__MAIN_TEXT__

Page 1

Veteran 2-14.qxp_veteranmal2014 07.04.14 07:29 Side 1

MAGASIN FOR NORSKE VETERANER FRA INTERNASJONALE OPERASJONER // APRIL 2014

MISSION JUNKIE

EN HISTORIE OM Å KOMME HJEM

SE TORSKEN


Veteran 2-14.qxp_veteranmal2014 07.04.14 07:29 Side 2

VETERAN 2-2014:

04 Se torsken!

10

FASTE SPALTER

32 Et innholdsrikt landsmøte 34 Trapper opp samarbeidet med næringslivet

- torsken er vår venn, rører selv ved sterke menn (og kvinner).

11

Program for 8. mai markering

Markering av frigjøringsdagen og den nasjonale veterandagen.

Viktig med felles avslutning

Omtrent ett år etter endt utenlandstjeneste blir personell fra internasjonale operasjoner invitert på tur i regi av Forsvaret for å markere slutten av deployeringen.

12 Nr. 2-2014 ISSN: 1503-3309

Utgiver: NVIO v/presidenten Bygning 60, P.B 1550 Sentrum 0015 Oslo Redaktør: Hege Kofstad Tlf.: 41233448 e-post: hege.kofstad@nvio.no

Neste nummer av Veteran (nr 3-2014) kommer ut 24. juni med deadline 30. mai.

Forsidebilde: Vibeke Andrea Sefland på oppdrag i Afghanistan. Foto: Privat Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse

Grafisk produksjon: Styrk AD: Niels Høegh Mediainformasjon: Opplag: 9.000

2 VETERAN // APRIL 2014

Mission Junkie

Det kan hende at du kommer unna med å kalle Vibeke Andrea Sefland en «mission junkie». Sjansene er store for at hun har tjenestegjort på samme sted som deg.

16 18

36 Hove: Rib, svartkruttslag og femkamp

En historie om å komme hjem

8363 soldater har kjempet i krigen i Afghanistan. Victor er en film om en av disse.

Norge på langs

23 Med aktivitet på agendaen

NVIO arrangerer stafett fra Lindesnes til Vardø, for å sette fokus på veteranenes innsats for fred, sikkerhet og stabilitet i verden.

25 Øver på vinterkrig

Aktivitet var fokuset da NVIO holdt lederkonferanse for kameratstøtte.

26 Et hundeliv Øvelse i nord.

30 -Krigstraumer kan behandles

Marco vifter med halen og borrer snuten ned i hånden til Gunvor Ouren. Hundegruppa er på besøk på Oppsal eldresenter.

Overlege på Oslo Universitets Sykehus Zorica Sarah Mitic vet godt hva det vil si å ha traumer fra krigen.

37

Medlemsinfo

38 Lokallagsoversikt


Veteran 2-14.qxp_veteranmal2014 07.04.14 07:29 Side 3

PRESIDENTEN oholsen2@gmail.com

Takk for meg! Som de fleste av dere allerede har registrert går jeg av som president på kommende landsmøte i Oslo etter 9 år i dette tillitsverv. Denne perioden har vært svært lærerik, interessant, utfordrende for alt som har med veteranarbeid og veteransatsing å gjøre. Jeg vil ikke her ramse opp alt som veteranorganisasjonene (NVIO og SIOPS) har fått til sammen med militær og politisk ledelse fra 2005. Dette er velkjent ute i organisasjonen. Når en skal takke for seg vil jeg trekke fram noen personer som har betydd enormt mye for de resultatene som vi ser i dag. Påtroppende forsvarsminister høsten 2005, Anne-Grete StrømEriksen og hennes politiske ledelse, hadde ikke sittet mer enn noen få uker før NVIO ble innkalt til det første møte hvor vi staket ut den videre kurs, og slik har det fortsatt utover helt fram til høsten 2013. Tidligere forsvarssjef, general Sverre Diesen, skal ha all ære av å gi Forsvaret den nødvendige dytt for at organisasjonen skulle bevege seg framover i en mer og positiv veteranretning. Hurtig kom den ene og den andre organisasjonen på plass for å kunne yte veteranene og deres familier hjelp og støtte. Tusen takk til dere begge og deres organisasjoner. I mine år som President har jeg reist mye rundt til forskjellige lokalforeninger og vært til stede på forskjellige veteranarrangementer og møtt motiverte ledere, veteraner og familiemedlemmer. Dette har vært svært motiverende og givende, og jeg sitter igjen med en følelse av at min veteranvennekrets har vokst enormt. Hovedtyngden av dere som jeg nettopp har omtalt vil ikke være tilstede på kommende landsmøte, så derfor bruker jeg

denne anledning til å takke dere alle for det fantastiske, frivillige veteranarbeid dere har utført lokalt. Det er her NVIOs store styrke ligger. Jeg vil også bruke denne anledning til å takke tidligere visepresidenter, forbundsstyremedlemmer og sekretariatsmedlemmer for det verdifulle og meget gode arbeidet som dere har er nedlagt i forskjellige posisjoner og stillinger.

I tillegg vil jeg også takke æresmedlemmene og alle samarbeidspartnere for konstruktivt samarbeid over mange år. Tilslutt vil jeg understreke følgende viktig områder som etter min mening må gis den største oppmerksomhet framover: Økonomiske midler til lokalforeningenes ”et sted å være,” lokale veteranaktiviteter og Stiftelsen veteranhjelp. Vi må være mer tilstede i samfunnsdebatten. I tillegg må det fokuseres på veteranarbeid som praktisk kameratstøtte- og helsearbeid.

NVIOs desentraliserte struktur er organisasjonens ryggrad. TAKK FOR MEG OG LYKKE TIL VIDERE

Odd Helge Olsen. President NVIO

APRIL 2014 // VETERAN 3


Veteran 2-14.qxp_veteranmal2014 07.04.14 07:29 Side 4

Arvid Skjervik får skreien over ripa. Veteraninspektør Kristin Lund overvåker.


SE TORSKEN

Veteran 2-14.qxp_veteranmal2014 07.04.14 07:30 Side 5

- TORSKEN ER VÅR VENN, RØRER SELV VED STERKE MENN (OG KVINNER).

Klokka seks ringer klokka. Vi tumler ut av sengen og famler oss bort til varmedressen. Det er fredag, men ikke en helt vanlig dag på jobben. Ett ben inn, det andre i det andre benet, armene til høyre og venstre, ritsj, opp med glidelåsen, så er vi klare. Nede ved minibussen står allerede Dan Sørensen klar for å kjøre oss ned på kaia.

P TEKST OG FOTO: HEGE KOFSTAD

V

el nede kryr det av folk. De ser mer eller mindre akkurat ut som oss. Et minisamfunn i varmedresser vagger rundt og prøver å finne båten sin. Vi har funnet vår. - Velkommen til Lucky Lady, sier mannskapet. De har kjørt båten helt fra Bergen for å være med på VM i skreifiske i Svolvær, Lofoten. Det er nemlig her vi er. NVIO avd. Ofoten har fått billetter til skreifiske, og arrangerer tur for veteraner. På forhånd har det blitt arrangert fotokonkurranse for å skille klinten fra hveten. Nå står vi her. De P


Veteran 2-14.qxp_veteranmal2014 07.04.14 07:30 Side 6

Mot oss fra den store fiskehallen strømmer polkamusikken. Stemningen minner om afterski. – Afterfish, sier Tom Solberg.

6 VETERAN // APRIL 2014

QQ utvalgte. I varmedressen vår med fiskestangen i hånda, om bord på Lucky Lady og venter på at startskuddet skal gå. Der gikk det. Vi tøffer avgårde. Rundt oss ruver fjellsidene og stuper bratt ned i havet. Snøen ligger foreløpig trygt på toppen, men over oss sprekker skydekket opp. - Klepp, klepp, klepp! Heidi Brudal har så vidt kastet snøret over bord før hun må trekke det inn igjen. Vi andre snur oss, delvis i felles begeistring, delvis i lett misunnelse, i det den første skreien blir hanket inn over ripa. – Klepp her! Per Otto Olsen er andremann med fisk på kroken. Sånn fortsetter det, den ene fisken etter den andre. Den andre større

enn den tredje. For de fleste da. Morten Mårvad har en treig start på dagen. – Jeg skjønner det ikke, sukker han. Jeg står ved siden av Øystein og Heidi som bare plukker fisk etter fisk, jeg fisker med akkurat det samme agnet! Men det er fortsatt tidlig, og sola har kommet frem. Havet er kav stille. Rundt oss ropes det på klepp non stop. Til lett forargelse for Morten og Agnete Mikkelson, som sliter med samme problemet. Med jevne mellomrom hører vi «Wooo» fra de andre båtene i det de lander enn skikkelig sværing. Nå hører vi «Wooo» fra vår egen båt. Det må


Veteran 2-14.qxp_veteranmal2014 07.04.14 07:30 Side 7

flere til for å dra beistet ombord. Det er dagens storfisker, Heidi, som har fått kjempen. – Hold den opp for et bilde da, sier vi. Fisken er nesten like stor som Heidi selv. Knips! - Skal vi dra innover? Det er kapteinen som spør. Klokka nærmer seg halv to og vi har allerede hatt en god dag på sjøen. - Neeei, vi blir til tre, sier Morten, som endelig har begynt å hale inn fisk. Til gjengjeld i et høyt tempo. Han får det ikke helt som han vil, klokka to er vi på vei tilbake. På dekket er folk opptatt med å pakke fisken i plastposer og stripse fast tags med navn og deltakernummer på, sånn at de kommer inn

på resultatlista ved innveiing. På kaia yrer det av liv. Vi jekker en øl i sola på øverste dekk og venter på at det skal bli vår tur før trucken kommer og løfter fisken av bord og inn i rekka for veiing. Det tar tid, men det er ikke så farlig, vi har ikke dårlig tid. Og rett rundt hjørnet ligger VM-cafeen. Vi tar en tur. Mot oss fra den store fiskehallen strømmer polkamusikken. Stemningen minner om på afterski. – Afterfish, sier Tom Solberg. Vi henger i baren og ser på folk. Her er alt fra lokale helter til oslofiffen. I samme hallen er det fiskemottak. Der står titalls av frivillige og

veier, sløyer, renser og selger fisk som kommer inn. I time etter time til langt på natt. Ikke en krone får de for arbeidet. På fredag er de ikke ferdig før klokken fire om natten. Cirka 30 tonn fisk er kommet inn i løpet av dagen, totalt disse to dagene kommer det inn 70 tonn fisk til mottaket. Heidi har endelig fått veid ruggen. 16, 26 kilo! En drøy halvkilo større enn Arvid Skjerviks. Men vi må hjem til hyttene på Lofoten feriesenter. Vi venter nemlig besøk! Dessuten er grillen allerede tent. - Jeg vil gjerne hedre Ofotenavdelingen, jeg, sier veteraninspektør Kristin Lund. Hun P

APRIL 2014 // VETERAN 7


Veteran 2-14.qxp_veteranmal2014 07.04.14 07:30 Side 8

På vei inn mot land. Fisken pakkes i poser før veiing. På bildet (fra venstre): Tom Solberg, Per Otto Olsen, Arvid Skjervik, Randi Blikeng Helle, Morten Mårvad og Øystein Paulsen.

Sett i gang, roper kapteinen. Vi har stått klare med fiskestengene våre, svenskesluken er på, nå går den over rekka.

