VAM Sommermagasin 2021

Page 1

Lista museum 100 år

4

Setesdalsbanen 125 år

36

Ny utstilling i Flekkefjord

42

Ull i folkevandringstiden

56

Museumsmagasinet 2021

1


Spennende opplevelser for besøkende i alle aldre!

E

r du nysgjerrig på hvordan ull blir til tråd, eller hvordan damp kan gi fremdrift til skip og tog? Vest-Agder-museet byr på et stort knippe varierte og spennende opplevelser! Museene våre er spredd fra Flekkefjord i vest, til Kristiansand og Vennesla i øst. Tematisk spenner museene fra friluftsmuseer og bymuseer, via kunstnerhjem og lystgård, til ullvarefabrikk, jernbane, dampskip – og verdens nest største kanon. I dette magasinet ønsker vi både å gi en liten smakebit på hva du som besøkende kan oppleve på museene våre, og fortelle litt om hva som skjer «bak kulissene».

John Olsen direktør Vest-Agder-museet

Denne sommeren byr på mange og spennende opplevelser, bl.a. åpnes nye utstillinger om Flekkefjord og Mandals spennende historie og nytt publikumsmottak ved Kristiansand kanonmuseum. I forbindelse med Lista museum sitt 100 års jubileum, og Setesdalsbanen sitt 125 års jubileum blir det flere ekstra arrangementer. De fleste av våre museer ligger fast på Agder – med ett unntak: dampskipet Hestmanden er et nasjonalt krigsminnesmerke, som fra 2021 skal besøke ulike havner rundt i Norge og formidle krigsseilernes innsats under to verdenskriger. Kanskje kommer vi også til ditt hjemsted? Vårt mål er at etter å ha besøkt oss, skal du både ha hatt en god opplevelse og ha lært noe nytt. Velkommen til et spennende museumsbesøk!

Trygt museumsbesøk Å besøke våre museer er trygt. Under koronapandemien er vi opptatt av ekstra renhold, at både publikum og ansatte holder kravene til avstand og at alle spriter eller vasker hendene før de deltar i aktiviteter. Hvis du er i karantene eller har symptomer på covid-19 kan du dessverre ikke besøke museene våre. Av smittevernhensyn vil noen avdelinger ha begrensninger i antall passasjerer eller antall deltakere på omvisninger. Vi henviser til avdelingenes nettsider og Facebooksider for oppdatert informasjon.

Ansvarlig utgiver: Vest-Agder-museet Framsidefoto: Lasse Norlemann Mathiesen

2

Museumsmagasinet 2021


INNHOLD

Lista museum

4

Kristiansand museum

8

Gimle Gård

18

Nytt kulturhistorisk museum

22

Kristiansand kanonmuseum

28

D/S Hestmanden Norsk krigsseilermuseum

32

Setesdalsbanen 125 år

Flekkefjord museum

40

Mandal museum

40

Sjølingstad Uldvarefabrik

Odderøya museumshavn

Tingvatn fornminnepark

10

Bygningsvern

60

Odderøya

– militærhistorisk museum

Identity on the Line

12

26

36

44

62

Museumsmagasinet 2021

3


LISTA MUSEUM

1921-2021

LISTA MUSEUM

1921-2021

«Trett» av Mathias Skeibrok. I sommer har museet nyåpning av utstillingen med enda flere av Skeibroks verk.

4

Museumsmagasinet 2021


Lista museum 100 år I 2021 fyller Lista museum 100 år, og det vil markeres stort i løpet av sommeren! Det planlegges flere arrangement for store og små, innenfor smittevernsregler. TEKST: ELISE ENGESLAND HALSNE

L

ista museum ble opprettet i 1921 som et bygdemuseum for daværende Lista kommune. Gjennom disse hundre årene har museet vært en av distriktets viktigste kulturbærere og forvaltere av en usedvanlig rik kulturarv.

hvordan et klasserom så ut for over hundre år siden, og hvordan læreren bodde – vegg i vegg med skolen. I Østhasselstranda ligger redningsstasjonen vår – landets eneste bevarte redningsstasjon fra 1800-tallet som fremdeles har sitt opprinnelige

I dag består museet av mange forskjellige besøksmål, og vi ønsker velkommen til alle besøksmålene i løpet av sommeren. Friluftstunet i Vanse er den eldste avdelingen, med Mithasselhuset som midtpunkt. Dette skipperhuset fra 1742 ligger vakkert til i naturskjønne omgivelser rett utenfor sentrum av Vanse (bak kirken). På Lista finner du også Hetland skolemuseum, vestfylkets eldste allmueskole. Museet ligger i skolegården til Vanse skole, og forteller om en ganske annerledes hverdag for både elever og lærere. Her kan du se

Redningsstasjonen i Østhasselstrand er landets eldste med opprinnelig inventar.

inventar. Stasjonen, som ble bygget i 1892, huser redningsbåten og redningsutstyr som viser hvordan folk ble reddet til sjøs for over hundre år siden. Guiden forteller om dristige redningsaksjoner langs en av Norges mest værharde kyststrekninger, og om de modige mennene som sto for dem. Stasjonen ligger vakkert til i et fredet – og fredelig – havneområde, med storhavet som nærmeste nabo. Sjøen er også tema for utstillingene på Listeskøyta Kystkultursenter, som ligger et par steinkast unna i Vestbygda. Her får du høre historien om Listeskøyta, Listas egen båttype. Den var kjent for sin sjødyktighet og ble brukt til fiske og fraktefart langs hele kysten. På utstilling er også blant annet en fluktbåt fra krigen, samt spennende funn fra vraket «Louis et Anne» som ligger utenfor Lista.

Museumsmagasinet 2021

5


Andre besøksmål er Åptahuset, et særskilt flott skipperhus som ligger vakkert til på Spindsodden i Farsund, og Hervoll møller, godt bevarte bekkekverner i et gammelt kulturlandskap. Møllene ligger nydelig til, og er også et fint utgangspunkt for lengre turer i nærområdet. Flere utstillinger Museets hovedavdeling er i dag Nordberg fort. Her er det åpent hver dag hele sommerferien, og kafeen er berømt for sine gode lapper. Nordberg er et gammelt tysk kystfort, og du kan få en guidet omvisning i de gamle tyske brakkene. Disse er de best bevarte av sitt slag i landet. Det er også flere utstillinger på området – utstillingen i brakke 22 forteller historien om Lista under tysk okkupasjon. I hovedbygget på fortet kan du lære mer om kapertiden, perioden under Napoleonskrigene som var en spennende og dramatisk tid på Lista. I år åpner også en ny utstilling på fortet om arbeidsutvandringen fra Lista til Amerika på 1900-tallet.

6

Museumsmagasinet 2021

Fra krigsutstillingen i brakke 22 på Nordberg fort.

Dette er en spesiell historie, som nå skal fortelles på museet for første gang. Vi håper mange vil lære noe nytt og tror at mange vil kjenne seg igjen i det som fortelles og vises fram i utstillingen.

Jubileumsutstilling Jubileumsårets store satsning på fortet er jubileumsutstillingen «Lista i kunsten» som åpner 30. mai. Dette blir en stor utstilling som feirer Lista som inspirasjon for


vil inkludere verk som ikke har vært utstilt på mange år. Skeibroksamlingen er den største samlingen av Skeibroks verk i landet, og Lista museums store skatt. Skeibrok skal også feires i jubileumsåret, med utstillingsåpning i vår og foredragskveld til høsten.

Her finner du oss Lista museum Nordberg Fort 4560 Vanse På Listeskøyta kystkultursenter kan du blant annet se listeskøyta «Linda».

kunstnere gjennom mange år, samt løfter fram kunstnere som har eller hadde tilknytning til Lista. Utstillingen skal stå hele sommeren. Listas store kunstnersønn er uten

tvil Mathias Skeibrok. Billedhuggeren ble født på gården Skeibrok, bare et steinkast fra Nordberg fort hvor verkene hans nå skal stilles ut i en ny og flott utstilling i hovedbygget. Utstillingen

Åpningstider, priser og program vestagdermuseet.no/lista Kafé og museumsbutikk Det serveres varm mat, kaffe, lapper og is.

Museumsmagasinet 2021

7


Kristiansand museum

Friluftsmuseet på Kongsgård

Setesdalstunet på Kristiansand museum.

8

Museumsmagasinet 2021


Friluftsmuseet forteller Kristiansand og omegns historie, fra 1580 til 1800-tallet. Her kan man føle på hvordan livet var i gamle dager ved å besøke nærmere 40 originale hus. TEKST: LINE ØRSTAVIK

Bygaden består av hus som tidligere sto i Kristiansand sentrum.

kerbolig, arbeiderhus, en gammeldags krambod og en patrisierbolig med tilhørende paviljong. Bakgården forteller om livet i en større by, der folk var nødt til å dele små uteplasser for å ha en plass til å henge opp tøy, lagre ved eller holde dyr. Du kan også se Kristiansand by i miniatyr som viser hvordan byen så ut tidlig på 1900-tallet.

Staselige Mørchs paviljong fungerer i dag som museets kafé.

Bygaden I Bygaden kan du se hus som tidligere sto i Kristiansand sentrum. Det er blant annet blikkenslagerverksted, urmakerbutikk, håndver-

Tunene Opp en bakke og inn den staselige smijernsporten finner man Setesdalstunet og et tun fra Eiken, komplett med skolestue. Her kan man se hvordan folk bodde utenom byene. Årestua fra Kveste er et godt eksempel på en type bygg man bodde i helt tilbake til vikingtiden, og Nomelandsloftet har en historie som gir et unikt innblikk inn i kulturen i Setesdal.

Museumsmagasinet 2021

9


Hva skjer i sommer på Kristiansand museum?

Hils på kopplam og kaninene.

Program: 23. mai: Vaffelsøndag 6. juni: Turist i egen by 19. juni: Åpning av ny lekeplass: Lille Kongsgård 8., 15. og 22. august: «Tussa på tunet» teaterforestilling 15. august: Familiedag

Tussa på tunet Museet har fått sin egen liten Tusse på tunet! Hun dukket opp for første gang i fjor sommer, i et teaterstykke i regi av Giert Werring og Tiril Valeur. Der møter vi også en geit, lille Vesla og bonden Kjell Ola. Suksessen gjentar seg i år med nye sprell fra Tussa. Lekelørdag Hver lørdag i juli leker vi på den nye lekeplassen «Lille Kongsgård». Her blir det konkurranser med premier. Eventyrvandring Bli med på eventyrvandring på tunene! Dette blir en fin mulighet for både store og små til å høre gamle eventyr fra Agder.

Eventyrvandring.

Tussa på tunet.

Lille Kongsgård I år åpner vi «Lille Kongsgård», en ny historisk lekeplass i Bygaden! Her blir det en flott liten gård der barna kan leke med tre-dyr, en liten låve med rutsjebane og hest med slede. ILLUSTRASJON: ODD BERGSTØL

10

Museumsmagasinet 2021


Bispestolen, by-furua og byvåpenet – et lite stykke by-historie

og overlevde brannen i 1734. Treet overlevde også bybrannen i 1880 da den andre domkirken brant ned. Det ble dog så skadet at det ble besluttet å hugge det ned fire år senere.

