Page 1

I samarbeid med Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH), Changemaker og Spire

Nr. 02 I

Foto: Fairtrade International

Foto: Christian Åslund/Greenpeace

Går sammen for å verne Arktis

I Side 2

Vi tenker mer etisk på butikken

I Side 3

Fredag 9. september 2016

Foto: Torbjørn Sollie Johannessen

Spiller kampene på rumpa

I Side 4

Leder

Alt var ikke bedre før Harmeet Kaur, redaktør Verdens Beste Nyheter

FNs bærekraftsmål er lansert for å stake ut en kurs for verdens utvikling. Her fra Smokey Mountain i Manilla i Filippinene, et område som tidligere var en søppelplass. Foto: Lester Ledesma/Den asiatiske utviklingsbanken

VERDENS NYE RETNING 2015 ble året da verdens land ble enige om å utrydde fattigdom, redusere ulikhet og stoppe klimaendringer. Alt innen 2030. FNS BÆREKRAFTSMÅL Martine Kværner Roberts, kommunikasjonsrådgiver i FN-sambandet

FNs nye bærekraftsmål, vedtatt av FNs sikkerhetsråd i fjor høst, skal være nådd innen 2030. Målene staker ut en ny retning for verden, og planen er den første som ser sosiale forhold, økonomi og klima i sammenheng. De 17 målene vil sikre bærekraftig utvikling som gjør at hele verdens befolkning får dekket sine behov, uten å ødelegge mulighetene for kommende generasjoner. FNs generalsekretær Ban Ki-moon har understreket viktigheten av at bærekraftsmålene følges opp: – Vi er den første generasjonen som har ressurser til å utrydde fattigdom, og vi er den siste generasjonen som har mulighet til å stoppe klimaendringene. Ingen skal utelates Målsetningene bygger videre på FNs tusenårsmål, som ble

vedtatt i 2000. Disse bidro til store forbedringer i tilgangen til utdannelse og helsetjenester, og en halvering av andelen fattige. De nye målene tar i mye større grad tak i årsakene til fattigdom, med et sentralt prinsipp om at ingen skal utelates. Å redusere ulikhet er blitt definert som et eget mål. – Ulikhet er i stor grad et direkte resultat av diskriminering av marginaliserte og sårbare grupper, sier Rune Arctander, assisterende generalsekretær i FN-sambandet. Tiden er knapp Mens tusenårsmålene handlet mest om å endre situasjonen for de fattigste landene, gjelder bærekraftsmålene alle verdens land – også vårt eget. Norge har en ledende rolle når det gjelder likestilling, utdanning og helse, men målene må også synliggjøres i de langsiktige politiske prioriteringene her hjemme. – Vi har dårlig tid, og det må den norske regjeringen ta inn over seg. Bærekraftmålene er en omfattende agenda og skal vi klare å komme i mål innen 2030, trenger vi handling, endring og samarbeid, avslutter Arctander.

Sitter du med et inntrykk av at verden beveger seg i feil retning, og at alt var bedre før? Avisen du nå leser vil vise at virkeligheten er mer sammensatt enn som så. Verdens Beste Nyheter er et samarbeid mellom SAIH (Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond), Changemaker og Spire, og det er andre gang avisen utgis i Norge. Vi formidler nyhetene­ som ofte forsvinner – de gode nyhetene som ­sjelden når overskriftene. Visste du for eksempel at

barnedødeligheten i verden er blitt halvert siden 1990? Hvorfor bare gode nyheter? Fordi vi trenger de gode nyhetene for å se at en forandring til det bedre ikke bare er mulig, men skjer hver dag – og at engasjement og hardt arbeid gir resultater. God lesning!

Unge hjelper unge i Kambodsja Unge kambodsjanere bidrar til at også fattige barn får gå på skolen. Antall barn i verden som får utdannelse stiger. I Kambodsja fullfører så mange som 96 prosent av alle barn grunnskolen, ifølge Verdensbanken. Alternative skoletilbud vokser nå frem for å supplementere det offentlige tilbudet, og målet er å nå marginaliserte barn i avsidesliggende områder av landet. 500 på skolebenken Bidragsyterne er for det meste tenåringer som selv går på videregående skole. Ved hjelp av resirkulerte materialer bygger ungdom skoler som tilbyr undervisning

i engelsk, opplæring i hygiene, i tillegg til sport og kreative aktiviteter. Prosjektet er et eksempel på bred mobilisering, hvor ungdom selv tar en aktiv rolle for å utvikle sitt lokalsamfunn. Det ble startet av ungdommer i landsbyene i Kampong Spoe-provinsen i 2011. Initiativet har nå spredt seg til ytterligere to provinser og gir undervisning til over 500 elever.

