Issuu on Google+

VILLREINEN I999

&trtrarespptelling" i wåIlrelnffellet TEKST & FOTO:JON J. MELI

I alle h.iorteviltstammer g.løres det forsøk på å telle opp antall individer i bestanden. Det er greit nok å ha oversikten over totalbestanden, men enda mer verdifull er

tellingene når de også omfatter alders- og kjønnssammensetninga i bestanden.

store områder med stor spredning av dyra, som f.eks. Hardangervidda, er

det vanskelig å få til ei totaltelling, derfor blir kalvetellinger på forsommeren, strukturtellingene om høsten og avskytingsmaterialet viktig for

Rådyr telles enklest

i

lbrbindelse med lbringsplasser om vinteren. ellers blir det ofte ei skiønnsvurdering av rådyrbestanden.

Villreintellinger Opptelling av antall og struktur i villreinstammene skjer på flere måter; fia bakken og ved flyfotografering og opptelling på bilder. På

så alderssammensetninga

i uttaket

i

I

Forelhogna f.eks., som er et lett oversiktlig område (godt 1800 km'), får en under gode vær- og snøfbrhold ganske raskt et godt bilde av et totalantall. De opptalte dyr vil bestandig være et minimumstall - mindre bukkeflokker

vil ofte

i perife-

re områder som ikke avsøkes under

En stor fostringsflokk I Forelhogna har fostringsdyra de siste åra gått i en flokk og flokken har telt 1300-1400 dyr, alt etter hvor mange bukker som har slått lag med fostrin gsfl okken. Rundt storfl okken,

på noen kilometers avstand, har de stØrre bukkene funnet hverandre i varierende flokkstørrelse. Under tel-

linga i 1999 (25/2) var det

i

overses i mer sentrale strØk.

gjennomsnitt 24 bukker i flokken, varierende fra 4 dyr i den minste til

Men blir de samme tellingsrutinene brukt i årtier, får en ganske optimale forvaltningstall å forholde

68 dyr i den stØrste. Et anna særtrekk ved endel av de store bukkene i Forelhogna, er at de

seg

til. I tillegg støtter en seg til strukturtellingene og kalvetellingene og får

trekker så langt som en mils vei fia

dermed tilnærmet alders- og kjønns-

til

tellinga eller de kan

simpelthen

fbstringsflokken og lever i dette området fra november det ene året ausust det andre året.

De siste årene har det vært en stor fostringsflokk i Forelhogna om vintrene. Denne har telt 1300 - 1400 dyr og inneholder begge kjønn i alle aldersgrupper. Her et utsnitt av fostringsflokken.

46

og

dermed en aldersstige i stummen tillegg, bidrar til god oversikt.

bedømmelsen av en totalbestand. Forelhogna er et oversiktlig område

For elgens vedkommende, baserer tellingene seg for det meste på SETT ELG-skjemaene og etterpå utkjøring på EDB-modellen CERSIM. SETT HJORT-skjema brukes også, i tillegg at hjorten telles på innmarka tidlig på våren.

i stammen. Forelhogna har også årlige kjeveinnsamIinger og analyse av disse hos NINA, sammensetninga


VILLREINEN

1999

ffifiKANMHLMELSE

For noen år sia var jeg sammen med ett par lærdøler innom ei

lita

De store bukkene har

i

løpet av

brunstperioden tappa mye av sine kroppsressurser - som fett - og søker derfor mye i små flokker ut i perifere områder. Der lever de fredelig i 8-9 måneder av året.

Dermed kan Forelhogna ha en stor andel eldre bukker som ikke Iegger beslag på vinterbeitene til fostringsdyra. Det er også viktig å være klar over at disse bukkene er tradisjonsbærere - som stadig tar med seg nye og yngre bukker inn i sine <atskilte> vinterbeiteområder.

Tellingene får fram et arealbrukskart Alle tre tellinger i årets lgp; totaltel-

ling (minimumstelling),

kalvetell-

ing og strukturtelling og i tillegg kjeveanalyse med aldersbestemmelse, er med og opprettholder den bio-

logiske kunnskapen om stammen. Stedsobservasjonene under tellingene er også med og gir oss et areal-

brukskart fbr villreinen, der vi plotter inn årstidsbruken og får over tid et bruksområdekart som vil doku-

mentere arealbruken til villreinen. Mange vil ved å bli konfrontert med et slikt kart, få seg overraskelser,

kjære, bruker reinen også dette området!

steinbu ved Kvevatnet i Lærdal kommune. De fortalte den gangen at her - i Buasogen hadde det for 2-300 år sia bodd en fiedlaus. Da det i de fleste fjell finnes rester etter botufter, gikk opplysningene om denne fredløse ut av minnet mitt, helt til forjulsvinteren 1998. Da kom "Soga om Eivind Fredlaus" i bokform os Eivind hette han som på 170-0- tallet tidvis hadde tilhold i steinbua i Buasosen nord for Kvevatnet. Og la det være sagt med en gang; det er sjeldent å lese ei mere interessant gjengivelse av sagn, muntlige og skriftlige overleveringer, enn det forfatteren av denne boka, Sigvat Medgard, har klart om Eivind GudbrandFgard fra fiellbygda Leveld i Al. Det som gjorde Eivind fredlaus, var at han i 17 19 vart uenig med en sambygding om utmarksrettigheter og kniver vaft trukket. Sambygdingen av Eivind fikk banesår og dgde og Eivind vart med tida dømt til døden.

Eivind kunne nok ikke tenke seg år

i

forholdene slik de muligens var under levetida til Eivind. For meg er innholdet lærerikt, det er spenning i historia om

Eivind, Sigvat Medgard har

levd seg inn i fjellbygdlivet for flere hundreår tilbake, funnet fram til kildene som dokumenterer at slik måtte det være - for å fungere.

I boka er det osså brukt mange gamle ord og-uttrykk -

forklaring finnes bak i boka noe som giør den ekstra verdifull. Ofte går de gamle ord og uttrykk ut av bruk og dermed misser en betydninga av dem. Her er de brukt naturlig inn i

og sjøl for lesere som ikke naturlig har dem setningene

"inne". kan de tydes gjennom bruken. Det er godt å nikke gjenkjennende til de gamle orda og uttrykka! "Soga om Eivind Fredlaus" er

ei

"historie"-bok som må

ha

interesse fbr lesere lanst utenom

fjelltraktene i Nordljella. "Soga om Eivind Fredlaus", forfatter Sigvat Medgard, er gitt

ut av

Boksmia forlae.

Vats.

3570 Å1, er på 304 sidel (herav

l6

bildesider)

og koster

kr.

295.-.

lenker og etterpå avret-

AV JON

J.

MELI

ting. Han tømte til fjells og tok tilhold i ljella mellom Hallingdal og Lærdal.

Her levde han i mange år i sine steinbuer, livnærte seg mye av rein og fisk og hadde kontakt med bygdefolk i begge dalførene, som også hjalp han. Men Eivind yta gjengjeld til sine hjelpesmenn med det han kunne bære ned av kjøtt, fisk og skinn fra fjellet. Noen vintrer holdt han også til i en kjeller hos gode venner i Lærdal. Noen samtidslevnetsbeskrivelse om livet til Eivind som fredlaus finnes sjØ1sagt ikke, forlatteren har derimot på en innlevelsesrik måte gjenskapt

Her ei av steinbuene Eivind Fredlaus bodde i - Buasogen like nord for Kve-

vatnet

i Lærdal.

påviser tuftene.

Johannes Stundal FOTO: JON

J.

47


Villreinen1999 side 46 47