Page 1

1939 – 2009

Fornybar energi s6

Godt Utbytte s26

Luftputebåt s25

Djupfjordanleggene renovert s 10

Breibandutbygging s22


70 år med Administrerende direktør Halvard Pettersen

Den 30. november 2009 er det 70 år siden Vesterålens Kraftlag ble stiftet. I 1997 ble selskapet omorganisert og endret navn til Vesterålskraft. Men uavhengig av navn – «kraftlaget», som det alltid har het blant folk, har i alle disse årene vært en sentral aktør i byggingen av vital infrastruktur som har bidratt til vekst og utvikling i regionen.

70 år med Vesterålskraft Ansvarlig utgiver

Ansvarlig redaktør Halvard Pettersen Tekst: Alf Oxem

Grafisk produksjon:

Trykk:

utvikling

Da Vesterålskraft fylte 40 år og 60 år ble det skrevet bøker om historien til selskapet, som i sum gir en grundig beskrivelse av de første 60 årene. Nå fyller vi 70 år og velger å markere det med å lage en avis som distribueres i hele Vesterålen – og som i tillegg er tilgjengelig på vår hjemmeside www.vesteralskraft.no De første kraftstasjonene ble etablert på Sortland i 1911 og i Sigerfjorden i 1915. Disse dannet grunnlaget for det som senere skulle bli Vesterålens Kraftlag. Det var kommunene Bø, Langenes, Sortland og Øksnes som var grunnleggerne av selskapet, og oppgave nr 1 var utbygging av ny og større kraftstasjon samt å bygge ledningsnettet ut i de fire kommunene. Dette var et stykke nybrottsarbeid som ga folk lys i husan, og kraftlaget var en viktig bidragsyter i rollen som samfunnsbygger i denne perioden. Etter at våre eierkommuner var elektrifisert, økte behovet og etterspørselen etter kraft fra våre kunder i takt med samfunnsutviklingen i etterkrigstidens Norge. I et stadig mer moderne samfunn har vi gjort oss mer og mer avhengig av elektrisitet, og dagens unge kan vel i liten grad forestille seg en hverdag uten strøm. Eller i alle fall de goder som tas som en selvfølge i dag og som er avhengig av strøm. Etter at vi feiret 60-års jubileum i november 1999, har Vesterålskraft utviklet flere nye virksomhetsområder. Vi var med og etablerte Kraftinor, som vår satsing innen kraftomsetning, men som vi for snart fem år siden solgte oss ut av. Kanskje er det derfor ikke like godt kjent blant alle våre nettkunder at vi i dag ikke lenger selger strøm, men bare transporterer den ut til dem? I samme periode er Vesterålskraft omdannet til konsern, hvor vi i dag har to heleide datterselskaper med oppgaver innen kraftproduksjon og bredbånd. Konsernets nye virksomhetsområder som bredbånd, fjernvarme og vindkraft er følgelig organisert i våre datterselskaper. Det har også vært en betydelig utvikling i morselskapet de siste ti årene, hvor Vesterålskraft Nett AS var ett av landets første nettselskaper som bygde ut toveis kommunikasjon til alle sine nettkunder. Som en følge av dette slipper våre kunder å melde inn må-

2 | Jubileumsavis | • 2009 | www.vesteralskraft.no

lerstanden annenhver måned, og vi som nettselskap får bedre kontroll med energiflyten i vårt område. Alle disse nyvinningene har bare vært mulig fordi Vesterålskraft har eiere og et styre som deler visjonen om å videreutvikle selskapet under lokalt eierskap, og satse “lange penger” på videre utvikling av både el-nettet og de nye forretningsområdene, som fjernvarme og bredbånd. Fra å være selvforsynt med kraft midt på 50-tallet, klarer vi nå bare å dekke 17-18 prosent av forbruket med egenprodusert kraft. Derfor er det viktig at Vesterålskraft fortløpende ser på alle muligheter for å øke produksjonen av grønn og fornybar energi i vår region. Dette vil bidra til større grad av selvforsyning, bedre beredskap, samt medvirke til den nasjonale målsetningen om å øke Norges produksjon av fornybar energi. Konsernets vyer for fremtiden kan derfor best beskrives gjennom vår visjon om å videreutvikle Vesterålskraft som et kraftsenter for infrastruktur. Vi skal fremdeles være en betydelig aktør innen fornybar energiproduksjon i vår region, og vi vil fortsette å bygge fiber og utvide vårt bredbåndsnett, som vi vil fylle med innovative innholdsløsninger. Og som i de første 70 årene, vil vår kjernevirksomhet også i fremtiden være å opprettholde et sikkert og kvalitetsmessig godt nett til beste for våre kunder og eiere. Om det skulle oppstå strukturelle endringer i årene som kommer, ville jeg hilse velkommen enhver endring som sørger for at det lokale eierskapet opprettholdes, – samtidig som selskapet kan utvikles og være en interessant kompetansearbeidsplass i regionen. Å legge vekt på rekruttering og kompetansebygging for fremtiden blir derfor et viktig virkemiddel for å unngå at Vesterålskraft “råtner på rot”. Vesterålskraft har stått for kvalitet i de første 70 årene av vår levetid, og gjennom vår kompetanse og tilstedeværelse i våre eierkommuner skal kvalitet også prege de neste 70 årene! Jeg håper at du som leser av denne jubileumsavisen finner den informativ, opplysende og interessant. Hvis den i tillegg kan være et bidrag til forståelse av fortid, nåtid og fremtid for Vesterålskrafts virksomhet, har vi lykkes med vår lille historiske oppsummering ved vårt 70-årsjubileum.


De første Vesterålens Kraftlag stiftet Vesterålens Kraftlag ble etter lengre tids sonderinger formelt stiftet på Sortland den 30. november 1939. Det var Vesterålens Elektricitetskomite som innkalte til stiftelsesmøtet, ledet av komiteens formannen Abel Ellingsen, Sortland. Her møttes representanter fra Bø, Øksnes, Langenes og Sortland kommuner – i tillegg til obligasjonseierne. I utgangspunktet var det ei rein Sortland-løsning den kommunale elektrisitetskomiteen arbeidet for – etter at samarbeidet med Hadsel om å bygge ut Djupfjorden havarerte. Men etter at myndighetene stilte krav om at også nabokommunene måtte inngå i elektrifiseringsplanen for å få statstilskott, ble Sortlandkomiteen i 1937 utvidet til å bli et interkommunalt samarbeidsprosjekt.

60

Som kompensasjon for at Sortland vederlagsfritt overdro vannkraftrettighetene til fellesskapet, ble en distriktsgodtgjørelse gitt til samarbeidsprosjektet – en såkalt obligasjonskapital som skulle danne basisen for etableringa av et interkommunalt aksjeselskap som fikk navnet Vesterålens Kraftforsyning A/S. Men på sommeren 1939 ble denne selskapsformen forkastet til fordel for et interkommunalt andelslag. Lånekapitalen skulle nå sikres med kommunal garanti og pant i anleggene – samt distriktskapital i form av obligasjonslån. Sortland og Bø kommuner ville garantere for 35 prosent hver, mens Øksnes stilte seg bak 20 prosent og Langenes garanterte for 10 prosent. På stiftelsesmøtet 30. november ble representantskapet satt sammen av medlemmer som de respekti-

ve kommunestyrer hadde utnevnt. Fra Bø ble ordfører Rolf Straume, Edm. Jensen, Trygve Haug, Martin Jensen og Nikolai Skaue valgt. Fra Øksnes møtte Marius Dahl for ordfører H. Øines, ellers møtte Ottar M. Eide og Gerh. Iversen. Langenes stilte med ordfører Leonhard H. Nielsen og Einar Søberg. Og fra Sortland ble ordfører P. C. Reinsnes, H. J. Fagerhaug, Olav Dreyer Jægtnes, Alf Wiig og Terje Johanssen valgt inn, der sistnevnte ble representantskapets ordfører. Styret ble satt sammen av ordførerne i medlemskommunene pluss A. C. Ellingsen som representant for obligasjonseierne. P. C Reinsnes ble styrets leder – et verv han hadde nesten sammenhengende helt til sin død i 1976.

den gamle kraftstasjonen ble ødelagt, klarte sortlandverket ikke å levere nok strøm til stedets befolkning. I 1925 ble Sortland Elektricitetsverk kjøpt av Nordlands Privatbank på auksjon, uten å videreføre drifta. I stedet måtte abonnentene på Sortland få tilført strøm fra Sigerfjord-verket, som hadde et langt større reservoar å produsere fra. A/S Sigerfjord Elektrisitetsverk ble stiftet våren 1915 – også her med Ellingsen-familien som drivkreftene bak. Året etter kunne dette verket – som hadde Vangpollen som kilde – levere 425 kW, fire ganger kapasiteten til sortlandverket. Største avtaker av kraft var den fem år gamle sildoljefabrikken i Sigerfjorden. I Blokken bygde A/S Sortland Aktieværft i 1916 ut Nedre Blokkvatn som første byggetrinn for et elektrisitetsverk. Dette skulle gi lys til bygda og drivkraft til verftet. Like etterpå ble også Kjerringnes Lysverk dannet, men det baserte seg bare på innkjøpt strøm fra Sigerfjord.

I Bø, Øksnes og Langenes gikk det mange år før det ble tatt lignende initiativ. På Skogsøya var det distriktslege Gunnar Amundsen som i 1924 stilte seg i spissen for å få bygd A/S Skogsøy Elektricitetsverk. Året etter «lå store deler av øya som en lysoase ut mot Nordishavet.» Også i Bø var det en distriktslege som tok initiativ til det første verket, nemlig P. Andreassen som i 1935 for egne midler bygde ut Fagerhaugelva slik at Straume og deler av Fjærvoll fikk lys. To år seinere bygde Svein Lihaug et dieseldrevet lysverk på Steine. I tillegg til disse grendelysverkene ble det også bygd mindre gårdsverk i flere bygder – på Jennestad, i Kjerringnesdalen og i Sørfjorden, tre anlegg på Myre, to i Strengelvåg, ett i Alsvåg og ett i Høydalen. Dette var små anlegg drevet av forbrenningsmotorer eller vindmøller.

Forløperne Da Vesterålens Kraftlag startet egen produksjon av elektrisk kraft like før krigen, skjedde det i de små, lokale verkene som allerede var i drift i Sigerfjord og på Sortland. Det fantes også små lysverk på Straume og Steine i Bø, og på Skogsøya i Øksnes. Men disse ble ikke overtatt av det nye kraftlaget. Først ute i kraftlagets nedslagsfelt var A/S Sortland Elektricitetsverk, som med Evatnet som kilde kom igang allerede i 1911. Etter at Bleik fikk elektrisk lys i 1904 og Melbo i 1909, ble verket til Ellingsenfamilien på Sortland det tredje i rekka i Vesterålen. Behovet for elektrisk kraft hadde meldt seg med full tyngde. For det første etterspurte Sortland Meieri dette, og nå hadde Ellingsen i tillegg planer om å bygge en hermetikkfabrikk på stedet. Og lenge klarte dette lille lysverket med en kapasitet på beskjedne 30 kW å dekke etterspørselen. I 1920 ble kapasiteten likevel bygd ut med nye 125 kW med Storvatnet som kilde. Men etter et uhell, der

www.vesteralskraft.no | • 2009 | Jubileumsavis | 3


…de første 60… Det tok drøyt to år fra kraftlaget formelt ble stiftet til det begynte å levere egenprodusert kraft, det vil si fra den første egenbygde kraftstasjonen.

Utbygginga – steg for steg Det første egne kraftverket ble bygd i Vangpollen i Sigerfjord, der sigerfjordverket allerede hadde et aggregat i drift. Vangpollen kraftstasjon ble satt i produksjon og samkjørt med den gamle fra 26. mars 1942. Siden ble kapasiteten utvidet gjennom en tunnel til Øvre Vangpollvatn, men det tok hele åtte år før et nytt aggregat kom i drift. De to gamle verkene i Sortland og Sigerfjord som Vesterålens Kraftlag overtok hadde til sammen 608 abonnenter. Men sjøl etter at det nye aggregatet i Vangpollen ble satt i drift, ga det ikke mer enn 90 nye abonnenter. På sommeren 1943 var abonnementstallet fortsatt bare på 780. At kraftlaget ikke fikk flere nye kunder, nå da kapasiteten var mangedoblet, skyldtes ganske enkelt at linjenettet i store trekk bare omfattet strekninga Sigerfjord – Sortland, med de nærmeste gårdene omkring. På grunn av krigen og materialmangel, tok det lang tid før strømmen fra Vangpollen nådde Øksnes, Langenes og Bø … Da krigen var over, ble det mer fart i linjebygginga. Snart var framføringa av linjenettet i forkant av utbygginga av kraftkildene – der et andre aggregat i Vangpollen samt en ny kraftstasjon i Djupfjorden sto øverst på lista. Men fortsatt var

det rasjonering – i tillegg til at manglende finansiering førte til at det dro ut. Vangpollen II ble satt i drift 13. januar 1950. Og i løpet av sommeren dette året hadde Vesterålens Kraftlag 2460 abonnenter – ei dobling på fem år. Ikke uventet førte det til knapphet på strøm, til rasjoneringer og nattutkoblinger … Neste utbyggingsetappe kom i Djupfjorden, der både Strielv- og Djupfjordvassdragene skulle bygges ut. Seinest i 1950 skulle disse verkene være i drift, var planen. Men Strielv-prosjektet måtte skrinlegges. Derimot kunne man føre strømmen fra Djupfjord I inn på nettet den 3. april 1952. Så sto Djupfjord II for tur. Men det ble et langt mareritt, med uhell og ekstraarbeid – tidkrevende og kostbart. Først 21. september 1957 ble også denne stasjonen satt i produksjon. Det gikk vel 30 år fra man ga opp å nyttiggjøre seg Strielv-vassdraget i Djupfjorden – til man igjen besluttet å bygge ut dette vassdraget. Og 40 år etter at første konsesjon ble gitt, kunne man 1. november 1984 – etter nye problemer, forsinkelser, overskridelser, rettssak og kostbart forlik – koble strømmen på nettet. Dette ble kraftlagets dyreste utbygging – som samtidig ga den laveste produksjonen.

Det tok altså med andre ord nesten 50 år å bygge ut de vassdragene som Vesterålens Kraftlag rådde over. Men fortløpende hadde etterspørselen vært høyere enn produksjonskapasiteten – og man måtte i mellomtida søke samarbeid med de store. I 1954 ble Niingen Kraftlag distriktets største leverandør av kraft – og Vesterålens Kraftlags redning. Men da Djupfjord II begynte å produsere to år seinere, ble Vesterålens Kraftlag faktisk sjølforsynt – og kunne i en kort periode til og med selge strøm ut av distriktet. Men så økte det lokale behovet igjen, og dermed behovet for å importere kraft i samme takt … Siden er kraftanleggene restaurert og optimalisert – og vi har fått nye kraftkilder som vindkraft og fjernvarme – uten at det har hjulpet så veldig mye på sjøldekniongsgraden. Av dagens kraftbehov på ca 310 GWh, produserer Vesterålskraft ca 62 GWh i egne anlegg – altså tilnærmet 20 prosent av behovet. Egenproduksjonen i et normalår, målt i GWh: Vangpollen 14, Djupfjord I 23, Djupfjord II 10, Strielva 5, vindmølla 0,8, fjernvarme 9,5 (8 på Sortland + 1,5 på Myre).