Phoungvyna Sangva Changemaker Kambodsja

Verdens Beste Nyheter – 9. september 2016

|1


Les mer

Kjønnslem­lestelse redusert i Etiopia De siste 15 årene er kjønnslemlestelse mot kvinner blitt redusert med 30-40 prosent i Etiopia. Myndighetene ønsker å utrydde problemet helt innen 2025. Kvinnelig omskjæring – et inngrep som fjerner delvis eller fullstendig det ytre av kvinnelige kjønnsorganer – er forbudt, men likevel akseptert og praktisert av flere samfunnsgrupper i Etiopia. Den senere tid er det blitt lagt større vekt på å bli kvitt den skadelige praksisen, og flere positive endringer har funnet sted. Et samarbeid mellom organisasjoner, religiøse grupper og lokale ledere har ført til en reduksjon på ­mellom 30 og 40 prosent de siste 10–15 årene. Målet er å befri samfunnet fra skikken fullstendig, innen ­ 2025. For å forhindre kjønnslemlestelse, er det blant annet blitt opprettet egne kontroll­mekanismer som gjør det vanskelig å gjøre inngrepet i hemmelighet. Dette innebærer samarbeid mellom prester, helsepersonell, regjeringsrepresentanter og NGO-representanter. Når foreldre forbereder kjønnslemlestelse, blir det rapportert til politiet og det blir gjort tiltak for å hindre inngrepene. Holdningsarbeid Både lokale og internasjonale aktører har jobbet langsiktig for å endre holdninger, og problemet er blitt satt på den nasjonale dagsordenen. I Etiopia har Norge blant

annet støttet prosjektet «Strategic Partnership – fighting FGM» gjennom Kirkens Nødhjelp og Redd Barna. Programmet har gitt resultater som overgår forventningene. Som følge av økt vektlegging av problematikken, har flere e ­ tiopiske samfunns­grupper uttalt at de vil avslutte praksisen. Blant annet har tre store religiøse institusjoner erklært nulltoleranse; den ortodokse tewahedo-kirken, landets katolske kirke og Evangelical Churches Fellowship of Ethiopia. I tillegg har The Ethiopian Islamic Affairs Supreme Council også fordømt praksisen. Unge påvirkes Arbeidet har også ført til holdningsendringer blant unge etiopere. Blant annet uttrykker flere unge menn spesifikt at de ønsker å gifte seg med en jente som ikke er omskåret. Hovedutfordringen er å nå ut til enda flere lokalsamfunn. Det er estimert at 28 millioner kvinner i Etiopia har undergått kjønnlem­ lestelse, av en befolkning på over 90 millioner. Jorunn Bakke Johannessen tidligere praktikant ved Norges ambassade i Addis Abeba

Hva er det beste som har skjedd så lenge rinings, bunad, du har Gkake og fersk skrei levd?

MILJØVERN Halvard Haga Raavand, Greenpeace

For første gang i historien står en hel sjømatindustri samlet for å verne Arktis. For noen måneder siden undertegnet sjømatindustrien sammen med Greenpeace en historisk avtale for Arktis, havområdene rundt Nordpolen. Vern av økosystemer Selskapene som er med på avtalen, blant annet McDonald’s og Findus, anerkjenner at klimaendringene som nå smelter bort isen i Arktis, krever et vern av de unike områdene isen tidligere beskyttet. Indirekte sier de at konsekvensene av klimaendringene ikke skal bli sett på som en

forretningsmulighet, på bekostning av miljøet. Industrien har frivillig forpliktet seg til å verne områder rundt Svalbard som ikke er blitt regelmessig trålt før, områder som tilsvarer dobbel størrelse av Frankrike. Det er gode nyheter for sårbare økosystemer av global verdi. Havet rundt Svalbard er også viktige oppvekstområder for blant annet torsk. Avtalen er derfor av stor betydning, ettersom man foreløpig vet lite om hvilke konsekvenser det har for torsk og annet liv i Arktis om økosystemene på havbunnen ødelegges. Føre var I en tid hvor de arktiske økosystemene står overfor faretruende endringer forårsaket av global oppvarming, havforsuring og stor artsforandring, er det viktig at menneskeheten avstår fra å legge ytterligere press. På den måten bevares naturen, noe som gjør at vi kan fortsette å høste fra den også i fremtiden. At industrien nå tar ansvar for å bevare, er en god håndheving av føre var-prinsippet.

