Page 1

TEMABILAG UTGITT AV POWERED BY TELEMARK, VEKST I GRENLAND OG GRENLAND NÆRINGSFORENING

BY T EL EM A R K UTGAVE 1 - 2018

Grenland – Grønn industri i verdensklasse


Trenger du ledige næringsarealer eller kontorlokaler?

Illustrasjon: BaneNor, Kammerherreløkka i Porsgrunn

Grenland har mye å tilby www.arealguiden.no/grenland gir oversikt over ledige tomter og bygninger i regionen

INNHOLD

LEDER

Grenland gjør verden grønnere Grenlandsfolk er stolte av regionen sin. De lyser opp når de snakker om Grenlands harmoniske landskap med åkere, åser, elver, skjærgård og fjell. De smiler når de forteller om regionens rike idretts- og kulturliv, og gode muligheter for shopping og tilgang til alle typer tjenester. Og de retter seg opp når de minnes Grenlands historie som en av landes første industriregioner, og hvordan man har klart å ta arven videre. For et par år siden ble det gjennomført en omdømmeundersøkelse for Grenland. Konklusjonen var at investorer, næringslivsledere, opinionsdannere og folk flest utenfor regionen, vet lite om Grenland. Jo mer man vet, jo større er sjansen for at man investerer og etablerer seg her. Vi som sto bak undersøkelsen, var enige om at noe måtte gjøres. Kjennskapen må opp. Det vi som bor her er så stolte av, må fram. Ideen til synliggjøringsprosjektet Powered by Telemark var sådd. Mye kan trekkes fram. Vi er ekstra stolte av hvordan Grenland gjør verden grønnere. Norcem og Yara har lang historie i Grenland. De tilbyr sement og kunstgjødsel, to produkter som normalt står for store utslipp av CO2. De har kuttet utslippene betydelig. Ikke nok med det, i disse dager utvikler Yara en elektrisk drevet båt til frakt av sine produkter. Norcem har som mål å erstatte alt kull og annet fossilt brensel, med elektrisitet. Det er utallige andre eksempler på bedrifter som leverer og kontinuerlig utvikler gode løsninger for klima og miljø. Grenland har tatt mål av seg til å bli verdens første karbonnøytrale industriregion. Vi har det beste utgangspunktet. Optimisme preger regionen for tida. NAV Telemarks Bedriftsundersøkelsen 2018 viser at Telemarksbedriftene er nest mest positiv hva gjelder sysselsettingsutvikling, kun slått av Vest-Agder. Arbeidsledigheten faller raskere enn i andre fylker. Det er mangel på arbeidskraft på flere områder som eiendomsdrift, tjenesteyting, bygg- og anlegg og helseog sosial. Regionen har behov for flere folk. Som du forstår, i Grenland er det mange muligheter. Om du ønsker å investere, etablere bedrift eller bo og arbeide her – velkommen skal du være. Mette Sannerholt Andersen Grenland Næringsforening

Hanne Gro Haugland Vekst i Grenland IKS og Powered by Telemark

Kombiner masterstudie med ingeniørjobb Grenland Næringsforening/ Vekst i Grenland Førstemann til nullutslipp Mindre matsvinn med CO2 Induksjonseventyret Lokker innovasjon til Herøya Demola får bedrifter til å tenke nytt Avisningseventyret på Geiteryggen «Grønn diamant» i Grenland PbT – et spennende og viktig initiativ Biogass er nesten for godt til å være sant Topper nasjonale skoleresultater Erstatter 40.000 lastebiler Norges største batteri på Skagerak Arena

08

side 04 side 06 side 08 side 12 side 14 side 18 side 20 side 24 side 28 side 30 side 37 side 38 side 40 side 40

Lokker innovasjon til Herøya

18

Førstemann til nullutslipp

25

Avisingseventyret

Pilotanlegget på Geiteryggen

31

Powered by Telemark:

Powered by Telemark – et spennende og viktig initiativ for regionen.

UTGIVER: Powered by Telemark | Vekst i Grenland | Grenland Næringsforening PROSJEKTLEDERE: Vigdis Håklev og Ove Andheim, Oktan Øst | REDAKSJONELT: Tanja Hauge Reine, Oktan Øst | DESIGN: Oktan Øst FORSIDEFOTO: Marte Garmann | TRYKKANSVARLIG: Polinor AS | OPPLAG: 55 000 | ANNONSER: Ove Andheim, tlf. 905 90 706, epost: ove.andheim@oktan.no.


4

Silja Sverreson er prosjektleder for Industriakademiet ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun ser frem til at Porsgrunn til høsten får sin egen industrimaster.

Kombinerer masterstudier med ingeniørjobb Til høsten er det klart for oppstart av en ny industrimaster i Porsgrunn, i regi av Universitetet i SørøstNorge. Masteren er unik i sitt slag, og gir studentene reell arbeidserfaring ved siden av studiene. i ser at studenter som jobber 50 prosent i en bedrift, og tar med seg virkelige scenarioer inn i klasserommet, har en mye høyere læringseffekt sammenlignet med en fulltidsstudent, sier Silja Sverreson. Hun er prosjektleder for Industriakademiet ved Universitetet i Sørøst-Norge. Industrimasterprogrammet har vært en suksess i Kongsberg i mer enn ti år, og til høsten er det oppstart for en tilsvarende master i Porsgrunn og Vestfold. – I første omgang satser vi på en industrimaster i IT og Automatisering her i Porsgrunn, og i Mikro- og

V

Nanosystemteknologi i Vestfold, i tillegg til Systems Engineering programmet som allerede tilbys i Kongsberg, sier Sverreson, og legger til at flere programmer er under planlegging. JOBBER 50 PROSENT

Industrimasteren skiller seg fra andre masterprogrammer ved at studentene er ansatt i en midlertidig stilling under hele studiet, som går over nesten tre år. – De jobber minimum 50 prosent, og den samlingsbaserte undervisningen legges opp slik at de kan jobbe og studere samtidig, forteller Silja Sverreson. Studentene kan jobbe hvor som helst i Norge, og etter hvert også hele Skandinavia. Og det er ikke snakk om traineestillinger, studentene blir ansatt som ingeniører og skal behandles som vanlige ansatte, og levere ordinær ingeniørjobb. Partnerbedriftene fastsetter lønnen sammen på forhånd, slik at alle studentene får lik startlønn, og deretter følger de bedriftens normale lønnsøkning de tre årene de er ansatt, forteller prosjektlederen.

ATTRAKTIVT FOR BEDRIFTENE

Før industrimasteren starter opp i Porsgrunn til høsten, skal ni plasser hos åtte ulike bedrifter fordeles. Blant bedriftene som deltar er store selskaper som Yara og Norcem. – Det er en unik mulighet for bedriftene til å teste ut og forme sine egne masterkandidater. Erfaringsmessig bruker partnerbedriftene dette som en rekrutteringskanal, og flere av studentene fortsetter å jobbe i bedriften etter endt studie, sier Sverreson. Hun forteller at tilbakemeldingene fra masterstudentene i Kongsberg er veldig gode. – Vi streber etter å holde et høyt nivå på opplegget, det er viktig for oss. Når du er nyutdannet har du jo mange ideer, men vet kanskje ikke helt hva som fungerer og ikke. Da diskuterer vi problemstillingene på samlingene våre, og studentene utveksler erfaringer og lærer av hverandre. De blir rustet for arbeidslivet på en unik måte, og industrien får samtidig tilgang til unge og kloke hoder. Det er vinn vinn for alle parter, sier prosjektlederen.

Jobbe smartere. Endre seg hurtigere. Digitalisering, transformasjon og disrupsjon. For de aller fleste handler det om å jobbe smartere, gripe muligheter raskere og ta i bruk digitale løsninger som finnes. Da er det viktig å kunne rådføre deg med noen som forstår dine utfordringer, som kjenner virksomheten din og bransjen du opererer i – i dag og i tiden fremover. BDO er en samarbeidspartner som er tett på der det skjer, og bistår deg basert på de premisser du opererer i. Vi hjelper deg med å effektivisere og digitalisere driften av regnskap og rapportering. Du får veiledning og kontroll på IT-budsjettet, og sørger for forutsigbarhet i investeringskraft. Dine digitale verdier beskyttes der hvor brannmurer og antivirus ikke lenger er tilstrekkelige stoppmekanismer. Slik får du trygghet i at dine beslutningsdata er korrekte. Slik blir det rom for å jobbe smartere. Og rom for å endre seg hurtigere. Les mer om hvordan på BDO.no Kontakt oss lokalt på: Leirvollen 21 A, 3736 Skien. Tlf. 35 50 53 20. telemark@bdo.no

Revisjon | Advokat | Rådgivning | Regnskap


6

Sammen om Grenland

Vil tiltrekke flere REE-bedrifter

I september i fjor ble næringsforeningene i Skien og Porsgrunn slått sammen til Grenland Næringsforening. Den nye foreningen skal ivareta og fremme interessene til medlemsbedrifter i hele regionen.

Vekst i Grenland håper å øke antall arbeidsplasser både gjennom gründerbistand og bedriftsnettverk, og ønsker å gjøre Grenland til et sentrum for bedrifter i verdikjeden for sjeldne jordarter.

enne sammenslåingen er en viktig milepæl som styrker næringslivet i regionen vår, og skaper større interesse hos industrien i Grenland, sier Mette Sannerholt Andersen, daglig leder for Grenland Næringsforening. Den sammenslåtte næringsforeningen har i dag 450 medlemsbedrifter og vokser jevnt. – Akkurat nå har vi veldig mange bedrifter fra Skiensområdet, men vi ønsker å balansere ut skjevheten, slik at vi på sikt har like mange medlemmer fra Porsgrunn, sier Sannerholt Andersen. Blant medlemsbedriftene er de fleste bransjer representert – alt fra store industribedrifter til butikken på hjørnet, banker og varesentre. Visjonen er å øke medlemstallet ytterligere nå som de to foreningene har slått seg sammen. – Vi ønsker å ha et samlet næringsliv bak oss for å kunne lage gode betingelser for næringslivet, sier Sannerholt Andersen.

