Page 1

MM Misjonsmarka nr 2 / 2018

Biskop Ingeborg Midttømme

En symbolbĂŚrer i menneskers liv 1


Jubileum med blikket rettet mot framtiden Søndag 11. mars gikk startskuddet for VIDs 175-årsjubileum. Godt over 200 personer var samlet i Misjonshøgskolens aula og fikk interessante innblikk i det som har gjort VID Stavanger til det skolen er i dag, en viktig møteplass for kunnskap og kompetanse om kirkeliv og samfunn lokalt og globalt. Vi som var til stede, fikk høre Torstein Jørgensens historiske refleksjoner om de teologiske og samfunnsmessige trendene som skapte «klosteret på Eiganes». Om den økende bevisstheten for verden utenfor Norge som fikk unge menn og kvinner til å forlate det kjente og trygge for å dele tro og hverdagsliv med mennesker i deler av verden hvor evangeliet var ukjent og hvor skole og helsevesen var mangelvare. Men vi fikk også høre hvorfor unge mennesker fortsatt søker seg til VID for å studere teologi. Kamilla-Mariann formelig sprudlet av entusiasme da hun fortalte om det gode miljøet hun opplever mellom teologistudentene og den gode relasjonen de har til lærerne på skolen. Selv om de er få i antall, har de et sterkt samhold, og de har tydelige visjoner for utdannelsen og for framtidens prestegjerning. Vi fikk også høre hvorfor Salomon har reist fra familie og venner i Kamerun for å ta en mastergrad i teologi ved VID. Hvor privilegert han føler seg som har tilgang til dyktige lærere og et uendelig bibliotek som har bøker om det aller meste. Hvor takknemlig han er overfor de giverne som gjør det globale stipendprogrammet mulig slik at han kan bli en ny hjørnestein i kompetansehevningen som foregår i den lutherske kirken i Kamerun. For meg som dekan var kvelden et blikk bakover som ga inspirasjon til å jobbe med framtiden. Den var et møte med mange av våre trofaste støttespillere som både er interessert i kunnskapsutviklingen som skjer ved VID, og som ønsker å bidra til at denne kompetansen deles med studenter fra det globale sør. Vi gleder oss over jubileumsgaven vi fikk og håper dere er mange som vil gi en ekstra gave til studiestipender og teologiutdanning i løpet av jubileumsåret. 10.-11. november går den store jubileumsfeiringen av stabelen, med utnevning av æresdoktor, festmiddag og festgudstjeneste med prominente gjester i domkirken. Vi gleder oss over det som har vært og ser fram til det som kommer.

2

Dekan Tomas Sundnes Drønen


Innhold Intervju med Ingeborg Midttømme

s. 4

Doktorgradsstudent Ebisse Abdissa

s. 7

Glimt fra årsmeldingen

s. 8

Takk for gavene

s. 12

Andakt ved Elisabeth Nilsen Aas

s. 13

Student Marthe Kristine Østerud Bjerke

s. 14

VID-nytt

s. 16

SR-siden

s. 18

Fra misjons- og diakoniarkivet

s. 19

www.vid.no

Ansvarlig redaktør: Susanne Ward Ådlandsvik

Grafisk design: Georg Tveitane

Adresse: Misjonsmarka 12, 4024 Stavanger

Opplag: 2100, 5 nr. per år

Redaksjon: Anne Brit Hatleskog Anna Rebecca Solevåg Gerd Marie Ådna

Trykk: Gunnarshaug trykkeri

E-post: susanne.ward.adlandsvik@vid.no

Årgang: 44

Forsidefoto: Erlend Berge

Telefon: 482 38 150

Bankgiro: 8220 02 85065

3


Det var en beksvart morgen med is på fortauet. Da møtte jeg en av de kristne fra et sentralafrikansk land som stoppet opp og sa: «O, Bishop, give me your blessing!» Å gi henne velsignelsen ble en velsignelse for meg.

Formidle nåde i et nådeløst samfunn Tekst: Gerd Marie Ådna

Det er Møre-biskop Ingeborg Midttømme som forteller. Hun er på besøk hos VID Stavanger og gir Misjonsmarka et lite innblikk i hverdagen som biskop.

Hvilke arbeidsområder er de viktigste for deg som biskop? Det er definitivt kontakten med menighetene og medarbeiderne. Jeg er opptatt av hvordan kirkens liv leves. Hvilke kår de døpte har. På visitaser og vigslinger ser jeg at folk er stolte av kirka si. De viser meg en familiebibel med alle biskopers signatur og hvor jeg så skal signere. De setter ord på troen og troens rom. Jeg får også se det indre rommet. På sykehjem er det fantastisk å oppleve bønnefellesskapet og så å lyse velsignelsen. Jeg er glad for å bære korset som biskop Odd Bondevik bar før meg. Jeg får være en symbolbærer i menneskers liv ikke bare i Molde hvor jeg bor, men i hele Møre bispedømme.

Du har tidligere vært prest i Høybråten og Ellingsrud, Salten og i Holmlia før noen år som presteforeningsleder. Hva tok du med deg fra disse tre områdene inn i bispegjerningen? 4

Høybråten var den første jobben. Der lærte jeg å være presten, ikke bare Ingeborg. Jeg var en av mange prester

i en lang kjede. Jeg forsto hva jeg kunne hvile i og hva jeg kunne gjøre annerledes. Pappa var fra Salten; så jeg kjente igjen fromhetslivet der fra min egen oppvekst. Jeg var første kvinneprest der og i kollegiet. Men jeg kunne salmene og melodiene. I motsetning til i storbyen er slektsbåndene så sterke – som i mange afrikanske land. Jeg skjønte hvordan troen kunne leve i folk selv om de ikke kom på gudstjeneste søndag formiddag. Fra et homogent bygdesamfunn nordpå til Holmlia, i min datters klasse med åtte nasjoner. Under halvparten av befolkningen var medlemmer av Den norske kirke. Det var et konglomerat av språk, religion, etnisitet. Da blir det viktig å vite, hvem er jeg, hva er mitt. For så å være trygg for å kunne være nysgjerrig på andre. Der tok jeg initiativ til integreringsarbeid for kvinner som inkluderte norskundervisning. Dette ble lagt til slutten av skoledagen. Store jenter fra ungdomsskolen kom og hjalp til. Vi hadde symaskiner og sydde klær, det var fysioterapeut og trygge rom for jenter i alle aldre. Arbeidet har fortsatt. I Molde driver KIA [Kristent Innvandrerarbeid] veldig godt. Kontakt med innvandrere og immigranter har jeg på alle visitaser. Kristne innvandrere, ortodokse og katolikker, må få låne kirkerommene. Utfordringen er at det ikke blir så god integrering når vi feirer hver for oss. Vi kjenner ikke hverandres liturgiske språk. Kanskje ha felles kirkekaffe? Vi må finne ut dette lokalt!