8 VETERAN // APRIL 2014

QQ har reist seg opp fra sofaen, og nå holder hun tale. – Jeg har ikke tenkt å være så formell, altså, sier hun. De fleste kjenner henne fra før. – Men jeg syns dere fortjener en liten oppmerksomhet for å ha organisert dette, sier Lund og tryller frem en liten gave. Øystein Paulsen og Frode Paulsen (som for øvrig ikke er i familie) ser litt stolte ut der de sitter og fikler med den nye lommelykten sin. Vi har spist opp hamburgeren og pølsa, og praten går løst rundt bordet. Pip, pip, pip! Klokka er blitt seks om morgenen igjen. Vi tumler ut av sengen og famler oss bort til varmedressen. Det er lørdag, men ikke helt vanlig helg. Åpenbart,

klokka er seks. Ett ben inn, det andre i det andre benet, armene til høyre og venstre, ritsj, opp med glidelåsen, så er vi klare. Nede ved minibussen står allerede Dan klar for å kjøre oss ned på kaia. Ny dag, ny båt. Denne gangen klatrer vi om bord på en god gammel trebåt. Det knirker i tauverk; havet gjør litt mer ut av seg i dag. – Sett i gang, roper kapteinen. Vi har stått klare med fiskestengene våre, svenskesluken er på, nå går den over rekka. Tssss, snøret farer mot bunnen så lenge at vi nesten på ordentlig blir usikre på om det er noen bunn. Men så et slags «thump», men vi


Veteran 2-14.qxp_veteranmal2014 07.04.14 07:31 Side 9

er ikke i bunnen. Hm? Så river det til i stanga. Vi har truffet en fisk på vei ned, og nå har den tatt agnet og angrer mest sannsynlig bittert på det. Den kjemper en liten stund før det blir nesten helt stille. Har vi mistet den? Neida, den henger på. Det er sånn torsken er, blir vi fortalt. Okay, klepp, klepp, klepp, roper vi. Dagens første fisk! Wooo! Det sludder. Skipshunden Basse har gjemt seg øverst på dekk. Kristin Lund har hanket over bord sin første skrei av dagen. Ved siden av drar Agnete med full kraft i stanga. – Herregud, så tungt! Hun må la den slite

seg litt ut der nede, før hun klarer dra den litt opp, og så litt til. 13 kilo! Snakk om oppreisning! Fisk etter fisk kommer over rekka. Vi fabler om pallplassering, og fisker i vei i sluddet. Så er det slutt. Klokka er tolv. Fisketiden har blitt forkortet med tre timer etter all fisken som ble tatt dagen før, og alt kaoset som oppsto i kjølvannet. Vi er litt oppspilte, vi har gjennomført VM. Vi stiller oss i kø for veiing. I kassen med fisk ved siden av oss ligger den. Vinnerfisken. Den er ikke vår. Men det er ikke så farlig, vi har fått større og flere fisk enn noen av oss har fått før. Vinnerfisken ligger og breier seg oppå de andre fiskene. I veiingen stopper nåla på

29,2 kilo. Vi hadde lurt på hvordan en så stor fisk så ut, nå fikk svaret. På kvelden feirer vi med middag på restaurant. Vi skal egentlig på byen med tusenvis av skreifiskere, men to lange dager på sjøen sitter godt i kroppen. Det blir ikke rare byturen på noen av oss. Dessuten skal vi opp tidlig for å fly hjem. Da vi blir vekket av vekkerklokka igjen klokken seks har snøen lagt seg over Svolvær havn. Vi pakker skreien i kofferten og drar hjem. Noen til våren i sør, andre enda lenger nordover. Takk for nå, vi sees igjen neste år! Det har nemlig veteraninspektøren allerede lovet!

APRIL 2014 // VETERAN 9


Veteran 2-14.qxp_veteranmal2014 07.04.14 07:31 Side 10

PROGRAM FOR 8. MAI 2014

Fra veterandagen 8. mai 2013 på Akershus festning

MARKERING AV FRIGJØRINGSDAGEN OG DEN NASJONALE VETERANDAGEN

0800 0900

Flaggheis «På hjul med veteraner» og «Norge på langs» (hilsningstale ved forsvarsministeren) 1000 Kransenedleggelse på Retterstedet (Stortingets president og krigsveteran Ivar Wendelborg) 1200 Salutt fra Akershus Festning 1200 Lunsj for inviterte gjester 1300-2000 Åpen dag på Akershus festning Skip i Oslo Havn (åpent for publikum 1730-1930) Materiellutstilling 1400 Kransenedleggelse ved Krigsseilermonumentet på Bygdøynes (Justis- og beredskapsministeren) 1420 Feltgudstjeneste Akershus festning (festningsplassen) 10 VETERAN // APRIL 2014

1500

1550 1600 1604 1605 1610 1620 1630 1700 1725 2000

Kransenedleggelse i Minnelunden (lederen for Stortingets utenriks- og forsvarskomite), alle seks monumenter og Max Manus samtidig Alle på plass før H.M. Kongens ankomst H.M. Kongen ank. Akershus festning Overflyvning Akershus festning Kransenedleggelse ved Nasjonalmonumentet av H.M. Kongen Statsministeren taler Soldatens tale Medaljeseremoni Drilloppvisning med H.M. Kongens Garde Demonstrasjon (Forsvarets spesialstyrker) Norsk Militær Tattoo 2014 i Oslo Spektrum Lukket forestilling for spesielt inviterte gjester.


Veteran 2-14.qxp_veteranmal2014 07.04.14 07:33 Side 11

- VIKTIG MED FELLES AVSLUTNING

Omtrent ett år etter endt utenlandstjeneste blir personell fra internasjonale operasjoner invitert på tur i regi av Forsvaret for å markere slutten av deployeringen.

- Vi mener det er viktig å samle personellet som har tjenestegjort sammen til en felles avslutning. Dette er spesielt viktig for personell som har ikke har deployert som del av avdeling, sier sjef for AFA land Svein-Erik Malmø-Moen. Mange i denne gruppen har vært ute som

observatører, en del har vært i tjeneste i UNMISS, mens andre kommer fra tjeneste i

Fra avslutningssamlingen på Kielfergen.

Afghanistan. Alle sammen reiser de på avslutningssamling med Kielfergen. Før båten legger fra kai fikk NVIO presentert seg og hva organisasjonen kan tilby. - Vi er ofte med og har en presentasjon før turene. Det er en veldig fin mulighet for å vise veteranene hva vi kan tilby, sier organisasjonssekretær Vibeke Strand.

Programmet under samlingen er en kombinasjon av faglige og sosiale aktiviteter og hensikten er blant annet å fange opp det personellet som har behov for hjelp fra medisinsk fagpersonell. Avslutningssamlingen er en del av regjeringens handlingsplan og innholdet i samlingen er lagt opp på bakgrunn av de føringer som er gitt i handlingsplanen.

FORSVA ARET For alt vi har. Og alt vi er

Påmeldingsfrist 1.. juni 2014 , les mer på::

veteraner.no facebook.com/v veteransenteret

« i ttur ut» t 2014 «min APRIL 2014 // VETERAN 11


Veteran 2-14.qxp_veteranmal2014 07.04.14 07:33 Side 12

Vibeke Andrea Sefland på sykebesøk hos en Irakisk familie ved Al-Hilla i Irak.

12 VETERAN // APRIL 2014


Veteran 2-14.qxp_veteranmal2014 07.04.14 07:33 Side 13

Det kan hende at du kommer unna med å kalle Vibeke Andrea Sefland en «mission junkie». Sjansene er store for at hun har tjenestegjort på samme sted som deg. Nå er hun tilbake nesten der hun startet, nemlig på Golanhøyden.

MISSION JUNKIE

P TEKST: HEGE KOFSTAD FOTO: PRIVAT/FMS

J

eg så aldri barne-tv, sier Vibeke Andrea Sefland. Til det var hun alt for opptatt med og klarte på fjellknauser og i trær. – Man kan vel trygt si at jeg alltid har vært veldig aktiv. Det ble klart tidlig -Vibeke Andrea Sefland skulle ikke jobbe på kontor. - I arbeidsuka i åttende klasse skulle vi hospitere i en bedrift, for og liksom prøve ut arbeidslivet. Alle i klassen hadde lyst til å jobbe i dyreparken, og jeg tenkte at der kommer jeg ikke inn uansett, så jeg slo meg på at jeg skulle hospitere sammen med rekruttene på Odderøya. Først sa de egentlig nei. Så da ringte jeg rett til kommandanten, og han ble nok litt imponert over engasjementet mitt. I hvert fall sa han ja. Det ble den spede begynnelse på Seflands militære karriere. – Jeg trivdes så godt. Mamma sa at hele den uka var jeg oppe før vekkerklokka ringte, sier Sefland. Etter hvert ble hun gjennom klatring og dykking kjent med krigsskolekadettene på Gimlemoen KSG. – Det var de jeg trente sammen med, og de ble jo venner av meg. Og når de fortalte om hva de gjorde, så tenkte jeg at dette var noe for meg. Så da søkte jeg befalsskolen for Forsvarets sanitet. Hun kom gjennom nåløyet også. Men det

var bare så vidt hun takket ja til plassen. – Jeg skulle på klatretur til Mont Blanc med

Vibeke Andrea Sefland på toppen av Manaslu i Himalaya

noen venner. Jeg var virkelig helt på nippet til å droppe hele befalsskoleopptaket og dra på klatretur i stedet. Men så var det en kamerat som sa at «de fjellene kan du klatre en annen gang,» og da tenkte jeg at ja, det kan jeg faktisk. Siden har hun aldri sett seg tilbake. I 1994 dro hun ut på sitt første utenlandsoppdrag. Hun skulle tjenestegjøre i FNstyrken i Libanon. – Jeg hadde det helt fantastisk, sier hun. – Jeg hadde en jobb

som jeg følte jeg mestret og jeg hvor jeg kunne gi noe hele tiden. Ikke minst var det et utrolig godt kameratskap. Alle var opptatt av å støtte hverandre og gjøre hverandre gode, vi jobbet for et felles mål. Det ga meg en utrolig frihetsfølelse, sier Sefland. Det høres kanskje rart ut, man er jo inne på en camp med mange regler, men samtidig er man et sted hvor man kan ha fullt fokus på oppgaven, sier Sefland. I Libanon opplevde hun og teamet å bli skutt mot. – På en måte var det der det ble P APRIL 2014 // VETERAN 13


Veteran 2-14.qxp_veteranmal2014 07.04.14 07:33 Side 14

Vibeke Andrea Sefland undersøker barn hjemme hos en Irakisk familie ved Al-Hilla i Irak.

QQ veldig klart hvor godt vi jobbet sammen,

og hvor jeg virkelig så viktigheten av den jobben jeg hadde, sier hun. Etter 13 måneder i Libanon kom Sefland tilbake til Norge og Setermoen, til panserbataljonen, før hun tok Krigsskolen. - Egentlig hadde jeg veldig lyst til å dra ut på oppdrag igjen med en gang, og jeg hadde nok det i bakhodet hele tiden i den perioden, sier Sefland. Og det var ikke lenge før Sefland var ute på oppdrag igjen. Som en del av førstetroppen i Kosovo dro hun ned for å fylle rollen som sjef for evakueringsenheten bestående av åtte pansrede ambulanser med team. Hun kom til en camp og ikke minst et land som trengte å bygges opp fra bunnen. - Det er utrolig spennende å ha muligheten til å kunne være med å bygge opp noe fra bunnen av. Da vi kom ned bodde vi i telt, og så så vi hvordan alt ble bygget opp rundt oss. Det er veldig givende. Det handler om å se mulighetene i utfordringene, sier hun. Ved siden av karrieren i militæret bruker Sefland mye tid på en annen lidenskap, fjellklatring. En tidligere kjæreste førte henne til Tyskland og Alpene. I to år studerte hun ved universitetet i Tyskland og klatret i fjellet. På merittlisten har Sefland har blant annet tre av ”The 7 summits” og en 8000-meter topp.

- Jeg tror det ville vært vanskelig for meg å komme hjem til Norge å leve et vanlig A4-liv. Jeg er vant til å leve intenst.

14 VETERAN // APRIL 2014

- Jeg har veldig tro på at du må gripe de sjansene livet gir deg. Du får bare ett liv, jeg har lyst til å gjøre maks ut av det. Jeg tror på å gi energi til dem og det som gir meg energi tilbake, sier Sefland. Det må innebære internasjonale operasjoner, for det var ikke lenge før Sefland var ute igjen. Denne gangen gikk turen til Irak. Hun jobbet sammen med britene om blant annet evakueringsplaner, behandling og undervisning. - Alle oppdragene jeg har vært på har vært veldig forskjellige, men det er litt sånn at jo flere nordmenn som er i campen jo mer norsk blir det. I Irak var miljøet veldig internasjonalt. Jeg liker godt å jobbe på den måten, og aller helst å jobbe tett opp mot lokalbefolkningen. Det mest eksotiske stedet Sefland har jobbet var imidlertid midt i jungelen i Den Sentralafrikanske Republikk. Egentlig var Sefland på oppdrag i Tsjad, for å bygge opp sykehuset der. Men i Den Sentralafrikanske Republikk var det ventet opptøyer og det hadde blitt bedt om bistand fra troppene i Tsjad. - Det jeg husker best er lyset og lydene. Solen som skinner gjennom tretoppene i den tette jungelen, og lydene av dyr som er helt ukjente for meg. Jeg følte meg litt «lost in the jungle.» Selve campen var utrolig primitiv. Vi lagde mat over åpen flamme. Det var intenst og spesielt. Særlig på grunn av de positive og åpne menneskene. Våre togolesiske kollegaer var utrolig profesjonelle. På grunn av måten de håndterte situasjonen ble det med noen mindre opptøyer, sier hun. Mange hendelser har gjort inntrykk. Sefland mener det er viktig å være klar over faren man utsetter seg for.

Vibeke Andrea Sefland

- Det jeg husker best er lyset og lydene. Solen som skinner gjennom tretoppene i den tette jungelen, og lydene av dyr som er helt ukjente for meg. Jeg følte meg litt «lost in the jungle».