D

– Vi er et talerør for næringslivet, og en unik arena for nettverksbygging. Vi kan samles rundt ulike temaer og snakke med én samlet stemme for næringslivet inn mot våre politikere, som vi har en god løpende dialog med. Samtidig kan medlemmene utveksle erfaringer og kunnskap, og utforske muligheter for nye samarbeid. Det er mye lettere å ta en telefon til noen du har spist en middag sammen med, sier Sannerholt Andersen.

et overordnede målet vårt er å øke antall arbeidsplasser i regionen, sier Hanne Gro Haugland. Hun er daglig leder i Vekst i Grenland, som er grenlandskommunenes felles næringsapparat. Selskapets visjon er et samlet, synlig og attraktivt Grenland. – Vi har veldig mange innsatsområder, alt fra å være et lavterskeltilbud for gründere og oppstartsbedrifter, med veiledning,

D

kursing, lån og tilskuddsordninger, til å etablere et nasjonalt kompetansesenter for miljømedisin her i regionen, sier Haugland, og legger til at Vekst i Grenland også drifter Klosterøya Start up og deltar i Godskonsept Vestfold Telemark, for å få mer transport fra vei over på bane. Vil etablere REE-klynge i Grenland Vekst i Grenland ønsker å se nærmere på regionens utviklingsmuligheter relatert til sjeldne jordarter, også kalt REE. Forstudier som er gjennomført viser at Grenland og Telemark rommer flere aktører og aktiviteter i verdikjeden. – Per i dag fremstilles sjeldne jordarter stort sett i Kina, men nylig bevilget EU 125 millioner til et Herøya-basert prosjekt som skal gi en bærekraftig, stabil og sikker europeisk produksjon av sjeldne jordarter. Sintef leder prosjektet, med aktører som REEtec og Yara i sentrale roller, forteller Hanne Gro Haugland.

GRØNNE MÅL

– Nå jobber vi for å synliggjøre vår attraktive region for å tiltrekke oss kompetente ansatte som har lyst til å flytte til et Grenland. Her er det kort vei til fjord og fjell og gode utdanningsmuligheter, med Toppidrettsgymnas i Skien og International School Telemark og Universitet i SørøstNorge i Porsgrunn. Vi har mye å by på og lave boligpriser, sier Mette Sannerholt Andersen. Nye Grenland Næringsforening har også som mål om å være med på å snu Grenland til å bli den grønneste regionen i landet. – Der er vi jo allerede på god vei. Vi er gode på CO2-fangst, og vi har ikke bare Norges reneste, men verdens reneste gjødsel- og sementproduksjon.

Sjeldne jordarter brukes i mye elektronikk, og er avgjørende i mange innretninger som er nødvendige i det grønne skiftet, blant annet i elbiler og vindmøller. Sammen med Herøya Industripark og Midt-Telemark Næringsutvikling, jobber Vekst i Grenland med å tiltrekke bedrifter i verdikjeden til regionen for å etablere et større miljø der sjeldne jordarter er i sentrum. – Foreløpig er vi kun i forprosjektstadiet. Målet er å få flere REE-relaterte arbeidsplasser i Grenland, sier Haugland.

NÆRINGSPOLITISK TALERØR

Grenland næringsforening har ti årlige medlemsmøter, med temaer og foredrag om alt fra konjunkturrapporter og arealplaner til delingsøkonomi og miljø.

Grenland Næringsforening og Vekst i Grenland samarbeider om å øke Grenlandregionens attraksjonskraft.

7


8

Førstemann til nullutslipp i er Norges største industriregion, og det fører med seg et visst ansvar, sier Irene Siljan Vestby, daglig leder i Telemark Offshore, IndustriClusteret Grenland og Teknologinettverk Telemark. Hun ønsker Norges mål om nullutslipp innen 2050 velkommen, og vil gjerne konkurrere med andre regioner om å komme først i mål. – Jeg tenker vel egentlig at det gjelder å bli gode på dette så raskt som mulig. Den regionen som kommer først til nullutslipp, vinner, sier Vestby. Hun tror industribedriftene i Grenland er klare for omstillingen til lavutslippssamfunnet, og flere av regionens bedrifter er allerede langt fremme når det gjelder å redusere utslipp. – De store bedriftene har jobbet med utslippene sine i mange år og er allerede gode på separasjon av giftstoffer og rensing av problemvann og avfall.

V

GRØNN ARENAKLYNGE

Sammen med IndustriClusteret Grenland og Teknologinettverk Telemark, skal Telemark Offshore søke innovasjon Norge om støtte til å utvikle en arenaklynge i Telemark. Klyngens visjon er å bli verdens første klimapositive industriregion. – Det blir en kjempespennende reise for alle bedriftene som blir med på dette prosjektet. Fra nasjonalt nivå sier de at det som skal til for å nå klimamålene er rask implementering og ny teknologi, og den beste måten å gjennomføre det på er ved å samarbeide, sier Irene Siljan Vestby, og understreker at det fortsatt er plass til mange på laget, og at det er åpent for alle bedrifter som ønsker å bidra.

9

– Vi heier på nye tanker, sier Irene Siljan Vestby i Telemark Offshore. Hun er ikke redd for å sette hårete mål for Grenlansregionens grønne fremtid. Å bli klimapositiv er et av dem.

– Det sitter mange med veldig gode ideer rundt omkring i vår region, som vi ikke nødvendigvis vet om. Kanskje har de tanker om hva egen eller andre bedrifter kan gjøre, og da er dette en veldig fin arena, sier Vestby. Hun ønsker at både teknologibedrifter og leverandørbedrifter engasjerer seg i prosjektet, sammen med investorer og gründere. – Vi vil koble sammen store og små aktører, og ser for oss at dette blir verdens beste miljøteknologilab. Vi skal løfte blikket og finne ut ting sammen som vi ikke hadde klart alene. Kan du tenke deg hvor mye kompetanse de ulike bedriftene i regionen sitter på? Hvis du setter de folka sammen så er det jo nødt til å bli bra. HÅRETE MÅL

Irene Siljan Vestby og prosjektleder Cathrine Fochsen er ikke redd for å tenke stort, og de håper flere bedrifter blir mer ubeskjedne når det gjelder egne målsettinger. – Det hadde for eksempel vært flott å kunne si at fra vår region kommer det ikke noe avfall, fordi alt gjenbrukes. Vi ønsker å tiltrekke oss ny industri som vil komme hit å produsere grønt, og da må vi være gode på sirkulærøkonomi. Neste år får vi en førerløs båt, hva hvis hele fjorden kunne være autonom? Selv er Vestby optimist og stolt av bedriftene i regionen som engasjerer seg i prosjektet. – De er villige til å bruke tid og ressurser på å vær med å gjøre noe som er bra for hele Norge, og det tror jeg både er viktig og riktig. Vi ønsker at industrinasjonen Norge skal være Powered by Telemark.


ANNONSE

God God kjemi kjemi mellom mellom banken banken ogog og næringslivet. næringslivet. God kjemi mellom banken næringslivet. kapasitet for mer enn mer 15enn GW” GW” kapasitet forfor mer enn 1515 GW” Suksess Suksess med med fornybar fornybar energi energi kapasitet Suksess med fornybar energi

Lokal tilstedeværelse Lokal tilstedeværelse og korte korte Lokal tilstedeværelse ogog korte fortsetter fortsetter han.han. han. beslutningsveier beslutningsveier har stor betydning stor betydning fortsetter beslutningsveier harhar stor betydning Mens Appmatic Mens Appmatic AS fremdeles fremdeles er er er Mens Appmatic ASAS fremdeles for vår suksess” suksess” fastslår fastslår Juvik. Juvik. forfor vårvår suksess” fastslår Juvik. å regne å regne somsom en som gründerbedrift, gründerbedrift, å regne enen gründerbedrift, har Bazefield Bazefield for lengst lengst gåttgått avgått seg seg Styringssystemer harhar Bazefield forfor lengst avav seg Styringssystemer som øker som øker Styringssystemer som øker Adm.banksjef Adm.banksjef Per Per Halvorsen Per Halvorsen likerliker liker Adm.banksjef Halvorsen gründerskoene, gründerskoene, og tatt steget tatt steget oppopp tilopp gründerskoene, ogog tatt steget til til energiproduksjonen energiproduksjonen energiproduksjonen naturligvis naturligvis å høre å dette. høre dette. Det er Det slik er vi slik naturligvis å høre dette. Det er slik vi vi å bliåen å solid bli industribedrift. solid industribedrift. bli enen solid industribedrift. Bazefield Bazefield har nå installasjoner installasjoner i 21 i 21i 21 Bazefield harhar nånå installasjoner ønsker ønsker å fremstå å fremstå meddeler meddeler han. “Etter han. “Etter ønsker å fremstå meddeler han. “Etter land,land, det land, være seg være i Europa, seg i Europa, nordnorddetdet være seg i Europa, nordto fusjoner to fusjoner og en og god en lønnsom god lønnsom vekst vekst to fusjoner og en god lønnsom vekst Det Det porsgrunnsbaserte Det porsgrunnsbaserte selskapet selskapet porsgrunnsbaserte selskapet og sør Amerika, Amerika, i tillegg i tillegg til Asia. I Asia. ogog sørsør Amerika, i tillegg til til Asia. I I har vi fått god løfteevne god løfteevne somsom som harfått vi en fått enengod løfteevne Bazefield Bazefield AS er AS allerede blittblitt enblitt Bazefield ASallerede er er allerede enen sistnevnte sistnevnte verdensdel verdensdel seiler India seiler opp India opphar vi sistnevnte verdensdel seiler India opp långiver långiver til næringslivet til næringslivet i Telemark, i Telemark, långiver til næringslivet i Telemark, markedsledende markedsledende leverandør leverandør av avav markedsledende leverandør til å til blitil åstort bli marked. stort marked. Juvik er Juvik stolt stolt åetbli et et stort marked. Juvik er er stolt i tillegg til entilsterkt til posisjon sterkt posisjon i i i i tillegg enen sterkt posisjon styringsteknologi styringsteknologi og moderne moderne styringsteknologi ogog moderne overover åover kunne å kunne levere levere et styringssystem styringssystemi tillegg å kunne levere et et styringssystem privatmarkedet. privatmarkedet. Dette Dette ønsker ønsker vi vi vi privatmarkedet. Dette ønsker styringssystemer styringssystemer innenfor innenfor produksjon produksjonsomsom styringssystemer innenfor produksjon skaper som skaper bedre bedre lønnsomhet lønnsomhet skaper bedre lønnsomhet å styrke å styrke ytterligere ytterligere i årene i årene som som å styrke ytterligere i årene som av fornybar fornybar energi, energi, somsom vindkraft som vindkraft og ogog ved ved avav fornybar energi, vindkraft atved vindparkene vindparkene klarer å klarer øke å øke at at vindparkene klarer å øke kommer. kommer. kommer. solenergi. solenergi. solenergi. energiproduksjonen energiproduksjonen . . . energiproduksjonen Jeg Jeg serJeg frem tilfrem entilenda til tettere enda tettere dialog dialog serser frem enen enda tettere dialog med våre med kunder våre kunder på alle på arenaer alle arenaer med våre kunder på alle arenaer “Vi har solgt programvaren solgt programvaren til mer mer “Banken “Vi“Vi harhar solgt programvaren til til mer “Banken har vært en vært av en av viktigste “Banken harhar vært ende avviktigste dede viktigste vi møter vi møter demdem her dem i en her i Europas en Europas vi møter her iav en avav Europas ennenn 400 enn vind400 og vindsolparker”, solparker”, sier sier sier 400 vindogog solparker”, samarbeidspartnerne samarbeidspartnerne for oss i alle oss år”, i alle samarbeidspartnerne forfor oss i alle år”,år”, største største industriregioner” industriregioner” avslutter avslutter største industriregioner” avslutter Sigurd Sigurd Joakim Joakim Juvik, Juvik, adm. direktør adm. direktør sier sier Sigurd Joakim Juvik, adm. direktør Juvik. sier Juvik. “De “De har “De alltid stilt alltid opp, stilt også opp, også Juvik. harhar alltid stilt opp, også Halvorsen. Halvorsen. i Bazefield. i Bazefield. “Alt i“Alt alt “Alt i alt en installert installert når selskapet i Bazefield. ifor alt forfor enen installert selskapet har hatt utfordringer. hatt utfordringer. Halvorsen. nårnår selskapet harhar hatt utfordringer.

