Page 1

VERDENS BESTE NYHETER

No 5, 27. september 2019

www.verdensbestenyheter.no Verdens Beste Nyheter er et samarbeid mellom:

ALDRI FØR HAR VERDEN VÆRT BEDRE FOR BARN OG UNGE I Kibera-slummen i Nairobi deltar Valery Auma, Teresa Atiano, Lavenda Orisa og Emily Adhiambo på ukentlige ballettklasser. Disse timene fyller deltakerne med håp for framtida, og mye tyder på at verden blir et bedre sted å vokse opp for barn og unge.

Bison reddet fra utryddelse Av: Roya Shahibzadeh

I løpet av bare en generasjon har leve-standarden for verdens barn bedret seg drastisk. Hvordan har verden klart det?

I

Av: Oda Herje Kjæmpenes Foto: Fredrik Lerneryd

D

en 28.mai slapp Redd Barna sin årlige Global Childhood Report. Den gir all grunn til optimisme; til sammen anslås det at 280 millioner flere barn i dag får en bedre og tryggere oppvekst enn de ville ha gjort for tjue år siden. I 173 av de 176 landene som Redd Barna har undersøkt, har forholdene for barn forbedret seg siden 2000. Blant suksesshistoriene finner vi Mexico og Filippinene. Mexico har satset stort på utdanning og fattigdomsbekjempelse, og har samtidig sett en enorm reduksjon av barnearbeid. Filippinenes program for fleksibel skolegang har gitt mange flere barn muligheten til å gå på skole. Rapporten viser at globalt er

barnedødeligheten halvert, og at fire av fem barn nå går på skole. Det er 94 millioner færre barnearbeidere, og 11 millioner færre jenter blir giftet bort. Redd Barna konkluderer med at fremgangen er et resultat av politisk og økonomisk prioritering av barns beskyttelse og fremtid, med særlig fokus på jenter. Den blomstrer ut av iherdig samarbeid mellom stater, bistandsaktører og internasjonale organisasjoner. Teknologien har også skapt nye muligheter når det gjelder å nå de barna som trenger det mest.

Skal nå enda flere barn For hvert enkelt barn betyr dette større trygghet og en bedre start på LEDER

Verden er bedre enn du tror Av: Roya Shahibzadeh

D

e fleste nordmenn tror det går mye verre enn det faktisk gjør, viser en undersøkelse i regi av Norad. Det er ikke så rart. Katastrofer, frykt, farer, og tragikomisk toskeskap

livet. Allikevel er det mye arbeid som gjenstår. Hvert fjerde barn i verden har fortsatt ikke en trygg barndom. Spesielt rammer dette barn i konfliktsoner. Mer enn halvparten av verdens flyktninger er i dag barn, hvilket faller sammen med den kraftige økningen i antall fordrevne. Siden 2000 har fordrivelse økt med 80 prosent det største antallet fordrevne verden noensinne har sett. Et lyspunkt er likevel at selv i de landene som huser flest fordrevne og flyktninger, har indeksene for barns velferd bedret seg. I Jordan for eksempel, hvor flere millioner flyktningbarn lever, har statistikken for barnedødeligheten, underernæring, barneekteskap og

tenårings­graviditeter minket. Arbeidet for barns rettigheter er ikke fullført. Det vil det først være når statistikken viser at hvert et barn får muligheten til å leke og lære i trygge og beskyttede omgivelser. Men de store fremskrittene er oppmuntrende, og vi skal fortsette å jobbe sammen for en trygg barndom for alle, - det virker.

på politisk høynivå dominerer nyhetsbildet. Det er lett å få inntrykk av at ragnarok står for døren. Det er sjelden vi ser lyspunktene, spesielt fra den sørlige halvkule. Derfor er det kanskje ikke så lett å få med seg at verden faktisk har blitt et bedre sted å bo for de aller fleste. Fattigdom er halvert de siste tretti årene, og de aller fleste bor nå i mellominntektsland. I dag v­aksineres

flesteparten av barn som fødes, det har aldri vært bedre å være ung og vi lever lenger. Flere enn noensinne kan lese og skrive, flere jenter går på skole og flere tar høyere utdannelse. Disse globale trendene er det også viktig å få med seg! Verdens Beste Nyheter ønsker å være en motvekt til all den negativiteten vi utsettes for til daglig. Vårt mål er å fremme et mer nyansert ver-

Filippinenes program for fleksibel skolegang har gitt mange flere barn muligheten til å gå på skole.