- Det verste er når man mister noen eller når jeg har måttet reise fra noen som jeg vet at ikke kommer til å klare seg. Det er tungt, men samtidig har jeg klart å tenke at jeg har gjort det jeg kan. Det er kanskje fælt å si det, men vissheten om at jeg har gjort så godt jeg kunne, gjør meg i stand til å komme meg videre, sier Sefland. I 2011 var Sefland i Afghanistan og jobbet blant annet med de amerikanske spesialsoldatene. - I Norge har kanskje de amerikanske soldatene et rykte på seg for å være unødvendig brutale, men det var absolutt ikke min erfaring med spesialsoldatene jeg jobbet med. De var en utrolig positiv og profesjonell gjeng, sier hun. Jobben gikk ut på å påvirke opinionen til å støtte den sittende regjeringen, fremfor Taliban. – Du kan vel si at vi drev opplysningsarbeid. Vi tok oss inn i byer og tettsteder og hang opp plakater, eller vi kunne fly over og slippe ned flyveblader. Vi ville få afghanerne til å forstå hva regjeringen kunne gjøre for dem, og at det var et bedre valg enn Taliban. Det kunne være på et ganske regionalt nivå, i forhold til krigsherrer


Veteran 2-14.qxp_veteranmal2014 07.04.14 07:33 Side 15

akkurat rundt et tettsted eller med kampanjer hvor afghanere for eksempel kunne komme og levere inn våpen mot å få sponset utdanning, sier hun. Sefland eier en leilighet på Grünerløkka i

Oslo. Det er imidlertid ikke ofte hun er der. Jeg er stort sett hjemme og ordner nye leieboere, sier hun. Kanskje har hun blitt en «mission junkie»? - Jeg tror det ville vært vanskelig for meg å komme hjem til Norge å leve et vanlig A4-liv. Jeg er vant til å leve veldig intenst. Jeg tror det hadde føltes litt…trivielt, nesten. Jeg husker da jeg kom hjem fra Afghanistan i 2011, og det var krise i Norge. Smørkrise. Da ble jeg litt matt, og det er en følelse jeg ofte sitter med når jeg akkurat har kommet tilbake, at problemene er så små, men samtidig så unødvendig store. Å komme hjem etter tjeneste i utlandet – «å lande», har blitt satt fokus på av Forsvaret de siste årene. Det kan være en problematisk prosess å skulle tilpasse seg hverdagen i Norge. - Jeg tror de aller fleste som har tjenestegjort ute kan kjenne seg igjen i de følelsene. Jeg har også opplevd å bli skuffa fordi vennene mine og familien min ikke evner å ta inn over seg hva jeg egentlig har vært med på. Når jeg kommer hjem nå lager jeg en film eller bildekavalkade fra tjenesten. Og da er folk kjempeinteresserte og fascinerte, og det gjør meg veldig glad, da føler jeg meg sett. Filmen må være på under tjue minutter, det er veldig viktig . Når de har sett den, da er liksom det over. Før snakket jeg nok mye mer om det, til folk gikk lei, og da ble jeg veldig lei meg, nettopp fordi jeg ikke følte at folk var interessert og fordi jeg ikke følte meg sett, selv om de rundt meg hadde vært interessert i begynnelsen, sier hun. - Det er noe med å tilpasse forventningene til realitetene. Jeg har funnet den balansen, uten å føle at jeg går på kompromiss eller holder noe tilbake. Men det tok meg en stund å komme dit, sier Sefland. For Sefland er naturen viktig i omstillingsprosessen. - Jeg gleder meg alltid til å komme hjem til norsk natur, og jeg gleder meg til å møte venner og gå på kafe. Men det er en stor omstilling. Jeg tror at hvis jeg hadde satt meg ned og sett på nyhetene hadde jeg fort blitt frustrert, men i stedet bruker jeg naturen. Ofte er det også der jeg møter vennene mine. Jeg er utrolig glad i den norske naturen, og det hjelper i den omstillingsprosessen, sier hun. Det er ikke i leiligheten på Grünerløkka du kan møte Sefland nå. Hun er selvfølgelig ute på oppdrag. - Ja, men dette er en helt annen

type misjon, sier Sefland. Her bor vi sivilt i byen og så drar vi ut på grensa når det vi er på jobb. Da blir det med en gang litt mer hjemme, sier hun. Det siste året har Sefland tjenestegjort i UNTSO, og patruljert grensa mellom Israelsk okkupert Golan og Syria i «area of separation» og «area of limitation.» - Vi lever på en måte i nåtiden og fortiden parallelt. Vi monitorer en fredsavtale fra 1974, som sier at i «area of separation» skal det ikke være militær aktivitet samt begrenset militær aktivitet i «area of limitation.» Vanligvis har dette vært en ganske rolig misjon, men på grunn av borgerkrigen i Syria er det ikke det. Det er stadig nedslag rundt oss. De sikter selvfølgelig ikke på oss, det er mer at vi er i veien. Nesten hver dag må vi rapportere om brudd på fredsavtalen, sier Sefland. Hun opplever at folk i området er krigsleie.

– Vi har lokalt ansatte i misjonen vår, som har familie på den syriske siden. De er krigsleie. Utrolig. Jeg tror ikke de engang bryr seg om hvem som kommer til makten akkurat nå, de vil bare at det skal slutte, sier hun. I midten av mai er Sefland ferdig i UNTSO. Men heller ikke denne gangen skal hun hjem til Norge. Faktisk har hun søkt permisjon fra Forsvaret. Nå er det er naturen og fjellene som lokker. Planen er å begynne med å klatre det høyeste fjellet i Nord Amerika; Denali på 6168 meter. Deretter går turen til Pakistan, Tibet og Nepal hvor hun skal klatre 8000-meter topper frem til den sesongen er over i slutten av november. Først da bærer det hjem til Norge og den norske fjellheimenOg om ett år er hun tilbake igjen til fjellene i Himalaya for å forsøke å bestige det høyeste; Mont Everest!

«WE MISS YOU»

- Det er stadig nedslag rundt oss. De sikter selvfølgelig ikke på oss, det er mer at vi er i veien. Det er livet Sefland har planlagt for seg selv de neste to årene, eller «til pengene tar slutt.» - Å klatre i fjell gir meg masse motivasjon og mestringsfølelse. Det er ikke toppen som er målet, jeg nyter livet når jeg sliter meg oppover, sier hun. Sefland mener at livet i internasjonal tjeneste har gitt henne viktig erfaring for livet som fjellklatrer, og visa versa. - Du finner mye av det samme kameratskapet. Viljen til å ville gjøre hverandre gode og spille på lag for å oppnå et felles mål, det vil jeg absolutt si at man finner begge steder. Fra militæret har jeg med meg lærdommen at jeg kan mye mer når jeg tror det er tomt. Man gir seg ikke i battlefield, det går ikke, sier hun. Fra fjellet har hun lært å leve i her og nå, og å nyte de små seirene underveis. To år er langtidsplan for Sefland. - Jeg har ikke en familie jeg må ta hensyn til hjemme, og det gjør selvfølgelig også at jeg kan leve med et litt kortere perspektiv. Etter to år kan jeg godt tenke meg å reise ut på internasjonale oppdrag for Forsvaret igjen, men først skal jeg bruke tiden på å klatre i høye fjell og leve det livet og den drømmen.

We miss you, skrev Saqi kommune i Libanon under dette bildet av norske stryker marsjerende opp Karl Johan. (Postet pa Saqis offisielle facebookside 20. februar 2014.

APRIL 2014 // VETERAN 15


Veteran 2-14.qxp_veteranmal2014 07.04.14 07:33 Side 16

EN HISTORIE OM Å KOMME HJEM «8363 soldater har kjempet i krigen i Afghanistan. Victor er en film om en av disse.» Sånn presenterer Kaveh Tehrani novellefilmen han har laget om en veteran og hans opplevelse av å komme hjem.

P TEKST: HEGE KOFSTAD

F

ilmen foregår over et døgn i Victors liv. Han sliter med å få sove, og når han først sovner, våkner han brutalt i et anfall av panikk og paranoia; samtidig er han handlekraftig og logisk. Han er fåmælt og lukket, men når en vennegjeng kommer på grillfest får man se en annen side av Victor. Fokuset ligger på små enkelthendelser. Tvetydigheten er merkbar for eksempel når en lekeslåsskamp mellom Victor og kjæresten Thea går over styr, eller når de flåsete, men ikke nødvendigvis umodne kompisene hedrer en fallen kamerat. - Victor er en film om identitet og

tilhørighet, og om hvor vanskelig det er å komme tilbake til Norge, til kjæresten sin, til det vanlige livet, etter man har vært i en krigssituasjon som er ganske ukjent for de fleste av oss. Jeg ville lage en film som både handler om grunnleggende følelser og mekanismer i mennesker og som har en samfunnsmessig relevans, sier Tehrani. 27. mars satt NVIO opp åpen visning av filmen på Cinemateket i Oslo. – Jeg mener at dette er en viktig film, som gir noen inn-

16 VETERAN // APRIL 2014

sikter i hvordan det er å møte hverdagen etter internasjonal tjeneste. Siden filmen ikke blir vist andre steder nå, ville vi gi flere en mulighet til å se den, sier rådgiver helse i NVIO, Geir Stamnes. Tehrani er selv født i Iran og har familie der.

Han mener det har vært en viktig grunn til at han valgte å lage filmen. – Jeg er opptatt av hvordan vi i Norge forholder oss til den delen av verden. Det er en stor og viktig konflikt som har pågått over veldig lang tid, og hvor norsk ungdom sendes ut i en krig veldig langt hjemmefra. Opprinnelig var idéen å klare å lage en film om krig og konsekvenser uten å bruke bilder eller lyd fra krigen, men bare la krigen og krigssituasjonen ligge der som en slags klangbunn i hovedpersonen, som vi hinter til, men aldri snakker helt åpent om, sier han. Kaveh er selv kritisk til Norges rolle i Afghanistan, men mener allikevel at filmen ikke nødvendigvis er noen samfunnskritikk. – Jeg tror en film blir mye sterkere hvis man ser på enkeltmennesket, og så kan man eventuelt se det mennesket i lys av dagens samfunnsmessige utvikling. Men det må være opp til seeren hvordan han tolker filmen, sier Kaveh.

- Jeg gjorde veldig mye research til filmen, og møtte både eldre veteraner fra Libanon og Bosnia og unge veteraner fra Afghanistan. Jeg begynte etter hvert å se på det felleskapet som de utvikler som en subkultur, et samhold som er veldig sterkt fordi man er i en så ekstrem situasjon, hvor man er i fare for å dø, og man må kunne stole på hverandre og den jobben medsoldaten din gjør, sier han. I filmen kommer det også til overflaten spenningen mellom en «krigerkultur» og det norske hverdagssamfunnet. – Jeg ville sette spørsmålstegn ved det å dyrke styrke. Er det sånn at å dyrke styrke kan resultere i en forakt for svakhet, en slags fascisme? Jeg hadde lyst til å løfte frem en del mørkere undertoner i gjengen som portretteres. Etter visningen var reaksjonene delte. – Noen kjente seg igjen, andre kjente seg ikke igjen. Det vi så var vel at de yngre veteranene trakk veksler på sine egne opplevelser, mens den eldre garde ikke helt gjenkjente problematikken, sier Stamnes. - Selv om krigen foregår langt borte er det noe som påvirker samfunnet vårt. Jeg opplever også at norske politikere kanskje har angst for å berøre temaet, og har forsøkt å fremstille det som at man kan være der nede uten å delta i kamp, uten å være i krig, sier Tehrani.


Veteran 2-14.qxp_veteranmal2014 07.04.14 07:33 Side 17

Trond Nilssen i rollen som Victor. Foto: Annika Summerson

9HWHUDQWUHIIPHG PLOLW UKLVWRULVNHNM¡UHW¡\ 19,2DUUDQJHUHUYHWHUDQWUHIISn )RUHQLQJHQ©+LVWRULVNH0LOLW UH .M¡UHW¡\HUV)RUHQLQJVª +0.)  SLQVHOHLUSn7UDQGXPMXQL $OOHHUYHONRPQHIRUHQODQJKHOJ PHGRYHUKLVWRULVNH PLOLW UNM¡UHW¡\JULOOLQJILOPRJ PXVLNN6WLNNLQQRPHOOHUWDPHG GHJHWWHOWRJEOLKHOHKHOJHQ )RUPHULQIRUPDVMRQNRQWDNW3nO 0RUWHQ%MDUN¡\SnWHOHIRQ )XOOWSURJUDPILQQHUGX Sn19,2VIDFHERRNVLGH

APRIL 2014 // VETERAN 17


Veteran 2-14.qxp_veteranmal2014 07.04.14 07:34 Side 18

18 VETERAN // APRIL 2014


Veteran 2-14.qxp_veteranmal2014 07.04.14 07:34 Side 19

NORGE PÅ LANGS NVIO arrangerer stafett fra Lindesnes til Vardø, for å sette fokus på veteranenes innsats for fred, sikkerhet og stabilitet i verden.