Selskapet Selskapet Appmatic Appmatic gjørgjør Vippsbetaling gjør Vippsbetaling mulig mulig på selvvaskanlegg. selvvaskanlegg. Selskapet Appmatic Vippsbetaling mulig påpå selvvaskanlegg. Fra venstre: venstre: Øyvind Øyvind Moen Moen - Aasland - Aasland Teknikk Teknikk AS, AS, Per AS,Per Halvorsen Per Halvorsen - SpareBank - SpareBank 1 Telemark 1 Telemark og Benjamin Benjamin Selmer Selmer – Appmatic – Appmatic AS. AS.AS. FraFra venstre: Øyvind Moen - Aasland Teknikk Halvorsen - SpareBank 1 Telemark ogog Benjamin Selmer – Appmatic

God kjemi God kjemi mellom mellom banken banken God kjemi mellom banken og og næringslivet og næringslivet er en viktig viktig næringslivet erer enen viktig nøkkel nøkkel til suksess. suksess. nøkkel tiltil suksess.

sinesine systemer sine systemer for kommunikasjon kommunikasjon systemer forfor kommunikasjon medmed eksterne med eksterne partnere, partnere, noenoe som noe som eksterne partnere, som gir strategiske strategiske muligheter muligheter for nye nye girgir strategiske muligheter forfor nye tjenesteleverandører. tjenesteleverandører. tjenesteleverandører.

selvbetjent selvbetjent betaling betaling utenuten tungvinn uten tungvinn og ogog selvbetjent betaling tungvinn kostbar kostbar kontanthåndtering. kontanthåndtering. kostbar kontanthåndtering.

“Installasjonen “Installasjonen av vippsbetaling vippsbetaling “Installasjonen avav vippsbetaling «I SpareBank SpareBank 1 Telemark 1 Telemark er vieropptatt er vi opptatt «I «I SpareBank 1 Telemark vi opptatt er som oftest som oftest både enklere både enklere og ogog er er som oftest både enklere av åav være av åen være god lokal god bank lokal som bank som å være enen god lokal bank som rimeligere rimeligere enn en enn vanlig en vanlig kortløsning. kortløsning. rimeligere enn en vanlig kortløsning. Videreutvikler Videreutvikler bankens bankens API API Videreutvikler bankens API skaper skaper aktivitet aktivitet og verdier verdier i våri vår i vår skaper aktivitet ogog verdier Dermed Dermed fremstår fremstår systemet systemet som etsom Dermed fremstår systemet som et et Selskapet Selskapet Appmatic Appmatic AS er en AS slik er en slik Selskapet Appmatic AS er en slik egen region», egen region», sier sier adm.banksjef sier adm.banksjef Per PerPer egen region», adm.banksjef lønnsomt lønnsomt alternativ”, alternativ”, sier Benjamin sier Benjamin lønnsomt alternativ”, sier Benjamin teknologileverandør teknologileverandør som har som bygget har bygget teknologileverandør som har bygget Halvorsen. Halvorsen. Halvorsen. Selmer i Appmatic i Appmatic AS. AS. Øyvind AS.Øyvind Øyvind Selmer i Appmatic sin forretningside forretningside på bankenes bankenes API APIAPI Selmer sinsin forretningside påpå bankenes Moen Moen i Aasland i Aasland Teknikk Teknikk forteller forteller at at at Moen i Aasland Teknikk forteller for mobilbetaling. for mobilbetaling. I tett dialog I tett dialog med med for mobilbetaling. I tett dialog med For åFor møte For å kundenes møte kundenes behov behov utvikler utvikler å møte kundenes behov utvikler selvvaskmarkedet selvvaskmarkedet har lenge har lenge etterspurt etterspurt selvvaskmarkedet har lenge etterspurt SpareBank SpareBank 1 Telemark 1 Telemark har selskapet har selskapet SpareBank 1 Telemark har selskapet SpareBank SpareBank 1 kontinuerlig 1 kontinuerlig nye nye digitale nye digitale SpareBank 1 kontinuerlig digitale mobilbetaling. mobilbetaling. mobilbetaling. utviklet utviklet en enkel en løsning enkel løsning for betaling for betaling utviklet en enkel løsning for betaling løsninger. løsninger. Samtidig Samtidig ligger ligger det en stor stor løsninger. Samtidig ligger detdet enen stor Vipps med på Vipps selvbetjente selvbetjente automater. automater. Vipps påpå selvbetjente automater. kraftkraft i åkraft kunne å kunne la nye aktører nye aktører bygge bygge medmed i åikunne la la nye aktører bygge “Dette “Dette er etergodt er eksempel godt eksempel på åpåpå “Dette et et godt eksempel å å Ladestasjoner, Ladestasjoner, selvvaskanlegg, selvvaskanlegg, Ladestasjoner, selvvaskanlegg, videre videre på bankenes bankenes datasystemer datasystemer og ogog videre påpå bankenes datasystemer styrke styrke vår innovasjonskraft vår innovasjonskraft ved å ved styrke vår innovasjonskraft ved å å vareautomater vareautomater og private og private bomveier bomveier arkitektur. arkitektur. Open Open banking banking baner baner vei for arkitektur. Open banking baner veivei forfor vareautomater og private bomveier arbeide arbeide sammen”, sammen”, understreker understreker arbeide sammen”, understreker er noen er eksempler noen eksempler på automater på automater der der er noen eksempler på automater der brukbruk av bruk åpne API`er. åpne API`er. SagtSagt på Sagt annen annen avav åpne API`er. påpå annen Bazefield Bazefield AS AS har AShar levert har levert styringssystemer styringssystemer til 21tilland. til land. Halvorsen. Bazefield levert styringssystemer 2121 land. Halvorsen. Vipps-betaling allerede allerede er testet testet ut. ut.ut. Halvorsen. Vipps-betaling allerede er er testet måte betyr måte dette betyr at dette bankene bankene åpner åpner Vipps-betaling måte betyr dette at at bankene åpner Fra venstre; Fra venstre; Amol Bhasme Amol Bhasme Bazefiled Bazefiled AS, Per AS, Halvorsen Per Halvorsen SpareBank - SpareBank 1 Telemark 1 Telemark og Sigurd Sigurd Joakim Joakim Juvik -Juvik Bazefield - Bazefield AS. AS.AS. Fra venstre; Amol Bhasme Bazefiled AS, Per Halvorsen - SpareBank 1 Telemark ogog Sigurd Joakim Juvik - Bazefield Dette Dette er godt er nytt godt for nytt alle for som alle ønsker som ønsker Dette er godt nytt for alle som ønsker


13

12

Mindre matsvinn med CO2 fra gjødselproduksjon Istedenfor å bli sluppet ut i atmosfæren, blir CO2 fra gjødselproduksjonen på Herøya gjenbrukt av næringsmiddelindustrien og omgjort til bobler – som igjen gir økt holdbarhet.