«Vi må aldri gi opp frimodigheten på evangeliets vegne.»

Foto: Erlend Berge

Ingeborg Midttømme

Nestekjærlighet og respekt er nøkkelen. Integrering handler om å komme inn i et fellesskap. Det handler om medmenneskelighet. Jeg etterspør hva menigheter gjør 2. juledag, med Stefanusdagen, for de forfulgte kristne. For de forfulgte kristne i verden? Vi har en jobb å gjøre for å engasjere flere til å forstå hvordan martyriet er til stede og folk som har sluppet unna det.

Du har vært flere ganger i Etiopia. Hvordan preger denne kontakten deg og ditt arbeid i Møre? På 50-årsdagen min fikk jeg penger til et prosjekt i Etiopia. Å hjelpe å finansiere to doktorgrader for PhDstudentene, Tashome og Ebisse. Jeg traff Tashomes kone og barna hans i Etiopia mens han var i Stavanger. Jeg har reist i flere afrikanske land; Mange menigheter har misjonsavtaler. Lett å se at vi gir, men vi ser ikke at vi får. Vi må flytte fokus på å dele og å se hvordan den kristne troen bærer mennesker når ikke så mye annet er bærekraftig. Som her i Norge under andre verdenskrig, da erfarte folk troens fellesskap. I gudstjenesten i slummen i Nairobi ser vi vakre og fargerike klær, alle hadde noe å gi under ofringen. Når jeg ser deres enkle boforhold og samtidig

at søndagen er annerledes. Vi nordmenn klager mye mer enn vi takker selv om vi ytre sett har så mye mer å takke for. Vi må se gleden i troen. Det bekrefter menneskeverdet! Fistula-klinikken for kvinner som er ødelagt nedentil etter fødsler. De er utstøtt fra landsbyen og samfunnet. At de kan si: Gud elsker meg og gir meg en verdighet. Se ammende kvinner som elsker sine barn som er født etter en voldtekt. Guds-kjærligheten gir dem oppreisning og evnen til å elske også sine barn. Dette er sterke minner. Gud er den samme. Dette har preget meg.

Hva betyr ordet «misjon» for deg? Bruker du dette ordet? Jeg bruker ordet ‘dele tro’, ‘dele gavene Gud gir oss’. Jeg knytter det hele tiden til dåpsliturgien. Fra 2017 ble det en endring av liturgien. Da het det at den døpte var en del av den verdensvide kirke. Dette er tatt ut i dag. Allikevel knytter jeg an til dette i mine prekener. Barnet er Guds barn, men også del av den verdensvide kirke. Hvis kallet og oppdraget er tatt vekk, gjør det oss fattige. Aktive misjonsorganisasjoner i Møre driver leirarbeid. Trosopplæringsrådgiveren arbeider med hvordan misjon kommer til uttrykk i de enkelte menigheters planer og avtaler med NMS og andre misjonsorganisasjoner.

5


Ingeborg Midttømme har vært flere ganger i Etiopia. Her fra et besøk i 2009 hvor hun talte under Mekane Yesus kirkens 50-års feiring. (Foto: Privat)

På Stiftsdagen dette året var mottoet «Komme ditt rike!» Fadervår bes syv dager i uka og står bakerst i Salmeboka. Det vi ber om, gjør noe med oss! Det blir den daglige dosen.

Hvilke drømmer har du for Den norske kirke? Vi må være frimodige på å dele troen, i ord og handling. Vi må formidle nåde i et nådeløst samfunn! Aldri gi opp frimodigheten på evangeliets vegne.

Hvilke drømmer har du for utdannelse innen teologi og diakoni? Det er viktig at utdanningsstedene er i kontakt med bispedømmene som skal ta imot de nyutdannede. I Møre har vi i flere år hver sommer hatt teologistudenter i vikartjeneste; tolv stykker for sommeren 2018. VID kan være mer pågående for å få oss biskoper til å komme til skolen for å møte studentene.

6

Debattspaltene er ikke egnet til å gi frimodighet. Til mine medarbeidere sier jeg: Jeg er på debattarenaen, f.eks. når det gjelder likekjønnet ekteskap. Jeg vil ikke ta ifra dem frimodigheten. Under portrettintervjuet som NRK ville ha med meg påskeaften for et par år siden, ønsket de å fokusere på likekjønnet ekteskap, men jeg ville snakke om det sentrale i kristen tro. De fulgte meg en

hel dag. Og de klippet ned det jeg la vekten på. Hvis studenter ser dette, spør de, gjelder dette meg? Medievirkeligheten er omvendt proporsjonal med det som skjer i kirka. Menighetene er ikke konflikt.

Ingeborg Midttømme Ingeborg Synøve Midttømme (født 1961) er biskop i Møre bispedømme. Hun var tidligere leder i Den norske kirkes Presteforening, og ble 15. mai 2008 utnevnt til biskop i Møre bispedømme etter Odd Bondevik. Bispevigslingen skjedde i Molde domkirke 21. september, samtidig med en markering av bispedømmets 25-årsjubileum. Til stede ved innsettelsen var Kong Harald, kirkeminister Trond Giske og tilsammen 36 prester og biskoper. Midttømme er den fjerde kvinnen av de nåværende biskopene, og den yngste i bispekollegiet. Hun studerte teologi på Det teologiske menighetsfakultet i Oslo og avla praktiskteologisk eksamen i 1987, før hun jobbet som kapellan i Høybråten menighet i Oslo fra 1987 til 1993. Fra 1993 til 1997 var hun sokneprest i Sørfold i Salten, før hun fra 1997 var kapellan i Holmlia i Oslo.


Ebisse Abdissa

Foto: Anna Rebecca Solevåg

«Gud har gjort det umulige mulig.»

Ebisse Abdissa fra Etiopia er en av de internasjonale doktorgradsstudentene som støttes i et samarbeid mellom VID og NMS. Hun er nå i Stavanger på studieopphold, og hadde nettopp en midtveisevaluering av avhandlingen sin. Planlagt disputas er til våren neste år.

