Page 1

VANYLVEN KOMMUNE

Innkalling Utval: Møtestad: Dato: Tid:

Formannskapet Ordførarens kontor 04.06.2019 Kl. 09:00

Gyldig forfall skal snarast meldast til dokumentsenteret på telefon 70030000eller postmottak@vanylven.kommune.no, som kallar inn vara. Forfallet skal grunngjevast. Varamedlemer møter berre etter eiga innkalling. Medlemmer som er inhabile iei sak vert bedne om å gi melding, slik at varamedlemmer kan kallast inn. Møtet er ope for publikum, bortsett frå når det eventuelt skal behandlast saker som er unnatekne offentleg innsyn. Saksdokumenta er publiserte på www.vanylven.kommune.no.


Sakliste Sak nr. 108/19

Sakstittel Godkjenning av innkalling og sakliste

Arkivsaksnr. 19/10318

109/19

Godkjenning av protokoll

19/10318

110/19

Orienteringar

19/10318

111/19

Tertialrapport 1-2019

19/10164

112/19

Endring av budsjettet for 2019 og opptak av nytt lån

19/10164

113/19

Låneopptak i Søre Sunnmøre IKT

19/10320

114/19

Vidareføring av utekontakt for ungdom

19/10047

115/19

Vidareføring av jobbsjansen

19/10046

116/19

Vidareutvikling av Frisklivssentralen i Vanylven

19/10052

117/19

Framtidsretta barnehage- og skulebruksplan for Vanylven kommune

19/10085

118/19

Pedagogisk rettleiingsteneste - Vanylven kommune

19/10084

119/19

Sunnmøre friluftsråd - medlemsskap

19/10044

120/19

Serveringsløyve Tynnaknuten - Hildegunn Knardal

19/10261

121/19

Eventuelt

19/10318

Fiskå, 29.05.2019 Lena Landsverk Sande ordførar Side 2 av 45


Side 3 av 45


Vanylven kommune

VĂĽr referanse:

19/1031819/10393

Saksbehandlar:

KĂĽre Kvangarsnes

Dato:

29.05.2019

Saksframlegg

Saksnr. 108/19

Utval Formannskapet

Møtedato 04.06.2019

Godkjenning av innkalling og sakliste

Side 4av 45


Rita Kvamme Rådmann

Ane Malene Søvik Nygård strategi og utviklingsleiar

Side 5 av 45


Vanylven kommune

VĂĽr referanse:

19/1031819/10383

Saksbehandlar:

Silje Ekroll Riborg

Dato:

28.05.2019

Saksframlegg

Saksnr. 109/19

Utval Formannskapet

Møtedato 04.06.2019

Godkjenning av protokoll

Side 6av 45


Vedlegg: Protokoll - Formannskapet - 21.05.2019

Rita Kvamme Rådmann

Ane Malene Søvik Nygård strategi og utviklingsleiar

Side 7 av 45


Vanylven kommune

Vår referanse:

19/1031819/10394

Saksbehandlar:

Kåre Kvangarsnes

Dato:

29.05.2019

Saksframlegg

Saksnr. 110/19

Utval Formannskapet

Møtedato 04.06.2019

Orienteringar

Side 8av 45


Rita Kvamme Rådmann

Ane Malene Søvik Nygård strategi og utviklingsleiar

Side 9 av 45


Vanylven kommune

Vår referanse:

19/1016419/10211

Saksbehandlar:

Hallvard Takset

Dato:

22.05.2019

Saksframlegg

Saksnr. 111/19

Utval Formannskapet Kommunestyre

Møtedato 04.06.2019

Tertialrapport 1-2019

Samandrag: Rådmannen rapporterer tre gongar per år til kommunestyret om økonomi, sjukefråver, investeringsprosjekt, saksoppfølgjing, tenesteproduksjonen og om finans (lån og bankinnskot). Denne saka gjeld rapportering for 1. tertial 2019 (januar til april). Rådmannen si tilråding: Tertialrapport nr 1-2019 vert tatt til vitande.

Side 10av 45


Vedlegg: 1 tertial 2019

Saksopplysningar: Ifølgje kommunestyresak 19/2007 skal det i tertialrapporten rapporterast på desse 5 områda: 1. Generell økonomirapport - driftsbudsjettet 2. Rapport om sjukefråveret 3. Rapport om tenesteproduksjonen 4. Rapport om vedtaksoppfølgjing 5. Rapport om investeringsprosjekt I tillegg skal det ifølgje kommunen sitt finansreglement rapporterast per tertial for kommunen sine innskotsmidlar og kommunen sine lån. Denne rapporteringa ligg som eigen del i rapporten. Vedlagte rapport er delt inn i samsvar med dette. Vurdering og konklusjon: Det vert vist til vurderingane i sjølve rapporten.

Rita Kvamme Rådmann

Ane Malene Søvik Nygård strategi og utviklingsleiar

Side 11 av 45


Vanylven kommune

Vår referanse:

19/1016419/10210

Saksbehandlar:

Hallvard Takset

Dato:

22.05.2019

Saksframlegg

Saksnr. 112/19

Utval Formannskapet Kommunestyre

Møtedato 04.06.2019

Endring av budsjettet for 2019 og opptak av nytt lån

Samandrag: Saka gjeld endringar av budsjettet for 2019 samt opptak av eit nytt lån til å finansiere enkeltvedtak i kommunestyret som ikkje er inkluderte i låneopptaket som vart gjort i samband med at budsjettet for 2019 vart vedtatt. Rådmannen si tilråding: 1. Investeringsbudsjettet for 2019 vert endra slik: A): Prosjekt 70983 Avløp Syvde opp kr 100.000 til kr 1.300.000. Prosjekt 70959 Kloakkanlegg, ymse, ned kr 100.000 til kr 248.000. B: Prosjekt 30965, Bil til aktivitetssenteret, opp kr 237.000 til 237.000 Bruk av flyktningfond, opp kr 237.000 C: Prosjekt 70100, Åheim barnehage, ned kr 108.000 Prosjekt 70882, Gapahuk Åheim, opp kr 94.000. Prosjekt 70996, Syvde barnehage lagerrom, opp kr 14.000. D: Prosjekt 71116, Digitale alarmar, opp kr 30.000. Prosjekt 30925, Velferdsteknologi, ned kr 30.000. E: Prosjekt 30926, Bil Rehabiliteringstenesta, opp kr 228.000 Bruk av flyktningfond, opp kr 228.000 2. Det vert tatt opp samlelån på kr 8.025.000 til å finansiere tiltak slik desse framgår av opplisting i saksutgreiinnga.

Side 12av 45


Saksopplysningar: Kommunestyret skal godkjenne alle investeringstiltak i kommunen. Med investeringstiltak vert meint prosjekt på over kr 100.000 med levetid 3 år eller lengre. A: Avløp – teknisk anlegg Syvde Teknisk har hatt anbod vdr. nytt sil-anlegg ved avløpsstasjon i Syvde. Firmaet Saldsnes vann den forenkla anbodskonkurransen, der tre firma vart førespurt og leverte tilbod. Prosjektkostnadane til anlegget er: Silanlegg frå Saldsnes: Komplett løfteutstyr frå Saldsnes: Uføresette kostnadar/byggeleiing: Prosjektkostnad: mva. Fianisering føreslår Teknisk på følgjande måte: Prosjekt 70983 Avløp, Syvde: Prsoejkt 70959 Kloakkanlegg ymse Total finanisering:

kr. 1 205 820,30 eks. mva kr. 45 000,00 eks. mva. kr. 49 179,70 eks. mva kr. 1 300 000,00 eks.

kr. 1 200 000 kr. 100 000 kr. 1 300 000

B: Ny bil til Helse- og omsorgssektoren (Vanylven Aktivitetssenter) Helse- og omsorgssektoren innløyste i januar 2019 ein bil som har vore leasa til Flyktningtenesta. Bilen skal no dels brukast til matkøyring hos Vanylven Aktivitetssenter og dels av Flyktningtenesta. Aktivitetssenteret skal administrere bruken av bilen. Kommunalsjefen for Helse- og omsorg skriv slik: «Bilen, som vart gjenkjøpt og betalt i januar 2019 for kr. 236.000, vart leasa av flyktningetenesta i 2016. Den blir no brukt til matkjøyring i tillegg, da flyktningetenesta har mindre behov. Ber om at innkjøpet vert dekt av flyktningefondet». C: Barnehagar. Teknisk sektor skriv: Prosjekt 70100 Åheim barnehage rehabilitering: Har mindreforbruk på kr 283.000. Desse ynskjer man å fordele på andre prosjekt der det er overskridingar. ·

Prosjekt 70882 Gapahuk Åheim: Blei opprette for å skilje med prosjekt 70100 (begge Åheim barnehage)

Har må leggast til kr 93.948 for å få dette i balanse. ·

Prosjekt 70996 Syvde barnehage lagerrom: Har ei mindre overskriding på kr 13.325 som lyt dekkast inn.

Konklusjon: Prosjekt 70100 vert redusert med kr 108.000, prosjekt 70882 vert

Side 13 av 45


auka med kr 94.000 og prosjekt 70996 med kr 14.000 D: Velferdsteknologi og digitale alarmar: Dette er to prosjekt som går inn i einannan. Det er brukt kr 30.000 for mykje på «Digitale alarmar. Dette vert dekt inn av løyving på prosjekt «Velferdsteknologi»: E: Bil til Rehabiliteringstenesta Kommunalsjefen for Helse og omsorg skriv: «Bilen Caddy Maxi 102 TDI UF 72284 vart leasa av flyktningetenesta i 2016, av Møller bil Ålesund. Kommunen har bruk for bilen vidare, både i flyktningetenesta og førebygging og rehabiliteringstenesta, særleg på Fjordblikk, ved brukartransport. Det er naudsynt å ha ein bil innan desse tenestene. Å lease vidare blir dyrt, tilleggsår med leasing er ekstra dyrt, pluss at leasing i seg sjølv er ein dyr måte å ha bil på. Renta ligg på rundt 6%. Å kjøpe bilen vil koste kr. 226.356 (eks mva). Leasing av bilen i dag koster 5579 pr. mnd. Vidare leasing vil kunne doble prisen, og er ikkje å anbefale. Ber derfor om at bilen blir kjøpt ut, med bruk av flyktningefondet.» Kontrakten går ut i juni 2019. Sektoren opplyser at bilen i framtida vil bli brukt 50/50 av Flyktningtenesta og Rehabiliteringstenesta. Opptak av nytt lån: Kommunestyret vedtok i budsjettvedtaket å ta opp lån på kr 15.130.000 til investeringsformål. I tillegg er det gjort slike enkeltvedtak om opplåning: Varmegjenvinning Myklebust barne og ungdomsskule (K-sak 22/2019): kr 1.055.000 Innløysing av hus (St Jetmund) (K-sak 69/2018) kr 2.000.000 Slamdeponi Miljøstasjonen (K-sak 62/2018) kr 500.000 Bustadfelt Austre Fredsvoll tillegg (K-sak 71/2018) kr 1.970.000 Tilbygg brannstasjon (K-sak 63/2019) kr 2.500.000 SUM kr 8.025.000 Fleire av desse låna er tatt opp utan at økonomiplanen er regulert og kommunen har derfor ein økonomiplan i ubalanse, noko som er i strid med kommunelova. Vedtak om balanseringa av økonomiplanen må vente til ordinær behandling av budsjett og økonomiplan til hausten, men i denne saka må vi gjere eit formelt vedtak om låneopptak. Som følgje av desse ekstra ubudsjetterte låneopptaka, må ein i 2020 auke avdragsposten med 370.000 kroner og renteposten med om lag 240.000 kroner.

Vurdering og konklusjon: Side 14 av 45


Budsjettendringane er i hovudsak formelle endringar og i samsvar med kommunale reglement og med kommunale vedtak frå tidligare. Det er imidlertid eit avvik mot reglementa knytt til bilen som er kjøpt inn til Vanylven Aktivitetssenter. Kommunestyret skulle ha godkjent dette kjøpet før det vart gjort då det er kommunestyret som avgjer saker i investeringsbudsjettet samt at det er kommunestyret som disponerer flyktningfondet Det er uheldig at kommunestyret gjennom året gjer vedtak om nye investeringsprosjekt og dermed nye låneopptak utan å redusere andre prosjekt tilsvarande. For det første er det i strid med kommunelova og for det andre gjer det økonomistyringa vanskeligare. Som følgje av enkeltvedtaka over, må ein i 2020budsjettet finne dekning for auka rente og avdragsutgifter på om lag kr 600.000 i eit budsjett der ein må forvente lavare rammer enn det ein har i 2019.

Rita Kvamme Rådmann

Ane Malene Søvik Nygård strategi og utviklingsleiar

Side 15 av 45


Vanylven kommune

Vår referanse:

19/1032019/10389

Saksbehandlar:

Ane Malene Søvik Nygård 29.05.2019

Dato:

Saksframlegg

Saksnr. 113/19

Utval Formannskapet Kommunestyre

Møtedato 04.06.2019

Låneopptak i Søre Sunnmøre IKT

Samandrag: Kommunestyret har tidlegare vedteke å flytte ansvaret for finansiering av investeringar til Søre Sunnmøre IKT (SSIKT) frå kommunane til SSIKT. Samla låneopptak for SSIKT for 2019 er kr 10.775.000 som kommunane i samarbeidet må godkjenne. Rådmannen si tilråding: Vanylven kommune godkjenner at SSIKT kan ta opp kr 10.775.000 for 2019.

Side 16av 45


Saksopplysningar: Kommunestyret handsama i møte den 11.12.2018 – sak 95/2018. Følgjande vedtak vart fatta: Søre Sunnmøre IKT-samarbeid (SSIKT) sine vedtekter § 13 får punkt 3 og skal lyde (endringa er understreka): «3. Selskapet kan ta opp lån for å finansiere investeringar knytt til drifta av selskapet. Låneopptak skal basere seg på vedteke budsjett i styret. Maksimalt låneopptak i selskapet er kr 60.000.000. Låneopptaket skal godkjennast i kommunestyret til alle deltakarkommunane..» Styret i SSIKT har vedteke eit investeringsbudsjett for 2019 på Kr. 10.775.000. SSIKT treng eit eige kommunestyrevedtak frå kvar deltakar kommune for å få ta opp lån. Investeringane skal finansierast ved låneopptak og lånet skal nedbetalast over 5 år. Investeringsbudsjettet for SSIKT i 2019 er: Maskiner og utstyr på driftssenter Agresso digitaliseringstiltak Sak/arkiv system Gerica: Svar ut Helsestasjonsprogram Sum Alle summar er netto beløp (eks. mva).

Kr. 2.950.000 Kr. 875.000 Kr. 5.750.000 Kr. 200.000 Kr. 1.000.000 Kr 10.775.000

Vurdering og konklusjon: Rådmannen vil tilrå at SSIKT tek opp lån på Kr. 10.775.000 i 2019. Økonomiske konsekvensar: Utrekninga syner kostnadane kvar kommune får p.g.a. låneopptak i SSIKT for 2019. Det er teke utgangspunkt i ei rente på 2%.

Side 17 av 45


Rita Kvamme Rådmann

Ane Malene Søvik Nygård strategi og utviklingsleiar

Side 18 av 45


Vanylven kommune

Vår referanse:

19/1004719/10093

Saksbehandlar:

Ane Malene Søvik Nygård 15.05.2019

Dato:

Saksframlegg

Saksnr. 03/19 114/19

Utval Livsløpsutvalet Formannskapet Kommunestyre

Møtedato 22.05.2019 04.06.2019

Vidareføring av utekontakt for ungdom

Samandrag: Etter ei fellesforslag frå alle partia vedtok kommunestyret den 17. mars 2015 oppretting av ei prosjektstilling som utekontakt for ungdom i to år og fylkesmannen var med å delfinansierte prosjektet med kr 350 000. Seinare har prosjektet vorte forlenga til 31. desember 2019. Prosjektet hadde som målsetting å sjå på utfordringane for ungdom som ikkje tar del i dei organiserte aktivitetane og det var vist til høge tal når det gjaldt mobbing. Livsløpsutvalet22.05.2019: Behandling:

Samrøystes tilråding som framlegget. LU-03/19Vedtak:

Livsløpsutvalet tilrår: Kommunestyret ber administrasjonen om å implementere stillinga «utekontakt» i arbeid med budsjett for 2020. Stillinga vert å sjå i samanheng med andre prosessar som er starta opp, særskilt i KUOP. Rådmannen si tilråding: Kommunestyret ber administrasjonen om å implementere stillinga «utekontakt» i arbeid med budsjett for 2020. Stillinga vert å sjå i samanheng med andre prosessar som er starta opp, særskilt i KUOP. Vedtak som innstilling frå Livsløpsutvalet-22.05.2019-03/19

Livsløpsutvalet tilrår: Kommunestyret ber administrasjonen om å implementere stillinga «utekontakt» i arbeid med budsjett for 2020. Stillinga vert å sjå i samanheng med andre prosessar som er starta opp, særskilt i KUOP.

Side 19av 45


Side 20 av 45


Vedlegg: Utekontakt - prosjektrapport 2019 Utekontakt - innspel frå ungdomsrådet, mars 2019

Saksopplysningar: Utekontakta i Vanylven skal gjennom oppsøkande arbeid ha fokus på å førebygge problemutvikling blant risikoutsett ungdom i alderen 13-18 år. Utekontakta skal bidra til myndiggjering av ungdom og legge til rette for brukarstyrt ungdomsaktivitet jf. Kommuneplan 2020 – samfunnsdelen (3.2.4 Oppvekst og ungdom) Utekontakta skal vere ein støttespelar for kommunale tenester for barn og unge, og vidareformidle desse til målgruppa.» Det var vidare i prosjektsøknaden gitt ein definisjon av målgruppa for prosjektet: «I første omgang er det tenkt aldersgruppa 12-18 år, grunna at undersøkingar i grunnskular i kommunen syner svært høge tal knytt til mobbing, spesielt i overgangen frå barneskulen til ungdomstrinnet. Vidare viser UngData-undersøkinga at det er for mange ungdomar som dett ut av det organiserte tilbodet vi har i 14-15 årsalderen. I politirådet er det også kome fram at det er eit ynskje om å kome i kontakt med ungdomen før dei "trekk inn i" privathus, noko som skjer i 17-18-årsalderen.Vi ynskjer å få med inaktive ungdomar.» Utekontakta for ungdom skal jobbe førebyggjande, mellom anna kartleggje, foreslå og setje i verk relevante tiltak i det førebyggjande arbeidet. Rådmannen vil spesielt fokusere på dei konkrete tiltaka i forhold til det førebyggjande arbeidet. Dette gjeld oppsøkjande verksemd både på fritida og i skuletida. Det blir spesielt vist til at utekontakta har ein fast dag kvar veke dei tre skulane i kommunen, og utekontakta har tett samarbeid med skuleleiinga kring ungdom. Seinare har utekontakta vorte deltakig i oppfølgingsarbeidet i plan for barn og unge, og har vorte ein viktig ressurs for å avdekke tendensar, kartleggje behova og få signal på korleis ungdommane har det. Vidare har utekontakta fått etablert ein ungdomsklubb på ungdomshuset på Fiskå, som blir arrangert annankvar fredag. Det er arrangert LAN i skuleferiane og det var gjennomført ei aktivitetsveke sommaren 2016. I tillegg har utekontakta hatt enkeltarrangement som t.d. skidag og tur for bowling. Prosjektleiaren har gjennomført oppsøkjande verkesemd ved ulike arrangement og har hatt individulle oppfølging av enkelte ungdommar, med individulet tilpassa fritidstilbod med fokus på aktivitet. Side 21 av 45


Det er ikkje tvil om at Vanylven kommune har eit godt tilbod til barn og unge. Rådmannen viser her til at vi har hatt ei veldig positiv utvikling frå 2013 til 2016 på kor nøgd ungdommane er med lokalmiljøet og kor aktiv ungdommane er i fritidsorganisasjonar. Vanylven kommune har i tillegg til utekontakta eit godt grunntilbod til ungdomane gjennom kulturkontoret, både i forhold til MOT-arbeid, kulturmønstring og ungdomsrådsarbeid. Det vert elles vist til siste rapport frå prosjektet, slik det fylgjer vedlagt. Vurdering og konklusjon: Med dei prosessane som er sett i gong i oppvekstsektoren er det føremålsteneleg å bruke hausten på å forankre ressursen «utekontakt» i dette fagmiljøet. Sett prosjektperioden under eitt har det vore utfordrande å møte ungdom på fritida i ei kommune med slik geografi som Vanylven. Den arenaen som då ungdomsklubben har vorte, der ungdom «kjem til» utekontakta har difor vorte svært sentral for å ha ei vaksenrolle som kan følgje med på korleis ungdom har det på fritida. Også møta i skulen, i kontakt med elevar der tendensar vert avdekka, har gjeve utekontakta høve til å bidra med verktøy for korleis ungdom handterar «fritida». For å sikre at denne kapasiteten vert godt ivareteke, at kommunen gjer seg nytte av den ressursen som er opparbeida gjennom prosjektperioden, vil det vere føremålsteneleg at det vert avklara om siste del av prosjektperioden vert nytta til å avslutte og forankre konkrete aktivitetar eller om denne perioden skal nyttast til å bygge innsatsen inn i eit større team for barn og unge. Rådmannen vil difor tilrå at politikarane gjev administrasjonen signal på korleis prosjektet «utekontakt for ungdom» skal arbeidast med, for vidareføring og sikring av dei tiltaka som er etablert. Økonomiske konsekvensar: Administrasjonen vert bedt om at finansiering av slikt stilling vert implementert i budsjettarbeidet til hausten. Konsekvensar for barn og unge: Kommunen har som målsetting å vere ei kommune med godt bumiljø, med trivsel, trygge tettstadar og aktivt kulturliv. Utekontakta er eit av fleire tiltak som sikre dette og er eit supplerande tiltak til dei ordinære tenestene vi har gjennom skule, kulturskule og MOT-arbeidet. Det vert også synt til uttale frå ungdomsrådet vedr vidareføring av stillinga.

Rita Kvamme Rådmann

Ane Malene Søvik Nygård strategi og utviklingsleiar

Side 22 av 45


Vanylven kommune

Vår referanse:

19/1004619/10095

Saksbehandlar:

Ane Malene Søvik Nygård 15.05.2019

Dato:

Saksframlegg

Saksnr. 04/19 115/19

Utval Livsløpsutvalet Formannskapet Kommunestyre

Møtedato 22.05.2019 04.06.2019

Vidareføring av jobbsjansen

Samandrag: I forbindelse med stillinga «utekontakt for ungdom» i Vanylven kommune vart det kartlagt ei gruppe ungdommar i Vanylven kommune som var på vei utanfor dei ordinære rammene. Dei deltok ikkje på aktivitetar, falt utanfor NAV-systemet og hadde store utfordringar på skule og i arbeid. Det var ei veksande bekymring at fleire unge vaksne hamna utanfor arbeid og skule i bygdelaga i Vanylven. Desse ungdomane er også vanskeleg å engasjere i aktivitet, og treng tettare oppfylging. Prosjektet «jobbsjansen for unge vaksne» vart oppretta i 2016 og prosjektperioden vart forlenga til 31. desember 2019. Livsløpsutvalet22.05.2019: Behandling:

Samrøystes tilråding som framlegget LU-04/19Vedtak:

Livsløpsutvalet tilrår: Kommunestyret ber administrasjonen om å implementere stillinga «jobbsjansen» i arbeid med budsjett for 2020. Stillinga vert å sjå i samanheng med andre prosessar som er starta opp, særskilt i forhold til førebygging og oppfølging.

Rådmannen si tilråding: Kommunestyret ber administrasjonen om å implementere stillinga «jobbsjansen» i arbeid med budsjett for 2020. Stillinga vert å sjå i samanheng med andre prosessar som er starta opp, særskilt i forhold til førebygging og oppfølging.

Vedtak som innstilling frå Livsløpsutvalet-22.05.2019-04/19 Side 23av 45


Livsløpsutvalet tilrår: Kommunestyret ber administrasjonen om å implementere stillinga «jobbsjansen» i arbeid med budsjett for 2020. Stillinga vert å sjå i samanheng med andre prosessar som er starta opp, særskilt i forhold til førebygging og oppfølging.