INGRID SKJOLDVÆR

ERNA SOLBERG

TRYGVE ØLFARNES

KRISTIN CLEMET

SAIT MATTY JAW

Leder i Natur og Ungdom

Statsminister og partileder for Høyre

Avdelingsleder ved FNs utviklings­ programs nordiske kontor

Leder i den liberale tankesmien Civita

Rettighetsaktivist og student

Foto: Natur og Ungdom, Thomas Haugersveen/ Statsministerens kontor, UNDP, Civita, privatfoto

EN HISTORISK SEIER FOR ARKTIS

Sjømatindustriaktører og Greenpeace er blant under­ skriverne til en viktig avtale for vern av Arktis. Foto: Christian Åslund/Greenpeace

Fredag 11. mars 2011 ble Lofoten, Vesterålen og Senja midlertidig verna mot olje­ boring – saken jeg hadde brent og kjempet for i så mange år. Det ble grinings, bunad, kake og fersk skrei til middag.

2 | Verdens Beste Nyheter – 9. september 2016

Store fremskritt i retning likestilling

En ny, felles ­utviklingsagenda

Store deler av verden gjør store fremskritt i retning likestilling mellom kvinner­ og menn i alle deler av ­samfunnet. Og antall ­mennesker i verden som lever i ekstrem fattigdom er blitt halvert.

I 2015 ble vi enige om en ny, felles utviklingsagenda fram mot 2030. Bærekraftsmålene bygger videre på suksessen til tusenårs­ målene, og har blant annet som mål å utrydde fattigdom.

Friheten har økt ­radikalt

Forbudet mot ­omskjæring

Det beste som har skjedd så lenge jeg har levd, er at muren falt, at friheten har økt ­radikalt og at andelen ­ekstremt fattige har falt kraftig.

Forbudet mot omskjæring, og kriminaliseringen av barneekteskap i Gambia og andre afrikanske land. Jeg håper lovene beskytter­ jenter og unge kvinner mot ­skadelige tradisjonelle ­skikker.


NORDMENN HANDLER MER RETTFERDIG Nordmenns interesse for etisk handel vokser. HANDEL Ann-Therese Kildal, VBN-redaksjonen

I 2015 økte omsetningen av Fairtrade-sertifiserte varer med 26 prosent – den største veksten på mange år. Det er salget av roser og bananer som står for brorparten av veksten. Daglig leder Marianne Størseth i Fairtrade Norge vil spesielt trekke frem næringslivet som en viktig faktor bak fjorårets gode tall. – De viser større vilje til å bytte ut hele eller deler av nye produktgrupper med Fairtrade-sertifiserte varer, og dette har gitt gode resultater. Rema melder seg på Tallene peker i retning av at nordmenn er blitt mer bevisste på hva de putter i sine handlekurver, og det er tegn til at næringslivet tar forbrukernes økte interesse på alvor. Et eksempel er Rema 1000, som i juni kom med en ny satsning på økologiske varer, med oppkjøpet i Kolonihagen. – Jeg tror økologi er et av de viktigste enkelttiltakene vi har for å sørge for bærekraftig produksjon, sa Rema 1000sjef Ole Robert Reitan til Aftenposten. Lettere å velge rettferdig Til tross for nordmenns økte bevissthet rundt etisk handel, er informasjonen om produksjonsforhold fremdeles begrenset. Etter press fra flere ulike norske organisasjoner, deriblant Framtiden i våre hender, vedtok et enstemmig Storting 13. juni å utrede en ny etikklov som skal gjøre det enklere for forbrukere å ta opplyste valg når de handler. Fairtrade Norge er glade for utviklingen, og viser til at anstendige arbeidsforhold i verdikjeden er en av forutsetningene for å oppnå FNs bærekraftsmål. Rettferdig handel er en viktig bidragsyter i kampen om å utrydde fattigdom internasjonalt, fordi man sikrer arbeiderne grunnleggende menneskerettigheter. Samtidig understreker stiftelsen at innsyn i vareproduksjonen må følge alle ledd i produksjonskjeden, ettersom de fleste menneskerettighetsbrudd i tekstilindustrien skjer på bomullsmarkene.