Bispestolen På sensommeren 2020 tok Kristiansand museum over et lite stykke by-historie fra Domkirken. Stolen er laget av grener fra selve byfurua, som var et kjent landemerke. Den stod ved domkirken frem til bybrannen i 1880. By-furua På bildet under ser vi furua. Her skal det ha stått furutrær helt siden grunnleggelsen av byen i 1641, men det er uvisst hvor gammel selve by-furua var. Vi vet at treet stod ved kirken som ble bygget i 1696,

Byvåpenet – gran eller furu? Selv etter hogsten var furua husket som et kjent og kjært landemerke for byen. 24 år senere, i 1908, besluttet bystyret at treet i byvåpenet offisielt var en furu. I de originale privilegier gitt til byen i 1643 var det stadfestet at Kristiansand skulle ha et grantre i byvåpenet, men i selve utformingene av segl og våpen har tresorten variert mellom gran, furu og løvtre. Mange fremstillinger var også så stiliserte at tresorten kunne tolkes i ulike retninger. Til høyre ser vi værhanen fra domkirken som brant ned i 1880, og til venstre en nål laget til byens jubileum i 1891. Hogsten Med dette som bakgrunn er det ikke vanskelig å se for seg at det ble oppstand da by-furua skulle hugges i 1884. For hva skulle treverket brukes til? Tømmerhoggeren fant en løsning som befolkningen kunne leve med – og lagde bilderammer

og andre prydgjenstander av treverket. Slik kunne by-furua leve videre i byens mange hjem. Bankbokholder Ole Moe Heimbeck sikret seg grener fra furua, og fikk laget en stol av disse. Hans datter og hennes mann arvet stolen, og i 1949 forærte de den til domkirken. Der har stolen stått i sakristiet frem til i dag. Slik har den fått tilnavnet «bispestolen».

Vindfløyen til Kristiansands kirke fra 1736.

Her finner du oss Kristiansand museum Vigeveien 22 B, Kongsgård, Kristiansand, tlf 38 10 26 80 Buss: Østgående ruter: M1/M2/M3, stoppested Bjørndalssletta. Åpningstider, priser og program vestagdermuseet.no/kristiansand Kafeen - Konsul Mørchs paviljong I den autentiske hagepaviljongen under de vakre trærne kan du nyte nystekte vafler med brunost, seterrømme og nydelig syltetøy. I tillegg serveres det kaffe, te, is og brus.

Kristiansand gamle kirkegård, ved den gamle domkirken i sentrum. Byfurua sees i midten av bildet. KILDE: AGDERBILDER

Museumsmagasinet 2021

11


Gimle Gård På Gimle Gård har tiden stått stille. Her kan du oppleve Kristiansands historie gjennom fortellinger om de fem generasjonene som har levd sine liv i den staselige herregården. TEKST: LINE ØRSTAVIK

B

li med på en spennende omvisning gjennom ballsal og salonger – som en reise i tid fra huset ble bygget ved slutten av 1700-tallet til siste eier døde i 1982. Gimle Gård ble bygget i en tid da det var populært for byens velstående å ha et landsted utenfor byen. Her kunne fine damer nyte te og kaker i salongene, og sommerdagene ble brukt til spaserturer i landskapsparken rundt huset. Lystgårdene ble også innredet med flotte mø-

bler og serviser, alt som trengtes for å holde selskap for familien og dens velstående venner. Den siste eieren av Gimle var Ottilia Arenfeldt Omdal, som bodde der frem til sin død i 1982. Hun brukte det meste av livet sitt på å drifte gården gjennom en æra preget av store endringer. Hun gjorde sitt beste for å tilpasse driften etter forholdene, og hadde mange prosjekter. Gimle produserte en egen rabarbra- og fruktvin. Før og under krigen drev hun revefarm. På gården var det også grisefarm, hester, høns, og andre dyr. Titti var kjent som en stor dyreelsker, og var sterkt involvert i dyrebeskyttelsen. Titti testamenterte gården til kommunen, og det ble umiddelbart bestemt at ingen rom skulle røres. Det var hennes ønske at besøkende skulle oppleve lystgården slik den var i 1982, med alle sine spor av de mange generasjoner mennesker som har bodd og arbeidet der.

Titti i hønsegården.

12

Museumsmagasinet 2021

Skattejakt I sommer blir de skattejakt på Gimle. Safen i kjelleren er åpen, og smykkene er borte! Bli med på skattejakt, og hjelp oss å finne smykkene!

«Det spøker ikke på Gimle» 2.–5. oktober: «Det spøker ikke på Gimle». Bli med på en annerledes omvisning i høstmørket! Sommeråpent 19. juni til 15. august: Onsdager kl. 11-16 Torsdag og fredag mellom kl. 11 og 16: Omvisning – må forhåndsbestilles en dag i forveien på vestagdermuseet.no/gimlegard

Her finner du oss Gimle Gård Gimleveien 23 4630 Kristiansand


Hagestuen med portretter av tidligere eiere på veggene. Her leder glass-dører rett ut i rosehagen.

Dagligstuen ved siden av biblioteket var flittig brukt av Titti i hennes senere år. Legg merke til TV i høyre hjørne!

Gimle om sommeren, med sin karakterestiske søylegang.

Museumsmagasinet 2021

13


Titti – Gimles siste eier Ottilia Arenfeldt Omdal, kalt Titti, ble på slutten av 1800-tallet født inn i en rik og kjent familie som bodde på den store herregården Gimle utenfor Kristiansand og som hadde sterke røtter i en dansk adelsslekt. 14

Museumsmagasinet 2021


Titti foran Gimle Gård.

Titti viet livet sitt til Gimle og bodde der nesten hele livet. Mens barndommen og ungdomstiden var preget av en beskyttet oppvekst med mange tjenere, tvang en trang økonomi henne senere i livet til å jobbe hardt for å beholde gården i familiens eie.

Få kvinner var så ofte omtalt i avisa som Titti, blant annet for den innsatsen hun som ugift kvinne utførte innen gårdsdriften, for hennes utstrakte engasjement innen dyrebeskyttelsen, for de sterke meningene som hun uredd fremmet, og ikke minst, for at hun

representerte slutten av et gammelt aristokrati som formelt ikke hadde eksistert i Norge etter 1814. På de aller fleste bildene vi har av Titti er hun omkranset av dyr. Så stor var hennes kjærlighet til dyra, enten det var bruksdyr eller kjæledyr.

Museumsmagasinet 2021

15


Publikasjoner utgitt av Vest-Agder-museet Med en nål Bli kjent med nålebinding Skrevet av Mervi Pasanen. Boka er oversatt fra finsk til norsk, og tilrettelagt for det norske publikum av Katja Kålheim, til daglig ansatt i Vest-Agder-muset og stedsansvarlig ved Tingvatn fornminnepark. Boka henvender seg særlig til deg som ikke kjenner til nålebinding fra før av og som har lyst til å lære denne gamle tekstilteknikken. Boka egner seg dermed særlig for nybegynnere, men også du som har vært borte i nålebinding tidligere vil kunne få inspirasjon og lære nyttige tips.

Kr 299,+frakt

Kr 100,+frakt

Hestmanden 100 år Forfatter: Gunnar Eikli. Dampskipet Hestmanden har hatt et langt og innholdsrikt liv. Skipet har seilt gjennom to verdenskriger og overlevd flere tiår med restaurering. «Hestmanden hundre år» tar for seg alt fra skipets fødsel i 1911, da skipet var et godsskip i rute mellom Oslo og Kirkenes, til i dag når skipet er et nasjonalt minnesmerke og Norges krigsseilermuseum. I boka finner du både informasjon om skipets seilaser, men også om menneskene som arbeidet om bord.

Skipsforlis og –havarier gjennom 500 år i Søgne skjærgård Forfatter Jan G. Langfeldt har samlet beskrivelser av 60 forlis og 34 havarier i Søgne skjærgård som de siste 500 årene har engasjert loser og andre – også offentlige personer – i redningsaksjoner, sjøforklaringer og auksjoner. Få regioner har dokumentert disse ulykkene så detaljert, samt hvordan de engasjerte loser og andre i lokalsamfunnet. Langfeldts bok fremstår dermed som unik og svært relevant for alle som er opptatt av skipsfart og skipsforlis i Norge.

16

Museumsmagasinet 2021

Kr 349,+frakt


Kr 349,+frakt

Kr 249,+frakt

Plastic – historier om plastbåten (2011) «Plastic – historier om plastbåten» er boka som også er et ledd i museets satsing på plastbåter og plastbåtindustrien. Her finner du syv artikler om plastbåter, plastbåtprodusenter og plastbåtbedrifter. Velkommen til et dykk i en spennende del av Sørlandets historie!

Plastic II – historier om plastbåter Boka er rikt illustrert og presenterer flere av plastbåtprodusentene fra Agder; Ancas, Kristiansand Båtindustri, Hannevika Båtbyggeri, Chr. Christiansen Livbeltefabrikk i Risør og Joda Båtbyggeri. Videre inneholder boka et portrettintervju av Eivind Amble, en av landets mest kjente og anerkjente båtkonstruktører. Plastic II har også en grundig gjennomgang av dokumentasjonsprosjektet «En klassiker gjenoppstår», som Vest-Agder-museet gjennomførte i perioden 2015-2017. Prosjektet gikk ut på å lage en ny Skibsplast Sportsmann Junior 11´ fra de de originale formene.

Kr 399,+frakt

Kr 450,+frakt

Tysk invasjonsforsvar på Agder 1940-1945 Forfatter: Endre Wrånes «Tysk invasjonsforsvar på Agder 1940-1945» gir en samlet framstilling av hvordan okkupasjonsmakten bygget festningsanlegg langs Sørlandskysten og hvordan landsdelen skulle forsvares i tilfelle en invasjon. Boka er basert på opplysninger hentet fra tyske krigsdagbøker og dokumenter i amerikanske, tyske og norske arkiver.

BATTERIE VARA 1941-1945 – KANONENE PÅ MØVIK Forfatter: Endre Wrånes Boka byr på nye opplysninger om forsvarsverket og inneholder et stort antall bilder som ikke tidligere er publisert. «Kanonen på Møvik» er i dag et begrep. Selve anlegget, med en av verdens største kanoner og omfattende bunkermasse, er imponerende. Men ikke alle vet at det opprinnelig var tre slike kanoner på stedet, og at en fjerde var på vei. Forsvarsverket blir enda mer interessant og betydningsfullt om en kjenner den historiske bakgrunnen.

Museumsmagasinet 2021

17


Odderøya museumshavn

– maritime opplevelser for hele familien TEKST: JANNECKE DETTMER

O

dderøya museumshavn er en fredelig plett et steinkast unna Kvadraturen og byens populære handlegate, Markens. Museet ligger rett ved sjøkanten og du kan bl.a. låne robåt og vannkikkert, leie SUPbrett med historisk kart og oppleve det spennende livet under vann i saltvannsakvariet. Har du lyst til å lære om spreke plastbåter i gilde farger? Fra 50- tallet vokste det frem

18

Museumsmagasinet 2021

en betydelig plastbåtindustri på Sørlandet. Dette førte til et yrende skjærgårdsliv. Utstilling I museumshavna er det laget en utstilling med et utvalg av de fargeglade båtene som ble laget i perioden fra 1950-tallet til cirka 1980. Båtene finner du inne og i den flytende utendørsutstilingen. Bragdøya kystlag bidrar til den flytende utstillingen

med eldre sjarmerende trebåter. Her er det to rosjekter du fritt kan benytte deg av og bli bedre kjent med Kristiansand fra sjøsiden.


Opplev historien på et SUP-brett Odderøya og området rundt har en spennende historie å by på. Du får utdelt et kart over historiske destinasjoner i nærheten av museumshavna som du kan padle til. Vi har redningsvester til utlån, samt mobilvesker som tåler vann. Ta med våtdrakt om du ønsker å bruke det. SUP-utleie 550,- kr for en hel dag, fra kl 11–17 i sommersesongen (21. juni til 22. august). Ønsker du å leie SUP-brett utenfor sommersesongen eller på timesbasis? Ta kontakt for reservasjon.