Vik–Meløy i Langenes fikk «julelys» i 1948 og til jul året etter fikk også Strengelvåg strøm. Bø-linja fram til Kleppelva sto klar til jul 1948; året etter kom Straumsjøen, Vinje og Skagen med. I 1950 fikk Føre, Nærøya, Dyrøya og Tindsøya strøm. Linja Straumsjøen–Forøy–Søberg–Skårvågen ble satt i drift i 1951, Nykvåg og Hovden fikk strøm i 1952, Guvåg og Husvåg i 1953. Og da Utskår fikk lys til jul samme år, var Bø i store trekk elektrifisert. Langenes/Øksnes-linja ble bygd med avgreining til Sommarøya og Skogsøya før jul 1951. I 1952 ble linja til Stø, Gisløy og Nyksund klar. Dermed hadde bygdene i Langenes fått strøm.

dene innerst i dalen så lyset, var Sortland hundre prosent elektrifisert.

Og den strømmet fram… Først fikk de den i nærområdet, på strekninga Sigerfjord – Sortland, der linja allerede lå klar før det interkommunale kraftlaget kom i gang. Under krigen ble denne linja bygd ut, fra 5 til 20 kV, samtidig som det ble lagt ny sjøkabel over Sortlandsundet. I 1943 ble det bygd linje til Vikosen, Frøskeland og Brenna. Samme år ble linja Sortland–Rise–Hadsel grense bygd ut til 20 kV, ettersom Hadsel kommunale kraftverk også skulle få kraft fra Vangpollen. Mer fikk man ikke bygd, så lenge krigen satte begrensninger på all slags elektrisk materiell. Men alt skulle bli så mye bedre og gå så mye raskere – bare krigen tok slutt, forventet man. Men knappheta på alt fortsatte, og hadde ikke kraftlaget hatt en styreformann ved navn P. C. Reinsnes, ville framføringa av strømmen ikke blitt en realitet på mange, mange år. For Reinsnes var en slu rev som aldri tok nei for et nei. Så på sine hyppige Oslo-turer for å skaffe penger, lån, løyve og godkjennelser, klarte han også å trylle fram lysstolper og koppertråd, transformatorer og armatur – som han fikk sendt nordover. Derfor løp utvidelsen av nettet nesten i forkant av kraftutbygginga. 1947-52 Østsida av indre Eidsfjord fikk lys til jul i 1947. Året etter fulgte Holmstaddalen, Oshaug og Sildpollen. På Hinnøya ble det bygd linje fra Strand til Reinsnes, der man strategisk nok kunne koble til strømmen lillejulaftenen 1947. Linja

1953-57 I Øksnes fikk Sandset strøm fra Bø-linja i 1953 og Torset og Kavåsen året etter. Og i 1954 kom Lifjorden med. Blokken i Sortland hadde sitt lille lysverk, men ble nå i 1954 knyttet til Vesterålens Kraftlag. Og i 1955 ble Godfjorden i Kvæfjord også en del av nettet til VK, mens Sørfjorden og Gombogen (i Gullesfjorden) fikk strøm fra VK i 1956. Da er vi kommet ut i 1957, og fortsatt gjensto å bringe strøm fra Kavåsen til Smines og fra Tilset ut til Nordsand. Og jammen fikk ikke disse bygdene også strøm sånn høvelig i tid før jul. Og lillejulaften 1961 ble Børøya og Langøya koblet til, mens Sunderøya måtte vente helt til februar året etter. Merkelig nok sto Kjerringnesdalen i Sortland igjen som en kvit flekk på kartet til langt ut i 1962. Men da også går-

4 | Jubileumsavis | • 2009 | www.vesteralskraft.no

Ett unntak … Med ett unntak, som inntil 1964 egentlig hørte til Hadsel kommune: Eidsfjordens vestside. Bygdene fram til Solum fikk strøm fra Hadsel komm. kraftverk i 1961, nå gjensto tre abonnenter i Melfjorden og én i Hellfjorden. Og ettersom Eidsfjorden gikk over til Sortland kommune med virkning fra 1. januar 1964, måtte Vesterålens Kraftlag overta ansvaret for å gi oppsitterne her strøm. Dette erkjente og vedtok styret i kraftlaget 21. februar 1963. Men for å få strømmen fram hit, måtte linjenettet i indre Eidsfjord først forsterkes. Det tok tid, og i mellomtida flytta folket på vestsida. I 1967 var bare to familier igjen. Hvilket medførte at Vassdragsvesenet ville inndra statsstøtta på 50.000 kroner. Kraftlagsstyret på sin side mente at det måtte kunne la seg gjøre å føre fram ei 1 kV-linje, noe som ville koste rundt 60.000 kroner. Dermed vedtok styret i 1968 at linja skulle bygges. Men ulike forhold førte til stadige utsettelser, og i 1978 ble kostnadene beregnet til det tredobbelte av opprinnelig pris. Og ettersom det da bare var én abonnent igjen, fikk han derfor et tilskott så han på egenhand kunne skaffe seg et dieseldrevet aggregat. Og slik endte historia om hvordan Vesterålens Kraftlag førte fram strøm til – ikke de tusen, men åtte tusen hjem …


Framskrittet: Dager ble til minutter «Den gamle, gode tida», da kraftlagets mannskap var alfa omega og pytt i panne i ett og alt, fikk en knekk da nye tider og ny teknologi begynte å gjennomsyre også kraftbransjen på 1970-tallet. Helikopteret: Et uunnværlig hjelpemiddel Vesterålskraft har siden 1980 stadig mer systematisk gått over til å bruke helikopter til tekniske befaringer og transport av materiell og utstyr. Aller første gang helikopter ble brukt til slike formål var likevel under repar asjonsarbeidet på Vangpollheia i 1970. I 1979 ble den store vassdragsundersøkelsen foretatt med helikopter. Likeså ble helikopter brukt i transport av utstyr til og fra samt under reparasjoner av anlegg. Også under utbygginga av Strielva i 1983-84 ble helikopter brukt, som det ble til damprosjekt på Vangpollen i 1988, rørgata i Vangpollen i 1989 og rørgata ved Djupfjorden i 1992. I 1986 brukte VK for første gang helikopter i forbindelse med linjebefaring og termografering av 66 kVlinja. Dette var en revolusjon, ei uovertruffen befaring som tok to-tre timer. På en monitor i helioptret kunne man avsløre feil i klemmer og skøyter, og registrere komponenter som var overopphetet – en type undersøkelse som ville vært langt mer arbeids- og tidkrevende fra bakken. Året etter ble helikoptret igjen tilkalt, denne gangen for ei ordinær befaring av hele linjenettet, inkludert 66 kV linja til Kanstadbotn. Denne befaringa tok ei uke. Alternativet ville vært å befare linjene til fots, et arbeid som ville tatt måneder under gunstige værforhold. Den store fordelen ved helikopterbefaringene var imidlertid at man nå kunne studere linjene ovenfra, noe som ga et helt annet bilde enn noen bakkebefaring kunne gi. Fra normal flyhøyde på 5 -10 meter over linja, kunne man ved mistenkelige funn gå helt ned til 3 meter – og konstatere rust på komponenetene, brist i isolatorene eller råtne traverser. Her kunne man avsløre den enkleste feil som, hvis den fikk utvikle seg, kunne føre til mange timers strømstans. Helikopter brukes i dag i stort omfang til befaring, feilretting og ved større utbygginger. Normalt er det HeliTeam fra Harstad som har vært brukt til slike jobber. I tillegg har VK de siste ti årene hatt en beredskapsavtale med HeliTeam for å sikre tilgang til helikoptertransport ved feilsituasjoner.

Det første store tekniske framskrittet ble tatt i 1973, da vannstandsmålinga og kraftstasjonen i Vangpollen ble automatisert og fjernstyrt fra hovedkontoret på Sortland. Etter at de andre stasjonene også ble fjernstyrt, ble disse overvåkningstjenestene lagt over på data midt på 1980-tallet. Så fulgte sekundærstasjonene i Bø og Øtksnes og et par kiosker i Sortland. Siste trinn i fjernstyringsraketten ble avfyrt i 1989, da 40 koblingspunkter ute i nettet fikk installert brytere og terminaler som gjorde det mulig rette feiler i en fei. Det som før krevde flere arbeidslag ute i felten når feilene skulle søkes, kunne nå rettes av vakthavende fra Sortland på fem minutter. Tidligere foregikk det slik: Dersom vakthavende registrerte bryterfall på en linjeutgang i en stasjonen, kunne han i utgangspunktet ikke se hvor feilen lå – med mindre abonnentene ringte og gjorde oppmerksom på forholdet. Det måtte da foretas ei oppdeling av nettet, kombinert med prøveinnkoblinger til feilstedet ble funnet.

Tro tjenere En slik feilsøkingsprosedyre var både strabasiøs og tidkrevende når det sto på som verst. Og som naturlig var oppsto feilene hyppigere i uvær og storm. Lå feilen fjernt nok, ute på øyene eller på uframkommelige steder, var det gjerne ikke en gang mulig å komme fram til stedet. På slike plasser hadde man gjerne sine «tro tjenere», som foretok utkoblingene – på egen risiko.

Etter at de fjernstyrte bryterne ble satt inn i fordelingsnettet, kan man nå på kort tid finne fram til feilstedet fra driftssentralen. Herfra kan vakthavende også rette opp feilen og gi abonnentene som ligger utafor feilsonen strømmen tilbake. Da har reparasjonsmannskapet et eksakt punkt å sikte på. Men noen ganger må likevel mannskapene fra Vesterålskraft fortsatt rykke ut. Som da vakta kl 16.45 den 17. august 2004 fikk melding fra Skipnes om strømbrudd ved rorbuanlegget. Betjeninga ved anlegget fryktet at frysevarene kunne ødelegges, om de ikke fikk rask bistand. Kl 18.05 ankom mannskapet Skipnes i egen båt – hvorpå betjeninga ved anlegget nesten fikk hakeslepp. For i følge dem var dette raskere responstid enn brannvesenet!

Toveis kommunikasjon En annen teknologi sk nyvinning som har spart Vesterålskraft for mye arbeid og store summer, er overgangen til fjernavlesing av strømmålerne. Men overgangen til fjernavlesing har også spart abonnentene for de irriterende, kvartalsvise avlesingene og rapporteringene av strømforbruket – med påfølgende purringer når man glømte det. Da utstyret for fjernavlesinga ble installert i 2003, var Vesterålskraft et av landets første energiverk som innførte slikt i full skala. Ordninga omfatter også hytter og fritidsboliger.

Gratulasjoner til Vesterålskraft ved deres 70-årsjubileum

www.vesteralskraft.no | • 2009 | Jubileumsavis | 5


Fornybar

ENERGI

Fjernvarme:

Produksjon av vannkraft er god butikk for Vesterålskraft. Og jo mer det regner, dess bedre går pengemaskinen. Derimot har selskapets engasjement i fjernvarme så langt ikke vært noen lukrativ geskjeft, særlig ettersom fjernvarme skal være rimeligere enn strøm.

Framtidsrettet, men foreløpig dårlig butikk

I de kaldeste periodene må det suppleres med strøm for å oppnå høy nok temperatur – altså varmt vatn. Men man kan også bruke bioenergi – pellets, gass eller flis – som supplement i slike tilfeller. Følgelig kan biogass fra Kleiva bli aktuelt å bruke i slike tilfeller, om og når anlegget her måtte komme i drift. Forutsetninga er at biogassen blir konkurransedyktig på pris, for produsentene av fjernvarme er nemlig pålagt å holde lavere pris på dette produktet enn på strømmen. Kapasiteten til Sortland Fjernvarmesentral er i dag fullt utnyttet, blant annet etter at den nye videregående skolen på Sortland knyttes til nettet. Hva som på den annen side skjer når en av de største kundene, slakteriet/Nortura, legges ned, er usikkert. Til gjengjeld, om det skulle komme nye store kunder i sentrum – et kulturhus eller et hotell, vil man med små investeringer kunne dekke også slike.

Av selskapets 62 GWh egenproduserte kraft, kommer 52 GWH fra de fire kraftverkene på Hinnøya. Fjernvarmen bidrar med 9,5 GWh, hvorav 8 GWh lages på Sortland og de resterende 1,5 GWh på Myre. Det var i juni 2001 at styret gjorde sitt vedtak om å bygge ut fjernvarme i Sortland sentrum, med ei investering på 20 mill. Prosjektet var da tildelt 3,5 mill i statlig støtte. Forventet produksjonsstart ble satt til på høsten 2002. Anlegget hadde før oppstart kundeavtaler på kraftleveranser for rundt 9 GWh. Oppføringa av Sortland Fjernvarmesentral og legging av rør ble påbegynt høsten 2001, men den ferdige sentralen ble ikke satt i drift før i mars 2003.

Offentlige anlegg Anlegget på Myre var opprinnelig et kommunalt anlegg som VK overtok i 2003. Etter betydelige oppgraderinger ble anlegget året etter satt i drift. I begge tilfeller hentes sjøvatn inn til en sentral, hvor ei stor varmepumpe produserer varmt vann, som så distribueres i fjernvarmerør ut til sluttbrukerne. Vesterålskraft sine kunder omfatter større industribygg, skoler, sykehjem, bedrifter og husholdninger.

Over på data Overgangen fra manuelle rutiner til EDB og data gikk gradvis – også hos Vesterålens Kraftlag. Det begynte med utstyr for å kunne legge inn abonnement, regnskap, budsjett og lønn i 1982. I 1984 fulgte man opp med tekstbehandling, i 1985 lager, året etter fikk teknisk sektor sitt system, mens saksbehandlersystem på data ble innført i 1988. På mange arbeidsplasser fryktet man i dataalderens barndom at maskinene

både kan bedre kraftbalansen og begrense utslippene av klimagasser. Men da Norge historisk sett har hatt overskudd på billig vannkraft, har man heller ikke hatt behov for å se på alternative kilder. Dette mener man er hovedgrunnen til at Norge i dag ligger på jumboplass i Norden med å bruke fjernvarme som alternativ til oppvarming. I tillegg bor relativt flere nordmenn i eneboliger enn i nabolandene, og å bringe fjernvarme fram til spredtbygde privatboliger har vært lite lønnsomt. I vanlige boliger har ca 6-7 prosent tilgang til fjernvarme i Norge. I Danmark og Sverige kan 40 prosent av privatboligene benytte fjernvarme til oppvarming. Det skyldes i hovedsak at flere dansker og svensker bor i blokk. Island er det landet som er størst bruker av fjernvarme – takket være sine varme kilder. Mens bare 3 prosenter av energiproduksjonen her i landet skjer i form av fjernvarme, står fjernvarme for 89 prosenter av energiproduksjonen på Island.

Norge på jumboplass Å bruke elektrisitet til oppvarming er ikke lurt, mener eksperter på energiteknikk. Derfor bør det satses mer på utbygging av vannbåren varme, særlig da det

Kraftsamarbeid ville oveflødiggjøre menneskene, og at mange ansatte ville miste jobben. I VK skapte innføringa av EDB tvert imot behov for styrket bemanning. Større oppgaver og krav til bedre produkter ga i hvert fall ikke rom for personalbesparelser. For teknisk sektor var det først ved innføringa av PC at brukerne opplevde fordelene ved data, og det skjedde for fullt i 1989.

Allerede på 1940-tallet innså Vesterålens Kraftlag at kraftbehovet ikke kunne dekkes ved egen produksjon. Sammen med de andre kraftselskapene i Vesterålen, Lofoten, Ofoten og Sør-Troms gikk man i 1948 sammen om å bygge ut fallene i Niingen i Evenes. Men det tok nye seks år før Niingen Kraftlag A/S var produksjonsklar og kunne levere strøm til Vesterålen. Da viste prognosene allerede underdekning, og det var bare på

6 | Jubileumsavis | • 2009 | www.vesteralskraft.no

nytt å se seg om etter alternative tilførsler. I 1960 ble Samkjøringen Nord-Norge stiftet, og kraft fra det nye Innsetverket i Troms dekket ei tid det mest prekære behovet i Vesterålen. Men Niingen og Samkjøringen til tross – behovet for ytterligere elektrisk energi i nordre Nordland og søndre Troms var stadig voksende. Det var bakgrunnen for at A/S Nordkraft ble stifet i 1978. Bak Nordkraft sto 10 lokale kraftlag, og aksjekapi

talen ble fordelt etter folketallet i de enkelte verkenes nedslagsfelt. Vesterålens Kraftlag fikk 180 av de 1.350 andelene. Både Sildvik og Sørfjord, de to store kraftanleggene som skulle være grunnstammen i Nordkrafts produksjon, fikk kraftige kostnadsoverskridelser. Nordkraft-strømmen føk opp på en lite smigrende Norges-topp. Det var følgelig vanskelig for abonnentene i Vesterålen å se de store fordelene et

medlemsskap i Nordkraft hadde – noe som var hovedargumentet da selskapet ble stiftet.


