Sommarvind 2021 by Vestavind Bygdeblad for Sveio

Sommarvind Gratis magasin frå Vestavind – bygdeblad for Sveio

LES OM: • Kor blir sveibuen av? • Klassebildet • Jobbane blei med på flyttelasset • Gamle Sveio-ord og mykje meir!

2021

Vestavind • Sommarvind 2021

Annonser

l i t n e Velkomm ! r e t n e s Sveio Følg SVEIO SENTER på Facebook for opningstider og arrangement i sommar!

KA SKA DU FINNA PÅ?

Sveio Libris og Ringo er turistinformasjonen i Sveio, vi hjelper deg gjerne!

Tlf. bestilling 52 70 32 20 - nå Tlf.ska butikkme i Sveiokosa 941 96 076oss...

Ring og bestill på 53 74 01 11

Valvatne Bestill time på ledigtime.no eller på telefon 53 74 33 98

Ringvegen 5412 Stord Stord – Tlf. Tlf. 53 53 40 40 20 20 70 70 Ringvegen 12 12, 5412 Sveiogata 66 5550 Sveio Tlf. 98 28 99 39 www.valvatne.no

www.valvatne.no 1900-2015 FAGFOLK I 115 ÅR

DAGLIGVARE • APOTEK • KONDITORI • FRISØR • INTERIØR • BOK & LEKER • BYGG • GARN • GATEKJØKKEN • POST

Vestavind • Sommarvind 2021

Innhald

10A, 2005/2006

Dei fleste sakene i Sommarvind er ein del av «Den store folkevandringa», eit samarbeidsprosjekt mellom lokalaviser organisert i Landslaget for lokalaviser (LLA), Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og NRK.

SIDE 24-27

Ser føre seg ei framtid her SIDE 14

Ein tom fjos og ein ivrig svigerfar fekk Toralf og Silje til gards før tida SIDE 18-21

det va vakse gjort!

Familien Mellemstrand lever det gode liv i Førde SIDE 28-29

OPPLAG: 3500 IDÉ OG LAYOUT: Vestavind TRYKK: Sunnhordland trykk

Framsida: St. Hans på Bråtveit. Foto: Irene Flatnes Haldin

REDAKTØR: Irene Flatnes Haldin, redaksjonen@vestavind-sveio.no JOURNALISTAR: Kari Nilsdatter Haukås, kari@vestavind-sveio.no, Einar Vestvik, redaksjonen@vestavind-sveio.no ANNONSER: John Andreas Toft, annonse@vestavind-sveio.no ØKONOMI OG ABONNEMENT: post@vestavind-sveio.no

SIDE 38-39

Kor har elevane ved Førde skule busett seg?

4 6 10 12 14 16 18 20 23 24 28 30 32 36

Husbyggjarar på Eikeland SIDE 16-17

Her kjem nye sveibuar frå Her flyttar sveibuen til Skule, jobb og kjærleik avgjerande Fekk ta jobbane med til Vestlandet Heimbygda lokkar Valde å byggja og bu i bygda Draumen er felles arbeidsdagar på eigen gard Kjekt med mange aktive i jordbruket – Å bu på Tittelsnes er livet Klassebildet: Kor blei dei av? Flytta til Førde på grunn av venner Sveio – ein god stad å bu og leve Fotball i Sveio i 50-åra Det gamle talemålet i Sveio

Vestavind • Sommarvind 2021

Folketalsutvikling i Sveio 1990-2020

Folkevekst i Sveio 2020-2050 Framskrivingar fortel at Sveio får såkalla kraftig auke i tal innbyggjarar mellom 20202050. Konkret er dette snakk om 869 personar. I 2020 var det 5766 innbyggjarar i kommunen, medan det i 2050 er estimert å vera 6635 sveibuar (SSB)

Her kjem nye sveibuar fr Sveio kommune har fått 4729 nye innbyggjarar mellom 2000 og 2019 frå andre kommunar. Men kor kjem alle desse folka frå? Ser me på flyttemønsteret i Noreg, viser seg at det er mange omadresseringar frå Haugalandet og Sunnhordland til Sveio.

Tekst: Irene Flatnes Haldin redaksjonen@vestavind-sveio.no

Folk frå kommunane rundt Sveio vil gjerne bli sveibuar. Ser ein dei siste 19 åra under eitt, sit Sveio i flytterekneskapen igjen med ein pluss på 211 innbyggjarar. Då er Karmøy, Tysvær, Vindafjord, Stord og Bømlo inkludert. Heilt nøyaktig viser statistikk frå SSB at me har fått 3440 innbyggjarar og mista 3229. Ei summering viser at 211 fleire har flytta til Sveio, enn dei som har flytta frå. Forholdet mellom Sveio og Haugesund er eit lite unntak, 2123 personar har flytta frå oss, medan me har fått 2119 tilbake. Fire personar som skiljer, i deira favør. For Sveio sin del er Sildabyen på topp når ein skal flytta ut av kommunen, men det er også denne Haugalandskommunen me får flest innbyggjarar frå.

Blir hyttefolk fastbuande?

Kvifor er det slik, at innbyggjarar i nabokommunane våre synest så vel om Sveio? Statistikken SSB har utarbeida, seier berre talet på flyttarar, ikkje årsaka. Me høyrer med Sveio kommune sin samfunnsplanleggjar om ho har nokre tankar om dette. Åse Aleheim har har hovudet fullt av arealføremål og plankart, for i desse dagar skal sentrumsplanen forhåpentlegvis snart ut på høyring. Ho tar seg likevel tid til ein prat rundt dette med flyttemønster, og kvifor Sveio er ein kommune mange veljer seg.

– Dette kan ein spekulera mykje i, men eg har – Dei er vane med å bu i avstand til bykjerein teori om kvifor karmøybuen er høgt oppe nen, det ser ein òg inad i Haugesund. Det er avpå lista over tilflytting til Sveio. Ganske mange hengig av kor ein kjem frå. Mange har sagt at frå Karmøy har hytte her. det er langt frå Haugesund Det kan vera at dei har blitt til Sveio, men avstanden fastbuande i kommunen, frå Sveio til Haugemen det er ein spekulasjon. sund er kort. Det Når ein alt bur på Karmøy, er avhengig av har ein litt avstand til regifolk og prefeonsenteret Haugesund. Det ransar, seier er lettare å flytta til landsAleheim, som bygda i Sveio, ein mister iksjølv er busett kje så mykje av det ein har, i Skåredalen. seier Aleheim. Ho er av den oppfatninga God auke at skulestruktur speler ei Ikkje nok stor rolle for mange, det har med at ho også sett i hennar heimhistorik«Mange har sagt at det er kommune, Haugesund. ken viser langt frå Haugesund til Sveio, at mange Ikkje så langt til by’n har valt men avstanden frå Sveio til Eiga oppfatning av avstand seg Sveio Haugesund er kort» kan vera eit nøkkelord når som ny ein skal diskutera flytteheimstad Åse Aleheim, samfunnsplanleggjar mønster mellom Haugedei siste i Sveio kommune sund og Sveio – kor ein kjem 19 åra, frå kan vera avgjerande for kommukor langt ein kilometer blir nen lyopplevd. ser også opp i lag med Utsira Aleheim mistenker at dei som bur i Hauge- på framskrivingskartet, som sund har ein større terskel for å flytta til lands- dei to einaste kommunane på bygda i Sveio. Haugalandet og i Sunnhordland.

Vestavind • Sommarvind 2021

Topp 50 flytta til Sveio frå…

I tidsrommet 2000-2019 (utlandet ikkje medrekna)

å Det er førespegla at Sveio kommune får 869 nye innbyggjarar innan 2050, ei auke på 15,1 prosent. – Det ser mykje ut i og med at Sveio har få innbyggjarar i forhold til nabokommunane, men talet er ikkje så stort i ein større samanheng. Men me treng innbyggjarane, seier Aleheim. Ho meiner at det er god plass rundt oss til at det skal reisast nye bustadar. – Sveio kommune har mykje byggeareal og mange godkjende reguleringsplanar og utbyggingsområde som ikkje er tatt i bruk. Det er ikkje noko problem for Sveio å ta hand om så mange innbyggjarar – behovet kan bli dekka i Sveio sentrum, set Aleheim som eit eksempel. Ho registrerer at mange har lyst til å bu i Sveio, og det kan ho forstå. – Det er fint her, med fantastisk natur, friluftsliv og sjø. Men me er kanskje ikkje så flinke til å promotera kommunen, seier ho.

Sjå interaktivt kart og heile «flyttelista» på www.vestavind-sveio.no

Vestavind • Sommarvind 2021

Her flyttar sveibuen til For å trekka til seg og halda på innbyggjarar er det viktig for Sveio kommune å tilby tenester av god kvalitet. – Auka næringsverksemd gir fleire arbeidsplassar og høgare verdiskaping som kan få folk til å flytta til Sveio, seier kommunalsjef Kenneth Tollefsen. Tekst: Irene Flatnes Haldin redaksjonen@vestavind-sveio.no

Naturleg nok er det også dei som flyttar frå Sveio kommune, men flyttelasset blir i mange tilfelle ikkje flytta så langt. I tidsrommet mellom 2000 og 2019 flytta 2123 frå Sveio til Haugesund, og 501 sveibuar ville heller bli karmøybuar. Destinasjonen for 305 personar i perioden var Bergen. Det kan mogleg ha ein samanheng med at vestlandshovudstaden også er eit toppval for dei som reiser vekk for å studera. I den aktuelle perioden flytta totalt 4561 sveibuar til ein annan stad i Noreg.

Bulyst-prosjekt

Kva har Sveio kommune av tilflyttingstiltak? Me høyrer med kommunalsjef for teknisk og næring, Kenneth Tollefsen, som fortel at eit større prosjekt i samarbeid med Atheno er på trappene. – Det går på auka bulyst og næringsutvikling. Vidare deltek me i ei rekke prosjekt i regionane for å få folk til å flytta tilbake til Haugalandet/ Sunnhordland. Desse prosjekta blir drivne og koordinerte frå Haugaland Vekst og Samarbeidsrådet for Sunnhordland. Sveio kommune har til

dømes verdibrev som blir utdelt til avgangselevar, seier Tollefsen. Frå 2014 og fram til i dag, har kommunen i snitt betalt ut 825 000 kroner årleg til dei som slår seg ned i eigen kommune.

Kvalitet i tenester

Vidare meiner kommunalsjefen, som sjølv er fødd og oppvaksen i Sveio, at kvalitet i dei kommunale tenestene og aktivitets- og kulturtilbod vil vera positivt med tanke på tilflytting. – Auka næringsverksemd gir fleire arbeidsplassar og høgare verdiskaping som kan få folk til å flytta til Sveio. Sveio kommune bidrar her som tilretteleggjar. Dette kan vera gjennom arealplanlegging, sal av næringstomter, førstelinjetenester som idéavklaring, rettleiing til finansieringskjelder, temasamlingar, kompetanse kring forretningsutvikling med meir. Her nyttar Sveio kommune midlar for å støtta næringsutvikling. Byggeprosjekt som gir betre løysingar eller nye funksjonar, samt aktivitetsområde kan også verke positivt, seier Tollefsen. Nokre døme på slike prosjekt er lysløype, dagsturhytte, Flokehyttene, Rex Garden, utvikling av golfbanen, offentlege toalett og tilrettelegging av turløyper, nye/rehabiliterte skulebygg (Sveio, Førde, Vikse), oppgradering av uteområde på skular og leikeplassar, utbetring av trafikksikkerheit og framkommelegheit, planlegging og tilrettelegging av bustadområde, utvikling og sal av næringstomter, breibandsprosjekt og prosjekt i regi av Friluftsrådet Vest.

Indrefileten

Innbyggjartalet i Sveio kryp stadig litt oppover. For 2020 har SSB registrert 59 fødslar, 38 dødsfall

og ei nettoinnflytting på 11 personar. Leiar for planog næringsavdelinga, Bjarne Hetlesæter synest eigentleg det er litt rart at ikkje fleire finn vegen til Sveio, med tanke plasseringa på arbeidsmarknaden rundt oss, på alle kantar. – Eg likar å samanlikna Sveio med indrefileten i Vestlandet, midt mellom Haugesund og Stord, Stavanger og Bergen. Hovudferdselsåra E 39 går gjennom Sveio, på same tid grensar me til E 134 i aust og vest. Me ligg veldig sentralt, fastslår Hetlesæter.

Lokale initiativ

Om han er nøgd med tal tilflyttarar som kjem til kommunen, blir litt vanskeleg å svara på, men han er sikker på at all vekst er positiv. Den siste tida er det søre delen av Sveio det har kome flest nye bustadar, i tillegg til Sveio sentrum og Lauvneset i Førde. Attraktivitet har vore eit viktig element dei siste åra. Familiar som ønskjer einebustad – gjerne med sjøutsikt, har lettare tilgjenge til dette og til ein gunstigare pris, enn det ein til dømes har i Haugesund, vestre Tysvær og Fastlands-Karmøy, og likevel innanfor akseptabel pendlaravstand. Det nye no, er at kampen om menneska «hardnar til», då folketalet har stagnert i heile området mellom Boknafjorden og Bjørnafjorden, kommenterer planog næringsavdelinga, som også vil framhe-

Vestavind • Sommarvind 2021

Nokre grunnar til at Sveio er ein attraktiv kommune å busetja seg i blant kommunar på Haugalandet og i Sunnhordland kan vera rimelegare tomteprisar, moglegheit for større tomter og hobbybruk og tilgang til sjøen, trur planog næringsavdelinga i Sveio kommune. 1. rekke f.v.: Nina Østensjø (innleigd frå Atheno AS), Mathilde Grimsby, Åshild Irene Lie og Åse Aleheim. 2. rekkje f.v.: Bjarne Hetlesæter (leiar), Bjarte Stølås Storli, Dagfinn Fagerland Bjørge og Geir Ragnhildstveit. 3. rekke f.v.: Arne Møllerhaug, Ilona Nowak, Kristin Isabel Thorbjørnsen og Åge Mikael Hjellestad. Øyvind Grindheim (landmålar) høyrer også med i denne gjengen, men var ikkje til stades då biletet blei teke. Foto: Kari Nilsdatter Haukås

Topp 50 flytta frå Sveio til…

I tidsrommet 2000-2019 (utlandet ikkje medrekna)

va LivOGlyst-prosjektet i Valestrand og tiltak i Førde for å visa fram kva kvalitetar som fins i heile kommunen som fine initiativ for å auka busetnad.

Særprega busetnad

– Likevel er det plass til mange fleire. Sveio kommune er litt spesiell i forhold til busettingsmønsteret. Det bur folk i heile kommunen – i alle bygder, seier einingsleiaren. Han og dei andre tilsette i planog næringsavdelinga styrer stramt etter kommuneplanen, som har ein samfunnsdel og ein arealdel. Her er det underforstått at heile kommunen skal vera levande. – Det særprega busettingsmønsteret er ønskjeleg å ta vare på, og leggja til rette for levande bygder, i kombinasjon med styrking av sentrum, og tettstaden Rophus, seier Hetlesæter. På det jamne, vil han trekka fram omdømme og marknadsføring som to viktige stikkord når det gjeld å trekka til seg innbyggjarar. Å reklamera for Sveio som ein god bustadkommune kan det bli meir av, medan å skapa eit godt rykte blir jobba med dagleg.

Godt rykte

– Dei som tar kontakt for å byggja hus, får rettleiing i henhald til moglegheitene som er vedteke i kommunenplanen. Å skapa seg eit godt omdømme tar tid, men er gull verdt om ein klarar det. Tidlegare har me registrert at Sveio kommune har eit godt rykte på seg i forhold til effektiv saksbehandling, og møtt folk på ein god måte i forhold til å busetta seg og etablera seg, seier Hetlesæter. Han legg til at omdømme eigentleg gjeld innafor alle tenesteområda i kommunen – og at ein har sterkt fokus på å byggja dette opp over tid.

Sjå interaktivt kart og heile «flyttelista» på www.vestavind-sveio.no

blå- eller jordfargar.

DU SKAL VERA trygg på at dei tilsette Vestavind • Sommarvind 2021 hos XL-BYGG VALVATNE kan rettleia

Annonser

LOKAL KVALITET Med 120 år i bransjen, har me i Blink Hus Valvatne ei lang og solid erfaring å ta med i byggeprosjekta våre, og me tek sikte på å vera her i framtida også. Det viktigaste me har er våre tilsette – og alle er like viktige for oss. Kanskje det er difor dei fleste har ein minimumsansiennitet på over ti år? Me er stolte av å seia at nokre av oss nærmar seg 40 år i bedrifta.

n n n

HER ER ME SOM VIL HJELPA DEG!

Bransje: Bygg og anlegg Etablert: 1900 Tilsette: 23

Tlf. 53 40 20 70 www.valvatne.no

APPEX MADE THIS!

Våre advokater bistår næringsliv, offentlige etater og privatpersoner med alle typer retts spørsmål og tvister. Besøk oss på våre kontor i Haugesund, Åkrehamn og Etne.

www.eurojurishaugesund.no HAUGESUND / ÅKREHAMN / ETNE

NÆRING PRIVAT

Vestavind • Sommarvind 2021

Annonser

Har du behov for service, karosseriarbeid eller ruteskift på bilen din?

Vi reparerer alle bilmerker, ta kontakt med ditt lokale verksted!

Velkommen til Førde Auto A/S

Førde Auto er et komplett verksted med dyktige fagfolk!

Førde Auto er et komplett verksted med dyktige fagfolk. Bosch Car Service – med mer en 15000 Bosch Car Service

Vi utfører AC Service Det lønner seg å ta en Service på anlegget pga nedsatt effekt og for å få fjernet muggsopp.

verksteder er vi verdens største verkstedkjede på det frie ettermarkedet ! I Norge finner du over 110 Bosch Car Service verksteder fordelt over hele landet. Vi får kompetanse fra Bosch – verdens største leverandør til bilindustrien – og tilbyr derfor et stort Sortiment av Bosch original deler, og benytter Bosch diagnose- og testutstyr.

Delbetal ditt kjøp

med Bosch Car Service-kortet

Vi utfører frontruteskift

Vi utfører PKK (Eu kontroll)

Leiebil

Åpningstider

rimelig tilbud på leiebil

Mandag – fredag:

Splitt regningen på:

07.30 – 15.30

4 Service 4 Bilvarme

Timebestilling

4 Eller...?

53 74 73 10

4 De nye dekkene

4 Kreditt på inntil kr 40.000,4 Del opp betalingen rentefritt i 4 til 12 mnd.

Førde Auto A/S Hanaleite 4, 5555 Førde Tlf. 53 74 73 10, www.fordeauto.no Alle typer reperasjoner • Alle bilmerker Eu-kontroll • bredt utvalg av dekk

For everything your car needs.

Vestavind • Sommarvind 2021

Linn-Caroline Lae Pedersen valde byen:

Skule, jobb og kjærleik avgjerande Kort veg til skule, jobb og fritidsaktivitetar. Det er den viktigaste grunnen til å bu i byen, seier LinnCaroline Lae Pedersen (40). Tekst: Einar Vestvik

redaksjonen@vestavind-sveio.no

Flesteparten av dei som flyttar ut av Sveio, buset seg i Haugesund. Det viser statistikken. Linn-Caroline er representativ for denne gruppa. Etter oppvekst i Sveio sentrum, braut ho først opp frå heimstaden då ho drog til Tyskland som au pair i 18-årsalderen. Vel heime igjen kjøpte ho og sambuaren leilegheit i Skåredalen i 2004. Det var praktisk, sidan dei på den tida gjekk på skule og jobba i Haugesund. – Dessutan er sambuaren min frå Haugesund. For han var det lite aktuelt å flytta til Sveio. I hans auge var Sveio sentrum altfor langt ute på landet, ler Linn-Caroline.