Side 24 av 45


Vedlegg: Jobbsjansen for unge - rapport pr mars 2019 Jobbsjansen - innspel frå ungdomsrådet, mars 2019

Saksopplysningar: Jobbsjansen er eit prosjekt for ungdom mellom 16 og 23 år som står utanfor arbeid og skule. Målsetjinga for prosjektet er: Prosjektet skal kartlegge dei utfordringane prosjektdeltakarane har, finne styrker og ressursar i kvar enkelt og bidra til å styrke livskvaliteten/levekåra til dei enkelte. Prosjektet skal også bidra med hjelp til ulike utfordringar dei har. Dette kan eksempelvis vere å kome seg til tilbodet, stå opp om morgonen samt støtte under med motivasjon for å delta og stå i tilbodet over tid for å unngå at dei fell ut av aktiviteten. Prosjektet er eit frivillig tilbod for deltakarane, og det er derfor eit mål at prosjektet skal auke motivasjonen for arbeid eller aktivitet gjennom stor grad av brukarmedverknad og på den måten gjer dei til ein aktør i eige liv. Prosjektet skal vidare bidra til støtte for dei unge vaksne gjennom tilrettelegging, rettleiing og tett oppfylging. Gjennom desse faktorane skape ein motivasjon for ei endring i langsiktig perspektiv samt støtte sjølvutvikling for dei unge vaksne jf. Kommunelova 2020 - samfunnsdelen (3.2.4 Oppvekst og ungdom). Prosjektet skal skape eit tilbod til prosjektdeltakarane, samt engasjere og rekruttere dei ut i aktivitet, opplæring eller arbeid jf. Kommunelova 2020 – samfunnsdelen (3.3.2 Sysselsetting og kompetanseutvikling). Prosjektet skal også motverke motsetningar i lokalsamfunnet ved å sikre vanskelegstilte unge vaksne eit tilbod om aktivitet, opplæring og/eller arbeid. Den første tida vart nytta til å bli kjende med andre relevante samarbeidspartar, og særleg NAV Vanylven vart ein sentral samarbeidspart. Prosjektleiar var mykje ute å møtte relevante partar; Vanylven vidaregåande, OT-kontakt for Vanylven, NAV og Furene AS. Andre relevante aktørar har blitt kontakta etter kvart, blant anna barnevernstenesta, den kommunale oppfølgingstenesta og NAV arbeidslivssenter. Det er etablert godt samarbeid mellom dei ulike instansane. Prosjektleiar fremja også prosjektet i den lokale avisa, laga brosjyre som dei forskjellege samarbeidspartane fekk, samt arrangerte gruppemøte 10.02.17 saman med ungdomsansvarleg på NAV Vanylven, Trude Rekkedal. Dette møtet vart arrangert for å nå tak i potensielle deltakarar. Det var 13 ungdommar mellom 16 og 23 år som var inviterte. Det vart der i mot ikkje vellukka då det var tre som møtte opp, og alle var i tilfredsstillande aktivitet. Prosjektleiar og ungdomsansvarleg hjå NAV sendte då ut eit brev med informasjon om prosjektet, søknadsskjema og kontaktinformasjon til dei som ikkje møtte. Første deltakar kom inn i prosjektet 18.01. Den 23.02 var prosjektet opp i sju deltakarar, og prosjektet har plass til åtte deltakarar til saman. I arbeidet med deltakarane er det avdekka langt fleire utfordringar enn berre arbeidsløyse eller at dei ikkje går på skule. Områder som er utfordringar rundt er blant anna økonomi, bustad, psykisk helse, fysisk helse, fritidsinteresser og meir. Prosjektleiar har jobba særleg med økonomi, gjeld, budsjett og psykisk helse. Det er etablert samarbeid med den kommunale oppfølgingstenesta rundt ein av deltakarane for å få til eit meir heilskapleg tilbod som også omfattar psykisk helse. Prosjektleiar jobbar tett saman med deltakarane og har ringt å vekt deltakarar klokka 06.00 til jobb, køyrt til arbeid, arrangert møter, delteke på møter, reist på bedriftsbesøk, jobbprøving, intervju, følgt nokre til lege, hjelpe dei med å rydde opp i gjeld, økonomi, satt opp budsjett, snakka om psykisk helse, det å ta eigne val og Side 25 av 45


så vidare. Det er eit omfattande arbeid og krev samtalar både på tidleg morgonar, kveld og i helg, men det viser at det hjelp. Vurdering og konklusjon: Med dei prosessane som er sett i gong i oppvekstsektoren og samhandlinga desse har med tverrfagleg team er det føremålsteneleg å bruke hausten på å forankre ressursen «jobbsjansen» i dette fagmiljøet. I løpet av prosjektperioden har ein sett kor sentralt det har vore at prosjektet har vore fristilt, slik at ein har fritt kunne forma kva innsats og fokus dette arbeidet bør ha for i gi effekt. Etter kvart som prosjektet har arbeida framover har ein også kome i kontakt med kandidatar med meir komplekse livssituasjonar og det vert viktig å kunne arbeide innan eit fagmiljø der ulike utfordringar vil ha ulike løysingar. Gjennom jobbsjansen har ein sikra ei dedikert stilling til oppfølging av ungdom 16 – 23 (+) år, med særskilt fokus på utdanning og arbeidsliv. For å sikre at denne kapasiteten vert godt ivareteke, at kommunen gjer seg nytte av den ressursen som er opparbeida gjennom prosjektperioden, vil det vere føremålsteneleg at det vert avklara om siste del av prosjektperioden vert nytta til å avslutte og forankre konkrete aktivitetar eller om denne perioden skal nyttast til å bygge innsatsen inn i eit større tverrfagleg team. Rådmannen vil difor tilrå at politikarane gjev administrasjonen signal på korleis prosjektet «jobbsjansen» skal arbeidast med, for vidareføring og sikring av dei tiltaka som er etablert. Økonomiske konsekvensar: Administrasjonen vert bedt om at finansiering av slikt stilling vert implementert i budsjettarbeidet til hausten. Konsekvensar for barn og unge: Kommunen har som målsetting å vere ei kommune med godt bumiljø, med trivsel, trygge tettstadar og aktivt kulturliv. Jobbsjansen er eit av fleire tiltak som sikre dette og er eit supplerande tiltak til dei ordinære tenestene vi har gjennom oppfølgingstenesta, førebygging og NAV. Det vert også synt til uttale frå ungdomsrådet vedr vidareføring av stillinga.

Rita Kvamme Rådmann

Ane Malene Søvik Nygård strategi og utviklingsleiar

Side 26 av 45


Vanylven kommune

Vår referanse:

19/1005219/10057

Saksbehandlar:

Hanne Morseth

Dato:

14.05.2019

Saksframlegg

Saksnr. 05/19 116/19

Utval Livsløpsutvalet Formannskapet Kommunestyre

Vidareutvikling av Frisklivssentralen

Møtedato 22.05.2019 04.06.2019

i Vanylven

Samandrag: Vanylven kommune etablerte frisklivssentral i mars 2017. Tilbodet har vore retta mot vaksne i risikogruppa for utvikling av livsstilssjukdomar. Sidan oppstart har frisklivssentralen vore eit svært positivt tilbod til innbyggjarane i kommunen. Vanylven kommune søkjer no Fylkesmannen om midlar til å vidareutvikle frisklivssentralen til å ha barn og unge i målgruppa, med særleg fokus på familiar som treng ekstra støtte med tanke på levevanar. Med desse nye midlane ynskjer kommunen å legge grunnlaget for eit heilskapleg tilbod retta mot barn og unge. Livsløpsutvalet22.05.2019: Behandling:

Samrøystes tilråding som framlegget. LU-05/19Vedtak:

Livsløpsutvalet tilrår: • Vanylven kommune søkjer tilskotsmidlar hjå Fylkesmannen i Møre og Romsdal til å vidareutvikle tilbodet ved Frisklivssentralen i Vanylven til å også gjelde barn og unge. • Vanylven kommune vil setje i gong arbeidet med dette under forutsetjing av tildeling av midlar frå Fylkesmannen.

Rådmannen si tilråding: • Vanylven kommune søkjer tilskotsmidlar hjå Fylkesmannen i Møre og Romsdal til å vidareutvikle tilbodet ved Frisklivssentralen i Vanylven til å også gjelde barn og unge. • Vanylven kommune vil setje i gong arbeidet med dette under forutsetjing av tildeling av midlar frå Fylkesmannen.

Side 27av 45


Vedtak som innstilling frå Livsløpsutvalet - 22.05.2019 - 05/19

Livsløpsutvalet tilrår: • Vanylven kommune søkjer tilskotsmidlar hjå Fylkesmannen i Møre og Romsdal til å vidareutvikle tilbodet ved Frisklivssentralen i Vanylven til å også gjelde barn og unge. • Vanylven kommune vil setje i gong arbeidet med dette under forutsetjing av tildeling av midlar frå Fylkesmannen.

Side 28 av 45


Vedlegg: Søknad - Midlar til vidareutvikling av Frisklivssentralen i Vanylven Framdriftsplan - Frisklivstilbod til barn og unge

Saksopplysningar: Vanylven kommune er ei kommune der mange av ungdomane må flytte på hybel i ung alder for å ta vidaregåande utdanning. Dette skjer i ein sårbar alder der det er viktig for ungdomane å ha med seg gode levevanar heimanfrå for å klare å halde ein helsefremjande livsstil. På dette området ser vi føre oss at frisklivssentralen kan vere med å legge eit godt grunnlag i samarbeid med familien. Vanylven kommune har frisklivsrettleiar som leiar for vidareutviklinga av frisklivstilbodet, med styringsgruppe beståande av: • Frisklivssrettleiar • Folkehelsekoordinator • Kommunalsjef helse- og omsorg • Avdelingsleiar førebygging og rehabilitering • Kommuneoverlege Vurdering og konklusjon: Vanylven kommune har siste åra retta merksemda sterkare mot barn og unge der vi ynskjer tidleg innsats i eit heilskapleg perspektiv. Ein frisklivssentral retta mot barn og unge vil vere eit naudsynt bidrag inn mot denne holistiske tilnærminga. Kommunen arbeider inn mot barn og unge på fleire områder og med ein frisklivssentral retta mot denne målgruppa vil vi også styrke arbeidet inn mot gode levevanar i forhold til fysisk helse og ernæring. Helsefremjande arbeid, tidleg intervensjon og gode levevanar er sentrale satsingsområder for ei sterk og frisk befolkning. Konsekvensar for folkehelsa: Vidareutvikling av frisklivssentralen vil ha ei positiv innverknad for folkehelsa i kommunen. Gjennom tidleg innsats vil ein lettare kunne endre ei uheldig utvikling i levevanar. Økonomiske konsekvensar: Vidareutvikling av frisklivssentralen vert sett i gang dersom kommunen mottek midlar frå Fylkesmannen. Dersom søknaden vert innvilga vil kommunen sin eigenandel dekke kontorutgifter og ressursbruk til allereie kommunalt tilsette. Søknadsbeløp Eigenandel Totale prosjektkostnadar Utgifter: Frikjøp av frisklivsrettleiar 40% Kompetanseheving Frikjøp av styringsgruppe 3 * 5% Frikjøp av folkehelsekoordinator 10%

350 000 kroner 350 000 kroner 700 000 kroner Tilskotsmidlar Tilskotsmidlar Eigenandel Eigenandel

300 000 kroner 50 000 kroner 125 000 kroner 75 000 kroner

Side 29 av 45


Kontorutgifter Reiseutgifter

Eigenandel Eigenandel

100 000 kroner 50 000 kroner

Konsekvensar for barn og unge: Ei vidareutvikling av dagens frisklivssentral retta mot barn og unge vil vere eit positivt tilbod til barn og unge i kommunen. Rita Kvamme RĂĽdmann

Magni Vildalen avdelingsleiar

Side 30 av 45


Vanylven kommune

Vår referanse:

19/1008519/10099

Saksbehandlar:

Frode Vik

Dato:

15.05.2019

Saksframlegg

Saksnr. 07/19 117/19

Utval Livsløpsutvalet Formannskapet Kommunestyre

Møtedato 22.05.2019 04.06.2019

Framtidsretta barnehage- og skulebruksplan for Vanylven kommune

Samandrag: Utgreiing av ein framtidsretta barnehage-og skulestruktur vil ha følgjande tilnærming: 1. Med utgangspunkt i Telemarksforsking sine analysar, vurderingar og supplerande nytt datagrunnlag samt tett samarbeid med ekstern kompetanse vil det leggjast fram eit forslag til ein framtidsretta, hensiktsmessig og kostnadseffektiv barnehage-og skulestruktur som fremjar intensjonar i nasjonale og kommunale styringsdokument og planverk. 2. Pedagogiske vurderingar som sikrar og tek i vare ein oppdatert kunnskapsbasert forankring 3. Organisatoriske vurderingar som sikrar ein systemisk tilnærming til kvalitetsarbeidet rundt barn og unge. 4. En kvalitativ analyse av eksisterande kvalitetsarbeid og ambisjonar for ein ønska framtid. 5. Medskapande prosessar med innbyggjarane, barn, ungdom, føresette, profesjonsutøvarar, leiarar og politiske ansvarlige 6. Utarbeide eit notat/rapport med grunngjeve tilråding for ein føremålstenleg barnehage-og skulestruktur i Vanylven kommune. 7. Presentere ferdig notat/rapport på en dialogkonferanse med representantar for politisk og administrativt nivå, samt representantar for profesjonsutøvarar, føresette, barn og unge.

Livsløpsutvalet22.05.2019: Behandling: Framlegg, foreslått av Katrin Brekke Sunde, Høgre

Det vert starta opp ein prosess for å lage ein framtidsretta barnehage- og skulebruksplan for Vanylven kommune. Prosessen startar våren 2019 og vil avsluttast med ein dialogkonferanse i november 2019. Planen vert politisk handsama i etterkant av dialogkonferansen. Jørn-Arild Mikkelsen frå KS Konsulent orienterte. Side 31 av 45


Votering: 6 røyster for tilrådinga frå rådmannen. 1 røyst for framlegget frå Katrin Brekke Sunde. LU- 07/19 Vedtak:

Livsløpsutvalet tilrår: Det vert starta opp ein prosess for å lage ein framtidsretta barnehage- og skulebruksplan for Vanylven kommune. Prosessen startar våren 2019 og vil avsluttast med ein dialogkonferanse i mai 2020. Planen vert politisk handsama i etterkant av dialogkonferansen.

Rådmannen si tilråding: Det vert starta opp ein prosess for å lage ein framtidsretta barnehage- og skulebruksplan for Vanylven kommune. Prosessen startar våren 2019 og vil avsluttast med ein dialogkonferanse i mai 2020. Planen vert politisk handsama i etterkant av dialogkonferansen.

Vedtak som innstilling frå Livsløpsutvalet - 22.05.2019 - 07/19

Livsløpsutvalet tilrår: Det vert starta opp ein prosess for å lage ein framtidsretta barnehage- og skulebruksplan for Vanylven kommune. Prosessen startar våren 2019 og vil avsluttast med ein dialogkonferanse i mai 2020. Planen vert politisk handsama i etterkant av dialogkonferansen.

Side 32 av 45


Vedlegg: Saksopplysningar framtidsretta barnehage- og skulestruktur for Vanylven kommune

Saksopplysningar: Sjå vedlegg.

Vurdering og konklusjon: Utgreiing av ein framtidsretta barnehage- og skulestruktur vil ha følgjande tilnærming: 1. Med utgangspunkt i Telemarksforsking sine analysar, vurderingar og supplerande nytt datagrunnlag samt tett samarbeid med ekstern kompetanse vil det leggjast fram eit forslag til ein framtidsretta, hensiktsmessig og kostnadseffektiv barnehage- og skulestruktur som fremjar intensjonar i nasjonale og kommunale styringsdokument og planverk. 2. Pedagogiske vurderingar som sikrar og tek i vare ein oppdatert kunnskapsbasert forankring 3. Organisatoriske vurderingar som sikrar ein systemisk tilnærming til kvalitetsarbeidet rundt barn og unge. 4. En kvalitativ analyse av eksisterande kvalitetsarbeid og ambisjonar for ein ønska framtid. 5. Medskapande prosessar med innbyggjarane, barn, ungdom, føresette, profesjonsutøvarar, leiarar og politiske ansvarlige 6. Utarbeide eit notat/rapport med grunngjeve tilråding for ein føremålstenleg barnehage- og skulestruktur i Vanylven kommune. 7. Presentere ferdig notat/rapport på en dialogkonferanse med representantar for politisk og administrativt nivå, samt representantar for profesjonsutøvarar, føresette, barn og unge.

Det vert starta opp ein prosess for å lage ein framtidsretta barnehage- og skulebruksplan for Vanylven kommune. Prosessen startar våren 2019 og vil avsluttast med ein dialogkonferanse i mai 2020. Planen vert politisk handsama i etterkant av dialogkonferansen. Økonomiske konsekvensar: Det vil være behov for ekstern hjelp til delar av arbeidet med barnehage og skulebruksplan. Det vert søkt om OU midlar for å dekke behov for ekstern kompetanse Vurdering av samspel med kommunen sin visjon: Vi skal legge til rette for nytenking og innovasjon i næringslivet, eit bumiljø som skaper trivsel og samhald, kompakte og trygge tettstader, infrastruktur for eit aktivt kulturliv og friluftsliv, og eit tilfredsstillande og effektivt tenestetilbod.

Rita Kvamme Rådmann

Frode Vik kommunalsjef

Side 33 av 45


Vanylven kommune

Vår referanse:

19/1008419/10098

Saksbehandlar:

Frode Vik

Dato:

15.05.2019

Saksframlegg

Saksnr. 06/19 118/19

Utval Livsløpsutvalet Formannskapet Kommunestyre

Møtedato 22.05.2019 04.06.2019

Pedagogisk rettleiingsteneste - Vanylven kommune

Samandrag: Sommaren 2018 sa Vanylven kommune opp avtala om interkommunalt samarbeid av PP-tenesta mellom Sande og Vanylven kommune. Avtala blei sagt opp frå 01.08.18 og oppseiinga vil tre i kraft 01.08.20. Gjennom skule og barnehageåret 2018 –2019 har Kultur og oppvekst arbeidt med å ferdigstille plan for barn og unge, samt starta opp eit samarbeid med HESO for å få tverrfagleg samarbeid inn i plan for barn og unge med fokus på 0 –24 år. Begge prosessane har lagt vekt på brei involvering av politisk leiing, administrativ leiing og profesjon. I tillegg har både føresette, barn og unge, frivillige og næringsliv vore med i prosessane. Arbeidet har hatt fokus på dei nyaste nasjonale føringane som ligg føre for både helse, kultur og oppvekst. Fellesnemnaren for desse føringane er livsmestring for barn og unge. For å få til dette skal det satsas på at kommunane og fylkeskommunane i Norge skal arbeide meir tverrfagleg. Det er viktig å synliggjera og gje retning i det tverrfaglege arbeidet gjennom ei felles plattform som kan gje betre oppfylging og tydeleg ansvar. Det er også forventningar om at den einskilde kommune skal ha ei pedagogisk rettleiingsteneste som skal være tett på barn og unge i den einskilde kommune. Det er forventningar om at denne tenesta skal inneha dei lovpålagde funksjonane til PP-tenesta og være tett på både tilsette og barn. Kommunen har til no hatt eit fokus på dei tradisjonelle tenesteområda innan oppvekst, men ønsker no også å legge til rette for prosessar som fremjar alle tenesteområde som femner barn og unge 0-24 år. Dette inneber at meir tradisjonelle tenesteområde innan kommunalområdet helse og velferd også blir ein integrert del av plan for barn og unge. Konkret inneber dette at helsestasjon for barn og unge, inkludert jordmorteneste, samt psykisk helse og barnevern blir en naturlig samarbeidspartner for å lykkast med ein heilskapleg tilnærming til barn og unge sin oppvekst Vanylven kommune vil gjennom skuleåret 2019 –2020 byggje opp ein pedagogisk rettleiingsteneste som vil ta over funksjonane som PPT kontoret Sande og Vanylven har i dag, samt ansvaret for å koordinere det tverrfaglege samarbeidet Side 34av 45


retta mot barn og unge i kommunen. Livsløpsutvalet 22.05.2019: Behandling:

Jørn- Arild Mikkelsen frå KS Konsulent orienterte. Samrøystes tilråding som framlegget LU- 06/19 Vedtak:

Livsløpsutvalet tilrår: Vanylven kommune vil gjennom skuleåret 2019-2020 etablere ein pedagogisk rettleiingsteneste som vil ta over funksjonane som Sande og Vanylven PPT har i dag. Rettleiingstenesta vil og få ansvaret for å koordinere det tverrfagleg samarbeider retta mot barn og unge i kommunen. Tenesta skal være operativ frå 01.08.2020

Rådmannen si tilråding: Vanylven kommune vil gjennom skuleåret 2019-2020 etablere ein pedagogisk rettleiingsteneste som vil ta over funksjonane som Sande og Vanylven PPT har i dag. Rettleiingstenesta vil og få ansvaret for å koordinere det tverrfagleg samarbeider retta mot barn og unge i kommunen. Tenesta skal være operativ frå 01.08.2020

Vedtak som innstilling frå Livsløpsutvalet - 22.05.2019 - 06/19

Livsløpsutvalet tilrår: Vanylven kommune vil gjennom skuleåret 2019-2020 etablere ein pedagogisk rettleiingsteneste som vil ta over funksjonane som Sande og Vanylven PPT har i dag. Rettleiingstenesta vil og få ansvaret for å koordinere det tverrfagleg samarbeider retta mot barn og unge i kommunen. Tenesta skal være operativ frå 01.08.2020

Side 35 av 45


Vedlegg: Pedagogisk rettleiingsteneste

Rita Kvamme RĂĽdmann

Frode Vik kommunalsjef

Side 36 av 45


Vanylven kommune

Vår referanse:

19/1004419/10045

Saksbehandlar:

Ane Malene Søvik Nygård 14.05.2019

Dato:

Saksframlegg

Saksnr. 10/19 119/19

Utval Livsløpsutvalet Formannskapet Kommunestyre

Møtedato 22.05.2019 04.06.2019

Sunnmøre friluftsråd -medlemsskap

Samandrag: Det vert lagt fram sak om Vanylven kommune skal søkje medlemsskap i Sunnmøre friluftsråd. Livsløpsutvalet22.05.2019: Behandling:

Samrøystes tilråding som framlegget. LU-10/19Vedtak:

Livsløpsutvalet tilrår: 1. Vanylven kommune melder seg inn i Sunnmøre friluftsråd frå august 2019 (med atterhald om at årsmøtet til Sunnmøre friluftsråd godkjenner innmeldinga.) 2. Finansiering av kontingent for 2019 blir frå kommunestyret sin ymsepost.

Rådmannen si tilråding: 1. Vanylven kommune melder seg inn i Sunnmøre friluftsråd frå august 2019 (med atterhald om at årsmøtet til Sunnmøre friluftsråd godkjenner innmeldinga.) 2. Finansiering av kontingent for 2019 blir frå kommunestyret sin ymsepost.

Vedtak som innstilling frå Livsløpsutvalet-22.05.2019-10/19

Livsløpsutvalet tilrår: 1. Vanylven kommune melder seg inn i Sunnmøre friluftsråd frå august 2019 (med atterhald om at årsmøtet til Sunnmøre friluftsråd godkjenner innmeldinga.) 2. Finansiering av kontingent for 2019 blir frå kommunestyret sin ymsepost.

Side 37av 45


Side 38 av 45


Saksopplysningar: Pr. i dag har er der 13 medlemskommunar på Sunnmøre. Berre Hareid, Herøy, Vanylven, Sande og Sykkylven er pr i dag ikkje medlem. (I Nordmøre og Romsdal er alle med i friluftsrådet) Kommunar som står utanfor interkommunale friluftsråd går glipp av midlar til friluftslivstiltak. Det er eit mål også for sentrale styresmakter at dei fleste kommunane i landet skal vere medlemmar i eit friluftsråd, seinast stadfesta i Friluftslivsmeldinga og regjeringa sin Handlingsplan for friluftsliv. Talet på medlemskommunar i friluftsråda aukar år for år, og det same gjer talet på friluftsråd, som no er oppe i 29 over heile landet. Friluftsrådet er ein pådrivar, rådgjevar og medspelar for medlemskommunane i arbeidet med friluftsliv. Som medlem i Sunnmøre friluftsråd må kommunen betale ein medlemskontingent. For 2019 er den fastsett til kr. 18,72 pr. innbyggjar, for 2020 vedtok årsmøtet kr. 19,09. Dette er eit svært rimeleg medlemsskap for kommunane: Dei seinare åra har dei skaffa kr. 5 frå andre kjelder for kvar krone vi fekk inn i medlemskontingent. Kontingenten er altså berre ca. 20 % av inntektene til friluftsrådet. Dei søkjer elles midlar frå ulike kjelder, både statlege, fylkeskommunale, Gjensidigestiftelsen m.fl. Midlane blir brukte til friluftslivstiltak i medlemskommunane. Dei søkjer også midlar via Friluftsrådenes landsforbund, som kommunar som ikkje er medlemmar i friluftsråd ikkje har tilgang til. Det er også berre friluftsråd og kommunar som kan søkje om midlar til tilretteleggingstiltak i statleg sikra friluftsområde. I praksis betyr det at det i all hovudsak er medlemskommunane til friluftsråda som får nyte godt av pengane, fordi svært mange kommunar ikkje har kapasitet til å søkje. Dei søkjer om midlar til tiltak i statleg sikra friluftsområde i medlemskommunar kvart år. I tillegg søkjer friluftsrådet på midlar til friluftsaktivitetar av mange slag: Friluftsskular for barn 10-13 år i sommarferien, Naturlos (info. om gratis turar og friluftslivsarr. i regi av lag og org. i medlemskommunane, sjå vedlegg), Folkehelsetiltak, Turkort, Læring i friluft, lågterskelkurs i enkelt friluftsliv for innvandrarar, marin forsøpling, Leikepatruljen mm. Og sjølvsagt Stikk UT!, turkassetrimmen som har blitt ein storm suksess i medlemskommunane. Meir enn 10 000 sunnmøringar var med i fjor. Dei får mange spørsmål frå Vanylven om kvifor de ikkje har Stikk UT!, og mange spørsmål frå brukarar som gjerne vil gå turar i Vanylven også. Stikk UT! har vorte ein vellukka turkassetrim i landet og svært viktig for trivsel, livsglede og folkehelse i dei kommunane som er med. Det er vanskeleg å måle effekten Stikk UT! har på helsebudsjetta, men frilfutsrådet syner til at dei når ut til folk i alle aldrar og får mange historier om folk som går seg friske med Stikk UT!. Frilfutsrådet har ein stor utstyrsbase med friluftslivsutstyr som dei låner ut gratis til skular, barnehagar, lag og foreiningar i medlemskommunane. Særleg er kajakkar, lavvoar og bålutstyr mykje etterpurt. No er der også etablert Skjergardsteneste i fylket saman med Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal, med Sunnmøre friluftsråd som ansvarleg for drifta. Oppgåvene er stell og skjøtsel av friluftslivsområde på øyar, holmar og strender utan vegsamband - og sjølvsagt er innsats mot marin forsøpling også ei viktig oppgåve. I tillegg har tenesta eit nært samarbeid med Statens Naturoppsyn, og er også ein del av beredskapen i fylket.