Stafetten blir arrangert i året for 200-årsjubileet til den norske grunnloven, og vil bidra til markeringene rundt grunnlovsjubileet. Arrangementet er et samarbeid mellom NVIO, Forsvarets Seniorforbund (FSF), Veteranforbundet SIOPS, Norges Reserveoffiserers Forbund (NROF), ”Støtt våre soldater” og Norges Lotteforbund. - Grunnloven er et vesentlig bidrag til fred og stabilitet i Norge, og av medlemmene i riksforsamling på Eidsvoll i 1814 var et høyt antall militært utdannede og/eller hadde tilknytning til det

militære. De var militære veteraner. Det er derfor naturlig for oss å være med å bidra til feiringen, sier prosjektkoordinator Kaare Granå. En budstikke som skal fungere som stafettpinne.

Stafetten starter 30. april i Lindesnes med salutt fra tåkeluren på Lindesnes fyr. På veterandagen, 8. mai befinner stafetten seg i Oslo, før det blir markering ved Eidsvollsbygningen. Dagen avsluttes på Bæreia, der stafetten møter «veteraner på hjul,» som har syklet fra Oslo. På nasjonaldagen 17. mai skal det feires på Hjerkinn (Dovrefjell), og 28. mai er det en stor seremoni i Nidarosdomen i Trondheim, hvor det er ventet mellom 700 og 1000 veteraner. Etter å ha blitt blant annet raftet nedover og kjørt med hundespann ankommer stafetten sluttpunktet på turen, Vardø.

- Vi valgte å begynne på Norges sørligste punkt og jobbe oss oppover. Så langt har vi planer for 70 forskjellige arrangementer oppigjennom landet. I Vardø finner vi det eldste festningsverket i nord, så vi følte det var naturlig å stoppe der, sier Granå. Hvordan budstikka skal komme seg fremover er opp til hver enkelt etappearrangør. Det er lokalforeningene i samarbeid i de forskjellige organisasjonene, som får ansvaret for sitt område.

- Om man vil løpe, padle, kjøre dressin eller gå på stylter, alt er lov, så lenge det ikke er offentlig transport, det er bare å la fantasien få spillerom. Her ligger det an til mye moro! Vi håper dette blir en fest fra ende til annen, sier Granå.

For andre gan a g arrangerer NVIO og SIOPS - Skadde i internasjonale operasjoner sammen med kampanjen Støtt våre soldater sykkelturen «På hjul med veteraner» i forbindelse med veterandagen 8. mai. ai Sykke k lturen er på 10 mil, og i 2014 går er ruten snudd og går å fra Akershus Festning til Forsvarets Veteransenter på Bæreia. Fysisk aktivitet er for mange soldater et godt virkemiddel for å «lande» hjemme etter deltagelse i internasjonale operasjoner. Dette kan gjelde både for stadig tjenestegjørende veteraner, men også ĨŽƌĚĞƐŽŵŝŬŬĞůĞŶŐĞƌĞƌƚũĞŶĞƐƚĞŐũƆƌĞŶĚĞ͛͘WĊŚũƵůŵĞĚǀĞƚĞƌĂŶĞƌ͛ŚĂƌůĂƚƚƐĞŐŝŶƐƉŝƌĞƌĞĂǀ prosjektet 4veteraner (www.4veteraner.no) hvor veteraner fra Libanon og Afghanistan syklet nær 300 mil fra Horten til Parga. Veteranene syklet denne distansen for å vise seg selv og omverdenen at man kan mestre en slik styrkeprøve til tross for skader. Denne sykkelturen er for alle veteraner og alle som ønsker å gi sin anerkjennelse til den innsatsen hver enkelt veteran har gjort for Norge.

APRIL 2014 // VETERAN 19


Veteran 2-14.qxp_veteranmal2014 07.04.14 07:34 Side 20

EVALUERING AFGHANISTAN

Medlemmer av et rekrutteringsteam besøker den afghanske østlige provinsen Kunar hovedstad Asadabad for å rekruttere afghanske menn mellom18 og 28 år gammel til den afghanske nasjonale hæren.

Etter at Norge har begynt å trekke seg ut av Afghanistan har rapportene om innsatsen rukket å bli en god håndfull. Dataene er mange, konklusjonene sprikende; så har vi som militærnasjon lært noe av operasjonen i Afghanistan? TEKST: HEGE KOFSTAD

20 VETERAN // APRIL 2014

J

a, absolutt, sier forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Elin Marthinussen. - Forsvaret har lært mye underveis, både på strategisk, operasjonelt og taktisk plan. FFI sitter på veldig mye data fra Afghanistan som vi har gjort og vil gjøre flere analyser av, sier hun. Tidligere i år besluttet Stortinget at Norges innsats i Afghanistan skal evalueres. - Vi har løst mange og varierte oppdrag sammen med våre allierte. Operasjonen har vært og er veldig kompleks. Vi har benyttet et bredt spekter av virkemidler, hvor alt fra sivile til militære inngår. Det er viktig å sammenfatte hva vi har lært, bringe med oss erfaringene og ikke minst bidra til en åpen og ærlig debatt. Forsvaret har i likhet med Utenriksdepartementet gjort løpende vurderinger og evalueringer av innsatsen. Det har vært stor erfaringsoverføring fra en kontingent til en

annen. Men det er viktig å sammenfatte det, det er viktig å lære av det, fordi vi også i framtida kommer til å gå ut i operasjoner, sier Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide i sitt innlegg i stortingsdebatten om evaluering av Norges engasjement i Afghanistan.

En evaluering handler grunnleggende sett om to ting. Det handler om å lære og det handler om å ta ansvar. En god evaluering handler ikke primært om historie, den handler om fremtid – om hvordan vi kan forbedre fremtidige internasjonale engasjement, skrev Malin Stensønes og Astrid Aarhus Byrknes (begge fra Krf) i en kronikk etter Stortinget hadde bestilt evalueringen. - Jeg tror evalueringen som er bestilt av Stortinget er helt nødvendig. Den kommer forhåpentligvis til å bli en helhetlig vurdering av innsatsen i Afghanistan, som ser på hva


Veteran 2-14.qxp_veteranmal2014 07.04.14 07:34 Side 21

Afghanistan er et land med store kontraster. Fra godt utstyrte soldater til trengende kvinner i burka som tigger i gatene samt lokal milits.

som har blitt gjort, hvordan det har blitt gjort og hvilken effekt dette har hatt. Det er viktig at man ikke bare ser på den militære innsatsen, men vurderer hele bildet, sier Marthinussen. For det er allerede blitt gjennomført en god håndfull undersøkelser i forbindelse med operasjonen i Afghanistan. Siden 2010 har FFI gjennomført åtte omfattende meningsmålinger knyttet til utviklingen i Faryab. Disse målingene gir et innblikk i hvordan lokalbefolkingen ser på utviklingen i sin egen provins, også etter at de norske styrkene forlot Faryab i 2012. - Å gjennomføre meningsmålinger hos sivilbefolkningen med et slikt omfang er noe Norge aldri har gjort tidligere. Grunnen til at vi satte i gang med dette i Faryab var at operasjonsanalytikerene fra FFI så et behov for å inkludere befolkningen i analysene, spesielt med tanke på fremgangsvurderinger og måloppnåelse. Disse meningsmålingene har vært veldig nyttige i ulike analyser, for eksempel med tanke på spørsmål som «når

skal vi trekke oss ut?» og «hvor trengs det å settes inn ekstra ressurser?». Jeg tror nok at denne typen meningsmålinger vil være nyttig i fremtidige internasjonale operasjoner også, sier Marthinussen. Rapportene av tilstanden i Afghanistan har på mange måter vært nedslående. De åtte meningsmålingene viser at stadig færre afghanere føler at utviklingen går i riktig retning. De peker spesielt på manglende jobbmuligheter i provinsen. Også sikkerhetenen i området holder seg på et tilnærmet samme nivå nå som da uttrekningen begynte i 2012. Tidligere i år kom rapporten om måloppnåelse for PRT-et i Afghanistan. “Ny rapport avslører hvordan Norge mislyktes i Afghanistan,” skrev Aftenposten. Rapporten skapte bølger i flere medier. Målsetningene i rapporten er fra perioden 2010 og 2012 og spenner svært vidt. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har kategorisert materialet og vurdert hvilke mål som er innfridd, blant annet ved å gå gjennom graderte stridslogger. Hovedkonklusjon er at delmålene

Rapportene fra tilstanden i Afghanistan har på mange måter vært nedslående. De åtte meningsmålingene viser at stadig færre afghanere føler at utviklingen går i riktig retning. som krever både en sivil og militær innsats, ikke ble innfridd, mens rene militære oppgaver ble oppnådd. Oppsummert er 83 av 116 mål nådd. ISAF ga ordre om å nedkjempe opprørerne med en militær strategi, nært koblet med sivil hjelp. Tanken var at færre ville slutte seg til P

APRIL 2014 // VETERAN 21


Veteran 2-14.qxp_veteranmal2014 07.04.14 07:34 Side 22

Taliban vil eksistere og lage problemer for et Afghansk demokrati lenge etter at utenlandske styrker er trukket ut.

- Jeg tror de fleste var enige i at vi i 2001 ikke kunne sitte og se på at et regime fortsatte ved makten som gjorde Afghanistan til et skjulested og baseområde for global terrorisme.

22 VETERAN // APRIL 2014

opprørerne dersom man opplevde at Nato faktisk bidro til å skaffe innbyggerne hjelp. Regjeringen valgte imidlertid å skille sivil innsats, blant annet humanitær hjelp, fra den militære innsatsen, noe som har høstet mye kritikk i ettertid.

QQ

- Tanken om at militære skulle inn med bistandsprosjekt var naiv, sa tidligere forsvarsog utenriksminister Espen Barth Eide til Aftenposten. Han forsvarte regjeringens skille mellom sivil og militær innsats. Soldater skal ikke bli bistandsarbeidere. Det er hverken kostnadseffektivt eller smart, mente Barth Eide. - Det var egentlig bare en teori som kom og gikk i systemet. Det var en rørende naiv forestilling om at man kunne kombinere militære og sivile tiltak, sa han. Spørsmålet om hvordan situasjonen hadde vært uten den allierte innsatsen, kommer verdenssamfunnet ikke til å få svar på. - Jeg tror de fleste var enige i at vi i 2001 ikke kunne sitte og se på at et regime fortsatte

ved makten som gjorde Afghanistan til et skjulested og baseområde for global terrorisme. Etter enhver stor konflikt av denne typen er det nødvendig å stille spørsmål ved hva som var riktig, hva som var galt, hva som gikk bra og hva som ikke gikk bra, sier tidligere forsvarssjef Sverre Diesen. Etter over et tiår i Afghanistan er de fleste nordmenn ute av området. I den tiden har Norge allerede vært involvert i flere andre internasjonale operasjoner, og flere vil komme. Forhåpentligvis har vi lært noe av innsatsen i Afghanistan som kan brukes i fremtidige operasjoner. - Andre internasjonale operasjoner vil føre med seg nye utfordringer og antageligvis på andre områder, men en del av erfaringene fra Afghanistan kan vi ta med oss videre. Vi har aldri tidligere sittet med så mye informasjon etter en operasjon, sier Marthinussen.


Veteran 2-14.qxp_veteranmal2014 07.04.14 07:34 Side 23

MED AKTIVITET PÅ AGENDAEN

legg om sitt arbeid med veiledning for bedre helse. Frisklivssentralene har et strukturert henvisnings-, og oppfølgingssystem for personer med behov for å endre helseatferd, det være seg fysisk aktivitet, kosthold eller røykeslutt. Helsedirektoratet har tidligere anbefalt etablering av frisklivssentraler i alle kommuner, og tilbudet finnes allerede mange steder i landet.

- Fysisk aktivitet er det største enkelttiltaket for bedre totalhelse, sier Mette Habberstad i Den norske turistforening. Hun holdt innlegg på NVIOs lederkonferanse for kameratstøtte. Fokuset på fysisk aktivitet var en rød tråd gjennom konferansen. - Fysisk aktivitet er positivt både for psykisk og fysisk helse, sier leder for kameratstøtte i NVIO Knut Østbøll. NVIO startet i fjor samarbeid med DNT for å bidra til nettopp dette. - NVIO og DNT har mange felles verdier, og jeg tror mange veteraner har en bakgrunn som tilsier at de liker å være ute i skog og mark, og ha et aktivt liv. Gjennom samarbeidet med DNT håper vi å tilrettelegge enda mer for både individuell aktivitet og

Mette Habberstad fra DNT.

gruppeaktivitet, sier Østbøll. DNT har årlig 10.000 aktiviteter i lokallag over hele landet. - Med 57 lokalavdelinger er det gode muligheter for at det skjer noe et sted nær deg, sier Habberstad. Frisklivssentralen i Kongsvinger holdt inn-

VINTERFERIEDAGEN

Forsvarsmuseet arrangerte også i år Den storr vinterferiedagen, og hadde funnet frem gamle svartkruttvåpen. Det smalt!.