P

å Herøya Industripark utenfor Porsgrunn ligger Yaras gigantiske gjødselfabrikk. Den vannløselige gassen ammoniakk danner basen i produksjonen av gjødsel, og fremstilles ved at nitrogen og hydrogen føres sammen under høyt trykk. Som et biprodukt av denne prosessen dannes det CO2. – Det er denne CO2-gassen vi bruker videre i vår produksjon, sier Åse Spangelo markeds- og applikasjonsansvarlig i industrigasselskapet Praxair. Totalt renser og gjenbruker Praxair 200 000 tonn CO2 i året, en gass som ellers ville blitt sluppet ut i atmosfæren. HELBREDENDE BOBLER

Praxair leverer CO2 til store deler av norsk næringsmiddelindustri. Til indirekte kjøling og frysing av mat benyttes i dag CO2 som erstatning for de ozonreduserende stoffene som tidligere ble brukt. De fleste norske bryggerier står også på kundelisten. – Kullsyre er egentlig naturens egen oppfinnelse, og dannes når CO2 løser seg i vann. Kullsyren finnes i naturlige mineralvannskilder, og tidligere trodde man at slikt vann hadde helbredende virkning på en rekke sykdommer. Tilbake i romertiden hadde de en rekke kursteder med helsebringende kilder, forteller Spangelo, og legger til at i Norge ble kullsyre for første gang fremstilt kunstig på Rjukan av Norsk Hydro i 1935. – I tillegg til å gi deilige bobler, aktiviserer kullsyren smaksreseptorene vi har på tunga, slik at smaken av det vi drikker oppleves friskere. FORLENGER HOLDBARHET

CO2-gass fra Praxair brukes også til gasspakking av matvarer for å øke holdbarheten på maten. – Gassen forsinker prosesser som reduserer kvaliteten på matvarer. Øker du holdbarheten på maten går matsvinnet betraktelig ned, og mengden e-stoffer i maten kan også reduseres eller kuttes helt ut. Så her er det mange positive miljøgevinster, sier Åse Spangelo. Praxair har egne laboratorier for næringsmiddelforsøk der de, sammen med blant annet Nofima, forsker på og tester ut nye kvalitetsfremmende prosesser. – Målet er å sloss videre mot bedervelsesprosessene. Et av FNs bærekraftmål er at mengden mat som kastes på jorda skal halveres i perioden fra 2015 og til 2030, og denne forskningen hjelper oss til å nå dette målet.


Induksjonsentusiast. Tore Thorsteinsen, administrerende direktør EFD Induction Norge.

14

15

INDUKSJONSEVENTYRET

Fra en god idé på 70-tallet til et internasjonalt selskap i verdensklasse. EFD Induction bygger sten på sten, og har fortsatt mål om å vokse seg større. ele dette eventyret startet med tre unge gründere som midt på 70-tallet fant opp en metode for retting av skipsdekk, forteller Tore Thorsteinsen, leder for EFD Induction i Norge. – Den nye metoden innebar bruk av induksjon. Og ved EFD Induction har vi helt siden oppstarten jobbet målrettet med å ta i bruk denne fantastiske teknologien på stadig nye områder, sier Thorsteinsen. I dag brukes induksjon i produksjon av alt fra Shinkansen-toget i Japan, Airbus-flyene i Frankrike og de nye norske Hurtigruteskipene, til vindmøller i Danmark, Jaguar i England og BMW i Tyskland. EFD Induction er Europas største leverandør av industrielle induksjonsløsninger, og selskapet har 1100 ansatte i 22 land, med hovedkontor i Skien.

H

Og så er det jo mye mer miljøvennlig enn andre oppvarmingsmetoder, så sånn sett har vi vært grønne lenger enn de fleste, sier Tore Thorsteinsen. Teknikken bak induksjon er den samme i dag som for tretti år siden. Enkelt sagt oppstår induktiv varme i et materiale når det påvirkes av et magnetisk vekselfelt. Varmen oppstår direkte i materialet, uten tilførsel av varme utenfra. – Nå har induksjon også blitt vanlig på private kjøkken, og prinsippet er det samme selv om våre industrielle løsninger er adskillig mer avanserte, sier Thorsteinsen. – Vi lager maskiner som blant annet sveiser, herder, lodder og smelter ulike typer magnetiske materialer. Anvendelsesområdet er nærmest ubegrenset.

GRØNN OPPVARMING

– Induksjon er en rask, presis, ren, energieffektiv, kontrollerbar og repeterbar teknologi.

INTERNASJONAL VEKST

EFD Induction har vokst seg gradvis større over mange år ved å stadig

utvikle nye produkter, men også gjennom oppkjøp og sammenslåinger. – Dette er et firma som bygger sten på sten. Allerede i 1992 åpnet vi fabrikk i India, og i Kina åtte år senere, sier Bjørn Eldar Petersen, som er konserndirektør for selskapet. – Vi har i dag egeneide fabrikker og salgs- og servicekontorer over hele verden, men vi hviler ikke på laurbærene av den grunn. Det årlige vekstmålet vårt er åtte prosent. De siste årene har veksttakten ligget rundt fem prosent, så vi jobber med å øke den. STORE OG KREVENDE KUNDER

EFD Induction har mange gjeve navn på kundelisten, og leverer blant annet til Siemens, BMW og Bosch. – Dette er krevende, men også veldig innbringende kunder. Når vi for eksempel skal levere en maskin til bilindustrien, får vi en bok på Ò


ANNONSE

Satser på grønn industrivekst

16

KOMPETANSEBEDRIFT

EFD Induction er Skien kommunes nest største private bedrift, etter ABB, og har 150 ansatte på den norske avdelingen. – De ansatte har et høyt utdanningsnivå, og kraftelektronikkmiljøet vårt er verdensledende. Vi samarbeider NTNU, med universitetet her og med skolemiljøet i Grenland og Kongsbergregionen. Mange av våre ansatte kommer herfra, men i tillegg tiltrekker vi oss arbeidstakere fra andre land som ønsker å være en del av vårt høyteknologiske miljø, sier Tore Thorsteinsen, og legger til at det finnes gode muligheter også for de som ånder for internasjonal handel. – Selv jobber jeg 50 prosent i Norge og 50 prosent i Frankrike, og er stadig på reisefot. Flere ansatte har perioder med utestasjonering ved et annet EFD Induction kontor. Internasjonal erfaring er viktig når vi leverer anlegg til mer enn 90 land.

Grenland Havn forventer 50 prosent vekst i godsomslaget i løpet av de neste årene, og sammen med industrien i Grenland ruster de opp for fremtiden.

Mange bruksområder. EFD Induction lager maskiner som blant annet sveiser, herder, lodder og smelter ulike typer magnetiske materialer.

– Grenland er landets største industriregion, og mange av aktørene her er helt avhengige av sjøtransport, sier Finn Flogstad. Han er havnedirektør i Grenland Havn IKS, som omfatter Bamble, Porsgrunn og Skien. Med et godsomslag på 12 millioner tonn årlig, er det blant Norges største havneområder, og ifølge egne prognoser forventer de 50 prosent vekst i volumet i løpet av de neste ti årene. Yara Birkeland – Hvis alt går etter planen sjøsetter vi Yara Birkeland i løpet av fjerde kvartal 2019, sier Jørn Knudsen, leder for containervirksomheten i Yara. Containerskipet Yara Birkeland skal settes i full kommersiell drift i 2020, og blir verdens første autonome containerfartøy. – Å flytte transporten fra vei til sjø er med på å gjøre regionen grønnere. Nå ser vi videre på mulighetene for en landbasert autonom terminaldrift ved Yara Porsgrunn, for å få ut de store volumene våre på en mest mulig miljøvennlig måte, sier Knudsen. Vil lage Norges største industripark Sammen med Bamble kommune og petrokjemiselskapet Ineos, er Grenland Havn IKS engasjert i utviklingsselskapet Frier Vest AS, som arbeider med å etablere en ny industripark på Frier Vest-området i Bamble. – Vår ambisjon er å etablere Norges største industripark. Skal vi tiltrekke oss nye aktører må vi kunne tilby store områder med god infrastruktur, sier Finn Flogstad. Spesielt ønsker Frier Vest AS nyetableringer innenfor bioindustri. – Et vesentlig råstoff i bioindustri er trevirke, og da er en veldrevet kai og terminal viktig, sier Terje Christensen, logistikk- og kvalitetssjef i Ineos og styreleder i Frier Vest AS. Hvis alt går etter planen vil de første nye anleggene på Frier Vest være på plass innen ti år. – Dette er et nasjonalt anliggende, og det er stor politisk vilje til å støtte opp under etablering av denne typen industri. Grenland har jo også som mål å bli Norges første klimapositive industriregion, og det vil vi gjerne bidra til, sier Terje Christensen.

Foto: Dag Jenssen

200 sider med krav til alt fra systemer til kvalitet. Det er omfattende, men når man først har posisjonert seg så er det heldigvis ikke så lett å bli utkonkurrert av andre mindre aktører, sier Petersen. Han forteller samtidig om en tøff konkurranse og et kraftig kostnadstrykk. – Vi må stadig utvikle oss og finne raskere og bedre løsninger, og det tør jeg påstå at vi er gode på. Mange av våre ansatte har mer enn tjuefem års erfaring fra induksjon, så det er oss mange tar kontakt med når de trenger en god løsningsleverandør.


18

Har du en ide eller et innovasjonsprosjekt?

90 ÅR MED INDUSTRI PÅ HERØYA:

Lokker innovasjon til Herøy a På pilotarenaen til Herøya Industripark kan små og store bedrifter teste egne prosjekter i et industrielt miljø. Det gir dem viktig fødselshjelp på veien mot å realisere nye teknologiprosesser. ble etablert av Norsk Hydro i 1928, som et industriområde for produksjon av gjødsel. I dag er Herøya en åpen industripark som eies av Oslo Pensjonsforsikring AS og huser omlag 90 virksomheter. EGEN PILOTARENA

Gard Madsen, Herøya Industripark. Foto: Tom Riis

REETEC TESTER PRODUKSJONEN PÅ HERØYA

Selskapet REEtec har utviklet en helt ny prosess for utvinning av sjeldne jordartsmetaller, og har allerede testet produksjonsmetodene sine på Herøyas pilotarena. Jordartsmetaller brukes blant annet i smarttelefoner, enkelte magneter og elektromotorer, og i dag utvinnes 90 prosent av disse i Kina. – Etter en vellykket testing av REEtecs produksjonsprosess i pilotanlegget, bygger de nå en fullskala testfabrikk her på Herøya. Forhåpentligvis vil et industrielt anlegg være på plass i 2020, sier Gard Madsen.

Med EU-støtte på 120 millioner kroner har REEtec også innledet et samarbeid med Yara, og sammen skal de forske på hvordan de kan ta i bruk felles råvarer i produksjon av gjødsel og jordartsmetaller. – Slike effekter får man når selskaper og kloke hoder jobber sammen i en industripark, sier Madsen.

Har du en god forretningsidé som du trenger hjelp til å realisere? Da kan kanskje Proventia hjelpe deg. Proventia ble etablert i 2013 for å hjelpe gründere og andre idéhavere med å kommersialisere nye unike forretningsideer som kan realiseres i Telemark. Gjennom inkubatoren får idéhaverne tilgang på støttetjenester, kontorer, kompetanse, nettverk, investorer og fysisk infrastruktur.