«Alle» drog ut

Linn-Caroline Lae Pedersen (40) har vore haugesundar sidan 2004, men har tette band til familien i Sveio. Foto: Privat

Naturstein Drenering

Biovac minirenseanlegg Landskapspleie

LANDBRUKSARBEID Vatn og avløp Gravearbeid

Ho peikar også på eit anna forhold som gjorde det mindre aktuelt å busetja seg i Sveio på den tida. – Svært få av dei som var på min alder, var igjen i Sveio då. For dei som var litt eldre, var det annleis. Bror min er sju år eldre enn meg. Av hans årskull var det mange fleire som busette seg i Sveio. Nå har også fleire av dei som eg gjekk i klasse med, flytta heim igjen. Etter fire år i Skåredalen kjøpte LinnCaroline og sambuaren einebustad på Blei-

kemyr. – Og her vil eg bu til dei må bera meg ut, seier ho med ettertrykk, men også med litt humor i stemma. Kort veg til jobben som sjukepleiar ved akuttmottaket på Haugesund sjukehus er framleis viktig for henne. Dessutan har barna på åtte og 14 år sine venner og fritidsaktivitetar like i nærleiken. Dette betyr likevel ikkje at ho har snudd heimbygda ryggen.

Stolt av bakgrunnen

– Eg er stolt av å vera frå Sveio. Og då me valde å kjøpa hus langt nord i Haugesund, var det nettopp for å ha kort veg heim til familien. Eg er eigentleg ganske heimekjær. Me er ofte hos foreldra mine som framleis bur i Sveio. Det gir ei god kjensle av å vera på landet. Linn-Caroline seier også at valet kunne blitt eit anna om ho skulle etablera seg i dag. – Sveio er blitt meir sentralt, opplever eg. Det er mykje meir aktivitetar, betre tilrettelagt enn då eg vaks opp. Busstilbodet er betre, og det er fleire butikkar. Då eg var ungdom, hadde foreldra mine det svært travelt med å kjøra meg både hit og dit. Og det meste eg skulle på, var inne i Haugesund.

Skal du ha det gjort?

vikseservice.no / tlf. 922 47 222 Vår kompetanse – din trygghet!

SERVICE

På alle biltyper, inkl. el-bil. 12 mnd. gratis mobilitetsgaranti!

TIMEBESTILLING:

sveioauto.no

RING OSS:

53 74 77 77

Annonser

Vestavind • Sommarvind 2021

JAGUAR I-PACE

FØRST OG FREMST EN JAGUAR PRIS FRA 669.900,Jaguar I-PACE er en unik elbil med rekkevidde inntil 470 kilometer og tilbys i tre ulike utstyrsvarianter: Nordic Edition, Silverstone og Mayfair. Det prisvinnende infotainmentsystemet Pivi Pro er standard og gir deg intuitive menyer, sømløs forbindelse med integrert Android AutoTM, Apple CarPlay® og Spotify. I-PACE er en stillegående og komfortabel elbil med romslig kupé, høy ytelse og ren kjøreglede. Men viktigst av alt, I-PACE er først og fremst en Jaguar.

KVERNELAND BIL HAUGESUND Industrigata 21 5537 Haugesund kvernelandbil.no

Avbildet bil kan ha ekstrautstyr utover standard. Pris fra 669.900 kr. Pris levert Haugesund inkl. frakt, leverings- og adm. kostnader 9.950 kr. Rekkevidde 415 - 470 km WLTP. Forbruk ved blandet kjøring 22.0-24.8 kWh WLTP. Reelle tall og ytelses-data for elbil kan variere etter kjøring og miljø. CO2 utslipp 0 g/ km. Garantien på høyspent batteriet er begrenset til 8 år eller 160.000 km (det som inntreffer først) og gjelder bl.a. hvis batteriet faller under 70 % av maks. kapasitet. Bilen leveres med 5 års fabrikkgaranti inntil 100.000 km, samt Jaguar CARE 3 års gratis service og Jaguar Assistanse. Forbehold om prisendringer og trykkfeil.

Vestavind • Sommarvind 2021

Fekk ta jobbane med til Vestlandet Då omgivnadane rundt CHRISTINE og ØYVIND GJERDE i stadig større grad blei meir lukka og låst, opna det seg ein ny moglegheit for familien i Heggedal i Asker. To arbeidsgivarar var villige til å la dei ta jobben med seg til Vestlandet, nærmare bestemt Sveio.

Tekst: Irene Flatnes Haldin redaksjonen@vestavind-sveio.no

Då omgivnadane rundt Christine og Øyvind Gjerde i stadig større grad blei meir lukka og låst, opna det seg ein ny moglegheit for familien i Heggedal i Asker. To arbeidsgivarar var villige til å la dei ta jobben med seg til Vestlandet, nærmare bestemt Sveio. Det er vår på Rophus sør i Sveio. Dei fleste av dei som bur her har barn, nokre av dei er ute i hagane for å leika. Dei som har budd her frå starten har naturleg nok begynt å veksa til, men nye naboar gjer at den yngre garde får påfyll. Mange i det relativt unge nabolaget kjem frå Haugesund, men ein familie frå Askim har òg funne fram til bustadfeltet. – Me har vore på besøk her fleire gonger hos nokre venner. Det er lenge sidan eg sa at eg kunne tenka meg å bu her, fortel Christine Gjerde. For mindre enn eitt år sidan blei altså draumen til verkelegheit. Dei visste at dei ville til Vestlandet, og såg eigentleg føre seg å bli haugesundarar då dei var komne så langt i prosessen at dei såg seg om etter ny bustad.

Fall tilbake på Rophus

– Me ville ha eit relativt nytt hus med ålreit storleik. Me kikka i Haugesund, men me fall stadig tilbake på Rophus. Her ligg Viksefjorden, det er like utanfor ein by, urbant på feltet med naturen like ved. Dette er eksklusivt samanlikna med Austlandet, seier Øyvind Gjerde. Småbarnsforeldra har gått gradene når

det gjeld bustadtypar, frå leilegheit til tomannsbustad og seinare einebustad – etter kvart som dei små har meldt sin ankomst. I same takt har dei også trekt seg nærmare bygda, frå Sandvika i Bærum, til Blakstad i Asker og seinare Heggedal i same kommune. Til slutt kom dei ikkje lengre ut på bygda. Då pandemien kom, opplevde dei smittevernhysteri og nedstenging, som dei frykta kom til å vera lenge. Heimekontor og digitale verktøy var med på å skapa ein ny moglegheit. – Arbeidssituasjonen endra seg, slik at me ikkje lengre var avhengig av å reisa til Oslo, på same tid som rett hus var for sal på Rophus, seier Øyvind.

Fekk ta jobbane med

Nybakt trebarnsmor Christine fekk avtalt med sin arbeidsgivar, eit rekneskapsfirma i Bærum, at ho kunne ta jobben med seg om det blei Vestlandet. Hakket verre var det med tanke på Øyvind sin arbeidssituasjon, då det ikkje er flust av ledige jobbar innan telekom å oppdriva. Som alle andre rundt dei, var det heimekontor som gjaldt, og det ville ikkje vera umogleg å vera ei lita avdeling i Sveio. Men då arbeidsgivaren hans gjorde eit oppkjøp og med eitt fekk kontor i Haugesund, var det på mange måtar siste brikka som kom på plass før den store avgjerda om å flytta til ein annan landsdel blei tatt. Venene dei reiste i frå har framleis heime-

kontor, det har forsåvidt Christine også, men Øyvind stortrivst med å få dra på jobb til kontoret i Haugesund kvar dag.

Skule og barnehage i Haugesund

Med seg har han dei tre sønene, dei to eldste sønene går på Steinerskolen i Haugesund, og litlebror Brage går i Soria Moria-barnehagen der. Med flytting og alt styret som følgjer med, tenkte ekteparet at det ville vera godt for 1. og 2. klassingen å få halda fram i same skulesystem. – Det er heilt klart meir praktisk å ha dei på skule nærmare, skulebussen stoppar rett her nede. Me tenker å la dei halda fram på Steinerskolen, men om dei skulle finna på å spørja sjølv om å få byta, skal ikkje me vera til hinder om dei vil begynna på Vikse, seier Øyvind. Foreldra er veldig nøgde med skulen, der begge har fått gode vener, og ikkje minst er privatskulen skjermfri. Familien har funne seg godt til rette i om-

Vestavind • Sommarvind 2021

I perioden 2000-2019 kom det i følgje SSB seks personar frå Asker til Sveio. I 2020 kom det minst fem til – familien Gjerde frå Asker har funne seg godt til rette på Vestlandet. F.v. Øyvind, Aleksander (8), Christine og Brage (1,5) og Håvard (6). Øyvind jobbar i Telia, som nettplanleggjar med ansvar for infratruktur i mobildekninga på Vestlandet. Christine er rekneskapsførar for eit lokalt firma i Bærum, enn så lenge.

«Arbeidssituasjonen endra seg, slik at me ikkje lengre var avhengig av å reisa til Oslo, på same tid som rett hus var for sal på Rophus»

givnadane, med god hjelp frå venner og familie.

Gåvekorg frå naboar

Sjølv om det ikkje kan høyrast på dialekta, har Øyvind budd i Haugesund då han var liten, og har familie der. Det er ei kjend sak at det er ein viss skilnad på vêret mellom Austlandet og Vestlandet, men begge dei vaksne var godt førebudde på

dette. – Far min er frå Vestlandet, eg har vore mykje i Ørsta i Møre og Romsdal. Sånn sett er eg van med klimaet – eg visste kva me gjekk til, smiler Christine. Ho er begeistra for det naturen byr på, og kan ramsa opp ulike lokale destinasjonar som ein kvar innfødd. Då dei kom til feltet, kom naboar med ei stor korg med ymse oppi, mellom anna «Skattekista» til Sveio kommune. Her låg òg eit turkart, som dei har brukt ein del. – Ryvarden, Flokehyttene, Hagland festning, Viksefjorden, Førde – kort veg til mykje «snacks», smiler Øyvind. Og apropos mat, veit Christine å setja pris på at det er lett å få tak i lokal mat. Rekoringen var dei kjend med frå før, men her merkar dei at det er meir tilgjengeleg på denne kanten. – Og me har hatt Strand-burger fleire gonger, smiler Christine, som er fødd og oppvaksen i Bærum.

Mindre tid i bil

Då dei budde på Austlandet, var dei nærme hovudstaden, der dei begge hadde sine arbeidsplas-

sar. Men mykje av tida gjekk med i bilen, og ikkje minst var kø ein stor del av kvardagen. Med deira bakgrunn, synest dei ikkje rushtrafikken i Haugesund er betydeleg i forhold til Oslotrafikken, der det og er kostbart å ta seg fram. – Eg kunne bruka 25 minutt til jobb, og halvannan til to timar heim igjen når eg henta barna. Reisetida gjer at ein mister mykje av livet i ein bil – det er ikkje verdt det. I tillegg har ein bomstasjonar, bomringar og bydelar det kostar å køyra gjennom. Oslo gir ikkje det ein treng som småbarnsfamilie, meiner Øyvind. Familien er litt meir avhengig av bil no, men alt dei treng er meir tilgjengeleg. – Me har til og med flyplass. Men IKEA saknar eg, før hadde me 10 minutt, smiler Øyvind. Når det kjem til handel, er det Sveio sentrum og Haugesund som gjeld, begge stader blir brukt om kvarandre. Handel og frisør i Sveio, og større innkjøp i Haugesund.

Vestavind • Sommarvind 2021

Sveiojenta Benedikte Dale er glad i heimkommunen sin, ho vonar å kunna bli buande i Sveio, både under og etter fullført utdanning.

Heimbygda lokkar BENEDIKTE DALE (19) likar å utforska og oppleva ting, men viktigast i livet hennar akkurat no er å få seg ei utdanning. Tekst: Kari Nilsdatter Haukås

Sang og musikk har vore ein stor del av livet til 19-åringen som har sunge i kor sidan ho var lita jente. I år er ho russ, og har lagt bak seg tre år på musikklinja på Skeisvang. Det er tid for viktige val om vegen vidare.

songar. Dette har innverka på valet mitt, slik at eg no sterkt vurderer å satsa på helsefag. Sveibuen fortel at helse og omsorg har lege litt i korta tidlegare også, men etter ungdomskulen valde ho musikklinja både fordi ho hadde lyst og fordi det kjentes trygt sidan det gir same muligheitene med generell studiekompetanse.

Endrar på planane

Pengane rekk litt lenger

kari@vestavind-sveio.no

– Tida på Skeisvang har vore både kjekk og lærerik, fortel Benedikte Dale som ei tid vurderte å satsa på vidare musikkstudiar, men har delvis slått det frå seg. – Eg veit at nålauget for å koma gjennom som songar er svært trangt, det er vanskeleg å koma opp på same nivå som dei beste utøvarane. Pandemien med nedstenging og strenge restriksjonar har også gjort det utfordrande å vera utøvande

– Eg har lyst å studera sjukepleie, anten i Haugesund eller på Stord. Då kan eg fortsatt bu heime, det er praktisk, og i tillegg sparar eg ein del utgifter, fortel sveibuen som har sikra seg sommarjobb på Udland omsorgssenter. Etter fullført utdanning håpar ho å få jobb i heimkommunen, gjerne på Sveio omsorgssenter. –Eg trivest så godt her i Sveio at eg har lyst å bu her i framtida også. Her er eg oppvaksen og

her har lyst å bu også i framtida, seier Dale som er oppvaksen på Fjellstad, nær Sveio sentrum. – Kva er viktig for deg når det gjeld fritida? – Eg synes det er fint at me har mange sosiale møteplassar i Sveio. For meg som har vore aktiv i songkor frå eg var liten, har kyrkja vore ein viktig del av livet mitt. Når det gjeld varehandel, treng me ikkje noko stort shoppingsenter, men litt variasjon og utval i butikkar må me ha, slik at ein ikkje treng å reisa til byen for å få tak i alt.

Verdibrev

19-åringen håpar å løysa inn verdibrevet frå Sveio kommune som ho fekk då ho gjekk ut av 10. klasse. Alle avgangselevane får slike bevis, som dei kan få utbetalt frå kommunen når dei kan visa til skøyte eller ferdigattest på hus, samt det originale verdibeviset. Gåva er skattefri og blir indeksregu-

Vestavind • Sommarvind 2021

MECA Ko M Ditt lokale bilverksted Ditt Ditt Ditt Ditt Ditt Ditt Ditt lokale Ditt lokale Ditt lokale Ditt lokale Ditt lokale Ditt lokale Ditt lokale lokale lokale bilverksted lokale bilverksted lokale bilverksted lokale bilverksted lokale bilverksted bilverksted bilverksted bilverksted bilverkste bilverkst bilverks bilverks bilverk MECAME Ko ME M – B – Betal Betal–– n n B––

passer d passerpa dp pa p

Vi utfører service og reparasjoner ViViutfører Viutfører Viutfører Vi utfører Viutfører Viutfører Vi service utfører service Viutfører service Viutfører service Viutfører service Viutfører service Vi og utfører service og utfører service og reparasjoner service og reparasjoner service og reparasjoner service og reparasjoner service og reparasjoner service og reparasjoner og reparasjoner og reparasjoner og reparasjoner og reparasjoner og reparasjoner reparasjoner reparasjoner på alle bilmerker. på påpå alle på alle på alle bilmerker. på alle bilmerker. på alle bilmerker. på alle bilmerker. på alle bilmerker. alle på bilmerker. alle på bilmerker. på alle bilmerker. på alle bilmerker. alle bilmerker. alle bilmerker. bilmerker. bilmerker. Bestill • • Dekk Dekk • Dekk Dekk Dekk • Dekk Dekk Dek De D ••re eeDekk eervå eeby eeby eeby eeby eenå ny ny ny ny ny ny ny rrby rrvå r• rby r• r• reeby r• r• r• ree• • Dekk vå • Dekk • Dekk • Dekk • Dekk • Dekk • Dekk • Dekk • Dekk • Dek • De • D vå vå vå vn nå nå nå nå nå nå nå nå nå nå nå nå e r• rDekk rny rvå rvå rvå rvå rvå rvå rny rny ny ny ny ny ny ny ny ny ny ny n byr nå byby by by by by Service på klimaanlegget er ikke en del av vanlig service, men bør gjennomføres hvert år. Be samtidig om kupérens, som vil fjerne vond lukt og skadelige bakterier fra ventilasjonsanlegget i bilen.