- Etter hvert som jeg gikk merket jeg hvordan alle sansene mine kom tilbake, sidesynet ble bedre og jeg tok inn alle inntrykkene på en helt annen måte enn når jeg kjører rundt i Oslo sentrum, sa Kaare Granå da han viste bilder og holdt foredrag om sin 77 dager lange tur alene langs grensesømmen - fra riksrøys 1 til 3. - Jeg tror de som virkelig har lyst til å gjennomføre en sånn tur kan få det til med litt planlegging, og jeg håper at jeg kan inspirere noen, sier Granå.

Leder i NVIO avd. Oslos hundegruppe, Tom Solberg, loser schæferen Lago gjennom ringen under vinterferiedagene pa Akershus festning. Hundegruppa viste blant annet frem hvordan hunder kan brukes til å finne vaåpen og bomber. APRIL 2014 // VETERAN 23


Veteran 2-14.qxp_veteranmal2014 07.04.14 07:35 Side 24


Veteran 2-14.qxp_veteranmal2014 07.04.14 07:35 Side 25

2

3

4

ØVER PÅ VINTERKRIG

I midten av mars var 16.000 soldater fra 15 nasjoner i Norge for å trene på krise-situasjoner under krevende vinterforhold. Styrkebidragene kommer fra Belgia, Canada, Danmark, Estland, Frankrike, Irland, Litauen, Nederland, Polen, Spania, Sverige, Sveits, USA, Tyskland og Storbritannia. Bidragene er i form av sjø-, land-, luft- og spesialstyrker. I tillegg kommer deltakelse fra Nato. Cold Response 2014 er en norsk øvelse, og det er bare Norge som i Nato-sammenheng gjennomfører denne typen store «live» øvelser med soldater på bakken.

1. En kystjeger på patrulje under øvelse Cold Response 2014 beundrer nordlyset. 2. Under øvelsen trent i ekstremvær, med snøstorm den ene dagen, og 25 minusgrader den andre. Her trosser noen svenske soldater snøstormen for å gå på patrulje. I bakgrunnen ser vi en svensk CV90 stormpanservogn. 3. Alle som deltok på øvelsen ble oppfordret til å ta bilder av seg selv. Her har en norsk F16-pilot tatt oppfordringen og tatt en «selfie» i lufta.

1

4. Hans Majestet Kong Harald inspiserer troppene. Foto: FMS APRIL 2014 // VETERAN 25


Veteran 2-14.qxp_veteranmal2014 07.04.14 07:35 Side 26

26 VETERAN // APRIL 2014


Veteran 2-14.qxp_veteranmal2014 07.04.14 07:35 Side 27

ET HUNDELIV Se her, godt! Marco vifter med halen og borrer snuten ned i hånden til Gunvor Ouren for å få tak i godtebiten. På fanget ligger Cessan og tar livet med ro.

P TEKST OG FOTO: HEGE KOFSTAD

E

n delegasjon fra NVIO avd. Oslos hundegruppe er på besøk på Oppsal eldresenter. – Det er fem av oss som pleier å bytte litt på å dra hit annenhver uke, sier leder for hundegruppa Tom Solberg. I dag er det jack russelen Marco, dvergschnauzeren Cessan og malanoisen Lago, som er på besøk. - Cessan og Gunvor er bestevenner. Det har de vært en stund nå, sier matmor Karianne Aarnes. Cessan elsker å ligge på fanget. Da blir hun helt rolig. - Jeg har alltid vært så glad i hunder jeg, sier Gunvor. Lago går på skolen. Han skal bli fullt utdannet terapihund. En utdanning i flere deler og på første trinn blir man besøkshund. Og det er det det han er nå, på besøk. Marco og Cessan håper at de også kan begynne på skolen snart. - Terapihunder har blitt brukt helt siden 1700-tallet, og tanken er at hunder bidrar til å avdramatisere P

APRIL 2014 // VETERAN 27


Q

Veteran 2-14.qxp_veteranmal2014 07.04.14 07:35 Side 28

QQ miljøer, for eksempel hos psykolog,

helsetjenester, og behandlingssentre. Det kan bidra til å lokke mennesker ut av skallet, gjøre dem mer sosiale, roligere og tryggere, sier leder for hundegruppa og matfar Tom Solberg. Etter hvert som Lago blir ferdig med utdannelsen, håper Solberg han kan være til hjelp for veteraner med PTSD. - De lyser opp, sier hjelpepleier Lin Reierstad. – Du ser det med en gang dere kommer inn, alle smiler plutselig, sier hun. Hundene har litt forskjellig tilnærming. Marco løper rundt og hilser på den ene etter den andre, kjapp som vinden, tar seg mange runder. – Hei igjen! Mens Cessan tar seg god tid til hver og en. Hvis hun ikke rekker å hilse på alle får det heller være til neste gang. - Alle har et forhold til dyr, de gjør noe med mennesker. De krever liksom ikke noe av deg, de bare er akkurat sånn som de er, uansett om du er gammel eller litt dement, det spiller ingen rolle. Det skaper en umiddelbar

28 VETERAN // APRIL 2014

TEKST OG FOTO: HEGE KOFS

glede, for noen er det en glede de tar med seg og tenker på, og for andre som ikke husker så er det en fin opplevelse her og nå. Jeg håper veldig at dette sprer seg til flere sentre, sier Reierstad. Haakon Haug får seg et vått kyss på hånda. - Har du ikke en ordentlig bikkje a, spør han. Han syns Marco er litt liten. Lago derimot er stor og tøff. – Der ja, det der kaller jeg bikkje, sier han og klapper Lago på hodet. - Dette er terapi begge veier det, sier Aarnes. Å føle at man bidrar til noe positvt, det er veldig givende. For ikke å snakke om hundene da, når vi kommer hjem ligger Cessan som et slips resten av kvelden. Hun blir helt utslitt av all oppmerksomheten. - Hunder er lykkepiller på fire bein det. Du kan stå opp om morgenen og tenke at nei, nå er jeg sur, men det bryr ikke bikkja seg om. Den er like glad uansett, og da er det vanskelig å være i dårlig humør, sier Jarl Holm, matfar til Marco.

Hundene og eierne i hundegruppa lever aktive liv. Når de ikke er på besøk på Oppsalhjemmet er de ofte ute på tur i skogen, og hver onsdag er det lydighet- og agilitytrening – en slags hinderløype for hunder. En gang i blant får de til og med vise kunstene sine og opptre på forskjellige arrangementer, sist på vinterferiedagen på Akershus festning.

Fakta Har du lyst til å starte hundegruppe der du bor, bli med i NVIO avd. Oslos hundegruppe, eller trenger du mer informasjon om terapihunder eller hundegruppa generelt? Ta kontakt med Tom Solberg på telefon: 417 52 234.


Veteran 2-14.qxp_veteranmal2014 07.04.14 07:35 Side 29

TEKST OG FOTO: HEGE KOFSTAD

!"#$%#! # &&'()*+'

!"#$!%&'()'*+',%(-%./,&01,')&%0')',12&'2)',% !"#$%&#'()*)+#%,#-#./++)#"+,"0)&)#*)'#1(#-&)02#3/&40&)5#64&# ,)0)&%+)&#247#'8)++47669&)2#:-#;<&)"%#"#=4+'2,"+')&# '

,-./-01'2-340/5' !344#!544 %622&7'88%/9%*:;;19% !544#!"44 %<'=8/**'2%/9%+,:'>%.<?% !"44#$@44 %?/&:1=)%&1*0A,% '

,-./-01'67-40/5' 4544#4"@4% %.,/8/&)% !444#!4@4% %B,12&(/,)%C=%<:29',%D1,2:&/2&8:,8'% !!44#!$44% %E:,8'(1,1;'%:%<:29',%D1,2:&/2&8:,8'%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%% % !$44#!@44% %B,12&(/,)%C=%>/)&%97'22/*%F0,'+G'2%C=%% % % %E/29&0:29',%>'&)2:29%0HI117/,%JKL%E2M)%N&)+F==%%%%%%%%%%%%%%%% !@44#!@@4% %E,12&'2';='99'=&'%0';%O2:P=%*/2M*'2)') % % % %Q('==%0HI17/,%JKL%E2M)#Q,2'%R',9%S1=&)'2&'2% !@@4#%!T44% %U*0:&2:29%0';%E/29&0:29',%+'>'&)2:29',%% % % %0HR7F,2%V1292'&% !T44#!T@4% %B,12&(/,)%C=%RA,':1% !T@4#!"44% %B:=%'9'2%;:&(W% %.'&)* !"44 %%%%%%%% !"44#%%%%%%%% ) :;;19%


Veteran 2-14.qxp_veteranmal2014 07.04.14 07:35 Side 30

surser til rådighet, innestengt i et fjellområde i Kroatia en kald og snørik vinter. På sykestuen utspilte det seg grusomme scener. Barn med mineskader ble brakt inn. En kroatisk lege måtte amputere hånden på grunn av frostskader. Soldater med ulike emblemer på jakkeermet – én stjerne, to stjerner, en ørn – lå side ved side på sykesalene. De manglet armer, bein eller øyne. De emosjonelle påkjenningene var enorme. - Etter første opphold ute i felten, merket jeg at jeg var blitt overfølsom og reagerer på lyder. Trikk dundret som tanks. Min terskel for irritasjon ble lavere, jeg fyrte meg raskt opp. Så ble Mitic ektemann drept. Hun selv nesten massakrert. Hun overlevde, men overfølsomheten økte. Til slutt ble hun skadet og måtte flykte med barna til Norge. Hun fikk jobb som lege, og jobbet fra første dag, men inne i Mitic levde krigen videre.

– KRIGSTRAUMER KAN BEHANDLES D

Overlege på OUS (Oslo Universitets Sykehus) Zorica Sarah Mitic

Overlege på OUS (Oslo Universitets Sykehus) Zorica Sarah Mitic vet godt hva det vil si å ha traumer fra krigen. Hun er født og oppvokst i Jugoslavia, et land hvor hver generasjon har opplevd en eller to kriger. Faren var ufør fra 2. verdenskrig, og moren ble som barn sendt for å henrettes flere ganger - hun har overlevd, ulikt bestefaren og mange andre familiemedlemmer. Mitic vokste opp ved siden av foreldrene og deres krigstraume.

30 VETERAN // APRIL 2014

e skrek om natten, svettet, var urolige og stadig overspente. Jeg har blitt lege, og studerte psykologi også i jakt etter svar på hvordan man kan hjelpe slike voldsomme plager. I mellomtiden fikk jeg kreft og måtte gå gjennom tung behandling. Så kommer krig inn i mitt liv også. Jugoslavia gikk i oppløsning og jeg var lege ute i felten. Krigsansikt er aldri pent, men å ha som fiender naboer, og at ditt eget land og nærmeste er i livsfare er tungt å bære. Mitic meldte seg frivillig til legetjeneste i krigsområdene. Tiden i felten ble tøff, både fysisk og psykisk. Mitic og kollegene jobbet nær sagt døgnet rundt, med knappe res-

- I Norge var det ingen som forsto meg, spesielt ikke i forhold til at Norge støttet den motsatte siden i krigen. Overspent og urolig strevde jeg med å forklare at de dømmer lett, uten elementær kunnskap om Balkan, og ut fra ensidig vestlig propaganda. Min motstand isolerte meg. Man skal ikke gå mot strømmen. Mens jeg savnet trygghet og fred, forsterket utryggheten og uroen seg i meg. Jeg så fiender i alle rundt meg. Min datter ble kidnappet av tidligere fiender i Norge. Jeg mistet nattesøvnen, men hadde vært utrolig rolig utenpå. Kropp og sjel skilte lag. Det var eneste måte å overleve de streke smerter jeg følte. Ingen medisiner kunne lindre dem. En slags nummenhet overtok. Men så stoppet kroppen. - Jeg ble stiv i ryggen; fikk ryggprolapser, kunne ikke snu meg, det verket i kropp og hode. Det var mangel på energi, og jeg kunne ikke spille en lykkelig person lengre, sier Mitic. Hun må be om hjelp, søker seg til psykiater, men fastlegen mener at hun ikke trenger det: «Du er fornuftig,» sier han. - Det var komisk å høre at det kun er ufornuftige som lider av traumer, at kun tidligere svake reagerer når deres liv er i fare og når de møter store påkjenninger i livet. Fra tidligere visste jeg at Norge ikke godkjente krigstraumer hos egne veteraner og svartmalte dem istedenfor å hjelpe dem. Jeg kjempet selv en kamp i mediene for at deres lidelse skulle bli godkjent. Nå trengte jeg både godkjennelse og hjelpen. Mitic fikk kontakt med en psykolog som drev med en ny metode for traumebehandling.