USA har Blackfoot-stammen, i samarbeid med andre urfolkstammer, klart å redde dyrearten bison fra utryddelse. I dag ligger antall bison i Yellowstone-området på om lag fire tusen, og arten er ikke lenger regnet som utrydningstruet. Uhemmet jakt på slutten av 1800-tallet er grunnen til at bisonen var truet. Omkring 30 millioner ble slaktet, og kun 23 bisoner overlevde i Yellowstone. I 2014 signerte ledere for First Nations og urfolkstammer i USA en avtale om vern av bisonen. For urfolk i Nord-Amerika har denne kollektive innsatsen ikke bare handlet om å konservere en truet dyreart med høy landbruksverdi, men også om å ta vare på deres tro, historie og kulturelle tilhørighet. I tillegg til bison er også hvithodehavørnen, gråhvalen, sjøløven og fjellgorillaen blant dyrene som har blitt reddet fra utryddelse den siste tiden. densbilde. Vi vil vise deg noen av de glitrende fremskrittene rundt om i verden, for å motivere, engasjere, utfordre og skape mersmak. Hvis klimastreikene i år har lært oss noe, så er det at vi har enorm mobiliserings­ evne og påvirkningskraft når vi står sammen. Verden er ikke håpløs, – de problemene vi står overfor kan vi faktisk gjøre noe med!


VERDENS BESTE NYHETER RETTIGHETER

Kvinnelig høvding på frontlinjen mot barneekteskap.

Malawi er et av landene i verden med flest barneekteskap, og 50 prosent av jentene gifter seg før de er 18 år. Theresa Kachindamoto er en av de som kjemper i mot dette, og kjemper MALAWI for å få jentene ut av ekteskapene og tilbake til skolebenken.

Av: Marta Tveit Foto: Charlie Shoemaker

I

de fjorten årene Theresa Kachindamoto har vært høvding i Dedza Distriktet ved Malawisjøen har hun annullert over fjorten-hundre barne­ ekteskap. I 2003 forlot fembarnsmoren jobben som sekretær ved Zomba Theological College for å ta over som høvding, etter farens, den tidligere høvdingens, siste øn-

ENERGI

En lys fremtid for solenergi Av: Ingeborg Grindheim Slinde

Verdens største solcelleanlegg gir strøm til over en halv million mennesker.

O

mtrent midt i Marokko, hvor det skrinne landskapet gradvis glir over i ørken, finner man Noor-komplekset, verdens største solcelleanlegg. Her blir solstrålene fra den skyfrie himmelen omgjort til grønn energi, som kommer over en halv million mennesker til gode. Marokko er et av de ledende landene i Afrika når det kommer til å følge klimaforpliktelsene sine satt gjennom Paris-avtalen. ­Landet ble rangert som nummer to på den internasjonale miljø­ rangeringen Climate Change Preformance ­index. Takket være blant annet satsing på solenergi, er Marokko i rute mot sin ambisiøse plan om at nesten halvparten av e­lektrisitetsproduksjon skal komme fra fornybar energi innen 2020. I framtiden kan Noorkomplekset gi ren energi til enda en halv million mennesker.

sker. Hun har skapt bølger på den globale arena med sin kompromissløse kamp for å beskytte unge jenter. – En dag skal jeg dø, men nå kan jeg dø en lykkelig høvding. Nå er det forandring på gang i Dezda, sier høvdingen til CCGTN Africa.

LIVREDDENDE DRONER HELSE & TEKNOLOGI

Av: Oda Herje Kjæmpenes

Foto: Alessandra Sanguinetti / Magnum Photos / NTB scanpix

VANUATU

Droner har inntatt helsesektoren, og det er til stor hjelp for flere land. I Vanuatu bidrar droner nå med livsviktig transport av vaksiner, og erstatter tidkrevende og utfordrende reiseruter.

På øystaten Vanuatu er transport av livsviktige helsemidler en kamp mot klokka og naturen. Kan droner være løsningen?