NULL STRESS – VI TAR SERVICE PÅ KLIMAANLEGGET!

rllrvå rby rby rby rtil rby rby rby rnå rnå r til til til til til til til til til til vå vO ll rtil ll nå ll til llvå llnå llr vå llrvå llrvå llrvå llrvå llrvå Vi Vi Vi Vi Vi Vi Vi Vi Vi Vi Vi Vi Vi nå nå nå nå nå nå nå nå nå nå r• rOlje rllservice rvå rvå rvå by by by by by by by by tilVi til til til til til til til til til til til til til Vill til Vi Vi Vi Vi Vi Vi Vi Vi Vi Vi Vi Vi Vi • Olje • Olje • Olje • Olje • Olje • Olje • Olje • Olje • Olje • Olj • •• • Olje • Olje • Olje • Olje • Olje • Olje • Olje • Olje • Olje • Olje • Olj • O ie ie ie ie ie ie ie ie ie ie ie le le le le le le le le le le le le ut ut ut ut ut ut ut ut ut ut ut ut ut til til til til til til til til til til til til til til ttas ttug ttle ttie ttut ttut ttut ttPe ttPe ttut ttut ttut ttut ttut ie ie ie ie ie ie ie ie ie ie eo eo eo eo eo eo eo eo eo eo eo eo eo eo le le le le le le le le le le le ug ug ug ug ug ug ug ug ug ug ug ug ug ut ut ut ut ut Pe Servicehallen Dombås as Pe Pe Pe Pe Pe Pe Pe Pe Pe Pe Servicehallen Servicehallen Servicehallen Servicehallen Servicehallen Servicehallen Servicehallen Servicehallen Servicehallen Servicehallen Dombås Servicehallen Dombås Servicehallen Dombås Servicehallen Dombås Dombås Dombås Dombås as as Dombås Dombås as Dombås Dombås as Dombås as Dombås as as as as as as til til til til til til til til til til til til til til eo eo eo eo eo eo eo eo eo eo eo eo eo eo ugas • Batteri ug ug ug ug ug ug ug ug ug ug ug ug ug • Batteri • Batteri • Batteri • Batteri • Batteri • Batteri • Batteri • Batte • Batt • Ba • •• Pe Servicehallen Dombås as Pe Pe Pe Pe Pe Pe Pe Pe Pe Pe Pe Pe Pe Servicehallen Servicehallen Servicehallen Servicehallen Servicehallen Servicehallen Servicehallen Servicehallen Servicehallen Servicehallen Dombås Servicehallen Dombås Servicehallen Dombås Servicehallen Dombås Dombås Dombås Dombås as as Dombås as Dombås as Dombås as Dombås as Dombås as Dombås as as as as as as • Batteri • Batteri • Batteri • Batteri • Batteri • Batteri • Batteri • Batteri • Batte • Batt • Ba • B B iPe dag! n n n n n n n n n n n n sjo sjo sjo sjo sjo sjo sjo sjo sjo sjo sjo sjo sjo ra ra ra ra ra ra ra ra ra ra ra ra ra ra Besøksadresse Telefon Vakttelefon Åpningstider Besøksadresse Besøksadresse Besøksadresse Besøksadresse Besøksadresse Besøksadresse Telefon Besøksadresse Telefon Besøksadresse Telefon Besøksadresse Telefon Besøksadresse Telefon Besøksadresse Vakttelefon Telefon Besøksadresse Vakttelefon Telefon Besøksadresse Vakttelefon Telefon Vakttelefon Telefon Vakttelefon Telefon Vakttelefon Åpningstider Telefon Vakttelefon Åpningstider Telefon Vakttelefon Åpningstider Telefon Vakttelefon Åpningstider Vakttelefon Åpningstider Vakttelefon Åpningstider Vakttelefon Åpningstider Vakttelefon Åpningstider Åpningstider Åpningstider Åpningstider Åpningstider Åpningstider pa pa pa pa pa pa pa pa pa pa pa pa pa pa lre n lre lre lre lre lre lre lre lre lre lre lre lre lre n n n n n n n n n n n bi bi bi bi bi bi bi bi bi bi bi bi bi bi sjo sjo sjo sjo sjo sjo sjo sjo sjo sjo sjo sjo sjo v/ v/ v/ v/ v/ v/ v/ v/ v/ v/ v/ v/ v/ v/ ra ra ra ra ra ra ra ra ra ra ra ra ra ra Besøksadresse Telefon Vakttelefon Åpningstider Besøksadresse Besøksadresse Besøksadresse Besøksadresse Besøksadresse Besøksadresse Telefon Besøksadresse Telefon Besøksadresse Telefon Besøksadresse Telefon Besøksadresse Telefon Besøksadresse Vakttelefon Telefon Besøksadresse Vakttelefon Telefon Besøksadresse Vakttelefon Telefon Vakttelefon Telefon Vakttelefon Telefon Vakttelefon Åpningstider Telefon Vakttelefon Åpningstider Telefon Vakttelefon Åpningstider Telefon Vakttelefon Åpningstider Vakttelefon Åpningstider Vakttelefon Åpningstider Vakttelefon Åpningstider Vakttelefon Åpningstider Åpningstider Åpningstider Åpningstider Åpningstider Åpningstider pa pa pa pa pa pa pa pa pa pa pa pa pa pa lre lre lre lre lre lre lre lre lre lre lre lre lre lre bi biv/ biv/ biv/ biv/ biv/ biv/ biv/ biv/ biv/ biv/ bibi v/ v/v/biv/ Statoilbygget Statoilbygget Statoilbygget Statoilbygget Statoilbygget Statoilbygget Statoilbygget Statoilbygget Statoilbygget Statoilbygget Statoilbygget Statoilbygget Statoilbygget Statoilbygget

Bestill service i dag!

NULL STRESS – VI TAR SERVICE PÅ Bestill service KLIMAANLEGGET! Bestill i dag! www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no Bestill Bestill service Service på klimaanlegget er ikke service service NULL STRESS i dag! en del av vanlig service, men bør Be i dag! i dag! gjennomføres hvert år. Be også om STRESS –NULL VI TAR SERVICE PÅ NULL STRESS NULL STRESS samtidig om kupérens, som vil kupérens! fjerne vond lukt og skadelige – VI TARKLIMAANLEGGET! VI TAR PÅ PÅ PÅ ––SERVICE VI TARSERVICE SERVICE bakterier fra ventilasjonsanlegget i KLIMAANLEGGET! KLIMAANLEGGET! bilen. KLIMAANLEGGET! klimaanlegget er ikke ·· Service ·· Service ·· Service ·· Service ·· Service ·· Service ·· Service ·· Service ·· Service ··Service Service ·· Service ·· Service ·· Service ··på Service Service Service Service Service Service Service Service Service Service Service Service Service Service Service Statoilbygget Statoilbygget Statoilbygget Statoilbygget Statoilbygget Statoilbygget Statoilbygget Statoilbygget Statoilbygget Statoilbygget Statoilbygget Statoilbygget Statoilbygget Statoilbygget 2660 61 24 24 94 91 12 95 44 ManFre: 08.00-16.00 2660 2660 Dombås 2660 Dombås 2660 Dombås 2660 2660 61 2660 Dombås 24 2660 24 24 Dombås 61 2660 24 24 94 61 Dombås 2660 94 24 61 Dombås 2660 91 94 24 61 Dombås 2660 91 12 94 24 24 61 Dombås 2660 12 95 91 94 24 61 Dombås 95 44 12 91 94 24 61 Dombås 44 95 12 91 94 24 24 61 44 95 12 91 94 24 Man24 61 44 95 12 91 Man94 24 24 61 44 95 12 91 Fre: Man94 24 61 44 95 12 91 Fre: Man94 24 08.00-16.00 44 95 12 91 Fre: Man94 24 08.00-16.00 44 95 12 91 Fre: Man94 08.00-16.00 44 95 12 91 Fre: Man08.00-16.00 44 95 12 91 Fre: Man08.00-16.00 44 95 12 Fre: Man08.00-16.00 44 95 Fre: Man08.00-16.00 44 Fre: Man08.00-16.00 Fre: Man08.00-16.00 Fre: Man08.00-16.00 Fre: 08.00-16.00 Fre: 08.00-16.00 08.00-16.00 2660 Dombås Dombås 61 24Dombås 24Dombås 9461 91 12 95 44 ManFre: 08.00-16.00 2660 2660 Dombås 2660 Dombås 2660 Dombås 2660 Dombås 2660 Dombås 61 2660 61 Dombås 24 2660 24 24 Dombås 61 2660 24 24 94 61 Dombås 2660 94 24 61 Dombås 2660 91 94 24 61 Dombås 2660 91 12 94 24 24 61 Dombås 2660 12 95 91 94 24 61 Dombås 95 44 12 91 94 24 61 Dombås 44 95 12 91 94 24 24 61 44 95 12 91 94 24 Man24 61 44 95 12 91 Man94 24 24 61 44 95 12 91 Fre: Man94 24 61 44 95 12 91 Fre: Man94 24 08.00-16.00 44 95 12 91 Fre: Man94 24 08.00-16.00 44 95 12 91 Fre: Man94 08.00-16.00 44 95 12 91 Fre: Man08.00-16.00 44 95 12 91 Fre: Man08.00-16.00 44 95 12 Fre: Man08.00-16.00 44 95 Fre: Man08.00-16.00 44 Fre: Man08.00-16.00 Fre: Man08.00-16.00 Fre: Man08.00-16.00 Fre: 08.00-16.00 Fre: 08.00-16.00 08.00-16.00

DIN LOKALE BILVERKSTAD DIN DIN LOKALE DIN LOKALE DIN LOKALE DIN LOKALE DIN LOKALE DIN LOKALE DIN BILVERKSTAD LOKALE DIN BILVERKSTAD LOKALE DIN BILVERKSTAD LOKALE DIN BILVERKSTAD LOKALE DIN BILVERKSTAD LOKALE BILVERKSTAD LOKALE BILVERKSTAD LOKALE BILVERKSTAD BILVERKSTAD BILVERKSTAD BILVERKSTAD BILVERKSTAD BILVERKSTAD DIN DIN LOKALE BILVERKSTAD DIN DIN DIN LOKALE DIN LOKALE DIN LOKALE DIN LOKALE DIN LOKALE DIN LOKALE DIN BILVERKSTAD LOKALE DIN BILVERKSTAD LOKALE DIN BILVERKSTAD LOKALE DIN BILVERKSTAD LOKALE DIN BILVERKSTAD LOKALE BILVERKSTAD LOKALE BILVERKSTAD LOKALE BILVERKSTAD BILVERKSTAD BILVERKSTAD BILVERKSTAD BILVERKSTAD BILVERKSTAD

2018: Utbetalt kr 918 400 (32 stk) 2019: Utbetalt kr 947 100 (33 stk) 2020: Utbetalt kr. 688 800 (24 stk)

Be også om kupérens!

-20% rabatt på ac-service ut august!

Besøksadresse Telefon Vakttelefon Åpningstider Besøksadresse Besøksadresse Besøksadresse Besøksadresse Besøksadresse Telefon Telefon Besøksadresse Besøksadresse Telefon Besøksadresse Telefon Vakttelefon Telefon Besøksadresse Vakttelefon Telefon Besøksadresse Vakttelefon Telefon Besøksadresse Vakttelefon Telefon Åpningstider Besøksadresse Vakttelefon Åpningstider Telefon Besøksadresse Vakttelefon Åpningstider Telefon Vakttelefon Åpningstider Telefon Vakttelefon Åpningstider Telefon Vakttelefon Åpningstider Telefon Vakttelefon Åpningstider Vakttelefon Åpningstider Vakttelefon Åpningstider Vakttelefon Åpningstider Åpningstider Åpningstider Åpningstider Besøksadresse Telefon Vakttelefon Åpningstider Besøksadresse Besøksadresse Besøksadresse Besøksadresse Besøksadresse Telefon Telefon Besøksadresse Besøksadresse Telefon Besøksadresse Telefon Vakttelefon Telefon Besøksadresse Vakttelefon Telefon Besøksadresse Vakttelefon Telefon Besøksadresse Vakttelefon Telefon Åpningstider Besøksadresse Vakttelefon Åpningstider Telefon Besøksadresse Vakttelefon Åpningstider Telefon Vakttelefon Åpningstider Telefon Vakttelefon Åpningstider Telefon Vakttelefon Åpningstider Telefon Vakttelefon Åpningstider Vakttelefon Åpningstider Vakttelefon Åpningstider Vakttelefon Åpningstider Åpningstider Åpningstider Åpningstider Statoilbygget Statoilbygget Statoilbygget Statoilbygget Statoilbygget Statoilbygget Statoilbygget Statoilbygget Statoilbygget Statoilbygget Statoilbygget Statoilbygget Statoilbygget Statoilbygget Statoilbygget Statoilbygget Statoilbygget Statoilbygget Statoilbygget Statoilbygget Statoilbygget Statoilbygget Statoilbygget Statoilbygget Statoilbygget Statoilbygget Statoilbygget Statoilbygget 2660 Dombås 612660 24 2660 24 942660 91 12 95 44 ManFre: 08.00-16.00 2660 2660 Dombås Dombås Dombås 61 Dombås 24 61 2660 Dombås 24 242660 61 94 Dombås 2424 94 2660 61 Dombås 91 242412 94 61 2660 91 Dombås 24 95 24 12 94 61 2660 91 Dombås 44 24 95 24 12 94 61 2660 44 91 Dombås 24 95 24 12 94 61 Man2660 44 91 24 Dombås 95 24 12 Man94 61 2660 44 91 Dombås 24 Fre: 95 24 12 Man94 61 44 Fre: 91 08.00-16.00 Dombås 24 95 24 12 Man94 08.00-16.00 61 44 91 Fre: 24 9524 12 Man94 61 08.00-16.00 44 Fre: 91 24 95 24 12 Man94 61 08.00-16.00 44 Fre: 91 24 95 24 Man12 94 08.00-16.00 44 Fre: 91 24 95Man12 94 08.00-16.00 Fre: 44 919512 Man08.00-16.00 Fre: 44 919512 Man08.00-16.00 44 Fre: 95Man08.00-16.00 44 Fre:Man08.00-16.00 Fre:Man08.00-16.00 Fre: 08.00-16.00 Fre: 08.00-16.00 EU-KONTROLL EU-KONTROLL EU-KONTROLL EU-KONTROLL EU-KONTROLL EU-KONTROLL EU-KONTROLL EU-KONTROLL EU-KONTRO EU-KON EU 2660 Dombås 612660 24 2660 24 942660 91 12 95 44 ManFre: 08.00-16.00 2660 2660 Dombås Dombås Dombås 61 Dombås 24 61 2660 Dombås 24 242660 61 94 Dombås 2424 94 2660 61 Dombås 91 242412 94 61 2660 91 Dombås 24 95 24 12 94 61 2660 91 Dombås 44 24 95 24 12 94 61 2660 44 91 Dombås 24 95 24 12 94 61 Man2660 44 91 24 Dombås 95 24 12 Man94 61 2660 44 91 Dombås 24 Fre: 95 24 12 Man94 61 44 Fre: 91 08.00-16.00 Dombås 24 95 24 12 Man94 08.00-16.00 61 44 91 Fre: 24 9524 12 Man94 61 08.00-16.00 44 Fre: 91 24 95 24 12 Man94 61 08.00-16.00 44 Fre: 91 24 95 24 Man12 94 08.00-16.00 44 Fre: 91 24 95Man12 94 08.00-16.00 Fre: 44 919512 Man08.00-16.00 Fre: 44 919512 Man08.00-16.00 44 Fre: 95Man08.00-16.00 44 Fre:Man08.00-16.00 Fre:Man08.00-16.00 Fre: 08.00-16.00 Fre: 08.00-16.00

DISK K IO DISK K IO DISK K IO DISK K IO DISK K IO DISK K O I DISK K IO DISK K O I DISK K IO DISK K IO

DISK K IO

Kjøpsmannsbrotet 9, 4352 Kleppe Kjøpsmannsbrotet Kjøpsmannsbrotet Kjøpsmannsbrotet Kjøpsmannsbrotet Kjøpsmannsbrotet Kjøpsmannsbrotet Kjøpsmannsbrotet Kjøpsmannsbrotet Kjøpsmannsbrotet 9, Kjøpsmannsbrotet 9, 4352 4352 Kjøpsmannsbrotet 9, Kjøpsmannsbrotet 4352 9, Kjøpsmannsbrotet 4352 9, Kleppe 4352 9, Kleppe 4352 9, Kleppe 4352 9, Kleppe 4352 9, Kleppe 4352 9, Kleppe 4352 9, Kleppe 4352 9, Kleppe 4352 9, Kleppe 4352 Kleppe Kleppe Kleppe Kjøpsmannsbrotet 9, 4352 Kleppe Kjøpsmannsbrotet Kjøpsmannsbrotet Kjøpsmannsbrotet Kjøpsmannsbrotet Kjøpsmannsbrotet Kjøpsmannsbrotet Kjøpsmannsbrotet Kjøpsmannsbrotet Kjøpsmannsbrotet 9,bilen. Kjøpsmannsbrotet 9, 4352 4352 Kjøpsmannsbrotet 9,VerkSteDSnAVn Kjøpsmannsbrotet 4352 9,Kleppe Kleppe Kjøpsmannsbrotet 4352 9, Kleppe 4352 9, Kleppe 4352 9, Kleppe 4352 9, Kleppe 4352 9, Kleppe 4352 9, Kleppe 4352 9, Kleppe 4352 9, Kleppe 4352 9, Kleppe 4352 Kleppe Kleppe Kleppe VerkSteDSnAVn VerkSteDSnAVn VerkSteDSnAVn VerkSteDSnAVn VerkSteDSnAVn VerkSteDSnAVn VerkSteDSnAVn VerkSteDSnAVn VerkSteDSnAVn VerkSteDSnAVn VerkSteDSnAVn VerkSteDSnAVn VerkSteDSnAVn Bilverksted AS Bilverksted Bilverksted Bilverksted Bilverksted Bilverksted Bilverksted Bilverksted AS Bilverksted AS Bilverksted AS Bilverksted AS Bilverksted AS Bilverksted AS Bilverksted AS AS AS AS AS Tlf.: 51 78 60 60 Tlf.: Tlf.: 51 Tlf.: 51 Tlf.: 78 51 78 Tlf.: 60 51 78 Tlf.: 60 60 51 78 Tlf.: 60 60 51 78 Tlf.: 60 60 51 78 Tlf.: 60 60 51 78 Tlf.: 60 60 51 78 Tlf.: 60 60 51 78 Tlf.: 60 60 51 78 Tlf.: 60 60 51 78 60 60 51 78 60 60 78 60 60 60 60 60 Bilverksted AS Bilverksted Bilverksted Bilverksted Bilverksted Bilverksted Bilverksted Bilverksted AS Bilverksted AS Bilverksted AS Bilverksted AS Bilverksted AS Bilverksted AS Bilverksted AS AS AS AS ASAS ASAS AS Tlf.: 51 78 60 60 Tlf.: Tlf.: 51 Tlf.: 51 Tlf.: 78 51 78 Tlf.: 60 51 78 Tlf.: 60 60 51 78 Tlf.: 60 60 51 78 Tlf.: 60 60 51 78 Tlf.: 60 60 51 78 Tlf.: 60 60 51 78 Tlf.: 60 60 51 78 Tlf.: 60 60 51 78 Tlf.: 60 60 51 78 60 60 51 78 60 60 78 60 60 60 60 60 Postadresse, Postnummer Sted Postadresse, Postadresse, Postadresse, Postadresse, Postadresse, Postadresse, Postadresse, Postnummer Postadresse, Postnummer Postadresse, Postnummer Postnummer Postadresse, Postnummer Postadresse, Postnummer Postadresse, Postnummer Postadresse, Sted Postnummer Sted Postnummer Sted Postnummer Sted Postnummer Sted Postnummer Sted Postnummer Sted Sted Sted Sted Sted Sted Sted Tlf 53 74 25 51 Man-fre 07:00-16:30 Man-fre Man-fre Man-fre Man-fre 07:00-16:30 Man-fre 07:00-16:30 Man-fre 07:00-16:30 Man-fre 07:00-16:30 Man-fre 07:00-16:30 Man-fre 07:00-16:30 Man-fre 07:00-16:30 Man-fre 07:00-16:30 Man-fre 07:00-16:30 Man-fre 07:00-16:30 07:00-16:30 07:00-16:30 07:00-16:30 SMan-fre v eMan-fre io S vMan-fre eSi v o e iSo vMan-fre eS io vMan-fre eS io vMan-fre e iSo vMan-fre eS io ve S io ve iSo v Man-fre eS io vMan-fre e iSo v eS io v eS io veio Man-fre 07:00-16:30 Man-fre 07:00-16:30 Man-fre 07:00-16:30 07:00-16:30 07:00-16:30 07:00-16:30 07:00-16:30 Man-fre 07:00-16:30 Man-fre 07:00-16:30 07:00-16:30 07:00-16:30 07:00-16:30 07:00-16:30 07:00-16:30 S vHaukås eio S ve SiHaukås v o eSVEIO iSHaukås o ve S iHaukås o ve S io ve iSo v 25 e S i53 o ve S i74 o ve iS o ve S i51 o ve iSo v-e S io v eSVEIO S iMan o v7.30 e o Haukås 5550 SVEIO 53 74 51 Man fred -Man 15.30 Haukås Haukås Haukås 5550 Haukås 5550 5550 SVEIO 5550 SVEIO 5550 Haukås SVEIO 5550 Haukås SVEIO 5550 Haukås SVEIO 5550 53 Haukås SVEIO 5550 74 53 25 Haukås SVEIO 5550 53 25 74 SVEIO 5550 53 74 51 25 SVEIO 5550 74 25 53 51 Man 5550 53 25 51 74 SVEIO 53 74 51 25 -i Man fred SVEIO -74 25 53 51 fred -25 51 7.30 74 53 Man fred 7.30 -51 25 74 53 Man fred - -7.30 15.30 53 51 25 74 Man fred - 7.30 15.30 -53 74 51 25 Man fred - 7.30 -15.30 74 25 51 Man fred - 15.30 -7.30 25 51 Man fred - 7.30 15.30 -51 Man fred - 7.30 15.30 - Man fred - 15.30 7.30 - Man fred - 15.30 7.30 - fred - 15.30 -7.30 fred - 7.30 15.30 - 7.30 15.30 - 15.30 - 15.30