Veteran 2-14.qxp_veteranmal2014 07.04.14 07:36 Side 31

Barbro Andersen er klinisk psykolog og såkalt SE-terapeut. Somatic Experience traumehealing er metoden som tar utgangspunkt i kroppen. - Jeg trodde at det viktigste er at jeg var psykisk sterk. At kroppen skal få kommandoer fra hjernen, og at det er det som gjelder når en lever med traumer. Men jeg lærte at kroppen har sitt uavhengige liv og hukommelse. Og den trenger omsorg, avlastning og behandling. I kroppen min ble det lagret uvisshet og redsel, alle de vonde opplevelsene som jeg hadde samlet i løpet av mitt relativt lange liv. Kroppen har vært som en svamp som har sugd til seg hendelser jeg både husker, og ikke husker. Ufrivillig var hukommelsen overfylt med ubehag, og den holdt meg i stadig beredskap og årvåkenhet. Jeg var en soldat som holdt kontinuerlig vakt. Ingen pauser, ingen avlastning – i årevis. Etter tre måneder med terapi mener Mitic hun var som født på ny. - SE terapi har befridd mitt nervesystem fra

gamle blokkeringer og åpnet alle låser. Det var som om sjelen ble gjenforent med kroppen igjen. Kroppen er ikke lengre i kontinuerlig beredskap. I dag klarer jeg å regulere meg selv, selv om utfordringene kan være sterke innimellom. Metoden har gjort meg bevisst på mine kroppslige reaksjoner og behov. Full behandling tar i overkant av ett år. Etter Mitic opplevde forskjellen hos seg selv, begynte hun å studere metoden. I dag bruker hun mye tid på å gjøre metoden tilgjengelig både for kreftpasientene på Radiumhospitalet, men også til sine tidligere kollegaer, veteranene. - Traumer er en del av våre liv. Det trenger ikke være en livstidsdom, men forbigående belastinger i våre liv, mener Mitic. Mitic har tidligere blitt kåret til en av Norges mest vellykkede innvandrere. I tillegg til jobben som overlege ved OUS har hun gitt ut boken «Mellom to tårer» - Mitics krigsdagbok fra Kosovo, Serbia og Kroatia.

I NV

ITA

SJO

N

Til T il veteraner v med familie

MORDET PÅ Å KNUT ALVSS A V SON O Av Terje e Nordby Musikk: Henning Som mmerro Regi: Lasse Kolsrud Med bla:

Gard Skagestad d Anna Bache-W Wiig i med flere

KARP PEDAMMEN SCENE LØRDA AG G 16.AUGUST 16.A AUGUST KL.19.00 Taa med familien på en stor utendørs opplevelse T opplevvelse med historisk sus på Akershus festning Dørene åpner klokken 18.30. Gratis grillpølser og drikke. t rid ddere i rustning og hils på hestene fra forestillingen. Både dramatiker og skuespillere vil være tilstede. Musikalske innslag. Forestilling kl.21.00: Kongeblod o Pris krr.. 350 for aktiviteter og teater, teaterr, både for barn og voksne! o (ordinær billettpris kr.580.r.580.- og 350.- for bar barn) Kon ngeblod er en ekte ridderhistorie om bakholdsangrepet på Norges ste godseier, g høvedsmannen Knut Alvsson i 1502. Myrdet i bakhold, under eide, e, om bor bord i et skip utenfor Akershus. Dette skjedde i kamp med danske kong Hans`menn og hans støttespillere. ongeblod geblod er et historisk drama med stor underholdningsverdi. Det blir riddere til hest, bønder og oppviglere i rustning og flotte kostymer. Musikk ved Stabsmusikken og et middelalderockeband. merr informasjon, gå inn på www.sakk.no w.sakk.no eller besøk Kongeblod på Face F book. etter er selges på B Billettservice: tlf. 815 55 133 eller www w.billettser .billettservice.no r kode VET14, frist innen 1. juli Begrenset r antall plasser Aldersegrense 7 år

APRIL 2014 // VETERAN 31


Veteran 2-14.qxp_veteranmal2014 07.04.14 07:36 Side 32

Organisasjon

RIB, SVARTKRUTTSLAG OG FEMKAMP PÅ HOVE

MILITÆR FERDIGHETSKAMP FOR VETERANER.

NVIO avd Aust Agder inviterer til militær femkamp, og sosialt samvær 29. – 31.8. - Vi har lyst til å lage et arrangement der både yngre og eldre veteraner møtes. Men det kommer til å være litt futt og fart, sånn at veteranene kan komme hjem til sine venner som ikke er veteraner å si at i helga da hadde vi det kjekt på Hove i Arendal, sier Gjertsen.

NVIO Aust Agder har tilgang på et større skogsområde på Ottersland i nærheten lokalene på Hove, hvor femkampøvelsene skal gjennomføres. Lagene blir kjørt ut i teig puljevis etter utvelgelse. Det blir lagt opp til militært relaterte øvelser i terreng. - De som ønsker å delta på ferdighetskampen bør ha litt kondis. Men alle veteraner er hjertelig velkomne, sier Gjertsen.

32 VETERAN // APRIL 2014

Lagene går i en rundløype slik at de ikke møter hverandre, dette er også av sikkerhetsmessige årsaker. - Vi planlegger å bruke transport med ribb for å frakte deltagerne mellom øvelsesområder. Det planlegges også en båttur rundt i skjærgården for de som ikke ønsker å delta på selve øvelsen. Videre planlegges det en demo med Arendal Borgelige Militære selskap av 1805, som vil gjennomføre et ekte svartkrutt slag med blant annet kanoner og er vi heldig får vi også en liten demonstrasjon fra en spesialavdeling fra forsvaret. Om kvelden sitter vi rundt bålet og spiser god mat og snakker om dagens hendelser og mimrer litt, sier Gjertsen. Innkvarteringen blir i brakker i leiren i enmannsrom. Det er også noen rom med to senger. Det er muligheter for å komme med

bobiler og campingvogner. - Vi oppfordrer også tjenestegjørende personell i alle forsvarsgrener til å delta på dette treffet, sier Gjertsen. For påmelding, send mail til rogje@online.no med kontaktinformasjon og innbetal et depositum på 350 kroner til kontonummer 2801.03.74571 innen 7. juli 2014. Husk å merke innbetalingen med navn. Påmelding er bindende. Deltageravgiften vil være totalt 1000,- for hele helga. Det er plass til 50 personer, så her gjelder det å være tidlig ute! For mer informasjon følg med på NVIOs hjemmeside, facebookside og NVIO avd. Aust Agders nettside.


Veteran 2-14.qxp_veteranmal2014 07.04.14 07:36 Side 33

Avd. Aust-Agder

FAMILIETREFF FOR VETERANER PÅ HOVE

NVIO avd. Aust Agder inviterer til en hyggelig og spennende helg i Hove leirsenter på Tromøya utenfor Arendal, 29. – 31. august. - Vi har aktiviteter for alle uansett aldre i området rundt vårt foreningshus på Tromøya. Hoveskogen har et nett av stier som er lett fremkommelige med både rullestol og barnevogn. Hare, rådyr og en rekke fugler kan treffes på rusleturer i skogen. Stiene fører deg inn i skogen, ned mot rullesteinstrender ut mot Skagerrak og ned mot sandstrender inn mot Hovekilen, sier lokalavdelingsleder Roy Gjertsen. 100 meter unna ligger Hove Klatrepark og har både barneløype og høydebane. Her kan du la adrenalinet bruse mens du tar deg frem på taubroer og balansestokker ni meter over skogbunnen. - Vi har fått de som driver parken til å lage et mini 71 grader nord løype i terrenget rundt Hove, sier Gjertsen. Alle aktiviteter ledes av en profesjonell sikringsleder fra parken. - Videre planlegges det en demo med Arendal Borgelige Militære selskap av 1805 som vil gjennomføre et ekte svartkruttslag med blant annet kanoner og er vi heldig får vi også en liten demonstrasjon fra en spesial avdeling fra Forsvaret, sier Gjersten. Innkvarteringen blir i brakker med to manns rom. Det er muligheter for å komme med bobiler og campingvogner. Mer informasjon kommer på NVIOs hjemmeside, facebookside og NVIO avd. Aust Agdes sider. For påmelding, send mail til rogje@online.no med kontaktinformasjon og innbetal et depositum på 350 kroner til kontonummer 2801.03.74571. Husk å merke innbetalingen med navn og antall. Påmeldingen er bindende. Helgen vil totalt koste kroner 1200 pr familie. Vi har et tak på 50 deltagere på familietreffet, så vær tidlig ute!

APRIL 2014 // VETERAN 33


Veteran 2-14.qxp_veteranmal2014 07.04.14 07:36 Side 34

Organisasjon

ET INNHOLDSRIKT LANDSMØTE

Sammen med lokalforeningene skal jeg bidra til at vi drar lasset sammen og støtter hverandre. Vi har alle et ansvar for hverandre. Brestrup kommer fra stillingen som norsk forsvarsattache til de baltiske land, og har tidligere jobbet med veteranprosjektet «I tjeneste for Norge» i Forsvarsdepartementet. Hun har tjenestegjort i blant annet Libanon, Irak, Palestina, Kosovo og Israel.

Siste helgen i april er det klart for landsmøte i NVIO. Landsmøtet arrangeres i Oslo, på Akershus festning. - Det ligger an til et innholdsrikt landsmøte, hvor det både skal være valg av ny valgkomite, kontrollkomite og forbundsstyre, sier generalsekretær Thor Lysenstøen. Landsmøtet er NVIOs høyeste myndighet, og det er lokalforeningene som stiller med delegater. - Mandatet og oppgavene er blant annet å behandle forbundsstyrets årsberetning, godkjenne regnskap, vedta rammebudsjett og vedtektsendringer, i tillegg til å sette de overordnede mål for NVIOs virksomhet, sier Lysenstøen. Landsmøtet blir avholdt annet hvert år. Fredagen før Landsmøtet blir det arrangert fagdag med tema «frivillighet- forebygging, helse, arbeid, økonomi og familie».» Da kommer blant annet representanter fra Den Norske Turistforening, Næringslivets hovedorganisasjon, Frivillighet Norge, NAV, FSAN og holder foredrag. Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide holder åpningsforedraget og Generalinspektøren for Hæren med Hærens oppfølging av veteraner. - Vi må påta oss det ansvar som ligger i å være Norges toneangivende og fremtidsrettede veteranorganisasjon for alle veteraner med tilstedeværelse, aktivitetstilbud og hjelp der hvor medlemmene våre bor, sier avtroppende president Odd Helge Olsen før landsmøtet. - Vi skal konsolidere vår posisjon, men samtidig ha blikket rettet fremover mot de utfordringer vi vet kommer og skikke vårt hus, slik at vi er beredt til å

34 VETERAN // APRIL 2014

løse morgendagens oppgaver. NVIO-skuta må ikke ligge fortøyd ved kai, men skal til enhver tid være ute i åpen sjø, sier Olsen. Valgkomiteen har innstilt ny president og vise-president til landsmøtet. Vi snakket med dem om hvorfor de ville ta lederverv i NVIO og hvilke saker de vil fokusere på hvis de blir valgt. Britt Tove Berg Brestrup, innstilt som president: Regjeringen har trappet opp innsatsen for veteranene, og det er et veldig godt utgangspunkt. Forståelse for at det er et helhetlig samfunnsansvar å ta vare på veteranene når de kommer hjem, er også et steg i riktig retning. Forståelse og annerkjennelse må omsettes til konkrete handlinger som oppfattes tillitsvekkende. Det gjelder for de som trenger ekstra oppfølging etter hjemkomst, så vel for de av oss som har hatt udelte positive opplevelser. Behovene er forskjellige, det handler om å ivareta et mangfold. Jeg ønsker å bidra til at vi går fra ord til handling. Med syv militære og sivile misjoner fordelt på om lag 13 kontingenter, hvor jeg er blitt et år eldre for hvert, har jeg avsluttet feltlivet Nå vil jeg skifte fokus til å bidra til det beste for alle som har vært ute, er ute eller skal ut. Det er den viktigste ressursen vi kan tilby det internasjonale samfunn. Våre 7500 medlemmer med forskjellige opplevelser og behov er og skal være en krevende gruppe å ivareta. Nøkkelen til suksess ligger i våre 59 lokalforeninger.

