Issuu on Google+

VILLREINEN 1997 Strukturtellinger og kalvetelling Totaltellinga på Hardangervidda vinteren 1996 var ment som et supplement til de årlige struktur- og kalvetellingene, som ledes fra NINA. I ei saksbehandling DN gjorde i mai 1995, beregner de stammestørrelsen fpr jakt dette året til å ligge på mellom 12 500 og 18 500 dyr, men mest sannsynlig anslår de stammen til å være på mellom 13 500 og 16 000 dyr. Avskytinga i 1995 kom påca2 500 dyr. Under kalvetellinga i 1996 teller NINA opp 3 078 kalver på bildene. I tillegg ble et ukjent antall dyr observert på kalvetellingstidspunktet, uten å bli fotografert. Når strukturen og produksjonen i stammen legges til grunn (tilvekstprosent på 2l), mil det til 14 660 dyr for å produsere 3 078 kalver! Dette forteller igjen, at fgr jakt i 1996 måtte det være minimum 17 738 dyr på Hardangervidda, mest sannsynlig enda flere! Etter jakta i 1996, hvor det ble felt 3 603 dyr, mener ansvarlig fylkesmann for Hardangervidda, viltforvalteren i Buskerud, at det må være l5 000 dyr i vinterstammen 1996191 Dette er 5 000 flere vinterdyr enn det som er vedtatt i driftsolanen!

Manglende rekruttering av villreinjegere? Texsr oc roro: JoN J. Mpt-l

I flere villreinområder og spesielt

Generelt kan det også være et problem å fylle opp avgangen av villreinjegere med interesserte og kvalifiserte nye generasjoner av

Eitrheim sier at jegerne reiser inn med store forventninger om at dyra skal være der når de kommer inn, og hvis ikke noe skjer elter 2-3 dager, retumerer de til bygdes og finner ut at villreinjakt ikke er den jaktfonn som passer dem! Eitrheim har også merka seg ukyndig jegeroppførsel, nettopp

jegere.

med bakgrunn

på terrenger som er h6gst usikre på om det kommer rein innom i jakttida, synes det nå å være sviktende rekruttering av jegere til.

Svikten her vil en først merke i de store villreinområdene og helst på terrenger som har svak eller som det også forekommer; ingen felling. Som regel er det flere terrenger i de fleste villreinområder som ikke har rein under jakta, men som har

innretta seg med jaktavtaler med rettighetshavere som tradisjonelt har dyr i jakttida og derrned fått ei viss felling. Jakob Eitrheim, Odda, medlem av Hardangervidda Villreinutvalg og

privat grunneier i dette

forventa besØk av reinen. Terrenget til Eitrheim ligger 2 t. gange fra bil-

vei, og Enighet om stammestØrrelsen? På oppsummeringsmBtet som ble avvikla for Hardangervidda 29. og 30. nov. 1996, vart hele stammeproblematikken belyst fra DN og NINA-hold. De "nye" talla, bygd på mangeårige avskytingstall, strukturtellinger, kalvetellinger og tilvekst, vart ikke imøtegått av hverken offentlige villreinforvaltere i kommunene eller av representanter for rettighetshaverne. Dette tyder på at det nå er enighet om ei tilnaermet stammestørrelse som det kan forvaltes etter i åra som kommer, og at denne stammest@rrelsen

ligger h6gt over den

området,

har fått merka manglende interesse for jaktkorta på eiendommen og også frustrerte jegere som hadde

i

1996 hvor det var mange

kort i omlpp på

Hardangervidda, opplevde han at det var mange av korta som det ikke var kjøpere til! Terrenget er også så usikkert, at det må samjaktavtale til - med Allmenningen - før en kan gi de store forhåpninger om jaktutbytte.

i manglende kontakt

med dyr for nye jegere. I tilfeller hvor de så har kommet i kontakt med dyr, har innpåstillingskunsten vært fraværende; de tar ikke hensyn til vindretninga, springer mot dyra og springer forbi jegere som allerede er i posisjon.

Her skyter Øyvind Gr@nsdal,

Skare inn

-

Jaktmoralen

er

sviktende og

slaktekunsten synes også å bli borte, for manges vedkommende, sammen med den generasjonen som nå er iferd med å forlate villreinfjelletl Men vi skal ikke legge hele skylden på den nye jegergenerasjonen. vi har ikke vært flinke nok vi heller - med å legge forholdene tilrette. Det er samarbeidet som har svikta, både med å tilby jaktterrenger med et visst håp om å felle dyr og med å

instruere og lære opp nye jegere.

De yngre har i de fleste tilfeller blitt stående bakerst i køen. Begge disse karene fra Odda reiser spØrsmål som er og vil bli svært aktuelle å ta opp til behandling i den framtidige villreinforvaltninga!

nåværende

vinterbeiteevna på Hardangervid-

da!

Det siste kommer til

uttrykk gjennom kondisjonsundersØkelsene som blir foretatt og som viser nedgang på dyrevektene. Tgxsr oc poro: JoN J. Mpr-r Oddakarene Jakob Eitrheim (til v.) og Øyvind Grønsdal frykter for rekrutteringa til villreinieger-"yrket". Kan rettighetshaverne, i fellesskap, gjøre noe for å bedre denne?

27


Villreinen1997 side 27