PLEL PLE PLE PLERPLELRPLELRPLELRL PER PER LL PER O R OLR OLR OL O O O O

lert kvart femte år. Per dags dato er verdien 28.700 kroner. Hensikta med denne ordninga, er å få ungdomane til å busetja seg i kommunen. Ifølgje Bodil Waage, leiar Servicekontoret i Sveio kommune har 89 sveibuar dei siste tre åra fått utbetalt til saman 2 554 300 kroner frå kommunen. Verdibrevutbetalingane fordeler seg slik:

Bergen 92 Haugesund 78 Stord 63 Stavanger 34 Trondheim 30 Oslo 29 Kristiansand 22 Tromsø 13 Sandnes 11 Bø 8 Lillehammer 7 Sogndal 7 Bodø 6 Volda 6 Notodden 5 Alta 3 Bø (Telemark) 3 Drammen 3 Elverum 3 Fredrikstad 3 Gjøvik 3 Grimstad 3 Hamar 3 Harstad 3 Horten 3 Hønefoss 3 Kongsberg 3 Kongsvinger 3 Larvik 3 Molde 3 Molde og Kristiansund 3 Narvik 3 Nesna 3 Porsgrunn 3 Rena 3 Sandnes/Haugesund 3 Skedsmo 3 Steinkjer 3 Stjørdal 3 Straume 3 Ålesund 3 Ås 3

• Olje • Olje • Olje • Olje • Olje • Olje • Olje • Olje • Olje • Olje • Olje • Olje • Olje • Olje Servicehallen Dombås as Servicehallen Servicehallen Servicehallen Servicehallen Servicehallen Servicehallen Servicehallen Dombås Servicehallen Dombås Servicehallen Dombås Servicehallen Dombås Servicehallen Dombås as Servicehallen Dombås as Servicehallen Dombås as Dombås as Dombås as Dombås as Dombås as Dombås as Dombås as as as as as ET• ER ET R• RØE RETRETR KLEPP AUTO KLEPP KLEPP KLEPP KLEPP KLEPP KLEPP AUTO KLEPP AUTO KLEPP AUTO KLEPP AUTO KLEPP AUTO KLEPP AUTO KLEPP AUTO KLEPP AUTO AUTO AUTO AUTO AUTO AUTO TE TRETRET • Batteri • Batteri • • Batteri • • • • • • • bakterier fra ventilasjonsanlegget ØBatteri Øi R ØTRJØØ ØJBatteri Servicehallen Dombås as Servicehallen Servicehallen Servicehallen Servicehallen Servicehallen Servicehallen Servicehallen Dombås Servicehallen Dombås Servicehallen Dombås Servicehallen Dombås Servicehallen Dombås as Servicehallen Dombås as Servicehallen Dombås as Dombås as Dombås as Dombås as Dombås as as Dombås as as as as as KLEPP AUTO KLEPP KLEPP KLEPP KLEPP KLEPP KLEPP AUTO KLEPP AUTO KLEPP AUTO KLEPP AUTO KLEPP AUTO KLEPP AUTO KLEPP AUTO KLEPP AUTO AUTO AUTO AUTO AUTO AUTO • Batteri • Dombås Batteri • Batteri Batteri • Batteri • Batteri Batteri • Batteri Batteri • Batteri Batteri • Batteri Batteri • Batteri Batteri • Batteri Batteri • Batteri Batteri • Batteri • Batteri Batteri • Batteri J• JØ JØ JØ JØØ JØØ JØØ JØØ JØ

ONTR YK ONTR YK ONTR YK ONTR YK ONTR YK ONT YK N R O TR YK

Tala er frå tidsrommet 2010-2019. Statistikken er ikkje nøyaktig, men gir ein indikasjon på kor flest velgjer å studera. Kommunar der mindre enn fem studentar har flytta til, er anonymisert til 3 studentar.

eu-kontroll eu-kontroll eu-kontroll eu-kontroll eu-kontroll eu-kontroll eu-kontroll eu-kontroll eu-kontroll eu-kontroll eu-kontroll eu-kontroll eu-kontroll eu-kontroll

ONTR YK

Her reiser sveibuen for å studera

Service på klimaanlegget Service er ikke på klimaanlegget er ikke men bør en del av vanlig service, ··en EU kontroll ·· av EU ··• EU ··kontroll EU EU ··• EU EU EU ··• kontroll EU ··• EU ··• EU EU EU ··kontroll EU kontroll kontroll på klimaanlegget er ikke en del • ••Olje Olje Olje ••vanlig Olje ••··kontroll Olje Olje ••··kontroll Olje ••··kontroll Olje Olje Olje Olje ••··kontroll Olje ••··kontroll Olje EU• kontroll EU EU kontroll EU kontroll EU kontroll EU kontroll EU kontroll EU kontroll EU kontroll EU kontroll EU kontroll EU kontroll EU kontroll EU kontroll kontroll • Olje Olje •del Olje Olje •Be Olje Olje Olje •kontroll Olje Olje Olje •Service Olje •kontroll Olje •kontroll Olje Olje Olje service, en men del av bør vanlig service, menår. bør gjennomføres hvert Be Service på klimaanlegget er ikke Be Be MECA Kortet MECA MECA MECA Kortet Kortet MECA Kortet MECA Kortet MECA Kortet MECA Kortet MECA Kortet MECA Kortet MECA Kortet MECA Kortet MECA Kortet MECA Korte K Ditt lokale bilverksted Ditt Ditt Ditt Ditt Ditt lokale Ditt lokale Ditt lokale Ditt lokale Ditt lokale Ditt lokale Ditt lokale bilverksted Ditt bilverksted lokale Ditt bilverksted lokale bilverksted lokale bilverksted lokale bilverksted lokale bilverksted lokale bilverksted bilverksted bilverksted bilverksted bilverksted bilverksted av vanlig service, men bør gjennomføres også om · Reparasjoner · Reparasjoner · Reparasjoner · Reparasjoner · Reparasjoner · Reparasjoner · Reparasjoner · Reparasjoner · Reparasjoner · Reparasjoner · Reparasjoner · Reparasjoner · Reparasjoner · Reparasjoner MECA Kortet MECA MECA MECA Kortet Kortet MECA Kortet MECA Kortet MECA Kortet MECA Kortet MECA Kortet MECA Kortet MECA Kortet MECA Kortet MECA Kortet MECA Korte K gjennomføres hvert Be hvert år. Be • Klima/ac service •• Du ••Klima/ac Klima/ac Klima/ac ••·ikke Klima/ac ••·om Klima/ac service Klima/ac ••·lokale service Klima/ac ••·år. service Klima/ac service Klima/ac service Klima/ac service Klima/ac ••·bilverksted service Klima/ac ••·bilverksted service Klima/ac service service service service service lokale bilverksted Ditt Ditt lokale Ditt Ditt lokale Ditt lokale Ditt Ditt Ditt lokale bilverksted Ditt bilverksted lokale Ditt bilverksted lokale lokale lokale lokale lokale bilverksted bilverksted bilverksted bilverksted bilverksted bilverksted ·Ditt Reparasjoner ·også Reparasjoner ·• Reparasjoner Reparasjoner Reparasjoner ·• Reparasjoner Reparasjoner Reparasjoner ·• Reparasjoner ·• Reparasjoner ·• Reparasjoner Reparasjoner Reparasjoner ·bilverksted Reparasjoner •Ditt Klima/ac service Klima/ac Klima/ac •lokale Klima/ac Klima/ac Klima/ac •lokale service Klima/ac service Klima/ac service Klima/ac •gjennomføres service Klima/ac •samtidig service Klima/ac •bilverksted service Klima/ac service Klima/ac service Klima/ac service service service service service ogsåDitt om Ditt ––varsel Betal når det – Betal – Betal – når Betal – når Betal det – når det Betal – det Betal – når det Betal – det Betal – det Betal – det Betal – det Betal – det Betal – det Betal når det Du mottar lenger varsel fra Statens Vegvesen. Du kan Du Du mottar mottar Du mottar Du mottar Du ikke mottar Du ikke mottar Du ikke mottar Du lenger ikke mottar Du lenger ikke mottar Du lenger ikke mottar Du lenger ikke varsel mottar Du lenger ikke varsel mottar lenger ikke varsel mottar lenger ikke varsel lenger fra varsel ikke fra lenger ikke varsel Statens fra lenger ikke varsel Statens fra lenger Statens fra lenger varsel Statens fra lenger varsel Statens Vegvesen. fra varsel Vegvesen. Statens fra varsel Statens Vegvesen. fra varsel Statens Vegvesen. fra Vegvesen. Statens fra Statens Vegvesen. fra Du Vegvesen. fra Du Vegvesen. Statens Du kan Statens Vegvesen. kan Du Vegvesen. kan Du Vegvesen kan Du Vegves kan Du Vegv kan Du ka Du k en del av vanlig service, men bør om kupérens, som vil Betal når det – Betal – Betal – når Betal – når Betal det –som når det Betal –når når det Betal –Statens når det Betal –når når det Betal –når når det Betal –når når det Betal –når når det Betal –når når det Betal –når når det Betal når detn n år. Be samtidig om kupérens, samtidig om kupérens,hvert samtidig som vil om kupérens, som vil Be kupérens! passer deg. passer passer passer deg. passer deg. passer deg. passer deg. passer deg. passer deg. passer deg. passer deg. passer deg. passer deg. passer deg. deg. d Diagnose/feilkoding •• kupérens! ••Diagnose/feilkoding Diagnose/feilkoding •• Diagnose/feilkoding ••Velkommen Diagnose/feilkoding ••Velkommen Diagnose/feilkoding •• og Diagnose/feilkoding ••Velkommen Diagnose/feilkoding ••skadelige Diagnose/feilkoding ••fjerne Diagnose/feilkoding ••fjerne Diagnose/feilkoding ••bilmerke! Diagnose/feilkoding ••Velkommen Diagnose/feilkoding ••Velkommen Diagnose/feilkoding kupérens! • passer deg. passer passer passer deg. passer deg. passer deg. passer deg. passer deg. passer deg. passer deg. passer deg. passer deg. passer deg. passer deg. deg. d Velkommen uansett bilmerke! Velkommen Velkommen Velkommen uansett Velkommen uansett Velkommen uansett Velkommen uansett Velkommen uansett bilmerke! uansett bilmerke! uansett Velkommen bilmerke! uansett bilmerke! uansett bilmerke! uansett bilmerke! uansett bilmerke! uansett bilmerke! uansett bilmerke! bilmerke! bilmerke! bilmerke! • Diagnose/feilkoding Diagnose/feilkoding Diagnose/feilkoding Diagnose/feilkoding Diagnose/feilkoding Diagnose/feilkoding Diagnose/feilkoding Diagnose/feilkoding Diagnose/feilkoding Diagnose/feilkoding Diagnose/feilkoding Diagnose/feilkoding Diagnose/feilkoding Diagnose/feilkoding gjennomføres hvert år. Be vond lukt og skadelige Velkommen uansett bilmerke! Velkommen Velkommen Velkommen Velkommen Velkommen Velkommen uansett Velkommen uansett Velkommen uansett Velkommen uansett Velkommen bilmerke! uansett Velkommen bilmerke! uansett Velkommen bilmerke! uansett Velkommen bilmerke! uansett bilmerke! uansett bilmerke! uansett bilmerke! uansett bilmerke! uansett bilmerke! uansett bilmerke! bilmerke! bilmerke! bilmerke! fjerne vond lukt vond lukt og skadelige finne ut når din bil skal til ettersyn ved åettersyn klikke den inn selv selv selv finne selv finne selv finne selv ut finne ut selv finne når ut selv når finne ut selv finne din når ut din selv finne når ut bil din selv når finne bil ut din selv finne når skal ut bil din selv når finne skal bil ut din når finne skal til bil ut din finne når skal til ettersyn bil ut din når skal til ettersyn bil ut din når skal til ettersyn bil ut din når skal til ettersyn bil din når skal til bil ved din skal til ettersyn ved bil din skal til ettersyn ved bil åskal til ettersyn ved klikke bil åskal til ettersyn klikke ved åskal til ettersyn klikke ved åtil ettersyn klikke ved åden til ettersyn klikke den ved åpå ettersyn klikke den ved åinn klikke den åved inn klikke den på åved inn klikke på den ved inn å klikke den på ved inn å på den klikke åinn på klikke den inn å klik på den inn pdin Vi utfører utfører service og reparasjoner Viselv Vi utfører Vi utfører Vi utfører Vi utfører service Vi utfører service Vi utfører service Vi utfører service Vi utfører og service Vi utfører og service reparasjoner Vi utfører og service reparasjoner Vi utfører og service reparasjoner Vi utfører og service reparasjoner utfører og service reparasjoner og service reparasjoner og service reparasjoner og service reparasjoner og reparasjoner og reparasjoner og reparasjoner og reparasjoner reparasjoner vil fjerne vond lukt og skadelige bakterier også om Vi service og reparasjoner Vi Vi utfører Vi utfører Vi utfører utfører service Vi service Vi utfører service Vi service Vi og service Vi og service reparasjoner Vi og service reparasjoner Vi utfører og service reparasjoner Vi og service reparasjoner og service reparasjoner service reparasjoner service reparasjoner og service reparasjoner og reparasjoner og reparasjoner og reparasjoner og reparasjoner reparasjoner • PKK/EU kontroll •• Vi ••PKK/EU PKK/EU ••utfører PKK/EU ••fra PKK/EU ••utfører PKK/EU ••utfører kontroll PKK/EU ••utfører kontroll PKK/EU ••utfører kontroll PKK/EU ••fra kontroll PKK/EU ••utfører kontroll PKK/EU ••utfører kontroll PKK/EU ••og kontroll PKK/EU ••og kontroll kontroll kontroll kontroll kontroll kontroll bakterier ventilasjonsanlegget bakterier fra iPKK/EU ventilasjonsanlegget i samtidig om kupérens, som vil •på PKK/EU kontroll PKK/EU PKK/EU PKK/EU PKK/EU PKK/EU kontroll PKK/EU kontroll PKK/EU kontroll PKK/EU kontroll PKK/EU kontroll PKK/EU kontroll PKK/EU kontroll PKK/EU kontroll PKK/EU kontroll kontroll kontroll kontroll kontroll bakterier fra ventilasjonsanlegget i ventilasjonsanlegget i bilen. på alle bilmerker. på alle på alle på alle bilmerker. på bilmerker. alle på bilmerker. alle på bilmerker. alle på bilmerker. alle på bilmerker. alle på bilmerker. alle på bilmerker. alle på bilmerker. alle på bilmerker. alle bilmerker. alle bilmerker. bilmerker. mecacarservice.no mecacarservice.no mecacarservice.no mecacarservice.no mecacarservice.no mecacarservice.no mecacarservice.no mecacarservice.no mecacarservice.no mecacarservice.no mecacarservice.no mecacarservice.no mecacarservice.no mecacarservice.no kupérens! på alle bilmerker. på på alle på alle på bilmerker. på bilmerker. alle på alle på alle på alle på alle på alle på alle på bilmerker. alle på bilmerker. alle bilmerker. alle bilmerker. bilmerker. • Dekk • Dekk • Dekk • Dekk • Dekk • Dekk • Dekk • Dekk • • • • • • bilen. • Karroseri/rust Dekk • Dekk • skade Dekk • skade Dekk • skade Dekk • Dekk • skade Dekk • skade Dekk • Dekk Dekk • Dekk Dekk • Dekk Dekk • Dekk Dekk • Dekk Dekk • Dekk Dekk • skade ••alle ••Karroseri/rust Karroseri/rust ••bilmerker. Karroseri/rust ••bilmerker. Karroseri/rust ••bilmerker. Karroseri/rust ••bilmerker. Karroseri/rust ••bilmerker. Karroseri/rust ••bilmerker. Karroseri/rust ••bilen. skade Karroseri/rust ••bilen. skade Karroseri/rust ••skade Karroseri/rust ••skade ••skade Karroseri/rust skade skade skade fjerne vond lukt og skadelige • Karroseri/rust Karroseri/rust skade Karroseri/rust Karroseri/rust Karroseri/rust Karroseri/rust Karroseri/rust Karroseri/rust Karroseri/rust Karroseri/rust skade Karroseri/rust skade Karroseri/rust skade Karroseri/rust skade Karroseri/rust skade Karroseri/rust skade skade skade skade skade skade skade skade • Olje • • Olje • Olje • Olje Olje Olje Olje Olje Olje Olje Olje Olje Olje Vi utfører EU KONTROLL. Bestill tid iOlje dag! Vi Vi utfører Vi utfører Vi utfører Vi utfører EU Vi utfører EU Vi utfører KONTROLL. EU Vi utfører KONTROLL. EU Vi utfører KONTROLL. EU Vi utfører KONTROLL. EU Vi utfører KONTROLL. EU Vi utfører KONTROLL. EU Vi utfører Bestill KONTROLL. EU Bestill utfører KONTROLL. EU Bestill KONTROLL. EU Bestill KONTROLL. tid EU Bestill tid KONTROLL. EU iBestill tid KONTROLL. dag! i• Bestill tid dag! KONTROLL. i• Bestill tid dag! i• Bestill tid dag! i• Bestill tid dag! i• Bestill tid dag! i• Bestill tid dag! i• Bestill tid dag! i• tid dag! i• tid dag! i tid dag! i dag! i dag!

post@haukaasbilverksted.no Tlf.: 012-345678 Tlf.: Tlf.: 012-345678 Tlf.: 012-345678 Tlf.: 012-345678 Tlf.: 012-345678 Tlf.: 012-345678 Tlf.: 012-345678 Tlf.: 012-345678 Tlf.: 012-345678 Tlf.: 012-345678 Tlf.: 012-345678 Tlf.: 012-345678 Tlf.: 012-345678 012-345678 Haukås 5550 SVEIO 53 74 25 51 Man -SVEIO fred 7.30 -Man 15.30 Haukås Haukås Haukås Haukås 5550 Haukås 5550 Haukås SVEIO 5550 Haukås SVEIO 5550 Haukås SVEIO 5550 Haukås SVEIO 5550 Haukås SVEIO 5550 53 Haukås SVEIO 5550 53 74 Haukås SVEIO 5550 74 53 25 Haukås SVEIO 5550 53 25 74 51 SVEIO 5550 53 74 51 25 5550 74 25 53 51 Man SVEIO 5550 53 25 51 74 Man SVEIO 53 74 51 25 -Man fred SVEIO -74 25 53 51 fred -25 51 7.30 74 53 Man fred 7.30 -51 25 74 53 Man fred - -7.30 15.30 53 51 25 74 Man fred - 7.30 15.30 -53 74 51 25 Man fred - 7.30 -15.30 74 25 51 Man fred - 15.30 -7.30 25 51 Man fred - 7.30 15.30 -51 Man fred - 7.30 15.30 - Man fred - 15.30 7.30 - Man fred - 15.30 7.30 - fred - 15.30 -7.30 fred - 7.30 15.30 - 7.30 15.30 - 15.30 - 15.30 B I L V E R K S T E D A S

- www.mecacarservice.no dittwww.mecacarservice.no lokale bilverksted siden 1963 www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no

www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no Haukås Bilverksted AS www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no

Tittelsnesvegen 595 www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no 5550 Sveio

Ferie i nærområde i år? FØRDE:

• Fjordidyll

Tlf. 991 67 887 e-post: f-utlei@online.no

• Johan Selsås

Ålfjordvegen 425 Tlf. 908 39 838 e-post: booking@selsas.no

VALEVÅG:

• Lindås Gard og Hytteutleige

Liereidvegen 219 Tlf. 916 46 664 e-post: joarsvend@hotmail.com

• Valevåg Bruk AS

Kjosaneveg 70 Tlf. 905 03 520 e-post: berit.a.eriksen@live.no

AUKLANDSHAMN:

• Solstrand Hytteutleige

Øklandsnes 16 Tlf. 90 91 14 86 / 906 94 367 e-post: jbjac@haugnett.no

CAMPINGPLASSAR OG LEIRSTADER:

• Valevåg Camping og Hyttetun

Tittelsnesvegen 696, Valevåg Tlf. 902 20 269 e-post: camping@valevaag.no Vi tilbyr også: Kafé med øl- og vinrett, rorbuer, båtutleie og gardsbesøk.