AUTONOM FRAMTID

På Herøya jobbes det også med digitalisering og autonomi, og Gard Madsen tror utviklingen vil gå raskt i årene som kommer. – Verdens første førerløse og helelektriske containerskip, Yara Birkeland, settes på vannet neste år. Jeg tror vi vil se flere industriprosesser som digitaliseres og automatiseres. Det neste her på Herøya er en industripark med et autonomt logistikksystem – det ser jeg fram til.

Foto: Tom Riis

– Samlet omsetter bedriftene i industriparken for 13 milliarder i året. Her er det alt fra enkeltpersonsforetak til bedrifter med industriproduksjon i stor skala, der Yara er den største aktøren, sier Gard Madsen, Vice President Business Development for Herøya Industripark. Industriparken utenfor Porsgrunn

Herøya Industripark har et eget tilbud til bedrifter og enkeltpersoner som ønsker å videreutvikle forskningsprosjekter i en pilotfase. På områdets egen pilotarena kan de teste og utviklet prosesser gjennom teknologi som krever høy industriell kompetanse. – Her hjelper vi både små og store bedrifter fram. Ofte har prosessen startet på et laboratorium, og når prosjektet skal testes i en litt større skala kan de komme hit. Ressurser og kompetanse er tilgjengelig lokalt her på Herøya, og bedriftene kan teste ut teknologi i et industrielt miljø. Det er jo en stor risikoreduksjon,

istedenfor å kjøpe et eget anlegg til flere millioner. Vi er en slags fødselshjelp for bedrifter som ønsker å sette ideer ut i livet, sier Madsen.

Nøl ikke med å ta kontakt med oss. Vi tar gjerne en prat om din idé.

Proventia er kompetansemegler i Telemark innen klima, miljø og energi for bedrifter som fokuserer på grønn vekst, herunder fornybar energi, energieffektivitet, mat, landbruk, biologisk basert produksjon, natur- og ressursforvaltning. Har din bedrift et utviklings-/forskningsprosjekt innen dette området - ta kontakt for en gjennomgang.

Porsgrunn Herøya Industripark. Hydrovegen 55. 3936 Porsgrunn Tlf. +47 909 41 22. jrb@proventia.no Avd. Notodden Hydroparken Bygg 90. 3674 Notodden


21

20

NYTT INNOVASJONSPROGRAM INNTAR UNIVERSITETET

Demola får bedrifter og studenter til å tenke nytt

Som det første universitet i Norge jobber USN med å tilby Demola-programmet som et emnefag til sine studenter. Det åpner for innovative samarbeid mellom studenter og bedrifter i Sørøst-Norge.

et er åpenbart at det lønner seg å satse på de unge. Verden endrer seg så fort at bedrifter er nødt til å mobilisere krefter for å henge med, sier Preben Hjallum. Han er prosjektleder for Helseinnovasjon Telemark, og fasilitator for studentene som deltar i Demolaprogrammet som nå testes på Universitetet i Sørøst-Norge. – Dette er et studentmobiliseringsprogram som opprinnelig kommer fra Finland, sier Hjallum. Han forteller at det som skiller Demola fra andre lignende programmer er det tydelige innovasjonselementet. – I tillegg settes teamene sammen tverrfaglig. Det vil si at studenter fra ulike fakulteter, studieområder og studiegrader jobber sammen for å løse en oppgave for en reell bedrift. Teamene kan for eksempel bestå av teknologistudenter, helsefagstudenter og økonomistudenter, på både bachelor- og masternivå.

D

– De lærer å involvere på en strukturert måte og får verdifull innovasjonskompetanse som de kan ta med seg videre. EMNEFAG HØSTEN 2018

Ambisjonen er at Demola-programmet skal være tilgjengelig som et emnefag for alle studenter på USN allerede nå til høsten, og Preben Hjallum håper og tror at programmet vil bli sett på som spennende, både blant studentene og i næringslivet. – I de landene der programmet er godt etablert legger bedriftene gjerne ut en eller flere oppgaver, og deretter søker studentene om å få bli en del av Demola-teamet deres. Det er rift om de mest spennende oppgavene. Bedriftene må anstrenge seg for å komme frem til interessante problemstillinger som fenger studentene, forteller han. STUDENTENE EIER RETTIGHETENE

INNOVASJONSPROSESS

Bedriftene som deltar i programmet har en oppgave eller en konkret problemstilling de ønsker å løse sammen med studentene, enten de vil inn på et nytt marked eller ønsker å utforske nye produktområder. – Den tverrfaglige gruppa jobber med problemstillingen gjennom en strukturert innovasjonsprosess, som vi som fasilitatorer veileder dem gjennom. Bedriften og studentene blir godt kjent, og det er ikke usannsynlig at flere av dem vil kunne få jobbtilbud etter endte studier, sier Preben Hjallum, som legger til at prosessen også skal være lærerik for de deltagende bedriftene.

Rettighetene til oppgavebesvarelsen ligger hos studentene, men resultatene fra samarbeidet kan kjøpes av bedriften, for en på forhånd avtalt sum, når oppdraget er fullført. – Dette gir en trygghet både for studentene og bedriftene, uten at bedriften er forpliktet til å betale noe, sier Hjallum, som tror det kommer til å bli populært å bli Demola-bedrift. – Både Google, Amazon og Nokia deltar i Demola-programmer, så dette er definitivt egnet for bedrifter som vil ruste opp for fremtiden og få innspill fra yngre krefter.

FAKTA OM DETTE ER DEMOLA: Demola er en finsk organisasjon som har utviklet et studentmobiliseringsverktøy der en bedrift, organisasjon eller en offentlig institusjon samarbeider med studenter for å finne nye og gode løsninger for

fremtidig virksomhet. Studentene jobber i tverrfaglige team med en oppgave fra oppdragsgiver. I dag tilbys Demola på et tjuetalls universiteter rundt om i verden.


Foto: Tor Øyvind Moen

Grenlandsindustrien

Herøya Industripark

– skaper arbeidsplasser og velferd gjennom innovasjon og bærekraftige løsninger

ERAMET INOVYN

YARA

RHI

REC SOLAR

NORETYL

Rafnes Industriområde

NORCEM INEOS Bamble

Industrien i Grenland har en lang og stolt historie på mer enn 100 år. Produkter herfra brukes i spennende og meningsfulle sammenhenger over hele verden. Arbeidsplasser i industrien har hatt og har fortsatt stor betydning for samfunnet og velferden lokalt og nsasjonalt og skaper ringvirkninger og livskraftige lokalsamfunn langt utenfor portene til industriområdene. Grenlandsindustrien har gjennom mange år lykkes i å redusere negativ påvirkning på omgivelsene. Dette har bidratt til at varer fra prosessindustrien i Norge har blant de laveste miljømessige fotavtrykkene i verden.

Rønningen Industriområde Industriens størrelse i Grenland – faktatall fra 2017: Omsetning Investeringer neste 3-5 år Eksportandel Bemanning Lærlinger Ringvirkningstall Betyr for Norge

16 mrd NOK 12 mrd NOK 75% 2000 115 1:5 10.000 arbeidsplasser

Industrien vil fortsette å skape et livskraftig og bærekraftig lokalsamfunn og gode, grønne industrielle løsninger og produkter verden trenger i fremtiden.

Hva betyr industrien i Grenland? «Industrien i Grenland har vært og er av uvurderlig betydning for Grenland og for Norge. I tillegg til arbeidsplasser som gir ringvirkninger til handel, annet næringsliv og et levedyktig lokalsamfunn, bidrar prosessindustrien som rekrutteringsplass og med kompetanse til annen næring som den meget vellykkede offshore industrien vi har hatt i Norge.»

Magnar Bakke, adm. dir. for Noretyl AS, Ineos Bamble AS og leder for Industriclusteret Grenland (ICG)

Industrien i Grenland er motoren i næringslivet i regionen, men også for store deler av prosessindustrien i Norge. Å ha så mange store og tunge prosessindustribedrifter samlet på et lite område, gir unike muligheter til samarbeid og utvikling av nye og mer bærekraftige løsninger for disse bransjene. SverreGotaas, daglig leder Herøya Industripark,


24

Med et pilotanlegg på Geiteryggen flyplass og interessenter i kø, klyper Svein Gunnar Mæland seg i armen når gründerdrømmen nå begynner å bære frukter.

Foto: Per Aager Eriksson

Avisingseventyret på Geiteryggen

av fly tidkrevende og kan ofte ta flere timer, mens MSG Productions pilotanlegg aviser på seks minutter og vasker på 20. Ifølge Mæland vil det føre til mindre kø og reduserte CO2-utslipp, fordi rene fly stiger lettere i luften. I tillegg fanges 95-100 prosent av kjemikaliene fra vask og avising opp etter bruk. – Det totale kjemikalieforbruket reduseres også med 20-30 prosent, fordi automatiseringen gjør prosessen mer presis. Totalt sett gjør dette at både avising og vask blir mye mer miljøvennlig enn dagens løsninger. Foreløpig er det internasjonale flyselskaper, flyplasser og bakkeoperatører som viser den største interessen, men Mæland håper de norske aktørene også snart vil ta i bruk den nye teknologien. – Vi tenker grønt og vil gjøre avising og vask av fly mer miljøvennlig og skånsom, så jeg håper Avinor tar skrittet og bestiller noen installasjoner. Forsvaret har allerede vært her og var veldig positive. BEINHARD JOBBING

På spørsmål om han trives som gründer trekker Mæland på smilebåndet før han svarer. – Jeg tror vel nesten ingen kan trives

med å være gründer. Arbeidsmengden er enorm, og det er motbakker stort sett hele tiden. Selv etter å ha fått 25 millioner i støtte fra EU, ligger han fortsatt mye våken om nettene. – Vi har valgt en utfordrende retning, det hadde vært enklere å investere i eiendom som genererer leieinntekter fra dag én. Det føles noen ganger som å hoppe ut av et fly, og håpe at det skal dukke opp en fallskjerm. Men all ære til de som prøver, jeg heier på gründerskap, sier Mæland, og legger til at det burde være enda enklere å være gründer i Norge. Han understreker samtidig at han er godt fornøyd med måten Skien kommune og det lokale virkemiddelapparatet har tilrettelagt for prosjektet. – Vi er en positivt ladet gründerbedrift, og jeg opplever at vi blir godt tatt vare på i regionen. Da flyet vårt landet her tidligere i år, møtte det opp over tusen tilskuere for å heie, og det var rørende, forteller gründeren, som foreløpig ikke kjenner til konkurrenter med lignende løsninger. – Men jeg ønsker dem hjertelig velkomne, for jeg klarer ikke å drifte dette markedet alene.