Nordmenn handler mer etisk enn tidligere. Her produseres bomull på rettferdig vis i kooperativet Santan Koutou i Mali. Foto: Frederic Raevens/Fairtrade International

Forandrer verden – et bind av gangen Manglende tilgang til bind og tamponger er et hinder for utdannelse i Uganda. En professor ved landets største universitet ville være en del av løsningen.

Moses Musaazi, professor ved Makerereuniversitetet i Uganda, ble sjokkert da han innså at mensen bidro til å forkorte jenters skolegang. – Dette fremsto som svært urettferdig, og jeg bestemte meg for å bruke mine ressurser til gjøre noe med det, sier han.

I Uganda er mensen et av de største hindrene for jenters utdannelse. I ytterste konsekvens dropper jenter ut av skolen fordi de ikke har tilgang til bind og tamponger. Andre foretrekker billigere alternativer som gress og filler, noe som øker risikoen for infeksjoner og helseplager.

Bærekraftig materiale Musaazi startet et forskningsprosjekt, og resultatet av dette ble selskapet Technology for Tomorrow Ltd (T4T). Selskapet produserer bindene MakaPads, som er laget av en blanding av tørket papyrus og resirkulert papir, og derfor er tilnærmet

100 prosent organisk nedbrytbart. En positiv ringvirkning er at produksjonen har skapt lokale arbeidsplasser for kvinner. Effektiv produksjon I og med at produksjonen­ av bindene både er kostnadseffektiv og miljøvennlig, kan prisen holdes lav, og slik være tilgjengelig for kvinner som ellers ikke ville hatt råd. Dermed bidrar MakaPads til å holde flere jenter på skolebenken. I dag er bindene tilgjengelig i Uganda, Sierra Leone og Den demokratiske republikken Kongo. Produktet ble også ­plukket ut som en av 100 innovative og bærekraftige

Makapads, bind laget av tørket papyrus og resirkulert papir, selges for en billig penge til jenter og kvinner i Uganda. Foto: Hanna Haaland

løsninger i guiden Sustainia 100 i 2016. Verdensproblem Dårlige sanitære forhold er et hinder for utdannelse

verden over, og jenter rammes hardest. Ved siden av tilgang til bind og tamponger, er trygge toalettfasiliteter også svært viktig. I internasjonal sammenheng

er sanitære spørsmål tradisjonelt blitt forbundet med tabu, og betydningen av trygge og helsefremmende sanitære tilbud er derfor blitt satt i skyggen av andre utfordringer. De siste årenes arbeid har imidlertid skapt større åpenhet, noe som har bidratt til å redusere tabuet knyttet til tematikken. I år vedtok FN at tilgang til toaletter skal være en menneskerettighet. Dette kan leses som et signal på viktigheten av å se sanitære forhold i sammenheng med andre grunnleggende rettig­ heter. Hanna Haaland Design Without Borders

Verdens Beste Nyheter – 9. september 2016

|3


I samarbeid med:

VERDEN I TALL

Kilde: Rapport om FNs tusenårsmål og WHO

17.000 færre barn døde daglig i 2014 sammenlignet med 1990

99 % nedgangen på forekomsten av polio siden 1988

1,5 antall millioner færre nye hivtilfeller i forhold til år 2000

En ny FN-resolusjon vektlegger ungdoms rolle i fredsskapende arbeid. Her fra Libya, hvor lokale organisasjoner oppfordrer unge til en aktiv rolle i eget samfunn. Foto: Amund Bakke Foss

UNGDOM BIDRAR TIL FREDSBYGGING av ungdom i fredsprosesser kan forhindre utenforskap og radikalisering, og derfor er viktig i konfliktforebygging.