Når Gud åpner dører Tekst: Anne Brit Hatleskog

Vi har bedt Ebisse selv fortelle litt om tema og bakgrunnen for forskningsprosjektet hennes:

arbeid foran meg, men jeg er trygg på at Gud vil hjelpe meg å fullføre.

I arbeidet med avhandlingen min ser jeg på konfirmantarbeidet i Mekane Yesus kirken i Etiopia. Kirken vår vokser og det er virkelig en velsignelse for landet vårt, men vi må også ha en kirke som er i stand til å ta imot alle de nye kristne. Vår største utfordring er å lede de døpte til å vokse i troen gjennom konfirmasjonen. Derfor har jeg altså valgt å se nærmere på konfirmantarbeidet og hvordan dette arbeidet best kan møte behovet i kirken.

Jeg vil gjerne benytte anledningen til å takke VID Stavanger for god og vedvarende støtte gjennom hele studiet. Dette er en høgskole som ingen andre, en skole som har vist forståelse for de forhold jeg kommer fra og arbeider i, og som har støttet meg gjennom alle vanskeligheter. Takk til dere alle! Må Gud velsigne dere.

Helt fra starten har jeg erfart at det var Herren som gav meg muligheter til å begynne på en doktorgrad, en mulighet som er svært sjelden for kvinner i den etiopiske kirken. Jeg har gjennom hele studieløpet møtt ulike utfordringer. Et PhD-løp er krevende for alle, men for meg som afrikansk kvinne og mor til to små barn, har utfordringene ikke bare vært akademiske, men også knyttet til ansvaret jeg har hjemme og i lokalsamfunnet mitt. Jeg er fylt av takknemlighet til Herren som gav meg styrke til å fortsette i de stundene jeg tenkte at jeg ikke orket mer. I løpet av denne tiden har jeg sett at Gud har gjort det umulige mulig, i Åp. 3,8a står det: Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, som ingen kan stenge. På tross av alle vanskelighetene jeg har støtt på, er døren som Gud åpnet for meg, fremdeles åpen. Jeg har fremdeles mye

Ebisse sammen med Møre-biskop Ingeborg Midttømme og venninnen Anna Myklebust i Molde i 2012. (Foto: Privat)

7


Foto: Nicolas Tourrenc

Fakultet for teologi, diakoni og ledelsesfag Tekst: Tomas S Drønen

Det har vært registrert ca. 300 studenter i Stavanger og ca. 260 studenter i Oslo i 2017.

Glimt fra året som gikk Fakultet for teologi, diakoni og ledelsesfag har gjennomført sitt første kalenderår hvor en felles handlingsplan har styrt driften. Misjonsmarka gir deg noen av høydepunktene fra årsmeldingen for 2017. Fakultet for teologi, diakoni og ledelsesfag består av fire programområder med følgende studieprogram: Teologi • Bachelorgrad i teologi • Bachelorgrad i bibeloversettelse • Bachelorgrad i kristendom, ledelse og menighetsutvikling • Mastergrad i teologi • Mastergrad i praktisk teologi • Profesjonsstudiet i teologi (6 år) Kulturkunnskap og religionsvitenskap (KURV) • Bachelorgrad i samfunnsfag • Bachelorgrad i religion, kultur og globalisering • Master in Global Studies 8

• Mastergrad i interkulturelt arbeid, deltid 90 studiepoeng

Diakoni • Mastergrad i diakoni, heltid/deltid • Master in Diakonia and Social Work Verdibasert ledelse • Mastergrad i verdibasert ledelse, 90 og 120 stp. Verdibasert ledelse (VBL) har i tillegg utført følgende oppdrags- og samarbeidsutdanninger: Et kompetanseutviklingsprogram i Oslo kommune (30 stp), en ledelsesutdanning for menighetspedagoger og kateketer (30 stp., hvorav 10 stp. i 2017), en videreutdanning for kontorfaglig ansatte ved Diakonhjemmet og Lovisenberg sykehus og en kompetansegivende lederutdanning for Kirkens arbeidsgiverorganisasjon (10 stp.). I tillegg har programområdet VBL også tilbudt kurs (ikke studiepoenggivende) i HMS, med Misjonsalliansen i Bolivia og Ecuador, med Metodistkirken i Liberia og med Kirkens Nødhjelp i Tanzania. Diakoni har arrangert tre desentraliserte enkeltemner (à 10 stp): «Diakoni- og solidaritetsarbeid» i Trondheim; «Faith and religion in work with migrants» i Trondheim og «Sjelesorg i møte med sorg og krise» vedFoto: Modum Bad. Maria Tendenes


Teologi har gjennomført to etterutdanningskurs i reformasjonsteologi i Bjørgvin og Borg. Programområdet gjennomførte også et nytt tiltak kalt «Teologi til folket» i forbindelse med reformasjonsjubileet. Tilbudet er primært et tiltak i retning av et senioruniversitet/samfunnsbidrag, men er også et tilbud om poenggivende utdanning (5 stp.). Tiltaket var godt besøkt og vil bli en årlig tradisjon fremover. To studiesteder Fakultetet har to studiesteder, Stavanger (teologi og kulturkunnskap og religionsvitenskap) og Oslo (diakoni og verdibasert ledelse). Fakultetet ledes av dekan i Stavanger og prodekan i Oslo, og studieprogrammene teologi, diakoni og verdibasert ledelse ledes av hver sin studieleder i 50 % stilling. Programområdet KURV var i 2017 ledet av dekan. Fakultetet har 27,4 faste årsverk, av disse brukes ca. 5 årsverk til ledelse/administrasjon og ca. 15 årsverk til undervisning og forskning. Variabel lønn utgjør ca. 2 årsverk og det brukes ca. 5,5 årsverk til FoU-arbeid. Det har på årsbasis i snitt vår/høst vært registrert ca. 300 studenter i Stavanger og ca. 260 studenter i Oslo i 2017 og fakultetets omsetning var på 12,6 mill. kr. eksklusiv statstilskuddet. Av dette utgjorde studieavgifter 6,1 mill. kr., prosjektinntekter 3,5 mill. kr. og gaver/tilskudd 3,4 mill. kr., Andelen bachelorkandidater i et kull som gjennomfører på normert tid. Bachelorgrad

Opptak 2014

Fullført 2017

Prosentvis gjennomføring

Religion, kultur og globalisering

7

1

14%

Kristendom, ledelse og menighetsutvikling

1 1 100%

Samfunnsfag

6 3 50%

Majoriteten av fakultetets masterstudenter er deltidsstudenter og registreres derfor ikke på dette parameteret, men spesielt mastergraden i verdibasert ledelse har over tid hatt god gjennomstrømming. På teologistudiet har gjennomstrømmingen vært god, og dette skyldes en liten studentgruppe med tett oppfølging fra faglærere. Felles for teologi og Diakonia and Christian Social Practice er at flere av disse studentene er internasjonale kvotestudenter som kun har opphold i Norge i to år, og de har derfor hatt en ekstra motivasjon for å fullføre studiet innen normert tid. Misjonshøgskolens handlingsplan hadde som mål å produsere 70 ferdige kandidater i 2016, mens resultatet ble 64 (18 bachelorgrader og 46 mastergrader). Totalt kandidattallene for 2017: Mastergrad

Kandidater

Verdibasert ledelse, deltid

27

Diakoni, heltid

4

Diakoni, deltid

8

Diaconia and Christian Social Practice

10

Globale studier

11

Interkulturelt arbeid, deltid

8

Teologi 8 Cand. theol.

