Page 1

VILLREINEN 1998

Referat fra

Arsaker til utikt beitevalg hos rein og rygiasau Klauvdyr som beiter sammen bruker ofte beitearealet på fbrskjellig måte. To slike forskjeller kan være i valg av diett og vegetasjons(yper. Disse lbrskjellene er bestemt av dyre- og miljøfaktorer. Dyrefaktorene inkluderer blant annet kroppsstØrrelse og fordgyelsessystem. Plantesammensetning, tilgjengelighet. klima. fbrstyrrelser og nærings-

Debatten ble avholdt

Oslo og samlet

Variasjon i

vegetasjonen @ker muligheten for å dekke dyrenes

behov.

Konkurrerer rygiasau og rein om treiteressursene?

Våre resultater avkrefier ikke at det

er

i

beitebruken. Vi observerte at sau og rein bruker de konkurranse

samme arealene. men de beiter ikke

på samme sted til samme tid. Det kan tyde på at de unngår direkte kontakt med hverandre. Videre har vi funnet en klar overlapp i dietten og vegetasjonstypebruk. Resultatene

kan tolkes forskjellig: <De bruker beitet likt derfor konkurrerer de.> eller <Det er nok beite fbr begge derlbr beiter de hrer for seg og på samme type vegetasjon.>. For å avgløre om rygjasau og rein konkurrerer på sommerbeite er det nØdvendig å vite om beiteressursene er begrensende. En slik vurdering kre-

ver kunnskap om hvordan sau og rein utnytter beitet uten tilstedeværelse av den andre arten. Det er ikke

gjort slike undersøkelser i Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiene. Hvordan artene ville brukt sommerbeite om de hadde opptrådt hver for seg er vanskelig å vite fordi sauer i så Iang tid har vært på dette utmarksbeitet som utgjør villreinens sommerområ-

de.

o

i

ca. 50 tilhørere i

overkant av tre kveldstimer.

I

pane-

ulike utvalg og organisasjoner med interesse for norsk villreinforvaltnin g: Per Jordh6y,

NINA, AVD. for terristisk pkologi Litteraturliste Bay, L.A. og Punsvik T. 1996. Korleis ta vare på Europas sørlegaste stamme av villrein. Setesdal-Ryfylke villreinnemd. Myre og H@ie reklamebyrå. 8s. Garcia-Conzales, R. og Cuartas P. 1989. A comparision of diets of the wild goat (Capra pyrenaica), domestic goat (Capra hircus), mouflon (Ovis musimon) and domestic sheep (Ovis aries) in the Cazarola mountain range. Acta Biologica Montana 9;123-32. Cordon. E.T. 1989. Vegetation communitl selection by ungulates on the island of Rhum. 3. Determinants of vegetation community selection. Journal of Applied Ecology 26;35-51. Grimstvedt, M., Hertel-Aas, T. og Jpssang, L.A. 1996. Med sauen til heis. Jærsklifter 2. Jærmusdet, Nærbø. 240s. Hofmann, R.R. 1989. Evolutionary steps of ecophysiological adaptation and diversification ol ruminants, a comparative wiew of their digestive system Oecologia'18:- 44345'1.

Illius, A.W. og Gordon, I.J. 1987. The allometry of food intake in grazing ruminants. Joumal of Animal Ecology 56; 989-999. Jordhgy, P og Strand, O. 1996. Overvåkningsprogram fbr hjortevilt. Villreindelen. Tilvekst og struktur i vilheinstammene 1996. Norsk Institutt for Naturforvaltning. 9s-

Jordhøy, P. Strand, O. Skogland,T. og Gaare E. 1995. Overvåkningsprogram for hjortevilt. Oppsummeringsrapport. Villreindelen 199 1 -95. Norsk Institutt for Naturfor-

valtning. 55s.

Torfinn Evensen, Den Norske Turistforening Ole Martin Stensli, Verdens Naturfond WWF Norge

Eigil Reimers, Universitetet i Oslo Hans Krogstad, Ordf'ører i Skjåk/ Forman i Villreinrådet

Kai Nybakk, Statnett Jonathan E. Colman, debattleder UiO/NZF

Paneldeltagerne hadde 15 min. til å gjøre rede fbr sitt ståsted. Etterpå startet selve debatten der det også var anledning

hver innledningsvis

for publikurn til å stille

spørsmål.