MSG Productions har bygget et pilotanlegg i full størrelse på Geiteryggen utenfor Skien.

tter mange års innsats er det nå det gjelder for MSG Productions. De har fått annerkjennelse og millionstøtte fra EU, og flere internasjonale flyselskaper har allerede vist sin interesse. – Vi har foreløpig ikke inntekter, men det nærmer seg, sier Svein Gunnar Mæland. Han er gründeren av MSG Productions og hjernen bak det unike anlegget for avising og vasking av fly.

E

FRA BILVASK TIL FLYVASK

Med både far og onkel i bilvaskbransjen vokste Svein Gunnar Mæland opp omgitt av bilvaskemaskiner og teknologi. Han utdannet seg til mekaniker og rørlegger, og tok videreutdanning innen ledelse og økonomi. Da broren ble snøfast på Schiphol rett før jul i 2009, ble han inspirert til å prøve å utvikle et system som på en enklere og raskere måte aviser fly. I dag er 25 personer engasjert i prosjektet, og et pilotanlegg i full størrelse er under testing på den nedlagte flyplassen utenfor Skien.

– Nå kommer kundene på løpende bånd. Vi har allerede signert intensjonsavtaler i flere land. Tidligere i dag fikk jeg en mail fra Kina, de er veldig interessert og venter bare på en invitasjon til Norge for å inspisere maskinene på Geiteryggen. Det er travle tider, sier Mæland. Kalenderen hans er full fremover. Han kom nylig hjem fra Saudi Arabia, og nå er forberedelsene i full gang for å ta i mot kunder fra fjern og nær. – Jeg har sittet i møter med mektige folk i Kina, der det ene selskapet er rangert blant de 160 mektigste i verden. Det er vanskelig å ta inn over seg, sier Svein Gunnar Mæland. Han bruker liten tid på å reflektere over hva han har skapt. – Det er vanskelig å sette ord på, det er så stort. Og jeg er veldig ydmyk overfor de som hjelper meg å få dette til, sier gründeren. FREMTIDSRETTEDE LØSNINGER

Med dagens metoder er avising og vask

#Vekstkonferansen 14. november 2018 i Ælvespeilet Porsgrunn

Magnus Lindkvist / Moddi / Maria Amelie / Niklas Baarli + mange flere

www.vekstkonferansen.no GLOBAL ENTREPRENEURSHIP WEEK

25


Vi har lokalene du trenger Bratsberg Næringseiendom er størst og har det bredeste spennet av muligheter i Grenland. Næringsparkene i Skien og Porsgrunn byr på spennende muligheter. Se bratsberggruppen.no/eiendommer Flere av våre næringseiendommer har en historie med sterk identitet og ligger i byenes mest attraktive sentrumsadresser, som her på Porselensfabrikken i Porsgrunn. Andre ligger i Grenlands mest ekspansive områder for storhandel og industri.

MULIGHETER 3000 M2

FRA 1 KONTORPLASS TIL 3000 KVADRATMETER

Bred leietakermiks og stor bredde i muligheter innen kontor, butikk, restaurant, helse, kultur, handel, lager, logistikk og produksjon.

FAKTA UTBYGGINGSPOTENSIALE

TRENGER DU ET RÅD, TILBUD ELLER DISKUTERE NÆRINGSLOKALER? Ta kontakt. Haavard Skare er administrerende direktør i Bratsberg Næringseiendom. Han inviterer til å se muligheter for din virksomhet.

240

TOTALT 240 LEIETAKERE

50 000

KVADRATMETER

EIER OG FORVALTER

100 000

KVADRATMETER I GRENLAND

EIENDOMSVERDI

1,4

MILLIARDER

+47 909 45 801 haavard.skare@bratsberggruppen.no Ferjegata 5, 3921 Porsgrunn + 47 35 56 95 90 post@bratsberggruppen.no www.bratsberggruppen.no


ANNONSE ANNONSE 28

Han leder den mest solide banken i Telemark

Sammen med Powerhousesamarbeidet bestående av Snøhetta, Entra, Skanska, ZERO og Asplan Viak bygger R8 Property et av verdens mest energieffektive bygg i Porsgrunn.

Handelsbanken er kåret til en av verdens mest solide banker, og nylig plasserte kundene banken på topp ti i Norsk kundebarometer. – Vi skal være lokalt tilstede for kundene, sier banksjef Mårten Jacobsson.

Handelsbankens sjef i Skien har følgende plan: – Vi skal være lokalt tilstede for privatpersoner og bedrifter i Grenlandsområdet med ryddig økonomi. Vi tror at folk helst vil snakke om økonomi med noen som kjenner dem og området, sier banksjef Mårten Jacobsson.

«Grønn diamant» i Grenland Med et diamantformet kontorbygg som blir et av de mest miljøvennlige byggene i verden, vil eiendomsutvikler R8 Property og Powerhouse-samarbeidet forandre norsk byggenæring og inspirere verden. «Noen sier at Telemark er et fylke med begrensede muligheter. At vi er for små til å gjøre en forskjell, at vi drømmer for stort og gjør for lite. Men dette bygget ville vakt oppsikt hvor som helst i verden, noe vi også så i form av internasjonal omtale i presse og fagmiljøer da vi lanserte bygget i fjor. Når Grenland med litt over 100 000 innbyggere har kundegrunnlag for et slikt bygg, tenk hvor mange andre steder som har det samme potensialet! Powerhouse Telemark blir en inspirasjon for byggenæringen både nasjonalt

og internasjonalt», sier en engasjert Emil Eriksrød, styreleder og grunnlegger av R8-gruppen. Powerhouse Telemark blir et av verdens mest energieffektive bygg og vil gjennom et livsløp på 60 år produsere mer ren og fornybar energi enn det som blir benyttet til produksjon av byggevarer, oppføring, drift og avhending av bygget. Sammenliknet med vanlige nybygg er reduksjonen i netto energibehov på over 60 %. Internasjonalt anerkjente Snøhetta står for arkitekturen av det 11 etasjer

høye næringsbygget som blir på drøye 8300 kvadratmeter og har en totalramme på rundt 250 millioner. Foruten moderne kontorfasiliteter, foajé, treningsrom og kantine vil leietakerne få tilgang til en unik utsiktspost og eksklusiv takterrasse. Powerhouse-samarbeidet består for øvrig av Entra, Skanska, ZERO og Asplan Viak. Statsforetaket Enova, som arbeider for omstillingen til lavutslippssamfunnet støtter de innovative energi- og klimaløsningene i bygget med 12,3 millioner kroner. Med sin beliggenhet sentralt plassert ved foten av Kulltangbrua blir signalbygget meget synlig for biltrafikk fra E18 mot Grenland og Porsgrunn, samt for alle som tar seg opp elven mot Telemarkskanalen. Om lag 80 % av bygget er allerede utleid, og byggestart er høsten 2018.

Han forklarer at Handelsbanken skal være best på personlig og lokal service, og samtidig gi kundene gode digitale løsninger. Fornøyde kunder Kundeundersøkelser som EPSI og Norsk Kundebarometer har plassert banken helt i toppen, år etter år. Mårten mener det er et tegn på at planen fungerer.

• Har vært tilstede i Grenland siden 2005. • Betjener både privat- og bedriftsmarkedet.

– Kundene våre setter pris på å få personlig rådgivning og et lokalt telefonnummer å ringe direkte til, fremfor å ringe et callsenter. Mange blir også positivt overrasket når de får høre at vi hverken har bonus eller salgsmål. Slik kan vi gi råd som er til kundens beste, sier han.

Både Bloomberg og Global Finance Magazine peker på Handelsbanken som en av verdens mest sikre og solide banker.

Internasjonal lokalbank Handelsbanken er Nordens mest internasjonale bank med 800 bankkontor i over 20 land. – Vi er en lokal bank med storbankens finansielle muskler og kan hjelpe deg med forretninger, enten det er i Grenland, New York eller Shanghai, sier Mårten.

• Kontoret i Skien består av 7 ansatte.

• Eldste selskap notert på Stockholmsbørsen. • Handelsbanken har 800 kontorer i over 20 land.


31

30

Powered by Telemark – et spennende og viktig initiativ for regionen

– Industriklynger og -nettverk er viktige. Ikke bare for å ha et sted å drikke kaffe sammen, men fordi vi trenger arenaer som gir mindre aktører muligheten til å møte de store. Det kan det komme spennende nyskapning ut av, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen om samarbeidsprosjektet Powered by Telemark. Initiativtakerne bak prosjektet er Herøya Industripark, Vekst i Grenland, Industri Cluster Grenland og Teknologinettverk Telemark, og i dag er 14 samarbeidspartnere involvert. Målet er å synliggjøre Grenland og Telemark som den fremste regionen i Norge for utvikling av ny og bærekraftig industri. – Industribedriftene i Grenland er ikke bare blant verdens mest effektive, de er også blant de beste på miljø. Og det er bra, for klima er vår tids største utfordring. Det å være gode på miljø, er i ferd med å bli industriens kanskje viktigste konkurranseparameter, sier Isaksen, og legger til at Grenland-industriens visjon om å bli en klimapositiv region kanskje er hårete, men ikke desto mindre viktig. – Regjeringen skal sørge for å gjødsle og vanne ved å bygge infrastruktur og kunnskap. Det handler om å legge til rette for det grønne skiftet og sikre morgendagens bærekraftige velferd.