Dan-Viggo Bergtun, innstilt som vise-president: Jeg ser at NVIO er inne i en fase som trenger forandringer, kall det gjerne modernisering, men samtidig må man ikke glemme historien og formålet til forbundet. Jeg ønsker å være med og forsterke de gode resultatene forbundet har oppnådd gjennom mange år samt videreutvikle forbundets integritet og rolle i samfunnet som et forbund for alle veteraner. Med den erfaringen jeg besitter fra min tid med veteranarbeid, innen organisasjonmetodikk, helse, anerkjennelse og ikke minst innen samarbeidsmodeller med offentlige myndigheter fra inn og utland, kan jeg være et bidrag til å delta for å gjøre NVIO til et godt verktøy for å oppnå en bedre hverdag for våre veteraner. Det å besitte verdifull internasjonal erfaringer kan gi NVIO en nøkkelrolle i Norges veteranarbeid. Mye av det vi ønsker å gjøre er allerede gjort andre steder, innen helse, aktiviteter, anerkjennelse, pensjoner og så videre. Disse resultatene kan vi dra stor nytte av. Det å delta i internasjonalt arbeid med millioner av veteraner i ryggen vil gi NVIO en sterk posisjon nasjonalt og mer kraft i forhandlinger med myndighetene. Videre tror jeg at optimismen og gleden må tilbake i veteranarbeidet, men det krever at vi i NVIO setter den enkelte veteranen fremst og lytter på de ønsker de har. Sammen med alle ildsjelene som frivillig i en årrekke har gjort et fantastisk arbeid tror jeg at vi kan ta NVIO til nye høyder. Bergtun er visepresident i World Veterans Foundation (WVF) og er blant annet WVFs ambassadør til FN. Han har tidligere vært vise-president i NVIO i perioden 2007– 2009. Han tjenestegjorde i UNIFIL 1.


Veteran 2-14.qxp_veteranmal2014 07.04.14 07:43 Side 35

24. mai 2014 4

VET TE TER ER RA RAN AN VETERA ANKONS SERTEN N H책va ard d Gimse

Dr.. Bekken n

Ceecilia Veennerst e en F FORS VARET VA FFor alt vi har. Og alt vi er

Keetil Fo osseeid

Birgit Brin nck

Drum Lad L dies d di

16:00

Mottagelse i Arse enalet fo or veterraner

17:00

Veterankonserten e med HV-02s musikk korps, annonserte artister og fe estningens kanoner

19:00

Brosteinsball me ed HV-02s storband og artistene Leif Anders Wentzel og Ann Karin Hjelen n

T G RATIS GR T A ARREANGE E


Veteran 2-14.qxp_veteranmal2014 07.04.14 07:43 Side 36

Organisasjon

TRAPPER OPP SAMARBEIDET MED NÆRINGSLIVET

Noen av tiltakene er under behandling i Parlamentet og forventes å bli vedtatt i løpet av kort tid. Det er mulig bedriftene trenger å oppdatere sin HR politikk for å ta høyde for disse forandringene. Myndighetene ser også på måter det å ha en reservist i bedriften kan være nyttig både for bedriften og for Forsvaret, som for eksempel å foreta undersøkelser, som påviser at militær trening og kompetanse, er direkte overførbart til det sivile arbeid. Videre å få opplæringen anerkjent formelt av velkjente industri standarder. Dette forventes å bli et svært viktig område. Tidligere undersøkelser har vist at en arbeidsgiver må investere 80.000 kr i opplæring for å oppnå det samme nivå som gjennomsnitts reservisten tar med seg fra sin årlige militære trening, og som er direkte overførbart til den sivile jobb.

Websiden til The employers finner du på http://www.sabre.mod.uk

Britene trapper opp samarbeidet med næringslivet. Hensikten er å øke bedriftenes forståelse av den kompetanse mannskapene tilegner seg i Forsvaret, og som er direkte overførbar til det sivile. Dette vil være nyttig også for veteraner på jakt etter jobb etter endt tjeneste. Bakgrunnen er kort at hæren de nærmeste år skal reduseres fra 102.000 til 82.000 kvinner og menn. Samtidig etableres det en aktiv reserve på 35.000 personer. Dette blir deltidssoldater med daglig virke bl.a. i næringslivet. AV RASMUS FALCK

36 VETERAN // APRIL 2014

E

tter konsultasjoner med arbeidsgiverne ønsker nå Forsvarsdepartementet å introdusere en rekke tiltak for å gjøre det enklere for en bedrift å ansette reservister. For å sikre seg at arbeidsgivere er positive til å ha reservister ansatt i bedriften, innleder Forsvaret til et bedre samarbeid mellom Forsvaret og næringslivet. Arbeidsgiveren vil bli informert om de har medarbeidere som er reservister. De vil motta tidlig informasjon om når på året trening vil finne sted slik at fraværet kan planlegges ut fra bedriftens behov. Det blir økonomiske insentiver for små og mellomstore bedrifter mens medarbeidere er i kongens klær. Videre vil det bli utarbeidet et strømlinjeformet opplegg slik at alle arbeidsgivere enkelt kan søke om økonomisk støtte til dekning av kostnader mens medarbeidere er på tjeneste. Det vil bli utarbeidet en oppdatert oversikt over bedrifter som aktivt støtter reservister slik at disse får den goodwill de fortjener.

Forandringene vil bli rullet ut mot 2020. Forsvaret ønsker kontinuerlig å samarbeide med bedriftene for å sikre seg at de nye initiativ er både bærekraftig og støttet av næringslivet. Som en del av reformen endrer Territorial Army (tilsvarer HV) navn til Army Reserve i løpet av året. Army Reserve vil få to oppgaver. For det første å trene soldater som kan arbeide sammen med de stadig tjenestegjørende på oppdrag hjemme og ute. For det andre gir reserven muligheter for de med fagkompetanse som sanitet, ingeniør osv. anledning til tjeneste. Det skal også utarbeides en egen verktøykasse som bedrifter kan anvende internt for å overbevise medarbeidere om nytten av å ha ansatte som er reservister.

Forsvarsministeren har utfordret de 100 største bedriftene i Storbritannia til å ha 100 reservister hver på lønningslisten. Alt i alt vil det økte samarbeid med næringslivet være positivt ikke bare for reservistene, men for alle med kompetanse fra Forsvaret ikke minst veteranene!


Veteran 2-14.qxp_veteranmal2014 07.04.14 07:43 Side 37

VI ER PÅ WEB OG FACEBOOK

FORBUNDSTYRET I NVIO 2012/2014 President Odd Helge Olsen Skarpelunden 12 A 4623 Kristiansand Mob: 408 34 501 Tlf: 38 08 74 89 oholsen2@gmail.com

Visepresident Heidi J. Brudal Drolshammarveien 63, 3534 Sokna Mob: 943 01 188 heidi.brudal@online.no Styremedlemmer: Svein Dyrvik 7105 Statsbygd Mob: 916 16 920 ka-dyr@online.no Kjetil Valrygg Jerpeveien 2b 8665 Mosjøen Mob: 928 25 706 valr@online.no

For enklest å komme i kontakt med sekretariatet, oppfordrer vi til å ringe på telefon 94 01 22 00. Du vil da få alternativer for hvem du skal komme i kontakt med, og blir viderekoblet til riktig person. Besøk oss også på våre nettsider nvio.no og NVIOs side på Facebook eller på Twitter. Telefontid er mandag - fredag mellom kl. 09.00-15.00.

HJELPETELEFONER Kameratstøttetelefonen:

Anonyme alkoholikere:

800 48 500

911 77 770

Mental Helses hjelpetelefon

Sjøforsvarets pårørendetelefon

116123

800 87 850

Røde Korstelefonen for barn og unge:

Luftforsvarets pårørendetelefon

800 33 321

69 23 71 96

Kirkens SOS

Bekymringstelefonen Voksne for barn:

815 33 300

810 03 940

Krisetelefon, Forsvarets grønne linje:

800 30 445 Anonyme narkomane:

90 52 93 59 Hærens styrkers senter for pårørende:

Ola van der Eynden 9710 Indre Billefjord Tlf: 78 46 31 33 Mobil: 481 85 079 oleynden@online.no

4. Knut Erik Jørgensen Nesjarveien 29 3268 Larvik Mob: 988 97 971 knut@vet-intops.no

Varamedlemmer: Kjell Brosten Øvre Stokkavei 21 4023 Stavanger Tlf: 51 52 44 97 Mob: 911 73 305 kbrosten@getmail.no

5. Hugo A. Benjaminsen Konsulbørsgt 15 5006 Bergen Mob: 958 97 123 unbilly@gmail.com

2. Torfinn Sollund Trostveien 4 c 8207 Fauske Mob: 401 05 304 torfinn@sbnett.no 3. Sigurd J. Pedersen Aronnesvn 70, 9514 Alta Mob: 990 42 240 sijepe@gmail.com

GEOGRAFISKE ANSVARSOMRÅDER FOR STYREMEDLEMMENE Ola van den Eynden: NVIO avd Alta, Hammerfest, Havøysund, Kvalsund, Midt-Finmark, SørVaranger, Tana, Finmark

Heidi Brudal: NVIO avd Gjøvik og Toten, Glåmdal, Gudbrandsdalen, Hadeland, Hamar, Hedemark, Sør Gudbrandsdalen. Valdres og Ringerike

Svein Dyrvik: NVIO avd Frøya og Hitra, Namdal, Nordmøre, Oppdal, Romsdal, Rørås og Fjellregionen, Sunnmøre, Svalbard, Søre Sunnmøre og Trøndelag.

Kjetil Valrygg: NVIO avd Bodø, Gildeskål, Meløy og Rødøy, Harstad, Mosjøen, Ofoten, Troms, Vesterålen, Mosjøen, Salten og TMbn veteranforening, Rana.

Odd Helge Olsen: NVIO avd Asker og Bærum, Drammen, Follo og Indre Østfold, Nedre Romerike, Oslo, Sandefjord og Nordre Vestfold, Kongsberg, Vestfold og Telemark, Østfold og Øvre Romerrike.

800 89 520

APRIL 2014 // VETERAN 37


Veteran 2-14.qxp_veteranmal2014 07.04.14 07:43 Side 38

Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner - NVIO Lokalforeningsoversikt NVIO avd. Alta og omegn Leder: Per Martin Ovesen Skogforvalterveien 1, 9513 Alta Tlf: 915 59 567 post@alta.nvio.no, www.alta.nvio.no

NVIO avd. Førde og omland Leder: Kjell Oddvin Navelsaker Hammer, 6847 Vassenden Tlf: 971 57 514 post@forde.nvio.no www.forde.nvio.no

NVIO avd. Harstad og omegn Leder: Ulf Bergstrøm Klubbåsveien 10,9411 Harstad Tlf: 77 09 34 93 - M: 95204253 post@harstad.nvio.no www.harstad.nvio.no

NVIO avd. Asker og Bærum Leder: Jan Kristian Næss Hønsveien 73, 1384 Asker M: 974 79 965, P: 66 78 3 3 16 post@asker-berum.nvio.no www.asker-berum.nvio.no

NVIO avd. Gildeskål, Meløy, Rødøy Leder: Geir Haukland Postboks 90, 8151 Ørnes, Telefon: (p): 75 75 46 96, M: 908 21 766 T (a): 75 71 05 22 post@meloy.nvio.no, www.meloy.nvio.no

NVIO avd.Haugaland Leder: Odd J. Bentsen Kvednahaugveien 19, 4260 Torvastad, Telefon: 52 83 81 16, Mobil: 959 10 036 post@haugaland.nvio.no, www.haugaland.nvio.no

NVIO avd. Aust-Agder Leder: Roy Gjertsen Postboks 1401, 4856 Arendal Telefon: 930 34 585 post@aust-agder.nvio.no www.aust-agder.nvio.no NVIO avd. Bergen og omland Leder: Ulf Arnesen Kollåsen 50, 5116 Ulset M: 913 01 697, Tlf: 55 20 32 72 post@bergen.nvio.no www.bergen.nvio.no NVIO avd. Bodø og omegn Leder: Audun Spjell Postboks 62, 8001 Bodø M: 915 36 022, T: 75 58 02 93 post@bodo.nvio.no www.bodo.nvio.no NVIO avd. Drammen og omegn Leder: Ulf Hjortdahl Anderssen Hans Hansensvei 42, 3021 Drammen T: 32 83 46 49, M: 900 39 575 post@drammen.nvio.no, www.drammen.nvio.no NVIO avd. Eiker Leder: Per Morten Bjørnstad Korvaldveien 141 3050 Mjøndalen Mobil: 47043200 post@eiker. nvio.no