Museumsmagasinet 2021

19


Saltvannsakvariet i Odderøya museumshavn I museumshavna er det et saltvannsakvarium med dyr du kan finne på Sørlandskysten. Her kan du oppleve dyra på nært hold – og noen av artene kan du ta opp av bassenget og studere nøyere. TEKST: JANNECKE DETTMER

Kråkeboller Kråkebollene er runde og fulle av pigger. De kan bli opptil 16 cm brede og spiser tare, dyr og annet som lever på steiner og hard bunn. På undersiden av dyret finner du munnen; den har skarpe og sterke tenner som kan brukes til å skrape opp alger fra steiner. Piggene bruker kråkebollen både til å forsvare seg med og til å bevege seg. Visste du at kråkeboller hverken har hjerne eller hjerte? I stedet fraktes næringsstoffer gjennom blod- og i prosessen bruker den vann fra havet som den tar inn i kroppen. Den har også celler som kan oppfatte kjemikalier, lys og berøring. Strandkrabber Strandkrabben er en livlig og grådig krabat som du mest sannsynlig har sett når du bader. Kanskje du har prøvd å fiske dem også? I museumshavna i Nodeviga kan du lage krabbe-

20

Museumsmagasinet 2021


snøre og låne en bøtte for å fiske krabber. Bare pass på klørne, krabbene biter hardt! Strandkrabben er ganske sterk til tross for sin størrelse. Arten finnes langs kysten i hele Europa og er en delikatesse sørover. Den er ikke kresen og spiser alt den kommer over. Faktisk er den villig til å slåss for en skikkelig godbit. Den har 5 beinpar og ryggen kan bli opptil 8 cm. Visste du at skallet er skjelettet til krabben, og at skallet ikke vokser med krabben? Derfor må den riste av seg skallet når det blir for trangt og gro et nytt. Dette kan ta et par dager, og i mellomtiden er krabben svært utsatt for å bli spist av andre arter. Men det er også i denne tiden den har mulighet til å parre seg. Hva slags kjønn krabben har kan du finne ut ved å se på trekanten på undersiden. Dette er krabbens hale. På hanner er trekanten spiss og smal, mens hunnens hale er rund og bred; hunnen må ha god plass til å bære egg. Sjøstjerner I havet finnes det sjøstjerner i alle former og fasonger, og den det finnes flest av i fjæra på sørlandskysten er vanlig korstroll. Den har fem armer som kommer ut fra sentralskiven i midten. På oversiden kan den

være alt fra fiolett til gul, mens den er lys på undersiden. Undersiden har mange sugeføtter som sjøstjerna bruker til å bevege seg og for å feste seg til hard bunn. Også munnen finner vi på undersiden. Oversiden har ofte rader med pigger som sjøstjerna bruker som beskyttelse. Arten spiser det meste den finner. Sjøstjerner er kannibaler og kan spise andre sjøstjerner! Du har kanskje sett en hvit flekk på sentralskiven til sjøstjerna? Dette er madreporplaten. Her slipper sjøstjerna inn vann for å frakte næringsstoffer rundt og for å bevege seg. Visste du at sjøstjerna kan gro ut nye armer? Hvis den er i en situasjon der en av armene for eksempel sitter fast, kan den slippe den og gro ut en ny. Dette er en treg prosess som kan ta opptil et år.

Er du nysgjerrig på disse artene og vil lære mer om dyrearter som lever på Sørlandskysten? Ta deg en tur til museumshavna i Nodeviga i sommer og besøk våre sommervenner i saltvannsakvariet.

Her finner du oss Odderøya museumshavn Nodeviga 38 4610 Kristiansand Åpningstider, priser og program vestagdermuseet.no/odderoya Kafé og museumsbutikk I museumshavna er det kaféutsalg med egen vaffelmeny og salg av gaveartikler.

Museumsmagasinet 2021

21


Odderøya

Nytt kulturhistorisk museum Vest-Agder-museet planlegger et nytt museumsbygg som skal fortelle landsdelens historier, med store og små fortellinger om livet som har vært. Et godt sted for museets utallige gjenstander, som på mange måter er vår felles hukommelse. TEKST: GUNHILD AABY ILL: HELEN & HARD

22

Museumsmagasinet 2021


Museumsmagasinet 2021

23


Vi i Vest-Agder-museet vil ikke bare fortelle din historie, vi vil også bevare den for ettertiden. En unik samling av kultur og kulturhistorie Odderøya har en lang og spennende historie. Få steder finner en så mange lag av militærhistorie som her. Sammen med Odderøyas venner, Kristiansand kommune, Vest-Agder fylkeskommune og flere, har museet startet arbeidet med å skilte, tilrettelegge og formidle disse. Etter at forsvaret flyttet ut, har det vokst frem et spennende kunst- og kulturmiljø på øya. I senere tid er Kilden og Odderøya museumshavn etablert. Nå arbeides det med Kunstsiloen, Kulturskolen og nytt kulturhistorisk museum. Når alt dette er etablert, vil Odderøya representere en svært spennende attraksjon med tilbud til alle aldersgrupper og besøkende med et bredt spekter av interesser. Vi forteller din historie I det nye museumsbygget står formidlingen i fokus. I dag holder museets administrasjon og fagseksjon til i den vestre Lasarettbygningen på Odderøya. Der vil den også holde hus etter at det nye bygget er kommet på plass. Utstillingsarealene kan grovt deles i tre. Sentralt i bygget ligger en høyreist båthall hvor regionens og byens maritime historie skal formidles. Her er det plass, ikke bare til utstillinger, men også til båter av ulik størrelse og alder. I andre etasje ligger et stort fleksibelt utstillingsareal. Her er det rom for både en fast utstilling om Kristiansands historie og for skiftende utstillinger eller vandreutstillinger.

24

Museumsmagasinet 2021

Den byhistoriske utstillingen skal ikke bare fortelle om byens egen historie – men også om byens betydning for regionen og regionens betydning for byen. Av museets rundt 70 000 gjenstander er ca. 40 000 knyttet til museumsavdelingene i Kristiansand. Mange av disse har folk flest aldri sett – noe vi gjennom dette bygget vil få en mulighet til å gjøre noe med. Noen eksempler på slike gjenstander kan være Else Marie Jakobsens komplette atelier, en frontkjemperuniform fra Ukraina – og Lund eller fotografier tatt bare 25 år etter at fotografiet ble oppfunnet. I tillegg dukker det stadig opp nye gjenstander og nye fortellinger, blant annet som en følge av utgravningene som er gjort på torget i Kristiansand.

I dag har Vest-Agder-museet bare ca. 180 m2 utstillingsareal i Kristiansand, og i tillegg er dette et areal som ikke tilfredsstiller krav til universell utforming for publikum eller klimatiske forhold for gjenstandene. Dette har gjort at utstillinger som museet har fått tilbud om, f.eks. «Den lengste reisen» (regjeringens gave til kongeparets 75-års dager) eller «Makt og magi» (utstilling om Snorre og Ringenes herre) ikke har vært mulige å vise i Kristiansand. Dette ønsker vi å gjøre noe med. Ett bygg for hele fylket Allerede i dag tilbyr museet hjelp til de «ikke konsoliderte» museene spredd ut over vestre del av Agder. Dette arbeidet ønsker vi å videre-


Vest-Agder-museets nye museumsbygg i Nodeviga er nominert til prestisjetung arkitekturpris allerede før det er realisert! Arkitektfirmaet Helen & Hard er nominert til pris innenfor temaet “Fremtidige kulturbygg” under årests World Architcetural festival.

håper historielag og andre historieinteresserte foreninger vil bruke til sine møter, arrangementer – eller utstillinger. Enten sammen med museet, eller på egen kjøl. utvikle. I det nye bygget vil det bli bedre verksteds-forhold, hvor vi kan bistå både alle museene i VestAgder-museet og de ikke konsoliderte museene med utskrifter i storformat, med å bygge utstillingselementer eller med å lage tekniske løsninger. I konserveringsverkstedet vil vi kunne sikre og restaurere gjenstander som skal stilles ut, enten i museumsbygget eller andre steder i fylket. Bygget vil også fungere som et knutepunkt og en turistinformasjon for å synliggjøre og informere om museer og kulturminner i Agder. Møteplass og servicetorg Det nye kulturhistoriske museet på

Odderøya skal være en ressurs for alle historieinteresserte i Agder og Kristiansand. I Kristiansand kommunes Kulturstrategi for 2013-2023 står det bl.a.: «Et moderne formidlingssenter må også være møteplass og servicetorg for det historieinteresserte publikumet, og fungere som arena for tettere samarbeid mellom profesjonelle fagmiljøer og frivillige organisasjoner». I første etasje har bygget et fleksibelt areal som kan deles opp i mindre rom. Her er kafé, bibliotek og kombinert møte-, undervisnings-, og utstillingsrom. Her kan museet selv ta imot skoleklasser eller grupper til organiserte tilbud, det kan arrangeres seminarer og konferanser her – og ikke minst er dette arealer som vi

Et prosjekt med internasjonal interesse I januar 2017 ble det lyst ut en arkitektkonkurranse for det nye bygget. Norske arkitekters landsforbund ble hyret inn til å bistå i gjennomføringen av konkurransen. Ved fristens utløp hadde 51 arkitektkontorer/miljøer fra 11 land meldt sin interesse – langt flere enn en hadde turt å håpe på. Blant disse ble det valgt ut fem som skulle få muligheten til å tegne ut sitt forslag. En jury på åtte personer kåret vinneren – «Navet» av Helen & Hard. Med dette bygget ønsker vi i Vest-Agder-museet ikke bare å fortelle din historie, vi vil også bevare den for ettertiden.

Museumsmagasinet 2021

25


Odderøya — et militærhistorisk friluftsmuseum Odderøya ligger mellom Østerhavna og Vesterhavna i Kristiansand. Den rager som en mer enn 90 meter høy klippe ved innseilingen. Det er ikke underlig at det har vært bygget festningsverk her til beskyttelse av havn og by helt fra 1600-tallet. TEKST: ENDRE WRÅNES

I

1666 ble Kristiansand garnisonsby og i 1685 ble den norske skjærgårdsflåtens hovedstasjon og verft flyttet fra Fredrikstad til Vesterhavna i Kristiansand. Dette ga trygg avstand til Sverige, etter at Norge hadde mistet provinsen Båhuslen. Fra Kristiansand var det mulig å kontrollere innseilingen til Østersjøen. Til beskyttelse av byen og havna ble det i siste halvdel av 1600-tallet bygget flere forsvarsverk. Festningen Christiansholm ved Østerhavna er den største og best bevarte av disse. Men også på Odderøya finnes det forsvarsverk fra denne tidlige fasen. De første kanonene ble plassert på høydedragene nord på Odderøya. Skanser i tre ble etter hvert erstattet av festningsmurer i gråstein. På høydedraget som i dag kalles Lasaretthøyden, etter de to store bygningene som ble satt opp for en karantenestasjon på 1800-tallet, lå den historiske Odderøy festning. Her sees i dag festningsmurer og

26

Museumsmagasinet 2021

Haubitsbatteriet i 1940.

kruttårn fra slutten av 1600-tallet. Sør for Odderøya fyr ligger også det mindre kjente Sydvestre batteri, som består av voller av jord og stein.

Napoleonskriger og unionsoppløsning Under Napoleonskrigene 1807-14 var kongeriket Danmark-Norge i krig


Søndre batteri fra Napoleonskrigene.

Hovedkommandoplass bygget 1913.

med stormaktene Sverige og Storbritannia. Kristiansand hadde en utsatt beliggenhet. Byen var et senter for kapervirksomhet og norske fartøyer og festninger var i kamp med britiske krigsskip. Flere kanonbatterier ble fra 1807 satt opp ved innseilingen til Kristiansand. Ved Østre batteri og Søndre batteri på Odderøya er murer, voller og til dels bygninger tilhørende disse batteriene bevart.

underjordiske haubitsgangen på toppen av Odderøya er over 80 meter lang. På dette tidspunktet var også flyvåpenet blitt en faktor i krigføringen og de første luftvernstillingene ble etablert. Det var med disse våpnene og anleggene at Odderøya møtte den tyske invasjonsstyrken 9. april 1940. Under kampene i morgentimene ble det avfyrt over 100 skudd fra kanonene på Odderøya. Øya ble beskutt av krigsskip og bombardert fra fly. Forsvarerne hadde 8 drepte og 13 sårede. Etter at kruttrøyken hadde lagt seg var den tyske marinen herrer på øya frem til 1945. Under krigen flyttet okkupasjonsmakten mesteparten av kanonene til nye kystfort.