Fjernvarme/vannbåren varme Med fjernvarme menes varme som produseres ett sted og deretter transporteres for å varme opp hus og bygninger et annet sted. Varmen som dannes fra avfallsforbrenning, er en type fjernvarme. Med vannbåren varme menes varme som overføres gjennom oppvarmet vann. Vannet kan varmes opp med både fossile og fornybare kilder før det fordeles rundt til mottakerne. Vannbåren varme leveres i dag fra oljekjeler, gasskjeler, elkjeler, biokjeler eller varmepumper, og kan utnytte flere energibærere som bioenergi, solenergi, geotermisk varme og fjernvarme. Kilder: Enova og Enøkguiden

Begrepsforvirret? Enhet for effekt (energi per tidsenhet):

generator

– roterende maskin som omsetter mekanisk energi til elektrisk energi

W

– Watt

transformator

– apparat som omgjør elektrisk vekselstrøm av en spenning til veksel-

kW

– kilowatt = 1.000 W

GW

– gigawatt = 1.000 MW = 1.000.000 kW

strøm av annen spenning høyspenningsledning – ledning for overføring av elektrisk energi med spenning som overstiger 250 V

Enhet for energi (produktet av effekt og tid): kWh

– kilowattime = én kilowatt produsert eller brukt i en time

MWh

– megawattime = 1.000 kWh)

GWh

– gigawattime = 1.000 MWh = 1 mill kWh

TWh

– terawattime = 1.000 GWh = 1 milliard kWh

V

– volt = enhet for elektrisk spenning

ampère

– enhet for elektrisk strømstyrke

Turbin

- en roterende maskin som omdanner bevegelsesenergi i en væske- eller gass-strøm (luft) til rotasjonsenergi.

www.vesteralskraft.no | • 2009 | Jubileumsavis | 7


Amputerte vindkraftplaner:

Fortsatt bare ei vindmølle i Bø De nye statlige støtteordningene som nå lanseres gjør det mer attraktivt å satse på fornybar energi. Derfor passer det nesten skremmende godt at Vesterålskraft allerede har flere vindkraftverk på beddingen – i hvert fall på utredningsstadiet. Men planene i Bø er imidlertid sterkt redusert. Vesterålen Kraftlag reiste i 1991 ei vindmølle på Nautneset i Hovden, med støtte av statlige midler. Den gangen var kommersielle vindmøller i Norge ennå på forsøksstadiet. Hovden-mølla ble derfor sett på som et prøve- og pionérprosjekt for å høste erfaring med denne formen for miljøvennlig kraftproduksjon. Nå har en ny generasjon vindmøller overtatt i markedet, og med de nye grønne sertifikatene som igjen er aktualisert, har VK nesten fått en flygende start på sitt vindkraftengasjement. Etter at mølla i Hovden ble satt i drift, har den ujamt og trutt årlig produsert ca 800.000 kWh, noe som tilsvarer forbruket til 40 husstander. Men ofte har den vært ute av drift, enten av mekaniske grunner eller etter lynnedslag, så i snitt har den levert mindre enn man opprinnelig prosjekterte med.

Utviklingsselskap I juli 2004 gikk Vesterålskraft og Narvik Energi sammen om å danne et utviklingsselskap som fikk navnet Vesterålskraft Vind AS. Formålet med selskapet var å kartlegge mulighetene for rentabel vindkraftproduksjon og småskala vannkraftproduksjon i Vesterålen. Og det viste seg fort at yttersida av Bø – Hovden og Nykvåg, samt Ånstadblåheia i Sortland var vel egnet for å satse i større skala. Dagens mølle i Hovden har en navhøyde på 30 meter, og er relativt beskjeden sammenlignet med dagens utgaver. Man ønsket derfor å erstatte den eksisterende mølla med ei nesten tre ganger større – med en navhøyde og rotordiameter på 80-100 meter. Ei lignende mølle ble også planlagt bygd på Tarholmen, 850 meter nord for dagens mølle. Sammen skulle de to møllene gi mellom ca 16 i året – avhengig av hvilken mølletype som ble valgt. Altså mer enn tjue ganger så mye fornybar energi som dagens og tilnærmet to ganger så mye som fjernvarmesentralen på Sortland yter. Samlet kostnadsoverslag for Hovden-verkene ble beregnet til rundt 60-70 millioner kroner. I tillegg planla VK Vind å etablere en større vindmøllepark på Bufjellet overfor Nykvåg. Her var det snakk om fra fire til åtte møller. I beste fall ville de to Bø-prosjektene levere 75 GWh – altså femti prosent mer enn selskapets fire kraftstasjoner var i stand til. Prosjektene ble på slutten av 2005 fremmet for NVE. Initiativet og tenkinga bak vindmølleprosjektene var uten tvil påvirket av den statlige satsinga på miljøvennlig energiproduksjon – med de påfølgende dis-

kusjonene om de norsk-svenske grønne sertifikatene. Men ikke overraskende var det også andre energiselskaper som hadde tenkt samme tanke. Det viste seg derfor tidlig at NVE ikke hadde kapasitet til å behandle alle søknader om vindkraft og småkraftverk som ble sendt fra hele landet. Og de optimistiske planene om å komme i gang med vindkraftutbygging allerede i 2008, måtte skyves ut i tid.

Skrinlagt Men for flertallet av de planlagte møllene ble det ikke bare utsettelse – de ble også skrinlagt. For i mellomtida, før NVE rakk å ta tak i saka, satte fylkesarkeologen i Nordland foten ned for mølla på Tarholmen i Hovden. Hensynet til den gamle moloen, murene og en gårdhaug på Buholmen veide tyngre enn planene om fornybar energi. VK Vind valgte derfor å trekke konsesjonssøknaden for denne mølla. Også i Nykvåg støtte VK Vind på hindringer. Her var det forholdet til faunaen som skapte problemer. For ifølge Bioforsks konsekvensutredning ble det nemlig registrert ti rødlistede fuglearter i området på og ved Bufjellet – arter som i større eller mindre grad er utrydningstruet. På sommeren 2008 avsluttet derfor VK Vind sjøl utredningsarbeidet og trakk søknaden også for vindmølleparken i Nykvåg. Men mens vi er i Bø: I 2006 ønsket et annet kraftselskap også å bygge vindmøller her. Eller strengt tatt, Vindkraft Nord AS, med forretningsadresse Harstad, ønsket å foreta vindmålinger på Søbergfjellet. Heller ikke disse planene har kommet videre i systemet.

8 | Jubileumsavis | • 2009 | www.vesteralskraft.no

I Øksnes har Vesterålskraft Vind ingen aktuelle planer for vindkraft. Riktignok ble det i si tid lansert tanker om et anlegg i havet utafor Gisløya. Men disse ble skrinlagt i 2006, ganske enkelt på grunn av for høye kostnader. Men også forholdet til den lokale stammen av sangsvaner kan ha vært medvirkende. I 1989 ble nemlig 700 meter luftlinje over Gisløyvalen lagt i kabel, etter at 27 svaner ble drept i kollisjon med kraftlinja i perioden 1949-89.

Økonomi og politikk Vesterålskrafts satsing på vindkraft er godt timet, nærmest framtidstenkt. For nå – når NVE etter tre år er i ferd med å ta tak i konsesjonssøknadene – har vi akkurat fått på plass de grønne sertifikatene, som vil gi offentlige tilskudd og redusert egenandel for energiverket når det bygger ut fornybar energi. Men spørsmålet om tilskudd er fortsatt ikke avklart, og kanskje kan den nye ordninga resultere i at støtta fra Enova samtidig blir kuttet. I dag har vi nok energi til eget forbruk i Norge. Men kanskje ikke om 20 år. Uansett er satsinga på fornybar energi nå positivt for miljøet. For sjøl om vi klarer å produsere så mye at vi har overskudd på energi på nasjonal basis – og «må» eksportere, betyr det at kanskje polakkene slipper å fyre med forurensende, fossilt brensel som kull eller olje. Spørsmålet om å bygge ut vindkraft handler både om politikk, økonomi og miljø. For så lenge det hevdes at vindkraft i snever økonomisk forstand er ulønnsomt, blir det til sjuende og sist et politisk spørsmål hvor mange vindmøller vi får.


Første steget er tatt:

Ånstadblåheia vindpark Dersom den gamle vindmølla i Hovden skal skiftes ut, vil den bidra med 8 fornybare GWh per år. Om samme type velges for de 14 møllene under Ånstadblåheia, vil disse årlig kunne levere rundt 150 GWh – eller tilsvarende forbruket til 7.500 husstander. Sagt på en annen måte: I dag produserer Vesterålskraft 62 GWh – i alt vesentlig vannkraft i egne anlegg. Det gir en sjølforsyningsggrad på ca 20 prosent. Med andre ord må 80 prosent av strømbehovet i Sortland, Øksnes og Bø importeres, primært fra Ofoten. Blir vindmølleprosjektet realisert, vil egenproduksjonen bli mer enn tredoblet og komme opp i rundt 70 prosent. Men det blir et kostbart prosjekt å realisere. Avhengig av hvor omfattende utbygginga av Ånstadblåheia blir, er det anslått at investeringskostnadene kan havne på mellom 500 og 700 millioner kroner. En tommelfingerregel sier at kostnadene ved å bygge vindturbiner i dag ligger på ca 14 millioner kroner per installert megawatt (MW). Følgelig vil Hovden-mølla komme på ca 35 millioner. Til gjengjeld slipper man her å bygge nytt overføringsnett, da dagens mølle allerede er tilkoblet nettet. Fra Ånstadblåheia må man riktignok etablere ei linje eller kabel for å mate krafta inn på nettet. Men Ånstadblåheia har fortinnet framfor mange andre vindkraftprosjekt at man her ligger nært allerede eksisterende linjer, bare 1,5 km fra 66 kV-linja gjennom Holmstaddalen – som har kapasitet til å ta imot vindkrafta. Altså blir kostnaden lavere enn for mange andre vindkraftprosjekt.

Ringvirkninger De 14 møllene er tenkt plassert på et 5 km2 stort område, i 200 – 500 meters høyde. Hver turbin vil få en ytelse på 2,5 – 4.5 MW, være 80-100 meter høye og ha en rotordiameter på 80-100 meter. Valg av mølletype

er avhengig av tilgjengelige vindturbiner, utbyggingskostnader, forventet strømpris og omfanget av investeringer i overføringsnettet. Med bakgrunn i erfaringer fra eksisterende møller og beregnet middelvind i området på 8,0 m/s, anses vindressursene her som gode. Ifølge utredninga vil turbinene knapt bli hørbare på hundre meters avstand. Dersom prosjektet ikke støter på problemer eller motstand i den videre utredninga, håper Vesterålskraft Vind å komme i gang med anleggsbygginga i 2012. Anleggsperioden er beregnet å ta to år, slik at anlegget tidligst kan settes i drift i 2014. Ferdig anlegg vil gi sysselsetting for 4-5 årsverk. For øvrig vises det til at ringvirkningene fra et slikt anlegg vil bli betydelige. Grunneierne vil kunne regne med en godtgjørelse for å tillate møllene oppført. I tillegg vil kommunen kunne hente betydelige summer i eiendomsskatt, i tillegg til inntektsskatt.

www.vesteralskraft.no | • 2009 | Jubileumsavis | 9


…fornybar energi…

Djupfjordanleggene

kraftig oppgradert

De største investeringene ble lagt ned i Djupfjord 1, stasjonen som ble bygd i 1952. Her ble den gamle generatoren, som gjennom sine 55 driftsår hadde levert nærmere en milliard kilowattimer (1 TWh), skiftet ut med en ny generator. Det mest spektakulære ved denne var vekta; den veide nemlig 42 tonn. Og kom helt fra Spania og krevde spesialtransport – helt fram til stasjonen. Den ble senket ned i golvet, som på forhand måtte hugges og sprenges for å gi plass også til ny turbin. Den gamle turbinen hadde en effekt på 2,8 MW, mens den nye er på 4,5 MW. Det gjorde at anleggets produksjonsevne ble økt fra 18 til 23 GWh, altså ei forbedring på 30 prosent. I tillegg til at også styring og kontrollanlegg ble skiftet ut, ble hele den åpne rørgata fra Storvatnet – 527 meter trerør og 413 meter stålrør – byttet ut. Den nye rørgata med ei fallhøyde på 148 meter ble sågar

De to kraftstasjonene i Djupfjorden ble i 2007 kraftig rehabilitert og oppgradert. Djupfjord 1 nede ved fjorden ble nesten fullstendig skiftet ut. Totalt ble det investert 35 millioner kroner, som bidro til at årsproduksjonen ble økt med 30 prosent.

gravd ned i grunnen, hvorpå terrenget ble ryddet. De nye, vedlikeholdsfrie rørene er framstilt av glassfiberarmert plast, noe som bidro til mindre friksjon og større fallhastighet på vatnet. At diameteren på rørene også ble økt fra 1,2 til 1,4 meter bidrar til økt produksjonsevne. Djupfjord 2 ved innløpet til Storvatnet ble satt i drift i 1956. Her var behovet for utskiftninger betydelig mindre, og begrenset seg til ei oppgradering av turbinregulator og styreanlegg for kraftstasjonen.

Forsinkelser og tap Djupfjord 1 ble stengt ned 23. april 2007 kl 09.12. Etter planen skulle den stått ferdig og prøveproduksjonen vært i gang 1. oktober 2007. Men gjenstridig og godt armert betong i stasjonsgolvet samt uventet mye fjellgrunn i rørtraseen gjorde at oppstarten ble vel tre måneder forsinket.

Produksjon og leveranse av kraft: Plutselig gikk det i pluss … Produksjonen av vannkraft avhenger av magasinfyllinga – det vil si tilgangen på vatn. I våte år, som i 2005, produserte kraftverkene til Vesterålskraft 60 GWh – hele 25 prosent mer enn i et normalår. Er produksjonen lav et år, blir det mindre å selge – noe som slår ut i regnskapet. Følgelig blir det mindre til fordeling til eierne – kommunene som trenger utbytter til alle slags gode formål. Men om produksjonen blir lavere eller høyere enn normalt, betyr ingenting for kundene i forsyningsområdet. For alle får den strømmen de trenger, uavhengig av hvor den kommer fra eller hvem som selger den. I dag er Vesterålskraft i stand til bare å levere rundt 20 prosent egenprodusert kraft i sitt forsyningsområde. Det er imidlertid bare Vesterålskraft Nett AS som kan føre strømmen fram til kunden gjennom sitt nett. Den tjenesten er monopolisert og kan ikke leveres av andre. Like fullt er prisen på denne tjenesten regulert, i den forstand at NVE godkjenner nettselskapenes inntektsramme.