FRED OG SIKKERHET Beathe Øgård, politisk nestleder i SAIH

I en verden stadig rammet av konflikter, har det internasjonale samfunnet nå anerkjent ungdoms betydning for fred. Aldri før har verden hatt en så ung befolkning som i dag. Statsminister Erna Solberg sa i sin tale til FNs generalforsamling i fjor at verdens land må gå sammen for å unngå en «tapt generasjon». Unge i fredsarbeid Samme år vedtok FN resolusjon 2250 om «ungdom, fred og sikkerhet», som vektlegger ungdoms unike rolle i fredsskapende arbeid. De unge var selv en viktig pådriver i prosessen – representert ved blant annet det globale nettverket United Network of Young Peacebuilders. De la vekt på at inkludering

Utsatt ungdom Ifølge FN bor over 600 millioner unge mennesker i land herjet av konflikt, og disse møter utfordringer som arbeidsledighet og politisk ekskludering. Rekruttering til voldelige ekstremistiske grupper har bidratt til at ungdom kan bli sett på som en trussel for global sikkerhet. En fersk rapport fra Inter-Agency Network on Youth Development viser imidlertid at unge ikke er mer voldelige enn resten av befolkningen. Flere land viser vei Selv om resolusjonen forplikter medlemsstatene på inkludering, vil den ikke lykkes uten nasjonalt eierskap. I flere land er avtalen allerede implementert i arbeidet. Nepal og Jemen har vektlagt ungdomsdeltagelse i utarbeidelsen av sine nasjonale handlingsplaner for fredsbygging. I Libya jobber organisasjoner på grasrotnivå for å spre informasjon og oppfordre ungdom til en aktiv rolle i eget samfunn.

Følg Verdens Beste Nyheter på sosiale medier @VBNyheter

Når paralympics arrangeres i Zimbabwe, spilles kampene med deltagerne sittende på rumpa. Foto: Torbjørn Sollie Johannessen

Verdens Beste Nyheter

@verdensbestenyheter

– Spre budskapet!

#VBN16

Takk til: Spire, Changemaker, SAIH, Verdens Bedste Nyheder, Unicef, Operasjon Dagsverk, FN-Sambandet, Norad, FNs utviklings­ program (UNDP), Fairtrade Norge, Greenpeace, Norges ambassade i Addis Abeba, Norges idrettsforbund, Fredskorpset, Design Without Borders, World Food Program, Fokus, Redd Barna, Press, Norsk Presseforbund, ForUM, Norsk Folkemuseum, Menneskerettighetsakademiet, Utviklingsfondet, Atlas-alliansen, Flytoget. En spesiell takk til alle frivillige som har lagt ned stor innsats i forbindelse med kampanjen.

4 | Verdens Beste Nyheter – 9. september 2016

Når enden er god

Neste år arrangeres det første ­ paralympiske volleyballmesterskapet i det ­ sørlige Afrika i Zimbabwe. Foruten å spre idrettsglede, har sittevolleyball også vist seg effektiv i å bryte ned fordommer mot mennesker med funksjonsnedsettelser. Disiplinen inviterer mennesker både med og uten funksjonsnedsettelser og blir brukt som en arena for integrasjon. Dyre rullestoler skal ikke lenger begrense personer fra å delta i organisert aktivitet. Workshops – Sittevolleyball er viktig fordi det skaper en plattform hvor grupper med varierte evner, ulik alder, menn og kvinner kan komme sammen og spille et raskt og morsomt spill som inkluderer alles evner, sier Jobert Ngwenya Bulawayo, volleyballtrener på Eveline High School. Den økte interessen for den sittende varianten av volleyball, oppsto som et resultat av et samarbeid mellom Zimbabwes Volleyball- og idrettsforbund og Norges idrettsforbund. Etter flere

workshops, med over 150 trenere og lærere, har sitte­ volleyball spredt seg til syv av ti provinser i landet. Lokale ildsjeler sørger for at grenen ikke bare holder seg i live, men utvikler seg til tross for begrensede ressurser. En bedre hverdag I 2006 ble FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne vedtatt. Denne bevisstgjøringen er blitt videreført i FNs nye bærekraftsmål. Mennesker med funksjonsnedsettelser møter mange utfordringer i daglig­livet – i Zimbabwe er enkelte isolert i sine hjem. Internasjonal anerkjennelse av deres rettigheter har derfor vært viktig for å sikre en bedre hverdag. Zimbabwe - eksempelet viser at topptunge politiske beslutninger også kan føre til resultater på lokalt nivå. Guri Bratland og Torbjørn Sollie Johannessen Norges idrettsforbund

Profile for Verdens beste nyheter

Verdens beste nyheter 2016  

Verdens Beste Nyheter er en informasjonskampanje som formidler framskritt og positive resultater fra utviklingslandene. Vi skriver nyheter,...

Verdens beste nyheter 2016  

Verdens Beste Nyheter er en informasjonskampanje som formidler framskritt og positive resultater fra utviklingslandene. Vi skriver nyheter,...

Advertisement