Debatten bar preg av at debattante-

ne var godt kjent og at de ulike argumentene var gjennomdebattert på forhånd. Dette bidro til at temperaturen aldri nådde de store h6yder, med unntak av noen konfrontasjoner mellom Hans Krogstad og Torfinn Evensen. Debatten gjorde alli-

kevel klart hvilke fionter som finnes og interessekonfliktene mellom disse.

Reimers, E. 1980. Activity pattem, the major determinant for growth and fattening in Rangifer? Proceding 2. Intemational reindeerlcaribou Symposium. Rpros. 1979.

s.466-414. Skogland, T. 1983. The effect3 ofdensity dependent resourse limitation on size of wild reindeer. Oecologica 60; 156-168. Skogland, T. 1990. Villreinens tilpasning til naturgrunnlaget. Forskningsropport fra Norsk lnstitutt for Naturforskning. Trondheim. 33s.

86

Auditorium

let satt representanter fra

innhold inngår i miljøfaktorene.

Disse faktorene f-ører til at dr6vtyggere har sine egne krav til tilbudet av vegetasjon for å oppnå maksimalt næringsinntak (Gordon 1989c).

i

3, Biologisk Institutt, Universitetet

Som forsker i NINA redegjorde JordhBy for en del biologiske fbrutsetninger hos villreinen på grunnlag

av den forskning som er utfPrt på denne arten. Med sin lange "1-ar1stid" i norsk natur er villreinen en tilpasningsdyktig art. Menneskelige inngrep av betydning fbr arten startet etter 1930 og har akselerert etter 1950. Det tilsvarer om lag 0,54/o av den tiden villreinen har eksistert i norsk f'auna. De ca. 35 000 dyrene i Spr Norge er spredt på 26 rner eller


VILLREINEN 1998

debaffen om <\lillrein og naturinngrep> AV TORUN LYNNEBAKKEN OG JONATHAN E. COLMAN NORSK ZOOLOGISK FORENING OSLO OG AKERSHUS LOKALAVDELING 5/3.1998

mindre isolerte og uavhengige for-

valtningsområder. Tilstanden fbr villreinen i disse områdene er svært forskjellig og det er også store forskjeller mellom sommer- og vinterbeiteområder. Vinterens strenghet, insektplager sommerstid, sommerbeitets varighet er naturlige faktorer som påvirker sunnhet spesielt vekter

i

og kalvetall bestandene. De menneskelige inngrep som trafikk og ferdsel, kraftutbygging, vei og hyttebygging er faktorer som kommer i tillegg til de naturgitte og kan skyve en allerede hardt rammet bestand

mot enda dårligere Setesdal-Ryfylke ser

store Ieveområder. Villreinforvaltningen i dag er i stor grad Iagt til

for fri atkomst og f-erdsel dess vanskeligere vil det bli å bevule reinens

kommunene. Han fryktet en ansvarspulverisering i og med at sektorene i kommunene skal ha naturvern-

leveområder. Han pekte også på reinens evne til å tilpasse seg nye utfbrdringer, og påberopte seg støtte fra Reimers om at "rein er ikke bare rein". men at stammene må forval-

stor betydning for hvordan villreinstammene forvaltes. Videre hevdet han at den lokale fbrvaltninsen var

tes individuelt.

ansvar innenfor sin sektor. Lokal økonomi i kommunene har derfor

og bygningsloven, energiloven, vilt-

være

det området der villreinen er verst stilt og dette sammenf'aller med

-f'

områder med den største utbygging-

Torfinn Evensen orienterte om DNT's dilemma: Hvordan kombinere et Ønske om at flest mulig kan drive friluftsliv med et ønske om vern av naturen. I f@lge DNT er naturvern og friluftsliv to sider av samme sak, og fornuftig bruk av våre fjellområder bidrar til økt forståelse hos folk flest fbr de verdiene den representerer. Han redegjorde også om "Norsk sti- og lBypeplan" hvor DNT har laget en soneinndeling for dagens og framtidig rutenett Som bakgrunn for denne planen har

de brukt

loven og naturvernloven.. Han innrømmet at per i dag var det lite kunnskap om den faktiske effekten av kraftlinjer og selve utbyggingen på dyrene. Statnett er derfor i gang

kondisjon.