De mest iøynefallende forsvarsverkene på Odderøya i dag er kanonstillinger og kommandoplasser bygget tidlig på 1900-tallet. Dette var en periode med opprustning, på grunn av det spente forholdet til Sverige. I forkant av unionsoppløsningen i 1905 ble det kjøpt inn moderne kanoner. Østre batteri, Mellombatteriet og Vestre batteri på Odderøya stod ferdige sommeren 1903. Hovedbatteriet på toppen av øya hadde både kanoner og haubitser (krumbanevåpen) og var klar til kamp senvinteren 1904. Senere samme år ble det også montert kanoner i Østre strandbatteri. Verdenskriger og kald krig Under første verdenskrig 1914-18 ble det bygget ut kommandoplasser, bunkere og fjellanlegg til beskyttelse av soldater og instrumenter ved batteriene. Det kan nevnes at den

Mellombatteriet med kommandoplass fra 1916 og kanon fra den kalde krigen.

Den underjordiske haubitsgangen.

I etterkrigstida, under den kalde krigen, var Kristiansand en viktig havn for mottak av allierte forsyninger, i tilfelle krig med Sovjetunionen. Kystartilleriet hadde rekruttskole og skyteskole på Odderøya. To av kanonene som utgjorde forsvaret ved Kristiansand, helt frem til 1990-tallet, står ennå i Mellombatteriet på Odderøya. De ulike militærhistoriske severdighetene på øya er i dag skiltet. Dermed kan søndagsturen bli lærerik, om du selv ønsker det.

Museumsmagasinet 2021

27


Batterie Vara «Batterie Vara» var det største tyske kystfortet under bygging i Norge i 1941. Anlegget var av strategisk betydning. Sammen med et liknende forsvarsverk i Hanstholm i Danmark, skulle det sperre Skagerrak. TEKST: ENDRE WRÅNES

P

rosjektet startet opp på Møvik utenfor Kristiansand sommeren 1941 med et stort antall sivile arbeidere og tyske soldater. Senere ble det også satt inn sovjetiske krigsfanger. Kystfortet fikk i november 1941 navnet «Batterie Vara». Det var en oppkalling etter general Felix Vara, en tysk spesialist i festningsbygging.

Han hadde besøkt Møvik i august 1941 og ble i november drept under et flyangrep i den engelske kanal. Byggingen av kanonstillinger og bunkere på Møvik krevde 29.000 kubikkmeter betong og fjerning av 52.700 kubikkmeter stein. Det ble støpt fire standardiserte bunkere til de store kanonene, hver med en

«Schwerstlastenfahrzeug» -transportkjøretøy for tung last. FOTO: RIKSARKIVET

28

Museumsmagasinet 2021

grunnflate på 530 kvadratmeter. Med store traverskraner ble tunge kanondeler løftet og montert i stillingene. Hvert kanonrør veide 110 tonn og ble sendt med skip til Sverige eller Oslo. Deretter gikk rørene på jernbane til Kristiansand. Dette på grunn av kaiforholdene i Kristiansand. Øyenvitner forteller at de to første kanonrørene lå et par måneder på torvet i Kristiansand, i påvente av at Vågsbygdveien ble utbedret. Transporten ut til Møvik skjedde med spesialvogn med 24 hjulpar, trukket av flere halvbeltevogner. De to første kanonene ankom Møvik i november og desember 1941. Kruppfabrikkens spesialister ledet monteringen og var på stedet helt til kanonene var prøveskutt. Ved årsskiftet 1942-43 stod tre store kruppkanoner kampklare på Møvik. Hver kanon veide 337 tonn og hadde en rekkevidde på 55 kilometer. Vanskelig oppstart Admiral Otto von Schrader var øverste sjef i den tyske marinen på Vestlandet og Sørlandet. Han hadde flere fartøyer og kystfort til sin disposisjon. En av Schraders viktigste oppgaver var å sikre skipstrafikken langs norskekysten mot allierte


En av de store kanonene ferdig montert.

angrep. En stor del av forsyningene til militære avdelinger, byggeprosjekter og sivilsamfunn gikk nemlig til sjøs. En annen oppgave var utbygging av invasjonsforsvaret. Dette ble stadig viktigere ettersom krigen i Sovjetunionen ikke lot seg avslutte, og de alliertes styrke på de britiske øyer vokste. Batteriet på Møvik var et prioritert prosjekt og Schrader inspiserte byggeplassen og kystfortet flere ganger. Schrader uttrykte tidlig bekymring for framdriften på Møvik. Han konkluderte allerede i juni 1941 med

FOTO: RIKSARKIVET

at en ikke kunne regne med ferdigstillelse innenfor den planlagte tidsfristen, på grunn av manglende byggematerialer og arbeidskraft. Hvis været ikke ble dårligere enn året før, og arbeider- og forsyningssituasjonen bedret seg, så kunne likevel de to første kanonene være montert på Møvik omkring julaften, mente Schrader. Høsten 1941 arbeidet 744 norske, 231 danske og 31 tyske arbeidere, samt 356 tyske byggesoldater på Møvik. Vi får et innblikk i den videre framdriften på Møvik i et referat fra en

konferanse mellom sjefen for den tyske marine admiral Erich Raeder og Adolf Hitler. Møtet ble holdt om ettermiddagen 13. november 1941 i Wolfsschantze («Ulvehiet»), Hitlers hovedkvarter ved Rastenburg i Øst-Preussen. På konferansen rapporterte Raeder til Hitler om saker fra sitt ansvarsområde, deriblant kystartilleri. Det ble i den forbindelse nevnt at den første 38 cm-kanonen på Møvik nå var under montering og at den andre ville bli satt opp i løpet av vinteren. Det ble også nevnt at det totalt skulle være fire kanoner.

Museumsmagasinet 2021

29


Kanon og kasematt. FOTO: STEINAR FURU

Kystfortet meldes kampklart De to østligste kanonene på «Batterie Vara», kanon 3 og 4 på fortet, kunne prøveskytes våren 1942. Admiral Hermann Boehm, sjefen for den tyske marinen i Norge, noterte at kanonene ble prøveskutt 5. april og 12. mai. Den siste skytingen var mer offisiell og tre admiraler deltok. Admiral Boehm ankom med fly fra Oslo. Admiral Schrader kom fra Bergen og kombinerte sitt oppmøte med inspeksjon av marineavdelinger i Kristiansand. Sjøkommandanten i Kristiansand, admiral Hermann von Bredow, deltok også,

30

Museumsmagasinet 2021

Fra den historiske utstillingen som forteller om menneskene som hadde tilhold på Møvig under 2. verdenskrig.

og sørget for at skipstrafikken ble stoppet i anledning skytingen. «Batterie Vara» ble meldt kampklart med to store 38 cm-kanoner 17. juni 1942. I september 1942 var fortsatt to kanoner kampklare og to «im Aufbau» – under bygging – på «Vara». Det drøyde til slutten av 1942 før den tredje kanonen, fortets kanon 2 og dagens museumskanon, kunne prøveskytes. Den fjerde og siste kanonen lot imidlertid vente på seg. Kruppfabrikken var opptatt med andre oppgaver. I 1944 ble det prioritert å styrke

forsvaret av Skagerrak og i oktober samme år var den fjerde kanonen klar for levering til Møvik. Byggingen av kasematten hadde startet allerede i september 1944. Denne enorme konstruksjonen i armert betong ble bygget over stillingen til den kommende fjerde kanonen på Møvik. Kasematten skulle beskytte kanonen mot beskytning og flyangrep. De tyske transportsystemene var på dette tidspunktet under kontinuerlig angrep og den siste kanonen kom aldri fram til Møvik. Kasematten


ble likevel ferdigstilt. Etter andre verdenskrig, under den kalde krigen, var kystfortet i norsk bruk og fikk navnet Møvik fort. Møvik fort i dag Installasjonene og den gjenværende kanonen på Møvik fort, krigstidens «Batterie Vara», trekker publikum. Kanonen på Møvik er verdens nest største landbaserte kanon og er i dag den eneste av sitt slag. Den står fortsatt i sin originale stilling, der den ble montert i 1942. Det kan nevnes at slagskipene Bismarck og Tirpitz hadde samme type kanoner. Nytt publikumsbygg I bakgrunnen av kanonen ruver kasematten. Den er unik i Nord-

Europa. Kun ved kanalkysten i Frankrike finnes liknende byggverk. Attraksjonsverdien på Møvik ligger utvilsomt i det autentiske. Her møter den besøkende ikke konstruerte kulisser, men et originalt anlegg. I tillegg er dimensjonene store, både fysisk og historisk. «Batterie Vara» var ikke et gjennomsnittlig kystfort. Fjorårets nyhet på Møvik var oppmalingen av kanonen i krigstidens originale farger og etableringen av en historisk utstilling i sambandsbunkeren. I sommer åpner et moderne publikumsbygg på fortet, med salg av mat, forfriskninger og bøker samt mulighet for foredrag. Velkommen!

Her finner du oss Kristiansand kanonmuseum Kroodden, Møvig Buss: M1 fra Kristiansand

på Kristiansand kanonmuseum Vis kart

På Kanonmuseet er det masse spennende teknikk, og i dag vil jeg stjele et teknisk vidunder!

Åpningstider, priser og program vestagdermuseet.no/ kanonmuseum

Hør igjen

Hopp over

Hjelp Funnet

Publikasjoner

Kafé Enkel servering og mulighet for kjøp av suvenirer.

Museumsmagasinet 2021

31


32

Museumsmagasinet 2021


D/S Hestmanden – det heldige skipet D/S Hestmanden – Norsk krigsseilermuseum - rommer mange spennende historier om heltemot og om det å takle vanskelige tider. Sjøfolkene har til enhver tid vært viktige for Norge og den norske økonomien, samt for det internasjonale handelssamarbeidet. TEKST: THEA ERIKSEN

Museumsmagasinet 2021

33


Skipet i isen utenfor Arendal i februar 1940. Nøytralitetsmerket på skutesiden kan skimtes i bakgrunnen. Skipet seilte i begge verdenskrigene, og i andre verdenskrig ble det malt grått.