Side 39 av 45


Vurdering og konklusjon: Med aukande turisme og interesse for friluftsliv, og med den verdien av opplevingar som ligg i Vanylven, vil ein vonleg kunne oppleve auka interesse utanifrå med å ta del i eit slikt nettverk. Styret i Sunnmøre friluftsråd har eit uttalt mål om at alle kommunane på Sunnmøre skal vere medlem. Dagleg leiar May Britt Haukås opplyser pr telefon at ho vonar at dersom medlemsskap er akutelt at kommunen melder seg inn i god tid før ny sesong av Stikk UT! Dei startar førebuingane til 2020 så snart sesongen er over i 2019, der er eit stort arbeid tilrettelegging som skal gjerast. Ei løysing kan difor vere at kommunen melder seg inn frå august 2019 – kontingent for 2019 vert difor kr 24 671. Det vert føreslege at kontingent 2019 vert finansiert frå kommunestyret sin ymsepost, og at kontingent 2020 vert lagt inn i budsjettet. Økonomiske konsekvensar: Medlemsskapet vil koste kommunen om lag kr 60 000 pr år.

Rita Kvamme Rådmann

Ane Malene Søvik Nygård strategi og utviklingsleiar

Side 40 av 45


Vanylven kommune

Vår referanse:

19/10261 19/10334

Saksbehandlar:

Kåre Kvangarsnes

Dato:

27.05.2019

Saksframlegg

Saksnr. 120/19

Utval Formannskapet

Møtedato 04.06.2019

Serveringsløyve Tynnaknuten -Hildegunn Knardal

Samandrag: Tynnaknuten v/Hildegunn Knardal søkjer om serveringsløyve for å selje kaffi og bollar som dei sjølve bakar.

Rådmannen si tilråding: Under føresetnad av godkjent etablerarprøve får Tynnaknuten –Hildegunn Knardal (Enkeltpersonføretak), med Hildegunn Knardal som dagleg leiar, serveringsløyve. Ein tek atterhald om evt. merknader frå Mattilsynet og skatteetaten.

Side 41 av 45


Vedlegg: Søknad om serveringsløyve uttale frå politiet

Saksopplysningar: Tynnaknuten - Hildegunn Knardal (Enkeltpersonforetak), Syvdsnes, 6141 Rovde v/Hildegunn Knardal søkjer om serveringsløyve; jfr. søknad. Tynnaknuten er eit «Inn på tunet» tilbod til menneske med ruslelaterte vanskar. Ein søkjer om å få drive lettare servering av kaffi og bollar som ein sjølve bakar,(kafedrift) kvar fredag mellom kl. 12.00 og 15.00. Hildegunn Knardal vil vere ansvarlege for løyvet. Vi har sendt informasjon om at ansvarleg for serveringsløyvet må gjennomføre etablerarprøve. Vilkåra for serveringsløyve er regulert i serveringslova: § 3. Bevilling Den som vil gjøre seg næring av å drive serveringssted må ha serveringsbevilling gitt av kommunen. Bevilling skal gis dersom kravene i §§ 4 til 6, jf § 7, er oppfylt, og det ikke foreligger forhold som av politimessige hensyn gjør det utilrådelig at serveringsbevilling gis. Bevilling gis til den for hvis regning serveringsstedet drives. Den gjelder for det serveringssted som er nevnt i bevillingen. Kommunen kan sette som vilkår for bevillingen at krav i §§ 3 og 5 oppfylles innen en nærmere fastsatt tidsfrist. Endret ved lov 21 des 2007 nr. 133 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1710, men nytt tredje ledd gjelder ikke for serveringssteder som før ikrafttredelsen av endringsloven ikke var omfattet av lovens virkeområde, jf. § 2). § 4. Daglig leder Serveringsstedet skal ha en daglig leder som har det reelle ansvar for den daglige drift av serveringsstedet. Daglig leder må være myndig. Endret ved lov 21 des 2007 nr. 133 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1710). § 5. Krav om etablererprøve Serveringsstedets daglige leder må ha gjennomført en etablererprøve. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om innholdet i og gjennomføringen av etablererprøven, samt om kommunens adgang til å kreve gebyr for prøveavleggelsen. Endret ved lover 22 des 1999 nr. 104 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 22 des. 1999 nr. 1372), 21 des 2007 nr. 133 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1710, men kravet om etablererpøve gjelder ikke for daglig leder i virksomhet som er i drift ved ikrafttredelsen av endringsloven). § 6. Krav til vandel Bevillingshaver, daglig leder og personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten, må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til straffelovgivningen, skatte- og avgiftslovgivningen, regnskapslovgivningen, lov om forbud mot diskriminering på grunnlag av etnisitet, religion mv. Personer som nevnt i første punktum må heller ikke ha begått lovbrudd i forhold til annen lovgivning på en måte som vil være uforenlig med drift av serveringssted. Person som eier en vesentlig del av virksomheten eller av selskap som driver virksomheten eller som oppebærer en vesentlig del av dens avkastning eller i kraft av sin stilling som leder har vesentlig innflytelse på den, vil alltid anses å ha vesentlig innflytelse på virksomheten. Side 42 av 45


Ved vurderingen av bevillingshavers og andre personers vandel etter første ledd kan det ikke tas hensyn til forhold som er eldre enn fem år. Endret ved lov 21 des 2007 nr. 133 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1710). Søknaden er sendt politiet og Mattilsynet og skatteetaten for uttalar. Politiet har ingen merknader. Vi har ikkje motteke tilbakemeldingar frå dei øvrige. I kommunestyremøte 01.09.2008 – sak 80/2008 vart det delegert til formannskapet å handsame søknader om serveringsløyve. Vurdering og konklusjon: Dette vil vere eit postivt, trivselsskapande tiltak. Ein vil tilrå at søknaden vert i møtekomen. Etablerarprøve må gjennomførast. Det vert teke atterhald om evt merknader frå politiet og Mattilsynet.

Rita Kvamme Rådmann

Ane Malene Søvik Nygård strategi og utviklingsleiar

Side 43 av 45


Vanylven kommune

Vår referanse:

19/1031819/10395

Saksbehandlar:

Kåre Kvangarsnes

Dato:

29.05.2019

Saksframlegg

Saksnr. 121/19

Utval Formannskapet

Møtedato 04.06.2019

Eventuelt

Side 44av 45


Rita Kvamme Rådmann

Ane Malene Søvik Nygård strategi og utviklingsleiar

Side 45 av 45


Vanylven kommune

VĂĽr referanse:

19/10318 19/10393

Saksbehandlar:

KĂĽre Kvangarsnes

Dato:

29.05.2019

Saksframlegg

Saksnr. 108/19

Utval Formannskapet

Godkjenning av innkalling og sakliste

Møtedato 04.06.2019


Rita Kvamme Rådmann

Ane Malene Søvik Nygård strategi og utviklingsleiar


Vanylven kommune

VĂĽr referanse:

19/10318 19/10383

Saksbehandlar:

Silje Ekroll Riborg

Dato:

28.05.2019

Saksframlegg

Saksnr. 109/19

Utval Formannskapet

Godkjenning av protokoll

Møtedato 04.06.2019


Vedlegg: Protokoll - Formannskapet - 21.05.2019

Rita Kvamme Rådmann

Ane Malene Søvik Nygård strategi og utviklingsleiar


Vanylven kommune

VĂĽr referanse:

19/10318 19/10394

Saksbehandlar:

KĂĽre Kvangarsnes

Dato:

29.05.2019

Saksframlegg

Saksnr. 110/19 Orienteringar

Utval Formannskapet

Møtedato 04.06.2019


Rita Kvamme Rådmann

Ane Malene Søvik Nygård strategi og utviklingsleiar


Vanylven kommune

Vår referanse:

19/10164 19/10211

Saksbehandlar:

Hallvard Takset

Dato:

22.05.2019

Saksframlegg

Saksnr. 111/19

Utval Formannskapet Kommunestyre

Møtedato 04.06.2019

Tertialrapport 1-2019

Samandrag: Rådmannen rapporterer tre gongar per år til kommunestyret om økonomi, sjukefråver, investeringsprosjekt, saksoppfølgjing, tenesteproduksjonen og om finans (lån og bankinnskot). Denne saka gjeld rapportering for 1. tertial 2019 (januar til april). Rådmannen si tilråding: Tertialrapport nr 1-2019 vert tatt til vitande.


Vedlegg: 1 tertial 2019

Saksopplysningar: Ifølgje kommunestyresak 19/2007 skal det i tertialrapporten rapporterast på desse 5 områda: 1. Generell økonomirapport - driftsbudsjettet 2. Rapport om sjukefråveret 3. Rapport om tenesteproduksjonen 4. Rapport om vedtaksoppfølgjing 5. Rapport om investeringsprosjekt I tillegg skal det ifølgje kommunen sitt finansreglement rapporterast per tertial for kommunen sine innskotsmidlar og kommunen sine lån. Denne rapporteringa ligg som eigen del i rapporten. Vedlagte rapport er delt inn i samsvar med dette. Vurdering og konklusjon: Det vert vist til vurderingane i sjølve rapporten.

Rita Kvamme Rådmann

Ane Malene Søvik Nygård strategi og utviklingsleiar


TERTIALRAPPORT Vanylvenkommune| 1-2019


2


OVERSIKT Økonomi

Generelløkonomirapport Teks orklaring

4 5

Finans

Rapportom nansforvaltninga

6

Personal

Sjukefråvær

8

Tenestane

Brukarundersøkingar Årshjul Kvalitetssikring

8

Sektorane

Stab Teknisk Helseogomsorg Kulturogoppvekst

10 11 12 13

Vedtak

Rapportom vedtaksoppfølging

14

Investering

Rapportom investeringsprosjekt

17

Prosjekt

Porteføljeoversikt

19

9

TERTIALRAPPORTERING I fylgje kommunestyresak19/2007 skaldet i ter alrapporten rapporterastpå desse5 områda: 1. Genrelløkonomirapport- dri sbudsje et 2. Rapportom sjukefråveret 3. Rapportom tenesteproduksjonen 4. Rapportom vedtaksoppfølging 5. Rapportom investeringsprosjekt.

3


Økonomi G E N E RE L L Ø K O N O M I RA P P O R T

G E N E RE L L Ø K O N O M I R A P P O R T

PROGN OSEREKN ESKAP pr 1. ter al 2019 Budsje skjema1A 1.1 Ramme lskot 1.2 Ska 1.3 Inntektsutjamning 1. Sumska /ramme lskot 2.2 Havbruksfond 2.3 Salav konsesjonskra

Prognose -116 353 -80 219 -11 944 -208 516

Avvik -87 -1 743 363 -1 467

-1 000 -1 150

-1 000 -980

-170

2. Sumfrie disp. innt. 3.1 Frie renteinntekter 3.2 Aksjeutby e 3.4 Renteutgi er, eksisterandelån 3.4 Renteutgi er, nye lån

-212 133 -302 -2 167 5 245

-210 496 -302 -2 569 5 245 0

-1 637 0 402 0 0

3.5 Avdragsutgi er 3. Ne o nansutgi er 4.2 Avse l disposisjonsfond 4.3. Avse l bundnefond 4.5 Bruk av ubundnefond 4. Ne o avsetning 5. Til fordeling,dri a 6.1 Motpost avskriving 6.2 Lønsreserve 6.4 Tapsavsetning 6.5 Pensjon(premieavvik) 6.6 Tilskotfotballhall 6.6 Reserve- vikar 6.6 Reserve- symjebassenga

10 402 13 178 2 000 75 -1 750 325 -198 630 -15 687 4 000 25 -5 530 1 500 250 190

11 017 13 391 2 000 0 -1 750 250 -196 855 -15 687 4 000 25 -5 530 1 500 250 190

-615 -213 0 75 0 75 -1 775 0 0 0 0 0 0

6. Til fordelingpå sektorane

-213 882

-212 107

-1 775

Prognose

Avvik -444

Budsje skjema1B 7.1: Folkevalde

Budsje 2019 2 637

7.1: Stabog fellestenester

19 166

3 081 19 166

7.5: 7.3: 7.4: 7.2:

3 637 86 060 27 931 74 451

3 637 88 060 27 931 74 451

213 882

216 326

0

4 219

Religiøseformål Helseog omsorgssektor Teknisksektor Kultur-og oppvekstsektor

Sumutgi er

Resultat

4

Budsje 2019 -116 440 -81 962 -11 581 -209 983

0

0

0 0 -2 000 0

0 -2 444 -4 219

1.1 RAMMETILSKOT Kommunenfår kr 87.000mindre enn det som er budsje ert. De e skuldast ein reduksjonpå kr 120.000då budsje et vart saldert i Stor nget ved at eirtalet reduserte generelle overføringar og auka øyremerka overføringar.I revidert statsbudsje ligg det ein mindre aukepå kr 34.000. Det er søkt om ekstra skjønsmidlar, men det er ikkje lagt inn i prongosen at kommunenfår ldelinga. 1.2/1.3 SKATTOG INNTEKTSUTJAMNANDETILSKOT Budsje et vart se opp u frå statsbudsje et sine føringar og KS sin prognosemodell.Utover det vart det lagt inn ein generellaukepå 2 million kroner. KS-modellensine prognoser per dato lseier at vi mo ar ca 1,5 million kronermindre enn budsje ert i 2019. Ska einngangeni Vanylven er svært god i 1.ter al med ein auke på 6,25%,men sidan vi er minsteinntektskommune vert 95% av denne auken trekt inn slik at vi får behalde berre 5%av auken. Ska einntektene for kommunesektorengenerelt var i statsbudsje et forventa å auke med 0,4%, men har hi l i år auka med 4,5%. SidanVanylvenkommunesine inntekter i hovudsaker kny opp mot ska einngangenfor kommunesektoren samla, er det håp om at ein utover i året kan få dekke inn a noko av svikteni budsje et. 2.2. HAVBRUKSFOND Det er ikkje kome nye opplysningar sidan budsje et vart vedta , men summen på 1 million kroner i budsje et er usikker. 2.3 KONSESJONSKRAFTINNTEKTER E er at budsje et vart utarbeidd har vi få melding om at Tussavil bruke sin re l å belastekommunanemed ein innma ngskostnadpå om lag 3 øre per kWh. Vi har om lag 5,6 mill kWh somvert ta ut som konsesjonskra . Den ekstra kostnadenvert då


om lag 170.000 kroner og vår inntekt må reduserast tilsvarande.

kommunen får svikt i skatteinngangen.

3.1 RENTEINNTEKTER Det er ikkje kome til nye opplysningar frå då budsjettet vart utarbeidd som tilseier vesentleg endring i her. God likviditet vil påverke renteposten positivt og kan medføre litt ekstra inntekter. Det vil bli rekna grundigare på denne posten i tertialrapport 2-2019.

6.1 MOTPOST AVSKRIVING Rekneskap vert som budsjettert. Evt korrigeringar av avskrivingar vil ikkje påverke rekneskapen.

3.2 AKSJEUTBYTTE Det er budsjettert med kr 11.000 pr aksje i utbytte frå Tussa. Vi får kr 13 042 per aksje. Dette gir samla utbytte på kr 2 569 274, dvs kr 402.000 meir enn budsjettert. 3.4 RENTEUTGIFTER Det er ikkje kome til forhold som tilseier at at posten skal bli vesentleg endra frå då budsjettet vart utarbeidd, Også her kjem det grundigare utrekningar ved tertialrapport nr 2-2019. 3.5 AVDRAG Utrekninga av minimumsavdraget basert på endelege rekneskapstal for 2018 viser at budsjettert minimumsavdrag er i 615.000 for lavt. Det vart i rekneskapen bokført større investeringskostnader enn det ein forventa då budsjettet vart utarbeidd. Dette skuldast dels raskare gjennomføring enn forventa på vedtekne prosjekt og dels enkeltvedtak om nye prosjekt med lånefinansiering i kommunestyret. 4.1 - 4.6 BRUK AV TIDLEGARE ÅRS OVERSKOT OG FOND Det er budsjettert bruk av disposisjonsfond på 1,75 mill kroner. Dette gjeld tilskot på 1,5 million kroner til fotballhall og kr 250.000 til ekstrahjelp på omsorgssenteret. Vidare er det foreslått av setje av 2 million kroner til disposisjonsfondet. Ved rapporteringa for 2. tertial må ein vurdere å stryke denne avsetjinga om

6.2 . 6.5 LØNSRESERVE Ingen vesentleg endring så langt frå då budsjettet vart utarbeidd. Reservelønsposten på 4 million kroner kan likevel vere i minste laget. 6.5 PENSJON (PREMIEAVVIK) Førebels prognoser frå pensjonsselskapa kan tyde på at kommunen kan ha ein liten reserve på budsjetterte pensjonskostnader. Pensjon er dels budsjettert her under finansområdet og dels i sektorbudsjetta. Pensjonsselskapa kjem med nye prognoser i løpet av september. Først då vil vi foreslå å ta ein eventuell mindrekostnad inn i talprognosen og eventuelt overføre pengar frå finansområdet til sektorane. Finansområdet samla: Det er som alltid ein del usikre forhold knytt til finansområdet. Desse kan oppsummerast slik: • Skatteinntektene kan bli opptil 2 million kroner lavare enn budsjettert, • Avdragsposten er kr 615.000 for lavt budsjettert. • Lønsauken kan bli større enn det som er avsett som reserve for lønsoppgjeret. • Det kan ligge ein liten reserve på pensjonskostnaden.

Kommunen samla: Område «folkevalde» får eit meirforbruk knytt til posten «tapt arbeidsforteneste» samt at det ikkje er budsjettert noko til å avvikle kommunevalet. Område «stab» er i balanse. Område «kultur og oppvekst» har eit mulig meirforbruk på opptil 2 million kroner knytt til «tilskot til privat barnehage», men sektoren klarer å dekke inn dette meirforbruket sjølve. Området «helse og omsorg» forventar eit meirforbruk på ca 2 million kroner som skuldast at refusjon for ressurskrevjande brukarar er for høgt budsjettert. Område «teknisk sektor» melder om balanse i rekneskapen. Samla sett kan det ligge an til eit underskot på 4 - 5 million kroner i 2019, men mykje vil avhenge av skatteinngangen og om helse- og omsorgssektoren klarer å dekke inn eige underskot.

Hallvard Takset økonomileiar

5


FINANSFORVALTNINGA

BETALINGSMIDLAR - OGFORVALTNINGA AVDESSE

Vanylvenkommunesine lån har ha slik utvikling i gjennomsni leg innlånsrentehi l i år.

Kommunenhar all likviditet plasserti bank. For da er alle midlar plassert i SparebankenMøre. Kommunenhar her ein fast rente som er eit påslag kny opp møt NIBOR3 månaders rente. Vilkåra for innskota i banken vart betydelegforbetra i august2018 på grunnav at kommunenfor da har svært god likviditet og dermed står i ein betre forhandlingsposisjonoverfor banken.

Bergen Capital Management sin nansrapportper 30. april 2019følgjer som uprentavedlegg l ter alrapporten. Nedgangeni rente i februar skuldast re nansieringav eit lån på 67 million kroner. Vanylven kommune sine innlån er fordelte på følgjande 3 långjevarar (KBN=Kommunalbanken,KLP=Kommunal Landspensjonskasse)

2 3 0 5 0 0 0

1 9 3 0 0 0 0

1 9 3 3 0 0 0

jan19

feb19

mar19

1 1 1 M

1 2 1 M

1 8 M

Husbanken

KBN

1 9 3 4 0 0 0 apr19

Konklusjon: Bergen Capital Management, som er kommunen sin nansforvaltar, konkludereri sin rapport med at Vanylven kommuneikkje har avvik opp mot vedta nansreglement.

KLP Fordelinglån med omsyn l forfall:

Vedutgangenav 1. ter al er låneportefølgenser slik ut med omsyn l vilkår og binding: St. Husbank Diverseprosjekt(meststartlån) 1,55-1,89% kr 17.950.685 Andrelån Rentebinding l april 2026 2,48 % kr 57.000.000 Andrelån Rentebinding l februar 2022 1,840% kr 50.775.000 Andrelån Rentebinding l august2023 2,137% kr 47.589.000 Andrelån Flytanderente 1,750% kr 16.396.880 Andrelån Rentebinding l fEbruar2020 1,445% kr 60.000.000 Totalt kr 249 711 565

9 4 3 4 7 6 1 5

5 0 7 7 5 0 0 0

4 7 5 8 9 0 0 0

Under 1 år 2 - 3 år 3 - 5 år

Det er re nansiert ei lån i 1. ter al. De e lånet på 67 million kroner er re nansiert i februar ved at det vart ta opp eit se katlån på 60 million kroner i Kommunalbankenmed 12 månadersrentebinding samt eit lån på 7 million kroner med ytande rente i KLP.

6

Kommunenhar de e eine ser katlånet (lån med full innfriing i løpet av12 månader e er opptak.) på 60 million kroner.Vidarehar ein lån med full innfriing i februar 2022, august 2023 og april 2026. Lånmed full innfriing (utan avdragsbetaling)har den risikoen at ein kan risikere å må e innfri lånet utan å klare å få ta opp ny lån l re nansieringav lånet.

5 7 0 0 0 0 0 0 > 5 år

Kommunen har ikkje ekstern lånegjeld gjennom andre kommunale rekneskapseiningar.Kommunen har ikkje lånefond.Administrasjonenhar, innanfor ramma i nansreglementet, bevist prøvd å binde renta ved seinare låneopptak. Såleiser no gjennomsni leg rentebindings d no 4,53 år, mot 1,33 år i januar 2018.


KONSULENTBRUK

OVERTID

Område:

1. t 2019

1. T 2018

Sum 2018

OVERTIDSLØN

POLITIKK

92 912

11 000

102 839

Område:

1. t 2019

1. t 2018

Sum 2018

STAB OG FELLESTENESTER

168 435

525 256

1 356 003

STAB OG FELLESTENESTER

0

7 791

8 691

KULTUR OG OPPVEKST

89 427

289 477

1 033 547

KULTUR OG OPPVEKST

9 318

6 480

93 706

HELSE OG 334 205 OMSORGSSEKTOR

292 578

777 712

HELSE OG 725 386 OMSORGSSEKTOR

398 155

1 658 761

TEKNISK SEKTOR

131 569

128 696

290 893

TEKNISK SEKTOR

38 893

25 427

119 268

FINANS OG FELLESOMRÅDE

74 887

72 070

147 472

SUM

773 597

437 852

1 880 426

SUM

891 435

1 319 076

3 708 466

OVERSKRIDIGAR PÅ ANSVAR Ansvar Ansvar(T)

Konto

Konto(T)

Rekneskap

Rev.bud (1)

Overskriding

3071

AVD 3

10900

Pensjon

1 053 530

380 195

673 335

3076

BU OG AVLASTNING

10400

Overtid

520 297

19 340

500 957

3031

BARNEVERNSTILTAK

13000

Kjøp fra staten

599 374

172 308

427 066

3076

BU OG AVLASTNING

10106

Vikar ledig stillingsheimel

582 617

166 664

415 953

3076

BU OG AVLASTNING

10200

Vikarar

526 445

153 263

373 183

1022

IKT-AVDELING

12400

Serviceavtaler og reparasjonar

452 907

151 254

301 653

1050

FELLES UTGIFTER

11951

Lisenser

437 786

138 632

299 154

3076

BU OG AVLASTNING

10201

Sjukevikarar

451 255

166 332

284 923

1025

SERVICETORGET

10100

Fast lønn

977 266

697 453

279 812

4076

VEDLIKEHALD SKULAR OG BHG

11800

Straum

686 803

409 360

277 443

3076

BU OG AVLASTNING

12300

Vedlikehald og byggetjenester

262 536

0

262 536

3071

AVD 3

10201

Sjukevikarar

467 788

245 706

222 082

3010

FELLES,HELSE OG OMSORG

14700

Overføringer til andre

282 500

70 736

211 764

3076

BU OG AVLASTNING

10300

Ekstrahjelp

277 411

66 400

211 011

3031

BARNEVERNSTILTAK

12700

Konsulenttenester

320 827

116 200

204 627

3070

AVD 1 - SONE SØR

10100

Fast lønn

2 546 629

2 362 456

184 173

1050

FELLES UTGIFTER

11953

Kontigentar

302 179

125 560

176 619

2030

BARNEHAGAR

10200

Vikarar

173 188

0

173 188

3076

BU OG AVLASTNING

10108

Pensjonsgjevande tillegg

808 711

644 248

164 464

3073

AVD 2

10201

Sjukevikarar

304 444

143 024

161 420

3071

AVD 3

10106

Vikar ledig stillingsheimel

247 599

94 196

153 403

3010

FELLES,HELSE OG OMSORG

11500

Kursutgifter

236 000

85 544

150 456

1050

FELLES UTGIFTER

13800

Kjøp ..foretak...

217 567

71 048

146 519

3075

FØREBYGGING OG REHAB.