V Solcelleanlegg i Marocco. Foto: Istockphoto/schwartstock

Dagens leveranse er den første av sin type, og har enormt potensiale for ikke bare Vanuatu, men også for tusener av uvaksinerte barn i hele verden.

anuatu i Oseania består av 83 vulkanske øyer, og bare en tredjedel av landområdet har bilveier ­eller lufttilgang. Det er ikke sjelden at helsehjelp må ­transporteres med «banan båter» - små lokale båter som blir puslete mot Stillehavets rå kraft. Der hvor man ikke må ta den lange veien til havs har ­Vanuatus øyer v­ anskelige fjelloverganger, ofte uten tilstrekk­elige veier eller med myrlagte stier som eneste g ­ jennomfartsvei.

Geografiske utfordringer er en av de viktigste grunn­ene til at landet lar 20 prosent av barna gå uvaksinerte. Håpet er at droner kan endre dette. I s­ amarbeid med Australia, Det globale fondet og UNICEF har Vanuatu blitt verdens første land til å opprette kommersielle kontrakter med et drone­ firma til helseformål.

– Dagens leveranse er den første av sin type, og har enormt potensiale for ikke bare Vanuatu, men også for tusener av uvaksinerte barn i hele verden. Dagens korte droneflygning er et stort fremskritt for global helse, uttalte Henrietta H. Fore, UNICEFs administrerende direktør, under den første droneleveringen.

kalles, de som reiser rundt til avsidesliggende landsbyer for å nå ut til andre som lider av det samme.

Malawi og Sierra Leone. Med kvalifisert helsepersonell til stede kan komplikasjoner oppdages, og man kan sørge for at mor får helsehjelp i tide. Da kan man unngå at fistula i det hele tatt oppstår. I 2014, hadde 80 prosent av verdens fødsler kvalifisert helsepersonell til stede, en økning fra 60 prosent rundt årtusenskiftet. Det er dermed forhåpentligvis bare et spørsmål om tid før diagnosen er historie. I mellomtiden fortsetter Felicia og de andre pasient-ambassadørene å strekke ut en hånd til de kvinnene som trenger det mest på Madagaskar.

HELSE

Bryter stillheten rundt fistula på Madagaskar Av: Julie Bjander

F

elicia opplevde selv en vanskelig fødsel. Nå reiser hun rundt på landsbygda for å få kvinner i samme situasjon til å oppsøke sykehus. Målet er å bekjempe fistula. De fleste på Madagaskar bor omgitt av den ville naturen, frodige baobabtrærne og nysgjerrige lemurer. Det nærmeste sykehuset er ofte flere dagsmarsjer unna, og mange er skeptiske til legene. – Folk vil ikke dra til sykehuset, fordi de er redde. De er redde for

operasjonen, og det går rykter om smugling av organer, forklarer Felicia Voniarisoa Miadanaharivelo til BBC.

Avvist av familien Fistula kan oppstå under vanskelige fødsler og er en tilstand hvor det går hull på fødselskanalen, enten mot blæren eller tarmene. Avføringslekkasje er et vanlig symptom, og det er mye stigma tilknyttet til diagnosen. – Jeg ble avvist av mine egne familiemedlemmer, forteller Felicia til BBC.

Med kvalifisert helsepersonell til stede kan komplikasjoner oppdages, og man kan sørge for at mor får helsehjelp i tide. Fistula kan kureres med en operasjon. Felicia levde med tilstanden i tretten år før hun hørte om muligheten for behandling. Nå er hun «pasient-ambassadør», som de

Snart en historisk diagnose Felicia, og andre pasient-ambassadører, bruker sine egne erfaringer til å nå ut til andre kvinner. Ordningen ble opprettet av organisasjonen Freedom From Fistula, i samarbeid med, blant andre, FNs befolkningsfond. Målgruppen er både kvinner som bor på avsidesliggende steder, og kvinner som har isolert seg fra lokalsamfunnet på grunn av stigmaet. Organisasjonen har lignende programmer i


VERDENS BESTE NYHETER KULTUR

RETTIGHETER

Av: Peder Hognestad

Av: Hedda Gudim Foto: CCBY Carrie Kellenberger mai 2019 – den ­i nternasjonale dagen mot homo­ fobi – ble en historisk dag for Asia. Taiwan ble det første landet i Asia til å anerkjenne og lovliggjøre likekjønnet ekteskap. ­Taiwanske aktivister ­forsikrer internasjonale medier om at ­ utfallet vil få stor betydning ­ for LHBTIQ-bevegelsen i Kina, ­Singapore og resten av Øst-Asia, og at de er klare til å fortsette

Kulturskatter på vei hjem til Benin

D

en franske presidenten Emmanuel Macron, har nylig inngått avtale med det vestafrikanske landet Benin om tilbakelevering av uvurderlige kulturskatter, tatt ­ under kolonitiden. Omtrent nitti prosent av Afrikas kulturarv er antatt å befinne seg i Europa, melder Reuters. Quai Branlymuseet i Paris alene huser rundt 70.000 afrikanske gjenstander.