I

krigsårene under andre verdenskrig gjorde de norske handelsskipene en uvurderlig innsats for de allierte. Dampskipet Hestmanden seilte gjennom både første og andre verdenskrig, og det var ikke lite dette historiske skipet skulle få oppleve. Skipet ble til og med adoptert av en britisk barneskole! D/S Hestmanden ble sjøsatt i 1911 Skipet ble bygget for Vesteraalens Dampskibsselskap under ledelse av Richard With. Skipet ble bygget for kystfart og skulle i utgangspunktet frakte både passasjerer og gods. Fra 1915 ble det bestemt at det var gods man skulle satse på, og dermed ble deler av skipet bygget om. Da første verdenskrig tok til i 1914 forholdt Norge seg nøytralt. Norske handelsskip seilte i alle farvann og midt i krigens hete. Noen skip ble leid ut til Storbritannia, deriblant Hestmanden. Skipet klarte seg bra gjennom krigen og fikk rykte på seg for å være ekstra heldig som kom seg unna uten skader. Da Norge ble okkupert 9. april 1940 var D/S Hestmanden i NordNorge. Denne delen av Norge ble ikke okkupert før i juni og derfor ble Hestmanden satt i arbeid for

34

Museumsmagasinet 2021

Boka «Hestmanden hundre år» gir en innføring i skipets utrolige historie. Den kan kjøpes i museets nettbutikk.

den norske marinen som holdt oppe kampen derfra. Skipet fraktet hester for Alta-bataljonen og gruvearbeidere fra Svalbard til fastlandet. 7. juni 1940 ble det bestemt at skipet skulle fraktes over til Storbritannia der Hestmanden skulle bidra i den viktige innsatsen for de allierte. Skipet skulle frakte ulike varer som skulle vise seg å bidra til seieren over aksemaktene. Det skjedde mye i krigsårene og det finnes flere historier knyttet til skipet i denne tiden. En av dem har vi ikke fortalt tidligere; i løpet av krigen ble nemlig Hestmanden adoptert av en britisk barneskole. I løpet av andre verdenskrig begynte en ny trend i Storbritannia. Barneskoler fikk

I lasterommet har det nå kommet en ny utstilling om krigsseilerne i etterkrigstiden.

gjennom The British Ship Adoption Society tildelt et alliert handelsskip som de adopterte. Det adopterte skipet skulle ha kontakt med skolen og elevene, og elevene skulle få sende brev til sjøfolkene. Tanken bak initiativet var nok å binde sammen dem som gjorde jobben og bidro til å holde de allierte i live, med dem de hjalp. For sjøfolkene betydde det nok at de fikk en bekreftelse på hvor viktig deres innsats var for sivilbefolkningen i Storbritannia. St. Peters School Skolen som adopterte D/S Hestmanden i 1943 heter St. Peters School og ligger i York. Skolen eksisterer den dag i dag. På skolens hjemmeside er skoleavisen skannet og lagt ut, fritt tilgjengelig for alle. I flere av disse skoleavisene finnes spor etter D/S Hestmanden. Fra skoleavisen «The Peterite» kan vi lese om at D/S Hestmandens kaptein Karl Jentoft besøkte skolen våren 1944. Om hans besøk på skolen er det skrevet et lengre innlegg i avisen. Et utdrag fra innlegget kan leses under: «(…) we had a great thrill during the term when Captein Karl Jentoft, the skipper of the «Hestmanden», with two members of his crew, came to the school. (…) Captein Jentoft


«(…) and from the moment that he went around shaking hands with each boy in turn, his popularity was assured» made a tour of the Shell Forms in St.Peter’s and all Forms in the Junior School, and soon endeard himself to everyone by the charm and patience with which he answered the many questions fired at him. His fears that his English would be inadequate proved unfounded; and from the moment that he went around shaking hands with each boy in turn, his popularity was assured.» Videre i innlegget kommer det fram at også de to skytterne som var med kapteinen ble godt likt av elevene. De to måtte skrive autografer til hendene verket. Kapteinen hadde også tatt med seg en gave som elevene satte stor pris på; nemlig en boks med sjokolade. «Hestmanden Club» Tydeligvis ble Hestmanden såpass populær på skolen at de så seg nødt til å etablere en egen «Hestmanden Club», det kan vi lese av skoleavisen. I denne klubben skulle elevene møtes ved lunsjtider for å snakke om D/S Hestmanden. Året 1944 ble avsluttet med en stor fest for klubbens medlemmer, hvor det blant annet ble spist iskake. Det ble også satt opp en egen postkasse på skolen, slik at de elevene som ville sende brev til skipet kunne poste dem i denne postkassen.

I fremre lasterom kan publikum se den sterke filmen «Marerittet» om en ung sjømann i andre verdenskrig.

I skoleavisen fra februar 1945 kan vi lese at møtene i Hestmandens klubb var blitt ukentlige og at over 40 elever deltok hver gang. Videre står det at skolen fikk beskjed om at kaptein Jentoft var blitt syk og lagt inn på sykehus. Jentoft var på tidspunktet da avisen kom ut, i februar 1945, allerede død to måneder før. I skoleavisen av mai 1945 skrives det om den triste beskjeden skolen mottok om kapteinens bortgang. Han må ha gjort et stort inntrykk på både elever og lærere, og det ble satt inn følgende minneord om kapteinen: «Captein Jentoft possessed one of those simple-hearted natures peculiar to sea-faring folk. From an early age he led the hazardous life of a fisherman up and down his beloved Norwegian fjords; when war came to his country, he made the grave decision to carry on the struggle from another shore, and it was owing to his courageous initiative that the «Hestmanden» successfully ran the perilous gauntlet of the North Sea to serve Britain. He was never to see his family again. It should be a source of deep satisfaction to those boys who wrote to him to know that they helped this brave Norwegian seamen to bear with the loss of his own home and children.»

Etter at krigen var over fortsatte D/S Hestmanden i Vesteraalens Dampskibsselskabs tjeneste. Etter flere år i drift ble skipet i 1964 lagt i opplag, klart til å hugges opp. Heldigvis så noen verdien av skipet og historiene det representerte, og kjøpte vraket. Flere tiår skulle gå før skipet i 2017 kunne åpne som Norsk krigsseilermuseum. I dag rommer skipet historien om de rundt 40 000 sjøfolkene som arbeidet på norske skip i krigsårene; krigsseilerne. Historien fortelles gjennom utstillinger, lydinstallasjoner og ikke minst applikasjonen «Mønstre på». Om bord kan publikum få oppleve skipet og besøke blant annet broa, maskinrommet, førsteklasse aktersalong og ruffen, der mannskapene lavest på rangstigen bodde. Her finner du oss D/S Hestmanden Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter Andøyveien 4623 Kristiansand Åpningstider, priser og program vestagdermuseet.no/hestmanden

Museumsmagasinet 2021

35


ÅR 1896-2021

36

Museumsmagasinet 2021

FOTO: JACK HOLLAND NIELSEN


Setesdalsbanen 125 år I år marker vi at Setesdalsbanen er 125 år. Den smalsporete jernbanestrekningen åpnet offisielt 25. november 1896, og gikk opprinnelig mellom Kristiansand og Byglandsfjord i Setesdal. Strekningen var 78 km lang og bygget med sporvidde 1 067 mm. TEKST: THORUNN LUNDE

B

anen ble nedlagt i 1962. Men en strekning på 8 km er bevart og drives i dag som museumsjernbane, som den eneste i Norge med sporvidden 1067 mm. Banen kjører sommersesongen mellom Grovane og Røyknes. De fleste turene kjøres med damplokomotiv og gamle trevogner. Fremme på Røyknes kan du få med deg vannfylling av lokomotivet, dresinutstilling og historisk film. Fra stasjonen er det kun en kort spasertur til «hovedgata» i Røyknes med sine idylliske hvite trehus. Historikk 21. juli 1891 foretok kong Oscar II det første spadestikket som markerte starten på anleggsperioden. Med åpningen av jernbanestrekningen fem år senere, hadde man nå fått et moderne og hensiktsmessig kommunikasjonssystem på plass. Tidligere kunne en tur fra Hovden i Setedalen til Kristiansand ta et par uker. Hensikten med byggingen av Setesdalsbanen var først og fremst

Første spadestikk ble foretatt 21. juli 1891 av kong Oscar II. Dette markerte den offisielle starten på anleggsarbeidet, og fem år senere sto Setesdalsbanen ferdig. FOTO: SETESDALSBANEN

å bedre tilgang til råvarene i dalen. Men også for industrietableringen var banen viktig, både Vigeland brug, Hunsfos fabrikker, Evje nikkelverk og Byglandsfjord sag ble viktige kunder for Setesdalsbanen. Persontrafikk ga aldri store inntekter, men man ble tidlig oppmerksom på fordelen jernbanen ga for den gryende turismen i Setesdal. Allerede i

1901 kom det en reisehåndbok som beskrev hva man som turist kunne opplever dersom man tok turen med Setesdalsbanen. I 1938 var den normalsporete Sørlandsbanen ferdigbygget mellom Oslo og Kristiansand. Grovane ble et trafikknutepunkt for regionen, og sporbruddstasjon for Setesdalsbanen. Gods og passasjerer måtte

Museumsmagasinet 2021

37


lastes om mellom det smale sporet på Setesdalsbanen og det normale sporet på Sørlandsbanen. Det ble bygget infrastruktur som var nødvendig for at gods kunne flyttes mellom de to sporviddene. I tillegg kom det jernbaneverksted og lokomotivstall. Å laste om gods og passasjerer på denne måten var kostbart. Man vurderte å bygge Setesdalsbanen om til normalt spor, samt å forlenge banen og koble den på Bergensbanen. Men mange faktorer talte mot dette, blant annet hadde biltransport overtatt mye av godstrafikken. Inn-

Setesdalsbanen legges ned 2. september 1962. FOTO: SETESDALSBANEN

38

Museumsmagasinet 2021

tektsgrunnlaget til Setesdalsbanen forsvant, og banen ble besluttet nedlagt. Søndag 2. september 1962 gikk siste tog på Setesdalsbanen. Dagen etter startet arbeidet med å rive sporet, og på Grovane ble vogner som ikke skulle overføres til den siste smalsporede jernbanen i landet, Sulitjelmabanen, brent. Museumsdrift Ikke alle mente at banen burde bli historie, og mange jobbet for etablering av en museumsjernbane. Arbeidet med å rive sporet stoppet like nord for Grovane, og lokomotivene og enkelte vogner ble satt til side. Setesdalsbanens hobbyklubb ble stiftet i 1963 og to år etter nedleggelsen, 21. juli 1964, kjørte det første museumstoget på Setesdalsbanen mellom Grovane og Beihølen dam. Etter dette har Setesdalsbanen utviklet seg fra en hobbyklubb til et profesjonelt museum og er i dag et av museene i det konsoliderte Vest-Agder-museet. Det har vært en rekke viktige milepæler i museumsbanens historie. Arbeidet med å forlenge sporet tilbake til det tidligere stasjonsstedet Røyknes tok mange år. Første etappe sto ferdig jubileumsåret 1996, og

i 2004 kjørte første museumstog inn på Røyknes stasjon. En annen stor dag, var da Setesdalsbanen igjen kunne kjøre fra Grovane stasjon. Da Grovane stasjon ikke lenger var en betjent stasjon på Sørlandsbanen, ble sporet mellom omlastingsområdet og stasjonsområdet revet, og Setesdalsbanen måtte etablere en midlertidig stasjon litt lenger nord. Men etter mye arbeid og godt samarbeid med NSB, kunne Setesdalsbanen igjen kjøre fra Grovane stasjon i 2002. Dramatikk har det også vært I 1994 brant Grovane stasjon. Men stasjonen reiste seg som en fugl føniks av asken. I dag formilder bygget flere epoker av historien til Setesdalsbanen, fra da den var en ren landstasjon, og til den ble et knutepunkt på Sørlandsbanen. En viktig oppgave for museet har vært å sikre materiell mot forfall ved å lagre det under tak. Det har resultert i vognhall, hall for arbeidsmaskiner og hall for vognkasser. Andre viktige oppgaver er å holde materiellet teknisk og antikvarisk forsvarlig i stand. Vogner og


lokomotiver er jo også museumsgjenstander. Gamle metoder og teknikker må brukes i forbindelse med vedlikehold og reparasjoner.

På Setesdalsbanen får du reise i autentiske passasjervogner fra første halvdel av 1900-tallet.

Togkjøring Lokomotivene er alle spesialbygget for Setesdalsbanen. Dieselmotorvogna «Sulitelma» er fra Sulitjelmabanen, og passasjervognene er blant annet fra Vestfoldbanen, Egersund-Flekkefjordbanen og Thamshavnbanen. Det meste av materiellet eies av Norsk jernbanemuseum, men det er også materiell som er eid av Stiftelsen Setesdalsbanen.

Togdriften er et samarbeid mellom Vest-Agder-museet og Setesdalsbanens Venner. Det ville ikke vært mulig å kjøre damptog på Setesdalsbanen uten innsatsen fra de frivillige. For å bli godkjent til de mange oppgavene knyttet til togkjøringen, ligger det mange år med opplæring og praksis bak. Her finner du oss Setesdalsbanen Venneslavegen 350, Vennesla Buss: Nr 30 og 31 fra Kristiansand Kjøretider, priser og program vestagdermuseet.no/setesdalsbanen Kafé - Grovane og Røyknes stasjon Enkel servering av kaffe, vafler, is og brus.