10201

Sjukevikarar

251 692

128 684

123 008

2030

BARNEHAGAR

10100

Fast lønn

340 039

218 287

121 751

4061

VEDLIKEHALDSAVDELINGA

10100

Fast lønn

823 766

707 679

116 087

2053

KULTURSKULEN

10200

Vikarar

135 104

23 332

111 772

3050

NAV

10200

Vikarar

343 847

233 332

110 515

3070

AVD 1 - SONE SØR

10200

Vikarar

199 932

90 387

109 544

4079

VEDLIKEHALD - VHO

11950

Avgifter på eigedom

161 685

55 040

106 645

3030

BARN OG UNGE

12700

Konsulenttenester

106 958

2 656

104 302

3076

BU OG AVLASTNING

10990

Arbeidsgjevaravgift

652 324

548 542

103 782

7


Personal Diagramtittel

SJUKEFRÅVÆR

12,00% 10,00%

Oversiktasynerutviklingai heile organisasjonen,pr kvartal.

8,00 % 6,00 % 4,00 % 2,00 % 0,00 % 2014

2015 1. kvartal

2016 2. kvartal

2017 3. kvartal

2018

2019

4. kvartal

Tenestene NØKKELTAL 1. ter al 2016 Ne side,tre pr mnd 4 206 Telefonsamtalar 3 454 Facebook-følgjarar 1 628

2017 4 716 6 119 2 225

2018 4 461 n/a 2 430

2019 9 021 29 111 2 592

BRUKARUNDERSØKINGAR Pr 1. ter al er det gjennomførtfylgjande: INNBYGGJARUNDERSØKINGA Vanylvenkommunegjennomførtei mars/aprilei innbyggjarundersøking.Den vart sendt ut l alle husstandanei kommunen.Av 1450 eksemplarutsendt, mo ok vi 414 svar.Det gir ein svarprosentpå 29 %. De e er tredje gongenkommunengjennomførerslik undersøking.

8

mo eknesøknadar elektroniske prosent SvarUT

2016 658 405 61 % 10 %

2017 676 458 68 % 68 %

2018 826 587 71 % 45 %

2019 743 632 85 % 67 %

ÅRSHJUL BRUKARUNDERSØKINGAR Frå og med 2019 vert brukarundersøkinganese i systemvedat ein gjennomførerbrukarundersøkingar for KUOPi mai, internundersøkingai juni, HEOMfrå og med september,medarbeidari oktober og tekniske tenesteri november.


Årshjul

Oppstart budsjett og økonomiplan

2. tertialrapport

Juni

Kvalitetssikring Hausten2017 var det gjennomført to mellomleiarsamlingar,ei med tema ROS-analyse og ei omhandlande avvik. I 2018 har det vore ein del oppstartsproblemkny l brukenav avvikssystemet,men desseer re a opp og ein har gradvis få alle avdelinganeinn på det nye systemet- der det dlegarehar vore ulike løysingarpå dei ulike avdelingane.T.d.syner HEOMpå at dei har i om lag 20 år ha kvalitetssirklarute på avdelingane.Dessebestår av fagpersonale,verneombod og evt. llitsvaldesamt avdelingsleiar.Desse har ansvarfor å handsameavvik,samt er ein ressurs

61

Kommunebarometeret

for totalt innanfor kvalitetsutviklingapå den enkelte avdeling. Det talet som vil verte rapportert i ter alrapport og i andre dokument, vil vere tal på "meget alvorlige" avvik. Avvik vil vere kategoriserte er lite alvorlig/alvorlig/ meget alvorlig. Mo akar har to veker på å handsameavviket, dersom avviketikkje er handsamainnan de e dspunktet vil avviketverte meldt vidare l nesteoverordna. Fråog med 01.01.2019vil rådmannenrapporterepå tal avvikpr sektor.

171.63. 16. 2017

2018

201

9


St ab/polit isk T E N E ST E RA P P O R T

1.T18: 4,7 1.T19: 4,8

1.T18: 5,0 1.T19: 5,0

1.T18: 14,44 1.T19: 10,96

KORLEISJOBBARVI Det er eit mål å digitaliseretenestane l kommunen. Gjennom e ek visert innlesing av refusjonar frå NAV og fullelektronisk reiserekning skjer der endringar i arbeids yten som ein vonleg vil kunne hente ut effek viseringsgevinstar på. Ny sak-og arkivsystemskaper ogsånye moglegheiter for forbetri ng av tenesteproduksjonen, både som eit meir brukarvennleg arbeidsverktøy,men ogsåfordi det opnar opp meir publikumsvennlege løysingar for innsyn.

1.T18: 100 % 1.T19: 102 %

1.T18: n/a 1.T19: 0

DEI TILSE TTE Frå 01.01.2019 vart det se inn kons tuert leiar for stab, og det har vore arbeida med å sjå stab og støttefunksjonar under ei . Sektorener liten og svært sårbar og det er difor kri sk at der er ei samhandling på tvers av fagområda som sikrar at vi kan ivareta tenesteproduksjonen forsvarleg ved t.d. sjukefråvær. Sjukefråværeter høgt, og det har vore arbeida med oppfølging e er NED-prosjektet, både gjennom felles samlingar og ein- l-ein-oppfølging.

ØKON OMI Rekneskapet per 30.04.2019 syner eit overforbruk på kr 433 000. Dersom ein ser forbruket på dei enkelte ansvara er der område som manglar nansering og enkelte ansvar som går med oversikt - samla se balanserar dessebudsje eringane seg.I grovetrekk er der eit meirforbruk på vel kr 450 000 på folkevalde. Folkevalde manglar budsje ering på forventa utgifI april 2019 fekk i avtale med den siste kommunen i ter kny l val og er underbudsje er på tapt arbeidssjustjerna, og sentralbordet i Vanylven handterar di- forteneste.På stab er det balansetotalt se , men det for 1. linjetenesten l nærmare 50 000 innbyggjarar. vil bli gjort ei budsje endring på ansvara. Det vart forsøkt arbeida med ei lsvarande teneste for rekneskap, men pr d.d. har det ikkje lykkast å hen- POLITISKAKTIVITET te inn andre kommunar i eit slikt samarbeid. Tal på handsama poli skesaker per 1. ter al 2019: TILBOD TIL INNBYG GJARANE Dei siste åra har plan- og styringsdokument vorte arbeida med å se e i system. Slik kan ein byggedet arbeidet som no har start opp med ny kommuneplan, samfunnsdel i best mogleg grad på eksisterande planverk.

RÅDMANNEN s.2 RÅDMANNEN s.2

RÅDMANNEN s.2

MÅLSTYRING

MEISTRING

I SI ALLERENKLASTEFORM

DEITILSETTEERDEN VIKTIGASTERESSURSEN BLI KJENTMED RITA KVAMME

- RAUD TRÅD I ALTVI FØRETEKOSS

MEDARBEIDAR s.3

MEDARBEIDAR s.3

TENESTENE s.3

ABC FORTILSETJING

KVA GJERDU OM DU BLIRSJUK?

HALD OSS OPPDATERT

- SLIKSIKRARKOMMUNEN SEGRETTOG GODEPROSESSAR

?

TENESTENE s.4

TENESTENE s.4

NYESYSTEM

DIGITALISERING MANGE GREPI NYTTSAK-OG ARKIVSYSTEM

INVOLVERING s.4

KOMPETANSE ak v fri d

VANYLVENKOMMUNE

VANYLVENKOMMUNE

formannskap kommunestyret

2016 2017 146 105 102 67

VANYLVENKOMMUNE

65

mikromagasinet 1 - 2019

Det er hi l i år sendt ut 3 utgåve av internmagasinet med nyhendebrev frå rådmannen.

mikromagasin2 -2019

mikromagasin 3 - 2019

Kommunebarometeret

Økonomi

10

Kostnadsnivå

122 61 .

57.

265. 168.

136.

2017

2019

2017

2019

2018

2018

Ane Malene Søvik Nygård leiar stab

2018 2019 103 96 52 4 6


Teknisk T EN E ST E RA P P O RT

1.T18: 5,0 1.T19: 4,8

1.T18: 4,7 1.T19: 4,4

1.T18: 3,92 % 1.T19: 6,37%

KORLEIS JOBBARVI Sektorensin tenesteproduksjoner godt i rute. Investeringsprogrammeter under kontroll, og det ser ut pr. no at ein får gjennomført det som er planlagdi 2019. Konklusjon:Ingenavvikå melde.

1.T18: 100 % 1.T19: 100 %

ØKONOMI Teknisk sektor fekk godkjent budsje 27.931.272,-for 2019.

1.T18: n/a 1.T19: 0

på kr.

Budsje for teknisksektorer strengtoppse , og vedlikehaldav byggog anleggvert haldepå eit minimum.

TILBODTIL INNBYGGJARANE Teknisksektor leverar godt på dei ulike områda sek- Sektorener i balanse.Det er for dleg å trekkje kontoren har ansvarfor. Sakshandsamings da vert haldt klusjonno i 1. ter al om ein eventueltfår eit overskot godt innanforlovverketog frå kundanefår vi posi ve på dri a. lbakemeldingarjf. Kommunebarometeret,analyse 2018. I kommunener det lite landbruksarealsom vert omdisponert dei siste åra, de e gir primærnæringaeit stabilt og gode vilkår å drive e er. DEITILSETTE Sjukefråværi teknisksektor er lavt, siste da har ein arbeidstalkarvore sjukmeldt100 %.

Kommunebarometeret Miljø

375. 370.

287.

2017

2019

2018

VAR

212. 314. 2017

8

Sakshandsaming

2018

267. 2019

83. 134.

81.

2017

2019

2018

TerjeKolstad kommunalsjefteknisk

11


Helse og omsorg T E N E ST ER A P P O R T

1.T18: 4,3 1.T19:

1.T18: 4,6 1.T19: 4,4

1.T18: 3,92% 1.T19: 9,62 %

TILBODTILINNBYGGJARANE Totalt se greier vi å gje lovpålagdetenester innafor alle område.Vi har ingenavvikinnanfor teneste ldelinga. Vi håper at kvardagsmeistringkan være med på å redusere behovet for ins tusjonsplassarog behovet innanfor heimebasertomsorg.Pr i dag har vi ledigeplassarpå omsorgssenteret.Psykiskhelse har prioritert meir unge og barnefamiliarsisteåra. Legebemanninga er stabil.Brukar lfredshetssystemetHappy Or Not, viser , gjennomsni ca 92% lfredshet andre kvartal . Arbeid med hjelpemidlar,dvs. utdeling og reparasjonar er no organisert ved Stenbakkenindustri. Nye prosedyrar er utarbeidd. Fysio,ergo og rekvirentar har fortsa det faglegeansvarfor ldeling av hjelpemidlar. DEITILSETTE Det er eit godt arbeidsmiljøi sektoren.Det er lite av sjukefråværsom er jobbrelatert, men det kan vere noko belas ngslidingarpå dei tyngstepleieavdelingane.Sjukefråvær1 kvartal2019er 9,62%.Gjennomsni leg sjukefråvær siste4 år for 1 kvartal er på 10,2. Det har bli jobba med sjukefråværog NEDprosjektetrundt på avdelingane. Vi manglarsjukepleiarar.Pr.i daghar vi 5 ledigesjukepleiars llingar.Kommunanerundt oss har no innført høgare lønn l sjukepleiarar,enn det vi har. Her vil det bli se i gong ltak. Mellom annapå utlysning,rekru ering og løn. Vi har starta med coachingfor leiarar i helseog omsorgssektoren. Både individuell coaching og teamcoaching.

Kommunebarometeret Eldreomsorg

Barnevern

1

399. 354. 357. 59. 316. 2017

2018

2019

Helse

Sosial

257. 154. 2017

12

2017

2018

148. 2019

2018

296. 2019

117. 122.

15.

2017

2019

2018

1.T18: 1.T19: 102 %

1.T18: n/a 1.T19: 8

De er eit ltak for å kunne styrkje leiarane å stå i ein stadigmeir krevjandekvardagi dessejobbane.Det er søkt og få OUmidlar l de e. ØKONOMI Helseog omsorgvil gå 2 million i overforbruki 2019. Sektoren vil få 2 millionar mindre inntekt på ressurskrevjandebrukarar, enn det som det vart budsje ert med. 2 avdelingarvil gå ein million kvar i overforbruk.Det vil ikkje væremoglegå y e ressursarfrå ei avdeling l ei anna,for å balanseredesse2 millionane,da denne mangelen ser ut l å bli det totale. På dei andre avdelingane ser det it som at vi bør y e noko midlar mellom avdelingane,da det kansjå ut som som nokongår li i overforbruk og nokon li i underforbruk.Skaldet sparastmå det seiastopp personale,og det meiner eg ikkje er forsvarleg da dei tenestanevi har er lovpålagde,og bemanningaer på grensa.Helseog omsorgssektoreni Vanylvendriv billig og økonomisk,langt under det som ei ordinær rammfordeling skulle lseie. KVALITETSSIKRING Dei este avvika går på vald og truslar mot personalet. De e er ei kjent problems lling nasjonalt,og noko vi jobbar kon nuerlegmed for å førebyggje.Vi har ogsåha lsyn frå arbeids lsynet i 2019 på de e området. Bedri shelsetenestaer ogsåno inne for å hjelpe oss. OMSTILLING UTVIKLING Modellen med interkommunaltbarnevernog NAVkontor, med Herøysomvertskommunefor dei to kommunane,og lialkontori Vanylvener no iverkse . Personalepå NAVog barneverner leigd ut l Herøyfor eit år. Påbarnevernhar de e vore ein krevjandeprosessfor beggekommunane. Vi har e er ny år ha hjelp frå KSog søkt OU midlar l prosessen.Kontaktamellom Vanylven kommuneog Herøykommuneer også e er etablering at vertskommune samarbeidetgod på desseområda.

ArnhildNordaune kommunalsjefhelseog omsorg


Kultu r og oppvekst T E N E ST E RA P P O RT

1.T18: 4,5 1.T19: 4,8

1.T18: 4,7 1.T19: 4,8

1.T18: 3,92% 1.T19: 7,76%

1.T18: 99,5% 1.T19: 100 %

1.T18: n/a 1.T19: 4

TILBODET TILINNBYGGJARANE ØKONOMI Sektorenhar erfarne og kvali serte leiarar og lse e Samlaøkonomiskresultat for sektoren viser at seksom evnarå få l høgkvalitet i tenesteneinnanfordei toren vil gåi balanse.Eit avvikpå lskot l privat barøkonomiskerammenedei har lgjengeleg.Dei lset- nehagevil bli dekt inn av sektorfond. te i sektorenjobbar for at born og ungdomi Vanylven kommune skal ha best mogleg oppvekst-og kultur- KVALITETSSIKRING lbod. Fokuspå samarbeidog felles kultur skalvære Sektoren følgjer årshjul for skule og barnehagebamed på å skapeeit godt oppvekstmiljøfor alle i Van- sert vurdering. Kvalitetssikringavert gjennomført ylven kommune.I 2019 vil Vanylvenkommunestarte både gjennomteljingar (tal/sta s kk) og forteljingar eit størrearbeid re a mot barn og ungei kommunen. (dialog). Sektorenny ar kvalitetssystemet l VanylFørstedel av de e arbeidet vil være ein pedagogisk ven kommunefor oppfølgingav avvik. re leiingstenestesomskalværete på barn og unge. Tenestaskal ha fokus på inkluderandebarnehageog OMSTILLING OGUTVIKLING skulemiljø,samt få ansvarfor koordineringav tverr- Alle einingane har lse kvali sert personalemed faglegsamarbeidi aldersgruppa0 – 24 år. nokon få unntak for skule og barnehageåret2019 2020. Skulaneog barnehaganevil gjennom2019 arDEITILSETTE beide med fagfornyingaog lokal rammeplan.I llegg Sjukefråværer u ordring som vi må fortse e å jobbe vil sektoren i 2019 innlemme arbeidet med 0 -24 i ak vt med å få ned. Alle einingar har meldt inn l- høvetverrfaglegsamarbeidi plan for barn og unge. tak som det skalarbeidastak vt med i 2019.Skulane fortse i 2019 satsingany på ny som er ei mentor Kultur vil i 2019 innføre del 3 av rammeplanfor kulordning for ny lse e. Vikarbankenfor grunnskulen turskulen,fagplanane.Biblioteketvil i 2019 fortse e vil starte opp frå 01.08.19. samarbeidetmed skuleog barnehagesamt ha fokus på aukaak vitet.

43 9

Nasjonale føringar har fokus på meir tverrfagleg samarbeidog at tenestane skal te are på barn og unge.

Kommunebarometeret

Grunnskule

110. 40. 2017

2018

29. 2019

Barnehage

Kultur

384. 184.

95.

248. 268.

133.

2017

2019

2017

2019

2018

2018

FrodeVik kommunalsjefkultur og oppvekst 13


VEDTAKSOPPFØLGING KOMMUNESTYRET

KO 10/2019 Klimaplan 2018-2030 - Eigengodkjenning Frode Ellingsund Til 2.handsaming i KO KO 9/2019 Vanylven golfklubb - tilbakebetaling av lån Ane Nygård Ferdig KO 15/2019 Vanylven kommune - regulativ for godtgjersle for folkevalde, vurdering Ane Nygård Ferdig KO 8/2019 Starttilskot til nyetablerarar Ane Nygård Ordning sett i gong KO 11/2019 Eldreplan 2018 - 2026 til politisk godkjenning Berit Takseth Ferdig KO 4/2019 Melding: Møteprotokoll frå kontrollutvalet 05.12.2018 K Kvangarsnes Ferdig KO 5/2019 Interpellasjonar: Bestillingsdrosjer i Vanylven kommune, barnefattigdom K Kvangarsnes Ferdig KO 20/2019 Coop Nordvest SA - salsløyve alkoholhaldig drikk K Kvangarsnes Ferdig KO 14/2019 Styring og leiing av Vanylven kommune - gjennomgåande mål for heile kommunen A Chr. Nørve Ferdig KO 6/2019 Kommunal selskapsstruktur. Fusjon av aksjeselskap og endring av styre. Frode Ellingsund Ferdig KO 13/2019 Plan for demokrati - eigengodkjenning Ane Nygård Ferdig KO 18/2019 Søre Sunnmøre Tingrett - domstolgrenser Ane Nygård Uttale oversendt KO 19/2019 Uttale om mogleg nedlegging av Mork rehabiliteringssenter Ane Nygård Uttale oversendt KO 7/2019 Vanylven Utvikling AS - Årsrapport 2018 Ane Nygård Ferdig KO 16/2019 Drift og vedlikehald av kommunal fiberstruktur A Chr. Nørve Ferdig KO 17/2019 Handsaming av reiserekningar - ny arbeidsprosess og kontrollrutinar frå 2019 A Chr. Nørve Under implementering KO 12/2019 Ny kommuneplan, samfunnsdel, eigengodkjenning planprog. Ane Nygård Sett i gong KO 21/2019 Søknad om startlån - klage på avslag Berit Takseth Ferdig KO 40/2019 Vegadresser i Vanylven del 2 - Godkjenning av vegnamn - Eidså, Fiskå, Åram, Sylte, Slagnes og Åheim Randi Aarønæs Ferdig vedteke KO 22/2019 Myklebust barne- og ungdomsskule - varmegjenvinning - ventilasjon Terje Kolstad Ferdig KO 37/2019 Vanylven sportsskyttarlag: Søknad om kommunal lånegaranti på kr 380.000 Hallvard Takset Saka avslutta ved mld til søkjar KO 32/2019 Kvalitetsplan for barn og unge Sølvi Sjåstad Ferdig KO 31/2019 Representasjon av ungdomsrådet i kommunestyret A Chr. Nørve Ferdig KO Opprop - grensejustering av Åheim Ane Malene Søvik Nygård Initiativtakar sendte sak til Fylkesmannen KO 35/2019 Årsmelding frå kommunalt næringsfond (risikofondet) Hallvard Takset Saka avslutta ved godkjenninga KO 30/2019 Interpellasjon: Arbeidsavklaringspengar (AAP) og verknadane av dei nye reglane som kom 1. januar Kåre Kvangarsnes Ferdig 2018 KO 26/2019 B-SAK: Tilsetting av rådmann i Vanylven kommune Lena Sande Ny rådmann er begynt i stillinga KO 38/2019 Ladestasjon Fiskå - Rekneskapsavslutning Helge Kleppe KO 42/2019 Tertialrapport nr. 3 - 2018 A Chr. Nørve Ferdig KO 44/2019 Leiarutdanning - finansiering 2019/2020 Ane Nygård KO 39/2019 Vegadresser i Vanylven - Klager på vegnamn - Saurdalen Randi Aarønæs Ferdig. Vedtak gjennomført. KO 43/2019 Lokaldemokratiundersøkinga 2018 A Chr. Nørve Ferdig. KO 33/2019 Organisering av Olivinhallen Helle Frogner Ferdig KO 60/2019 Utviklingsstrategi 2018 - 2022 Ane Nygård Ferdig KO 46/2019 Konstituering av rådmann A Chr. Nørve Ferdig KO 36/2019 Næringsfond - kommunal eigendel A Chr. Nørve Ferdig KO 45/2019 Leiing og styring - styringsdokumentet til rådmannen A Chr. Nørve Ferdig KO 41/2019 Avhending av kommunal bygg - Rovdetun og Eidsåtun A Chr. Nørve Eidsåtun er avklara KO 55/2019 Vanylven Verdi KF - Årsrapport 2018 og Handlingsplan 2019 Frode Ellingsund Saka avslutta ved godkjenninga KO 59/2019 Klimaplan 2018-2030 - Eigengodkjenning (2.handsaming) Frode Ellingsund Saka avslutta ved godkjenninga KO 53/2019 Kontrollrapport - årsmelding 2018 skatteoppkrevjarfunksjon Hallvard Takset Saka avslutta ved godkjenninga KO 56/2019 Vanylven Verdi KF - Drift av kommunalt føretak Frode Ellingsund Saka avslutta ved godkjenninga KO 58/2019 Rovdefjordsambandet AS - finansieringsbehov i utgreiingsfase A Chr. Nørve Ferdig KO 50/2019 Melding: Møteprotokollar frå kontrollutvalet 14.03.2019 og 11.04.2019 Kåre Kvangarsnes Ferdig KO 51/2019 Årsmelding for kontrollutvalet 2018 Kåre Kvangarsnes Ferdig KO 62/2019 Søknad om grensejustering mellom Vanylven og nye Stad kommunar - uttale frå Vanylven kommune Ane Nygård Sak oversendt Fylkesmannen KO 61/2019 Prosjekt felles Helseplattform - 7 stjerna kommunane på

14


KO 54/2019 KO 57/2019 KO 64/2019 KO 63/2019 KO 52/2019 KO 65/2019

Søre Sunnmøre Hamnevesen - Årsrapport 2018 Vanylven Utvikling AS - Handlingsplan 2019 B-SAK: Anbodsposes Tilbygg brannstasjonen på Fiskå Forvaltningsrevisjonsprosjekt - Økonomisk sosialhjelp Kjøp av bil til innsamling av husholdningsavfall - bruk av sektorfond.

Terje Kolstad Saka avslutta ved godkjenning Frode Ellingsund Saka avslutta ved godkjenning Kåre Kvangarsnes Ferdig Kim Ekremsæter Saka avslutta Kim Ekremsæter Klar til anbodsutlysing mai 19 Kåre Kvangarsnes Terje Kolstad

Saka avslutta ved godkjenning.