ut til å

lbrskn ingsresu

ltater

fryktavstand og generert forstyrrelsessoner. Rutenettet vinterstid hadde

mest og si på grunn av dyrenes "vårknipe" og intensiteten av trafikken i mars/april. DNT bruker medlemstidsskriflet, årbøker, infoplakater, kartverk samt hytteinfo til å spre kunnskap om villreinens behov for ro. DNT's arbeid er et viktig initiativ som viser at de tar mulige negative konsekvenser av egen virksomhet for reinen alvorlig. DNT etterlyser mer samarbeid med andre organisasjoner, interesser og brukere av fiellet om dette. Ole Marin Stensli fra Verdens Naturfond hevdet at habitatfragmentering og -pdeleggelse var den stØrste utfbrdringen innenfbr naturvern i Norge, og at villreinen var hardt rammet på grunn av artens krav til

Som representant for den store kraftdistributøren Statnett var Kai Nybakk opptatt av å foreta optimale tras6valg for kommende kraftlinjer i tråd med kostnadseffektivitet, Plan-

,"i

med undersøkelser

i

samarbeid med

UiO og NINA for å får økt kunnskap om dette.

fbr lite kunnskapsbasert, og etterlyste "føre-var-prinsippet" i villreinforvaltningen.

Eigil Reimers har drevet forskning på atferd hos rein, derunder

vaktsomhetsatferd og habituering. Han skisserte klima, insekter, rovdyr og husdyr som de naturlige truslene som villreinen står ovenfor. I tillegg bidrar mennesker med 1) bevegelige objekter som fotturisme og motorisert ferdsel og 2) ubevegelige objekter som veier, jernbane,

kraftlinjer og hytter til trusselbildet for villrein. Ekstraordinære fbrhold i villreinens liv påvirker aktivitetsmønsteret i gjennom redusert hviletid og økt aktivitetstid i l6pet av dggnet. I Norge har villreinbestandene veldig ulik bakgrunn med hensyn til menneskelig bruk av arealene og grad av forstyrrelse. Dette, i tilIegg til naturlig variasjon i leveområdene, f6rer til at hver bestand reagerer lbrskjellig på forstyrrelser og inngrep.

Hans Krogstad mente at kraftut-

bygging hadde minimalt å si for villreinbestandene sammenlignet med jakttrykk, ferdsel og for eksempel ettervirkninger av Tsjernobylulykken. En eksisterende kraftlinje har angivelig ikke påvirket areal-

bruksmØnsteret i bestanden i Ottadalen. Jo flere områder som åpnes

Det ble av flere paneldeltagere presisert at den norske villreinstam-

men er av nasjonal for ikke å si interrrasjonal interesse, og lbrvaltningen må derfor ligge hgyere opp enn på kommunenivå. Dertil er det lite samarbeid på kommunenivå i dag.

Kunnskapsmangel gjør at det er fare lor at det tas sjanser på vegne av bestandene. Det er slort sett enig-

het om hvilke f'aktorer som kan ha negative effekter, men betydningen av de enkelte faktorer er det liten kunnskap og enighet om. Her ligger

det store

interessekonflikter, og under debatten var det en tendens til å Iegge skylden for stressede populasjoner over på "motstanderen". Dette var spesielt tydelig mellom representanten fbr DNT og ordf-øreren i Skjåk. Mange av inngrepene er

irreversible og det er den samlede eff-ekten av dem alle som må vurderes.

Det var uenighet om betydningen av inngrep i ulike deler av villreinområdene. Perifere beiteområder står alltid i fare for en negativ effekt fra utkanten og kan lett ses på

som mindre verdifulle lbr viltet. Dette ble motsagt av Jordhgy som mente å ha stØtte for at hele villreinområdet er i bruk, deler av året. ar segmenter av

bestandene.

I

87

Villreinen1998 side 86 87  
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you