10 | Jubileumsavis | • 2009 | www.vesteralskraft.no

Først 8. januar 2008 kom prøvedrifta i gang. Medvirkende til forsinkelsen var også at en vital del ved anlegget manglet, som man måtte få fra Italia. Alt i alt innebar det at kraftselskapet fikk redusert inntekten med opp mot 35.000 kroner i døgnet på mange uproduserte og usolgte kilowattimer, fordi mye godt høstregnvatn bare rant over … I tillegg til tapt kraftproduksjon, som det vitterlig ikke var budsjettert med, sprakk også byggebudsjettet for hele rehabiliteringa. Opprinnelig ble oppgraderinga kalkulert til 25 millioner, men kom altså på 31 millioner. Likevel ble denne investeringa ansett som blant de mest rentable som Vesterålskraft noen gang hadde gjort på kraftsida. Grave- og sprengearbeidene i Djupfjorden ble utført av Bulldozer Maskinlag, mens Sortland Entreprenør sto for byggearbeidene. Demonteringa av rørgata ble gjort av mannskaper fra Blokken Verft.


Kultursamarbeidet i Vesterålen inviterte i 2003 kraftselskapene i Vesterålen til å være med på et spleiselag for å dekorere seks grå og kjedelige trafokiosker rundt om i kommunene. Ideen dukket opp etter at trafokiosken utafor Hvalsafari på Andenes i 2001 ble utsmykket av

“Strømninger” – Sortland

“Det røde gullbergslottet” – Bø

“Naustet” – Øksnes

BØ KOMMUNE

Kultursamarbeidet engasjerte kunstnerne som skulle stå for «utsmykkinga», mens kioskeierne bidro økonomiske og tok vedlikeholdsansvaret for ettertida. I Vesterålskrafts område fikk Heidi Nygård oppdraget med å dekorere en trafokiosk midt i

Trafokunst elever ved Kunstskolen i Andøy. Denne utsmykkinga inngikk i RÆK-prosjektet, hvor gjenstander som føres nordover langs Golfstrømmen og skylles i land i Vesterålen utgjør materialgrunnlaget for skulpturer på yttersida av Vesterålen. Tilbakemeldingene på tiltaket på Andenes var så positive at kulturutvalget ønsket å realisere lignende prosjekt i de andre kommunene i Vesterålen og Lødingen. Golfstrømmen skulle fortsatt ligge som tema i bunnen for utsmykkingene, men med utgangspunkt i kommunale tema og bygge på ideene fra tusenårsfeiringa.

SORTLAND KOMMUNE

til folket

Sortland sentrum, et arbeid hun kalte Strømninger og som ble avduket på høsten 2003. Året etter sto Gullbergslottet på Vinje i Bø ferdig, utført av Terese Riis. Også Naustet ved innkjøringa til Myre i Øksnes – utsmykket av Karel Rouwenhorst, ble overlevert i 2004. Samlet for hele regionen var dette prosjektet en nyskapning som er lagt merke til, langt utafor Vesterålens grenser. Eller som prosjektleder Ingrid Larssen sa det: –Trafokioskene står jo nærmest og venter på en kunstner; en solid kube som er klar for kunst.

ØKSNES KOMMUNE

Vesterålskraft gratuleres med 70-års jubileet www.vesteralskraft.no | • 2009 | Jubileumsavis | 11


Salg av

Vesterålskraft? Trondheim Energi la i mars 2009 inn bud på Vesterålskraft Nett AS. Prisen ble antydet til 300 millioner, hvilket ville gi hver eierkommune i snitt hundre millioner hver. Flere politikere fra eierkommunen ønsket tilbudet velkommen og syntes det var en god idé, da et salg ville gi mer penger i slunkne kommunekasser enn dagens utbytter.

Salg av arvesølvet «Så kan det gjerne spørres om slike hensyn best ivaretas med lokalt eierskap, eller gjennom å få inn nye såkalte industrielle eiere. Erfaringsmessig har et lokalt eierskap stor verdi. Linjenettet i de tre kommunene er godt utbygd i dag, noe som er oppnådd nettopp gjennom lokalt eierskap og mulighet til helt ut å prioritere lokale mål og hva som gavner lokalsamfunnet best. Spørsmålet som må stilles ved et eventuelt salg, er om en eier utenfra vil styres av de samme interesser. Et tilbud om salg er også en anledning til kritisk å vurdere eget eierskap og eierskapsstrategi. Vesterålskraft vil stå overfor nye utfordringer som krever dyktighet fra eierne. Verdien i et lokalt eierskap ligger nettopp i å fastsette mål og strategier, og å oppnå nødvendige resultater som bidrar til å sikre fortsatt god strømforsyning og rimelig nettleie. Dette er et politisk spørsmål der politikerne skal ta en beslutning på innbyggernes vegne, en avgjørelse som skal ivareta grunnlager for videre utvikling av viktig infrastruktur. Salg av arvesølv gir gevinst på kort sikt, et salg av Vesterålskraft må vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv.» (Utdrag fra leder i Bladet Vesterålen 26. mars 2009)

VK som humor Blar man seg tilbake i Bladet Vesterålen de siste ti årene, dukker selskapet opp i spaltene i mange sammenhenger – også som humorinnslag! Én ting er at avisas hustegner har funnet noe morsomt å kommentere i sine lørdagskarikaturer. Men VK har tydeligvis også egnet seg for aprilspøk!

Gratis strøm

Fredag 1. april 2005 kunne avisa avsløre at VK – i likhet med de andre kraftselskapene i regionen – hadde overskudd av kraft på grunn av snøsmeltinga etter vinterens enorme snømengder i fjellet. Derfor bedre å by på overskuddet, i stedet for å la vatnet renne over og gå til spille. Følgelig var det nå tilbud på gratis strøm – for alle som ønsket, og som ville ta seg bryet med å ringe vakttelefonen, nr 905 32 916. Og faktisk var det ikke få som gikk på og ringte for å bestille gratis strøm. Men fikk de det?

Da saka kom til offentligheta gjennom Bladet Vesterålen, het det at «Trondheim Energi AS er et nettselskap med virksomhet i Trondheim og Klæbu, og har i dag 94.000 kunder. Selskapet er heleid av staten, gjennom Statkraft. Det har nest lavest nettleie i landet og leverer årlig 2,6 tWh strøm til sine kunder.» Ti ordførere og fylkesordførere fra hele landet reagerte på at Statkraft gjennom sine selskaper prøvde å kjøpe opp regionale kraftselskap – hvilket de anså som en trussel mot lokalt eierskap og lokal næringsutvikling, meldte Nationen. – Ved å være eid av kommuner og fylkeskommuner ivaretar de regionale energiselskapene ønsker om offentlig eierskap, uten den uheldige sentraliseringen som vil oppstå når slikt eierskap flagges ut og overføres staten, mente politikerne. Trondheimsordfører Rita Ottervik (AP) sa det slik til Dagens Næringsliv: «Dette er en skarp stemme

mot Statskrafts ekspansive oppførsel ute i distriktene. Statkraft tar kun konsernhensyn, ikke politiske hensyn. Regjeringen har ikke gjort noe for å følge opp Soria Moria-erklæringen der de skriver at de vil legge til rette for at de offentlig eide, regionale kraftverkene kan vokse og utvikle seg.» Også store BKK hadde oppkjøpsbeileren på døra, og tillitsvalgt Svein Davidsen mente at Statskraft undergrov videre vekst, hvilket ville føre til tap av lokale arbeidsplasser og kompetanse. For, som han fortalte Teknisk Ukeblad: «Statkraft bruker eiermakten til å undergrave utviklingen i selskapene de legger under seg. Se bare hvordan det er i Trondheim Energi, som er heleid av Statkraft. Viktige beslutninger som vannkraftproduksjon og krafthandel blir styrt av Skagerak Energi. Vi oppleverer at Trondheim Energi blir en filial i stedet for et regionalt konsern.»

Folkeaksje

Akkurat i tid før 1. april i år klarte nyheten om salget av Vest2 erålskraft til trønderne å skape furore –med påfølgende spøk: LEDEREN Hvorfor ikke selge selskapet til folket, innbyggerne i Vesterålen? Gjennom et lokalt salg, ville man honorere skape et skikkelig Kan ikke folkeaksjeselskap. Så i stedet for at kapitalkreftene i Trondspekulasjon heim Energi uten konkurranse skulle få overta indrefileten Kommuner i Nordland som sliter ekstra hardt økonomisk, frykter konsekvensene ved statlig behjelp til – arvesølvet – i det interkommunale samarbeidet, burde de fire såkalte Terra-kommunene i fylket. Kommufolkninga i de tre eierkommunene få «ei reellMagnhild hånd Meltveit på rattet nal- og regionalminister Kleppa har i realiteten lovet hjelp til Terra-kommunene, og i spørsmålet om salg ut av regionen», styreformann bruk av pengerslo fra en pott som til nå harLars vært øremerket med langvarig dårlig økonomi er Petter Olsen fast overfor avisa 1. kommuner april 2009. nevnt som en mulig løsning. Det ville bli opprettet åpen telefonlinje for aksjesalg melDersom det virkelig vurderes å bruke slike midler til lom 11 og 12, fikk avisas lesere faktaboks og detkomå hjelpevite. Narvik,Med Rana, Hattfjelldal og Hemnes muner, er de negative reaksjonene fra øvrige komhele, altså veldig troverdig presentert. muner i Nordland høyst forståelig. Lødingen er i så fall en avmed kommunene kan bli rammet. De siste Og som når det reklameres storesomgevinster i Viårene har Lødingen-politikerne måttet ta mange vanå sparelot penger. harde tak kinglotto og V6, så var det skelige ogsåavgjørelser nå noenfor som segNyefriste venter for en kommune, som i bestrebelsene for å til å satse – om enn i mer ivareta beskjeden gradtjenestetilbud, enn sist.økonomisk For dahar innbyggernes havnet på minussiden. Selvsagt vil det oppleves som dette ikke var et gratistilbud, samtidig som mange nok anså svært urettferdig dersom andre kommuner som har spekulert bort pengene, blir prioritert forikke hjelp fra aksjekjøp som noe vanskelig og skummelt, rødglødet staten. akkurat telefonlinjene, kunne avisa avsløre dagen etter …

12 | Jubileumsavis | • 2009 | www.vesteralskraft.no

Slik illustreres dilemmaet som følger i kjølvannet av Terra-skandalen. Det skal påpekes at mange har et medansvar i det som skjedde, men kommunepolitikerne i de respektive kommunene kan uansett ikke løpe fra eget ansvar. Samtidig er det innlysende at ut fra de store summene det her er snakk om, kan det ikke utelukkes behov for statlig hjelp. Dette fordi kommunene av staten er pålagt oppgaver som skal komme innbyggerne til gode. Det er staten som skal påse at dette også oppfylles i spekulasjons-kommunene. En naturlig konsekvens blir da at dersom kommunene selv ikke makter å oppfylle innbyggernes

Lørdag 16. februar 2008

Lørdagskommentaren:

Tegning Olav Sandvik

16000 meter laang grøft graves på Maurnes: – Det sto at Vesterålskraft ska legg høgspentlinja på Maurnes i rør. – Då kan den vel ikkje kalles høgspent lenger?

Irritert på Vinmonopolet, men

Godkjenner nytt utsalg i Lødingen LØDINGEN: Politikerne i formannskapet godkjen-

et pol på stedet, slo Anita Marthinussen (H) fast.

Anita Marthinussen (H)


Hørt på gata

Leveringsfritak for Eidsfjord Vestside og Godfjord

Trollfjordkraft eies av Hadsel kommune, Andøy Energi av Andøy kommune, mens Bø, Sortland og Øksnes eier Vesterålskraft. – Om nå vesterålskommunene slås sammen til én kommune, hvem eier da hva? Eller skal energiselskapene også slås sammen?

Vesterålskraft Nett fikk i 2005 fritak for leveringsplikt av strøm til vestsida av Eidsfjorden og Finnseter på vestsida av Godfjorden. Tillatelsen ble gitt av NVE og omfattet 25 fritidsboliger i Eidsfjord og ti fritidsboliger i Godfjord. NVEs avgjørelse ble anket til Olje- og Energidepartementet, som i sin avgjørelse samtykket i leveringsfritak for Finnseter, men opprettholdt leveringsplikten for Eidsfjord Vestside. Dette var første gang Vesterålskraft søkte – og fikk – slik leveringsfritak. Bakgrunnen for at VK Nett ba om dette, var at

Solgte seg ut

Mye av den tilførte andelskrafta (Kobbelvkrafta) var imidlertid kostbar – noe som ga vesterålingene landets høyeste strømpriser. Derfor opplevdes det som at en tung ryggsekk ble løftet av ryggen til Vesterålskraft, da selskapet i 1999/2000 klarte å kvitte seg med sine andeler i disse selskapene. Riktignok beholdt Vesterålskraft en mindre aksjepost (6,27 prosent) i Narvik Energi, men etter kort tid ble også denne solgt. I etterpåklokskapens lys er det lett å se at disse valgene – og salgene – ikke var så lure, i hvert fall ikke på lengre sikt. For det skulle vise seg at kraftproduksjonen ble mer lukrativ, begynte eierne å tjene penger. Omtrent parallelt med at VK gikk ut av andelsproduksjonen, solgte selskapet også sine kraftkunder til Kraftinor AS, der VK gikk inn med en eierandel på 17 prosent. De andre eierne var Narvik Energi AS, Lofotkraft AS og Hafslund ASA. Da VK sluttet med kraftsalg, var det i erkjennelse at dette – etter at monopolet opphørte i 1991 – var blitt et tøft marked. Der man som monopolselskap før var aleine på valen, hadde man nå 40 «fremmedselskap» å konkurrere med. Og bare siste året i bransjen hadde 885 strømkunder forlatt og valgt andre kraftleverandører. Det tilsvarte 12 prosent tapt markedsandel, eller vel 34 GWh lavere omsetning. Kundelekkasjene førte til at VK stadig hadde måttet sette ned prisene, som ga reduserte inntekter og underskudd som resultat. I det nye samarbeidet under paraplyen til Kraftinor ble kraftprisen til VKs kunder redusert med 14 prosent over natta, og plutselig var man konkurransedyktig med de store selskapene sørpå. Gjennom Kraftinor – med sine 32.000 kunder og ei omsetning på 800 GWh – ble VK en del av et lag med betydelig større slagkraft. Men samtidig betød det at Vesterålskraft nesten var redusert til et selskap som bare transporterte strøm ut til kundene gjennom sitt ledningsnett – i tillegg til at det fortsatte kraftproduksjonen i sine fire egne kraftverk. Den egenproduserte krafta på ca 50 GWh tilsvarte riktignok bare en femdel av behovet. Resten måtte kjøpes i det åpne markedet. Derfor ønsket man nå å etablere alternative og lønnsomme energiproduksjoner. Og da tenkte man i første rekke på vindkraft.

Lørdag 28. mars 2009

Lørdagskommentaren:

nd har markert seg i flere menn til å jobbe nehager i landet er de onsbarnehage. Både kolen er sterkt kvinerfor har arbeid for å år stått på dagsorden. gsmeldinger, og proe deltar i inngår i reådet.

ler både for gutter og at menn skal overta i e rollemodeller spesinehager og grunnskontert blant de ansatte, med mannlige rolle-

ger omtalt innsatsen m det framgår av ret egne positive erfaette kom ønsket om g det videre arbeidet g oppmerksomhet fra Nordland har også fats ved Sortland-barneelse i et eget prosjekt dom hvordan det er å film og skoler i hele l skoler i Harstad og

t på egne erfaringer, kre et praktisk erfaale prosjektarbeidet. e står Prestelva foran le arbeidet for å ree i prosjektet er en g sammen med gode or fortsatt innsats på

S!

Tegning Olav Sandvik

Vesterålskraft-salget: – Han Geir Rognan i Øksnes e redd de 300 millionan ganske fort vil vær’ festa opp, sto det. – Ja, åsså med den bakrusen!

