Issuu on Google+

VILLREINEN 1997

''TILSKI-IE,R'' Det er første gang min datter, Merete, skal på jakt - med rett til å felle dyr selv, jeg er med som "tilskuer"! Hun har vært med noen turer tidligere - uten gevær og fellingstillatelse, denne gangen

er rollene byttet om og det er pappa som er "tilskuer".

Vi går langt innover, prøver å komme vekk fra omradene med aller helst mest folk "kanskje være "tilskuer" er være alene! A ny rolle for meg, men jeg er mer spent nå enn om det var jeg selv som var jeger.

Reinen kommer trekkende

kommer innpå

-

terrenget

er for

åpent.

Jeg registrerer at det kommer i nuten hvor vi satt da reinsdyra ble oppdaget og bestemmer meg for å hente sekkene og snakke med disse jegerne. Etter en forsiktig tilbaketrekning og tur opp mot toppen, tar jeg kontakt andre jegere opp

med jegerne. Jeg forteller om reinsflokken som har lagt seg ute på

myrene og om Merete som for førsle gang skal prøve seg som jeger. Jeg ber om forståelse fbr at hun som f@rstegangsjeger får anledning til å skyte først når dyrene reiser seg etter hvilen!

oppunder toppen og roe ned vi speider etter dyr. Vi prater, fabler litt om det kan dukke opp dyr. Alt virker i grunnen rolig, men brått dukker en flokk opp og kommer trekkende mot hgyden hvor vi sitter. Flokken dreier rundt hByden mens

og roer seg ute på noen store myrer. M vil pr6ve å komme innpå dem. Sekkene blir satt igjen, vindretning blir kontrollert og rute for innpåstilling blir vurdert. Det viser seg snart

å bli vanskelig. Dyra har lagt seg ute på myrene. Vi går, kryper og åler til slutt. men ser snart at vi ikke

"Jegerne" skyter dyra inntil

seg

Jegerne sier de har forståelse lbr dette Ønsket, og lover at de skal gi f@rstegangsjegeren en sjanse til å skyte fPr de selv prøver seg. Glad for å mØte forståelse for "fortrinn"

jeg fatt på turen ned til Merete igjen. Jeg rekker ikke engang ned til henne

for

litt

under toppen og et på andre siden, etter en trist skadeskyting. Vi

er skuffet over den jegeropptreden vi har vært vitne til og regner dagen som spolert med tanke på jakt. Matpakke og prat om hvordan man burde oppfgre seg i fjellet, blir trØsten for fgrstegangsjegeren og "tilskuer"

!

Tenker på heimturen ..... Det lir ur på ettermiddagen og vi tar på heimturen, men tar med kikkerten en grundig titt over terenget før vi starter. Lykken er med oss - ned dalsida nord fbr oss,

til å tenke

Etter en lang marsj er det godt å sit-

te

opp mot toppen av nuten - vår jakt er @delagt. De andre jegerne har demonstrert en sBrgelig holdning ingen hensyntagen verken til vilt eller andre jegere! Det felles et dyr

f@rstegangsjegeren, tar

fBr jegerne i nuten skyter mot dyra som ligger - for å skyte dem "opp til seg"! Jeg er forskrekket over en slik opptreden - avstanden til de liggende dyra er minst 300 m! Dyra skremmes av skytingen

I km unna. kommer en reinsflokk i god fart mot høyden vi sitter på. Disse dyra velger en annen rute enn de første dyra og kommer nærmere toppen. Etter hvert ser vi at retningen er rett mot det stedet der en av

de andre jegerne holder på

med

slakting.

Vi kommer oss i posisjon - finner oss en utmerket plass litt h6yere enn der jeg forventer at dyra vil komme. Mens vi ligger på hver vår

Reinsbukk fant igjen samme saueflokken! En sauebesetning som beita i Frafjordheiene i 1994 "adopterte" i l6pet av beitesesongen en ung reinsdyrbukk! Da saueflokken denne høsten ble henta ned fia heiene, fulgte reinsdyrbukken rned. Bukken ble fanga inn og kjørt et stykke tilbake og deretter jagd til fjells. Bukken ble værende i fjellet om vinteren.

Neste sommer hadde nok bukken passet opp igjen samme saueflokken, for da sauene kom til bygdes og ble drevet inn i fjøset året etter, fulgte samme bukken med! Men denne gangen slapp ikke bukken til fjells igjen. Etter avtale med kommunens viltnemnd. vart bukken avlivet og saueholderen kjppte bukkeslaktet som veide 37 ks. 28


Villreinen1997 side 28