NVIO avd. Gjøvik og Toten Leder: Jan Erik Kolstad Storgt. 34, 2843 Eina T: 61 19 16 72, M:406 34 124 post@gjovik-toten.nvio.no www.gjovik-toten.nvio.no NVIO avd. Glåmdal Leder: Knut-Arne Halstensen Stærveien 91, 2209 Kongsvinger, Mobil: 900 35 890 post@glamdal.nvio.no, www.glamdal.nvio.no NVIO avd. Gudbrandsdalen Leder: Svein Torgersen Tverrbekken 15 2660 Dombås Mobil: 911 61 417 Tlf: 61 24 10 75 post@gudbrandsdalen.nvio.no www.gudbrandsdalen.nvio.no NVIO avd. Hadeland Leder: Tor Kjølberg Munkelien Nedre Ulven veg 108, 2720 Grindvoll Tlf: 61 32 63 70, Mobil: 924 59 912 post@hadeland.nvio.no www.hadeland.nvio.no

NVIO avd. Follo og Indre Østfold Leder: Arne Thoresen Ligotvn. 129, 1820 Spydeberg Mobil: 901 47 610 post@follo.nvio.no, www.follo.nvio.no

NVIO avd. Hamar og omegn Leder: Knut Johannessen Retterstadveien 145, 2353 Stavsjø, Mobil: 958 50 543 post@hamar.nvio.no, www.hamar.nvio.no

NVIO avd. Frøya og Hitra Leder: Jostein Roar Skarsvåg Kverka, 7266 Frøya Mobil: 916 33 656 post@froya-hitra.nvio.no, www.froya-hitra.nvio.no

NVIO avd. Hammerfest Leder: Gunnar Olaf Bolle Postboks 182 Sentrum, 9615 Hammerfest Mobil: 917 36 198 post@hammerfest.nvio.no www.hammerfest.nvio.no

38 VETERAN // APRIL 2014

NVIO avd. Havøysund Leder: Gunnar Jacobsen Strandgate 294, 9690 Havøysund Mobil: 909 96 555 post@havoysund.nvio.no www.havoysund.no NVIO avd. Hedmark Leder: Johs Skogsrud Håkon Håkonssonsvei 20 B 2618 Lillehammer Tlf: 61 26 28 01 M: 479 00 454 post@hedmark.nvio.no www.hedmark.nvio.no NVIO avd. Kongsberg Leder: Henning Martiniussen Stollvn 44, 3617 Kongsberg, Mobil: 482 73 922 post@kongsberg.nvio.no, www.kongsberg.nvio.no NVIO avd. Kristiansand og omegn Leder: Oddbjørn Wiggen Odderhei Terrasse 132, 4639 Kristiansand S. Tlf: 38 04 08 38 - M: 932 48 891 post@kristiansand.nvio.no www.kristiansand.nvio.no NVIO avd. Kvalsund Leder: Trygve Nilsen NVIO avd. Kvalsund Olderfjord, 9713 Russenes, Telefon: 78 46 37 88, Mobil: 415 73 546 post@kvalsund.nvio.no, www.kvalsund.nvio.no NVIO avd. Kvinnherad Leder: Anne T. Rørdal Røsslandslia 10, 5460 Husnes Tlf: 909 49 750 post@kvinnherad.nvio.no www.kvinnherad.nvio.no

NVIO avd. Mandal og Lister Leder: Thomas Fjell Heiveien 6 4517 Mandal, Telefon: 900 11 329 post@mandal.nvio.no, www.mandal.nvio.no NVIO avd. Midt Finnmark Leder: Geir Laukeland Brennelv, 9700 Lakselv Mobil: 93 28 36 73 post@midt-finnmark.nvio.no www.midt-finnmark.nvio.no NVIO avd. Mosjøen og omegn Leder: Roy Brubakk Meyersgt 1 B 8656 Mosjøen, Mobil: 412 07 118 post@mosjoen.nvio.no, www.mosjoen.nvio.no NVIO avd. Namdal Leder: Lars Petter Skaanes Fossbrennvn. 31A, 7800 Namsos, Mobil: 913 12 731, tlf: 74 27 02 94, post@namdal.nvio.no www.namdal.nvio.no NVIO avd. Nedre Romerike Leder: Geir Kenneth Bjerke Laboveien 12 2013 Skjetten Mob.tlf 970 60 084 post@nedre-romerike.nvio.no www.nedre-romerike.nvio.no NVIO avd. Nordmøre Leder: Per Kvarsvik Portveien 1 6530 Averøy M: 958 92 509 post@nordmore.nvio.no www.nordmore.nvio.no NVIO avd. Ofoten Leder: Øystein Paulsen Brattliveien 27, 8520 Ankenesstrand Telefon: 412 58 436 post@ofoten.nvio.no www.ofoten.nvio.no NVIO avd. Oppdal og omegn Leder: Rune Jullumstrø Vangstrø Fjellvang 7340 Oppdal, Telefon: 908 34 719 post@oppdal.nvio.no, www.oppdal.nvio.no


Veteran 2-14.qxp_veteranmal2014 07.04.14 07:43 Side 39

NVIO avd. Vesterålen Leder: Rolf Harry Knudsen Martin Nilsensvei 10 8430 Myre Mobil: 468 97 710 Telefon: 76 13 42 06 post@vesteralen.nvio.no www.vesteralen.nvio.no

NVIO avd. Oslo Leder: Stig-Erling Brodal Fredrik Stangs gate 25, 0264 Oslo Mob:968 08 126 post@oslo.nvio.no www.oslo.nvio.no

NVIO avd. Sør Gudbransdal Leder: Arne Hovland Sørbygdsvegen 335, 2636 Øyer Mobil: 977 17 077 post@sor-gudbrandsdal.nvio.no www.sor-gudbrandsdal.nvio.no

NVIO avd. Rana og omegn Leder: Morten Urvik Oscarbakken 1, 8618 Mo i Rana Mobil:908 80 728 post@rana.nvio.no www.rana.nvio.no

NVIO avd. Søre Sunnmøre Leder: Leif Jon Masdal Nordre Vartdal, 6170 Vartdal post@sore-sunnmore.nvio.no www.sore-sunnmore.nvio.no

NVIO avd. Ringerike og omegn Leder: Heidi J . Brudal Steinliveien 7, 3518 Hønefoss Mob:943 01 188 post@ringerike.nvio.no www.ringerike.nvio.no

NVIO avd. Sør - Varanger Leder: Jan Erik Meldgaard Nelly Lundsvei 24, 9912 Hesseng Telefon: 78 99 94 69, Mobil: 990 94 967 post@sor-varanger.nvio.no, www.sor-varanger.nvio.no

NVIO avd. Rogaland Leder: Jarl Pedersen Ormøyvn 28, 4085 Hundvåg Mobiltelefon: 412 15 939 post@rogaland.nvio.no, www.rogaland.nvio.no

NVIO avd. Tana og omegn Leder: Asbjørn Dalsbø Smalfjord, 9845 Tana, T: 78 92 72 18 - M:412 50 393 post@tana.nvio.no, www.tana.nvio.no

NVIO avd. Ytre-Helgeland Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 413 82 911 post@mosjoen.nvio.no, www.mosjoen.nvio.no

NVIO avd. Romsdal Leder: Arne Vågseter Skåla, 6456 Skåla, Mobil: 900 99 115, Tlf: 71 24 05 27 post@romsdal.nvio.no, www.romsdal.nvio.no

NVIO avd. Telemark bataljon Leder: Nils Saers Skjerkveien 68, 9017 Tromsø Mobil: 920 66 487 Mail:Erik.Torp@kongsberg.com

NVIO avd. Østfold Leder: Geir Fredrik Larsen Rødslia 35, 1621 Gressvik Mobil: 952 96 838 post@ostfold.nvio.no, www.ostfold.nvio.no

NVIO avd. Røros og Fjellregionen Leder: Jan Lars Haugom 7370 Brekkebygd Telefon: 72 41 32 08, Fax 724 06 311 post@roros.nvio.no www.roros.nvio.no NVIO avd. Salten Leder: John Harald Løkås 8215 Valnesfjord Mobil: 909 46 083 post@salten.nvio.no www.salten.nvio.no NVIO avd. Sandefjord og Nordre Vestfold Leder: Anders Forreløkken Postboks 425, 3201 Sandefjord Mobil: 997 93 383 post@sandefjord.nvio.no, www.sandefjord.nvio.no NVIO avd. Sunnmøre Leder: Harald Barstad Postboks 1114 Sentrum, 6000 Ålesund T: 70 13 19 18, M: 997 18 621 post@sunnmore.nvio.no www.sunnmore.nvio.no NVIO avd. Svalbard Leder: Arild Lie Tårnelv, 9302 Rossfjordstraumen Mobil: 941 32 607 post@svalbard.nvio.no www.svalbard.nvio.no

NVIO avd. Troms Leder: Einar Ulleberg Postmottak Kappelvn. 2 9325 Bardufoss Mobil: 479 77 060 post@troms.nvio.no www.troms.nvio.no NVIO avd. Tromsø Leder: Bjarne Iversen Storgata 124 9008 Tromsø Mobil: 913 68 344 post@tromso.nvio.no www.tromso.nvio.no NVIO avd. Trøndelag Leder: Morten Langaas Røllikvegen 15, 7032 Trondheim Telefon: 90 91 53 83 post@trondelag.nvio.no www.trondelag.nvio.no NVIO avd. Valdres Leder: Roger Markussen Rute 548, 2930 Bagn Mobil: 99 48 51 11 post@valdres.nvio.no www.valdres.nvio.no NVIO avd. Vestfold og Telemark Leder: Oddgeir Bratsberg Husvikveien 56, 3113 Tønsberg, Mobil: 975 46 468 post@vestfold-telemark.nvio.no www.vestfold-telemark.nvio.no

NVIO avd. Voss og omland Leder: Nils Tore Veka Bjørgamarka 55, 5700 Voss, Mob: 911 48 811 post@voss.nvio.no, www.voss.nvio.no NVIO avd. Sør-Helgeland Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 413 82 911 post@mosjoen.nvio.no, www.mosjoen.nvio.no

NVIO avd. Øvre Romerike Leder: Brynjulf Jenssen Trondheimsveien 119 2050 Jessheim Telefon: 63 97 34 45 Mobil: 905 68 992 post@ovre-romerike.nvio.no www.ovre-romerike.nvio.no

Sist oppdatert 04.04.14

Forbundets høye beskytter: Hans Majestet Kong Harald V Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner Sekretariatet: NVIO, bygning 60 P.B 1550 Sentrum 0015 Oslo Telefon 940 12 200 post@nvio.no Forbundets hjemmeside: www.nvio.no Bankgiro 5082.07.40278 Org.nr. 971 245 433 BIC: DNB ANOKK XXX IBAN: NO 4850820740278 Generalsekretær: Thor Lysenstøen mobil: 990 92 481 e-post: thor.lysenstoen@nvio.no Kommunikasjonssjef: Siri Rooseboom De Vries Mobil: 480 61 996 siri@nvio.no Kommunikasjonsrådgiver: Hege Kofstad hege.kofstad@nvio.no mob: 412 33 448 Leder kameratstøtte: Knut Østbøll Mobil: 911 76 351 e-post: kostboll@nvio.no Forbundssekterær: Svein Bolstad, mobil: 94012 201 e-post: svein.bolstad@nvio.no Organisasjonssekretær: Vibeke Strand, mobil: 940 12 200 e-post: vibeke.strand@nvio.no Rådgivere: Organisasjon: Bjørn Næss Mobil: 908 70 885 e-post: bnaess@nvio.no Helse: Geir Stamnes Mobil: 997 21 324 e-post: gstamnes@nvio.no

Husk å melde adresseforandring til NVIO APRIL 2014 // VETERAN 39


Veteran 2-14.qxp_veteranmal2014 07.04.14 07:43 Side 40

Returadresse: P.B 1550 Sentrum0015 Oslo Oslo Mil/Akershus festning, 0015 Oslo

EN ORGANISASJON FOR ALLE VETERANER

Kupongen nedenfor kan brukes for å melde inn nytt medlem. Du kan innmelde elektronisk på www.nvio.no eller bruke kupong i NVIO-brosjyre. Husk å påføre medlemsnummer ved verving!

Bli medlem i NVIO

Fullt navn: ...........................................................................................

Obs! Bruk blokkbokstaver!

Postnummer/sted: .............................................................................

Jeg har ikke tjenestegjort ute, men støtter NVIOs formål, og ønsker medlemsskap.

Telefon/mobil: ....................................................................................

Jeg er pårørende og ønsker medlemsskap.

Tjenestegjorde i: .................................................................................

Fyll ut og legg svarslippen i postkassen - porto er betalt.

Adresse: .............................................................................................. Fødselsdato: ....................................................................................... E-post: ................................................................................................. Ønsker lokalforeningen i: ..................................................................

Vervet av medlemsnummer: .............................................................

Du kan også melde deg inn via våre nettsider - www.nvio.no

Svarsending 00900-407 Vika 0127 Oslo

Profile for Veteran

Veteran nr 2-14  

Medlemsbladet til Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner

Veteran nr 2-14  

Medlemsbladet til Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner

Advertisement