Lødingen:

Det blir 17. mai-feiring LØDINGEN: Innbyggerne på Lødingen tettsted kan glede seg over tradisjonell markering av nasjonaldagen også i år. SVEIN RIST

sjen, og er et nytt ekvder seg svært godt i rksomheter på områelen kan derfor glede ten og gratulere med

og orienterte om erfaringer fra fjorårets arbeid.

Først solgte Vesterålskraft seg ut avVestbygda Nordkraft, der Når det gjelder Vestbygda er det her tradisjon for at fjorårets komité kommer med var forslag de til Narvik Energi, Lofotkraft og Vesterålskraft Bladet Vesterålen kunne i en ny komité. artikkel den 18. mars meddele Randi Eriksen, Synnøve Nilat 17. mai feiringa i Lødingen Så kvittet det seg sen, Berit Rostørste eierne. medMarthinussen, Niingen hang i en tynn tråd. bert Haugland og Vidar KristiBakgrunnen for dette var en ansen er ifølge kultursjef i Løprekær mangel på frivillige dingen Helene Ribe forespurt Kraftlag, der de fleste kraftselskapene i området som ønsket å ta hånd om planom representasjon. legging og gjennomføring av Som vararepresentanter er dagen. Irina Hesten, Øyvind Haugland, var medeiere. Begge disse to samarbeidspartnerne Anna - Turid Fenes, Eva Schistad og Arild Andersen Positiv innvirkning hadde sterk bidratt til å holdeforeslått. Vesterålen Oppslaget i iavisa ser ut grad til å Berit Marthinussen ermed bedt ha hatt positiv innvirkning på om å kalle inn til første møte. foreningene som har fått forestrøm helt tilbake fra 1950-tallet. spørsel om å ta seg av arranges v e i n @ b l v. n o

sen & Sønner hentet or byggingen av Svalns ledelse og ansatte både stolte og glade nelse representerer.

mentet. Det er nå klart at årets 17. mai komité på tettstedet ser slik ut: Leder: Bodil Søndergaard (representant foreldre 6. klasse), sekretær Monika Myrland (representant barnehagene), Espen Steiro, (representant ungdomsklubben Cobra), Runar Solgren Nilsen (representant ungdomsklubben Cobra), Jan Erik Nygård (representant for Lødingen IL), Trine J. Rinø (representant for musikkforeninga) og Birgitte Pettersen, (representant for foreldre 8. klasse). Næringslivet på stedet har fortsatt ikke utnevnt sin representant til 17. mai-komiteen. Komiteen har alt hatt sitt første møte. Leder for fjorårets komité, Kurt Lian, var til stede

Åpningstid ekspedisjonen: 0800–1600 • Lørdag: Stengt • Trykk: A.s K. Nordahls Trykkeri • Reproduksjon ikke tillatt uten avtale

og Kvæfjord

ANNONSEAVDELING (Telefax: 76 11 08 90): Rubrikkannonser ...........................................................76 11 09 00 Eva Fredriksen ..................Kontor: 76 11 09 05 • Mobil: 905 85 375 Roger Vagle ......................Kontor: 76 11 09 10 • Mobil: 906 02 880

TELEFONER: Karl-Einar Nordahl...............Kontor: 76 11 09 33 • Mob.: 450 05 890 Ole E. Mathisen..................Kontor: 76 11 09 25 • Mob.: 952 71 659 Willy Vestå .........................Kontor: 76 11 09 00 • Mob.: 917 70 769 Journalister:

kostnadene til drift og vedlikehold hadde oversteget inntjeninga i disse områdene. Så lenge nettet var intakt og sikkerheta ble ivaretatt, var imidlertid selskapets intensjon fortsatt å levere strøm til abonnentene. Men den dagen vedlikeholdet krever omfattende investeringer, har nettselskapet altså ikke lenger plikt til å opprettholde strømleveransene. Mange av hytteeierne baserte seg i si tid på elektrisk strøm ved oppføringa – både til oppvarming og matlaging. Derfor var ei av forutsetningene for å få leveringsfritak at Vesterålskraft måtte betale 30.000 kroner til hver abonnent som måtte bli avskåret. Det er bare i områder hvor det ikke er fastboende at slike fritak kan gis.

Strategier Men styret og eierne hadde også begynt å diskutere og planlegge alternative strategier for konsernet: skulle man på nytt gå i kompaniskap med andre selskaper, skulle man selge deler av virksomheta eller skulle man fortsatt satse på lokalt eierskap og produksjon? I oktober 2001 ble det inngått en intensjonsavtale med Hålogaland Kraft og Narvik Energi om salg av egne kraftanlegg og fusjonering av nettvirksomheta. Initiativet ble utredet, men etter at den foreslåtte strategien ble kjent, varte det ikke lenge før reaksjonene kom. Og i februar 2002 vendte styret tommelen ned for både salg og sammenslåing. Eierne ble tvert imot tilrådd å beholde og utvikle selskapet, arvesølvet, som noen kalte det. Et nytt veivalg skulle nå gi selskapet flere egne bein å stå på. Miljøvennlig og fornybar energi, fjernvarme og fiber ble de nye slagordene. Så gjorde styret et valg, som det i ettertid også har vært stilt spørsmål ved om var så lurt: Datterselskapets aksjer i Kraftinor AS ble i februar 2004 solgt til Lofotkraft og Narvik Energi. Etter dette var VK-konsernet helt ute av også kraftomsetninga til sluttbrukerne.

Arvesølv til begjær Utsiktene til rask gevinst lå nok også bak da noen i sommer fant et tilbud om salg til Trondheim Energi for 300 millioner besnærende. Saka ble behørig luftet i media, men flertallet landet nok på at også dette ga kortvarig glede; nei til salg av arvesølvet overdøvde nok ja til mange penger på bok. Men som noen også kommenterte salget av både andelsproduksjonen og omsetningsleddet – å pisse i buksa gir en kortvarig varme. Andre ser tilbake på aksjesalgene i perioden 1999–2004 som riktig vurdert. For det første gikk produksjonen med store underskudd på den tida. Og da VK valgte å gå ut av markedet for kraftsalg, var det helt i tråd med selskapets strategi. For nå skulle morselskapet stå for utbygginga og eie infrastrukturen (den monopolbaserte nettvirksomheta), mens datterselskapet skulle ivareta den kommersielle virksomheta – kraftproduksjonen. Og man fikk i tillegg en ok pris.

www.vesteralskraft.no | • 2009 | Jubileumsavis | 13


I 1999 ble det laget ei fyldig jubileumshistorie mellom stive permer. Den omhandlet kraftlagets første 60 år. Dette bilaget er en slags oppfølger, eller rettere fortsettelse, der store og små hendelser i løpet av de ti siste årene registreres i kortversjon – en kronologisk revy for 1999 – 2009.

1999

Årskavalkade for de ti siste årene

Styret i forrige jubileumsår 1999 ble ledet av Arne Fr. Andersen fra Bø, med Olav Bang, Sortland som nestleder. Tallet på ansatte i konsernet ble redusert fra 56 til 53 , der 50 av medarbeiderne var ansatt i morselskapet. Administrerende direktør var Willy Bowitz, mens Thomas Stigen var daglig leder for Vesterålskraft AS. Knut Johnny Hansen var nettsjef, Bård Larsen økonomisjef og John Næss personalsjef. Det gamle Vesterålens Kraftlag ble i 1997 reorganisert i en konsernmodell, som besto av morselskapet VK Nett AS og det heleide datterselskapet Vesterålskraft AS (endret navn til Vesterålskraft Produksjon AS i 2005). Datterselskapet solgte dette året sine kraftkunder til Kraftinor AS, hvor VK fikk en eierandel på 17 %. De andre eierne av Kraftinor var Lofotkraft og Narvik Energi. Fra nå ble datterselskapet et reint produksjonsselskap som omsatte krafta i engrosmarkedet. Seinere solgte datterselskapet seg også ut av produksjonsselskapet Niingen Kraftlag AS. Ny driftssentral ble satt i drift i desember – og ble akkurat klar for å møte overgangen til «det fryktede året» 2000. Det store millennium-spranget gikk for øvrig uproblematisk, også for VK. 66kV-linja fra Frøskeland til Øksnes ble ferdigstilt og arbeidet med linja til Bø påbegynt, og framme ved bunnen av Auenfjorden ved årsslutt.

2000 Den nye Bø-linje ble ferdigstilt, men ikke spenningssatt, da det fortsatt gjensto arbeid på trafoene på Frøskeland og Reinshaugen. Styret begynte å diskutere og planlegge nye strategier for konsernet: skulle man gå i kompaniskap med andre selskaper, selge deler av virksomheta eller satse på fortsatt lokalt eierskap og produksjon? Og man diskuterte planer for å etablere fjernvarmeanlegg samt etablere toveis kommunikasjon (TVK) overfor kundene, med tanke på å fjernavlese målerne.

I oktober fikk VK opp sin første heimeside, under adressen www.vesteralskraft.no Ved utgangen av året ble aksjeposten og alle forpliktelsene i Nordkraft AS solgt til Narvik Energi AS. Det medførte at VK fikk en gevinst på 87,7 mill kroner – og et årsresultat på 85 millioner. Etter salget eide Vesterålskraft 6,27 % i Narvik Energi. Da deltakelsen i Nordkraft opphørte ved utgangen av 2000, ble Vesterålskraft AS en rein produksjonsbedrift, med en egenproduksjon på ca 50 GWh per år. Av nettselskapets overskudd på 19,6 mill kroner ble 10 millioner satt av til utbytte for de tre eierkommunene – ei dobling i forhold til året før.

2001 I oktober ble det inngått opsjonsavtale med Hålogaland Kraft og Narvik Energi om salg av egne kraftanlegg og fusjonering av nettvirksomheta på sikt. I juni gjorde styret vedtak om å bygge ut fjernvarme i Sortland sentrum med ei investering på 20 mill. Prosjektet ble tildelt 3,5 mill i statlig støtte. Anlegget hadde før oppstart kundeavtaler på kraftleveranser på rundt 9 GWh. Første etappe ble fra sentralen sør for slakteriet opp til Lamarktunet. Den nye 66 kV-linja til Bø ble spenningssatt 21. oktober 2001.

2002 VK solgte sine aksjer i Narvik Energi til Energi E2 og var dermed helt ute av Nordkraft. I februar 2002 vendte styret tommelen ned for salg og sammenslåing (nettfusjon med Hålogaland/Narvik) – VK skulle utvikles på egne bein og fortsatt være lokalt eid. Det ble vedtatt å bygge ut toveiskommunikasjon til samtlige 10.500 strømmålere. Samtidig ble tanken om å bygge ut et fibernett for breiband/internett lansert. Kapitaluttak og refinansiering av konsernet, etter at eierne tok ut ekstraordinært utbytte på 90 millioner – med referanse til fortjenesten fra salget av Nordkraft.

14 | Jubileumsavis | • 2009 | www.vesteralskraft.no

Vesterålskraft AS kjøpte 34 % av aksjene i Elektro Installasjon AS, Sortland.

2003 Sortland Fjernvarmesentral åpnet i mars. VK arrangerte NM for kraftlag, av egen stab kalt «tidenes beste NM-arrangement». I oktober var det slutt på at abonnentene måtte lese av og ringe inn målerstanden; nå ble alle målere fjernavlest fra hovedkontoret. Styret vedtok fullskalautbygging av fiber både til nærings- og privatmarkedet i alle medlemskommunene, ei investering på 40 millioner over tre år. Innholdstjenesten skulle leveres i samarbeid med Lyse Tele AS, Stavanger. Det ble utredet hvorvidt eierkommunene skulle overføre utbygging og drift av vann- og avløpstjenestene til VK Nett. Avgjørelse var ventet første halvår 2004. VK tok 1. plassen i årets sykkelkonkurranse «Sykle til jobben» for bedrifter i Nordland i klasse 4 – bedrifter med 50-150 ansatte.

2004 Vesterålskraft solgte sine aksjer i Kraftinor til Lofotkraft Produksjon og Narvik Energi. Dermed var VK ute av kraftomsetninga til sluttbruker. Planene om å overta utbygging og drift av vann og avløp i eierkommunene ble utredet, men skrinlagt. Vesterålskraft Vind AS ble etablert, for «å kartlegge mulighetene for rentabel vindkraftproduksjon og småskala vannkraftproduksjon i Vesterålen». Vesterålskraft og Narvik Energi eide halvparten hver. VKs damelag ble norgesmestre i stolpeklatring under NM i Kristiansund (bare ett deltakende lag). For øvrig var kvinneandelen i selskapet dalene, snart nede i 15 % blant de 65 ansatte.

2005 Per Ole Larsen fra Øksnes ble ny styreleder og Svein Roar Jacobsen ny nestleder.


Åpen skoledag

Vesterålskraft Bredbånd AS etablert som datterselskap 17. august. Virksomheta skulle omfatte utbygging og drift av fibernett og leveranse av breibandtjenester. Samtidig endret datterselskapet Vesterålskraft AS navn til Vesterålskraft Produksjon AS. Virksomheta skulle omfatte egenproduksjon av kraft og fjernvarmeproduksjon. Willy Bowitz var styreleder i begge selskapene. Det skapte støy at Sortland som selskapseier valgte en annen breibandleverandør for eget behov. Vi valgte bare det billigste tilbudet, sa kommunen. Men var det det beste? spurte VK Bredbånd. Tre store vindkraftprosjekt ble lansert: Hovden, Bufjellet og Ånstadblåheia; til sammen 24 vindmøller som ville gjøre eierkommunene nesten sjølforsynte med strøm. VK Nett fikk leveringsfritak av strøm til 35 fritidsboliger i Ytre Eidsfjord og Godfjorden. Formelt innebar det at strøm skulle leveres så lenge sikkerheta ble ivaretatt. Men måtte store investeringer foretas, kunne VK fritas for leveringsplikten. Magasinfyllinga var den største på 20 år; årsproduksjonen kom opp i 60 GWh – 28% høyere enn i normalår. Damelaget til VK vant for andre år NM i stolpeklatring for damer under NM for everk som på Hamar (mannfolka stilte ikke lag …). VK vant på nytt «Sykle til jobben» for bedrifter i klasse 4 i Nordland.

2006 Omsetninga i konsernet kom opp i rekordhøye 106,3 mill, ei økning på 9,5 mill – gjorde Vesterålskraft Nett AS til den 30. største bedrifta i Vesterålen, målt i omsetning. Og rekordresultatet ble godskrevet gode priser på egenprodusert kraft, flere bredbåndskunder og økning i tillatt nettinntekt. Overskuddet på 5 mill var nesten ei dobling fra 2005. Det ble delt ut 2,5 mill i utbytte og det ble investert 37 mill. VK tegnet aksjer i Bioenergi Nord AS (med tanke på produksjon av pellets av torv i Bø). VK stilte opp og lånte Lofotkraft et kraftig strømaggregat da Værøy og Røst ble strømløse i ja-

Erkjennelsen av at Vesterålskraft står foran et generasjonsskifte og trenger påfyll av nye medarbeidere var nok sterkt medvirkende da bedriften første gang inviterte ungdomsskoleelevene i eierkommunene til åpen dag for snart to år siden. Og erfaringene blant selskapets medarbeidere var så gode, og tilbakemeldingene fra skolehold så positive, at Vesterålskraft nå ønsker å gjøre dette til et årlig innslag i en ellers strømlinjeformet skolehverdag. – Det var lærerikt, konkret og lett å forholde seg til den informasjonen som ble formidlet, var den samstemte tilbakemeldinga fra skolene. – Og vi fikk formidlet et budskap om vår arbeidsplass og de faglige utfordringer vi har. Og kanskje inspirerte vi også noen av elevene til å velge nettopp ei framtid i vår bransje

– som forhåpentligvis også vil begunstige vår bedrift om noen år, mente adm dir Halvard Pettersen etter tre økter med «åpen dag» i mars 2009. Opplegget var lagt til selskapets hovedkontor på Sortland, hvor det virkelig gjaldt å være våken i timen. For etter å ha blitt fôret med all slags informasjon og opplysninger på ulike poster om kraftproduksjon, breiband og nettdrift, ble ungdommene stilt på en kunnskapstest som skulle vise hva de hadde fått med seg. Vinner i år ble ei gruppe fra 9A og 9B ved Sortland ungdomsskole, som dermed kunne legge 3.000 kroner i kassa til skoleturen. Her mottar Hugo Hilde sjekken på vegne av vinnergruppa. Og det er sjefen sjøl som overrekker og gratulerer.

nuar; det leverte strøm til drøyt 60 husstander inntil sjøkabelen ble reparert.