Kjelde: Samordna opptak

Sveio Reiseliv

www.sveio.info

Vestavind • Sommarvind 2021

Alt innen VVS-faget | Varmeanlegg | Beredskap Har du et prosjekt du trenger rørleggerhjelp til? Vi har folk på jobb i hele sommer! Nybygg eller oppussing, privat eller næring – vi utfører alle VVS-tjenester

Noen av våre tjenester ▶ Varmeanlegg, varmepumper og vannbehandling ▶ Drenering, takvann og fordrøyningsanlegg ▶ Vannpumper, trykktanker og ekspansjonskar ▶ Installasjon av vannmåler ▶ Kloakkpumper, kloakkanlegg og minirenseanlegg

Har du vannbåren varme? Eller tenker du på å skaffe deg varmeanlegg? Vi utfører installasjon og service på anlegg for vannbåren varme. Dersom du har et varmeanlegg bør dette ha ettersyn én gang i året – da forebygger du unødvendige skader som ikke dekkes av garanti. Ta gjerne kontakt med oss for mer informasjon!

Vår jobb er å gi deg kvalitet – det gjør vi med godt håndverk og løsninger som varer!

Tlf. 5300 3440 www.halland-fosse.no

Valde å byggja og bu i bygda To store hendingar står for døra for JANNA HANSTVEDT og ANDREAS EIKELAND i løpet av dei neste vekene. I månadsskiftet juni/juli ventar sambuarparet det første barnet sitt. Omtrent samtidig, eller helst like etterpå, kan dei flytta inn i nytt hus på Eikeland i Auklandshamn.

Tekst: Einar Vestvik

redaksjonen@vestavind-sveio.no

Gullvegen 87, 5550 Sveio Tlf: 53 74 02 59 – 911 22 843 Send oss e-post: post@bjellandelektro.no

VALEVÅG LANDHANDEL

Velkomen til ein hyggeleg handel! Me har Trumf og Tipping! I Postkafeén står kaffien alltid klar – velkommen innom! Åpningstider: Mandag-torsdag 9-18 Fredag 9-19 Lørdag 9-16 Valeveien 90 - Tlf. 94 97 36 21

Det har vore langt mellom unge folk som byggjer nytt i ein krins som Auklandshamn dei siste åra. For Janna og Andreas er avgjerda om å busetja seg i ei mindre bygd framfor by eller tettstad, godt gjennomtenkt. God plass rundt seg, fri natur og god utsikt er noko av det som tel mest. Dei er også tydelege på kva dei meiner er avgjerande for at fleire skal følgja deira eksempel. Grendaskule og høgare vegstandard er to av stikkorda. – Me har begge vore einige om at me ville bu landleg, ikkje i eit bustadfelt. Men det var lenge litt fram og tilbake om kva bygd me skulle velja, fortel dei unge sveibuane.

Fin utsikt

Valet har først og fremst stått mellom Valevåg, der Janna vaks opp frå ho var ti år, og Eikeland, der Andreas har hatt heile barndommen sin. Begge plasser har dei hatt tilbod om tomter frå familien. Dei har også vurdert bygder i andre kommunar. – Kanskje var det den flotte utsikten her som til slutt gjorde utslaget, seier Janna og kastar eit blikk ut over Storavatnet og Bømlafjorden, med Siggjo og Fit-

jarfjella aller lengst i bakgrunnen. Her er det lite som kan hindra sola frå å skina til langt på kveld. Og utsikten, spesielt over Storavatnet, skal bli endå betre når Andreas får tid på seg til å rydda meir skog, fortel han. – Den største minusfaktoren ved å velja Eikeland var for meg den smale Øklandsvegen. Men det går betre, og etter kvart må vel også denne vegen bli utbetra, legg Janna håpefullt til.

Ungdomskjærastar

Janna og Andreas møttest på ungdomsskulen i Førde. 24-åringane har vore kjærastar dei siste ni åra. – Det har gått utruleg fort, seier Janna, som i løpet av denne tida mellom anna har fullført eit treårig studium i England og tatt ei bachelorgrad i sosiologi og kriminologi. Vel heime igjen fekk ho jobb på Nav i Sveio, der ho har vore i snart to år og trivst svært godt. Andreas har eit halvt år igjen av læretida si i haugesundselskapet Reach Subsea før han er ferdig utdanna ROV-operatør, det vil seia operatør av undervassfarkostar som blir styrte frå skip og brukte først og fremst på oppdrag frå offshoreindustrien. Andreas kan rekna med å bli sendt på oppdrag i nære farvatn eller

Vestavind • Sommarvind 2021

Kjøkkenet er på plass og huset nærmar seg fullføring. Det er Janna Hanstvedt og Andreas Eikeland glade for. Foto: Einar Vestvik

langt borte. Skiftordningane vil variera etter kor på kloden dei har arbeidet sitt.

Avgjerande med skule

Eigeninnsats

Byggeprosessen på tomta som Janna og Andreas har kjøpt frå familien hans, starta i fjor. Andreas fortel at dei sjølve har stått for utgraving av tomta. Dei har også fått vera med å gjera ein del av det elektriske installasjonsarbeidet. Og dei har montert kjøkkenet sjølve. – Det var veldig godt å få kjøkkenet på plass. Då ser det straks meir ferdig ut, kommenterer Janna. Enno står det igjen ein god del monteringsarbeid og listing. Ikkje minst ventar dei på trappa opp til andre etasje, der soveromma og ei loftstove med den aller flottaste utsikten er å finna.

Førde Daglegvare A/S - helt i nærheten OPNINGSTIDER 08.00 - 19.00 mandag - fredag 09.00 - 18.00 lørdag Tlf: 53 74 31 62

GODE TILBOD Post • Tipping • Medisinutsal Her får du Trumf

SVEIO Siste nytt på nett!

EINSTADBØVOLL

Vassli

Valestrand

Vihovda Ulveraker Straumøy Ørevik Lindås

Håvardsholm

SKIFTESTAD

Mølstrevåg

BØRSHOVDA

Selsås Moldbrekke

LIER NESE

Haukås

Lid

SKÅLA- TVEIT SKOG LINDØY Straumen Vågedalen

Rophus

SØRA Ekrene VÅGE

KROSSGÅTT

Bråtveit

Fjellstad

Krossleite

Vikse

Førde

Drange RØYKENES

FRAMNES

NORDSKOG Hinderli MEKJELAND

LYNGHOLM Bjelland Solstad

Vandaskog

LAUVNESET Stualand

Eikeland Vestvik

Lokna Buavåg Emberland HOVDA KINN RØD Nesheim FÆRÅS Tveita Leite Grimstveit

Eltravåg

Apeland Dynjo

VÅGA

Eilerås

ERVE

HOVDA

Flatnes Buavik

Kvalvåg TVEITASKOG

HOPSFJELLET

Staupe

LIO Mjånes

Tjernagel

Valevåg

TVEITA Haugland TRÅVÅS

AUKLANDSHAMN

www.vestavind-sveio.no

Ryvarden

Haugsgjerd

ØKLAND

Visste du at Vestavind også har nettavis og e-avis? Sveioplakaten er inkludert ved kjøp av heilårsabonnement.

Heilår digital: 790,Halvår digital: 450,Månad digital: 99,-

Eidsvåg

TITTELSNES

FJON

UTFORMA AV VESTAVIND

Eit avgjerande moment når dei skulle velja buplass, var skuletilbodet i nærområdet. – Det hadde nok ikkje vore like aktuelt å bu her eller i Valevåg om det ikkje hadde vore grendaskular her. Då kunne me like godt budd i Tysvær eller andre stader, seier Janna. Derfor kom skuledebatten i vår som eit sjokk på det unge paret. Det var lite i partiprogramma som peika i retning av ein ny nedleggingsdebatt i denne kommunestyreperioden, meiner dei. Naturleg nok har dei vore sterkt opptekne av skuledebatten og er glade for at både Auklandshamn og Valestrand skular blei berga i denne omgang. Men dei ser også at dei kanskje må engasjera seg meir, både politisk og på andre måtar, for å sikra skulane på lengre sikt. Derfor håpar dei også at fleire unge par vil busetja seg i bygda. Og dei meiner det vil vera positivt om Auklandshamn, Tjernagel og resten av Buakrinsen kan veksa meir saman til ei robust kystbygd i vest. – Me har begge gode erfaringar frå små skular. Det blir eit heilt anna samhald her enn på større

skular, seier dei. Andre kan ha negative opplevingar, men slik er det på store skular også, seier dei. Janna hadde dei første skuleåra sine på Avaldsnes, men fortel at ho treivst mykje betre på Valestrand. Ho er heller ikkje komfortabel med tanken om å senda dei minste barna på lange bussturar til og frå skulen.

Vestavind • Sommarvind 2021

Silje Svartveit Osmundsen og Toralf Loe småpratar med grisene.

Vestavind • Sommarvind 2021

Draumen er felles arbeidsdagar på eigen gard SILJE SVARTVEIT OSMUNDSEN (20) og TORALF LOE (21) ser positivt på ei framtid i landbruket. Om fem til ti års tid håpar dei å ha overtatt garden etter Silje sine foreldre. Men først legg dei litt ekstra innsats i grisen. Tekst og foto: Kari Nilsdatter Haukås kari@vestavind-sveio.no

Heilt sidan Silje Svartveit Osmundsen byrja på landbruksutdanning på Voss har det lege i korta at ho ein dag skulle overta garden heime på Nordskog. No er dei to om planane, for på Voss møtte ho Toralf Loe, og då var det gjort. Framtidsplanar blei lagt, om eit par år ville dei flytta til Sveio, men så blei planen framskoten. Kva skjedde? – Du veit, ho hadde gard, og så var det dette med grisefjøset som stod tomt. I tillegg var svigerfar litt ivrig etter å få meg sørover, han meinte me burde koma heim, seier Toralf og smiler breitt.

Gardsgut frå Voss

Han er oppvaksen på gard på Voss, med mor frå Hardanger med fruktgardtradisjon, og far frå sauebruk i Oppdal i Trøndelag. Alt som 14-åring byrja han som avløysar hos forskjellige bønder på Voss.

– Eg har alltid vore interessert og aktiv frå eg var liten, særleg i gardsdrift. Onkel driv i dag familiegarden i Oppdal med 200 sauer og 16 kyr. Då eg var liten var eg alltid med farfar og onkel i fjøset, fortel Toralf Loe.

Grisebonde

Likevel var det ikkje grisebonde vossingen hadde sett for seg at han skulle bli, men då ryktet om eit tomt grisefjøs på Tjernagel kom han for øyra, byrja ballen å trilla ganske raskt. No er Toralf grisebonde på fulltid, medan sambuaren Silje har fått jobb på Bondekompaniet i Haugesund. På sikt er målet å bli fulltidsbønder heime på Nordskog der dei alt har overteke våningshuset etter hennar foreldre.

I startfasa

– Me er i ei startfase. Tanken er at søstrene mine «viker» odelen slik at eg kjem

først i rekke. Det blir nok ei stund til eg blir eigen sjef, men det kjem litt etter litt, fortel Silje som er yngst av tre søsken. Det var morfaren til Silje, Oddmund Svartveit, som kjøpte garden i 1972, neste generasjon, Gjertrud og Gunnar Osmundsen, overtok i 1998. Dei driv samdrift med Jan Holger Hamre, partane steller fjøset annakvar veke. – Me bestemte oss i februar i år. Det heile var litt spontant, fortel Silje og Toralf når me møter det driftige paret på Tjernagel. Inne i det store grisefjøset ligg 350 grisar og dormar, seks dyr i kvar binge. Her er rikeleg med plass, for eigenteleg er fjøset godkjent for 600 gris.

Slaktegris

Då matprodusenten Nortura blei med som rådgjevar, slo Toralf Loe til. Han inngjekk leigeavtale med fjøseigarane, Brit Oddrun Stuve og Helge Lien Reinertsen, som tidlegare dreiv kombinert satelitt i

Vestavind • Sommarvind 2021

– Kjekt at så «jordbruks-

Etter tre år på Voss kom Sveio-jenta Silje Svartveit Osmundsen heim med både landbruksutdanning og ein kar ho ville dela livet med. Sambuaren Toralf Loe har for tida ansvar for 350 grisar på Tjernagel, medan Silje jobbar på Bondekompaniet. Målet er å ta over heimegarden på Nordskog fem/ti år fram i tid, og at den skal bli deira framtidige arbeidsplass. Bømlo med Siggjo i bakgrunnen.

Nes purkering, der dei hadde purker, slaktegris, smågris og større griser samtidig. Den nye leigetakaren har lagt opp drifta på ein litt annan måte. Gjennom Nortura har han avtale med svineprodusent Johannes Silde i Etne, og får levert gris kvar fem og ei halv veke. 26. mars i år kom dei første grisane til gards. Ved mottak er dyra ein månad gamle og rundt 30 kilo. På Tjernagel blir dei fôra opp, og når dei er mellom sju og ti veker gamle, og har oppnådd ei slaktevekt på 85 kilo, blir dei henta av «slaktebilen».

Felles interesser

Engasjementet til jordbruket kan for begge partar trekkjast tilbake til oppveksten. – Toralf og eg har mykje av dei same interessene, men han er nok litt meir traktorinteressert enn meg, ler Silje. – Kva er det som trekkjer opp når de tek sikte på eit yrke i landbruket, og dermed garantert vil få lange arbeidsdagar? – Eg har vore klar på det heile tida kva eg har lyst til. Ja, det er mykje som må gjerast på ein gard, og det er lange dagar, ingenting kjem av seg sjølv, men så er det også ganske fleksibelt. Men sjølvsagt må du må halda deg i skinnet, du kan ikkje liggja på sofaen og dra deg, du må sjølv passa på at du er ute og jobbar, seier Toralf.

Silje følgjer opp: – Det er alltid noko som må gjerast på ein gard, og då tenkjer eg også på dette med å produsera norsk kvalitetsmat. Og ja, det kan fort bli lange dagar, særleg rundt slåtten, men elles er dagane såpass varierte at det er ikkje noko me tenkjer på, me jobbar til me er ferdige.

Ammekyr?

– Har nokon prøvd å skremma dykk vekk frå bondeyrket? – Nei, det har me ikkje opplevd, derimot har me fått mange positive tilbakemeldingar som handlar om at me er unge bønder som vil satsa og driva, nikkar dei to som røper litt av framtidsplanane sine: – Me har lyst å byggja ammekufjøs av eigen skog, dersom det er økonomisk forsvarleg. Elles vil me nok driva med mjølkekyr, slaktegris og eventuelt litt sau, og håpar med tida på felles arbeidsdagar, seier det driftige unge paret.

– Det er eit aktivt jordbruksmiljø i kommunen og mange unge som driv eller er med i drifta. Til dømes er styret i Sveio bondelag særs ungdomleg. Når så mange unge er aktive i «jordbruksbusinessen» i kommunen, så er det håp for framtida. Unge si deltaking gjeld òg i nokon grad skogbruk og næringar med gardsbruket som basis, seier GEIR RAGNHILDSTVEIT, seniorrådgjevar, planog næringseininga i Sveio kommune.

Tekst og foto: Kari Nilsdatter Haukås kari@vestavind-sveio.no

Jordbruksarealet i drift held seg godt oppe i Sveio. Det er likevel eit avvik mellom registrert jordbruksareal og areal det vert søkt om produksjonstilskot for. – Det kan skuldast at areal ikkje er rett registrert, at noko av arealet vert drive utan at det vert søkt tilskot, men òg at noko

Vestavind • Sommarvind 2021

mange unge er aktive i businessen»

Landbruksavdelinga i Sveio kommune, frå venstre Mathilde Grimsby (rådgjevar skog), Dagfinn Fagerland Bjørge (rådgjevar/viltansvarleg), Åshild Irene Lie (rådgjevar landbruk/ miljø) og Geir Ragnhildstveit (seniorrådgjevar plan og næringseininga).

av registrert jordbruksareal ikkje vert brukt av ulike grunnar. Det kan vera små eller «kronglete» teigar, teigar som ligg vekke frå anna jord, våte og bratte teigar, men mest innmarksbeite (tidlegare kalla kulturbeite) med mindre produksjonsevne, opplyser Ragnhildstveit i planog næringsavdelinga.

Det viktige mangfaldet

Han fastslår at arealet som vert brukt til jordbruk er svært viktig for kulturlandskapet og for å ta vare på mykje av naturmangfaldet. Mange truga artar lever i kulturlandskapet. Blant mange artar kan me no i hekketida for fuglar, nemna vipa. – Av jordbruksareal er det særleg innmarksbeite som er viktig for naturmangfaldet. I Sveio har me fleire registrerte naturbeitemarker med stort artsmangfald. Her er mange blømande planter som igjen er viktige for bier, humler og andre insekt. Det same gjeld kantareal til åker og eng.

Kystlyngheia

Ragnhildstveit synes også det er viktig å nemna det meir marginale kulturlandskapet som ikkje vert rekna som jordbruksareal, nemnleg kystlyngheia. Den er beiteareal for ein god del sau i Sveio. – Det er svært kjekt å sjå utviklinga me har hatt siste åra på Haugalandet ved at mykje kystlynghei vert teke vare på og at me

har aktive lyngbrennarar. Dei har vist att denne våre, både i kontrollerte brannar, men òg ved å hjelpa til ved å sløkkja villbrannar.

Stabile mjølkekvoter

I Sveio har det over mange år vore stor reduksjon i talet på mjølkeprodusentar. Mengder mjølk i kvotene i Sveio har likevel halde seg bra oppe ved at fleire har satsa og kjøpt kvoter. For om lag 15 år sidan satsa fem produsentar stort og det vart bygd tre nye fjøs med lausdrift og mjølkerobot. Det var samdrifter for to av fjøsa. Per i dag er det i Sveio 16 eigarar av mjølkekvote. 11 føretak i Sveio produserer mjølk. Eitt av desse er samdrift. I alt disponerer desse føretaka 2 214 416 liter kumjølk. Fire kvoteeigarar leiger ut 550 840 liter kvote til mjølkeprodusentar i Etne, Kvinnherad, Fitjar og Stord.