FORMANNSKAPET FO 50/2019 FO 131/2018 FO 184/2018 FO 6/2019 FO 5/2019 FO 4/2019 FO 10/2019 FO 11/2019 FO 21/2019 FO 27/2019 FO 20/2019 FO 25/2019 FO 15/2019 FO 26/2019 FO 23/2019 FO 24/2019 FO 28/2019 FO 47/2019 FO 36/2019 FO 34/2019 FO 38/2019 FO 39/2019 FO 53/2019 FO 48/2019 FO 55/2019 FO 58/2019 FO 54/2019 FO 57/2019 FO 49/2019 FO 60/2019 FO 56/2019 FO 59/2019 FO 65/2019 FO 72/2019 FO 73/2019 FO 74/2019 FO 71/2019 FO 75/2019 FO 76/2019

Evaluering av sommar SFO 2018 Frode Vik Ferdig Detaljreguleringsplan for gang- og sykkelveg Åheim - utlegging til offentleg ettersyn. Terje Kolstad Under arbeid. Søknader om tilskot til lag og organisasjonar m.m. 2018 - Formannskapsposten Kåre Kvangarsnes Utsett til seinare møte Høyring - innføring av AutoPASS takstregulativ på ferje Terje Kolstad Ferdig Inger Anne og Tore Bjørneseth - klage over kommunalt vedtak - fylkesmannen i Møre og Romsdal - Terje Kolstad Ligg hjå settefylkesmann gnr. 71 bnr. 8 i Vanylven kommune Paul Sindre Vedeld - kjøp av areal ved Rovde hamn - gnr. 114 bnr. 72 og 87 Terje Kolstad Ferdig B-SAK: Avskrivning av krav- for mykje utbetalt løn Arnhild Nordaune Ferdig B-SAK: Søknad om startlån - klage på avslag Berit Takseth Ferdig Styring og leiing av Vanylven kommune - gjennomgåande mål for heile kommunen A Chr. Nørve Mål implementert i leiaravtalar Risikofondet - søknad om lån A Chr. Nørve Ferdig Plan for demokrati - eigengodkjenning Ane Nygård Publisert Søre Sunnmøre Tingrett - domstolgrenser Ane Nygård Uttale sendt Vanylven Utvikling AS - Handlingsplan 2019 Ane Nygård Lagt ut på høyring Uttale om mogleg nedlegging av Mork rehabiliteringssenter Ane Nygård Uttale sendt Drift og vedlikehald av kommunal fiberstruktur A Chr. Nørve SSIKT har overteke Handsaming av reiserekningar - ny arbeidsprosess og kontrollrutinar frå 2019 A Chr. Nørve Under implementering Volda sjukehus - støtte til Dexa-scanner A Chr. Nørve Ferdig Kvalitetsplan for barn og unge Sølvi Sjåstad Ferdig Representasjon av ungdomsrådet i kommunestyret A Chr. Nørve Ferdig Presiseringar knytt til tidligare vedtak om lån frå risikofondet Hallvard Takset Låna er utbetalte B-sak: Søknad om rente- og avdragsfriheit på lån frå riskofond Hallvard Takset Melding til søkjar, delvis avslag Søknad om startlån 2019 Berit Takseth Ferdig Bustadfelt Fredsvoll Aust - Rekneskapsavslutning HelgeKleppe Fiskå skule - plannemnd Terje Kolstad Under arbeid Tertialrapport nr. 3 - 2018 A Chr. Nørve Ferdig Leiarutdanning - finansiering 2019/2020 Ane Nygård Studie under oppstart Representant(ar) til arbeidsgruppe for trasé for veg/tunnel mellom Dalsfjord/Volda og Vanylven Ane Nygård Sendt Lokaldemokratiundersøkinga 2018 A Chr. Nørve Ferdig Organisering av Olivinhallen Helle Frogner Ferdig Konstituering av rådmann A Chr. Nørve Ferdig Næringsfond - kommunal eigendel A Chr. Nørve Ferdig Leiing og styring - styringsdokumentet til rådmannen A Chr. Nørve Ferdig Budsjett 2019: Fordeling av sektorrammer og overføring av ubrukte investeringsløyvingar frå 2018 Hallvard Takset Budsjettal lagt inn i øk.syst. Tilskot til hjartestartar - Eidsåvoll Ane Nygård Utbetalt Ekstraordinært tilskot til Norwegian travel workshop 2019 Ane Nygård Klar til utbetaling Søknader om tilskot til lag og organisasjonar m.m. 2018 - Formannskapsposten. Endeleg Kåre Kvangarsnes Ferdig handsaming Heidi Endal - kjøp av tilleggsareal til eigedomen gnr. 46 bnr. 146 Terje Kolstad Ferdig B-sak: Søknad om løn frå riskofondet A Chr. Nørve Ferdig B-sak: Forhandlingar A Chr. Nørve

15


FO 66/2019 FO 93/2019 FO 92/2019 FO 89/2019 FO 90/2019 FO 86/2019 FO 81/2019 FO 91/2019 FO 88/2019 FO 95/2019 FO 94/2019

Budsjettregulering 2019 (stab) Ane Nygård Endringar oppdatert John-Runar Aarskog - søknad om tilbakekjøp av areal. Terje Kolstad Ferdig Kløvningsviken - Klovningsvika fiskerihamn - eventuelt kjøp Terje Kolstad Ferdig Framlegg om redusert fartsgrense Fv. 61 og Fv. 5 i Vanylven Terje Kolstad Ferdig Innsamling av husholdningsavfall - vurdering av eigen bildrift Terje Kolstad Ferdig Høyring nye takster- og sonestruktur for buss i MR Terje Kolstad Ferdig Årsrekneskapen for 2018 Hallvard Takset Saka utsett Flugevåg fiskerihamn - eventuelt kjøp. Terje Kolstad Ferdig Trafikktryggingsplan 2019-2022 - Høyring av plan Frode Ellingsund Sendt til høyring. Frode Myklebust (Enkeltpersonføretak) - serveringsløyve Tip Thaimat takeaway Kåre Kvangarsnes Ferdig Bytte av hyttepunkt til Kvandalen Terje Kolstad Ferdig

LIVSLØPSUTVALET LU 11/2019 Evaluering av sommar SFO 2018 LU 5/2019 Coop Nordvest SA - salsløyve alkoholhaldig drikk LU 12/2019 Revidering av kommunal forskrift om ordensreglement for grunnskulane i Vanylven kommune LU 13/2019 Godkjenning av endringar i skuleruta for 2019-2020 LU 9/2019 Organisering av Olivinhallen

16

Frode Vik Ferdig Kåre Kvangarsnes Ferdig i kommunestyret Frode Vik Sølvi Sjåstad Helle Frogner

Ferdig Ferdig Ferdig


INVESTERINGSPROSJEKT Prosjekt

Prosjekt (T)

Rekneskap

Prognose

Budsjett

Under planl.

Oppstarta

Forventa Merknad ferdig

10916 IKT

0

2 158 900 x

Om lag 1 mill vil kome som driftsutgift over ei 5 års periode, restrerande vil bli nytta til diverse IKT-investeringar i kommunen

10921 IKT - fiber til heimen

241 252

4 192 500

x

2020

Ferdigstilling av heile kommunen er under forhandlingar med Telenor.

des.19

Heile beløpet vil bli nytta. Gjeld innkjøp av datautstyr til elevane og lærarane i Vanylven kommune.

10924 IKT-utstyr til oppvekst- 0 sektoren

412 900

412 900

x

10925 IKT: "Tynne klientar" og "Trådlaust nettverk"

150 156

523 700

523 700

x

10927 Punkt for måling av vind og støv

0

230 000

237 200

10929 Digitalisering av arkiv

0

1 062 500 1 062 500 x

Vil bli starta opp til sommaren.

30925 Velferdsteknologi

80 918

220 000

250 000

Kr 30.000 overf til ""Digitale alarmar"

30950 Bilar, Helse- og omsorg

654 853

654 853

554 000

30965 BIL AKTIVITETSSENTERET

236 338

236 338

0

60901 Eigenkapitaltilskot KLP 0

Vil gå med ved skifte av UPS + anna utstyr. Prosjektet går ut, midlar vil bli føreslege disponert til nytt utstyr til polikarane etter valet.

Eiga sak

1 050 000 1 050 000

Juni

60902 Utlån av startlån (Lindorff)

2 755 099 3 000 000 3 000 000

70100 Åheim barnehage, rehabilitering

0

0

283 000

X

70101 Syvdetun, søppelskur

0

0

200 000

X

70106 Mannskapsbil - Syvde brannvern

0

106 300

106 300

70111 Ny vassleidning, Tunheim

0

0

100 000

70112 Renovering, Åheimtun

0

0

100 000

70115 Renovering kyrkjebygg

0

1 190 000 1 190 000

70116 IKT - Digitale alarmar

281 521

281 521

251 500

70117 Rovde omsorgsbustadar, ny stove

0

0

100 000

Faktura i juni Løpande utbetalingar

2017

Resterande midlar var tenkt til gapahuk, denne har fått eige prosjektnr. Desse midlane skal flyttast dit, samt dekke inn meirforbruk andre stadar Uvisst

Plassering av byggverk synest vanskeleg på denne tomta

Juni 2019. X

Denne vert først oppstarta ved oppstart gang og sykkelveg Avhengig av politisk handsaming

Ferdig

Overforbbruk dekt inn frå prosjekt "Velferdsteknologi" Avhengig av politisk handsaming

17


Prosjekt

Prosjekt (T)

Rekneskap

Prognose

Budsjett

70124 Omsorgsbustadar (Åheim/Syvde)

0

0

2 500 000

70126 Ymse - etter vernerunder

0

400 000

400 000

X

70127 Vassleidning Syltefjord 0

100 000

100 000

X

70129 Leskur ved Åheim skule

0

100 000

100 000

X

70881 Slamdeponi, Lilleide

0

193 300

193 300

70882 Gapahuk, Åheim

122 935

123 000

47 000

70890 Thue skule, renovering

0

0

1 700 000

70891 Ny brannbil

0

100 000

100 000

70892 Byggefelt, Austre Fredsvoll, Fiskå

0

100 000

749 400

70898 Ny vassleidning Sandnes - Koparnes

0

2 449 300 2 449 300

18

Juni 2019.

Lysast ut på Doffin i mai/ juni 2019 2018 2018

70917 Åheim skule - oppgradering bygg

46 136

500 000

1 496 900 X

70942 Fiskå Sentrum

13 100

900 000

0

70945 Vegmur, Hardbaggvegen

0

1 080 800 1 080 800

70953 VA-kart - oppdatering

0

407 000

407 000

X

70959 Kloakkanlegg, ymse

0

348 000

348 000

X

70961 ENØK-tiltak

180 844

1 362 000 1 362 000 X

70971 Avløp Fiskå

0

188 800

188 800

X

70972 SD-ANLEGG

12 689

598 200

598 200

X

70977 Tilbygg Brannstasjon

0

4 325 900 4 325 900 X

70983 Avløp, Syvde

0

1 200 000 1 200 000 x

70988 Vegadresser

0

495 000

70993 Vanylven Kyrkjegard St. Jetmund

1 850 275 1 860 000 2 000 000 x

70996 Syvde barnehage, lagerrom

61 025

37 286 800

aug.19

X

1 200 000 1 200 000 x

8 465 933

des.19

Truleg utføring i 2020

32 363

Sum

Forventa Merknad ferdig

Ferdig

70906 Ymse vegutbetring

47 700

jun.19

2018

750 000

495 000

Oppstarta

Avhengig av politisk handsaming for oppstart

70899 Ny vassleidning Takset 2 074 - Dale ( Løsetstranda)

61 000

750 000

Under planl.

x

Asfalt seinare Mai/juni 2019

Mogleg overskriding her

Haust 2019 Haust 2019 Haust 2018

2021

Delar av prosjektet er ferdig, man ynskjer å gå vidare med fasader på gamledelne av skulen Politisk sak vil bli fremja

2018

Haust/ vinter 2019 jun.19

sep.19

Avhengig av at tilbodsprosessen og utføringa går å få til før bassenget i Syvde skal i drift att Politisk sak vil bli fremja

Haust 2019 mai.19

des.19

Blir lyst ut på Doffin i mai 2019

aug.19

X

x

jun.19

jan.19

des.19

Noko vil stå att til 2020

Juni 19.

Kostnad gjeld huskjøp. Reguleringsarbeid pågår.

Juni 19.

Ferdig, sluttrekneskap vert lagt fram i politisk sak


PROSJEKT Porteføljeoversikt HEOM Kvardagsmeistring: Prosjektet er eit 2 årig prosjekt som starta september 2018. Ergoterapeut er tilsett i 100% og til saman 60% stillingar sjukepleie og fysio. Sektoren brukar midlane frå tidlegare overskot, sektorfondet, til å finansiere prosjektet. Kvardagsmeistring blir no tilbudd aktuelle brukar i heimebasert omsorg. Fag og møtedagar for turnusarbeidarar: Helse og omsorgssektoren har no innført fag/møtedagar forfor turnuspersonell på nokre avdelingar. Dei andre skal jobbe vidare med å innføre fagdagar Interkommunalt samarbeid NAV/barnevern: Modellen med interkommunalt barnevern og NAV kontor, med Herøy som vertskommune for dei to kommunane, og filialkontor i Vanylven er no iverksett. Personale på NAV og barnevern er leigd ut til Herøy for eit år. På barnevern har dette vore ein krevjande prosess for begge kommunane. Vi har etter nyttår hatt hjelp frå KS og søkt OU midlar til prosessen. Kontakta mellom Vanylven kommune og Herøy kommune er også etter etablering at vertskommune samarbeidet god på desse områda. Velferdsteknologi: Her deltek vi i interkommunalt prosjekt. I år vil vi prøve ut litt ulike løysningar. Det er kjøpt inn digitale tryggleiksalarmar, dei er ikkje kome i drift enda, pga ein del startproblem.

3 årig-Fagskule helsefag for framad språklege i Syvde: Kommunen har jobba fram dette tilbodet i samarbeid med Fylke, og NAV har bidrege med AMO kurs midlar til elevane. Det har no starta opp med 11 elevar hausten -18. Dette fungere godt, alle ser ut til å klare første året. Psykolog: Vi har fått tildelt kr. 410.000 til psykolog i helse og omsorgstenesta. Vi fekk ingen kvalifiserte søkjarar. Har no gått inn i samarbeid med Ulstein, der vi er fleire kommunar som lyser ut saman. Psykologane blir da samlokalisert, med faste dagar i Vanylven. Forprosjekt ambulant team: Vi har fekk tildelt kr. 600.000 til dette prosjektet. Prosjektplan er utarbeidd, og politisk handsama. Dette blir det no jobba vidare med, og sett i samanheng med planarbeidet 0-24. Implementere ny forskrift helsestasjon: Vi fekk tildelt kr. 330.000 til dette arbeidet. Oppstart hausen 2018, og blir jobba vidare med i -19. Helsestasjon for ungdom som vart starta opp i -18, er ein del av dette arbeidet.

Helse og omsorgsplan/0-24 Det vert no jobba saman men oppvekst med på 0-24 år. Vaksne skal vi ta etterpå. Til slutt vil i samordne planane til ein felles plan. Det vil her bli jobba i prosess, med brei medverknad. Dette er ein spennande prosess, der vi no ønskjer å vidareutvikle måtar å jobbe på som sett barn og unge enda meir i sentrum, og satsar på førebygging, medverknad, tidleg inn og mest mogleg direkte tenester til barn-unge og foreldre. Samt veiledning til skular og barnehagar. Dette er sektorovergripande, og oppvekst og HESO jobbar tett saman om dette. Dei andre sektorane melder at dei ynskjer å rapportere status prosjekt innanfor dei rammene som er sett i prosjekskildringane.

19


Vanylven kommune

Vår referanse:

19/10164 19/10210

Saksbehandlar:

Hallvard Takset

Dato:

22.05.2019

Saksframlegg

Saksnr. 112/19

Utval Formannskapet Kommunestyre

Møtedato 04.06.2019

Endring av budsjettet for 2019 og opptak av nytt lån

Samandrag: Saka gjeld endringar av budsjettet for 2019 samt opptak av eit nytt lån til å finansiere enkeltvedtak i kommunestyret som ikkje er inkluderte i låneopptaket som vart gjort i samband med at budsjettet for 2019 vart vedtatt. Rådmannen si tilråding: 1. Investeringsbudsjettet for 2019 vert endra slik: A): Prosjekt 70983 Avløp Syvde opp kr 100.000 til kr 1.300.000. Prosjekt 70959 Kloakkanlegg, ymse, ned kr 100.000 til kr 248.000. B: Prosjekt 30965, Bil til aktivitetssenteret, opp kr 237.000 til 237.000 Bruk av flyktningfond, opp kr 237.000 C: Prosjekt 70100, Åheim barnehage, ned kr 108.000 Prosjekt 70882, Gapahuk Åheim, opp kr 94.000. Prosjekt 70996, Syvde barnehage lagerrom, opp kr 14.000. D: Prosjekt 71116, Digitale alarmar, opp kr 30.000. Prosjekt 30925, Velferdsteknologi, ned kr 30.000. E: Prosjekt 30926, Bil Rehabiliteringstenesta, opp kr 228.000 Bruk av flyktningfond, opp kr 228.000 2. Det vert tatt opp samlelån på kr 8.025.000 til å finansiere tiltak slik desse framgår av opplisting i saksutgreiinnga.


Saksopplysningar: Kommunestyret skal godkjenne alle investeringstiltak i kommunen. Med investeringstiltak vert meint prosjekt på over kr 100.000 med levetid 3 år eller lengre. A: Avløp – teknisk anlegg Syvde Teknisk har hatt anbod vdr. nytt sil-anlegg ved avløpsstasjon i Syvde. Firmaet Saldsnes vann den forenkla anbodskonkurransen, der tre firma vart førespurt og leverte tilbod. Prosjektkostnadane til anlegget er: Silanlegg frå Saldsnes: Komplett løfteutstyr frå Saldsnes: Uføresette kostnadar/byggeleiing: Prosjektkostnad: mva. Fianisering føreslår Teknisk på følgjande måte: Prosjekt 70983 Avløp, Syvde: Prsoejkt 70959 Kloakkanlegg ymse Total finanisering:

kr. 1 205 820,30 eks. mva kr. 45 000,00 eks. mva. kr. 49 179,70 eks. mva kr. 1 300 000,00 eks.

kr. 1 200 000 kr. 100 000 kr. 1 300 000

B: Ny bil til Helse- og omsorgssektoren (Vanylven Aktivitetssenter) Helse- og omsorgssektoren innløyste i januar 2019 ein bil som har vore leasa til Flyktningtenesta. Bilen skal no dels brukast til matkøyring hos Vanylven Aktivitetssenter og dels av Flyktningtenesta. Aktivitetssenteret skal administrere bruken av bilen. Kommunalsjefen for Helse- og omsorg skriv slik: «Bilen, som vart gjenkjøpt og betalt i januar 2019 for kr. 236.000, vart leasa av flyktningetenesta i 2016. Den blir no brukt til matkjøyring i tillegg, da flyktningetenesta har mindre behov. Ber om at innkjøpet vert dekt av flyktningefondet». C: Barnehagar. Teknisk sektor skriv: Prosjekt 70100 Åheim barnehage rehabilitering: Har mindreforbruk på kr 283.000. Desse ynskjer man å fordele på andre prosjekt der det er overskridingar. ·

Prosjekt 70882 Gapahuk Åheim: Blei opprette for å skilje med prosjekt 70100 (begge Åheim barnehage)

Har må leggast til kr 93.948 for å få dette i balanse. ·

Prosjekt 70996 Syvde barnehage lagerrom: Har ei mindre overskriding på kr 13.325 som lyt dekkast inn.

Konklusjon: Prosjekt 70100 vert redusert med kr 108.000, prosjekt 70882 vert


auka med kr 94.000 og prosjekt 70996 med kr 14.000 D: Velferdsteknologi og digitale alarmar: Dette er to prosjekt som går inn i einannan. Det er brukt kr 30.000 for mykje på «Digitale alarmar. Dette vert dekt inn av løyving på prosjekt «Velferdsteknologi»: E: Bil til Rehabiliteringstenesta Kommunalsjefen for Helse og omsorg skriv: «Bilen Caddy Maxi 102 TDI UF 72284 vart leasa av flyktningetenesta i 2016, av Møller bil Ålesund. Kommunen har bruk for bilen vidare, både i flyktningetenesta og førebygging og rehabiliteringstenesta, særleg på Fjordblikk, ved brukartransport. Det er naudsynt å ha ein bil innan desse tenestene. Å lease vidare blir dyrt, tilleggsår med leasing er ekstra dyrt, pluss at leasing i seg sjølv er ein dyr måte å ha bil på. Renta ligg på rundt 6%. Å kjøpe bilen vil koste kr. 226.356 (eks mva). Leasing av bilen i dag koster 5579 pr. mnd. Vidare leasing vil kunne doble prisen, og er ikkje å anbefale. Ber derfor om at bilen blir kjøpt ut, med bruk av flyktningefondet.» Kontrakten går ut i juni 2019. Sektoren opplyser at bilen i framtida vil bli brukt 50/50 av Flyktningtenesta og Rehabiliteringstenesta. Opptak av nytt lån: Kommunestyret vedtok i budsjettvedtaket å ta opp lån på kr 15.130.000 til investeringsformål. I tillegg er det gjort slike enkeltvedtak om opplåning: Varmegjenvinning Myklebust barne og ungdomsskule (K-sak 22/2019): kr 1.055.000 Innløysing av hus (St Jetmund) (K-sak 69/2018) kr 2.000.000 Slamdeponi Miljøstasjonen (K-sak 62/2018) kr 500.000 Bustadfelt Austre Fredsvoll tillegg (K-sak 71/2018) kr 1.970.000 Tilbygg brannstasjon (K-sak 63/2019) kr 2.500.000 SUM kr 8.025.000 Fleire av desse låna er tatt opp utan at økonomiplanen er regulert og kommunen har derfor ein økonomiplan i ubalanse, noko som er i strid med kommunelova. Vedtak om balanseringa av økonomiplanen må vente til ordinær behandling av budsjett og økonomiplan til hausten, men i denne saka må vi gjere eit formelt vedtak om låneopptak. Som følgje av desse ekstra ubudsjetterte låneopptaka, må ein i 2020 auke avdragsposten med 370.000 kroner og renteposten med om lag 240.000 kroner.

Vurdering og konklusjon:


Budsjettendringane er i hovudsak formelle endringar og i samsvar med kommunale reglement og med kommunale vedtak frå tidligare. Det er imidlertid eit avvik mot reglementa knytt til bilen som er kjøpt inn til Vanylven Aktivitetssenter. Kommunestyret skulle ha godkjent dette kjøpet før det vart gjort då det er kommunestyret som avgjer saker i investeringsbudsjettet samt at det er kommunestyret som disponerer flyktningfondet Det er uheldig at kommunestyret gjennom året gjer vedtak om nye investeringsprosjekt og dermed nye låneopptak utan å redusere andre prosjekt tilsvarande. For det første er det i strid med kommunelova og for det andre gjer det økonomistyringa vanskeligare. Som følgje av enkeltvedtaka over, må ein i 2020budsjettet finne dekning for auka rente og avdragsutgifter på om lag kr 600.000 i eit budsjett der ein må forvente lavare rammer enn det ein har i 2019.

Rita Kvamme Rådmann

Ane Malene Søvik Nygård strategi og utviklingsleiar


Vanylven kommune

Vår referanse:

19/10320 19/10389

Saksbehandlar:

Ane Malene Søvik Nygård 29.05.2019

Dato:

Saksframlegg

Saksnr. 113/19

Utval Formannskapet Kommunestyre

Møtedato 04.06.2019

Låneopptak i Søre Sunnmøre IKT

Samandrag: Kommunestyret har tidlegare vedteke å flytte ansvaret for finansiering av investeringar til Søre Sunnmøre IKT (SSIKT) frå kommunane til SSIKT. Samla låneopptak for SSIKT for 2019 er kr 10.775.000 som kommunane i samarbeidet må godkjenne. Rådmannen si tilråding: Vanylven kommune godkjenner at SSIKT kan ta opp kr 10.775.000 for 2019.


Saksopplysningar: Kommunestyret handsama i møte den 11.12.2018 – sak 95/2018. Følgjande vedtak vart fatta: Søre Sunnmøre IKT-samarbeid (SSIKT) sine vedtekter § 13 får punkt 3 og skal lyde (endringa er understreka): «3. Selskapet kan ta opp lån for å finansiere investeringar knytt til drifta av selskapet. Låneopptak skal basere seg på vedteke budsjett i styret. Maksimalt låneopptak i selskapet er kr 60.000.000. Låneopptaket skal godkjennast i kommunestyret til alle deltakarkommunane..» Styret i SSIKT har vedteke eit investeringsbudsjett for 2019 på Kr. 10.775.000. SSIKT treng eit eige kommunestyrevedtak frå kvar deltakar kommune for å få ta opp lån. Investeringane skal finansierast ved låneopptak og lånet skal nedbetalast over 5 år. Investeringsbudsjettet for SSIKT i 2019 er: Maskiner og utstyr på driftssenter Agresso digitaliseringstiltak Sak/arkiv system Gerica: Svar ut Helsestasjonsprogram Sum Alle summar er netto beløp (eks. mva).

Kr. 2.950.000 Kr. 875.000 Kr. 5.750.000 Kr. 200.000 Kr. 1.000.000 Kr 10.775.000

Vurdering og konklusjon: Rådmannen vil tilrå at SSIKT tek opp lån på Kr. 10.775.000 i 2019. Økonomiske konsekvensar: Utrekninga syner kostnadane kvar kommune får p.g.a. låneopptak i SSIKT for 2019. Det er teke utgangspunkt i ei rente på 2%.


Rita Kvamme Rådmann

Ane Malene Søvik Nygård strategi og utviklingsleiar


Vanylven kommune

Vår referanse:

19/10047 19/10093

Saksbehandlar:

Ane Malene Søvik Nygård 15.05.2019

Dato:

Saksframlegg

Saksnr. 03/19 114/19

Utval Livsløpsutvalet Formannskapet Kommunestyre

Møtedato 22.05.2019 04.06.2019

Vidareføring av utekontakt for ungdom

Samandrag: Etter ei fellesforslag frå alle partia vedtok kommunestyret den 17. mars 2015 oppretting av ei prosjektstilling som utekontakt for ungdom i to år og fylkesmannen var med å delfinansierte prosjektet med kr 350 000. Seinare har prosjektet vorte forlenga til 31. desember 2019. Prosjektet hadde som målsetting å sjå på utfordringane for ungdom som ikkje tar del i dei organiserte aktivitetane og det var vist til høge tal når det gjaldt mobbing. Livsløpsutvalet 22.05.2019: Behandling:

Samrøystes tilråding som framlegget. LU- 03/19 Vedtak:

Livsløpsutvalet tilrår: Kommunestyret ber administrasjonen om å implementere stillinga «utekontakt» i arbeid med budsjett for 2020. Stillinga vert å sjå i samanheng med andre prosessar som er starta opp, særskilt i KUOP. Rådmannen si tilråding: Kommunestyret ber administrasjonen om å implementere stillinga «utekontakt» i arbeid med budsjett for 2020. Stillinga vert å sjå i samanheng med andre prosessar som er starta opp, særskilt i KUOP. Vedtak som innstilling frå Livsløpsutvalet - 22.05.2019 - 03/19

Livsløpsutvalet tilrår: Kommunestyret ber administrasjonen om å implementere stillinga «utekontakt» i arbeid med budsjett for 2020. Stillinga vert å sjå i samanheng med andre prosessar som er starta opp, særskilt i KUOP.


