Issuu on Google+

Om støtte Headsetet mitt falt i gulvet og det ble ødelagt. Jeg kjøpte et ordentlig fint et for et og et halvt år siden for at det skulle vare lenge lenge lenge. Noe i dag fikk meg til å tenke på støtte. Jeg husker under innspillingen av min film Jonatan der 15 eldre skuespillere kom opp til Lofoten og spilte tenåringer. Jeg hadde ordnet alt. Skaffet flybilletter, baket rundstykker, skaffet sted å bo, laget konvolutter av ark fra skolen og 40 000 kroner hadde jeg fått fra Oddvar Einarson og de hadde rukket lenge, men under innspillingen var de slutt, helt slutt. Og mat hadde vi og alle var der og vil filmet og filmet og en dag møtte jeg deg Rannov Nilsen i trappa. En av skuespillerne. Og du var vegetarianer og stoppet meg der jeg var på vei for å fikse noe og du spurte meg om jeg trengte 500 kroner for å kjøpe litt ekstra frukt. Og jeg takket. Og jeg tok dem og sendte Oda for å kjøpe frukt. Og tre dager etter kom du igjen. Med 500 kroner til. Jeg tror jeg måtte gå inn på et rum og gråte begge gangene. Og hvem var genier og hvem var ikke. Hvem fikk den og hvem fikk den aldri. Jeg så en dokumentar om Arild Christo i sommer. Jeg får lyst til å lese hans søknader. Jeg får lyst til å lese alle refuserte søknader og elsket være den som ser.


Om støtte