Berebjelken

– Mjølkeproduksjonen er særs viktig i norsk og vestlandsk jordbruk og er ofte kalla berebjelken. Me i kommunen håpar produksjonen og produsentar i Sveio vil halda seg oppe, seier Ragnhildstveit. Han stikk likevel ikkje under ein stol at det er nokre utfordringar, og mest knytt til at bygging for mjølkeproduksjonen kostar mykje. I 2004 vart det i «Forskrift om hold av storfe» fastsett at storfe skulle oppstallast i lausdrift, jamfør § 7 sjette ledd. I § 32 i forskrifta er det gjeve frist til 1. januar 2034. Dette kravet

betyr mykje når ein mjølkeprodusent skal avgjera om å halda fram med å produsera mjølk. Bygging til lausdrift for mjølkekyr kostar mykje. Når ein gardbrukar først satsar på lausdrift ynskjer dei fleste mjølkerobot for å meir fleksibilitet i arbeidskvardagen. Det dreg kostnaden opp. Den som vil satsa må tenkja mykje på om ei så stor satsing kan bera seg økonomisk.

Avhengig av gode ordningar

Det har vore, og er, mange prosjekt om dette som skal gje støtte og råd til mjølkeprodusentane. Det er Tine si produsentteneste som er viktigaste parten, men det offentlege som Statsforvaltaren (tidlegare Fylkesmannen) har vore viktig støttepart. Sveio kommune har til og med vore så heldig å vera med litt og har arrangert møte i lag med prosjekt «Sats på mjølk i Hordaland». Elles er dette ei sak som er mykje oppe i landbruket sine faglag. Gode finansieringsordningar vil vera viktig for å halda oppe mjølkeproduksjonen framover. Statlege midlar som Innovasjon Norge rår over er i nokon grad innretta på dette. Emnet vert nok viktig i landbruksforhandlingane. Vestland fylkeskommune har ved fylkesutvalet vedteke innspel til jordbruksforhandlingane og vil ha meir støtte til mjølkeproduksjon, opplyser Geir Ragnhildstveit.

Vestavind • Sommarvind 2021

Annonser

Grusutsalg - Sveio Vi har på lager: - Grus - Singel - Pukk - Kulestein - Støypesand - Sement / mørtel - Armering - Fiberduk - Drensrør Kan leveres tilkjørt eller du kan hente selv. Åpningstider Hinderlid: Man-fre 07.00-15.30 Lørdagsåpent. Lør 09.00-14.00 (9/4-3/7)

Avd. STAUPE

Tlf.:53747800 / 982 42 600

Kvalitet og tradisjon sidan 1951 VASKBARE SAUESKINN REINSDYRSKINN FOR UTEBRUK HJORT-, ELG- OG RÅDYRSKINN LÆR OG MØBELHUD M.M.

Ønsker du å få utført maling inne- eller utendørs? PÅ FACEBOOK FÅR DU TILGANG TIL VÅRE GODE TILBOD FØRST!

MAN-TOR 10-16 / FRE 10-17 / LØR 11-14

Ring Jarle for et uforpliktende tilbud! Tlf: 913 02 111 e-mail: barabas@online.no

EN DE LI G OR DI NÆ RE OP NI NG ST ID ER IG JE N!

SPØR OSS OM BEREDNING BJOAVEGEN 187 - 5582 ØLENSVÅG -TLF. 52 76 50 00 - GRANBERGGARVERI.NO

Annonser

Vestavind • Sommarvind 2021

– Å bu på Tittelsnes er livet

VIKTORIIA BESHYR er oppvaksen i det nest største landet i Europa. Overgangen frå Zaporizjzja i Ukraina til Tittelsnes er stor – og fantastisk, skildrar 42-åringen, som ikkje kan tenkja seg å bu nokon annan stad. Tekst: Irene Flatnes Haldin redaksjonen@vestavind-sveio.no

Det spirer og gror i dei nylaga minidrivhusa til Viktoriia Beshyr. I fjor bugna det av ulike typar grønsakar i Bjørgavegen, men kålhovud blir det ikkje dette året, av to årsakar. – Rådyra kom og åt dei – og dei var rimelege på butikken, smiler Viktoriia. Etter snart to år på Tittelsnes, kjenner ho seg godt integrert i det norske samfunnet, det har ho òg jobba for å bli. Ho er nyleg valt inn i Valestrand bygdalag som kasserar. Ho snakkar om Liv og lyst- prosjektet med stort engasjement, ho har trua på at heimplassen hennar har potensiale til å bli eit midtpunkt – slik det var før i tida. Slik kan fleire få nyta godt av dei flotte omgivnadane. Ho trur at fleire vil få augene opp for landsbygda etter kvart – med hennar urbane bakgrunn, synest ho vegen til ulike tenester frå den nordlegaste bygda i Sveio er kort.

Digital kontakt

Det er snart to år sidan ho og dei to barna, som no er 13 og 16 år starta det nye kapittelet i Noreg. Sonen går på ungdomstrinnet på Sveio skule, medan dottera går første året på vidaregåande i Haugesund. Sjølvsagt saknar dei resten av familien sin,

sist gong dei var på besøk var i desember 2019. – Det går fint så lenge me har internett og kan snakka saman kvar dag. Me sender gåver til kvarandre, fortel Beshyr. Frå Noreg blir det sendt både brunost, tran med sitronsmak og makrell i tomat, i retur kjem mellom anna ukrainsk konfekt. Mange i Ukraina bur tett og i høge blokker, men sjølv er ho oppvaksen i ein einebustad, litt landleg midt i byen. – Foreldra mine har ikkje gras utanfor, men produserer eigne grønsakar og blomar, det er vanleg i Ukraina, fortel ho. Denne tradisjonen har ho og tatt med seg til Noreg, for sjølv om det er mogleg å få tak i gode råvarer i handelen, synest ho at eigenproduserte råvarer smakar enda betre.

Glad i reiser

Begge foreldra til Viktoriia har hatt koronaviruset. Det går fint med dei, men samfunnet er i større grad prega av smittevern enn her hos oss. – Dei har brukt munnbind i lang tid, i Sveio har me berre brukt munnbind på butikken i nokre veker, påpeikar ho, tydeleg glad for å sleppa akkurat det. Det er eit opplagt ønskje å reisa heim ein tur til sommaren, men det

Viktoriia Beshyr flytta til Noreg for snart to år sidan, ho stortrivst på Tittelsnes med familien. Bildet er tatt på 17. mai, antrekket er laga av ein ukrainsk designar. Foto: Privat

gjenstår å sjå om det kan la seg gjera. Viktoriia er glad i å reisa, første gongen ho var i Noreg var i 2013, då på besøk til ei venninne. Då ho var i Polen for nokre år sidan, møtte ho han som ho nokre år seinare gifta seg med. At det blei Tittelsnes på dei to, er ho svært glad for. – Mannen min budde og jobba i Oslo i mange år. Mange ønskjer å flytta til Oslo, eg har vore der mange gonger, men eg kan ikkje forstå det. Det er her livet er, smiler ho.

Utsikta lokka

Mannen til Viktoriia er opphavleg frå Stord, men på øya synest den relativt nye sveibuen det er for tettbygd. – Me kom her på grunn av utsikta, forklarar ho, og viser fjorden og dei snøkledde fjelltoppane ut stovevindauga. Naboar og andre folk i bygda har tatt både ho og resten av familien godt i mot, og slår til dømes gjerne av ein prat om dei går forbi. Koronasituasjonen som oppstod rundt sju månadar etter ankomst gjorde det noko krevjande med tanke på det sosiale, men då ho starta på vaksenopplæringa i Førde gjekk det betre igjen. Viktoriia har mykje godt å seia om det som har blitt gjort for integrering, og 0 nemner også

Språkkafé i regi av lokal inivitativtakar, Liv Marit Økland, og Språksprell i regi av Sveio frivilligsentral.

Likar seg på jobb

Viktoriia er utdanna filolog, det vil seia at ho har studert språk og litteratur, det har også vore ein fordel då ho skulle læra det norske språket, som ho meistrar bra. I 20 år har ho undervist ukrainske elevar på vidaregåande nivå i engelsk og fransk. Om ho skal gjera det same i Noreg, ser ho føre seg at ho kanskje må studera meir, for i mange tilfelle er det ikkje nok for ein lærar å berre undervisa i språk, men også i matte og andre fag. Ho trivst godt der ho er no, som i Førde barnehage. – Eg er snart 43 år, og eg føler meg ung når eg er med barn, seier ho. I desse dagar har ho sådd både agurk, vårlauk og sukkererter saman med dei. Det er stor kontrast frå Zaporizjzja med over 700 000 innbyggjarar til Tittelsnes, men Viktoriia er ikkje i tvil om at det var ei rett avgjerd å flytta. Her er det reint vatn utan klor, luft utan forureining og omgivnadar med fin natur – utan industri. – Det er fantastisk. Det er ikkje mange land som Noreg, det er her det riktige livet er.

-220

+667

Redusert arbeidsinnvandring

I utflyttingsstatistikken er utlandet på femteplass over stader sveibuen flyttar mest til. I perioden 2000-2019 flytta 220 personar – 122 menn og 98 kvinner til utlandet. Kjelde: SSB

Folk som kjem frå andre land tronar på 2. plass på tilflyttingslista, mellom Haugesund og Karmøy. I perioden 2000-2019 kom 667 innflyttarar frå verda til Sveio, 355 menn og 312 kvinner. Kjelde: SSB

Innvandring er eit viktig element som har påverka folketalsutviklinga i alle kommunane i vårt område. Særleg etter «oljenedturen» i 2014 har arbeidsinnvandringa frå EØSområdet blitt redusert, samstundes som talet på busette flyktningar er mykje lågare. I mange år kompenserte innvandringa for lågare fødselstal og innanlands utflytting frå vår region. Dette ser vi mindre av no. Kjelde: Plan- og næringsavdelinga i Sveio kommune

Vestavind • Sommarvind 2021

10A, Førde skule 2005/2006

1. rekke f.v.: Vedkommande ønskte ikkje å ta del i saka, Signe Stølås Storli, Marianne Natås (Holmedal) og Elisabeth Tjelle. 2. rekke f.v.: Jon Kristoffer Nilsen, Thomas Helgesen, Andreas Østensen, Tom André Sæverhagen og Anette Elise Haukås. 3. rekke f.v.: Målfrid Bjelland Nymark, Beate Sydnes Jacobsen (Ekrheim), Stian Svarstad, Eirik Tessem Høyland, Frode Kvamsøy Eriksen, Leif Bredor Stokka, Cecilie Marie Bjørge og Cecilie Pedersen. Foto: Art Foto

Vestavind • Sommarvind 2021

2006: Desse 16 avgangselevane på Førde skule representerer bygder frå skulekrinsane til Førde, Auklandshamn og Valestrand.

Kor blei dei av?

Vestavind • Sommarvind 2021

10 av 16 frå klassen er bu Ikkje overraskande er jobb og kjærleik stort sett grunnen til at dei andre har flytta

1. K or bur du no, og kor lenge har du budd her? 2. Sivilstatus/barn? Marianne Natås Holmedal Oppvaksen på Haukås 1. E g bur i Kvinnherad, og har gjort det sidan våren 2019. 2. Gift, og ein gut på snart 3 år. 3. M e var lenge usikre på kor me ville busetja oss, men valgte til slutt heimstaden til mannen min. Eg liker naturen her, både fjell og fjord. I tillegg skal me overta garden mannen min er oppvaksen på. 4. Eg arbeider som fysioterapeut på Husnes. 5. E g saknar aller mest å vera nærmare familie og vener. Sveio vil for alltid vera heimstaden min, og eg gler meg kvar gong me kjem heim. Samtidig trivst eg veldig godt her me bur nå. Eg synest Sveio har mange flotte tilbod, og eg saknar ikkje noko spesielt.

Frode Eriksen Oppvaksen i Valevåg 1. E g har budd på Tittelsnes i 8 år, men overtar no barndomsheimen min i Valevåg, 2. Sambuar, to barn. 3. D et er her eg har familien min. 4. E g jobbar som driftsoperatør på eit oppdrettsanlegg i Førde.

3. Kvifor busette du deg her? 4. K va gjer du på til dagleg? 5. For dei som ikkje bur i Sveio: Kva saknar du med Sveio, og kva skal til for at du flyttar tilbake til heimkommunen?

Leif Bredor Stokka

Jon Kristoffer Nilsen

Oppvaksen på Rød

Oppvaksen i Valevåg

1. Eg bur på Åkrehamn, Karmøy. Har budd her i snart 6 år. 2. Gift, og har ei dotter på 3 år. 3. E g flytta til Karmøy etter at eg fekk jobb her, og så dame. Då var det ikkje vits i å vera i Sveio. 4. Startar på fiskebåten M/S Kasfjord nå i mai. 5. Eg saknar naturen. Der eg budde var det tett på vatn, sjø og skog. Eg kjem mest sannsynleg ikkje til å flytta tilbake til Sveio, då me trivst veldig godt på Åkra. Kona mi vil ikkje busetta seg i Sveio.

1. Eg bur i Haugesund, og har budd her i 7 år. 2. Singel. 3. Det var meir for meg å gjera her enn i Valevåg. Eg har fleire vener i Haugesund. Eg har ikkje bil, og det å ta buss tidleg om morgonen og komma heim seint om ettermiddagen gjer noe med energien. 4. Eg jobbar på vaskeriet til Uni-k. 5. Det er eigentleg ikkje så mykje eg saknar med Sveio/Valevåg.

Eirik Høyland

Stian Svarstad

Éin av dei tidlegare elevane ønskte ikkje å vera med, men har oppgitt at bustad er i Sveio.

Tom André Sæverhagen Oppvaksen i Førde 1. Eg bur i Indre Østfold, har budd her i litt over 5 år. 2. Singel. 3. Eg ønskte forandring. 4. Eg jobbar som anleggsrøyrleggar. 5. Det eg saknar med Sveio er nok landskapet. Eg veit ikkje heilt kva som skal til for at eg skal flytta tilbake.

Oppvaksen på Straumøy

Oppvaksen på Haukås

1. Eg bur i Sveio Sentrum, her har eg budd sidan 2009. 2. Sambuar og to barn på 2 og 4 år. 3. Eg busette meg i Sveio sentrum for å bu sentralt. Sambuaren min er her ifrå. 4. Til dagleg jobbar eg som energimontør i Haugaland Kraft.

1. Eg bur i Solheimslio i Førde, har budd her i 9 år. 2. Sambuar, to gutar som er 6 og 3 år. 3. Det er fint i Førde. Her har eg mange vener på same alder, med barn i same alder. Her er det kort veg til det meste. 4. Eg jobbar som automatikar offshore for Equinor.

Vestavind • Sommarvind 2021

sette i Sveio

på seg, men dei har ikkje nødvendigvis adresse så langt unna.

Cecilie Aarvik Bjørge

Av Irene Flatnes Haldin

redaksjonen@vestavind-sveio.no

Andreas Østensen

Signe Stølås Storli

Oppvaksen i Førde

Oppvaksen på Vestvik

Oppvaksen i Auklandshamn

Cecilie Pedersen

1. Har budd i Tysvær i 3 år. 2. Sambuar 3. T ysvær ligg godt plassert i forhold til arbeidsplassen, og det er fleire moglegheiter og tilbod både av butikkar og andre ting på fritida. 3. Arbeidar som lærar på ungdomstrinnet. 4. Eg saknar vel litt dei gode miljøa som ein finn i bygdene, men trur nok ikkje det noko gong blir aktuelt å flytta tilbake til Sveio. Då må i alle fall kommunen få vist at dei satsar på bygdene, istadenfor å prøva å sentralisera skule og andre tilbod slik dei gjer no.

1. E g bur i Grimstad og har budd her sidan sommaren 2016. 2. Eg har ein sambuar (og ein katt). 3. Eg busette meg i Grimstad fordi det er her sambuaren min er ifrå. Eg hadde lyst til å flytta på meg og bli kjend med ein ny by. 4. E g jobbar på kontor på ein privatskule i Arendal. 5. D et eg saknar mest med Sveio er heilt klart familien min, snart bur heile gjengen på Vestvik. For meg er det nok ikkje noko kommunen kan gjera for at eg skal få lyst til å flytta heim. Sveio er ein fin kommune å bu i, så om eg skal flytta heim, har det meir å gjera med at me er klare for å flytta på oss igjen.

1. Eg bur i Sveio ved golfbana. Her har eg budd i eitt år. 2. Mamma til to gutar på 4 og 6 år. 3. E g er frå Auklandshamn, og har familie i kommunen, derfor busette eg meg her i Sveio. 4. Eg jobbar som helsefagarbeider i kommunen.

1. Eg bur i Haugesund, og har budd her i 6 år. 2. Sambuar. 3. Kortare avstand til jobb. 4. Til dagleg jobbar eg i Espira gruppen AS som lønnsmedarbeidar. 5. Stillheita og roen i landlege omgjevnadar, og større moglegheit til å driva med aktivitetar utandørs. Det er store moglegheiter for at eg flyttar tilbake til kommunen dersom dei tilrettelegger slik at det blir lettare å etablera seg ute på bygdene.

Thomas Helgesen

Elisabeth Tjelle

Oppvaksen på Straumøy

Oppvaksen på Tveita

Beate Sydnes Ekrheim

Anette Elise Haukås Eriksen

1. Eg bur i Førde, sidan 2015. 2. Gift. 3. Jobben er like ved, og plassen er grei. Eg kan ikkje tenka meg å bu nokon annan plass – i alle fall ikkje i ein by. Det er nok landet som er best. 4. Vaktmeister/anleggsgartnar i Rex Garden.

1. H ar budd i Førde i 10 år. Held på å bygga hus på Våga med kjærasten. 2. I eit forhold, to barn og to bonusbarn. 3. Eg synest det er ein fin plass. 4. Eg jobbar som helsefagarbeidar i Åsvegen her i Sveio.

Oppvaksen i Førde

Oppvaksen i Auklandshamn

Oppvaksen på Tveita

1. Har budd Auklandshamn sidan 2017. 2. Gift, to barn. 3. E g er oppvaksen her, så eg kjenner plassen godt, og har familie her. Det er fin natur, kort veg til både sjø og skog, samt butikk og skule. Eg ønska å bu landleg. 4. Eg jobbar som ergoterapeut i Sveio kommune.

1. Eg bur i Førde, har budd her i sju år. 2. Gift, to barn og to bonusbarn. 3. Mannen min er herfrå, då blei det slik. Eg trivst her – det er noko med plassen, med gode naboar og mange vener. 4. Eg jobbar på Sveio skule, som barneog ungdomsarbeidar.

Vestavind • Sommarvind 2021

Flytta på grunn av venner Hadde det ikkje vore for venner som budde der frå før, hadde aldri EIRIN KLEPMO MELLEMSTRAND og ARILD MELLEMSTRAND kome på å busetja seg i Førde. Nå trivst dei i nytt hus og eit passeleg stort nabolag i Førde sentrum. Tekst og foto: Einar Vestvik

redaksjonen@vestavind-sveio.no

– Me var kjende i Sveio frå før, mellom anna på Solgry. Men me hadde knapt høyrt om Førde-bygda før vennene våre begynte å snakka varmt om denne plassen, fortel Eirin. Ho kjem frå Kårstø. Og det var der ekteparet budde, i eit hus som tilhøyrer foreldra hennar, då spørsmålet om å gjera seg til sveibuar først dukka opp. Det var i 2017. På den tida fekk dei også vita at eit lokalt byggefirma i Sveio hadde prosjektert nokre nye einebustader like i nærleiken av der vennene deira budde – og bur.