HÅPER PÅ ENGASJEMENT OG SUKSESSHISTORIER

– Powered by Telemark skal synliggjøre Grenland og Telemarks etableringsfortrinn på viktige industriarenaer, sier Hanne Gro Haugland, prosjektansvarlig for Powered by Telemark. Hun forteller at planen for 2018 er å være til stede på viktige arenaer som Arendalsuka, Industri Futurum og ONS (oljemessen i Stavanger), samt å formidle suksesshistorier/ power stories fra regionen. – Prosjektet er helt avhengig av at mange lokale bedrifter engasjerer seg og bidrar til å markedsføre Powered by Telemark. På den måten kan vi skape oppmerksomhet og interesse gjennom suksesshistoriene, sier Hanne Gro Haugland.


Foto: AVIA/Visit Grenland Foto: Max Emanuelson Foto: Max Emanuelson

med kaféliv og korte avstander til alt, et hus der du kan fortøye båten i verandastolpen, eller en rolig tilværelse med storskogen som eneste nabo. Kulturlivet i Grenland er enestående variert. Vi mangler ingenting.

Foto: AVIA/Visit Grenland

Grenland har alltid ligget i tet. Norges første store ingeniørbragd var oppgangssagene i Skien på 1500-tallet. Sagene skar telemarkstømmer som ble brukt til å bygge opp London etter at byen brant i 1666. Siden den gang har næringslivet ligget i front. I vår tid er den teknologiske spydspissen representert ved blant annet mikrobiologier, som utvikler livsviktig vaksine, og ingeniører som forsker på CO2-fangst. Vi er vertskap for et kommende Hyper Scale Datasenter, som fører kommunene våre inn i en ny tid, basert på grønn teknologi.

Foto: Max Emanuelson

Grenland er Norges femte største byregion. Likevel kan du fiske middagen rett under europaveien. Kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble har nær 105.000 innbyggere, og ligger tett i tett. Grenland er ett sammenhengende boligmarked, jobbmarked og handelsdistrikt.

For en «to-roms på Torshov» får du en enebolig i Grenland. Eller en stor leilighet. Det gir frihet. Frihet til å si farvel til trangboddhet eller frihet til å senke boutgiftene og leve mer.

Kommunene er ulike, med sjø og fjell, landbruk og industri, men fellestrekket er at det er godt å bo her - enten du foretrekker en leilighet i urbane omgivelser Skien kommune

Porsgrunn kommune

Bamble kommune


ANNONSE

ANNONSE

Kraften til å lage ren energi Skagerak Energi – En viktig del av vår strategi, er å være en sentral aktør og motor for restrukturering i vår region. I mer enn 100 år har kraftselskapet sørget for lys og varme i alle hjem, og kraft til den industrielle utviklingen som har bidratt til regionens velstand, sier konsernsjef Knut Barland, i Skagerak Energi. Stor kapasitet Skagerak Energi er et av Norges største kraftselskap. Konsernet har en årlig kraftproduksjon på ca. 5700 GWh og 194 000 nettkunder. – Vårt hovedfokus er at det alltid skal være strøm til lys og varme, og til industriens smelteovner. Vi er på vakt 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Vi er lokalkjente, og er der når du trenger oss. Tilsvarer en tankbil i timen Som et eksempel på Skageraks leveringskapasitet, nevner Barland kraftbehovet til det nye datasenteret som er under planlegging på Gromstul i Skien. – Datasenteret vil få et kraftbehov på 500 MW (megawatt). Det kan Skagerak levere. Dersom datasenteret for eksempel skulle fått levert tilsvarende «kraftpakke» basert på olje, måtte de tatt i mot en tankbil i timen! Et lokomotiv i utviklingen – Vi mener det er viktig at regionen fortsatt har et sterkt og vitalt energiselskap. I fremtiden kommer energibransjen til å endre seg. Skagerak Energi ønsker å være et lokomotiv i denne utviklingen. Vi vil bidra til å skape ny vekst og nye muligheter, sier Barland. – Men veksten må skje på en måte som tar vare på ressursene og miljøet. Vi skal produsere og levere ren energi for en bærekraftig framtid. Ren vannkraft Skagerak Energi satser fremdeles mest på vannkraft. – Vi mener at vannkraften fra dammer er den teknologien som vil tåle den økte konkurransen i markedet best, fordi vannet settes i produksjon når behovet er størst. Kull- og gasskraft straffes på grunn av utslippet av CO2, kjernekraften er lite fleksibel, og vind- og solkraft er prisgitt været. Likevel interesserer konsernet seg også for alternative energikilder. De fleste lønnsomme vannkraftutbyggingene er allerede gjennomført. Det kan derfor også bli aktuelt for Skagerak å engasjere seg i vindkraftutbygging.

Norges største solcelleanlegg Skagerak Energi står bak pilotprosjektet Skagerak Energilab som er et samarbeid med Odds Ballklubb og Kontorbygg AS. Enova ga i våres tilsagn til en støtte av prosjektet på 14 millioner kroner. Planen er at et gigantisk solcelleanlegg skal bekle taket på Skagerak Arena, hjemmebanen til Odd. I tillegg til å forsyne arenaen med kraft til flomlys og annet forbruk, skal anlegget kobles til Norges største batteri. Det vil gjøre det mulig å lagre og utnytte overskuddsenergien fra fotballarenaen. Skal jobbe med – ikke mot – Hele energikjeden er i endring, fra produksjon og lagring til distribusjon. Vi ser på endringene som nye muligheter, ikke trusler. Vi skal jobbe med endringene, ikke mot dem. Derfor er for eksempel solcelleprosjektet på Skagerak Arena viktig for oss, sier Knut Barland i Skagerak Energi.

SKAGERAK ENERGI • Er et av Norges største og eldste kraftselskaper. • Årlig kraftproduksjon på ca. 5700 GWh. • 194 000 nettkunder. • 620 ansatte. • Omsetning på ca. 2,5 milliarder kroner årlig. • Organisert som et konsern med kjernevirksom hetene samlet i de tre heleide datterselskapene Skagerak Nett, Skagerak Kraft og Skagerak Varme. • Skagerak Energi har også betydelige eierandeler. i Skagerak Naturgass, Fjordkraft og Laugstol.

Konsernsjef Knut Barland inne på Hogstad Kraftstasjon i Siljan. Foto: Tom Riis


Air Liquide Skagerak. På Den Magiske Fabrikken utenfor Tønsberg produserer de biogass som distribueres av Air Liquide Skagerak.

– Biogass er nesten for godt til å være sant

Noen som kjenner deg Du har kanskje kjent oss hele livet – eller så har vi nettopp blitt kjent. Uansett – vi er i Telemark.

sor.no

Flere steder i landet blir kildesortert matavfall, slam og hysdyrgjødsel omgjort til drivstoff som benyttes i lastebiler og busser. Frode Halvorsen i Air Liquide Skagerak håper flere snart får øynene opp for den fornybare energikilden. ruk av biologisk avfall vil garantert være en del av den fremtidige energimiksen, sier Frode Halvorsen. Han er daglig leder for Air Liqiude Skagerak, som distribuerer biogass til hele Østlandet. Halvorsen håper og tror at flere vil ta i bruk det miljøvennlige drivstoffet i fremtiden. – For meg er det utrolig at ikke flere har fått øynene opp for verdien av biogass. Det er så mye snakk om kjøretøy som går på elektrisitet eller hydrogen, og jeg mener at biogassen må likestilles. Det er litt frustrerende å sitte på en slags fasit, når så

B

mange ikke har oppdaget fordelene med biogass, sier Halvorsen, og legger til at han selv er positiv til både el og hydrogen. – Men en Tesla-lastebil er kanskje ikke målet, da er biogass en bedre og mer bærekraftig løsning. AVFALL BLIR DRIVSTOFF

Biogass oppstår når biologisk materiale, som husdyrgjødsel, avløpsslam og matavfall, råtner uten tilførsel av oksygen. Gassen kan kjøles ned, slik at den kondenseres til flytende væske. Den langsiktige målsettingen i bransjen er å dekke 20 prosent av fremtidens drivstoffmarked med biogass. – Søppel er nå å klassifisere som en ressurs. Det vil alltid produseres noe matavfall, og dyr og mennesker må gå på do. Det er mye energi i dette avfallet hvis det tas i bruk, og ikke bare brennes. Biogass er et bærekraftig produkt som vil være her til evig tid. Og det har et enormt og uutnyttet potensiale, sier Halvorsen.

KUKRAFT

Tine er blant selskapene som nå benytter biogass til sin bilpark og industrianlegg, og med klimaprogrammet #Kukraft har de som mål å ha 100 biler kjørende på biogass innen 2022. – Det er helt supert at en så stor aktør som Tine kan gå foran og vise vei. De trenger vi flere av. Tine er et godt eksempel på sirkulær økonomi. En melkeku produserer omlag 35 000 kilo flytende husdyrgjødsel i året, som kan gjenvinnes til biogjødsel og biogass. Det betyr at en ku kan bidra til at et kjøretøy kan kjøre cirka 10 000 kilometer, forteller Frode Halvorsen, og legger til at rundt 350 norske busser kjører på biogass i dag. – Kortreist og lokalprodusert biogass må bli et alternativ på lik linje med hydrogen og elektrisitet. Øker bruken vil det gi store klimagevinster. Og, i tillegg til å være fornybar og klimanøytral, produseres biogassen lokalt, og det betyr at den også skaper flere arbeidsplasser. Det er litt av et kinderegg, avslutter Halvorsen.

37


INTERNATIONAL SCHOOL TELEMARK:

38

Topper nasjonale skoleresultater

De siste årene har International School Telemark skåret høyt på de nasjonale prøvene i grunnskolen. Styreleder Laila Lerum tror skolens ansatte, pedagogikk og filosofi skal ha mye av æren.

Foto: Max Emanuelson

et var næringslivet i Grenland som for 14 år siden tok initiativet til at International School Telemark ble etablert i Porsgrunn, sier Laila Lerum. Hun har 44 års erfaring fra ledelse og som konsulent innen skoleverket, og ble hyret inn som prosjektleder da skolen skulle utvikles frem til oppstart i 2004. I dag sitter hun som leder i skolens styre. – Grenland er en industriregion som huser mange internasjonale selskaper, og skolen spiller en viktig rolle i tilretteleggingen for internasjonal arbeidskraft og kompetanse i regionen. En internasjonal skole gjør det lettere for arbeidstakere fra andre land å flytte hit med hele familien sin for en kortere eller lengre periode, og for norske familier som ønsker å bo et eller flere år i utlandet, forteller Lerum.