Vedlegg: Utekontakt - prosjektrapport 2019 Utekontakt - innspel frå ungdomsrådet, mars 2019

Saksopplysningar: Utekontakta i Vanylven skal gjennom oppsøkande arbeid ha fokus på å førebygge problemutvikling blant risikoutsett ungdom i alderen 13-18 år. Utekontakta skal bidra til myndiggjering av ungdom og legge til rette for brukarstyrt ungdomsaktivitet jf. Kommuneplan 2020 – samfunnsdelen (3.2.4 Oppvekst og ungdom) Utekontakta skal vere ein støttespelar for kommunale tenester for barn og unge, og vidareformidle desse til målgruppa.» Det var vidare i prosjektsøknaden gitt ein definisjon av målgruppa for prosjektet: «I første omgang er det tenkt aldersgruppa 12-18 år, grunna at undersøkingar i grunnskular i kommunen syner svært høge tal knytt til mobbing, spesielt i overgangen frå barneskulen til ungdomstrinnet. Vidare viser UngData-undersøkinga at det er for mange ungdomar som dett ut av det organiserte tilbodet vi har i 14-15 årsalderen. I politirådet er det også kome fram at det er eit ynskje om å kome i kontakt med ungdomen før dei "trekk inn i" privathus, noko som skjer i 17-18-årsalderen.Vi ynskjer å få med inaktive ungdomar.» Utekontakta for ungdom skal jobbe førebyggjande, mellom anna kartleggje, foreslå og setje i verk relevante tiltak i det førebyggjande arbeidet. Rådmannen vil spesielt fokusere på dei konkrete tiltaka i forhold til det førebyggjande arbeidet. Dette gjeld oppsøkjande verksemd både på fritida og i skuletida. Det blir spesielt vist til at utekontakta har ein fast dag kvar veke dei tre skulane i kommunen, og utekontakta har tett samarbeid med skuleleiinga kring ungdom. Seinare har utekontakta vorte deltakig i oppfølgingsarbeidet i plan for barn og unge, og har vorte ein viktig ressurs for å avdekke tendensar, kartleggje behova og få signal på korleis ungdommane har det. Vidare har utekontakta fått etablert ein ungdomsklubb på ungdomshuset på Fiskå, som blir arrangert annankvar fredag. Det er arrangert LAN i skuleferiane og det var gjennomført ei aktivitetsveke sommaren 2016. I tillegg har utekontakta hatt enkeltarrangement som t.d. skidag og tur for bowling. Prosjektleiaren har gjennomført oppsøkjande verkesemd ved ulike arrangement og har hatt individulle oppfølging av enkelte ungdommar, med individulet tilpassa fritidstilbod med fokus på aktivitet.


Det er ikkje tvil om at Vanylven kommune har eit godt tilbod til barn og unge. Rådmannen viser her til at vi har hatt ei veldig positiv utvikling frå 2013 til 2016 på kor nøgd ungdommane er med lokalmiljøet og kor aktiv ungdommane er i fritidsorganisasjonar. Vanylven kommune har i tillegg til utekontakta eit godt grunntilbod til ungdomane gjennom kulturkontoret, både i forhold til MOT-arbeid, kulturmønstring og ungdomsrådsarbeid. Det vert elles vist til siste rapport frå prosjektet, slik det fylgjer vedlagt. Vurdering og konklusjon: Med dei prosessane som er sett i gong i oppvekstsektoren er det føremålsteneleg å bruke hausten på å forankre ressursen «utekontakt» i dette fagmiljøet. Sett prosjektperioden under eitt har det vore utfordrande å møte ungdom på fritida i ei kommune med slik geografi som Vanylven. Den arenaen som då ungdomsklubben har vorte, der ungdom «kjem til» utekontakta har difor vorte svært sentral for å ha ei vaksenrolle som kan følgje med på korleis ungdom har det på fritida. Også møta i skulen, i kontakt med elevar der tendensar vert avdekka, har gjeve utekontakta høve til å bidra med verktøy for korleis ungdom handterar «fritida». For å sikre at denne kapasiteten vert godt ivareteke, at kommunen gjer seg nytte av den ressursen som er opparbeida gjennom prosjektperioden, vil det vere føremålsteneleg at det vert avklara om siste del av prosjektperioden vert nytta til å avslutte og forankre konkrete aktivitetar eller om denne perioden skal nyttast til å bygge innsatsen inn i eit større team for barn og unge. Rådmannen vil difor tilrå at politikarane gjev administrasjonen signal på korleis prosjektet «utekontakt for ungdom» skal arbeidast med, for vidareføring og sikring av dei tiltaka som er etablert. Økonomiske konsekvensar: Administrasjonen vert bedt om at finansiering av slikt stilling vert implementert i budsjettarbeidet til hausten. Konsekvensar for barn og unge: Kommunen har som målsetting å vere ei kommune med godt bumiljø, med trivsel, trygge tettstadar og aktivt kulturliv. Utekontakta er eit av fleire tiltak som sikre dette og er eit supplerande tiltak til dei ordinære tenestene vi har gjennom skule, kulturskule og MOT-arbeidet. Det vert også synt til uttale frå ungdomsrådet vedr vidareføring av stillinga.

Rita Kvamme Rådmann

Ane Malene Søvik Nygård strategi og utviklingsleiar


Vanylven kommune

Rapport

Utekontakt for ungdom VĂĽren 2019

Rapport 2019


Innhald FØREMÅLET MED PROSJEKTET

3

KORT OPPSUMMERING AV PROSJEKTPERIODEN

3

TILTAK – UNGDOMSKLUBB TILTAK – LEKSETID TILTAK – TREFFTID PÅ SKULANE TILTAK – FERIEAKTIVTETAR (AKTIVITET FOR ALLE) KURSFESTIVAL BÅTFØRARKURS LAN ANNA

4 5 5 6 6 7 7 7

TILRÅDING OM VIDAREFØRING

7

NY MÅLSETTING VIDAREFØRING OG SAMARBEID

7 8

ORGANISERING AV STILLINGA

8

REKNESKAP OG BUDSJETT

8


Føremålet med prosjektet Utekontakten skal bidra til å styrke livskvaliteten og levekår hjå ungdom i kommunen. Utekontakten i Vanylven skal gjennom oppsøkande arbeid ha fokus på å førebygge problemutvikling blant risikoutsett ungdom i alderen 13-18 år. Utekontakten skal bidra til myndiggjering av ungdom og legge til rette for brukarstyrt ungdomsaktivitet jf. Kommuneplan 2020 – samfunnsdelen (3.2.4 Oppvekst og ungdom)

Prosjektet vart oppretta som eit tiltak for å gje ungdom beitre oppfylging i fritida, spesielt dei som ikkje finn seg til rette i organisert aktivitet. Det vart observert at ungdomane mangla ein plass å vere, og ein såg utfordringar knytt til hærverk, rus og mobbing. Prosjektet har hatt som føremål å sikre ungdom vaksenkontakt og prøve ulike tiltak retta mot utfordringa som nemnt ovanfor. Det vart utarbeidt og vedteke ein prosjektplan for dei 2 fyrste åra. I høve forlengingane av prosjektet har prosjektplanen og tiltaka blitt evaluert og tilpassa deretter. Målsetningane vart laga ved prosjektstart og har vore retningsgivande heile vegen. Målsettinga har fungert som grunnlag for kva tiltak og aktivitetar som har vore prøvd ut. Gjennom prosjektperioden på til no 3 ½ år har prosjektet «utekontakt for ungdom» gjennomført eit mylder av tiltak og aktivitetstilbod retta mot ungdom i alderen 12 – 24 år. Når prosjektet nå nærmar seg slutten ser vi på erfaringar vi har gjort oss, effekten og vidareføringsverdien av dei ulike tiltaka, og prosjektet i si heilheit.

Kort oppsummering av prosjektperioden Bakgrunnen for opprettinga av prosjektet var undersøkingar hjå grunnskulane i kommunen som viste høge tal knytt til mobbing, spesielt i overgangen frå barneskulen til ungdomstrinnet. UngDataundersøkinga (2013) viste at det var for mange ungdomar som falt frå det organiserte tilbodet i 1415 årsalderen. Det var gjennom politirådet formidla utfordringar knytt til aukande narkotikabruk og hærverk i kommunen. Det var i utgangspunktet tenkt at utekontakta skulle arbeide oppsøkande å vere til stades på møtepunkt der ungdom samla seg. Planen om å jobbe etter ein tradisjonell oppsøkande utekontaktmodell vart i løpet av fyste halvår skrinlagt da ein ikkje fann ungdom «ute i gatene» eller på «samlingsplassar». Vi gjekk da i gang med opprettinga av samlingsplassar og aktivitetar som trekte ungdom saman i staden. Tiltaka har anten vore starta på initiativ frå utekontakten i samråd med prosjektgruppa jamfør prosjektplanen eller på etterspurnad frå ungdomane sjølv. Generelt har prosjektet tatt sikte på å opprette fleire aktivitetstilbod for ungdom, leggje til rette for at ungdomane sjølv kan ta initiativ og engasjerer seg og å skape trygge samlingsstadar. I løpet av prosjektperioden har ein fått prøve ulike tiltak og fått erfaringar om kva som fungera bra og mindre bra. Vi kan også sjå nokre peikepinnar på kva tiltak som har hatt positiveffekt og vi har fått kjennskap til ungdomsmiljøet i Vanylven kommunen. Vi har fått erfare at nokre av dei allereie etablerte tenester i kommunen fungera godt medan vi og har sett faktorar i ungdomsmiljøet som krev merksemd og vidare oppfølging og tiltak. Sist men ikkje


minst har utekontakta skapt viktige relasjonar til ungdomane, som vi ynskjer å bruke i vidare i utvikling av tiltak retta mot barn og unge i Vanylven kommune.

Tiltak – Ungdomsklubb Ungdomsklubben skal fyrst og fremt vere ein trygg arena der ungdom kan samlast med mulegheit for sosialt samvær, utfalding og meistring. Ungdomsklubb var eit av dei fyste tiltaka som vart sett i verk allereie hausten 2015. I tillegg til at mangel på samlingsplasser var ei av utfordringane ein hadde sett i forkant av prosjektet, var det samstundes eit klart ynskjer frå ungdomane i kommunen om ein plass å samlas. Ungdomsrådet var med å ta initiativ til å starte opp ungdomsklubb. Ungdomsrådet var aktive i starten med idear om innhald, forslag til lokale, innspel til reglar og i sjølve gjennomføringa. Det har heile vegen vore eit prinsipp om at ungdomane sjølv må vere med å bidra på ungdomsklubben. Det har vore frivillige ungdom med på klubben og dei har blitt gitt mulegheita til å påverke innhald og utforming av klubben. Alle ungdom som bidreg på klubben får ansvarsoppgåver etter eige ynskjer i samråd med utekontakta og dei får tilbod om attest når dei sluttar. Slik får dei erfaringar dei kan ta med seg inn i eit arbeidsforhold. Ungdomsklubben har dei siste åra heldt til på Fiskå ungdomshus der vi har ein avtale med Fiskå Frilynte Ungdomslag om bruk av Ungdomshuset. Ungdomsklubben har fått bruke huset gratis mot at inntektene frå kiosken har gått til ungdomslaget. Det har elles vore ein del utgifter knytt til utstyr som spel, biljardbord, premiar som har blitt blir dekt av prosjektmidlar, fond og frifondmidlar. Den fyrste perioden var det bare utekontakta som dreiv klubben og ofte den einaste vaksne til stades. Det var ikkje forsvarleg og det vart bestemt å tilsette to ungdomsklubbarbeidarar som skulle vere der i tillegg. Det er pr. dags dato einast tilsett éi. Ungdomsklubben har hatt 3 ulike tilsette i utekontaktstillinga som har organisert tilbodet, noko som har ført til ulike tilnærmingar til ungdomsmedverknad. Det har vore ei periode der utekontakta laga plan for innhaldet på eiga hand og hadde mange kveldar fulle av organisert aktivitet og det har vore periodar der ungdomane har fått kome å styre kveldane stort sett sjølv med nesten ingen organiserte aktivitetar. Tilbakemeldingane frå dei frivillige ungdomane og ungdomane som nyttar klubben har vore at det er ynskjeleg med noko form for felles aktivitet, men ikkje heile tida då ungdomane også ynskjer å styre seg sjølv. Ungdomsklubben fungerer som en øvingsarena for sosial læring og det er derfor viktig at dei får tid og mulegheit til å styre seg sjølv innafor trygge rammer med trygge vaksne til stades. For dei som har utfordringar med sosiale relasjonar kan det vere ei nødvendig hjelp med noko form for organisert aktivitet i løpet av kvelden. Det er på det jamne mellom 30 – 50 ungdomar innom klubben kvar gong, og besøkstala har heldt seg nokså stabile. Det er for underteikna tydeleg at ungdomsklubben er eit er viktig tiltak for fremjar sosial deltaking, engasjement og myndiggjering blant ungdom. Dette kan på sikt vere ei førebyggande faktor mot uheldig åtferd, rusmisbruk og psykisk uhelse. Det er framleis mykje utviklingspotensiale i ungdomsklubben i Vanylven kommune, som vi saman med ungdomane ynskjer å jobbe vidare med.


Tiltak – Leksetid Leksetid var starta opp i 2018 som eit tiltak retta mot å utjamne ulikeheiter knytt til skulearbeid og leksehjelp. Tiltaket var tenkt å kunne ha positiv effekt på fråfall frå skulen. Tiltaket skal fyst og fremst legger til rette for tid til å jobbe med lekearbeid og gi ei positiv oppleving knytt til skule- og leksearbeid. Det er lagt opp til at elevane hjelper kvarandre i størst muleg grad, men der er mulegheit for å spørje ein vaksen viss ein står fast. Tilbodet består av eit varmt måltid, felles aktivitet og tid til leksearbeid. Måltidet og den felles aktivitetstida skapar ein god atmosfære i gruppa og er med på å sette rammene for ei positiv oppleving av leksearbeidet. På Myklebust skule har det vore 10 - 15 elevar som nyttar tilbodet kvar veke, og av desse er det ei fast gruppe som kjem nesten kvar gang. På Åheim skule var det låg deltaking i prøvetida hausten 2018 grunna tidspunkt, men deltakinga tok seg ikkje opp sjølv dagen vart endra. Etter 3 gangar i 2019 utan oppmøte vart det i samråd med rektor på Åheim skule bestemt å avslutte tilbodet om leksetid der. Det er tilsett 2 personar som har ansvar for mat og kjøken og 1 som hjelper til med leksearbeidet. Til saman om lag eit 20 % årsverk. I tillegg er utekontakta til stades og hjelper til med aktivitetane og motivasjonsarbeid med dei som trenger hjelp til å finne roa til å gjere leksene.

Tiltak – Trefftid på skulane Forma på korleis utekontakta har vore til stades på skulane har endra seg mange gangar i løpet av prosjektperioda. Nokre av endringane har vore personavhengig etter kven som har hatt stillinga som utekontakt og nokre endringar har vore gjort på bakgrunn av tilbakemeldingar frå skulane, elevane og eigne vurderingar frå utekontakten. Vi har prøvd å vere observerande og deltakande inne i fagtimane, hatt ope dør til faste tider, vore synleg og tilgjengeleg i friminutta og ved nokre høve hatt eige opplegg inn i ei klasse. Det har vore varierande trykk på open-dør-tilbodet. Siste året har det vore få som nyttar seg av utekontakta si trefftid på skulane, men mange som oppsøker utekontakta ute i friminutta. Inntrykket og tilbakemeldingane er at skulehelsetenesta fungerer godt og elevane nyttar helsesjukepleiar når ho har trefftid på skulane. Dei som likevel nyttar seg av samtaletilbodet med utekontakta i skuletida har i mange tilfelle også snakka med helsesjukepleiar, rektor, rådgivar eller sosiallærar. Det var nyttig med hospitering hjå klassane i oppstartsperioda slik at elevane vart kjend med utekontakta og hin vegen, men utover det ser ein ikkje behov for at utekontakten tek del i dei ordinære timane på denne måten. Det er korke ynskjeleg frå utekontakta si side, eller frå skulane. Vi har gode erfaringar med å vere inne i timane med eit tilpassa opplegg på førespurnad frå kontaktlærar og korte besøk i klassene for å informere om aktivitetar. Ungdomsskuleelevane har MOT-undervisning i skulen så det er ikkje behov for fleire tilsvarande besøk, og vi bør prøve å unngå at det blir for mange utanforståande som nyttar undervisningstid. Det er allikevel ynskjeleg at utekontakta er til stades på skulen med jamne mellomrom for å skape gode møtepunkt der ein kan bli kjend med kvarandre og det blir lettare for ungdomen å ta kontakt med utekontakta ved seinare anledningar, også på fritid. Grunnskulane er den einaste plassen der vi kan treffe tilnærma alle barn og unge i alderen 0 – 16 år. Gevinsten av å vere til stades i skulen er stor. For utekontakta blir det lettare å få oversikt over og kjennskap til alle ungdomane i kommunen gjennom å få møte dei i skulen. Elevane får i gjengjeld møte ein «annleis-vaksen» på skulen som dei anten kjenner frå ungdomsklubben eller anna ungdoms-relatert aktivitet. At nokre av ungdomane allereie kjenner Utekontakta har positiv effekt på


dei som ikkje endå kjenner utekontakta. Det gjer det lettare for ungdom å tørre å ta kontakt, eller å tåle å bli tatt kontakt med. Det som kan vere nyttig er at elevane får eitt eller fleire møter med utekontakten i løpet av barne og ungdomsskulen slik at dei verte kjente og ein behelder gevinsten av at utekontakten er til stades i skulekvardagen i tillegg til fritidsarenaer. På bakgrunn av erfaringane vi har gjort så langt og i samsvar med ny plan for barn og unge ynskjer vi gjennom eit tettare samarbeid med mellom anna skulesektoren å utarbeide ein plan for korleis utekontakta kan vere ein ressurs inn mot skulane og få behalde den positive effekten av å nå alle ungdom gjennom skulen.

Tiltak – Ferieaktivtetar (Aktivitet for alle) Allereie frå starten av prosjektet ynskja vi å gje ungdom tilbod om ulike aktivitetar. Det har vore arrangert kurs, workshops, dags- og kveldstilbod av ulik karakter. Hensikta med å arrangerer ulike aktivitetar har vore å gi ungdom gode opplevingar i lag med andre og eit breiare val av fritidstilbod. Dette skulle også gje ungdom opplevinga av mulegheitene som finnes i Vanylven kommunen. Ungdomane hat fått mulegheit til å prøve nye aktivitetar, og blitt betre kjend med dei tilboda som allereie finnes i kommunen og omkring. I løpet av åra bestemte vi oss for å legge dei fleste aktivitetstilboda til skuleferiane for på den måten å legg til rette for ei positiv oppleving knytt til skuleferiane, spesielt for dei som ikkje elles ville hatt «noko anna å gjere på». Tilboda har anten vore heilt gratis eller med ein låg eigenandel på maksimalt 150 kr ved større arrangement. Tilbod har variert i karakter, frå fellesturar til badeland eller bowling til fjellturar, tur til skatepark, diverse kurs, LAN og liknande. Det har vore høg deltaking på mange av desse aktivitetane, spesielt då vi har hatt større arrangement slik som fellesturar til Harpefossen skisenter, Sunnmørsbadet og bowling på Måløy. Vi veit at det finnes ungdomar i kommunen vår som ikkje deltak på noko organisert aktivitet og nokre av desse ungdomane nyttar seg heller ikkje at anna tilbod om aktivitet, det viser tal frå brukarundersøkinga gjort i høve pilotprosjektet Aktivitet for alle. Ein positiv effekt av ferieaktivitetane har vore at nokre ungdom ein ikkje ser i anna fritidsaktivitet har vore med og fått ein god oppleving i lag med andre ungdomar og trygge vaksne. I framtida kan tilboda bli enda beitre retta mot ungdom i låginntektsfamiliar og anna risikoutsett ungdom med eit mål om å senke terskelen for deltaking enda meir. Vi kan også bli enda beitre på å skaffe midlar frå tilskotsordningar til gjennomføring av dei større arrangementa. Det har vore avgjerande at tilboda ikkje krev forkunnskapar eller er bindande over tid. Det er med på å senke terskelen for å bli med. At arrangementa er gratis eller svært billige har òg vore ein positiv faktor på deltakartalet. Utekontakta har tatt direkte kontakt med enkelte ungdom og/eller føresette for å informerer om arrangementa og mulegheita for tilrettelegging. Dette er blitt godt motteke hos dei det gjelder.

Kursfestival Kursfestivalen har vore eit gratis tilbod i samarbeid med ungdomkulturarbeidar. Ungdom i alderen 12 – 18 år har fått tilbod om ulike kurs som går over 3 dagar i sommarferien. Kursfestivalen har vore arrangert 3 år på rad. Deltakartalet har vore mellom 40 og 65 ungdom. Det har vore kurs i animasjon og media, band, surfing, baking, graffiti, trehandverk og redesign, dans og buldring. Det har vore både lokale og eksterne kurshaldarar.


Til dette arrangementet har vi fått tilskot frå Vanylven Utvikling og Sparebank1, som har bidrege til at vi har kunne tilby attraktive kurs for ungdomane. Gjennom kursfestivalen har ungdomane fått lære noko nytt, utfalde seg kreativt, møte andre ungdom med same interesse og utforske ein potensiell karriereretning.

Båtførarkurs Som anna ferieaktivitet sommaren 2017 vart det tilbod om kurs og eksamen i båtførarbeviset frå fylte 14 år og t.o.m. 18 år. Kurset hadde 15 plassar som vart fylt opp. Bakgrunnen for val av eit slikt kurs var å skape mulegheit for aktivitet på sjøen for dei som kanskje ikkje deltek i anna aktivitet. Vanylven kommune har god tilgang til ferdsel på sjø og mange ungdommar har tilgang på båt. Utekontakta ønske å skape trygge rammer rundt ungdommen og eit godt grunnlag for sikker ferdsel på sjø og i samarbeid med Redningsselskapet blei det derfor eit tredagars kurs. Det var viktig at ikkje avgifta vart så stor at økonomi blei eit hinder for deltaking. (Stine)

LAN LAN (Vanlan) vart etterlyst av ungdom og starta opp som eit samarbeid med Utekontakta. Det har gått frå å være utekontakta som har styrt prosessen og delegert oppgåver til å bli eit arrangement som er sjølvstyrt av ungdom m/føresette. Pr. dags dato er Vanlan registrert i Brønnøysund-registrert som eige lag/organisasjon og utekontakta har trekt seg heilt ut av planlegging og gjennomføring av arrangementet. Utekontakta er framleis tilgjengeleg for rettleiing og spørsmål.

Anna Ein av styrkene til utekontaktstillinga er at det er ein tilgjengeleg vaksen utan andre roller som trenar, lærar, forelder eller sjef, men ein som i større grad jobbar saman med ungdomane med deira interesser på deira premisser. Utekontakta er til stades på fleire arenar, syneleg og tilgjengeleg, også på digitale plattformer.

Tilråding om vidareføring Gjennom prosjektperioden har utekontakten fått kjennskap til og erfaringar frå ungdomsmiljøet i Vanylven kommune. Mange av utfordringane ein såg i 2015 ser ein framleis nå i 2019, nokre har endre karakter eller omfang og nokre nye har vorte oppdaga i løpet av desse åra. Når vi nå tilrår at prosjektstillinga «Utekontakt for ungdom» vart vidareført til ei fast stilling i Vanylven kommunen er det på bakgrunn av empiri frå prosjektet, kommunen sine eigne undersøkingar og forsking og utredningar knytt til ungdomsarbeid og utfordringar vi har i Vanylven kommunen og eit ynskje frå ungdomane i kommunen.

Ny målsetting Jamfør ny plan for barn og unge. Ungdomskontakten skal bidra til å styrke livskvaliteten og levekår hjå ungdom i kommunen. Ungdomskontakten skal ha fokus på å førebygge problemutvikling blant risikoutsett ungdom. Ungdomskontakten skal bidra til myndiggjering av ungdom og legge til rette for brukarstyrt ungdomsaktivitet jf. Kommuneplan 2020 – samfunnsdelen (3.2.4 Oppvekst og ungdom) Ungdomskontakten skal arbeide på tvers av fagfelt og yrkesgrupper for på best muleg måte ivareta ungdom sine behov.