4

Totalt 80

Teologi

12 3* 25%

Bachelorgrad

Kandidater

Samfunnsfag 6

*Bachelorstudiet i teologi er en del av profesjonsstudiet i teologi og inneholder også 30 stp praktisk teologi. Normert studietid for bachelorgrad i teologi er derfor 3,5 år. Dette blir ikke reflektert i DBHs statistikk.

Teologi (ikke profesjon)

2

Kristendom, ledelse og menighetsutvikling

3

Religion, kultur og globalisering

4

Andelen masterkandidater i et kull som gjennomfører på normert tid

Fri bachelorgrad

2

Mastergrad Opptak 2014 Fullført 2017

Globale studier

10

6

Totalt 17 Prosentvis gjennomføring

Skår på hvordan studentene oppfatter studiekvaliteten, 5 poeng er maks.

60%

Teologi* 4 4 100%

Studieprogram Tilfredshet

Diakonia and Christian Social Practice

Profesjonsstudium i teologi

4,4

Bachelor i samfunnsfag

4,4

Master i interkulturelt arbeid

4,2

Master i verdibasert ledelse

4,3

Master of Diakonia and Christian Social Practice

4,6

Diakoni (hs)

15

10

66,7%

7

4

57,1 %

*Tallet gjelder kun masterstudenter, ikke studenter på profesjonsstudiet som følger 6-årig løp.

9


Foto: Nicolas Tourrenc

Det har vært en berikelse med alle de internasjonale studentene

Antall inn- og utreisende studenter: Et relativt lavt måltall (10) ble realisert i hovedsak gjennom innreisende studenter til fakultetets tre engelskspråklige mastergrader. En ERASMUS-student i teologi gjennomførte ett semesters studieopphold i Greifswald, Tyskland. En storstilt satsing på internasjonalisering for 2018 har blitt gjennomført i Stavanger, med signering av fire nye ERASMUS-avtaler. En utfordring for fakultetets mastergrader er at de er deltidsutdanninger med studenter i fast jobb som ikke har mulighet til å reise utenlands et helt semester. En Erasmus Global utvekslingsstudent fra universitetet i Pretoria studerte på den engelskspråklige masteren in Diaconia and Christian Social Practice vårsemestret 2017. Stavanger hadde besøk av tre vitenskapelig ansatte fra universitetene i Utrecht, Tübingen og Makerere (Uganda), og fem lærere besøkte andre universiteter i Europa/Afrika.

10

Oslo har hatt besøk fra tre vitenskapelige ansatte gjennom Erasmus eller Erasmus Global, en professor fra den teologiske fakultetet ved det katolske universitetet i Linz, en professor fra Lutheran Theological College i Japan og en førsteamanuensis fra universitetet i Pretoria. Representanter fra teologiske utdanningsinstitusjoner i Zimbabwe, Madagaskar og Etiopia har besøkt

fakultetet i samband med et møte i forskningsgruppen CODE, se nedenfor. Fakultetet har også hatt besøk av dekanen ved det teologiske fakultetet ved University of the Western Cape, Sør-Afrika som resulterte i en samarbeidsavtale for hele høgskolen. Dessuten ble VID i 2017 tatt opp i høgskolenettverket «Sanord» som knytter sammen universiteter i sørlige Afrika og Norden. Mens programområdet diakoni allerede har mange Erasmusavtaler og andre samarbeidsavtaler, er programområdet verdibasert ledelse i ferd med å utvikle partnerskap med andre universiteter og har i 2017 undertegnet en Erasmusavtale med Protestant University Wuppertal/Bielefeld i Tyskland. Synergieffekt Fusjonsprosessen fakultetet har gjennomgått de siste to årene, har hatt fokus på samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon. Det har vært utfordrende å hente synergier fra sammenslåing av to studiesteder. Den umiddelbare gevinsten har vært kompetanseoverføring gjennom fakultetets ledergruppe hvor dekan/prodekan og studieledere har delt erfaringer og diskutert styrker og svakheter ved rutiner og faglig innhold i studieprogram. Teologi og diakoni har hatt god kontakt i arbeidet med revisjon av sine studieplaner. Arbeidet med ny engelskspråklig mastergrad har vært det første store fellesprosjektet, og her har ansatte ved alle fire programområder vært involvert i første fase av planleggingen. Neste fase vil også inkludere ansatte ved de andre fakultetene.

Foto: Nicolas Tourrenc

Fusjonsprosessen fakultetet har gjennomgått de siste to årene, har hatt fokus på samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon.


Alle forskergrupper har klart å forene forskere på tvers av studiesteder og fakulteter, og her er synergien av sammenslåingen tydeligere. Samarbeid Fakultetet har utstrakt samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner. I Stavanger fortsatte samarbeidet med Universitetet i Stavanger (UiS) om årsstudium i K/RLE, men samarbeidet utfases i 2018 på grunn av ønske om spesialisering av studieprogrammet ved begge institusjoner. UiS har ytret ønske om samarbeid om religionsspesialiseringen i ny engelskspråklig mastergrad, og har blitt invitert inn til foreløpige samtaler. Stavanger samarbeider også med Menighetsfakultetet om årsstudium i trosopplæring. Diakoni samarbeider med Menighetsfakultetet om masterutdanningen i diakoni. Begge studiesteder samarbeider også med Kirkelig utdanningssenter nord (KUN) om diakoni og praktisk teologi, og i løpet av 2017 har fusjonssamtaler med KUN og Kirkerådet kommet langt. Målet for fakultetet er å innlemme KUN som et senter i fakultetet i løpet av 2018. Senter for interkulturell kommunikasjon (SIK) fusjonerte i 2017 med VID, og fakultetet i Stavanger fortsetter sitt samarbeid om undervisning og veiledning med SIK. Mål for 2018 blir at samarbeid med KUN og SIK skal tilføre FTDL undervisningsressurser og handlingsrom for arbeid med flere søknader om oppdrag og forskningsprosjekter.