Offentlighetsloven ble gjort gjeldende også for nettvirksomheta i e-verk. Dette var nytt og innebar at inn- og utgående post fra VK Nett heretter med få unntak skal være tilgjengelig for offentligheta. Planer om å starte med salg av kraft igjen diskutert, etter at selskapet hadde vært ute av kraftomsetninga i ti år. Etter nedbemanning i 2007, ble det i 2008 på nytt økning i staben. Antallet ansatte var nå oppe i 57 (56 årsverk). Arbeidsfraværet gikk opp fra normale 3,5 % til 8 %; noe som ble forklart med ettervirkningene av fjorårets omstillinger og kostnadsreduksjoner.

2007 Rehabilitering av kraftstasjonene i Djupfjorden; det ble investert 35 mill kroner, hvilket økte produksjonen med 5 GWh, tilsvarende 30 %. Men selskapet tapte mot slutten av året 40.000 kroner hvert døgn på at anleggene kom i drift flere måneder forsinket. Omsetninga ble redusert som følge av totalrenovering og langvarig driftsstans ved kraftstasjonen Djupfjord 1. Det ble investert 46,5 mill. Selskapet betalte 6,2 mill i skatt, hvorav 2,3 tilfalt Sortland kommune (eiendomskatt, konsesjonskatt på kraft og inntektskatt ansatte). Av salgsinntekter: nettleveranse 76,3 mill, kraftproduksjon 6,1 mill og breibandstjenester 14,4 mill. Viktigste sak i selskapet var gjennomføringa av «kostnadskrevende tiltak for å tilpasse VK et nytt nettregime» – som i all hovedsak innebar omstilling, nedbemanning og reduksjon av staben, fra 58,5 årsverk til 51 årsverk. I løpet av ni måneder ble staben redusert med 9 hoder. I størst mulig grad ble det funnet frivillige løsninger i tillegg til naturlig avgang. Av de 50 gjenværende ansatte var 44 menn og seks kvinner; 45 var ansatt i VK Nett, 3 i VK Produksjon og 2 i VK Bredbånd. Kostnadsreduksjonene ble karakterisert som «krevende» både for administrasjon, de tillitsvalgte og den enkelte medarbeider. Administrerende direktør siden 1995, Willy Bowitz, gikk ved utløpet av året over i retrettstilling etter eget ønske. Ny administrerende direktør ble Halvard Pettersen, som kom til selskapet som økonomisjef i 2001.

2008 Konsernomsetning på 121 mill – ei økning på 17 mill, som skyldtes høyere produksjon av elektrisk kraft etter at anleggene i Djupfjorden ble satt i drift etter overhaling. Fiberutbygginga var stadig største prosjektet på entreprenørsida.

2009 Nytt styre i VK Nett, med Svein Roar Jacobsen fra Sortland som ny leder og Sture Pedersen fra Bø som nestleder. Øvrige medlemmer ble Viggo Johnsen (Bø), Grete Ellingsen (Sortland), Ellinor Gustavsen, Per Ole Larsen (Øksnes) og fra de ansatte Dag Ivar Lillevik og Per Ivar Sørensen «Himmelblå-annonse» fra VK skapte medieoppslag. Men annonsen skapte samtidig så mye støy og blest at søknadene om å bli ny nettsjef – som annonsen handlet om – strømmet inn. Heftig debatt i styre og media, blant ansatte og politikere: skulle Vesterålskraft la seg kjøpe opp av Trondheim Energi? Motstanderne av salg syntes å vinne, i første omgang. 24 søknader om sponsormidler fra lag og foreninger som driver barne- og ungdomsarbeid i eierkommunene måtte dele på den årlige sponsorpotten på 72.000 kroner. Denne gangen fikk tre søkere fra hver kommune 8.000 kroner hver etter loddtrekning: Bø barneleikarring, Bø idrettslag, Haugen barne- og ungdomsklubb, Vesterålen ungdomskor, Sortland turnforening, Sortland O-lag, Kristent fellesskaps barne- og ungdomsarbeid, Øksnes KFUM/KFUK, IL Morild. Den gamle 66 kV-linja fra Frøskeland til Reinshaugen i Bø ble frakoblet i juni og klargjort for demontering. Eltel Networks ble engasjert for å utføre demonteringa.

www.vesteralskraft.no | • 2009 | Jubileumsavis | 15


Vesterålskraft Sortland

Vesterålskraft Øksnes

Vindmølle Hovden

• Driftsatt 1992 • ca. årsproduksjon: 1 GWh

Kraftstasjon Djupfjord I

Djupfjord • Driftsatt 1952 • Rehabilitert 2007 • ca. årsproduksjon: 23 GWh

Vesterålskraft Bø

Kraftstasjon Djupfjord II Djupfjord • Driftsatt 1957 • Rehabilitert 1991 • ca. årsproduksjon: 9 GWh

16 | Jubileumsavis | • 2009 | www.vesteralskraft.no


Kraftstasjon Vangpollen Vangpollen • Driftsatt 1942 • Rehabilitert 1988 • ca. årsproduksjon: 13 GWh

Fjernvarme Sortland

• Driftsatt 2002 • ca. årsproduksjon: 8,5 GWh

Fjernvarme Myre

• Driftsatt 2003 • ca. årsproduksjon: 1,5 GWh

Kraftstasjon Strielva

Fjellanlegg • Driftsatt 1984 • ca. årsproduksjon: 5 GWh

Konsesjonsområde til Vesterålskraft Nett AS www.vesteralskraft.no | • 2009 | Jubileumsavis | 17


førerkort med kvit stokk klipp fra Jostein Mathiassens kavalkader – foredradd på firmaets årsfester Jostein var ansatt som montør 1976–2006.

Fjoråret va et spesielt år i Vesterålskraft, me store innvesteringe på alle fronta, særlig på utbygging av TVK og Fiber. Det va næsten så alt va snudd på hau. Vi som jobba me strømforsyninga følte oss lekkså ikkje så vektig længer. De som jobba me fiber kom slænganes me ænkelte tekniske faguttrøkk, så oss stakkkaran som jobba me bære vanlig høy og lavspent blei leksom glømt bort fullstendig. Mann begynt jo å lur på om denna strømmen egentlig va så vektig. Vi va jo ikkje så mange montøra og formenn som dreiv me strømforsyninga, ikkje fleir enn at det blei før det mæste vedlikehold å forefallanes arbeid. De aller fleste a oss blei sogar henta inn tell å jobb med Toveiskommunikasjon – eller fjærn å næravlæsing av måleran. Så mæns høy og lavspentn råtna på rot, så for vi å sulla med alt mulig anna enn det vi egentlig e ansatt før. Å vi fikk oss jo en påminnels her før jul då han rauk opp med storm og uver. Då fikk vi ærfar kor dårlig strømnettet våres egentlig e, å kor sårbar vi e når uveret sætt inn. Nu ska æ nu ikkje bære kom me surmaga syt. Vi har jo fått nye fine bila å utstyr, og matrielle e up to date. Å æ skjønn jo at TVK og fiber e framtida, det va nu bære et bittelite hjærtesukk.

Ellers så går det jo ikkje ann å nævn fjoråret i Vesterålskraft uten å nævn NM før Everk. Det va jo ei skikkelig storsatsing, som va sukse på alle måta. Ætte ka æ forsto, så va alle tellreisanes mæktig imponert over arransjemange, å når værgudan i tellægg va på VK si sia, så blei det heilt Toppers. Før det e jo ikkje alltid vergudan e på våres sia, det veit jo vi som jobba ute. Før min egen del, så lå æ heime på lide Parad, me feber å magsjuka så det va reint jævlig å ikkje kuinn vær med på nokka så historisk som et NM.

Ellers går livet sin vante gang her på bedriften Æ har nu egentlig lurt på ka det han Ronny og han Bjørn styra me på arbeid. De jobba me å skjøyt fiber ute i Provinsen, sei de. Næsten kvær morra, mæns vi andre sett å tar oss en kopp kaffe sånn aller snarast, så kjæm han Ronny dræganes på en svær koffert, som legna mestænkelig på den kofferten som Restarting Ann ligg i; ja dokker veit den dokka som vi træna oppliving på, én gang i året. Nu ser det ut som ho e i bruk daglig. Han Ronny og ho Anniken fikk sæ førræsten datter nr 2 før ei stund sia. Så tross at han sett å resta i den derre bandvogna, så e sædkvaliteten tydeligvis god. Men så e han jo kjerringnesgut. Mæns æ kjæm på det: de som har rødvinsflaske ståanes på bordet; hold på de hvess dokker ser han Gjærmund i nærheita! I fjor va vi nån stykkja fra VK på pensjonistkurs nerpå Hadeland. Det va jo et steikanes belæranes og opplysanens kurs. Det e bære det at æ har glømt alt. Så æ foreslår at ledelsen seinn oss en gång tell på et oppfriskningskurs. Æ e sekker på at han Gjert, han Per å han Bjørnar e enig. Eller va det fleir? Æ huska ikkje. Æ må næsten nævn denna nye timeskrivinga, mann ska ikkje trøkk mykje feil på tastan før at mann får ei veka før mykje, eller at oppspart flexi e borte som dugg før sola. Å når mann endelig e kommen inn i systemet, så e dær en gluping som finn på en ainna måte å skriv tima på. Å då e det på han igjen. Æ går nu bære kvær dag å venta på å bli innkalla på kontoret tell han Erik. Å då gjeld det å hold tonga rætt i mun når mann ska prøv å husk arbeidsoppdrag nr xxx, osv.

Vi gratulerer Vesterålskraft med 70-årsjubileet 18 | Jubileumsavis | • 2009 | www.vesteralskraft.no


Vi gratulerer Vesterålskraft med 70 års jubileum

Ellers e det ikkje så greit å førtæll fra livet på bedriften. Før æ har vorr sjukmelt et halt år. Æ va jo å rapa ned i en stolpe uti Godfjorden å brækt foten. Ætter ei halv evigheit kom endelig han Fritz og oppdaga tellstanden. Han foretok ei glimranes spjælking me rognegreine å teip, å kjørt mæ til sjukhuset. Før å gjør historia kort: Æ vart sent tel Bodø å opperert, å tellbake ætte ei veka. Dessverre så blei vænstre skanken nokka kortar, mæn det e nu aldri så galt at det ikkje e godt før nokka. Før når mann står i en stolpe å jobba, så må mann sætt den eine foten høger enn den andre. Og står mann længe nok, så kan mann få ondt i ryggen. Det problemet har ikkje æ. Æ står konsekvent me vænstre stolpesko over den høgre, då e æ omtrent i water. Harstadværinga? I høst blei vi på et allmøte innførmert om at Vesterålskraft sku gå inn i en dialog med Hålogalandkraft og Narvik Energi om fusjonering, som det så fint heite. Då vi kom oss ætte det første sjokke, begynt vi å tænk på konsekvænsan. Vi så jo før oss oppsigelsa, førtidspensjonering å overfløtting. Sjøl om han Willy bedyra at ingen sku møst arbeide, så veit mann jo aldri. Kanske blir vi harstadværinga alle sammen? Og næste årsfæst blir i Stangeneshallen? Det har jo gått nokka røkta, som jo e heilt normalt når sånt skjer. I forrige uka fikk vi hør at Driftssentralen og lagre’ sku fløttes tell Harstad. Det va nærmest bære å begynn å pakk. Og lagermainn våres – han Per Arve, han for vesst å leita ætte færgeruta over Gullesfjordn.

E N T R E P R E N Ø R

POSTBOKS 106, 8401 SORTLAND

Denne herre saka ska jo avgjøres av politikeran i Bø, Øksnes og Sortland. Nu har vi heldigvis oppegåanes og døktige politikera her i Vesterålen så æ trur nok de vil betænk sæ før de går inn i en fusjon. Æ går ut fra at vi har Ordføreran fra de respektive komunan her i kveld, så æ foreslår at de som brenn før det her, om å ta sæ en tur bortom bordan Deres å sei dokkers meining. Ætte et par pinna i barn så e det utrulig kor væltalanes mann blir. Fra det eine tell det andre. Vi har jo ei vindmølla uti Hovden i Bø, som ætte æ førstår det har vorre mykje problemea me i det siste. Kanske ho ikkje tål vind? I så fall fløtt ho tell Sigerfjorden (Vesterålens perle), der e det ikkje vind i det hele tatt. De fleste har vel hørt om han Don Kusjåt. Det va en tragikomisk person som rei rundt i middelalderen på et øk a en hæst å blant anna slåss me vindmølle. Å han tapte bestandig. Han Sigurd på værkstedet har vorre mykje ute på mølla å jobba. Å kvær gång han kjæm inn så har han me sæ en masse dela – tannhjul, lager og akslinga. Uten sammenligning førøvrig, så ser det ut som han i motsætning tell han Don Kusjåt har vunne over vindmølla. Han Per har sendt ut ei etterlysning. Har nån sett en trafo 200 kV National Industri, den va sist sett i Blokken der den sto i et A-røys. Han Per ser alvorlig på situasjon, då han ikkje har fått den inn i sett kartotek. Hvess det e nån som har lånt den heim, å har glømt å levert den tellbake, vær gjæv å meld fra tell han Per snarast. Ærlig talt, så e det ikkje rart at det begynn å førsvinn trafoa me de strømprisan vi har. Men det

har vell nokka å gjør me de herre EU direktivan om at alle ska betal det samme pr kWtime, om de bor i Sør-Spania eller som oss som bor oppunder Nordpolen. Førerkort me kvit stokk Heilt tell slutt så kain æ ikkje dy mæ før å nævn han Torger, min gode nabo. Æ å han Fritz holdt på å strækk nokka Ex i sørbygda. Vi blei nokka plaga, så vi blei enig om at, hadd vi hatt han Torger med liftbilen, så hadd vi vorre hjælpen. Æ rengt han Torger. – Klart æ kjæm, æ e dær om 10 min sei han Torger. Ætte ca 10 min så ser vi liftbilen kjæm før full spiker. Å kjør rætt førbi oss. Vi va såpass nær veien at vi prøvd å gjør han oppmærksom på oss, men nei, han kjørte ufortrødent videre. Det va bære å hiv sæ på mobiln å reng han opp igjen. – Nei dæven, æ så dokker ikkje. Æ ska snu me butikken på Kleiva, så e æ dær om et øyeblekk sei han Torger. – Ja ok, vi ser når du kjæm. Men nu må du fanken ikkje kjør førbi oss igjæn sei æ. – Nei e du steike tullat sei han Torger, æ e litt glømsk, mæn æ e fan ikkje blind. Jau go morn. Dær kom han tellbake ennu fortar. Å susa rætt førbi oss igjæn. – Han e pinade så blind at han må kjør me kvit stokk sei han Fritz. Så det va bære å reng han opp igjen. – Nei dærsken, æ så dokker ikkje sei han Torger. Æ satt vesst å tænkte på nokka anna. Æ ska snu me Eikmaskin så e æ dær om et øyeblekk. Og sånn går nu dagan …

A S

TELEFON 76 11 08 00, TELEFAX 76 11 08 19

www.vesteralskraft.no | • 2009 | Jubileumsavis | 19


Gratulerer

med 70 år som kraftleverandør i Vesterålen.