Vidareføring og samarbeid Erfaringane frå prosjektperioda ynskjer vi nå å ta med inn i arbeidet med handlingsplanane knytt opp mot plan for barn og unge. Vi ynskjer å bruke erfaringane inn mot tiltak i ordinær drift og samstundes sjå på kva tiltak som bør supplere dei allereie etablerte tenestene i kommunen. Mellom anna ynskjer vi å vidareføre drifta av ungdomsklubben og gjere dette til eit fast kommunalt tilbod i tettare samarbeid med kulturavdelinga i kommunen. Ungdomsklubben er eit av dei viktigaste tiltaka prosjektet har oppretta for og med ungdom. Det er fyrst og fremst gjennom arbeidet med plan for barn og unge og utarbeidinga av handlingsplanane at vi kan dra nytta av erfaringar frå prosjektet og knytte tiltaka frå prosjektet godt opp mot det heilskaplege arbeidet for barn og unge i Vanylven kommune. Vi ser mellom anna at ferieaktivitetane vi har prøvd ut i prosjektperioda kan koplast opp mot arbeidet som har vore gjort i prosjektet «Aktivitet for alle», der ein har ynskja å legge til rette for at barn som lever i inntektsfattige familiar skal få delta i fritidsaktiviteter. Her har kommunen fått til m.a. BUA utstyrssentral som vil kan vere eit viktig bidrag til å senke terskelen for aktivitet, og spesielt i kombinasjon med organiserte aktivitetstilbod. Utekontakta ynskjer å jobbe vidare med utvikling av aktivitetstilbod under fana «Aktivitet for alle». Prosjektet har som sagt lagt til rette for ungdomsengasjement gjennom ungdomsklubben, lan og anna. Vi ynskjer å fortsette arbeidet med å legge til rette for at ungdom kan skape eigne aktivitetstilbod og gjennom dette utvikle deira evner til å ta ansvar, vise engasjement og utfalde seg kreativt. Utekontakta ynskjer å gå inn i et samarbeid med oppvekstavdelinga når det kjem til korleis vi skal jobbe inn mot skulane, slik at dette tilboda blir best muleg forankra i dei rette instansane. Det kan blir aktuelt å samarbeid med/gå inn i prosjektet «ambulerande team for barn og unge» i dette arbeidet.

Organisering av stillinga Stillinga er plassert i Rådmann sin stab. Arbeidsgruppa består av; Ottar-Jan Løvoll, politisk representant Frode Vik, midlertidig representant for Rådmann

Rekneskap og Budsjett Prosjektet har vore finansiert gjennom prosjektmidlar og fond. Til enkelte arrangement har vi fått finansiering med Sparebanken og Vanylven utvikling. Vi har også fått noko støtte frå frifondmidlar til ungdomsklubben. Vi har laga eit førebelt utkast til budsjett for 2020 basert på rekneskap frå tidligare år, men med ei førestilling om at vi kan reduserer utgiftene til diverse utgifter noko ved å nytte fleire tilskotsordningar ved større arrangement og ved å legge om noko på ungdomsklubben og leksetidtilbodet. Vi har økt utgiftene til ekstrahjelp fordi vi ynskjer å ha 2 tilsette på ungdomsklubben. Sjå vedlegg 1


12.03.19

Kvifor bevare Utekontakten i Vanylven Prosjektet «Utekontakt i Vanylven» er eit prøveprosjekt som skulle vare i 2 år. Det har per dags dato vart i 3 1/2 år, så det har blitt forlenga, men prosjektet varer berre ut 2019. Vi ungdommane meiner at det er viktig at denne stillinga blir permanent fordi: Ungdomsklubben: Ingen ungdommar gidde å vere her dersom her ikkje er noko å gjere. Ungdomsklubben er førebyggjande for rus, alkohol osv.... Det samlar bygdene meir saman. Inkluderande ungdomsklubb der ein kan møte andre menneske, og blir akseptert for den ein er. God plass å vere dersom ein ikkje deltek i andre fritidsaktivitetar. Ein trygg møtearena for ungdommane i Vanylven. Sosialt Utekontakten bygger tillit og tryggleik hos ungdommane. Klubben lærer ungdommar om ansvar for dei som er med i «crewet». Dei må ta ansvar for å rigge opp lyd, lage mat, stå i kiosk, rydde osv.

Leksetid: Leksetid kan både hjelpe til med utdanninga til dei i kommunen, og gjer at elevane kanskje får betre karakterar. Det er ein god plass å fare etter skulen med god mat og god hjelp tit leksene. Sosialt Lærerikt

Kursfestivalen: Dei som ikkje reiser på ferie, kan ha ein plass å vere. Sosialt Godt tilbod


12.03.19

Utekontakten er viktig for å halde på ungdommane i bygdene. Dei som veks opp i kommunen skal få ei god oppvekst med eit inkluderande og miljøskapande samfunn. For mange ungdommar er det livsviktig. Mange flyttar vekk p.g.a. utdanninga, men difor er det viktig å gi dei ein opplevelse som gjer at dei har lyst å flytte tilbake.


Vanylven kommune

Vår referanse:

19/10046 19/10095

Saksbehandlar:

Ane Malene Søvik Nygård 15.05.2019

Dato:

Saksframlegg

Saksnr. 04/19 115/19

Utval Livsløpsutvalet Formannskapet Kommunestyre

Møtedato 22.05.2019 04.06.2019

Vidareføring av jobbsjansen

Samandrag: I forbindelse med stillinga «utekontakt for ungdom» i Vanylven kommune vart det kartlagt ei gruppe ungdommar i Vanylven kommune som var på vei utanfor dei ordinære rammene. Dei deltok ikkje på aktivitetar, falt utanfor NAV-systemet og hadde store utfordringar på skule og i arbeid. Det var ei veksande bekymring at fleire unge vaksne hamna utanfor arbeid og skule i bygdelaga i Vanylven. Desse ungdomane er også vanskeleg å engasjere i aktivitet, og treng tettare oppfylging. Prosjektet «jobbsjansen for unge vaksne» vart oppretta i 2016 og prosjektperioden vart forlenga til 31. desember 2019. Livsløpsutvalet 22.05.2019: Behandling:

Samrøystes tilråding som framlegget LU- 04/19 Vedtak:

Livsløpsutvalet tilrår: Kommunestyret ber administrasjonen om å implementere stillinga «jobbsjansen» i arbeid med budsjett for 2020. Stillinga vert å sjå i samanheng med andre prosessar som er starta opp, særskilt i forhold til førebygging og oppfølging.

Rådmannen si tilråding: Kommunestyret ber administrasjonen om å implementere stillinga «jobbsjansen» i arbeid med budsjett for 2020. Stillinga vert å sjå i samanheng med andre prosessar som er starta opp, særskilt i forhold til førebygging og oppfølging.

Vedtak som innstilling frå Livsløpsutvalet - 22.05.2019 - 04/19


Livsløpsutvalet tilrår: Kommunestyret ber administrasjonen om å implementere stillinga «jobbsjansen» i arbeid med budsjett for 2020. Stillinga vert å sjå i samanheng med andre prosessar som er starta opp, særskilt i forhold til førebygging og oppfølging.


Vedlegg: Jobbsjansen for unge - rapport pr mars 2019 Jobbsjansen - innspel frå ungdomsrådet, mars 2019

Saksopplysningar: Jobbsjansen er eit prosjekt for ungdom mellom 16 og 23 år som står utanfor arbeid og skule. Målsetjinga for prosjektet er: Prosjektet skal kartlegge dei utfordringane prosjektdeltakarane har, finne styrker og ressursar i kvar enkelt og bidra til å styrke livskvaliteten/levekåra til dei enkelte. Prosjektet skal også bidra med hjelp til ulike utfordringar dei har. Dette kan eksempelvis vere å kome seg til tilbodet, stå opp om morgonen samt støtte under med motivasjon for å delta og stå i tilbodet over tid for å unngå at dei fell ut av aktiviteten. Prosjektet er eit frivillig tilbod for deltakarane, og det er derfor eit mål at prosjektet skal auke motivasjonen for arbeid eller aktivitet gjennom stor grad av brukarmedverknad og på den måten gjer dei til ein aktør i eige liv. Prosjektet skal vidare bidra til støtte for dei unge vaksne gjennom tilrettelegging, rettleiing og tett oppfylging. Gjennom desse faktorane skape ein motivasjon for ei endring i langsiktig perspektiv samt støtte sjølvutvikling for dei unge vaksne jf. Kommunelova 2020 - samfunnsdelen (3.2.4 Oppvekst og ungdom). Prosjektet skal skape eit tilbod til prosjektdeltakarane, samt engasjere og rekruttere dei ut i aktivitet, opplæring eller arbeid jf. Kommunelova 2020 – samfunnsdelen (3.3.2 Sysselsetting og kompetanseutvikling). Prosjektet skal også motverke motsetningar i lokalsamfunnet ved å sikre vanskelegstilte unge vaksne eit tilbod om aktivitet, opplæring og/eller arbeid. Den første tida vart nytta til å bli kjende med andre relevante samarbeidspartar, og særleg NAV Vanylven vart ein sentral samarbeidspart. Prosjektleiar var mykje ute å møtte relevante partar; Vanylven vidaregåande, OT-kontakt for Vanylven, NAV og Furene AS. Andre relevante aktørar har blitt kontakta etter kvart, blant anna barnevernstenesta, den kommunale oppfølgingstenesta og NAV arbeidslivssenter. Det er etablert godt samarbeid mellom dei ulike instansane. Prosjektleiar fremja også prosjektet i den lokale avisa, laga brosjyre som dei forskjellege samarbeidspartane fekk, samt arrangerte gruppemøte 10.02.17 saman med ungdomsansvarleg på NAV Vanylven, Trude Rekkedal. Dette møtet vart arrangert for å nå tak i potensielle deltakarar. Det var 13 ungdommar mellom 16 og 23 år som var inviterte. Det vart der i mot ikkje vellukka då det var tre som møtte opp, og alle var i tilfredsstillande aktivitet. Prosjektleiar og ungdomsansvarleg hjå NAV sendte då ut eit brev med informasjon om prosjektet, søknadsskjema og kontaktinformasjon til dei som ikkje møtte. Første deltakar kom inn i prosjektet 18.01. Den 23.02 var prosjektet opp i sju deltakarar, og prosjektet har plass til åtte deltakarar til saman. I arbeidet med deltakarane er det avdekka langt fleire utfordringar enn berre arbeidsløyse eller at dei ikkje går på skule. Områder som er utfordringar rundt er blant anna økonomi, bustad, psykisk helse, fysisk helse, fritidsinteresser og meir. Prosjektleiar har jobba særleg med økonomi, gjeld, budsjett og psykisk helse. Det er etablert samarbeid med den kommunale oppfølgingstenesta rundt ein av deltakarane for å få til eit meir heilskapleg tilbod som også omfattar psykisk helse. Prosjektleiar jobbar tett saman med deltakarane og har ringt å vekt deltakarar klokka 06.00 til jobb, køyrt til arbeid, arrangert møter, delteke på møter, reist på bedriftsbesøk, jobbprøving, intervju, følgt nokre til lege, hjelpe dei med å rydde opp i gjeld, økonomi, satt opp budsjett, snakka om psykisk helse, det å ta eigne val og


så vidare. Det er eit omfattande arbeid og krev samtalar både på tidleg morgonar, kveld og i helg, men det viser at det hjelp. Vurdering og konklusjon: Med dei prosessane som er sett i gong i oppvekstsektoren og samhandlinga desse har med tverrfagleg team er det føremålsteneleg å bruke hausten på å forankre ressursen «jobbsjansen» i dette fagmiljøet. I løpet av prosjektperioden har ein sett kor sentralt det har vore at prosjektet har vore fristilt, slik at ein har fritt kunne forma kva innsats og fokus dette arbeidet bør ha for i gi effekt. Etter kvart som prosjektet har arbeida framover har ein også kome i kontakt med kandidatar med meir komplekse livssituasjonar og det vert viktig å kunne arbeide innan eit fagmiljø der ulike utfordringar vil ha ulike løysingar. Gjennom jobbsjansen har ein sikra ei dedikert stilling til oppfølging av ungdom 16 – 23 (+) år, med særskilt fokus på utdanning og arbeidsliv. For å sikre at denne kapasiteten vert godt ivareteke, at kommunen gjer seg nytte av den ressursen som er opparbeida gjennom prosjektperioden, vil det vere føremålsteneleg at det vert avklara om siste del av prosjektperioden vert nytta til å avslutte og forankre konkrete aktivitetar eller om denne perioden skal nyttast til å bygge innsatsen inn i eit større tverrfagleg team. Rådmannen vil difor tilrå at politikarane gjev administrasjonen signal på korleis prosjektet «jobbsjansen» skal arbeidast med, for vidareføring og sikring av dei tiltaka som er etablert. Økonomiske konsekvensar: Administrasjonen vert bedt om at finansiering av slikt stilling vert implementert i budsjettarbeidet til hausten. Konsekvensar for barn og unge: Kommunen har som målsetting å vere ei kommune med godt bumiljø, med trivsel, trygge tettstadar og aktivt kulturliv. Jobbsjansen er eit av fleire tiltak som sikre dette og er eit supplerande tiltak til dei ordinære tenestene vi har gjennom oppfølgingstenesta, førebygging og NAV. Det vert også synt til uttale frå ungdomsrådet vedr vidareføring av stillinga.

Rita Kvamme Rådmann

Ane Malene Søvik Nygård strategi og utviklingsleiar


2019

Jobbsjansen for unge vaksne PROSJEKTRAPPORTERING MARS 2019 KARINA BEATE SKARE LONGVA


Innhold Bakgrunn.................................................................................................................................................. 2 Målsetjing ................................................................................................................................................ 2 Arbeidsprosessen 2017  ...................................................................................................................... 3 Skulegong ............................................................................................................................................ 3 Arbeid/arbeidspraksis/lærlingar ......................................................................................................... 4 Økonomi .............................................................................................................................................. 4 Samarbeidspartar ................................................................................................................................ 5 Deltakerar ................................................................................................................................................ 5 Behov for jobbsjansen vidare? ................................................................................................................ 6 Referansar: .............................................................................................................................................. 9

1


Bakgrunn «Jobbsjansen for unge vaksne» starta 01.01.2017 og var eit samarbeid mellom Vanylven kommune og fylkesmannen. Fylkesmannen gjekk inn å delfinansierte prosjektet ut prosjektperioda som i utgangspunktet var ut 2017. Vanylven kommune vedtok å vidareføre prosjektet ut 2019, det vart då eit kommunalt prosjekt, men midlane fylkesmannen gjekk inn med vart vidareført ut 2019. Karina Beate Skare Longva vart tilsett som prosjektleiar i september 2016 og starta opp prosjektet 01.01.2017. Prosjektleiar gjekk ut i permisjon i april 2018, det vart då tilsett ein vikar for henne; Sonja Iren Reite. Ho byrja i stillinga i februar 2018 med varigheit på eitt år. Prosjektstillinga er lagt under rådmannen. Prosjektleiaren har ansvar for å oppdatere prosjektplan, arbeide aktivt med oppfølging av prosjektdeltakarane og det er nedsett ei prosjektgruppe med politisk representasjon. Dette er etter same «mal» er brukt for prosjektstillinga «Utekontakt for ungdomar», som også var eit samarbeidsprosjekt med fylkesmannen. Prosjektgruppa er slik; Karina Beate Skare Longva, prosjektleiar Lena Landsverk Sande, ordførar Øystein Blom, formannskapsmedlem Andreas Christian Nørve, rådmann Ane Malene Søvik Nygård, rådgjevar Annette H. Gjeterud, utekontakt for ungdom Ingrid Nystøyl, NAV-leiar Hilde Oddny Lotsberg, ungdomskontakt NAV Tor Sæther, lensmann

Målsetjing Jobbsjansen er eit frivillig tilbod til unge vaksne i aldersgruppa 16 til 23 år som står utanfor skule, lærlingtid eller arbeidslivet. Prosjektet var delfinansiert av fylkesmannen i 2017, og har eit budsjett tilgjengeleg for deltakarane så ikkje økonomi skal ver eit hinder. Deltakarane har ikkje tunge belastingar som tung rus eller psykiatri. Årsaken er at tung rus og psykiatri ofte krev meir omfattande hjelpebehov enn prosjektleiar kan bidra med. Deltakarane må også ha ei vilje til endring, og brukarmedverknad er heilt sentralt så dei på den måten får vere aktør i eige liv. Det er ikkje garantert at dei får akkurat det aktivitetstilbodet dei ynskjer, men prosjektleiar skal i så stor grad som mogleg legge til rette for og imøtekome ynskja deira. Alle deltakarane må skrive under ei oppheving av teieplikt mellom NAV og prosjektleiar så dei kan samarbeide med å få eit heilskapleg tilbod til kvar enkelt. Prosjektleiar har elles teieplikt

2


ovanfor alle andre, men det kan skrivast oppheving av teieplikt innanfor andre relevante aktørar så lenge der er naudsynt. Målsetjinga er difor: «Gjennom god kartlegging, tilrettelegging, brukarmedverknad og tett oppfylging skal deltakarane klare å stå i aktivitetstilbodet i eit langsiktig perspektiv»

Arbeidsprosessen 2017  Prosjektleiar jobbar individuelt med alle deltakarane. Nokre av dei har tatt direkte kontakt med prosjektleiar, andre er komen i kontakt gjennom NAV og OT (oppfølgingstenesta for den vidaregåande skulen). Samarbeidspartar vert gått grundigare gjennom seinare. Deltakar og prosjektleiar møtast og byrjar kartlegginga over kva prosjektet kan hjelpe med, målet er heile tida aktivitet, men prosjektleiar arbeider også med andre områder på vegen mot aktivitet. Brukarmedverknad er som tidlegare sagt veldig viktig, men for dei fleste av deltakarane er det gjennomgåande at dei ikkje veit verken kva dei vil, kva dei tenkjer om framtida, kva dei likar å gjere og så vidare. Prosjektleiar arbeida difor ein del med å setje ord på kva ein ynskjer, samt hjelpe dei å reflektere over positive eigenskapar og styrker i dei sjølve. Dette er ein vesentleg del av å bli sjef i eige liv. Prosjektleiar prøvar så langt som mogleg å finne arbeid/aktivitet innanfor deltakarane sine ynskjer. Nokre av deltakarane har flytta til andre stader; Ålesund, Ulsteinvik, kurs i Oslo, Ørsta, Herøy, andre finn aktivitet her i kommunen. Sjølv om deltakarane er i prosjektet i Vanylven er det ikkje hindring at dei reiser til andre kommunar. Prosjektleiar fylgjer dei opp i den kommunen dei reiser til. Er dei langt vekke vert oppfylginga tettast over telefon/tekstmeldingar med oppfylgingsmøter i bedriftene/skulane dei har aktiviteten i. Prosjektleiar arbeider med det aller meste; vekker om morgonen, avtalar og køyrer til møter, hjelp til med å skrive ein god søknad og CV, førebur til intervju og er med på intervju dersom deltakarane ynskjer det.

Skulegong Dei fleste av deltakarane har ei historie med utfordringar innan skulegong, men det er ynskjeleg at dei anten fullfører skulegongen, arbeidar mot eit fagbrev eller liknande. Det er veldig vanskeleg å finne seg arbeid dersom ein ikkje har kompetanse å vise til. Kompetansekravet vil mest truleg verte sterkare framover, og det vil bli enda meir vanskeleg å finne arbeid utan noko formell kompetanse å vise til framover. Når det gjeld skulegong har prosjektleiar etablert kontakt med skular i førekant av skulestart med fokus på å etablere ei gruppe i skulen som kan hjelpe dei å meistre skulegongen. Då møter deltakarane kontaktlærar, rettleiar og andre relevante i skulen for å få til eit opplegg som kan vere med å hjelpe dei til å fullføre skuleåret. Kontaktlærar får då telefonnummeret til 3


prosjektleiar og tek kontakt dersom det er noko. Det blir også fastsett regelmessige oppfølgingsmøte i skulen. Prosjektleiar har også blitt med nokre deltakarar på skule første skuledag.

Arbeid/arbeidspraksis/lærlingar For dei av deltakarane som ynskjer arbeid så prøver prosjektleiar så langt som mogleg å finne arbeid innanfor det dei ynskjer. Det er vanskeleg å finne arbeid med ordinær tilsetjing, så enkelte gongar er det arbeidspraksis ein må nytte. Arbeidspraksis er eit arbeidsretta tiltak NAV har, og er kort forklart at deltakarane arbeider i ei bedrift og får ein sum per dag dei er på arbeid. Satsen på denne summen er 279 kroner dagen om ein er under 19 år og 386 kroner om ein er over 19 år. Ein arbeidspraksis bør ein ikkje ha over ei lenger periode då målet er ordinært arbeid. I forhold til arbeidspraksis tek prosjektleiar kontakt med bedriftene på førehand og avtalar eit møte med prosjektdeltakar, prosjektleiar og bedrifta. Eit møte på førehand er ikkje heilt nødvendig, men prosjektleiar vurderer det som viktig å førebu prosjektdeltakarane på ein intervjusituasjon som dei kjem til å møte på seinare. Prosjektleiar har også fylgt deltakarar på første arbeidsdag. Den som er ansvarleg for opplæringa får telefonnummeret til prosjektleiaren, og prosjektleiar har jamleg kontakt med bedrifta i tillegg til fastsette oppfølgingsmøter. Ved ordinært arbeid har prosjektleiar fokus på å skrive søknad og CV, søke på jobbar, lese stillingsutlysingar saman med deltakarane og hjelper dei med å søke jobbar. Prosjektleiar har også teke kontakt direkte med bedrifter og tatt med deltakarar på søknadsrunder der dei har gått frå plass til plass med søknad og CV. Vidare førebur prosjektleiar deltakarane på jobbintervju og køyrer dei til intervjuet. For lærlingar er gongen den same som for ordinært arbeid. Prosjektleiar har jamleg kontakt med bedriftene og deltakarane i arbeidet.

Økonomi Økonomi er eit tema prosjektleiar tek opp med deltakarane. Dei aller fleste deltakarane slit med økonomi og korleis klare seg frå månad til månad. Prosjektleiar hjelper å setje opp budsjett, betale rekningar og prøver å rettleie dei til å ha pengar ut månaden. I enkelte tilfelle er det teke kontakt med gjeldsrådgjevar og hjelp frå NAV til å administrere økonomien. Alt dette skjer sjølvsagt i samråd og ynskje frå prosjektdeltakarane. Som ein ser er arbeidsoppgåvene til prosjektdeltakar ganske varierte og tilrettelagt etter kvar enkelt deltakar sitt behov.

4


Samarbeidspartar Prosjektleiar arbeider hovudsakleg aleine, og det kan vere ein einsam jobb, prosjektet er difor avhengig av godt samarbeide med dei andre instansane og hjelpetiltaka i kommunen. Dette samarbeide er no godt etablert, og saman klarer vi å hjelpe ein god del av dei som fell utanfor. Jobbsjansen har etablert godt samarbeide med forskjellege instansar og blitt godt inkludert i dei forskjellege partane rundt omkring. Særleg NAV er ein viktig samarbeidspart. NAV Vanylven tok i mot prosjektleiar med opne armar i byrjinga av prosjektet, og samarbeidet med NAV Vanylven er kjempeviktig. Vi arbeidar med ein del av dei same deltakarane dersom dei er over 18 år, og vi arbeidar saman mot eit felles mål; aktivitet og sikring av økonomi. I desember 2018 tilsette dei ein ny rettleiar; Hilde Oddny Lotsberg, ho er ansvarleg for alle mellom 18 og 30 år i Vanylven kommune. På noverande tidspunkt er det henne prosjektleiar arbeidar mest med, men dei andre tilsette er også ein viktig part. Vi har faste morgonmøter kvar fredag klokka 08.30, og det er eit fint fora å kunne diskutere fagleg i. Sidan prosjektleiar arbeidar aleine set ho stor pris på å kunne ha denne arena å få innspel på. OT-rådgjevar Heidi Skrede er også ein viktig samarbeidspart. Ho er ansvarleg for dei ungdommane som sluttar eller ikkje søkjer seg inn på vidaregåande skule, samt lærlingar som ikkje får lærlingplass eller avbryt lærekontrakta si. Ho har difor oversikt over dei mellom 16 og 21 år. Det er også eit godt samarbeide med OT-rådgjevar for søre Sunnmøre, Ann Turid Egset. Ho har oversikt over alle moglegheiter som er innanfor vidaregåande skule og gir råd og støtte innanfor dei spørsmål prosjektleiar har om dette. Elles samarbeider prosjektleiar med andre relevante partar; barnevernet, den kommunale oppfølgingstenesta, opplæringskontor og så vidare. Prosjektleiar tek kontakt med dei partane som er aktuelle for kvar enkelt deltakar.

Deltakerar Sidan 2017 har prosjektet hatt 20 deltakerar innanfor prosjektet. Deltakarane er i mellom 17 og 23 år og ein som er noko eldre. Tal totalt i prosjektperioden: 20 deltakerar Ut i aktivitet, avslutta i prosjektet: 7 deltakerar Tilvist andre instansar/hjelpetiltak: 6 deltakerar * Deltakerar i prosjektet mars 2019: 7 deltakerar Deltakar i prosjektet mars 2019: 8 deltakerar -

Av desse 8 deltakerane er det 4 stykk som er i aktivitet, men har ikkje blitt avslutta enda. Dei 4 andre er nye i prosjektet.

5


 I ei periode i 2018 vart det stor pågang med prosjektdeltakerar og mange av dei trengte meir enn prosjektet kan hjelpe dei med. Talet på «tilvist til andre instansar» er difor litt høgt. Desse deltakerane er det lagt ned mykje arbeid i, men utfordringane deira var for store og samansette til at prosjektet kunne vere til nytte. Utfordringane her var særskilt psykiske vanskar og rusproblem. Dei er difor tilvist andre instansar som kan hjelpe dei med det dei treng hjelp til. Instansane er NAV, den kommunale oppfølgingstenesta, DPS (distriktspsykiatrisk senter) og liknande. Dei er derimot informert om at dørene ikkje er stengde, men at dei er velkomne tilbake dersom dei blir klar for aktivitet etter kvart. Dersom ein tek vekk desse så er tala; 14 totalt i prosjektet, 11 ut i aktivitet (skule, lærling, arbeid). Prosjektet si målsetjing var å hjelpe 8 deltakerar, der 6 stykk skulle ut i arbeid i løpet av eit år. Dette har vi klart i 2017 og 2018. Allereie i februar 2019 fekk prosjektet inn to nye deltakerar, ein ny i mars. Tre av deltakerane er med frå første prosjektperiode. Dei er no snart ferdig i prosjektet, dei treng berre litt oppfølging og sikre dei eit fast aktivitetstilbod før dei skrivast ut av prosjektet. Enkelte av deltakarane treng tett oppfølging over lenger tid, medan andre treng ei starthjelp for å kome seg ut i aktivitet. Det er store variasjonar på kor mykje kvar enkelt treng.