Det er også stor konkurranse om videreutdanningsmarkedet. VID har signalisert økt satsing på markedsføring av disse studiene og det jobbes godt lokalt med å markedsføre studietilbudene. De neste årene vil det bli produsert svært få kandidater i teologi og diakoni, men håpet er at økt fokus på markedsføring vil øke tallene på sikt. Fusjon med KUN er i så måte et signal om at VID ønsker å satse på kirkelig utdanning i fremtiden.

Senter for misjon og globale studier (SMG) Kort oppsummering av 2017 Senter for misjon og globale studier (SMG) er hjem for PhD-programmet «Teologi og religion» som tar utgangspunkt i de tradisjonelle teologiske disipliner, inkludert missiologi og praktisk teologi, samt religionsstudier, og har et særlig fokus på religions- og kulturmøter, lokalt og globalt. Høsten 2017 bestod staben av en senterleder (førsteamanuensis) i full stilling, en professor i 80 % stilling som er faglig ansvarlig for PhD-programmet og to professorer i 50 % stilling- alle lokalisert i Stavanger. Senteret har også hatt støtte tilsvarende 40 % forskningskonsulentstilling fra prorektors stab. Senteret har også en stipendiat som bruker pliktarbeid (15 % stilling) på administrative oppgaver. Utover dette hentes ressurser til undervisning og veiledning særlig fra Fakultet for teologi, diakoni og ledelse. Senteret henter også inn veilederressurser, midtveisevaluatorer, opponenter og lignende fra andre universitets- og forskningsmiljøer. Senteret har hatt fire disputaser i 2017.

Foto: Nicolas Tourrenc

PhD-programmet i teologi og religion tok i løpet av 2017 opp fire nye studenter, hvorav tre VID-stipendiater. Programmet har pr. utgangen av 2017 27 studenter i programmet, hvorav 11 er tilsatt på stipendiatvilkår med VID som arbeidsgiver (ytterligere én er tilsatt som stipendiat ved en samarbeidende institusjon).

Hovedutfordringen i FTDL er studenttilgang, men håpet er at økt fokus på markedsføring vil øke tilgangen på sikt.

Framtidsutsikter Hovedutfordringen i fakultetet er fortsatt studenttilgang. To av fakultetets programområder, teologi og diakoni, møter mange av de samme utfordringene. De er begge tradisjonsrike utdanninger som har vært sentrale i oppbyggingen av sine respektive høgskoler, men representerer utdanninger som har et smalt nedslagsfelt blant dagens studenter. Samtidig er det mange aktører i utdanningsfeltet som har konkurrerende studietilbud.

Senter for misjon og globale studier har i 2017 mottatt kr 2,4 mill. kr. i bidragsinntekter fra NFR knyttet til forskningsprosjektet «Potentials and problems of popular inculturation hermeneutics in Maasai Biblical interpretation», med Knut Holter som prosjektleder. Prosjektet har tilknyttet én PhD-stipendiat og en postdoktor. Prosjektet ble avsluttet ved utgangen av 2017.

11


Foto: Colourbox

Pengene som ble gitt i fjor, har blitt brukt på teologisk utdanning og forskning, samt stipend til internasjonale teologistudenter.

Takk for gavene Vi mottok 3,2 millioner kroner i innsamlede gaver i fjor, og gavene har blitt fordelt til teologisk utdanning og forskning samt stipend til fem internasjonale teologistudenter fra våre søsterkirker i Sør. Gjennom året har dere lesere av Misjonsmarka fått presentert både studenter og forskningsområder som mottar støtte gjennom gavene dere gir. Her er et lite gjensyn: • Globale stipend Faith fra Tanzania vokste opp i en muslimsk familie. Som ungdom tok hun imot troen under en konfirma- sjonsleir og siden da, forteller hun, har navnet hennes, Faith, vært et minne om hennes kristne tro og en viss- het om at Gud elsker henne. Hun er i dag masterstudent i teologi ved VID Stavanger, en mulighet hun har fått takket være gaver til høgskolen. • Forskning ved Senter for misjon og globale studier (SMG) Senter for misjon og globale studier har 30 doktor- gradsstudenter fra ti forskjellige land, en av disse er Thokozile fra Sør-Afrika. Hun forsker på kirkens diakonale arbeid for kvinner og kvinners helse, et prosjekt som i bunn og grunn handler om at kvinner skal ha en trygg fremtid.

12

En av høgskolens mest erfarne forskere er Knut Holter, også han er tilknyttet SMG. Hans prosjekt som omhandler tolkning av folkelig bibellesning blant masaaiene i Øst-Afrika er nå i avslutningsfasen.

Et spennende prosjekt som gir oss kunnskap om hvordan Bibelen leses i ulike kulturer. • Teologistudiet Hilde Sande er nyutdannet prest ved VID Stavanger. Hun forteller at mange som begynner på prestestudiet, ofte tar deler av studiet først, for eksempel bachelor i teologi. Og så bestemmer en seg underveis for om en vil fortsette å utdanne seg til prest. – Det er et langt studium, men det er også bra at studiet går over så mange år. En får utviklet seg som menneske, og en får trent seg på å være prest. Vi har et helt år med praksis hvor vi øver oss på ulike sider av presteyrket. Jeg hadde institusjonspraksis som gateprest i Sandnes, og jeg var på misjonspraksis i Thailand. Det var veldig spennende og lærerikt å møte mennesker både i Sandnes og på lands bygda i Thailand, forteller Hilde. Gaver, engasjement og forbønn fra misjonsvenner har vært en del av identiteten til høgskolen, helt fra Misjonsskolen i 1843 og frem til i dag. Takk for at du er med, og vi håper du også vil følge oss videre når vi nå i 2018 skal feire skolens 175-års jubileum. VID Stavanger feirer i år 175- års jubileum med å gi alle nye faste givere et eksemplar av boken «Fridtjov S. Birkeli - Giganten og gåten», skrevet av Øyvind M. Eide. Er du allerede fast giver, men ønsker å øke giverbeløpet, ta kontakt, så sender vi også boken til deg.

Foto: Susanne Ward Ådlandsvik

Til deg som har gitt en gave til VID Stavanger i 2017; Tusen takk for ditt engasjement!