20 | Jubileumsavis | • 2009 | www.vesteralskraft.no


Per Johnsen En allsidig plansjef Med 38 års fartstid i Vesterålens Kraftlag/Vesterålskraft Nett har Per Johnsen (64) høvelig god oversikt over utviklinga – både i bedrifta og kraftforsyninga. Utviklinga har vært enorm i disse årene, men av alle endringene og nyvinningene han har vært vitne til, er nok innføringa av den nye energiloven i 1991 det som har snudd mest opp-ned på hverdagen i energiselskapet. Og da har han tatt høyde for at han har tjenestegjort under sju elverksjefer … I dag er Per Johnsen leder for planavdelinga i Vesterålskraft Nett AS – ei avdeling som for tida omfatter fem ansatte, men som fra årsskiftet skal økes til sju. I tillegg er han ansvarlig driftsleder for nett og produksjon. Men da han begynte i kraftlaget den 1. juli 1971, ble han ansatt som montør. Da hadde han jobbet to år i Lührs Elektro på Sortland og fullført to års fagskole på Melbu, pluss hatt sommerjobb på kraftlaget året før. Oppgaven hans da var å legge opp skjult anlegg i det nye administrasjonsbygget som var under oppføring, så her er mannen som veit hva som skjuler seg i veggene på bedrifta …

Allsidig Som bøfjerding ble han ikke direkte lei seg da han ble tilbudt jobb i heimkommunen. Vesterålens Kraftlag ønsket nemlig å opprette ei installasjonsavdeling i Bø for å avhjelpe mangelen på elektrikere i kommunen, – og det fikk Per ansvaret for dette. Denne avdelingen ble lagt ned i slutten av 1976, da Polar Elektro ønsket å etablere seg i kommunen. Samtidig ble installasjonsvirksomheta i kraftlaget lagt ned for godt. Per flyttet da til Sortland for å jobbe med kabel og kioskmontasje, som etter et år kvalifiserte til fagbrev gruppe A (høyspent montasje). Da Strand boligfelt ble klargjort for utbygging i 1978, var det Per Johnsen som fikk ansvaret for å planlegge strømtilførselen. Og da det året etter ble nødvendig å opprette ei stilling som avdelingsleder på Myre, ble han hentet for fylle også den rollen. Fram til rundt 1980 var drift og planlegging to sider av samme sak i bedrifta; det var de samme folkene som tok seg av begge deler. Da innså imidlertid ledelsen at de to funksjonene måtte skilles. Og ettersom Per hadde vært engasjert i planprosesser tidligere, var ikke valget vanskelig – verken for ham eller selskapet, da oppgavene skulle fordeles. Og fra 1981

har han primært vært engasjert på plansida, som han beskjedent kaller det – i tillegg til å ha fungert som nettsjef i to perioder i nærmere halvannet år.

Utvikling – Nesten 40 år på samme arbeidsplass; hva opplever du som de største endringene eller nyvinningene på disse årene? – På utstyrssida er det lett å tenke på hvordan maskinene har overtatt der man før bare hadde handmakt å ty til. Å bygge ei kraftlinje var et fysisk slit for 40 år siden. Nå har terrengkjøretøyene og gravemaskinene overtatt for hesten og spaden. Traversene og tråden flys ut med helikopter og henges på plass rett på stolpene. Også bedriftas satsing på HMS (helse, miljø, sikkerhet) har vært et stort pluss i hverdagen. Det har skjerpet sikkerheta, førstehjelpskurs blir arrangert, de ansatte har lært livredning og de er opplært for å bruke hjertestarterne – som det er investert i ved alle tre avdelingene. Fokuseringa på sikkerheta har derfor også gitt resultater. Til tross for å være en risikoutsatt arbeidsplass, forekommer det veldig få skadet blant medarbeiderne i Vesterålskraft. Men den mest dramatiske omveltninga mener likevel Per Johnsen at innføringa av energiloven sto for. At staten – eller NVE – plutselig skulle sette inntektsrammene for bedrifta, ble ei tøff omstilling. Før så man på hvilke oppgaver selskapet hadde å løse, og så ble budsjettet lagt ut fra det. Formålet med energiloven var grei nok, nemlig å få til en mer lik pris på nettariffen i hele landet, pluss at strømsalget gjen-

nom konkurranseutsetting skulle få ned prisene. Men så er det sider ved loven som oppleves som merkelig. Nettselskapene blir nå veid og målt ut fra mange ulike parametre, som ikke alltid er like lett å forstå, som for eksempel «kystnærhet» – hvordan måler man det?

Jordkabling – Dere er nå i gang med å legge over fra luftlinjer til jordkabler. Hva er status for denne omlegginga? – Vi kom et godt stykke på veg i forbindelse med framføringa av fiber, ettersom vi kunne legge rør for inntrekking av høyspentkabel i samme grøft. Til nå er det lagt slike rør fra Maurnes til Vidbukta, samt avgreining til Stamnes. Her er det trukket høyspentkabel fra Maurnes til Reinsnes og montert trafokiosker. Det er også lagt rør fra Strand boligfelt til Sigerfjord, og fra Bønes til Kleiva. Traseen Steiro – Bønes er ferdig kablet. Totalt har vi nå 175 km høyspent jord- og sjøkabler og 690 km luftlinje. Av lavspentnettet er ca 310 km lagt i bakken – nesten 30 prosent, mens 785 km fortsatt går i luftlinje. En god del av kablinga er gjort i sammenheng med breibandutbygginga. Men spør du hva jordnære Per helt privat foretrekker, sverger han så avgjort til friluftsvarianten. For som turmarsjgåer har han nemlig også ei lang merittliste å vise til, som deltaker i turmarsjarrangement både nasjonalt og internasjonalt i mange år – rundt i Europa så vel som i Japan og Taiwan. Og å gå turmarsj akter han å fortsette med, også når han går ut på dato og av som pensjonist i 2010.

www.vesteralskraft.no | • 2009 | Jubileumsavis | 21


Breibandutbygginga

snart i mål

Vesterålskrafts satsing på breiband nærmer seg slutten, i hvert fall når det gjelder feltutbygginga.

Det var først i 2004 at det hele tok av. Det begynte med at de tre eierkommunene ble knyttet sammen i et fiberoptisk stamnett; den jobben ble fullført ved påsketider i 2004. Grunnlaget for denne byggingen var enighet mellom eierkommunene om å etablere en samarbeidsmodell gjennom et interkommunalt prosjekt (KIKS). Så startet salget – å tilby innholdstjeneste til kommunale institusjoner, næringslivet og private husstander, etter at VK i februar inngikk avtaler med Lyse Tele AS fra Stavanger om å stå for leveranse av TV, telefoni og internett. Nesten parallelt fulgte man opp med å føre fram fiber i de tettest befolka områdene – feltutbygginga.

Og i september 2004 ble de første privatkundene koblet til fibernettet – med 2 Mbit/s internettlinje, TV-pakke og IP-telefoni. Dette skjedde i Bø. Det var også her de første kundene fra næringslivet ble tilknyttet. Så langt var det Vesterålskraft AS som sto for utbygginga. Men 17. august 2005 ble Vesterålskraft Bredbånd AS etablert – med formål å bygge ut og drive fibernett og leveranse av breibandtjenester. Samtidig skiftet produksjonsselskapet Vesterålskraft AS navn til Vesterålskraft Produksjon AS. Begge selskapene er heleide datterselskaper under Vesterålskraft Nett AS.

22 | Jubileumsavis | • 2009 | www.vesteralskraft.no

Økt tempo Ledelsen i VK Bredbånd AS er overbevist om at breibandet i mange tilfeller både har berget og sikret eksistensen til mange lokale, desentraliserte bedrifter. For uten breiband ville arbeidsplasser ha forsvunnet, blitt flyttet eller aldri blitt etablert. Takket være denne fiberen, som ifølge VK Bredbånds egen nettside er som en 8-felts motorvei med fri fartsgrense. Fiberen åpner for nærmest ubegrensete muligheter, som gir tilgang til en tjeneste med den beste teknologien og internettlinjer få andre kan måle seg mot. Siden oppstarten for fem år siden har både tempo og omfang økt. Den opprinnelige kapasiteten med


2 Mbit/s på datalinjene ble raskt til 4, for så å økes til 6. Nå er standard kapasitet 10 Mbit/s – både på innog utgående datatrafikk. Videre er de første tjuetalls TV-kanalene nå utvidet til mer enn 30. Og leverandøren av tjenestene har skiftet navn til Altibox AS.

Store investeringer I utgangspunktet ble det lånt 40 millioner til utbygginga, som skulle gå over tre år. Men så har feltutbygginga blitt mer omfattende enn først planlagt. Og før jobben er ferdig og målet er nådd, vil breibandsatsinga i Sortland, Øksnes og Bø ha kostet 60 millioner. Til nå har breibandsatsinga gitt underskudd, men i år regner selskapet med å tjene penger for første gang. I 2008 hadde VKBB ei omsetning på 17 millioner, og nærmer seg omsetninga for kraftproduksjon – som i fjor var på 25 millioner. Morselskapet VK Nett omsatte for øvrig for 103 mill kroner. Det ga for øvrig konsernet en 30. plass på lista over de største selskapene i Vesterålen.

Fra luft til jord I samme operasjon som fiberkablene ble lagt i grøft, ble også i stor utstrekning høyspent og lavspentstrømnettet tatt ned fra stolpene og lagt i samme grøfta. Dette har vært ei løsning som både nettselskapet og breibandselskapet har tjent på. Men der ledningsnettet var nytt og stolpene gode, har man til gjengjeld hengt fiberen i stolpene. Det har spart prosjektet for store uttellinger, investeringer som kan utsettes til stolpene en gang uansett må skiftes ut. Da vil både strømnettet og fiberen bli lagt i grøft.

HØYKOM Feltutbygginga er på det nærmeste fullført – i de områder der det har vært ansett regningssvarende og økonomisk forsvarlig å legge fiber. Deler av innbyggerne i de tre kommunene Bø, Øksnes og Sortland vil neppe få breibandsløsning fra Vesterålskraft. De må ta til takke med løsninger fra ADSL, mobilt breiband, radio eller kabel. Eller de kan i beste fall få fiber om kommunen får statlig finansiering gjennom såkalte HØYKOMmidler for å føre fram fiber. Ved slike ekstra statlige tilskott minsker kravet til investeringsmidler lokalt og åpner for utbygging i områder med spredt bosetting og langt fra stamnettet. www.vesteralskraft.no | • 2009 | Jubileumsavis | 23


Først i landet med fjernavleste målere I 2001 ble det lansert et system som gjorde det mulig å etablere en toveis kommunikasjon (TVK) mellom energiselskapenes driftssentral og kundene, for derved å kunne fjernavlese målerne. Det tok ikke lang tid før styret i VK Nett slo fast at dette var framtidsrettet og rasjonelt; det var ingen grunn til å vente – sett i gang! Men først måtte man å finne ei rasjonell løsning for kommunikasjonen mellom driftssentralen og kundene. Vesterålskraft valgte ei radioløsning som innebar at 630 antenner ble lagt til nettets trafostasjoner, som gjorde det mulig å hente inn data direkte fra nettkundens måler. Med dette utstyret på plass, kunne det også innføres timeavlesing med differensierte tariffer, om slik prispolitikk noen gang skulle bli aktuelt. Tidlig i 2003 gikk det ut melding til alle nettkundene til Vesterålskraft Nett om at nå skulle de slippe å lese av måleren og rapportere målerstanden inn til en telefonsvarer annen hver måned. For nå skulle kraftlaget komme og installere en sender i sikringsska-

pet, slik at målerstanden kunne fjernavleses, om så mange ganger i døgnet … Å bygge ut en fullskala fjernavlesing for alle innebar å måtte gjøre avtaler og besøke 10.900 sikringsskap i Bø, Øksnes, Sortland og Kvæfjord. Løsninga omfattet også næringsanlegg, hytter og fritidsboliger. VK var så tidlig ute med dette opplegget at selskapet faktisk ble et av landets første energiverk som innførte fjernavlesing i full skala. Etableringa skjedde også så tidlig at VK ikke fikk anledning til å utgiftsføre dette overfor kundene, og måtte følgelig ta hele regninga på selskapets kappe. Hovedtyngda av sikringsskapene i området, eller målerparken, som proffene kaller det, ble installert på 1950 og 1960-tallet, og var uansett så gamle at de snart måtte skiftes. Så den ny teknologien som nå gjorde fjernavlesing mulig, kom veldig beleilig. I tillegg til å forenkle avlesinga, har systemet også bidratt til å effektivisere arbeidet med måling og avregning, samt redusere nettapet. Etableringa av TVK, eller fjernavlesinga, kostet rundt 22 mill kroner. Men det kostet også å abonnere på måleravlesingstelefonen, sjøl om den hadde aldri så mye et grønt og gratis 815-nummer og var gratis for abonnentene. For da måleravlesingstelefonen ble stengt i oktober 2003, kom det fram at den hadde kostet 80.000 kroner i året å drifte …

Vann- og kloakk over til Vesterålskraft? Eierkommunene ville årlig spare 1,6 mill kroner på å overlate drift og vedlikehold av vann- og kloakknettet til Vesterålskraft. I snitt innebærer det en besparelse på ti prosent. Men likevel ble det tommelen ned. Problemstillinga ble aktualisert i 2003, i skyggen av KIKSutredningas ånd, der mange prøvde å finne fram til fordeler og synergieffekter ved et utvidet interkommunalt samarbeid. Spørsmålet ble grundig utredet av administrasjonen i Vesterålskraft. Styret i selskapet var positiv til utredningen, men eierne sa nei. Den ble heller ikke særlig diskutert i offentligheta. Betegnende nok hadde utredninga navnet SEV – som sto for «samarbeid mellom eierne av Vesterålskraft». Og det man ønsket å utrede, var hvorvidt eierkommunene skulle overføre oppgavene ved utbygging og drift av vann- og avløpstjenesten i de tre kommunene til Vesterålskraft Nett AS. Det lå i kortene at Vesterålskraft skulle overta de kommuneansatte som hadde vann- og avløp som oppgaver. Det vil si at de ville gå fra å være kommunalt ansatte til bli en del av staben til Vesterålskraft.

Inn i installasjonsbransjen på nytt I 2002 kjøpte Vesterålskraft AS 34 prosent av aksjene i Elektro Installasjon AS, Sortland. Men det var ikke for på nytt å starte med installasjonsvirksomhet – som Vesterålens Kraftlag drev med i gamle dager.

Vesterålskraft Nett hadde rundt tusenårsskiftet tre inspektører som utøvde myndighetspålagt tilsyn med elsikkerheta, kalt det lokale eltilsyn (DLE). Årlig utførte DLE tilsyn med over 500 anlegg, og det ble gitt spesielt informasjon rettet mot jordbruk. Ledelsen i VK mente imidlertid at dette tilsynet ville bli mer rasjonelt om de tre energiselskapene i Vesterålen kunne samarbeide om oppgavene. Det ble innledet diskusjoner med Andøy Energi og Hadsel Energiverk om slikt samarbeid. Men etter kort tid måtte man på nytt bare trekke sluttsatsen: Disse tre verkene er ikke i stand til å samarbeide – jamfør de mange forsøkene helt fra 1920-tallet, sist med myndighetenes sterke henstilling om ei sammenslåing i 1989. For heller ikke på dette enkle området klarte de tre selskapene å finne ei felles tilnæring – og tilsynsvirksomheta fortsatte på individuell basis.