Jubileumsprogram 2021

14.-15. august: Feiring av Setesdalsbanen 125 år med arrangementer både lørdag og søndag. 4.-5. september: Kombiner togturen med en spennende guidet tur på Nomeland Kraftstasjon. For utfyllende program og priser: vestagdermuseet.no Billetter må forhåndsbestilles på: blett.no Vidar Krogstad og Stig Magne Monan er to av de mange som har tjeneste på Setesdalsbanen sommerstid.

Museumsmagasinet 2021

39


Museene i Vest-Agder-museet 40

Museumsmagasinet 2021


Det konsoliderte museet består av 11 museer: Flekkefjord museum – Lista museum – Tingvatn fornminnepark Sjølingstad Uldvarefabrik – Mandal museum Kristiansand kanonmuseum – D/S Hestmanden – Odderøya museumshavn Setesdalsbanen – Gimle Gård – Kristiansand museum

Museumsmagasinet 2021

41


«Lille, vakkre Flekkefiord» Da Christen Pram besøkte Flekkefjord i 1805, ble han begeistret. Og like begeistret kan vi nå, nesten 220 år senere, ønske publikum velkommen til ny, lokalhistorisk utstilling. «Fortellinger fra Flekkefjord» åpner i Sjøbuene ved Flekkefjord museum høsten 2021. TEKST: GUNHILD AABY

E

tter en strabasiøs tur til lands og til vanns, kom embetsmannen og forfatteren Christen Pram til «Lille vakkre Flekkefiord». Begeistret skrev han: «Byen er udmærket bebygget: Levemaaden er her ikke stemt i de større Steders høye Tone; Pluarliteten siges og synes at bestaae af gode og forstandige Folk». Og det er nettopp folk, gode og forstandige, som har levd og lever i Flekkefjord vi skal møte i utstillingen «Fortellinger fra Flekkefjord».

Folk samlet i Hidragaten 15 rundt forrige århundreskifte. FOTO: FLEKKEFJORD MUSEUMS BILDESAMLING

Kunstneren Tatjana Lars Kristian Gulbrandsen (1931-2005). FOTO: TONE IRENE MOEN

42

Museumsmagasinet 2021

Ny lokalhistorisk utstilling «Utstillingene i Hovedbygningen er gamle og formidler bare en liten del av Flekkefjords historie. Eksempelvis er næringslivshistorie og sosialhistorie nesten ikke representert», sier avdelingsleder Arild Johannessen ved Flekkefjord museum og refererer til hva museet har kunnet tilby sine gjester av fast,

lokalhistorisk utstillingsformidling de siste 35 årene. «En ny lokalhistorisk utstilling skal formidle historier som viser hvordan byen og opplandet har utviklet seg og blitt slik vi kjenner det i dag. Vi lager en utstilling som inviterer publikum til refleksjon over små og større hendelser i menneskenes liv i


Avdelingsleder Arild Johannessen og museumsformidler Birgit Gautschi ønsker velkommen til ny lokalhistorisk utstilling i Flekkefjord fra høsten 2021.

Byens småbedrifter blomstret i de første etterkrigsårene. En av dem var Thoralf Johansens Tojo hattefabrikk. FOTO: BIRGIT GAUTSCHI

Arbeidere på «bommen» ved Aarenes Interessentskab Lærfabrik, en av Flekkefjords nøkkelbedrifter. Etter 160 års drift la fabrikken la ned i 2013, som siste storskala garveri i Norge. FOTO: FLEKKEFJORD MUSEUMS BILDESAMLING

Flekkefjord. Vi gjør derfor små dykk ned i historien gjennom møter med enkeltmennesker, gamle og unge, rike og fattige, fra den store sildetida 1826-1837, i handels- og industribyen gjennom vekst og stagnasjon, i krig og fred og inn i vår egen tid, der

folks egne minner glir inn i fortellingen», fortsetter Johannessen, som også er prosjektleder for «Fortellinger fra Flekkefjord». Snakkende hoder Vi skal bli kjent med historien

gjennom mer tradisjonelle oversiktstekster og bilder, men også gjennom møter med enkeltpersoner som forteller sin egen historie, samtidig som de formidler generelle trekk i den historiske utviklingen. Ti «snakkende hoder» viser seg på digitale skjermer. Her møter vi lille «Kristine», som opplever sildetida rundt 1830 på nært hold. Vi treffer selveste Anders Beer, gründeren

Museumsmagasinet 2021

43


«Kristine», 10 år (1830) bor i en by som renner over av sild. Hun har lyst til å jobbe som ganejente.

Bent Thorsen ser tilbake på sin tid som krigsseiler og i japansk fangenskap. FOTO: NEW MAN’S LAND AS

Buene i Flikkestø rundt århundreskiftet 1900, fotografert fra brygga ved det som senere kom til å bli Flekkefjord museum.

FOTO: NEW MAN’S LAND AS

som startet industriell garverivirksomhet i Flekkefjord. Jordmor Sare Pedersen fra 1862 dukker også opp og forteller om fattigdom og barnedødelighet. Bondekona «Karen» fra Bakke har tatt en bytur i 1880, og hun forteller om reisa og om hvordan det er å møte «dei fine» i byen.

er fattig i lille Flekkefjord, i verdens rikeste land. Tidslinje og digitale postkort Andre små og store begivenheter i Flekkefjords historie – helt fra

steinalderen til i dag – er samlet i en lang tidslinje, der publikum foruten tekst kan finne gjenstander, lukter, lyttestasjoner og små videoskjermer med bilder og fortellinger fra byens og distriktenes historie.

Garveriarbeideren «Tobiassen» er stolt av bedriften han arbeider i og deler sine tanker om nye politiske strømninger i 1920-årene. Krigsseiler Bent Thorsen ser tilbake på de dramatiske hendelsene under krigen, da han satt i japansk fangenskap. Alma Wadel forteller om hvordan hun har klart å etablere seg som framgangsrik bedriftseier i Flekkefjord på 50-tallet, mens «Kjell Olsen» står klar til å dra ut i Nordsjøen i 1980 etter å ha vært sjømann og industriarbeider på Draco. «Emma», 12 år, deler sine tanker om hvordan det er å vokse opp i Flekkefjord i 2020 – og om «denna koronaen» som setter livet litt på vent. I 2021 møter vi en kvinne som ikke har råd til å ha bursdagsselskap for sønnen sin, som ikke har råd til å dra på ferie eller gå på kino – som

44

Museumsmagasinet 2021

Sitvation over Havnen Flechefiord Dette er det eldste kjente kartet over Flekkefjord, tegnet av havnekommisjonær Lorentz Hofmann i 1745. Kartet viser at byen var godt plassert på en slette ved vannveien innover landet og utover mot havet, og at bebyggelsen var konsentrert om sjøkanten. Kartet ble opprinnelig lagd som et bilag til en søknad fra Flekkefjords borgere om å bruke penger fra den statlige havnekassa til å mudre opp Elva, slik at fartøyer kunne ta seg inn til byen og Grisefjorden. Elva var bare 1 meter på det grunneste.


«Fram» ved brygga i Osen, Sira, 1927: Dampbåten «Fram» satt i passasjertrafikk på Sirdalsvatnet i 1885.

Gjennom en serie med digitale «postkort» kan folk fordype seg i historiske bilder knyttet til ulike tema, slik som «garveriene», «2. verdenskrig» og «mennesker i byen», men også ta en tur til Hidra, Sira, Gyland eller Åna-Sira. Mange lokalhistorisk interesserte fra hele kommunen har bidratt til å fylle flater og skjermer med innhold. Utstillingen har på mange måter vært et stort, felles dugnadsarbeid. Julegeita fra Sunde Ingen lokalhistorisk utstilling uten gjenstander. Ting som forteller om levd liv, om arbeid, om tanker og kontakt mellom mennesker. Den mest særegne av alle gjenstandene i Flekkefjord museum er «Julegeita fra Sunde». Den skal være nærmere 250 år gammel og var i i bruk fram til 1880-åra.

Julegeita fra Sunde. FOTO: ARVE LINDVIK.

«Fluiten» – et dypdykk i historien Inspirert av funn på havbunnen ved museet og navnet «Hollenderbyen», som brukes om en del av Øvrebyen, har museet laget barnetunnelen «Fluiten». Her kan den som er liten nok krype inn og finne ut hva de hollandske skutene brakte med seg til byen for 350 år siden. Hollandsk flis funnet i Flekkefjord, vitner om kontakten med Holland på 1600og 1700-tallet.

fortid, nåtid og framtid – i Flekkefjord. Materialet vil samles i en tidskapsel i utstillingen og åpnes under Flekkefjords 200-årsjubileum i 2042.

Rauli barnehage har deltatt i prosjektet «Flekkefjord med tiden». Mie og Matheo har svart på spørsmålet: «Hva skal du bli når du blir stor?» Bridgespiller og brannmann, naturligvis!

FOTO: ARILD JOHANNESSEN

Flekkefjord med tiden: Fortid – nåtid – framtid Utstillingen omhandler ikke bare fortiden, men involverer også mennesker som lever i Flekkefjord i dag. Gjennom prosjektet «Fortid – nåtid – framtid», støttet av Kulturrådet, har museumsformidler Birgit Gautschi invitert førskolebarn, 7. klassinger og avgangselever på videregående skole, bystyret, eldre på Tjørsvågheimen, utflyttede-, innflyttede- og tilbakevendte flekkefjæringer, og lokalbefolkningen for øvrig, til å reflektere over «sin tid» –

Her finner du oss Flekkefjord museum Dr. Krafts gate 15-17 4400 Flekkefjord Åpningstider, priser og program vestagdermuseet.no/flekkefjord Krambua Her er det kaféutsalg og salg av gaveartikler, godsaker og ekte krambu-varer.

Museumsmagasinet 2021

45


Store Elvegate i Mandal i 1905. Til venstre i bildet er ei av parafinlampene som lyste opp byens gater. Til høyre skimtes Andorsengården.

46

Museumsmagasinet 2021


Mandal museum

«Den lille byen med de mange historier»

Museumsmagasinet 2021

47


Midt i Mandal ruver et signalbygg fra byens gamle storhetstid. Det er kjøpmannsgården som i over hundre år var bolig- og feriehus for noen av byens mest velstående familier. I dag er Andorsengården i vår alles eie, den er Mandal museum, hvor de mange historier om Mandal fortelles! TEKST: BIRGITTE SØRENSEN

K

jøpmannsgården ble oppført av byens ledende kjøpmann Mathias Knutzen i perioden 1801-1805. Byggestilen er den klassisistiske Style Adams. Gården ble overtatt av kjøpmann Halvor Solberg i 1823 og så av kjøpmann Gulow Andorsen i 1834. Andorsengården fikk navn etter han, og var i denne familiens eie fram til den ble gitt i testamentarisk gave til Mandal kommune i 1953. Sommeren 2021 er det 100 år siden Mandal endelig fikk bystatus. Denne sommeren åpner også ei helt ny lokalhistorisk utstilling i hovedhusets førsteetasje. Utstillinga har fått tittelen «Mandal – der elv møter hav». Utstillingen forteller om det lille handelsstedet som vokste fram ved utløpet av elva fra 1500-tallet,

om stedets sentrale beliggenhet og ressurser og om impulsene som nådde våre havner og inspirerte både kunstnere og industrigründere. Det fortelles også om hvordan byen ble transformert fra industriby til turistby, og om hvordan Mandal fortsatt er en levende kystby året rundt. I tillegg til den nye utstillingen kan du også oppleve utstillinger dedikert til lokal sjøfartshistorie, fiskerihistorie, håndverkstradisjoner og kunsthistorie. «Den lille byen med de mange historier» er også «Den lille byen med de store kunstnerne». I andre etasje i Andorsengården kan man se originale verk av bysbarn som Adolph Tidemand, Amaldus Nielsen, Olaf Isaachsen og Gustav Vigeland. Kunstnerbrødrene Gustav og Emanuel Vigeland kan man også bli godt kjent med i den delen av

Parafinoljefabrikken på Risøbank i 1863.