Dette kommer etter langvarig kamp drevet frem av kunstnere, flere afrikanske land og kunst­ interesserte verden over. Den siste documenta festivalen i Tyskland hadde nettopp ‘restitusjon’ som hovedtema. Frankrike setter presedens for andre tidligere kolonimakter.

Kjærligheten seirer på Taiwan

17.

Aktivister feirer den historiske avkriminaliseringen av abort i Taiwan tidligere i år.

kampen om like rettigheter for alle. Til tross for store utfordringer, skjer det fremskritt flere steder i verden. I løpet av første halvdel av

2019 har homoseksualitet blitt av­ kriminalisert i Bhutan, ­Botswana og Angola.

KLIMA

Tare konkurrerer med plast. Av: Marte Myhr Kjus

I

Flyvende helsehjelp

Dette er Vanuatus første bruk av droner i helsesammenheng, men det er langt fra den første globalt. Droner har for lengst inntatt helse og humanitær-sektoren med stor suksess. På Papua Ny-Guinea brukes droner til å transportere utstyr og prøver for tuberkulose. I Malawi har en langt større del av befolkningen enn før nå tilbudet om HIV/AIDS-

testing, med utstyr som har kommet inn via små droner. Over slettene i Rwanda har droner blitt brukt til å overlevere bloddonasjoner. Men en drone er til syvende og sist bare et transportmiddel. I Rwanda må det fortsatt være kvalifiserte leger som gjennomfører blodoverføringer, og på Vanuatu er befolkningen fortsatt avhengig av sykepleiere som Miriam Nampil fra

det dyrere å produsere emballasjeprodukter av tare enn plast. I tillegg er den lave bevisstheten rundt plast en utfordring, sier Christian. Indonesia er i dag en av verdens største produsenter av tare. Landet står for mer enn en tredjedel av den globale produksjonen.

Port Narvin. Men droner kan være en del av løsningen, og er et eksempel på hvordan moderne teknologi kan gjøre hverdagen lettere for de som jobber på vanskeligstilte steder verden over. Sykepleier Miriam må fortsatt gå de lange kilometerne til Cook’s Bay – men hun trenger ikke lengre å bære og holde de tunge sekkene med vaksiner kalde Det er det en liten drone som skal gjøre.

Indonesia har entreprenør David Christian og selskapet Evoware utviklet emballasje av tare. Tare inneholder nødvendige mineraler og vitaminer, og derfor er sunt å spise. Det er også en bærekraftig ressurs. – Tare er fremtidens råstoff, sier Jon Funderud, administrerende direktør i det norske selskapet Seaweed Energy Solutions til Verdens Beste Nyheter. - Tare kan dyrkes i havet. Det trenger bare sollys, CO2 og naturlige næringssalter for å vokse. Et tare-anlegg gir også mat og skjul til en rekke smådyr og fisk. Dette kan bidra til å øke biodiversitet og fiskebestander. Dermed kan taredyrking ha en netto positiv effekt på miljøet, forklarer Funderud. Ideen til tare-emballasje fikk den indonesiske entreprenøren allerede i barndommen. Christian tenkte at det ville vært lurt om det gikk an å koke nudler uten bryet med å fjerne emballasjen. Senere flyttet han til den indonesiske hovedstaden J­ akarta. Der fikk Christian se at plastavfall kan være et enormt samfunns­ problem. Plast tetter ofte vann- og ­avløpssystemet i Jakarta. Indonesia har også en av verdens mest forurensede elver, og mange av strendene er tildekket av plastavfall. Dette ønsker Christian å gjøre noe med, ved å ‘ta problemet ved rota’. – Men det er utfordrende å konkurrere med plastemballasje. I dag er

ikke om fri fra skolen. Global solidaritet er noe som går igjen i hele den sosiale ­bevegelsen som startet med en svensk 15-åring.

På tvers av r­eligion og kultur står ungdom i spissen for globalt samarbeid og rask handling i kampen mot ­klimaendringene.