Foto: Susanne Ward Ådlandsvik

Elisabeth Nilsen Aas er studentdiakon ved VID Oslo, studiested Diakonhjemmet.

Det har nettopp vært påske. Høytiden der livskreftene og dødskreftene møtes. Da brister knoppene og smerten treffer følelsene.

«Se, jeg er med dere alle dager» Det er kraftig kost og her på høgskolen hadde vi blant annet påskegudstjeneste for 60 barnehagebarn. I gudstjenesten for barna brukte vi sommerfuglen som symbol på oppstandelse og nytt liv. Utfordringen ble å koble, på en enkel måte, evangeliet om Jesu død og oppstandelse til sommerfuglen. Det får meg til å tenke på at vi har mange symbol, ikke minst i kristen sammenheng. Når vi tenner lys i kirken, kan vi tenke på at Jesus sa «Jeg er verden lys». Vi har korset som minner oss om Jesu død og oppstandelse. De første kristne tegnet en fisk i sanden for å tilkjennegi sin kristne tilhørighet. Denne tankevirksomheten leder meg inn i kapellet på VID Oslo, studiested Diakonhjemmet. Der finnes mange symboler som er felt inn i vegg; fondveggen. Det spesielle er at veggen er buet og laget av ubehandlet betong. På hver side er det et glassmaleri i forskjellige fager. Symbolene er en due, en utstrakt hånd, en olivenkvist, en båt og et Kristusikon. Disse er fargerike og fanger fort blikket vårt når vi ser på veggen. Tanken er at veggen symboliserer verden. En verden som kan være nådeløs og krevende, der håp og drømmer

lever. Når sola skinner inn og treffer fargene i glassmaleriet, farges veggen av regnbuens farger. Det treffer meg i hjertet hver gang jeg ser det. Da blir Gud som skaper, Jesus som frelser og Den Hellige ånd som livgiver tydeliggjort i verden. Det er budskapet på veggen. Guds hånd som strekkes ut mot hver og en av oss. Olivenkvisten som får oss til å håpe på nytt liv og nye muligheter. Ikke minst det faktum at Gud er vår skaper og er den samme i går og i dag. Ikonet viser Jesus som kjenner alle sider ved det å være menneske og båten er en trygg farkost. Vi vet ikke hva vi møter gjennom livet, men vi vet hvem vi møter. Det er Jesus og han sier: «Fred være med dere» og «Se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende». Hvor ble det av sommerfuglen? Den er også et symbol, om ikke så vanlig. Jeg har sett den på noen gravstøtter ved Brunkeberg Kirke i Vest-Telemark. Symbolikken er fascinerende; larven som dør i puppen og folder seg ut til en nydelig sommerfugl!


– Jeg har ikke angret et sekund på at jeg valgte å studere ved VID Stavanger. Her har jeg blitt sett og utfordret og fått tro på egne evner, sier Marthe Kristine Østerud Bjerke (25) som avslutter teologistudiet til sommeren.

Fått tro på egne evner Tekst & foto: Susanne Ward Ådlandsvik

Da Marthe reiste fra Oslo til Stavanger i 2011 for å gå på IMI-kirkens bibelskole, hadde hun ikke hørt om Misjonshøgskolen. I løpet av året på bibelskole, fikk hun lyst til å studere teologi. Da var MHS et naturlig valg, siden hun først var på de kanter av landet. – Jeg begynte på teologi, men tenkte egentlig ikke på at jeg skulle bli prest. Det var først etter en sommer som prestevikar på Herøy på Sunnmøre at vendepunktet kom. Da fikk jeg en bekreftelse på at jeg kunne bli prest. Jeg liker å ha gudstjenester, ønsker å jobbe med mennesker og brenner for at flest mulig skal få høre evangeliet og kjenne Jesus. Da er prestetjeneste midt i blinken, smiler hun.

Hvordan har studietiden ved VID Stavanger vært?

14

– Jeg har stortrivdes og hatt helt fantastiske studieår. Det blir trist å avslutte studiet. Men samtidig er jeg blitt mer klar for å gå ut i prestetjeneste, spesielt etter stiftspraksisen her på Nordstrand. Det gikk plutselig opp for meg i går, på trikken ned til sentrum, at om noen måneder er jeg prest. Jeg har fått ordinasjonsdato 24. juni og skal begynne som prostiprest i Åsane i Bergen. Har akkurat ordnet meg et sted å bo også, så nå har mye falt på plass.

Hva opplever du som VID-stempelet? – Jeg har fått med meg et sterkt fokus på det å være misjonal og at kirken er misjonal i sitt vesen. Vi må videreutvikle den identiteten. Vi må nå ut til folk, det er hele poenget. – Jeg er også veldig glad for det internasjonale fokuset. Skolen retter blikket utover seg selv og utover Norges grenser og blir ikke så navlebeskuende. Det er et godt miljø og takhøyde for ulike meninger. Jeg blir utfordret på mine egne standpunkt. Det er ikke så konformt og ensartet som noen tror, det er rom for ulike synspunkt og mangfold. I løpet av studietiden har Marthe hatt misjonspraksis på Madagaskar og vært på utveksling et semester i Tyskland.

Hva er de viktigste egenskapene du må ha for å være prest? – Du må være glad i å være rundt mennesker, ellers har


«Vi må nå ut til folk, det er hele poenget.» Marthe Kristine Østerud Bjerke

Denne våren har Marthe hatt stiftspraksis i Nordstrand menighet i Oslo.

du et problem. Så er det viktig med gode, sosiale antenner så du klarer å navigere i det menneskelige landskapet. I tillegg bør du ha et brennende engasjement – og være glad i Jesus.

Hvilke utfordringer ser du for deg i prestetjenesten? – Å gå med dødsbudskap har jeg ennå ikke gjort, og det ser jeg på som utfordrende. Så er presteyrket ofte preget av høyt tempo og mange oppgaver, og jeg må være påpasselig med å ta vare på meg selv. Jeg er en ung kvinne med «flink-pike-syndrom» og da er det lett å brenne seg ut. Det er alltid noen å følge opp ekstra, så jeg må sette grenser for meg selv. Jeg har tenkt å ha et liv utenom jobben også. Hun har fått mange positive tilbakemeldinger under praksisperioden sin. – Jeg har ofte opplevd det krevende å forberede prekener og følt at jeg ikke er så flink til å preke, og da betyr det ekstra mye når det kommer mennesker opp til meg etter gudstjenesten med tårer i øynene og forteller at de er blitt berørt av det som er sagt.