Men så kom det signaler om at det lokale eltilsynet ikke lenger skulle være et ansvar bare tillagt kraftlagene. Så for å være i forkant av utviklinga, gikk VK Nett inn i Elektro Installasjon, rett og slett for å ha en alliansepartner som man kunne overføre ressursene til. Alternativet var å slutte med eltilsynet, eller lage et eget selskap for denne virksomheta. Nå ble det ikke noe av konkurranseutsettinga. Og Vesterålskraft Produksjon har i ettertid følt seg komfortabel med å eie en tredel av installasjonsselskapet. Det var for øvrig dette firmaet som fikk oppdragene med å installere og koble fiberen hos kundene, da det ble aktuelt. Elektro Installasjon AS har 21 ansatte. Selskapet hadde i fjor ei omsetning på 22 millioner og et resultat på 2 millioner. Det ble gitt 1,5 mill kroner i utbytte.

Gratulasjoner til Vesterålskraft ved deres 70-årsjubileum

Tlf. 76 11 06 20 • Markveien 17 • 8400 Sortland

24 | Jubileumsavis | • 2009 | www.vesteralskraft.no


Luftputebåt

erstattet isbryter

Den gamle isbryteren som vinterstid gjorde det mulig å komme fram til Strielva kraftstasjon i Djupfjorden ble i 2006 erstattet av en luftputebåt. Den nye farkosten ble anskaffet da den lille isbryteren, som til da ble brukt til befraktning av utstyr og personell, skulle saneres. Det er bratt og rasfarlig i området, så det var uaktuelt å bygge vei fram til kraftstasjonen. Også om sommeren bruker mannskapet båt når Strielva skal besøkes. Men når det la seg is på deler av fjorden, brukte VK denne isbryteren til den slags oppgaver. Den 4,4 m lange og 2 m breie luftputebåten drives av to motorer, og har plass til tre personer. Den kan settes på en henger og brukes også på ferskvatn når isen er usikker å ferdes på. Båten kostet nær 300.000 kroner.

Vi gratulerer Vesterålskraft med 70-års jubileet

Lofotkraft www.vesteralskraft.no | • 2009 | Jubileumsavis | 25


År om annet legger Vesterålskraft igjen ganske mye penger i nærområdet. For eksempel ble det i 2000 tilbakeført 21 mill kroner av overskuddene fra Vesterålskraft til eierkommunene, – ifølge selskapets eget «samfunnsregnskap».

Sjøl om Ve sterålskraft bare er nr 17 på lista over selskaper i de tre kommunene de betjener – målt i omsetning, er det likevel den største bidragsyteren til lokalsamfunnet fra det lokale næringslivet. I 2000 så regnskapet altså slik ut: Av nettselskapets overskudd på 19,6 mill kroner, ble 10 millioner satt av til utbytte til de tre eierkommunene – ei dobling i forhold til året før. Men i tillegg til utbyttet, ble det tilført skatter og avgifter for til sammen 11 millioner kroner direkte til kommunene. Og da er statsskatten holdt utenom. Det meste av de lokale bidragene gikk til Sortland kommune, i form av eiendomsskatt, skatt på fallrettighetene og inntektsskatt. Som kjent er det i denne kommunen det meste av eiendommer og anlegg/ kraftstasjoner ligger – og de fleste ansatte skatter.

Sortland er skattvinneren I 2008 betalte konsernet Vesterålskraft 5,3 mill kroner i skatt, hvorav 3,3 millioner tilfalt Sortland – 2,2 i eiendomsskatt og 1,1 millioner for konsesjonskrafta. I tillegg til skatteinntektene, mottok kommunene dette året utbetalt 8 millioner i utbytte. Av inntektsskatten havner bare 20 prosent i kommunekassene i Bø og Øksnes, ettersom 10-12 av konsernets 57 ansatte bor der – tilsvarende ca 20 prosent av de totale årsverkene. Riktignok var 2000 et ekstraordinært år, med et registrert overskudd for konsernet på hele 85 millioner – takket være salget av aksjene i Nordkraft AS. Men isolert sett har de årlige utbyttene stort sett likevel gitt kjærkomne penger i kommunekassene.

Bidrar i pose & sekk:

135 mil i utbytte på ti år Strømforsyning og utbyttepolitikk «På landsbasis viser beregninger at investeringer i nettet er betydelig redusert i årene etter liberaliseringen av markedet for strøm. Enkelte krafteksperter hevder at linjenettet ble taperen i iveren etter økt konkurranse. Dette er tendensen landet sett under ett. Lokalt er det også de siste årene investert store beløp i opprustning av linjenettet. Samtidig har eierkommuner også år om annet sikret seg godt utbytte. Det er en balansegang mellom behovet for investeringer i linjenettet, og eierkommunenes ønske om å bruke kraftpenger til andre gode formål i lokalsamfunnet. Viktigheten av at det gjøres de riktige avveininger, tilsier en løpende debatt om utbyttepolitikken.» (Utdrag fra leder i Bladet Vesterålen 6. januar 2009)

Investeringer 1999–2009 I Nok. 1000,-

26 | Jubileumsavis | • 2009 | www.vesteralskraft.no

År

Totalt

1999

25 697

2000

16 681

2001

13 969

2002

18 482

2003

48 097

2004

47 483

2005

57 095

2006

37 070

2007

46 302

2008

29 326

SUM

340 202

Gj. Snitt pr år

34 020

I tiårsperioden fra 1999 til 2008 ble det tatt ut 135,2 mill kroner av de tre eierne. Det vil i snitt si 13,5 mill per år – eller 4,5 millioner årlig til hver kommune.

Ekstraordinært Nå har de ordinære utbyttene med basis i selskapets årlige overskudd vært langt fra så høye. For når summen blir så betydelig, skyldes det i første rekke to ekstraordinære utbytteår – der 2002 skiller seg ut. Det var det året Vesterålskraft solgte seg ut av Nordkraft – og kommunene tok ut 90 millioner ekstra i utbytte. Selskapet sto overfor store investeringer og deler av det ekstraordinære utbyttet måtte lånefinansieres. For salget av aksjene ga «bare» 87,5 mill kroner før skatt! Og utbyttet var som nevnt på 90 millioner – i tillegg til de tre ordinære millionene samme år. For det har ikke manglet på investeringsoppgaver i den samme perioden. Totalt har det vært satset vel 340 millioner i de ti siste åra. Største investeringsår var 2005, da det ble lagt ned hele 57 millioner kroner. 40 av disse millionene gikk til utbygging av fibernettet. Året i forveien ble det investert 40 millioner i nettet, av totalt 47 millioner. Av de samla investeringene i perioden har nettdrifta lagt beslag på 208 millioner, mens produksjon og breiband har krevd 132 millioner.


Norgesmestre i stolpeklatring

Damelaget til Vesterålskraft vant to år på rad sin klasse i NM i stolpeklatring. Øvelsen inngikk i det årlige norgesmesterskapet for everk. I 2006 ble NM avviklet på Hamar, med Stange Energi som arrangør. Laget da besto av Norunn Johansen, Grethe Wennberg og Edith Stenkløv, med Hege Pedersen som reserve.

Damene fra Vesterålskraft som gikk til topps – både i stolpen og på lista, f. v.: Hege Pedersen, Grethe Wennberg, Norunn Johansen og Edith Stenkløv.

www.vesteralskraft.no | • 2009 | Jubileumsavis | 27


synker

Kvinneandelen

Termografikamera «ser» varmetap

I 2003 gjorde styret i Vesterålskraft et prinsippvedtak hvor det ble slått fast at det skal være full likestilling mellom kjønnene, herunder at det ikke skal være kjønnsmessig forskjellsbehandling mht lønn, avansement og rekruttering. I en periode hadde selskapet også en bra andel kvinner blant de ansatte – sett i lys av dette tradisjonelt hadde vært en mannsdominert arbeidsplass. Til og med blant de tøffe montørene som jobbet ute og klatret i stolper i all slags vær, var det

kvinnfolk i staben. Av totalt 61 ansatte i hele konsernet var 49 menn og 12 kvinner. Det ga en kvinneandel på 20 prosent. Seinere har andelen dalt, både ute i felten og totalt i selskapet. Etter nedbemanninga og reduksjonen i staben for to år siden, besto arbeidsstokken av totalt 45 menn og sju kvinner – hvilket ga en kvinneandel på 13,5 prosent. Derimot økte sykefraværet i kjølvatnet av de samme «kostnadskrevende tiltakene», fra normalt 3,5 prosent til åtte prosent på slutten av 2007.

For å lette arbeidet med å finne og påvise kabelbrudd og varmetap, anskaffet Vesterålskraft i 2002 et avansert kamera, et såkalt termografikamera, som kan se temperatur på overflata. Kameraet benyttes på stasjoner og trafokiosker for å finne feil (varmgang) før skader og ukontrollerte utkoblinger inntreffer. I tillegg til bruk i VKs egne anlegg, leies kameraet også ut til andre bedrifter og private, som har behov for å avdekke og påvise skader og feil i ledningsnettet. Samme teknikk benyttes også til å måle energitap i et bygg, og det kan forebygge feil på utstyr, redusere reparatsjonskostnadene, øke sikkerheta og bidra til at kostbar stans i drifta kan unngås. Termografering kan også gi energisparende effekt i private boliger, i tillegg til å gi trygghet ved påvisning av varmegang i det elektriske anlegget.

LT – H A N D L

G

K A LT

TENK

LO

!

år! 0 7 e d d e m ft a r k s l å r e t s e Vi gratulerer V

O

BA

E

L

D I N L O K A L E T O TA L L E V E R A N D Ø R AV E L E K T R I S K E N E R G I

Tlf. 76 11 55 00 • Faks 76 11 55 01 E-post: firmapost@andoy-energi.no

GarantiKraft

VAKTTELEFON 416 14 820

Med kanskje Norges beste strømprodukt får du med deg prisnedgangene, – men unngår de tøffeste oppgangene. V I H A R E G E T I N S TA L L A S J O N S F I R M A SOM OGSÅ SELGER ELEKTRISK UTSTYR Tlf. 76 14 15 99 • Epost: andeneselektriske@nordlysnett.no

Nordnesveien 3, 8452 Stokmarknes Telefon: 76118000 Telefaks: 76118005

28 | Jubileumsavis | • 2009 | www.vesteralskraft.no

BREDBÅND TIL ALLE I ANDØY! TLF. 76 11 55 21 / 411 27 288 www.nordlysnett.no E-post. firmapost@nordlysnett.no


– et regulert monopol Nettdrifta

Etter innføringa av energiloven i 1991 ble kraftomsetninga sluppet fri – kraftsalget ble markedsbasert, som det så fint het. I praksis innebar det at ingen var bundet av én kraftleverandør, at forbrukerne sto fritt til å velge hvor han ville kjøpe sin strøm. Derimot ble retten til å overføre kraft – bygge og drifte kraftlinjer – fortsatt monopolbasert. Det innebar strenge krav overfor alle nettselskapene til nøytralitet, effektivitet og god kvalitet på kraftnettet. Myndighetenes regulering av nettet bidrar nå til å sikre forsvarlige inntekter for monopolet over tid. Følgelig kontrolleres også at fortjenesten ikke blir urimelig stor. Denne reguleringa kontrolleres av NVE – Norges Vassdrags- og Energidirektorat. NVE fastsetter hvert år hvor stor inntekt hvert nettselskap kan ha, samtidig som det også fastsetter hvor mye hvert selskap må effektivisere for å få ned kostnadene for kundene. Som kunde hos Vesterålskraft Nett AS betaler du nettleie for transport av elektrisitet fra produksjonanlegget til husveggen. I nettleia inngår et obligatorisk påslag til Enova (Statens Energifond). Samlet pris på nettleie til forbruker kan grovt sett deles i tre deler –nettleie, Enova og forbruksavgift. Husholdningene i Nord-Norge er fritatt for merverdiavgift

Gratulerer VKN Nettleie 2009 husholdningskunde 20 000 kWh/år

med 70 år som kraftleverandør

forbruksavgift 27 %

enova 2%

VKN nettleie 71 %

www.vesteralskraft.no | • 2009 | Jubileumsavis | 29


Nordkraft gratulerer vår gode nabo Vesterålskraft med jubiléet!

Vi i Ahlsell gratulerer Vesterålskraft med 70 års drift og kraftleveranse til Vesterålen

GIR ENERGI ⁄⁄ HELT NATURLIG

Klima p ramme å alvor Ja, vi k

a satse på n gjøre vårt – ve mere for nybar en d å Nordkra ergi. ft er me Se d ig informi Grønn Boks. asjon:

mye nytt

VÅR SATSING PÅ FORNYBAR ENERGI

GLEDER MILJØET NORDKRAFT er et solid energikonsern i positiv vekst, med eierinteresser i flere virksomheter i Nord-Norge, og visjon om å bli ledende i Nord-Norge på fornybar energi. NORDKRAFT – et kraftsenter for fornybar energi i Nord-Norge KRAFTFULL, ANSVARLIG OG NYSKAPENDE

DESIGN: luto.no

30 | Jubileumsavis | • 2009 | www.vesteralskraft.no

Konsernet NORDKRAFT endret navn fra NARVIK ENERGI mars 2009.


Markedets mest komplette bredbånd!

Altibox gir deg: • Digital-tv med PVR, foreldrekontroll, HDTV, tilgang til over 150 tv-kanaler, fotballportal, et bredt tilbud av filmer og mye mer. • Superraskt og trygt internett med en av markedets beste sikkerhetspakker. • Mulighet å holde kontakten med venner og familie via hjemme-telefonen uten å betale tellerskritt i hele Norden.* – Alt levert i en fiberkabel helt hjem til din bolig. * Gjelder kunder som har internett, tv og IP-telefoni, eller kunder som har internetthastighet høyere enn 10 Mbit/s. Eks. mobil og spesialnummer. Gjelder inntil en time pr. samtale.

Vesterålskraft Bredbånd AS Tlf. 76 11 25 00 www.vkbb.no

www.vesteralskraft.no | • 2009 | Jubileumsavis | 31


Store investeringer i nærmeste år

Vesterålskraft står nesten konstant foran utfordringer som krever store investeringer, enten til nyanlegg eller vedlikehold av eksisterende. Den største investeringsoppgaven blir naturligvis den planlagte nye kraftproduksjonen. Og da er vindmøllebygginga den desidert største – om planene blir realisert. Her er det nevnt investeringer på mer enn en halv milliard kroner. Noe rimeligere blir det å bygge ut Tverrelvvassdraget på grensa mellom Sortland og Kvæfjord. Det prosjektet, som det også er søkt konsesjon for, er kostnadsberegnet til 30 mill. Ei utbygging her vil gi ca 10 GWh, altså temmelig like mye som kraftstasjonen Djupfjord II produserer i dag. Egenproduksjonen til Vesterålskraft er på 62 GWh årlig. Av reinvesteringer som tvinger seg fram i nær framtid står det gamle lavspentnettet øverst på lista. Arbeidet med å skifte det ut er i gang, og så langt er ca 30 prosent av linjestrekkene skiftet ut med kabel i jord. Også mer at høyspentnettet skal fra luft til jord, etter hvert som behovet for utskifting blir aktuelt. Videre har sjølkabelen mellom Djupfjord og Bønes både ei begrenset levetid og begrensende kapasitet, og skal skiftes ut med ny kabel. Og så ligger det planer om videre utbygging av fjernvarme på Sortland. Men disse er verken formelt vedtatt eller tidfestet.

SWECO har gjennom flere år samarbeidet med Vesterålskraft. Oppgradering av Djupfjord 1, Djupfjord II og Vangpollen kraftverk.

Vi i Heli-Team gratulerer Vesterålskraft med 70-årsjubileum

Vi takker for godt samarbeid og ønsker lykke til videre.

Heli-Team AS Harstad TLF 77 00 16 40

www.sweco.no

32 | Jubileumsavis | • 2009 | www.vesteralskraft.no

www.heliteam.no post@heliteam.no

70 år med Vesterålskraft  

- Historie - nåtid - fremtid...