvis et filosofisk spørs-

mål, men det er fristende å spØme: Ønsker vi å ta vare på de prosessene som rein og resten av hgy{ell er tilpasset til gjennorn årtusner, eller skal vi alle steder ha streng landbruksmessig styring av naturen? Et politisk spørsmål, som det kanskje ikke finnes noe objektivt svar på. Vi har ofte gremmet oss over forvaltningen i enkelte s@rlige villrein-

områder. Sjøl om sistnevnte områder sliter med mange menneskepåfgrte problerner, bedriver de nok

nen virkelig kan være vill? Vi gnsker debatt om det bør være en off'entlig oppgave å sikre at hjorteviltbestander skal være mest mulig produktive, offe langt under bæreevnen. Kanskje det eneste ofl-entlige ansvaret bør være å sikre noen store nok leveområder til at villrein kunne overleve, og heller gripe inn dersom

rettighetshaverne Ia opp

området ble skutt

likevel villreinlbrvaltning som er mer <naturlig>. De utvikler og beveger seg mer i tråd med de naturlige sykluser som engang var. Vi liker det kanskje ikke, men det er nok slik likevel.

betenkelig mange hatter på? Nesten alle vi aktører på privat og offentlig

side er sjøl reinsjegere, og svært mange har også bruks- og jaktrettigheter å ivareta i tillegg. Jegere er opptatt av å få noe attraktivt å jakte på, og hvordan utØvelsen påvirker jegeres omdømme. Grunneieren er naturligvis opptatt av å gløre næring på utmarka si. Det er nok langt st@rre inntekter å hente på utbygging og annen bruk av eiendommer, enn på å satse på villrein i naturlig svingende bestander.

Det er ikke så rart at hver enkelt av oss er opptatt av å skjPtte våre interesser som jegere og grunneiere.

Men hvem er gitt ansvaret med å sikre helheten og de langsiktige hensyn til reinstarnmene? Er det de lokale og sentrale myndigheter som

skal være disse garantistene?

en høs-

bort?

I

-t

Hvorfor prioriteres jakt og skjøtsel? Mens villreinens leveområder fbrvitrer, konsentrerer vi og andre villreinforvaltere oss stadig om <bgrsepipeforvaltningen>. Med barns troskyldighet prøver vi å spørre oss: <Hvorfor er det slik?> Har dagens villreinforvaltere

til

ting som ville føre til at reinen i

I

Mi nneord Fjellmannen Oddmund Jakobsen

Den l-5. f'ebruar i år gikk Oddmund Jakobsen bort, etter et langt liv i fiell og fjellnære strøk. Vi som

arbeidet i lag med ham, har fått del i mye kunnskap om Folldalsfjella og Knutshgreinen spesielt. Det var i fjellnaturen han trivdes best og her tilegnet han seg innsikt som kom villrein- og fjellforvaltningen til stor nytte. Engasjementet og glBden for villreinarbeidet hadde Oddmund helt til det siste og han var er stadig like viktig ledd i villreinmiljpet, som sårt trenger slik entusiasme og innsikt som Oddmund stod lbr. Per Jordhpy, NINA

De

77

Villreinen1999 side 76 77  
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you