Hva er noe av det mest verdifulle du har fått med deg i utdannelsen din? – Den teologiske kompetansen. Det er en stor fordel å ha den i bagasjen og jeg er glad for at jeg har en god, teoretisk ballast med meg fra studiet. Så er jeg utrolig glad og takknemlig for alle de flotte og flinke lærerne og professorene som har gitt meg veldig god oppfølging, som har utfordret meg og fått meg til å strekke meg enda lenger. Blant annet var det en lærer som utfordret meg til å reise på utveksling til Tyskland. Jeg trodde ikke selv jeg ville klare det – med alt pensum på tysk – men læreren hadde tro på meg. Det gikk kjempebra og jeg oppdaget at jeg er flinkere enn jeg selv tror.

Vil du anbefale andre å studere ved VID Stavanger? – Jeg anbefaler alle jeg kjenner å studere her! Jeg har hatt seks fantastiske år og har ikke angret et sekund på at jeg valgte dette stedet foran MF eller TF. 15


VID-nytt Forsker på helende erfaringer

– Med «helende erfaringer» mener vi opplevelser som griper inn i og endrer forhold som har forringet et menneskes livskvalitet i form av fysiske, psykiske, åndelige og/eller relasjonelle skader eller belastninger. Erfaringene forstås som en subjektiv opplevelse av å transformere og transendere lidelse og bidrar til et opplevd helere liv, forklarer Nygaard, Austad og Kleiven.

16

I forskningsprosjektet ønsker de å se nærmere på hva det helende består i, og hvordan det virker inn i menneskers liv som kroppslig, mental, åndelig og/eller sosial erfaring.

– Vårt fokus er ikke begrenset til opplevde mirakler, men til mer alminnelige erfaringer som skaper en forandring i menneskers liv, sier de tre forskerne.

Foto: Susanne Ward Ådlandsvik

Tre forskere ved VID Oslo er i gang med en studie av helende erfaringer knyttet til ressurser fra kristen tro og praksis. «Helingserfaringer og den levde kroppen» er navnet på prosjektet som ledes av førsteamanuensis Marianne Rodriguez Nygaard (i midten på bildet). De to andre forskerne er professor Tormod Kleiven og førsteamanuensis Anne Austad.


Besøk av Bushra Ishaq

Jubileumsfeiringen har startet

Lege, forfatter, samfunnsdebattant og forsker Bushra Ishaq holdt et foredrag på VID Stavanger torsdag 8. mars. Om lag 45 personer møtte opp. Hun er kjent for sitt engasjement for interreligiøs og interkulturell dialog og foredraget hadde tittelen «Muslims in Norway – attitudes on democracy, women’s rights and terrorism».

Det er i år 175 år siden Misjonsskolen ble startet i 1843. For å markere starten på jubileumsåret hadde høgskolen invitert til søndagssamling 11.mars, og det ble virkelig en festkveld i en nesten fullsatt aula.

Foto: Gerd Marie Ådna

Gunnar Steensland tok et dypdykk i arkivet og viste både filmsnutt og bilder. Torstein Jørgensen (bildet) gikk også tilbake i historien og trakk de store linjer fra Misjonsskolen, via Misjonshøgskolen til dagens VID Stavanger.

På bildet står Bushra Ishaq som nr. to fra høyre sammen med f.v. Signe Aarvik, Anne Randi Aarthun og Vilja Mundheim.

I 2010 fikk Bushra Ishaq Fritt Ords Pris for at hun «med sin klare forankring i muslimsk tro og miljø, og med sin argumentasjon og brobyggende form, har bidratt til å videreutvikle forståelsen av hva det vil si å leve i dagens flerkulturelle samfunn». Hun har blant annet skrevet boken «Hvem snakker for oss? Muslimer i dagens Norge – hvem er de og hva mener de?»

De fremmøtte fikk møte studenter og studentkor, før Karen Margrete Mestad delte en andakt ut fra Mark 16,15: Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for alt som Gud har skapt.

8. mars arrangerte Fakultet for teologi, diakoni og ledelsesfag (FTDL) og Senter for misjon og globale studier (SMG) forskningslunsj for ansatte, studenter og alumni. I et seminarrom i tilknytning til kantina kunne folk ta med matpakke og kaffekopp og bli oppdatert på ny forskning ved VID. Stipendiat Signe Aarvik presenterte en artikkel hun har skrevet om TV-serien «Skam». Studien tar utgangspunkt i Aarviks doktoravhandling om unge andregenerasjons muslimer i Norge. Wuna Zhou, som er doktorgradsstudent ved Zhejiang Universitet i Kina, presenterte sitt prosjekt om norsk misjon i Kina. Zhou er for tiden på forskningsopphold ved VID for å gjøre arkivstudier i Misjons- og diakoniarkivet og delta på seminar i regi av forskergruppa Misjons- og diakonihistorisk forskning (MiDiHi). Forskningslunsj arrangeres med jevne mellomrom og er åpne for alumni.

Begge foto: Eivind Hauglid

Forskningslunsj

Vi fortsetter jubileumsfeiringen med en festhelg 10. - 11. november, med blant annet åpen dag, utnevnelse av æresdoktor og gudstjeneste i domkirken. Nærmere program kommer etterhvert.

17


Anna Rosa Rudin studentrådsleder VID Stavanger

SR-siden Jeg har tidligere skrevet om feltarbeidet mitt i Etiopia og om et par tidligere studenter i Etiopia. Nå er jeg tilbake på VID Stavanger og har igjen fullt fokus på studentene og studentvelferden her. Og, siden sist har det virkelig skjedd mye! Så, hva passer da bedre enn en liten gjennomgang av hva studentrådet faktisk har gjort, og gjør? Aller først vil jeg dele med dere en liten årsrapport fra fjoråret: • I 2017 endret vi «Cake Monday» til «Snack Monday», og gjorde dette til et månedlig arrangement. Her tilbyr vi gratis frukt, kaker og snacks til studentene en man- dag i måneden. • Vi har startet et bulletin – «The Toilet Paper», som henges opp på skolens toaletter hver måned med informasjon om månedens aktiviteter og hendelser. • Det ble arrangert julebord sammen med VID Sandnes og vi hadde juleaktiviteter som juleverksted og «jule- strømpejakt» under julelunsjen. • I tillegg har vi jobbet for å forbedre ulike fasiliteter på skolen. Vi har kjøpt en chromecast til velferdsrommet og planlegger å male en vegg i lesesalen i hovedbyg- get. Vi har også arrangert dugnad for å pusse opp trimrommet, og startet planleggingen av et aktivitetsrom utenfor aulaen.