48

Museumsmagasinet 2021

museet som holder til i deres barndomshjem, Vigeland hus, bare 200 meter unna Andorsengården. I huset familien kjøpte i 1868 er det innredet nært opp mot slik det var den gang Gustav og Emanuel var gutter. Man kan besøke stuen, soverommene og kjelleren som var utleid til en

Bysten av Gustav Vigeland står i hagen foran barndomshjemmet i Gustav Vigelands vei 20.


På plenen foran Andorsengården står Gustav Vigelands verk «Egil Skallagrimsson reiser nidstang» fra 1922.

Åpningstider: 20. juni til 15. august: Mandag til fredag kl. 11-17. Lørdag til søndag kl. 12-17. Byvandringer og kunstvandringer Grafikkverksted og andre aktiviteter for barn ved oppmøte. Besøk og aktiviteter for grupper kan bestilles på mandal@vestagdermuseet.no

Her finner du oss Mandal museum Store Elvegate 5/6 4502 Mandal

Amaldus Nielsens maleri «Fra Uranienborg». 1862.

baker, farens møbelsnekkerveksted og familiens bakgård, nå med høns. Man kan også se kunst etter brødrene og prøve seg som kunstner selv, i grafikkverksted og snekkerverksted i museets servicebygg.

Velkommen til den lille byen med de mange historiene. Besøk våre utstillinger og bli med på historiske vandringer og aktiviteter alle dager fra 20. juni til 15. august. Besøk og andre aktiviteter kan bestilles hele året.

Priser og program vestagdermuseet.no/mandal Kafé Kafé, gaveartikler og godsaker på Vigeland hus.

Museumsmagasinet 2021

49


Gunnveig Helland vever tradisjonelle ulltepper på jacquardvevstolen.

50

Museumsmagasinet 2021


Sjølingstad UIdvarefabrik - den levende museumfabrikken Når man kommer kjørende fra hovedveien langs bekken gjennom skogen, åpenbarer det seg en slette med en stor teglsteinsbygning. Her ble det produsert ulltepper, garn og slitesterke «trøie- og vadmelsstoffer» i 90 år. TEKST: SYLVI SØRENSEN

T

ekstilindustrien var blant de første industriene som ble etablert i Norge, og i 1894 valgte August Hoven å grunnlegge en fabrikk ved Sjølingstadbekken. Han fikk sikret vannrettighetene, og en vannturbin ble satt opp til drift i bekken. I 1913 ble det kjøpt inn en turbin fra Thunes Mekaniske verksted, som sikret full elektrisk drift. Hoven ble ansett som en nøktern mann som investerte litt etter litt. Butikk, funksjonærbolig, disponentbolig og nye fabrikkbygninger ble oppført etter hvert som behovet meldte seg, og økonomien tillot det. I 1899 ble fabrikken én etasje større, og butikken og funksjonærboligen ble bygget omtrent samtidig. Disponentboligen kom til i 1907, fargeriet i 1909 og kontorbygget i 1912. Appreturbygningen med valkemaskiner for etterbehandling av produserte tekstiler, ble reist i 1924.

Fabrikkbygningene på Sjølingstad ble bygget etter hvert som økonomien tilsa det. Den lange bygningen på bildet viser spinneriet, som brant ned etter et lynnedslag i 1945. Det ble satt opp et nytt i betong to år senere. Bildet er fra 1919.

Arbeidsfolk Fra starten til midten av 1930-tallet økte arbeidsstokken jevnt og trutt – fra 36 i 1897 til 89 i toppåret 1935. Vanligvis var det mellom 40 og 60

ansatte, men i perioder av året ble det hyret inn flere arbeidere. Det ble bygget arbeiderboliger, og i hybelhuset «Våningen» kunne det bo opp til 25 jenter samtidig.

Museumsmagasinet 2021

51


Jorunn Olivia Trædal sørger for nye og gamle farger, og jobber etter de gamle reseptene. Her holder hun på med en prøvefarging.

Når noe går i stykker på de gamle maskinene, må delene ofte lages og repareres selv. Her er Paul Hasund i et av våre små verksted.

Liv Jensen og Oliver 52Kristin Museumsmagasinet 2021 Torkelsen karder og spinner både strikkegarn og vevgarn på Sjølingstad. Her står de foran ringspinnemaskinen fra 1969.

Jorunn Olivia Trædal tørker stoff.


Sjølingstad Uldvarefabrik ble grunnlagt i 1894, og er i dag en levende museumsfabrikk.

Drift Sjølingstad Uldvarefabrik drives i dag som et levende museum. Fra å være rundt 90 tilknyttede arbeidere på 1930-tallet, er det i dag 12 personer som holder i gang og vedlikeholder maskinparken og bygningsmassen. Kunnskapsoverføring av produksjonen på de gamle maskinene er viktig. Ved drift sikrer man kompetansen som er avgjørende for produksjon av tradisjonelle tekstiler som ulltepper, bunadsstoffer og garn til veving og strikking. Vi produserer fremdeles på de gamle maskinene og driver med vern gjennom bruk hele året. Bygningene og maskinparken på fabrikken ble i 2019 fredet av Riksantikvaren etter kulturminneloven.

I løpet av året har museumsfabrikken rundt 8 000 besøkende bestående av både sommergjester, bestilte grupper og skoleklasser. Sommersesongen strekker seg fra juni til august. Med omvisninger, ullverksted og åpen kafé. Gjennom året gjennomføres små og større arrangementer. Bli med på en spennende omvisning i den levende fabrikken, og se ferdige stoffer og garn. Åpningstider sommeren 2021: 20. juni–20. august: Alle dager kl. 11–17 - Omvisning i fabrikken hver time. - Ullaktiviteter for barn. - Sommerutstilling med designeren Siv Støldal og tekstilkunstneren Else Karin Tysse Bysheim.

La deg inspirere av kortreist strikkegarn i nydelige farger!

Her finner du oss Sjølingstad Uldvarefabrik Sjølingstadveien 297 4513 Mandal Sjølingstad ligger 8 kilometer vest for Mandal, følg det brune skiltet fra E-39. Priser og program vestagdermuseet.no/sjolingstad Museumsbutikken Her kan du kjøpe garn, rekonstruerte stoffer og god gammeldags vadmel. Vi selger også pledd og tykke, vevde ulltepper produsert her på fabrikken. Du kan også kjøpe med hjem en ferdigpakket materialpakke med filt og vev til barn.

Museumsmagasinet 2021

53


Visste du at . . .

. . . disse støvlene fungerte som isolerende fottøy i kaldt vær på Møvik fort og ble brukt over de vanlige lærstøvlene? De ble brukt i situasjoner der hurtig bevegelse ikke var nødvendig, som ved vakttjeneste under krigen.

. . . D/S Hestmanden har tilnavnet «det heldige skipet»? Skipet overlevde nemlig flere angrep under både første og andre verdenskrig og ble derfor omtalt som et særdeles heldig skip.

54

Museumsmagasinet 2021

. . . brikkebåndet fra Snartemo II har rullekant? Rullekant viser detaljnivået som håndverkeren utførte i folkevandringstiden.

. . . kunstmaleren Adolph Tidemand ble født i Mandal, og at et av hans aller mest kjente verk, «Haugianerne», er utstilt på Mandal museum?

. . . Listas første bil står i kantina på Nordberg fort? Det er en Renault fra 1906, en tidligere drosje fra London som skipsreder Stray kjøpte av drosjesjåføren.


Oljelampe

Beholder for parafin i den øverste delen. Hang i lampeholder montert i taket på jernbanevogner.

. . . damploket på Setesdalsbanen bruker ca 200 kg kull og 1500 liter vann på en tur fra Grovane til Røyknes?

. . . plisséstoffet som brukes til stakker/ bunadskjørt, trekkes for hånd på Sjølingstad Uldvarefabrik?

. . . Kristiansand museums eldste bygning ble bygget over 60 år før Kristiansand by ble grunnlagt?

Polititegn

Polititegn er en tidlig form for politiskilt. Det fungerte som myndighetsbevis og identifiserte politibetjenten. Tegnene kunne ha ulike utforminger, og noen var mer forseggjorte enn andre. Dette polititegnet fra Kristiansand er formet som en hånd (trolig etter «lovens lange arm»). Det er preget med byvåpenet til Kristiansand og ble trolig brukt i byen en gang på 1800-tallet.

Gave

Gave fra passasjerer og togpersonell til familie som ga mat og husly i tre døgn da toget på Setesdalsbanen ble stående fast i snøen mars 1924.

Museumsmagasinet 2021

55


Forsøk med etterligninger av jernalder drakt gir oss bedre kunnskap om materialer og funksjoner. I tillegg bidrar det til å videreføre oldtidens håndverk. FOTO: LASSE NORLEMANN MATHIESEN

56

Museumsmagasinet 2021


Ull i folkevandringstiden - en kilde til overlevelse, makt og posisjon Tekstilfunn fra Snartemo vitner om en tidsperiode hvor de dyktigste håndverkere kunne skape så verdifull bekledning at kun de mektigste i samfunnet kunne bruke dem. Tekstilene inneholdt symboler og teknikker som forteller oss at ingenting av dette var tilfeldig. Dette arkeologiske materialet fra gravfunn dateres til folkevandringstiden, 375-550 evt. TEKST: KATJA REGEVIK OG SAMUEL HØILAND

U

ll har gjennom tidene hjulpet mennesker å leve og å overleve. Uten ull nyttet det ikke å løfte det fineste gullsverdet, for om du frøys, var kampen allerede tapt. Håndverket var så essensielt for livet på jorden at trådene og ulla fant veien inn i menneskenes trosverden. Ved å spinne ulla, lagde skjebnegudinnene, nornene, livets tråd som bestemte

din skjebne. Ull og spinnehjulet har med det hatt en særskilt posisjon i samfunnet, og med god grunn kan det hevdes at de er de mektigste våpnene du kunne skaffe deg.