Rimeleg nybygg

– Prisen på desse bustadene var overraskande rimeleg. Eg trur aldri me kunne fått eit tilsvarande hus så billig andre stader, og i alle fall ikkje i ein by, seier Arild. Han kjem frå Varhaug på Jæren og er van med dei høge tomte- og husprisane i stavangerregionen. Eirin og Arild hadde drive med litt oppussing i det 60-talshuset dei lånte av foreldra hennar. Dette arbeidet hadde dei på sett og vis fått nok av. Dei var ganske einige om at dei ikkje ville satsa på eit nytt oppussingsprosjekt. Det blei til at dei teikna kontrakt med sveiofirmaet. Kursen vidare var staka ut. – For meg var det viktig å finna ein plass der husa ikkje står altfor tett. Eg må ha litt luft omkring meg, seier Eirin. Arild, som kjem frå ein gard der det var eit stykke veg til naboane, synest på si side det er greitt å bu slik

Eirin Klepmo Mellemstrand og Arild Mellemstrand trivst godt med nytt hus og hage i Førde.

noko som også merkast på Jokerbutikken. – Og me er på stranda minst fire dagar i veka. Jonathan er alt blitt ein meister i å fanga krabbar, seier Eirin. Ho rettar også merksemda mot ein annan «magnet» som set Førde på kartet på ein positiv måte. – Gjenbruksløa. Det er eit flott tiltak. Eg er ofte innom og kikkar der, fortel Eirin.

at dei har folk omkring seg. Tomta og huset i Leirskarvegen oppfyller begge sine ønske. Dei hadde nokre andre krav til plassen dei ville busetja seg også. – Vennene som budde her frå før, var viktige. Dessutan hadde me nok ikkje busett oss her om det ikkje var barnehage og barneskule i bygda, seier dei begge to.

Glad for butikkjobben

Eirin er sjukepleiar av yrke, og hadde jobb på Haugesund sjukehus då dei budde på Kårstø også. Den jobben har ho framleis. Arild arbeidde den gongen på daglegvarebutikken Meny i Aksdal, men hadde høyrt rykte om at det kunne koma ei ledig stilling ved Joker-butikken i Førde. Rykta slo til, og Arild fekk jobben. Det er han svært godt nøgd med. – På grunn av butikkjobben har eg blitt kjent med svært mange folk i Førde. Mange helsar og pratar når me er ute i bygda på tur eller anna. Det likar eg godt, seier Arild. Han likar også å høyra om korleis det var i Førde før i tida, då bygda hadde både lensmann og bank, to daglegvarebutikkar og eitt bakeri. – Eit lite bakeriutsal med eigen kafékrok der me dagleg kunne stikka innom, hadde vore kjekt i dag også, fell Eirin inn. Ho seier det i ein litt ertande tone, vel vitande om at eit slikt utsal ville vore ein konkurrent til Arild sin arbeidsplass når det gjeld bakarvarer. Eirin legg til at ho først og fremst har kontakt med dei vennene dei hadde i bygda frå før, og dei vennene dei har fått andre stader i Sveio etter

Utfordra ordføraren Jonathan har fått vera med å prega heimen, mellom anna med maleria som heng over sofaen. Her er kunstnaren fotografert på pappa Arild sin arm.

at dei flytta hit. I barnehagen møter ho dessutan andre småbarnsforeldre, og den kontaktflata reknar ho med vil bli endå vidare når sonen Jonathan (3) begynnar på skulen. Dessutan har ho overtatt leiinga for søndagsskulen i Førde. Når alle koronarestriksjonane er oppheva, håpar ho det også skal bli ein møteplass for mange.

Stolte av bygda

Den unge innflyttarfamilien har alt identifisert seg med bygda og er stolte av det Førde har å by på. – Noko av det unike med Førde er Rex Garden og den flotte strandpromenaden, seier Arild. Han sender ein stor takk til investoren Olaf Harald Furre som har etablert parken og stadig har nye prosjekt på gang. Rex Garden trekkjer turistar frå eit stort område,

Med så mykje som Førde sentrum har av tenester og attraksjonar, saknar Arild betre skilting, mellom anna oppe ved Gjenbruksløa, i krysset mellom E39 og vegen ned til sentrum. På butikken får dei stadig besøk av folk som leitar etter Rex Garden, vegen til legekontoret og så vidare. – Eit anna akutt behov er lågare fartsgrense på vegen frå E39 og ned til kaien. 50 km/ t. er altfor mykje. Trafikken er stor, både av personbilar, bubilar og tungtransport. Her er ikkje fortau, berre gangsti langs delar av strekninga. Og langs vegen bur det mange småborn som lett kan springa ut i kjørebanen. Arild meiner grensa helst burde vore 30 km/t., og at vegen dessutan burde vore forsynt med fartsdumpar. Han minner om at vegen gjennom Sveio sentrum har grense på 40 km/t. – Eg tok dette opp med ordførar Linn Therese Erve då eg møtte henne i fjor sommar. Ho lova å ta tak i både skiltinga og fartsgrensa. Men enno, eit år seinare, har ikkje dette gitt noko synleg resultat.

Vestavind • Sommarvind 2021

Grafikk: freepik.com

Vil du bli med i Sveio skulekorps? Sveio skulekorps starta i 1962, neste år er 60-årsjubileum. 17. mai er ein dag mange musikantar gler seg til, men å vera med i korpset er mykje meir enn det – me arrangerer Sveiomarknaden, spelar i kyrkja og gleder eldre og sjuke innbyggjarar med musikk på omsorgssenteret. I tillegg har me tradisjon for å reisa på kjekke turar.

Har du lyst å læra å spela eit instrument, og i tillegg ha det gøy på tvers av alderstrinn?

Me tar inn nye aspiranter til korpset, oppstart i august. Du får låna instrument av skulekorpset. Øvingar er måndagar i Vigdartun. Ved spørsmål og påmelding, ta kontakt med Ranveig (leiar), tlf. 93 22 66 45, e-post: sveioskulekorps@hotmail.com

Velkommen – me gler oss til å møta deg! Sveio skulekorps

Valevåg brudd Salg på

minigraverstein Godt utvalg i naturstein , kantstein og trappetrinn. Kan kappes etter mål. Ledig kapasitet

Ring Axel 982 42 626

på ferdig oppsatt mur. Ring for pris. Kan leveres tilkjørt eller du kan hente selv. Man-fre: 7-15.

Avd. STAUPE

Sveio - Bømlo - Stord

Tlf.:53747800

Vestavind • Sommarvind 2021

Sveio – ein god stad å bu og leve Me bur i ein flott kommune – i naturen og nær byen. Mange unge familiar ønsker nettopp dette. Stadig auke i innbyggartal gjer at me no er like over 5.800 sveibuar, og me vil at innbyggartalet skal fortsette å stige. Sveio er ein god kommune å bu i. Visjonen vår er «vilje til vekst og ein god stad å leva». Som ordførar jobbar eg aktivt for å få fleire til å flytte til den vakre kommunen vår. All planlegging, investering og politisk arbeid gjer me med tanke på at det skal vere godt å bu i Sveio for våre innbyggarar, og samstundes for å få fleire til å flytte hit. Sveio har gode kvalitetar. Eg meiner me må styrka dei kvalitetane Sveio har for å gjere kommunen enda meir attraktiv som bukommune. Sveio ligg svært gunstig til i høve arbeidsplassar og studieplassar i nabokommunar. Det er kort veg til både Leirvik, Haugesund, Bergen og Stavanger. Her kan du bu nær naturen med kort veg til byen. Sveio har kysten og naturen tett på. Me treng eit sterkt sentrum og attraktive, levande bygder. Sveio har eit rikt og aktivt lag- og organisasjonsliv, og frivilligheita står sterkt. Sveio kommune si satsing på mellom anna skule og oppvekst, trafikksikring, sentralidrettsanlegg, kultur og turområde er med på å gjere Sveio til ein god stad å bu. Sjølv om Sveio har hatt ei gradvis auke i innbyggjartal, ser me ei nasjonal sentraliseringstrend. Flyttemønsteret i Noreg dei siste 10 åra viser at fleire flyttar frå distrikta og til byane. Denne trenden må me snu. Me må arbeide for at fleire vel å flytte til regionen vår og til Sveio. Me må utvikle Sveio vidare, til det beste for våre innbyggarar, og for å gjere kommunen vår enda meir attraktiv som bukommune.

Midt i ein sterk region

I denne gata på Rophus bur Linn Therese Erve (39). Ho er oppvaksen i landlege omgivnadar på Erve ved Ålfjorden, og er sambuar med byggmeister Lars Osa frå Haugeund, saman har dei to barn i skulealder. Då paret budde i Bergen, handla dei tomt på Rophus litt på impuls, og det sjølvbygde huset stod klart i 2011. Haugalandet var eit naturleg val. – Me ville tilbake til heimstaden vår. Eg har alltid vore glad i Sveio, og når tomteprisane var rimelegare i Sveio enn nabokommunar, var valet enkelt, seier ordføraren.

bedrifter i kommunen vår er med på å skape viktige arbeidsplassar for noverande og nye innbyggarar. Men me treng arbeidsplassar i heile regionen. Det er derfor avgjerande at Sveio kommune støttar opp om regional utvikling. Det vil gagne Sveio i framtida med tanke på tilflytting og soleis auke i innbyggartal. Når Rogfast og Hordfast er ferdig, vil me ha ein enda større bu- og arbeidsmarknad med kortare reiseveg. Derfor er desse store vegprosjekta svært viktige for Sveio.

Sveio ligg midt i ein sterk region, der SunnKorona-effekt? Koronapandemien har vore krevjande på hordland møter Haugalandet. Ein av Sveio mange måtar, men me har og lært utruleg sine store fordelar er nettopp den geogramykje. Me blei tvungen til å ta i bruk digitale fiske plasseringa. Me har ein stor arbeidsverktøy som me kanskje marknadsregion, med elles ikkje hadde gjort. Sunnhordland og Digitaliseringa har kome Haugalandet tett på «Det vil òg vere viktig at me langt det siste året. Fleire som gir mange moghar jobba frå heimekontolege arbeidsplassar bygger kommunen vår enda ret, og det har vist at det er for sveibuar. Me må meir attraktiv, at me har mogleg å bu andre stader i sjå regionen mellom tilgjengelege bustader eller landet enn der du har din «Bokn og Bjørnen» fysiske arbeidsstad. Sveio som ein felles, stor tomter, slik at dei som vil har allereie fått nye innregion. Me må synlegflytte til vår region vel Sveio byggarar som har tatt med gjere all verdiskaping som sin nye heimkommune» seg arbeidet over fjellet. og kompetanse som Eg håpar og trur at me ligg her. Saman med ser meir av denne «koroandre kommunar må na-effekten». Då er det viktig at me er i front me arbeide for at me har ein variert og stor med breiband i heile kommunen – noko me arbeidsmarknad. For skal me snu sentraliseer komne langt med. Det vil òg vere viktig at ringstrenden i flyttemønsteret, så må me ha me bygger kommunen vår enda meir atarbeidsplassar rundt oss. Heile regionen vår traktiv, at me har tilgjengelege bustader eller er distrikts-Noreg, og me jobbar godt saman tomter, slik at dei som vil flytte til vår region med kommunar rundt oss for å få vekst her. vel Sveio som sin nye heimkommune. Me treng å få folk til å flytte frå storbyane og til distrikta. Då treng me fleire arbeidsplasSterkt sentrum – levande bygder sar i heile regionen vår. Me treng sjølvsagt arbeidsplassar i Sveio Me må utvikle dei kvalitetane me har i Sveio. óg. Me har eit stort fokus på å legge til rette Sveio kommune er oppteken av å legge godt for næringslivet. Me må vere opne for mogtil rette for alle innbyggarane våre med legheiter, positive til etableringar og spele kvalitet i tenestene. Det som gjer Sveio til ein på lag med næringslivet. Etablering av ulike god stad å leve er blant anna at me har gode

lokalsamfunn og bumiljø, gode oppvekstvilkår og fantastiske omgivnadar. Kvar krins i Sveio har sine kvalitetar. Eit attraktivt og sterkt sentrum vil styrke heile kommunen. Me treng å satsa og utvikle kommunen vår, slik som til dømes badeanlegg, fleirbrukshall, aktivitetshus, brannstasjon og ny kommunal barnehage i sentrum som det blir jobba kontinuerleg med. Slike investeringar er med på å gjere Sveio attraktiv.

Ungdomen er Sveio si framtid

Me treng at Sveio sine ungdomar vel å busetta seg i Sveio – dei er vår framtid. Sveio kommune har i ei årrekkje delt ut verdibrev til alle 10. klassingar, som dei kan løyse inn ved kjøp av tomt eller bustad i Sveio. Denne gåva blir gitt for å legge til rette for at dei vel å busetje seg i kommunen vår. Me vil vise våre ungdomar at me treng dei, og at dei er viktige for Sveio si framtid. Me ser at fleire av ungdomane som reiser vekk for å studere, finn seg jobbar i byane. Me vil at dei skal kome tilbake til Sveio etter dei er ferdig å studere. For å få det til, er det viktig å bygge identitet og tilhøyrsle til heimkommunen. Det er viktig at det er fleire valmoglegheiter av arbeidsplassar i regionen.

Omdømebygging

Eit godt rykte gir positive ringverknadar. Me må snakke fram kommunen vår og at det er godt å bu her. Bygd og sentrum må jobbe saman for vekst. Det er viktig at me satsar på kvalitet i tenestene, at me til dømes har gode barnehagar og skular, eit variert tilbod av fritidsaktivitetar til barn og unge, ei god eldreomsorg. Alt dette er med på å skape eit godt omdøme for Sveio. Me må saman bygge kommunen stein for stein, og planlegge for utvikling og vekst. Linn Therese Erve Ordførar i Sveio

Annonser

Vestavind • Sommarvind 2021

S I R K U L Æ R Ø KO N O M I I P R A KS I S MED S TEN A RECYC LIN G AS Sirkulær økonomi gjør fremskritt hver dag og skaper fremtidshåp for industrien. Stena Recycling er en partner som skaper verdi i hele kjeden – fra produktdesign til gjenvinning og levering av råvarer tilbake til industrien og samfunnet. OM STENA RECYCLING AS

VÅR AVDELING I HAUGESUND FA K TA OM G JEN V INNING

Stena Recycling er Nordens ledende gjenvinningsselskap med over 3000 ansatte og 200 anlegg i 7 land. I Norge er vi representert med 15 anlegg. Selskapet ble etablert i 1939 av Sten A Olsson, og vi gjenvinner i dag over 6 millioner tonn avfall årlig. Om avfallsfraksjonene oppstår fra privatliv eller fra næringsliv, så står vi klare til å håndtere råvarene. Vi samler inn fra alle deler av samfunnet, og vi vet hvordan vi skal utnytte, bearbeide, bruke og til slutt gjenbruke eller gjenvinne avfallet.

Ved vår filial i Haugesund gjenvinner vi store mengder jern, skrapjern, metaller, EE-avfall (elektrisk og elektronisk avfall), batterier og vrakbiler årlig.

• Gjenvinning av ett tonn stål sparer 1,4 tonn jernmalm, 0,8 tonn kull, 0,3 tonn kalkstein og tilsetningsstoffer og 1,67 tonn CO2.

Vi er regionens ledende anlegg for miljøriktig gjenvinning av slikt avfall fra offshore (olje og gass), industri, verksteder, andre bedrifter og kommuner.

• Å bruke stålskrap i stedet for jomfruelige råvarer reduserer CO2-utslipp med 58 %.

Våre dyktige ansatte forvandler årlig store mengder avfall til nye råvarer som går inn i smelteverk og annen prosessindustri.

• Å bruke gjenvunnet stål til å lage nytt stål reduserer luftforurensningen med 86 %, vannforbruket med 40 % og vannforurensningen med 76 %. Kilde: EuRIC Metal Recycling

Dette er sirkulær økonomi i praksis!

Sammen med våre kunder designer og tilpasser vi en gjenvinningsløsningene, og kundene kan hente ut egne rapporter om klimabesparelser og mengder sendt til gjenvinning.

Besøk oss i Bønesvegen 76, 4260 Torvastad eller Eldøy på Stord. Vi holder åpent mandag til fredag, 07:00 - 15:00. Telefon: +47 52 81 48 10 / E-mail: Haugesund@stenarecycling.com

Ønsker du å vite mer om hvordan Stena kan hjelpe deg og din bedrift? Besøk oss gjerne på www.stenarecycling.no

Vestavind • Sommarvind 2021

Grafikk: Designed by pch.vector & dgim-studio / Freepik

Fotball og fontener

På 1800- og 1900-talet rulla store endringar over Europa og Noreg; med industrialisering, sentralisering og urbanisering, maskinar og teknikk som resultat. Gjennombrotet for denne utviklinga her til lands var i perioden 1905-1920. Eit resultat av dette var lovfesta 8-timars dag; åtte timar søvn, 8 timar arbeid og 8 timar fritid. Kva skulle unge gutar og menn fylla fritida med? Fotball var svaret for mange. England blei fotballens fødeland; ball og bane, dommar og fløyte, straffe og offside! Alt kom frå England! Og sjøfolk frå Haugalandet tok nyhendet med seg heim. Også til ei lita grisgrendt bygd utanfor byen? Eg ser stort på det og påstår at engelsk fotballkultur kom til skuleplassen i Sveio, som låg ved Tjernagelvegen og Klokkarbrekkå. Der var ballen og beina i rørsle; vi spelte fotball som berre det. Og det balla stadig på seg. Fotballen smitta, men det var ingen pandemi, fotballsmitten gav glede og rikdom til bygda.

Målrike kampar

Eg trur vi byrja å spela fotball tidleg på 50-talet. Banen utanfor skulehuset var ikkje førsteklasses, det var grusbane, han var ikkje like brei oppe og nede, for det tredje halla han, slik at ballen trilla mykje raskare i unnabakke enn i motbakke. Dette fekk som resultat at spelet føregjekk mest på den nedre delen. Vi starta med eit «lag» og var svært sjenerøse; unge og eldre kunne bli med, han Rolf

Av Kåre Johannes Glette

kom då, så kom han Oskar Arne, så måtte han Harald gå, han Leif kom; innbyttarar og utbyttarar kom og gjekk som dei ville. Dermed endra styrkeforholdet seg i laga og måla blei mange, t.d. 19-17, som snart kunne snu til 23-24. Publikumsvennleg med andre ord. Men «tribunen» var tom. Sveibuen forstod ikkje si besøkstid. Dommar med fløyte hadde vi ikkje, her låg vi etter England. Heller ikkje VAR (videodømming), forståeleg nok, vi gutane hadde ennå ikkje peiling på kva fjernsyn var. Men vi tok ofte ein krangel, særleg når det var snakk om straffespark og offside. Alle, det vil seia ingen, visste kva dette var. Då måtte han Reidar Lier inn og dempa gemyttane før det blei slagsmål. Han Reidar var 10-12 år eldre enn dei fleste av oss og var som ein god storebror og jovial ordførar. Vi måtte ha ny bane! Løysinga låg like ved banen. Vi flytta over til grasbanen på andre sida av vegen, mellom Frønsdalsjordet og vegen opp til Gamleheimen, som vi sa den gong. Det var ei lykke at vi kom til ei graskledd løkke. Kven lykkesmeden var, veit ikkje eg, men det skulle ikkje forundra meg om det var han Reidar som hadde

ordna det. Han blei formann i banenemnda i Sveio I.L.