18

• Studentrådet har representert VID Stavanger i samar- beidsorganer med andre skoler, som for eksempel Velferdstinget i Stavanger og Stavanger kommunes Studentråd og studentparlamentet i VID.

Vi jobber nå for fullt med å male, montere og møblere trimrommet. Vi har fått pent brukt utstyr fra Arena Treningssenter, og dette skal nå settes sammen og få plass i trimrommet. Ekstra gøy er det at vi har engasjerte studenter som har tilbudt seg å male opp flotte motiv i både trimrom og lesesal. En postkasse på velferdsrommet har blitt hengt opp slik at studenter kan gi anonyme tilbakemeldinger og forslag til både studentrådet og VID. Etter suksessen med «julestrømpejakten» i desember har vi planlagt å holde en «påskeeggjakt» før påskeferien. I tillegg prøver vi å ordne en dagstur for studentene til Månafossen i midten av april. Studentrådet har også støttet de internasjonale studentene med midler til å holde en internasjonal «Thanksgiving» og en internasjonal «Easter Gathering». Når vi i juni kommer til semesterslutt, skal vi avslutte året og våre aktiviteter med en herlig sommeravslutning for studentene. De praktisk endringene vi har jobbet med, har allerede hatt positive ringvirkninger for studenter, ansatte og miljøet generelt på campus. Vi har lagt merke til at vi har flere engasjerte studenter både i og utenfor studentrådet, og at et enda bedre miljø, både innad og på tvers av fag, holder på å utvikle seg. For meg personlig er det utrolig engasjerende, givende og lærerikt å få bidra til en positiv forandring, både fysisk, sosialt og faglig for studentene ved VID Stavanger. Det blir en hendelsesrik og spennende vår for oss alle. Jeg gleder meg!


Fra Misjons- og diakoniarkivet, VID

Guri Messing (1818-1888) og Tobias Finkelsen Udland (1819-1875), antakelig på bryllupsdagen på Entumeni misjonsstasjon i Sør-Afrika 16. mai 1853. Foto: Ukjent Kilde: Misjons- og diakoniarkivet, VID, arkiv A-1045, serie Ub, bilde 23.

Tekst: Gustav Steensland, førstearkivar

Tobias Finkelsen Udland var en av de tre første studentene på Missionsskolen i årene 1843-1848. Her er noen få utdrag fra hans 11 sider lange søknad om opptak. Avskriften er foretatt av Ingrid Herland, tidligere ansatt på Statsarkivet i Stavanger. «Da der i det norske Missionsselskabs vedtagne Reglement for den vordende norske Missionsskole § 3 udfordrer af dem der ønsker at blive optagne som Elev i Skolen, skriftlig at meddele sit Levnetsløb, saa er det i den Anledning jeg vil optegne Noget deraf: Saa stor og salig en Fred de Mennesker have, som kommer til at faae et forandret Sind, eller som Gud af sin Naade faaer omskabe til nye Mennesker, ligesaa stor er tvertimod den Angest og Uro, hvilke de Mennesker have, som ere i en usalig Tilstand, og paa denne Maade har jeg tilbragt det Meste af mit Liv. […] Jeg overveiede nu mere nøie om hvad Aarsagen kunde være til denne Længsel, at blive danned til Missionær, som endnu vedblev, om det var nogen Fordeel eller noget Andet behageligt som drev mig dertil, men jeg fandt ikke noget; men Alt forestillede sig kun at blive Møie og Trængsel. Jeg fik nu endmere det Haab og den Tro til Gud, at han selv skulde gjøre Udslaget saaledes, at hans Villie skulde skee, og saa mange Vanskeligheder som var iveien, syntes mere at bortryddes, især følte jeg mig mere styrket, hvad mit Legeme angaaer, og det Eneste, som drev mig dertil, var, Tanken om saa Mange, der endnu gaaer i Uvidenhed og ingen frelser kjende, og om Gud derfor vilde bruge mig, som et lidet Redskab i sin Haand, saa var det min høieste Attraae at hans Villie maatte skee, og at han vilde give mig den tilkjende. […] Om Høsten flyttede jeg atter Hjem, og blev der til Foraaret, fordi jeg der skulde faae Anledning til at gaae i Skole, da jeg mente at det ikke skulde være uden Nytte, dersom det var Guds Villie, at jeg senere skulde komme paa en Missionskole. […] Men det er min Længsel, at Herren selv vilde forøge Troen og formere Kjærligheden hos mig, saa jeg ganske kunde overlade mig i hans Villie. Stavanger den 28de September 1842. Tobias F. Udland». Misjons- og diakoniarkivet, VID omfatter omfatter fra januar 2016 både Misjonsarkivet og Diakoniarkivet, med arkivdepot i Stavanger og Oslo. Misjonsarkivet har hatt sine lokaler ved MHS siden 1983, og hovedmengden av materialet kommer fra Det Norske Misjonsselskap (NMS) og nærstående virksomheter, personer og steder. Nå er det også kommet materiale fra tidligere Diakonhjemmet Høgskole, avdeling Sandnes. Som åpent forskningsarkiv er samlingene tilgjengelige for brukere fra inn- og utland. Se www.vid.no/historisk-arkiv

19


Bibelen

– troens kilde Ønsker du å ta et nettbasert emne om Bibelen – troens kilde, som består av 16 nettleksjoner og mindre oppgaveløsninger underveis? Emnet er et kristendomskunnskapsemne som gir en grunnleggende innføring i Det gamle og Det nye testamentet, samt hjelp til å reflektere over hvordan bibeltekster kan anvendes i trosopplæring. Forelesere er Anna Rebecca Solevåg, postdoktor i Det nye testamentet og Tina Dykesteen Nilsen, førsteamanuensis i bibelvitenskap, begge er ansatt ved VID Stavanger. Emnet inngår i en kursrekke om trosopplæring (60 stp) som arrangeres i samarbeid med Menighetsfakultetet. Emnet kan tas både på bachelor- eller masternivå.

• 3-dagers hjemmeeksamen

• Studiested Stavanger

• 15 studiepoeng • Nettstudium

• Søknadsfrist 1. juni 2018

• Oppstart 20. august 2018

• Pris: 4480,-

20

Mer informasjon og påmelding: https://www.vid.no/emner/bibelen-troens-kilde/

Misjonsmarka nr 2/2018  
Misjonsmarka nr 2/2018  
Advertisement