Blant utstyret som fulgte mennesker i graven finner vi ikke bare ull. Tekstilene ble lagt i graven sammen med andre dyrebare gjenstander som gullsmykker, glass, perler og

bronsekjeler. Spannformede leirkar, spinnehjul, vevebrikker og vevesverd var også en naturlig del av gravgodset, noe du skulle ha med til det neste livet. Dette vitner om den høye posisjonen ull og veving hadde i samfunnet. Sidestilt med det andre var de en naturlig del av det viktigste menneskene trengte. I folkevandringstiden ble de mest avanserte tekstilene, med både geometriske figurer og dyremotiver, vevd av ull og hestehår. Vevebindingene i folkevandringstiden var så avanserte og trådene så fine at mange håndverkere i dag sliter med å gjenskape dem. For å få til så fine kvaliteter, med de fineste trådene som tilsvarer dagens sytråd, måtte man sortere ulla nøye til de ulike

Museumsmagasinet 2021

57


(G)ullalderen – folkevandringstiden var storhetstiden for Agder

Ullkam – i jernalderen ble ull kammet, ikke kardet.

formålene. For at fibrene skulle ligge parallelt, klare for spinning, ble ulla kammet med ullkammer, ikke kardet slik som i dag. Dette medførte at håndverkeren fikk en sterk og smidig tråd å jobbe med. Tekstilene ble deretter vevd, enten med brikker eller på oppstadvev. De vakre tekstilene var symboltunge og tidkrevende å skape. Som

58

Museumsmagasinet 2021

Brikkevev fra Snartemo er av høyeste kvalitet.

eksempel kan vi løfte frem ullbånd brosjert med hestehår. Det vil si at man brosjerte hår fra hest på plagget for å fremheve dets status og mening. Plaggets symbolikk kan vi i dag ikke forstå fullt ut, ettersom det er fra en tid uten skriftlige kilder, men at dette var verdifullt og viktig i flere henseender enn bare som praktisk bekledning, er det ingen tvil om. Brosjerte mansjetter og bånd

kunne bli brukt om igjen, og av flere funn kan det antydes at de mest dyrebare detaljene har gått i arv til neste drakt, kanskje også til neste generasjon. Det er Ikke så rart når en tenker på alt arabeidet som lå bak. Millimeter for millimeter med tynne hestehår ble nøysomt og tålmodig brosjert inn i de fine ulltrådene. Moderne


Gravskikken med avlukket luftrom over den avdøde bidro til at tekstilene er fremdeles bevart, 1500 år etter.

forsøk gjort av vår tids dyktigste håndverkere viser at å lage et hestehårsbånd, som gikk rundt en hel tunika, krevde bortimot 1700-arbeidstimer, eller et helt årsverk, til sammenligning. Slike bånd kunne også være festet på innsiden av tunikaen, ikke bare utenpå drakten. Med det ga jernalder-mennesket drakten en skjult symbolikk som bare de innvidde kjente til. I tillegg til hestehårsbåndene som er funnet i Agder, kjenner vi til flere slike hestehårsbånd fra Sør-Vestlandet her i Norge og for eksempel fra Högom i Sverige. Derfor kan vi si at Agder var på motetoppen sammen med resten av Skandinavia på denne tiden.

avanserte kyperbindinger, noe som er så spesifikt og likt gjennomført på ulike steder at det ikke kan tolkes som en tilfeldighet.

Snartemoteknikken Et annet eksempel fra grav V på Snartemo er brikkebåndet hvor vridningene danner flotteringer på overflaten, og med det mønster. Båndet har gitt navnet til vevteknikken som gjerne refereres til som Snartemo-teknikken. Veve-teknikker som ble brukt forteller om samhandling som gikk over dagens landegrenser. Her finner vi rullekanter, søm-typer og

Gravene vi i dag finner, bugner over av rikdom som var forbeholdt de få, rikeste og mektigste i samfunnet. for dem som ikke tilhørte denne privilegerte klassen har vi ikke så mye arkeologisk materiale å støtte oss på, da den lavere klassen ikke fikk en gravhaug å bevare sin fortelling i. Men vi vet at uansett om folk var fattige eller rike, så var ull noe alle måtte ha for å overleve. Forskjellen mellom klassene lå i

Fra romerske kilder vet vi at det ble handlet med dyre ullstoffer fra Skandinavia, kanskje nettopp fra Agder. Dette var en viktig og livsnødvendig handelsvare som de romerske grensevaktene i dagens Tyskland handlet til seg fra «barbarene» fra nord. I det barske nord-europeiske klimaet i Germania var de romerske klærne som var tilpasset et middelhavsklima ikke gode nok. Da trengtes fine skandinaviske ullstoffer. De fra nord hadde også ønske om varer fra syd, så handelen gikk begge veier.

kvaliteten og i antallet arbeidstimer man hadde til rådighet. Uansett hvordan vi ser på det har ull gjennom tidene vært en naturlig og viktig del av menneskets liv. Lesetips: Rullekant på Snartemo II smalt bånd https://www.vestagdermuseet.no/ snartemo-ii-narrow-band/

Her finner du oss Tingvatn fornminnepark Fylkesveg 43 4595 Tingvatn Åpningstider, priser og program vestagdermuseet.no/tingvatn Kafé og museumsbutikk Vi serverer Tones Hjortesuppe fra Mydland gård, ertesuppe, kanelboller, lappekaker og minipizza fra eget kjøkken. Du får også kjøpt is, kaffe og kalde drikker. I museumsbutikken finner du litteratur og varer knyttet til jernalder og håndverk samt lokalhistoriske utgivelser.

Museumsmagasinet 2021

59


Løa slik den opprinnelig sto på Bjørgum

Bygningsvern

Løa fra Bjørgum Bygningsvern er en viktig del av Vest-Agder-museets faglige satsinger. I 2020 startet arbeidet med istandsetting av løa på Kristiansand museum. Siden museet kom på plass på Kongsgård, har løa stått på tunet – der den sammen med loft, stabbur, nystove og fjøs utgjør et komplett tun i typisk Setesdaltradisjon. TEKST: LINE ØRSTAVIK

S

ommeren 2020 startet arbeidet med istandsetting av løa på Kristiansand museum. Løa er tredelt slik det var vanlig i dalen, med ett rom for høy, ett for korn og et åpent rom i midten med treskegulv. Opprinnelig er løa fra Bjørgum i Hyllestad. I brev fra Torleiv Bjørgum kan vi lese at tømmeret holdt god stand da den

60

Museumsmagasinet 2021

ble tatt ned: «Du skulle sett det var god materiale i løa. Stokkane var tunge som «bly» (!) – bare «tyri» i dei.» Hvor gammel er løa? Tiden har derimot satt sine spor i bygget, og for å sikre løa for årene fremover er det dags for en større istandsetting. I den forbindelse ble det i 2016 utført dendrokronologiske undersøkelser som viser at tøm-

meret er felt i tre ulike tidsperioder: 1640-42, 1719 og 1749. Dette kan bety at deler av løa er bygget med tømmer fra eldre bygninger. Gjenbruk av tømmer var svært vanlig. Selve løa ble datert til 1749. Du kan lese mer om dateringen på våre hjemmesider. Puslespill Når håndverkerne skal istandsette


Prøver av treverket ble tatt ut for undersøkelse. FOTO: TONJE TJØTTA

Løa er demontert og lagt utover tunet. FOTO: LINE ØRSTAVIK

Ved hjelp av kran og nøye planlegging i forkant ble hele løa demontert i løpet av en dag. FOTO: VEGARD SVARSTAD

løa, blir hele bygget demontert og flyttet til et innendørs verksted. Her blir tilstanden til hver og en stokk vurdert før bygget settes sammen igjen. Dette er litt av et puslespill! Hver enkelt laftestokk ble derfor markert med plasseringsnummer. Øverst til høyre ser vi avtrykket etter løa med stokkene lagt utover på tunet. De ble deretter flyttet ned

Det diskuteres hvor skjøtet mellom gammelt og nytt tømmer skal legges. FOTO: LINE ØRSTAVIK

til verkstedet, der museumshåndverkerne har bygget tak for å lagre stokkene utover vinteren. Inne i verkstedet er grunnflaten med svillstokkene lagt utover gulvet. Her kan tilstandsvurderingen av stokkene starte. Det har allerede blitt bestemt at noen av stokkene må byttes ut på grunn av råte, mens andre steder skal gammelt tømmer skjøtes med nytt. Dette kalles «spunsing», hvor

det forsøkes å beholde mest mulig opprinnelig materiale samtidig som man lager en god, varig reparasjon. Neste steg blir å tilpasse nye stokker til bygget. Det nye tømmeret er felt i Skjeggedal, der emner har blitt valgt ut basert på alder og kvalitet.

Museumsmagasinet 2021

61


Identity on the Line Vest-Agder-museet leder det internasjonale samarbeidsprosjektet «Identity on the Line» og jobber tett sammen med seks museer og ett universitet i Norge, Sverige, Danmark, Polen, Litauen, Slovenia og Kroatia i perioden 2019-2023. TEKST: KATHRIN PABST

Tyske soldater på vei fra Farsund til Mandal. I løpet av okkupasjonstiden var mer enn 350.000 tyske midlertidig stasjonert i Norge, og det har vært mange ulike former for kontakt mellom soldatene og lokalbefolkningen. FOTO: LISTA MUSEUM/AGDERBILDER.NO

62

Museumsmagasinet 2021


1st Generation

2nd Generation

3rd Generation

Til høsten åpner vi vandreutstillingen «Det snakker vi ikke om! Familiehemmeligheter etter krigen.» Her vil det komme tydelig frem hvordan krigen påvirker familier frem til i dag. FOTO: ANITA NILSEN

P

rosjektet er støttet av Creative Europe, EUs program for kulturelt samarbeid, og handler om langtidskonsekvensene av syv ulike migrasjonsprosesser – påtvungne eller frivillige – i Europa i løpet av de siste 100 årene. Museumsansatte fra alle deltagende institusjoner har nå samlet inn mer enn 120 intervjuer fra tidligere migranter og deres barn og barnebarn. Materialet viser tydelig at krevende opplevelser ikke bare preger tidsvitnene selv, men også deres etterkommere, spesielt når man ikke

kan eller vil snakke åpent om opplevelsene. Nå lages det utstillinger om dette i alle syv land, samt en felles vandreutstilling som også kommer til Norge. I tillegg jobbes det med flere publikasjoner, skoleopplegg og internasjonale works-shops for museumsansatte.

Kathrin Pabst, prosjektleder.

I tillegg til å lede prosjektet, har Vest-Agder-museet et eget delprosjekt som handler om familiehemmeligheter etter krigen her i Norge. Flere av Vest-Agder-museets ansatte fra ulike museer har snak-

ket med mennesker som fortsatt føler krigen på kroppen, mer enn 75 år etter dens slutt. Det er sterke historier vi har fått høre, om skam, ensomhet, uro og den personlige prisen man måtte betale for foreldres eller besteforeldres handlingsvalg. Til høsten åpner vi en utstilling som presentere fortellingene vi har fått høre, og i desember kommer publikasjonen om temaet.

Museumsmagasinet 2021

63


FELLESBILLETT på Vest-Agder-museet

Et helt år fullt av opplevelser Fellesbilletten kan brukes som inngangsbillett hele året på alle museene i Vest-Agder-museet. Ved bruk av fellesbilletten får du også gratis inngang på våre største arrangementer som den store museumsdagen, kanondagen på Kristiansand kanonmuseum, julemarked på flere museer og byvandringer. Kortet gjelder for omvisning der det er gratis inngang. På grunn av koronasituasjonen er dessverre noen arrangementer avlyst. Følg med på våre nettsider for oppdatert informasjon. Du får også 50 prosent rabatt på tur-retur reiser med Setesdalsbanen og 50 prosent rabatt på kjøring med ammunisjonsjernbanen.

Priser

Barn: Kr 249,Voksne: Kr 349,Familie: Kr 699,- kr (kortet gjelder for 2 voksne og inntil 3 barn)

2021

Billetten kan også kjøpes ved alle våre museer i åpningstiden. Ved bestilling på nett blir kortet sendt i posten og du vil motta det innen 2 uker. Kvittering for kjøp kan fremvises og benyttes som gyldig bevis dersom du ønsker å bruke kortet før du har mottatt det. Kristiansand museum I Kristiansand kanonmuseum I Gimle Gård I Odderøya museumshavn I D/S Hestmanden I Setesdalsbanen Mandal museum I Sjølingstad Uldvarefabrik I Flekkefjord museum I Tingvatn Fornminnepark I Lista museum

Historiske bilder 1 878 176 fotografier 988 472 gjenstander 230 samlinger 69 252 navn 950 utstillinger

Agderbilder arbeider med digitalisering, formidling og publisering av kulturhistoriske fotografier i Agder, og er en sammenslutning av arkiver, museer, biblioteker og historielag i Agder. Det ligger nå over over 55.000 bilder på nettstedet Agderbilder.no. Vest-Agder-museet er en hovedaktør i driften av Agderbilder.no.

64

Museumsmagasinet 2021

13 743 design 54 928 billedkunst 8 956 arkitektur 2 857 bygninger 4 628 fortellinger 545 artikler 3 112 mapper 1 357 medier

digitaltmuseum.no