Streikene til Greta Thunberg har inspirert demonstrasjoner verden over. Elever i Uganda er sammen om en grønnere fremtid.

Fremtidens råstoff – også i Norge? Tare dyrkes også her hjemme i Norge. For øyeblikket brukes det mest til mat, dyrefôr, gjødsel og bioenergi. – Det pågår også mye spennende forskning på nye produkter sånn som bioplastikk. Rent kjemisk er tare velegnet til produksjon av bioplastikk på grunn av innhold av naturlige biopolymerer som alginat og høyt innhold av fermenterbart sukker sier Funderud i norske Seaweed Energy Solutions. Fra og med 2021 blir engangsprodukter av plast forbudt i EU. Da kan taren bli god å ha. – Når EU skal forby all engangsemballasje basert på plastikk trengs det store mengder biobasert råstoff for å erstatte dette, og det må gjøres på en bærekraftig måte. Det er allerede stort press på landjorda og vi trenger nye kilder til biomasse. Her kan tare fra havet være løsningen, foreslår en optimistisk Funderud.

KLIMA

Oppblomstring av global solidaritet Ungdom over hele verden tar et oppgjør med klimaendringene. Av: Mathias Berstad Malmgren,

Generalsekretær i Spire Foto: Isaac Kasamani/ AFP/ NTB Scanpix

-E

ttersom våre ledere oppfører seg som barn, må vi ta det ansvaret de skulle tatt for lenge siden, sa Greta Thunberg. 20. august i fjor streiket Greta Thunberg, en 15 år gammel 9. klassing, for første gang fra skolen i kamp for klimaet. Hun tente gnisten til en global bevegelse av utålmodig ungdom som krever klimahandling. Et drøyt halvår senere stod 1,4 millioner ungdom i gatene, i 110 land. Fra Sør-Afrika

i sør, til Svalbard i nord. Fra Chile i vest, til Hong Kong i øst. Mange unge merker allerede klimaendringene på kroppen. Ett eksempel er unge i Uganda. FN melder at tørketidene i landet blir lengre, og at ekstreme temperaturer blir vanligere. Dette har katastrofale konsekvenser for Ugandas største økonomiske sektor, landbruk. Elever trosser de strenge demonstrasjonslovene i landet, og streiker hver eneste fredag. Streikene ­ ­ handler


VERDENS BESTE NYHETER

Ansvarlig Redaktør Roya Shahibzadeh Takk til: Marthe Jæger Tangen (Prosjektleder og Redaktør), Marta Tveit (Redaktør), Eli Rikter Wiborg (Design), Og alle journalistene. Denne publikasjonen er gjort mulig ved støtte fra Norad.

UTDANNING

LASTEBILER PROMOTERER UTDANNING Lastebiler med fargerike, prangende utsmykninger og malerier av varierende kvalitet er nesten blitt et nasjonalsymbol for Pakistan. Nå blir tradisjonen tatt i bruk på en ny måte. Av: Roya Shahibzadeh Foto: UNESCO, Islamabad

– En faktor som ofte glemmes i debatten om å sikre flere jenter på skolen er guttene. Vår erfaring viser at dersom ikke brødre og fedre og andre gutter og menn i samfunnet også endrer sine oppfatninger om jenters rolle og muligheter, så vil disse jentene møte mye motstand så snart de forlater skolen, forteller Bokhari.

Gjennom det ganske land

En lastebilkunstner gjør seg ferdig med et maleri av en jente med teksten “utdanning er opplysning”. De fargerike lastebilene kjører til vanlig rundt i Pakistan, og nå med en oppfordring om å satse på jenter og utdanning.

Rekordmange jenter ut av skolen

Jenters tilgang på utdanning er en stor utfordring i Pakistan. – Det er ikke nødvendigvis en motvilje mot å sende jenter på skole, sier Amar Bokhari til Verdens Beste Nyheter. Amar Bokhari er styreleder i Stiftelsen LAMS i Norge som støtter LAMS-skolen i Punjabprovinsen i Pakistan, og som tilbyr gratis og sterkt subsidiert utdanning til nærmere 700 elever, de fleste jenter. Han driver også tekstilfabrikken Bokhari, som ligger vegg i vegg med LAMS-skolen og som finansierer skolen ved å produsere bærekraftige og håndlagde tekstilprodukter som selges i Norge. – Men erfaringen vår viser

at det ofte er jentene som blir nedprioritert, og at det er de som trekkes først ut av skolen dersom omstendigheter skulle endres. Det er spesielt jenter i provinsene som er utsatt. Alt i alt er andelen av jenter som forsvinner ut av skolen i Pakistan den nest høyeste i verden (etter Nigeria), ifølge Malala-fondet.