Frå grus til gras og springfontener

Heller ikkje denne grasbanen var flat og rektangulær, noko som baud på nye utfordringar. Særleg venstre kant opp mot gamleheimen var lumsk. Her var det motbakke, tuver og tre. Men glupingar forstod at ein kunne sparka ballen mot eit tre, så fekk ein kanskje ei målgivande pasning i retur. Takk for det! Om banen ikkje var vassrett, så var han til tider svært vassrik, ja reine våtmarka, særleg ned mot Frønsdalsjordet. Derfor var det få eller ingen som ville spela på venstre kant. Men han Reidar tok det på seg. Eg ser det for meg ennå; han fekk ballen på kanten og forserte i stor fart inn mot mål, med det resultat at vatnet spruta som ei bogeforma, høgtflygande vassfontene. Det var eit syn i seg sjølv. Det var ikkje springfontener i Sveio på den tida, det var slikt som fanst i Roma. Skåra han Reidar mål? Til tider gjorde han det. Men det var vanskeleg, særleg når superkeeperen Hjalmar Bjelland stod i mål. Som sagt ikkje ei super matte, men det var mykje betre enn grus. På denne tida trur eg også formasjonane gjorde sitt inntog i hovudet vårt; vi skilde mellom forsvar, midtbane og angrep. Og eit

«Siger over Førde var det største som fanst. Særleg på bortebane»

Vestavind • Sommarvind 2021

Lokale fotballheltar frå Sveio på 1960-talet: Framme frå venstre: Oddvar Drange, Magne Barane, Hans Bjelland, Åge Nordskog og Odd Bjelland. Bak frå venstre: Karl Knudsen, Oskar Arne Bjelland, John Harald Nilsen, Kjell Pedersen, Reidar Lier og Geir Hellerslien. Biletet er teke på fotballplassen ved omsorgsenteret ein gong på 1960-talet. Dei aller fleste var busette i Sveio sentrum, men Hellerslien kom frå Lid-krinsen og Knudsen frå Oa/Framnesområdet. Foto utlånt frå Solfrid Lier Habbestad, dotter til Reidar Lier. Biletet er på baksida signert med «Hilsen Haugesunds Avis, R. Stølås og Ottar Eriksen».

skikkeleg lag skulle ha to backar, senterhalf med to sidehalfar og heile fem i angrep (2-3-5). Personleg likte eg å spela ytre høgre; derfor studerte eg førebiletet Jan Hessen i Vard nøye. Generelt lærte vi mykje av fotballen i Haugesund. Jamvel i gymsalen i skulen. Fredag den 14. mars 1958 byrja vi med innandørstrening leia av John Åmbø, ein tidlegare haugesundar og Vard-spelar, som hadde busett seg i Sveio. Kvar onsdag i gymsalen lærte vi triksing, teknikk og teori. Kven som hadde fiksa han John? Eg tenkjer du veit svaret!

Sveio mot Førde, jfr. FKH mot Viking

Apropos Haugesund. Der fekk fotballen sitt gjennombrot før, under og etter første verdskrigen (1914-18). Også der var det gutar og løkkefotballen som dominerte. Den store løkka var «Søra Markå», der rådhusplassen i dag ligg. Gutane og nokre unge menn var utålmodige; dei starta tre fotball-klubbar, Haugesunds Fodboldklub (1912-18), Vard (1916) og Djerv 1919. Dei første løkkene i Haugesund hadde mange av dei same skavankane som i Sveio, men der fekk dei etter kvart nye og betre banar. Haugesund-fotballen påverka Sveio-fotballen sterkt. Mange gonger sykla vi gutane til by’n og gjekk på kamp. Vi tråkka gjennom Vågedalen, forbi Ekrene og seinare over Saltveite-myrane, til krampa eller naseblodet tok oss. Men den 15. mai (1958) var eg heldig, då fekk eg sitja bakpå mot-

orsykkelen til han Reidar Lier, vi kjørte til by’n for å sjå Djerv 1919 mot Ulf Sandnes (1-3). Då vi kom heimatt var vi dassvåte! Men kva gjorde det, snart var det 17. mai. Eit fotball-lag kan ikkje eksistera utan kampar. Med nye skular følgde store skuleplassar. Vi spelte kampar mot Bua, Vandaskog, Vikse, Bråtveit og Førde. Mest spenning og prestisje var knytta til kampane mot erkefienden Førde, jfr kommunesamanslåinga i 1964. Siger over Førde var det største som fanst. Særleg på bortebane. Det var den tids VikingFKH-oppgjer. I 1958 spelte vi heile tre kampar mot dei, to tapte vi 4-2 og 6-2, ein vann vi 5-2. Den fjerde kampen denne sommaren var mot Vikse, som vi vann 4-3. Vi toppa altså ikkje tabellen, men vi lærte å tapa. Generelt lærte fotballen oss noko livsviktig; kampen er ein «tekst» som vi måtte lesa, vi måtte reflektera over forholdet mellom individet og fellesskapet, eigne og andres ferdigheiter og mellom stillstand og framgang.

Vassfri fontene!

Sveio-fotballen kunne ikkje vara evig. Fådelt skule annankvar dag var ikkje rare bagasjen; eg måtte bort frå Sveio og skaffa meg utdanning. Men i Sveio skjedde det saker og ting. Ein gong eg kom heim fekk eg sjokk. Fotballbanen vår var forvandla; han var blitt flat, svært stor, utan våtmark og med skikkelege mål.

Banen var ferdig i 1967. Reine fotballparadiset i Sveio. Tenkte eg. Men eg følgde ikkje med i tida. Det var jo grusbane. Fleire år seinare hoppa eg i stolen då eg las i Aviså at FKH, favorittlaget mitt, skulle spela treningskamp på Sveio stadion! Kampen fekk eg ikkje sett, men eg heldt på å dåna då eg såg den nye grasbanen for første gong. Og sist sommar såg eg eit «hav» av større og mindre banar: Spelte alle i storkommunen Sveio fotball nå? Sveio var med i Fotballforbundet og spelte i divisjonar! Og fotballaget hadde leverte spelarar til FKH. I skrivande stund lurar eg ennå på om eg hadde ei sterk synsforstyrring då eg såg det. Det var ikkje så mykje aktivitet i idrettslaget dei første 5-8 åra les eg. Men vi som spelte der følte at det var stor aktivitet i denne tida. Vi skapte ein fotballtradisjon som stadig utvikla seg vidare. Personleg er eg glad for at eg fekk denne altoppslukande, livslange aktiviteten og interessa innabords. Ennå gleder eg meg til FKH-kampane og følgjer med. Aldri så gale at det ikkje er godt for noko. Den mobile, vass-sprutande springfontena gjorde nok at han Reidar og saman med Svanhild innsåg at Sveio fortente ei varig fontene, eit stort permanent idrettsanlegg. Dei to fortente ein ærespris.

Vestavind • Sommarvind 2021

Mer feelgood. Bestill lynraskt internett og Altibox TV. Mer av det du vil ha > se hkraft.no

VI LEVERER ALTIBOX

HAR BYGGJEPLANAR? HAR DUDU BYGGJEPLANAR?

ønsker ein klassisk eller moderne ønsker ein klassisk eller moderne bustad.bustad. våre husmodellar på bomlohus.no Sjå alle Sjå vårealle husmodellar på bomlohus.no

Vestavind • Sommarvind 2021

Annonser

Har du ein husdraum? Bømlo Hus har erfaring med teikning og bygging av omlag 70 einebustader. Me hjelper gjerne deg med å skreddarsy eit hus som passar dine behov og di tomt! Gjennom VestlandsHus tilbyr me eit breitt utval hustypar – enten du ønsker ein klassisk eller moderne bustad.

Dei dyktige og rutinerte handverkarane Dei dyktige og rutinerte handverkarane våre vå overleverer nybygget avtalt tid og kvalit overleverer nybygget til avtalttiltid og kvalitet.

DU TOMT? TRENG TRENG DU TOMT? harsolrike flotte, tomter solrike til tomter sals i Grunn Me har Me flotte, sals i til Grunnavåg på og i Svortland sør på Bremnes Moster Moster og i Svortland sør på Bremnes

Solrike sentrumsnæ Solrike ogog sentrumsnære

Våre dyktige og rutinerte handverkarar leverer nybygget til avtalt tid og kvalitet.

Utvida modernisera? Utvida ellereller modernisera?

Nyheit: i byggetrinn av S Nyheit: Som Som førsteførste ledd ledd i byggetrinn to avto Svortl Herdufårkort du avstand kort avstand til sentrum, skular, id Her får til sentrum, skular, idretts turområde. Ta gjerne kontakt foruforpli ein uf flotteflotte turområde. Ta gjerne kontakt for ein bustadtypar visa deg! bustadtypar å visaå deg!

Få inspirasjon oghus, bestill katalog Har dufor behov for større hus, ombygging Harmeir du behov større ombygging eller modernisering? Handverkarane ellerVestlandsHus modernisering? våre våre frå påHandverkarane nettstaden vår:

lang erfaring med åopp, pussa opp, bygga har langhar erfaring med å pussa bygga på,om bygga om og rehabilitera eldre hus, på, bygga og rehabilitera eldre hus, hytter ogHos naust. ossdei fårgode du dei gode hytter og naust. ossHos får du løysingane til rett Vil meir du vita løysingane til rett pris. Vil pris. du vita ommeir om kanfor ordna Ta kontakt! kva me kva kanme ordna deg?for Tadeg? kontakt!

www.bomlohus.no

NILS MORTEN ÅDNANES NILS MORTEN ÅDNANES Seljar/byggeleiar Seljar/byggeleiar Tlf.840 905 73 840 Tlf. 905 73 nils@bomlohus.no nils@bomlohus.no

NILS MORTEN ÅDNANES

Seljar/byggeleiar, tlf. 905 73 840 nils@bomlohus.no

Med erfaring og teikningar frå bygginga a Med erfaring og teikningar frå bygginga av omlag 70 einebustader, og samarbeid eit tett samarbeid 70 einebustader, og eit tett med me deg med gjerne med å skre arkitekt,arkitekt, hjelper hjelper me degme gjerne å skreddarsy eit hus somdine passar dineog behov og di tomt. eit hus som passar behov di tomt.

svortlandsor.no 5360 42• 11 60svortlandsor.no • post@bomlohus.no Telefon:Telefon: 53 42 11 post@bomlohus.no

Telefon: 53 42 11 60 • post@bomlohus.no TELEFON: 53 42 11 60 • POST@BOMLOHUS.NO

PER KÅREKALLEVÅ KALLEV PERKÅRE KÅRE KALLEVÅG PER KÅRE PER KALLEVÅG Daglig leder Daglig leder Daglig leder Daglig leder Tlf: 476 47 180 47 Tlf.180 476180 47 180 Tlf.Tlf: 476476 47 per@bomlohus.no per@bomlohus.no per@bomlohus.no per@bomlohus.no

PER KÅRE KALLEVÅG Daglig leder. tlf. 476 47 180 per@bomlohus.no

PÅ TIDE MED EN SJEKK? Hos testivest.no testes du for seksuelt overførbare infeksjoner gratis.

Drop-in tilbud hver tirsdag kl. 10.00 - 14.00

...og det er enda mer spennende på innsiden både for små og de litt større

på Revmatismesykehuset i Karmsundgaten 134. Les mer på testivest.no

ÅPNINGSTIDER: 01. juni - 31. august hver dag 10.00 - 19.00 Kjeringholmen, Stavanger, telefon 51 93 93 00

norskolje.museum.no

Vestavind • Sommarvind 2021

Det gamle tal Eit lite «oppslagsverk» Rina seg ut på Gå laus på Kitla Kila. «Å vara kitlen» Skamfara seg Skada seg Skeivla Gå ustøtt Trivla (itte) Famla (med nevane) Stiltra (ront) Gå forsiktig Tutla Tusla. «Me må vel tutla oss himigjøno» Mørja Streva, arbeida hardt. «Ska sei du møre på» Bala Driva på med. «Ka bala du me i dag?» Besa Sladra, mellom ungar. Besetut – sladrehank Kappseisa Ramla overende, få overbalanse Vøla Reparera, setja i stand Peta (atti) Pirka, plukka på Hysa Gje hus til Spratla Sprela, om t.d. fisk Glepsa Glefsa (etter) Liva for Ta av for, gje le. (i livdo – i le) Kovna Kvelast. «Di fyrde i ogen så me meste kovna» Rasta seg Brukt om t.d poteter, når dei kom opp i radene Garpa Rapa, gulpa Håtta Huska. «Eg kan i farten ikkje håtta ka an sa» Brådda Plukka av groene på potet Stia Gjera fjøsstellet, stella dyro Brønna Gje dyro vatn (i båsen) Ugga Gå eller køyra bakover. «Merro va go te å ugga» Veita Grøfta Lugga Luka ugras Teva Pesa (om t. d. ein hund) Laupa Komma i brunst Gjissa Gjetta Anka på Vera urolige for Etla seg Tenkja seg (hen) Syta Ha uvilje mot, klaga seg. «Syte du me å ta turen?» Tyta «Masa».Husdyr kunne og tyta Kneka Gni, smørja. (Knekelepsa) Knåva Vera urolige, mest om ungar. Knåven – masete, urolige Gå i badl Gå i surr, bli ugreia av Sutla Søla, med vatn. Men og: «an sutla å drakk» Lemen Loftet. «På nore lemen sto børo kor di lagra kodne» Ei tråpp – tråppo Trapp Vara sinnesgael I ubalanse, fykanes sinna I ilsko I fullt sinne I eksisen I militæret. (Nok ei mistyding av eksersisen) Et fisje Fiske. «I radioen sende di veret te sjøs å melding om fisje» Himitte, himijøno, himøve Heimover Bårtijøno, bårtøve Bort igjennom Hin veien, hin gonjen Den andre Innante, utante Innefrå, utanifrå Svinten Raske, kvikke. «Svinten i snuen» Knabben «Ronde å go», om ungar Knåven Masete, klengete. Å knåva Tålige Rolige. «Eg totte an va så tålige av seg i dag» Karslige Tilgjort, brautande Lått å løye Latter og moro Rolp Tull, rot Et inkjevetta Stakkarslege person Ein trave «Luring» Travaskap «Fanteri». «An likte å finna på travaskap me søsjo sine» Søsjebadn Søskenbarn Sjepelige Skikkelige, i orden Slonkjen Slanke, utan innhald.«Uff, så slonkjen setlabokjo va» Ussaligt Skrøpeligt, elendig Rutlen, rutlete Ikkje klare i håve Gjeranslause Uvirksomme, «me nevane i fånje» Grapse, grabbe Utriveleg, ufyseleg

Sjå meir på www.vestavind-sveio.no

Eg har komme så «opp i åro» at eg har teke til å minnast. Då skal ein visstnok vera på vakt. «Ikkje ser han godt, ikkje høyrer han godt, og luktar godt gjer han heller ikkje», kan det heita om gamle karar. Om minnet også dimmest, så tek ein til å talmast, som det visst heitte i eldre tid i Sunnhordland. Eg flytte heimefrå for over 50 år sidan. Alltid er det stor stas å komma attende til Sveio. Talemålet er av dei ting som har endra seg, serleg mellom dei yngre. Dei seier ikkje badn, fjedl, kodn, steidn lenger. Dei seier «den grønna sengå», ikkje «den grøna senjo». Meir som i byen. Det hender eg blir spurd her på Sørlandet om eg er frå Haugesund. Då stramar eg meg opp i gummistøvlane og seier at det vil eg ikkje ha sitjandes på meg. Det var visst 19 kilometer frå Vandaskog til byen. Eg har langt på veg lagt meg opp mot uttalen i den gamle Sveio-dialekten, heller enn å ta omsyn til naturleg skrivemåte. Av og til har eg vore i stuss: var det sånn eller sånn dei gamle sa? Minnet kan sjølvsagt spele meg eit puss, eller det kan gå litt «aur å saur» i hausen. Det hender visst for nokon kvar. Eg kunne håpa at einkvan annan ville ta atti og komma med gamle ord frå t.d. sjø og båtliv. På Vandaskog var me mest «moldtrælar», for å stela frå Garborg. Det er ikkje alltid lett å «andøva» og finna ein veg. Me er omgjevne av influencerar, gamerar, naildesignerar, standup-komikarar, senioranalytikarar og ka dei nå kallar seg. Midt oppi dette står eg «me armane henjanes ne longs siene» og funderer på gamle ord. «Her står eg og kan ikkje anna». Så enkelt er det, så vanskelig er det! Dette som eg har nedteikna er ikkje noko vitskapleg på noko sett og vis. Det botnar berre i godhug for tradisjonar og interessa for bygdekultur i Sveio. Og vel og for vørnad for dei som gjekk og trakka føre oss. Olav Vandeskog Lindesnes

Vestavind • Sommarvind 2021

emålet i sveio det va store stas om hausten når me fekk nye halm i madrassen

Eg kan i farten ikkje håtta ka an sa Håtta tyder hugsa

Svaggjen å sviddo Mann og kone, negativt

det va vakse gjort!

Rolp Tull, rot

me fekk nåke forvålanes me poteter i år

Ufjelge: Utrivelige. Ei donsa: Kraftige dama, negativt Grese: Grissent.«Bøen e gresen i år» Opplette: Opphaldsver. «An letta vel te kveel» Likasele: Likeglad Et le – leet: Grind. «Kjørkjelee» Ei merr – merro: «An åt så ei blinde merr!» Ein sidl - Sil: «Mjelkesil» Ei frekna – frekno Ein lork: Stokk Ein påk: Kjepp, pinne Drevja: Råtaskap, nåke utriveligt Grapse/grabbe: Ekkelt, utriveligt På rångo: Vrangsio. «Gjera seg rånge» Ein famelie – famelien Ein skuggje – skuggjen Ei toksa: Ein «omgang», nåke så vare ei lito stond

lokka på reiso! Kan tyda: det samme kan det vera, ikkje nåke å bry seg om

det e et løye levanes!

nå e det rett før det går aur å saur

Verb og div.

av den lokale sorten

• Et badn – badne – bådn – bådno (barn) • Bitta – bitte – batt – botte (Binda) • Gå – går – gjekk – gje • Smyga – smyge – smaug – smoje • Ein stevedl – stevedl – stevlar – stevlane (Støvel) • Ei tådn – tåddno – teddner – teddnene (tann) • Ei nagel – nagedl – negler – neglene • Ei tå – tåno – ter – tedno • Fugl (lang u) – fugedl – fuglar – fuglane

fy fastanes!!

• Ei nåt – nåto – neter – netene (nøtt)

Vestavind • Sommarvind 2021

Annonser

Følg oss gjerne på Facebook!

R E G G E L R Ø R E DIN LOKAL Vi utfører også rørsjekk av din bolig!

Vi utfører alle typer rørleggertjenester både innvendig og utvendig. Vi leverer også gulvvarme og varmeanlegg, utvendige røranlegg og tanker, rehabilitering av våtrom, nybygg, fjos og serviceoppdrag. Tlf: 971 02 222 / E-post: ronny@thuestadror.no Adr: Tittelsnesvegen 546, 5550 Sveio