D

FRA 40 TIL 180 ELEVER

– Det var vanskelig å starte en privatskole i Porsgrunn. I begynnelsen var skolen bitteliten, og hadde kun 40 elever som ble undervist i lokalene til Hydro

i Porsgrunn, sier Laila Lerum. I dag har skolen 180 elever, og dekker både barne- og ungdomstrinnet. I tillegg tilbys IB-Diploma Programme på Porsgrunn videregående skole. – Vi har lærere og elever fra 20 nasjoner. I en stadig mer internasjonal verden kan Telemark være stolt av å ha en internasjonal grunnskole på Hovet i Porsgrunn, sier Lerum. FELLES UNDERVISNINGSFILOSOFI

International School Telemark har engelsk som hovedspråk, og pensum følger undervisningsmetodikken International Bacclaureate, slik som de omlag 125 andre internasjonale skolene verden over gjør. Dette gir familier med internasjonale karrierer en visshet om at skolene følger det samme utdanningsløpet i alle land, slik at barna i mobile familier får en mer stabil skolehverdag. – Nå venter vi to nye utenlandske elever til 10. klasse. De skal ta del i en sportsaktivitet i Skien, og for å kunne få dem med på det laget må de gå på skole samtidig, sier Lerum,

Laila Lerum var prosjektleder for utviklingen av International School Telemark før oppstarten i 2004. I dag sitter hun som leder i skolens styre.

og legger til at skolen også tar imot elever fra Telemark som ønsker internasjonal undervisning og høyt læringstrykk. – Vi har en god del elever som ikke har funnet seg til rette i den vanlige skolen, og som trives bedre i mindre klasser og tettere oppfølging. TOPPRESULTATER

International School Telemark har i flere år skåret høyt på resultatlisten fra de nasjonale prøvene, og Laila Lerum tror de gode resultatene blant annet skyldes skolens fokus på enkeltelevenes vekst og utvikling, og på å ha en elevsentrert og reflekterende undervisning. – Dette er ingen eliteskole, men klassene er små og det sosiale læringsmiljøet vektlegges like mye som det faglige, sier Lerum.

Den mest komplette industriparken

Etter mye skepsis de første årene, ser hun nå at den offentlige skolens læreplaner har latt seg inspirere av de internasjonale skolenes dybdelæring og filosofi. – I dag jobber vi tett sammen med kommunens øvrige skoler, og det tjener alle på.

heroya-industripark.no


40

Erstatter 40.000 lastebilturer

41

Når Yara Birkeland sjøsettes neste år skal skipet etter hvert både laste, losse og frakte helt uten bemanning. Med plass til hundre containere erstatter skipet tilsvarende mange lastebiler fra Herøya daglig.

et blir utrolig spennende å få Yara Birkeland på vannet, og ikke minst når skipet skal ta sin første tur alene, sier Bjørn Tore Orvik, finans- og logistikksjef på Yaras fabrikk på Herøya. Han er selve hjernen bak det autonome skipet Yara Birkeland, som settes i drift i løpet av 2020. Skipet er et samarbeidsprosjekt mellom Yara og Kongsberg Gruppen, og skal frakte gods fra Yaras fabrikk på Herøya i Porsgrunn til Brevik og Larvik.

D

HELAUTONOM DRIFT

Ideen til det autonome skipet kom for et par år siden, da Yara så på løsninger for å erstatte biltransport med båter. – Vi endte opp med et elektrisk skip, sier Orvik, og forteller at han blant annet lot seg inspirere av automatiseringen som nå gjøres innenfor logistikk på land. – Dette blir verdens første helautonome containerskip. Fra containeren er fullastet er

prosessen autonom. Kjøretøyene på land blir batteridrevne, krana blir elektrisk og båten går på batteri, sier finans- og logistikksjefen. NULLUTSLIPP

Yara Birkeland vil ha null utslipp, og reduserer både klimaavtrykket og belastningen på lokale veier. – Skipet erstatter om lag 40 000 lastebilturer i året. Da blir det færre lastebiler på veiene og mindre støvutslipp, og det er jeg sikker på at lokalbefolkningen setter pris på, sier Orvik, som tidligere i år mottok Enovaprisen for sitt bidrag til at energi- og klimateknologi tas i bruk. – Det er viktig at vi alle tenker i en bærekraftig retning, legger han til. Orvik tror vi vil se flere autonome prosesser i årene fremover. – Jeg tror det vil være en ganske utbredt teknologi som vi vil bruke der det lønner seg. Men autonomi passer ikke på alle områder, ting må være standardisert for å kunne bli automatisert.

Norges største batteri på Skagerak Arena Skagerak Energi er bare et par små skritt fra å realisere en testlab på Odds fotballstadion, Skagerak Arena. Strøm fra et stort solcelleanlegg skal lagres i Norges største batteri for å få kunnskap om fremtidens strømnett.

Skagerak Energi har fått tilsagn om 14 millioner kroner i støtte fra Enova til å legge solceller på taket av Skagerak Arena og koble dem til Norges største batteri. Nettdirektør Øivind Askvik mener prosjektet er viktig for å få kunnskap om hvordan vi kan utnytte fleksibiliteten fra plusskunder og hvordan vi kan gjøre oss nytte av batteri som lagringsmedium for strøm. - Dette er i tråd med strategien vår om fremtidens nettselskap. Det vil bli mer vanlig med såkalte prosumers i nettet. Prosumers er kunder som både produserer og konsumerer strøm i nettet. På Skagerak Arena kan vi få en testlab hvor vi kan teste ut dette i stor skala. - Strømnettet dimensjoneres normalt for de tidspunktene hvor belastningen er størst. Ved å få kunnskap om

sol og batteri og fleksibiliteten dette utgjør gir kan vi forhåpentligvis i større grad gjøre oss nytte av fleksibiliteten ute i nettet, noe som igjen kan gjøre nettinvesteringene lavere, sier Askvik. 14 MILLIONER I ENOVA-STØTTE

Prosjektet har tidligere fått konseptutredningsstøtte fra Enova. Nå har også Enova gitt beskjed om at de vil støtte en realisering. Støtten er viktig for at Skagerak Energi skal kunne gå videre med prosjektet. - Enova skal bidra til å ta ned risikoen for de som tør å tenke nytt. Smart bruk av fornybar energi er helt avgjørende når vi skal bygge lavutslippssamfunnet. Her går energikonsernet Skagerak Energi gjennom sitt nettselskap Skagerak Nett og Odd sammen og

kombinerer et stort solcelleanlegg med et stort energilager som gjør solenergien mer anvendbar, sier administrerende direktør i Enova, Nils Kristian Nakstad.


Ønsker du å bli en av Norges mest fornøyde leietakere?

Fra TORP til møter i hele verden Roya l Dutc h Airli ne

s

Powerhouse Telemark Tromsø

il oss! men t Velkom r bare TORP e – med r unna u t p ip ssen en sv ekspre k r a m e Tel n bil. er ege ll e B S N Seljord

sgrunn

en - Por

foss - Ski

- Bø - Ule

- Larvik

Bodø

rg

p - Tønsbe

fjord - Tor

- Sande

Evenes

Trondheim

Bergen Stavanger Riga

Kammerherreløkka

København Gdansk

For tredje år på rad gikk R8 Property av med seieren i Norsk Leietakerindeks; en landsomfattende undersøkelse for å avdekke hvor fornøyde leietakerne er med utleierne. Vi er ydmyke og stolte av tilliten leietakerne viser oss, og jobber daglig på spreng for å opprettholde den høye servicegraden vår. I hjertet av Grenland tilbyr vi ledige næringslokaler i noen av Skien og Porsgrunns flotteste og mest sentralt beliggende eiendommer. Bildene viser et lite utvalg av en portefølje på 12 eiendommer og 3 prosjekter, fordelt på ca 100 000 kvadratmeter i Telemark og Vestfold.

Vilnius

Szczecin Manchester London

Hamburg Amsterdam

Poznan Katowice

Centrumgården

Warszawa

Wroclaw

Lublin

Krakow

Milano–Bergamo

Bucuresti Skopje

Ønsker du en uforpliktende og hyggelig prat med oss? Vår utleiesjef Simon Stordalen byr gjerne på en kaffekopp og mer informasjon om hva vi kan tilby.

Mallorca Alicante Malaga Kreta

Marrakech

Arkaden

Tenerife Gran Canaria

Si mo n Sto rd a l e n Utleiesjef Mobil: 416 93 424 simon@r8group.no

R8 Property AS, Dokkvegen 10, 3920 Porsgrunn tlf 940 09 888 www.r8property.no

... ONE STOP MED KLM OG WIDERØE! Fra TORP reiser du enkelt via Amsterdam med KLM, eller København med Widerøe og SAS, og ut i verden. Du kjøper én billett som gjelder for hele strekningen, sjekker inn kofferten på TORP og tenker ikke mer på den før du er helt fremme. Reisen starter du på torp.no.

Rhodos


Sammen setter vi kursen Skagerrak Sparebank er en foroverlent, konkurransedyktig bank med stort, lokalt engasjement. I Skagerrak Sparebank møter du rådgivere med solid erfaring og klokskap. Som bedriftskunde – stor eller liten – vil du ha glede og nytte av medarbeidere som kan bankhåndverket og har tid til nettopp deg. Test oss! Ta en prat med en av våre lokale rådgivere. Du vil raskt erfare at Skagerrak Sparebank er en løsningsorientert bank med korte beslutningsveier. Sammen setter vi en stø, økonomisk kurs.

Gode råd gir bedre råd. ARENDAL

KRAGERØ SENTRUM

SANNIDAL

STATHELLE

SKIEN

Profile for Vekst i Grenland

Powered by Telemark magasinet  

Grenland - grønn industri i verdensklasse. Temabilag i Dagens Næringsliv, uke 23, 2018.

Powered by Telemark magasinet  

Grenland - grønn industri i verdensklasse. Temabilag i Dagens Næringsliv, uke 23, 2018.