Lastebil-prosjektet er et steg på veien for å påvirke holdninger. Ideen til ‘lastebil-kunst med mening’ ble først utviklet av filmskaper og menneskerettsaktivist Samar Minallah Khan. Målet var å normalisere og oppfordre til utdanning for jenter. Hun oppsøkte lastebilkunstnere med ideen, og til tross for motstand i begynnelsen, var det raskt mange som trådde til. Samar Minallah sier til nyhetsbyrået Dawn at hun har fått mange positive tilbakemeldinger, og at stadig flere lastebilsjåfører spør om liknende malerier på lastebilene sine. Lastebilene bærer budskap som “utdanning er makt”, med malerier av jenter som bærer på skolebøker eller liknende. De besøker provinsielle og avsidesliggende områder, hvor utdanning blant jenter ikke er like utbredt som i storbyene. Tiltaket vokser seg større, og støttes nå av både UNESCO og Asian Development Bank. Til tross for mange utfordringer er det noe fremgang; – I løpet av de 23 årene LAMS-skolen har eksistert har vi sett en svært positiv endring i ikke bare antall jenter som begynner på skolen, men også i antallet som fullfører skolen, forteller Amar Bokhari. Ifølge UNESCO kan lastebil-kampanjen nå ut til grupper og mennesker det hadde vært vanskelig å nå frem til ellers. Forhåpentligvis kan denne kampanjen bidra til at antallet jenter i skolen fortsetter å øke.

FØLG OSS! @VBNyheter @verdensbestenyheter Verdens Beste Nyheter

#verdensbestenyheter SPRE BUDSKAPET!

VERDEN I TALL Barnedødelighet har falt med

6%

de siste 30 årene Kilde: Ourworldindata

9 av 10 barn vaksineres Kilde: WHO

Forventet levealder

71.5 år globalt

Kilde:WHO

20% nedgang i antall drepte i krig (i 2018) Kilde:UCDP

130 mill. flere barn går på skolen Kilde: Redd Barna

HVA GJØR DEG MEST POSITIV TIL FREMTIDEN?

Anja Bakken Riise Leder i Framtiden i våre hender

Dag Inge Ulstein Utviklingsminister

Gaute Eitergjord Leder i Natur og Ungdom

Jan Egeland Flyktninghjelpens generalsekretær

Ine Eriksen Søreide Utenriksminister

Det må være det enorme ungdomsopprøret for klimaet som har spredd seg over hele verden. Det er inspirerende å se millioner av ungdom, fra Sverige til Uganda, stå sammen om å kreve klimahandling fra foreldregenerasjonen. Det viktigste som skjer nå er at ungdommens krav til handling blir fulgt opp. Foto: Renate Madsen

Engasjementet som unge mennesker viser når de møter opp i tusentall over hele verden fordi de ønsker å redde kloden fra klimaendringene – det gir meg håp. Unge stemmer er viktig. Som utviklingsminister, som møter mye elendighet rundt om i verden, er det også godt å vite at det faktisk blir færre fattige. Foto: Sturlason

Det som gjer meg mest positiv akkurat nå er at millionar av unge over heile verda klimastreikar og bruker stemmen sin for å kreve eit betre miljø. Klimastreikane er den største ungdomsrørsla for miljøet nokonsinne, og eg trur den kan presse politikarane til å handle. Foto: Eirin Torgersen

Det som gjør meg positiv til fremtiden er at ungdom er mer innstilt på å satse på å løse klima- og utviklingsproblemene, samt å akseptere medmennesker fra andre kulturer og religioner. Der har min egen generasjon mye å lære av ungdommens vilje til medmenneskelighet og solidaritet.

Interessen og åpenheten som unge viser når de møter mennesker fra andre kulturer og verdensdeler, gir meg framtidshåp. Vi ser også at utviklingen går i riktig retning i mange land. Det er for eksempel færre fattige i verden og flere jenter får gå på skole. Det gir også framtidshåp.

Profile for Verdens Beste Nyheter

Verdens Beste Nyheter avis 2019  

Verdens Beste Nyheter avis 2019  

Advertisement