Behov for jobbsjansen vidare? Personar som står utan arbeid eller utdanning er eit aukande problem i samfunnet vårt. Tal på registrerte arbeidsledige i landet frå 18 til 24 år på landsbasis (nav.no) er 10315 personar, og tal på personar i same aldersgruppe som motteke arbeidsavklaringspengar er 12082 personar. Eit utdrag av statistikken ser du her:

6


Det er heilt klart at talet på både arbeidsledige og mottakarar av AAP er høge, og at tiltak som setjast inn kan vere med på å redusere tal på unge vaksne som står utanfor aktivitet. Regjeringa har som satsingsområde i 2019 (regjeringen.no) å få fleire ut i arbeidslivet gjennom eit satsingsområde som dei kallar «inkluderingsdugnaden». Målsetjinga er å skape fleire arbeidsplassar til personar som slit med psykiske plager og rusproblem gjennom blant anna lønstilskot, opplæringstilbod og individuell jobbstøtte. Til dette er det innvilga 125 millionar kroner. Dette prosjektet støttar også KS (ks.no), men også at kommunane må ha ein breiare forståing av kva inkludering i arbeidslivet er. Om ein ser «jobbsjansen for unge vaksne» opp mot dette er det heilt i tråd med regjeringa sitt satsingsområde. Prosjektet hjelp dei unge vaksne med å kome seg ut i aktivitet, og prosjektleiar ser at innsatsen bør kome tidligast mogleg. Til lenger dei unge vaksne går utan arbeid og skulegong, jo meir utfordrande er det å hjelpe dei ut i arbeid eller skule. I 2016 anslo utekontakta, politiet og NAV at det var om lag 8 unge vaksne som stod utan aktivitet. Dette talet var basert på observasjonar. Når prosjektleiar starta prosjektet i 2017 hadde NAV registrert om lag 20 unge vaksne mellom 18 og 23 som var heilt arbeidsledige. 13 av desse var aktuelle for prosjektet, og alle dei vart kalla inn til eit felles møte med NAV og jobbsjansen. Av dei 13 inviterte dukka 3 stykk opp, det viste seg at for dei som verkeleg kunne trenge jobbsjansen som frivillig tiltak var terskelen for å møte opp i ei gruppe for stor. Prosjektleiar har ikkje tal frå kor mange som stod på OT si liste i 2016. I februar 2019 har ungdomsansvarleg på NAV om lag 40 personar på si liste, det er arbeidsledige eller personar på arbeidsavklaring, mellom 18 og 30 år. OT for Vanylven har om lag 20 ungdommar mellom 16 og 21 år på si liste, det er ungdom som har brote/ikkje søkt seg inn på skule eller ikkje fått lærlingplass/brote lærlingkontrakta. Prosjektleiar går ut i frå at enkelte av desse unge vaksne er i kontakt med både NAV og OT samtidig, men grunna 7


teieplikt veit ikkje prosjektleiar kven det eventuelt er. Prosjektleiar samarbeider med OT om 3 unge vaksne, og med NAV om 6 unge vaksne. Ein av deltakarane er det samarbeid med både OT og NAV. Av erfaring vil det kome om lag 8 nye tilfelle av unge vaksne som fell utanfor aktivitet kvart år, og med tett oppfylging ser vi at vi får stort sett dei fleste ut i aktivitet nettopp med tett oppfylging. Både NAV og OT har langt fleire på si liste, i tillegg kjem dei som ikkje er registrerte nokon plass. Den største utfordringa her er å fange opp desse før dei vert sitjande utan aktivitet over lang tid. Erfaringsmessig er det då meir utfordrande å få dei ut i aktivitet då det oftast kjem større utfordringar langs med; sosial angst, store hol i CVen, mangelfull utdanning, mangel på gode relasjonar og så vidare. NAV og OT gjer sjølvsagt ein kjempejobb, men dei har mange å arbeide med samtidig, samt andre arbeidsoppgåver og har ikkje kapasitet til å arbeide slik prosjektet har moglegheit til med tanke på tett oppfylging. Det er tydeleg at tett oppfylging og god kontakt gjer det enklare for enkelte av dei som står utanfor å stå i aktivitet over lenger tid. Dei unge vaksne som fell utanfor aktivitet og dei ordinære sosiale relasjonane får fleire utfordringar enn berre mangel på aktivitet. Nokre deltakarar treng berre si starthjelp for å kome seg ut i aktivitet, men for andre er det fleire utfordringar som følgjer med. Her er det alt frå rettleiing innanfor økonomi, prat om psykisk helse, hjelpe dei å ta eigne val, stå opp for seg sjølv og vere sjølvstendig, finne bustad og følgje dei opp både i aktiviteten og elles som gjeld. Dette er arbeidsoppgåver som ein person som arbeider med over 20 personar vil finne vanskar med å utføre. Prosjektleiar vil presisere at jobbsjansen kjem som eit nødvendig supplement til både NAV og OT og vil på ingen måte erstatte desse instansane. Samarbeide med både NAV og OT er tett og godt, og saman klarer vi å hjelpe 8 unge vaksne som treng tettare oppfølging enn dei fleste andre. Jobbsjansen har rammer til å arbeide med om lag 8 deltakerar samtidig, og tett individuell oppfølging er då enklare å få til, særleg med tanke på at prosjektet har rammer til å arbeide meir fritt til både heimebesøk, køyring og så vidare.

8


Referansar: Regjeringen.no: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/125-millioner-kroner-tilinkluderingsdugnaden/id2613933/ Ks.no: https://www.ks.no/kronikker/inkluderer-til-arbeidsliv-og-samfunnsliv/ Nav.no: https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Kunnskap/Relatert+informasjon/nav-ogkunnskap#chapter-3

9


12.03.19

Jobbsjansen Dette prosjektet er livsviktig for dei ungdom mane det gjeld, og avgjer om dei vil klare seg vida re i livet. Difor meiner vi ungdom mane at jobbsjansen skal bli ei varig stilling fordi: •

Vi i ungdomsrådet meiner at det er livsviktig.

Det hjelp mange ungdommar som er i ein vanskeleg situasjon.

Det gir ungdom mane tryggleik å vite at det er eit tilbod.

Motiverer til %fortsette med utdanninga.

Måten prosjektleiaren

jobbar på gjer at ho får eit nært forhold til dei ungdommane

ho hjelper t.d. at ho hjelper dei til arbeidsplassane, kyrer

dei dit dei må, vekker dei

om morgonen osv. •

Ho gjerdet som skal til for at ungdommane skal komme seg på rett veg, slik at dei klarer å takle livets utfordringar.

Det er førebyggjande mot rus.

Ho følgjer dei opp på alle arenaene, også etter at dei har komme seg på rett veg.

Vi ungdom mane føler oss trygge når vi veit at der er tilbod og moglegheiter for oss, og at politikarane tilretteleggjar

for oss.

Ungdomsrdet 2018/2019

Kaia vow

lmc lone

\nu\1e:0s.Løvold

#

,


Vanylven kommune

Vår referanse:

19/10052 19/10057

Saksbehandlar:

Hanne Morseth

Dato:

14.05.2019

Saksframlegg

Saksnr. 05/19 116/19

Utval Livsløpsutvalet Formannskapet Kommunestyre

Møtedato 22.05.2019 04.06.2019

Vidareutvikling av Frisklivssentralen i Vanylven

Samandrag: Vanylven kommune etablerte frisklivssentral i mars 2017. Tilbodet har vore retta mot vaksne i risikogruppa for utvikling av livsstilssjukdomar. Sidan oppstart har frisklivssentralen vore eit svært positivt tilbod til innbyggjarane i kommunen. Vanylven kommune søkjer no Fylkesmannen om midlar til å vidareutvikle frisklivssentralen til å ha barn og unge i målgruppa, med særleg fokus på familiar som treng ekstra støtte med tanke på levevanar. Med desse nye midlane ynskjer kommunen å legge grunnlaget for eit heilskapleg tilbod retta mot barn og unge. Livsløpsutvalet 22.05.2019: Behandling:

Samrøystes tilråding som framlegget. LU- 05/19 Vedtak:

Livsløpsutvalet tilrår: • Vanylven kommune søkjer tilskotsmidlar hjå Fylkesmannen i Møre og Romsdal til å vidareutvikle tilbodet ved Frisklivssentralen i Vanylven til å også gjelde barn og unge. • Vanylven kommune vil setje i gong arbeidet med dette under forutsetjing av tildeling av midlar frå Fylkesmannen.

Rådmannen si tilråding: • Vanylven kommune søkjer tilskotsmidlar hjå Fylkesmannen i Møre og Romsdal til å vidareutvikle tilbodet ved Frisklivssentralen i Vanylven til å også gjelde barn og unge. • Vanylven kommune vil setje i gong arbeidet med dette under forutsetjing av tildeling av midlar frå Fylkesmannen.


Vedtak som innstilling frå Livsløpsutvalet - 22.05.2019 - 05/19

Livsløpsutvalet tilrår: • Vanylven kommune søkjer tilskotsmidlar hjå Fylkesmannen i Møre og Romsdal til å vidareutvikle tilbodet ved Frisklivssentralen i Vanylven til å også gjelde barn og unge. • Vanylven kommune vil setje i gong arbeidet med dette under forutsetjing av tildeling av midlar frå Fylkesmannen.


Vedlegg: Søknad - Midlar til vidareutvikling av Frisklivssentralen i Vanylven Framdriftsplan - Frisklivstilbod til barn og unge

Saksopplysningar: Vanylven kommune er ei kommune der mange av ungdomane må flytte på hybel i ung alder for å ta vidaregåande utdanning. Dette skjer i ein sårbar alder der det er viktig for ungdomane å ha med seg gode levevanar heimanfrå for å klare å halde ein helsefremjande livsstil. På dette området ser vi føre oss at frisklivssentralen kan vere med å legge eit godt grunnlag i samarbeid med familien. Vanylven kommune har frisklivsrettleiar som leiar for vidareutviklinga av frisklivstilbodet, med styringsgruppe beståande av: • Frisklivssrettleiar • Folkehelsekoordinator • Kommunalsjef helse- og omsorg • Avdelingsleiar førebygging og rehabilitering • Kommuneoverlege Vurdering og konklusjon: Vanylven kommune har siste åra retta merksemda sterkare mot barn og unge der vi ynskjer tidleg innsats i eit heilskapleg perspektiv. Ein frisklivssentral retta mot barn og unge vil vere eit naudsynt bidrag inn mot denne holistiske tilnærminga. Kommunen arbeider inn mot barn og unge på fleire områder og med ein frisklivssentral retta mot denne målgruppa vil vi også styrke arbeidet inn mot gode levevanar i forhold til fysisk helse og ernæring. Helsefremjande arbeid, tidleg intervensjon og gode levevanar er sentrale satsingsområder for ei sterk og frisk befolkning. Konsekvensar for folkehelsa: Vidareutvikling av frisklivssentralen vil ha ei positiv innverknad for folkehelsa i kommunen. Gjennom tidleg innsats vil ein lettare kunne endre ei uheldig utvikling i levevanar. Økonomiske konsekvensar: Vidareutvikling av frisklivssentralen vert sett i gang dersom kommunen mottek midlar frå Fylkesmannen. Dersom søknaden vert innvilga vil kommunen sin eigenandel dekke kontorutgifter og ressursbruk til allereie kommunalt tilsette. Søknadsbeløp Eigenandel Totale prosjektkostnadar Utgifter: Frikjøp av frisklivsrettleiar 40% Kompetanseheving Frikjøp av styringsgruppe 3 * 5% Frikjøp av folkehelsekoordinator 10%

350 000 kroner 350 000 kroner 700 000 kroner Tilskotsmidlar Tilskotsmidlar Eigenandel Eigenandel

300 000 kroner 50 000 kroner 125 000 kroner 75 000 kroner


Kontorutgifter Reiseutgifter

Eigenandel Eigenandel

100 000 kroner 50 000 kroner

Konsekvensar for barn og unge: Ei vidareutvikling av dagens frisklivssentral retta mot barn og unge vil vere eit positivt tilbod til barn og unge i kommunen. Rita Kvamme RĂĽdmann

Magni Vildalen avdelingsleiar


Søknadpå utlyste midlar: Etableringog utviklingav kommunalefrisklivs-,lærings-og mestringstilbud Formål:

Vidareutviklingav Frisklivssentralen i Vanylvenkommune Vanylvenkommunemottok 30.09.2015tilskot til etableringav frisklivssentral, pålydande140 000 kroner.Dykkarref: 2015/2728/MAEI/732.0

Søknadsfrist: 8. april 2019

Kommune:

Vanylvenkommune

Kommunenr: 1511 Adresse:

Rådhuset 6143 FISKÅ

Søknadssum: 350 000 kroner Kontonummer:397207 00151

Kontaktperson:FrisklivsrettleiarJanitaSætherHeimland Vårsol 6143 FISKÅ Telefon:

700 30 129

E-post:

janita.saether.heimland@vanylven.kommune.no


1. INNLEIING: Vanylven kommune etablerte frisklivssentral i mars 2017. Tilbodet har vore retta mot vaksne i risikogruppa for utvikling av livsstilssjukdomar. Sidan oppstart har frisklivssentralen vore eit svært positivt tilbod til innbyggjarane i kommunen. Det har vore jamn auke av henvendingar til sentralen og per mars 2019 er det 24 som nyttar treningstilbodet jamt, der 13 av desse er nye for 2019. Frisklivssentralen tilbyr to individuelt tilpassa gruppetreningar i sal, to yogatimar med ulik intensitet samt to spinningtimar i veka. I tillegg har deltakarane moglegheit til eigentrening i sal måndag – fredag kl. 16.00 – 22.00 og i helgane. Gjennom frisklivssentralen har kommunen tilbydd innbyggjarane to Bra Mat kurs sidan oppstart i 2017. I mai 2019 vert det køyrt nytt kurs. Vanylven kommune søkjer midlar til å vidareutvikle frisklivssentralen som no er godt forankra i kommunen sitt tenestbilete. Med desse nye midlane ynskjer kommunen å legge grunnlaget for eit heilskapleg tilbod retta mot barn og unge. Prosjektet er forankra på kommunalsjefnivå og skal leggast fram for livsløpsutvalet 22. mai, formannskapet 4. juni og kommunestyret 11. juni 2019.

2. BAKGRUNN: Helsefremjande arbeid, tidleg intervensjon og gode levevanar er sentrale satsingsområder for ei sterk og frisk befolkning. Vanylven kommune har siste åra retta merksemda sterkare mot barn og unge der vi ynskjer tidleg innsats i eit heilskapleg perspektiv. Dette samsvarar med regjeringa sine retningslinjer, både i forhold til Samhandlingsreforma og NCD-strategien. Ein frisklivssentral retta mot barn og unge vil vere eit naudsynt bidrag inn mot den holistiske tilnærminga kommunen ynskjer. Kommunen arbeider inn mot barn og unge på fleire områder. Det vert blant anna utarbeida ein plan for barn og unge, det vert jobba med utvikling av ambulerande team for barn og unge ifht psyksik helse, det er oppretta to stillingar retta mot ungdom; utekontakt og jobbsjansen, samt at BUA (utlånsordning), helsestasjon for ungdom og familieterapi er allereie etablerte tilbod. Med frisklivssentral retta mot barn og unge i eit familieperspektiv vil vi også styrke arbeidet inn mot gode levevanar i forhold til fysisk helse og ernæring. Dette er noko vi ser vil vere med å supplere dei andre tenestene. Vanylven kommune er ei kommune der mange av ungdomane våra må flytte på hybel i ung alder for å ta vidaregåande utdanning. Dette skjer i ein sårbar alder der det er viktig for ungdomane å ha med seg gode levevanar heimanfrå for å klare å halde ein helsefremjande livsstil. På dette området ser vi føre oss at frisklivssentralen kan vere med å legge eit godt grunnlag i samarbeid med familien.


3. MÅL OG MÅLGRUPPE Med midlane ynskjer kommunen å legge grunnlaget for ein gjennomtenkt og forankra vidareutvikling av frisklivssentralen med barn og unge i målgruppa. Delmåla vert difor:       

Innhente kunnskap og erfaringar frå etablerte frisklivssentralar for barn og unge. Kartlegge målgruppa Utarbeide oversikt over føremålstenlege tilbod som kan organiserast gjennom frisklivssentralen Utarbeide rutiner for at målgruppa skal kome i kontakt med frisklivssentralen Utarbeide materiell til bruk i markedsføring og informasjonsspreiing kring tilbodet Vurdere behov for kompetanseheving ut i frå funn i kartlegginga. Plan for nettverksbygging med lokalmiljøet og erfaringsutveksling med andre sentralar

Målgruppa for frisklivssentral for barn og unge er den yngre del av befolkninga i Vanylven kommune, med særleg fokus på familiar som treng ekstra støtte med tanke på levevanar. Prosjektet er i tråd med tilskotsordninga si målsetting om å stimulere til vidareutvikling av kommunale frisklivstilbod for å fremje helse og livskvalitet.

4. PROSJEKTORGANISERING OG FORANKRING: Vanylven kommune har frisklivsrettleiar som leiar for vidareutviklinga av frisklivstilbodet, med styringsgruppe beståande av:     

Frisklivssrettleiar Folkehelsekoordinator Kommunalsjef helse- og omsorg Avdelingsleiar førebygging og rehabilitering Kommunelege

Kommunalsjef vil vere gruppa sin kontaktperson inn mot rådmannen si leiargruppe. Prosjektleiar, i samarbeid med folkehelsekoordinator vil difor rapportere til kommunalsjef, samt underrette politiske utval om framdrift ved behov. Fysioterapitenesta i kommunen vil vere sentrale i den dagelege drifta av frisklivssentralen for barn og unge. Søknaden om tilskot er forankra på kommunalsjefnivå i påvente av politisk behandling.

5. TILTAK, GJENNOMFØRING OG FRAMDRIFTSPLAN: Vedlagt finn de framdriftsplan for prosjektet. Som det kjem fram i målsettinga ynskjer vi å legge grunnlaget for eit velfungerande og stabilt tilbod. Dette vil vi få til ved nøye planlegging,


gjennomtenkte løysingar og god forankring. Med ein allereie godt etablert frisklivssentral har vi eit godt fundament for å utvikle tilbodet vidare.

6. ØKONOMI, BUDSJETT: Søknadsbeløp

350 000 kroner

Eigenandel

350 000 kroner

Totale prosjektkostnadar

700 000 kroner

Utgifter: Frikjøp av frisklivsrettleiar 40%

Tilskotsmidlar

300 000 kroner

Kompetanseheving

Tilskotsmidlar

50 000 kroner

Frikjøp av styringsgruppe 3 * 5%

Eigenandel

125 000 kroner

Frikjøp av folkehelsekoordinator 10%

Eigenandel

75 000 kroner

Kontorutgifter

Eigenandel

100 000 kroner

Reiseutgifter

Eigenandel

50 000 kroner

Vanylven kommunen søkjer om tilskot på 350 000 kroner til vidareutvikling av frisklivssentral.

7. RISIKOFAKTORAR OG KONTROLLTILTAK: Risiko for måloppnåing: 

Manglande forankring. o Kontrolltiltak: Informere og involvere aktuelle aktørar og beslutningsorgan. Herunder rådmannen si leiargruppe og livsløpsutvalet. Ufullstendig kartlegging av behov. o Kontrolltiltak: Stikkprøver og gå ut i breidda for å innhete informasjon. Etter kartlagt behov sende ut kartlegginga for tilbakemelding. Manglande ressursar. o Tiltak: Frikjøp av tid for prosjektleiar og arbeidsgruppe. o Tiltak: Sette midlar på eigen post Manglande felles forståing og ansvarsfordeling i prosjektet. o Tiltak: Utarbeide tydelege mål, linjer og ansvarsfordeling.

8. OVERFØRINGSVERDI: Internt i eiga kommune vil erfaringane frå arbeidet med vidareutvikling av frisklivssentralen ha overføringsverdi til andre tilbod som skal vidareutviklast i kommunen. Andre instansar som arbeider


med barn og unge, til dømes helsestasjonen, vil vere ein samarbeidspart ein kan utveksle erfaringar med som gjer at kommunen vil tilby betre helseteneste til innbyggjarane. Vi vil også vere behjelpelege med erfaringar dersom andre kommunar og interesserte tek kontakt.

9. VIDAREFØRING OG INFORMASJONSSPREDNING 1.

Vanylven kommune ser at eit frisklivstilbod retta mot barn og unge vil vere med å styrke det arbeidet som vert gjort innan andre områder i kommunen, til dømes psykisk helse og ved helsestasjonen. Kommunen ynskjer at frisklivssentralen kan bidra til å endre levevanar på eit tidleg tidspunkt slik at ein kan minske faren for livsstilsjukdomar på eit seinare tidspunkt. Med utgangspunkt i Ungdata resultat for Vanylven kommune for 2019, ynskjer vi at ein frisklivssentral også kan bidra til å minske skjermtid blant unge, auke fysisk aktivitet og få positive verknadar inn mot einsemd, nedstemtheit og rus.

2.

Informasjonen og erfaringane som frisklivsrettleiar og resten av styringsgruppa tilegnar seg i løpet av utviklingsfasa vil undervegs delast regelmessig med aktuelle samarbeidspartar. Folkehelsekoordinator vil informere breidt gjennom tverrfagleg ressursgruppe. Det vil vidare vere naturlig å ha regelmessige møter med fysioterapitenesta, rehabiliteringskoordinator, legekontor, helsestasjon og avdeling førebygging og rehabilitering i heile perioda. Ved oppstart av prosjekt vil kommunen nytte eiga heimeside for å nå ut til innbyggjarane i kommunen. Her vil også lokalavisa vere naturleg å kontakte. Gjennom heile utviklingsperioda vil kommunalsjef halde rådmannen og rådmann si leiargruppe informert. Frisklivsrettleiar vil ha ansvar for kontakta ut til private lag og organisasjonar.

VEDLEGG: Framdriftsplan – Frisklivstilbod til barn og unge Politisk saksframlegg


Framdriftsplan: Frisklivssentral for barn og unge i Vanylven kommune

Start seinast:

Kva:

Ansvarleg:

Ferdig innan:

11. 03.2019

Folkehelsekoordinator og frisklivsrettleiar

08. 04.2019

05.04.2019

Søke midlar til vidareutvikling av Frisklivssentralen i Vanylven kommune Fremje sak i Livsløpsutvalet

Folkehelsekoordinator

22.05.2019

05.04. 2019

Fremje sak i Formannskapet

Folkehelsekoordinator

04.06.2019

05.04. 2019

Fremje sak i Kommunestyret

Folkehelsekoordinator

11.06.2019

01.07.2019

Lage plan for nettverksbygging med lokalmiljøet og erfaringsutveksling med andre sentralar Innhente kunnskap og erfaringar frå etablerte frisklivssentralar for barn og unge

Frisklivsrettleiar

01.10.2019

Frisklivsrettleiar

15.10.2019

Utarbeide oversikt over føremålstenlege tilbod som kan organiserast gjennom frisklivssentralen Kartlegge målgruppa

Frisklivsrettleiar

15.10.2019

Frisklivsrettleiar

01.10.2019

Kompetanseheving ut i frå innhenta kunnskap og erfaringar, samt kartlegging Utarbeide naudsynte rutiner basert på funn ved innhenting av informasjon og kartlegging tidlegare i prosessen Utarbeide materiell til bruk i markedsføring og informasjonsspreiing Oppstart av tilbod til barn og unge gjennom frisklivssentralen

Styringsgruppa v/frisklivsrettleiar

01.04.2020

Frisklivsrettleiar

01.11.2019

Frisklivsrettleiar

01.12.2019

Styringsgruppa v/frisklivsrettleiar

01.04.2020

01.07.2019

01.07.2019

01.07.2019 01.07.2019

15.09.2019

15.09.2019

04.01.2020

Frisklivsrettleiar vil vere ansvarleg for mange av punkta i framdriftsplanen, men styringsgruppa vil vere aktive med i diskusjonar og drøfting rundt tema. Folkehelsekoordinator vil vere tettare på enn dei andre i styringsgruppa.


Vanylven kommune

Vår referanse:

19/10085 19/10099

Saksbehandlar:

Frode Vik

Dato:

15.05.2019

Saksframlegg

Saksnr. 07/19 117/19

Utval Livsløpsutvalet Formannskapet Kommunestyre

Møtedato 22.05.2019 04.06.2019

Framtidsretta barnehage- og skulebruksplan for Vanylven kommune

Samandrag: Utgreiing av ein framtidsretta barnehage- og skulestruktur vil ha følgjande tilnærming: 1. Med utgangspunkt i Telemarksforsking sine analysar, vurderingar og supplerande nytt datagrunnlag samt tett samarbeid med ekstern kompetanse vil det leggjast fram eit forslag til ein framtidsretta, hensiktsmessig og kostnadseffektiv barnehage- og skulestruktur som fremjar intensjonar i nasjonale og kommunale styringsdokument og planverk. 2. Pedagogiske vurderingar som sikrar og tek i vare ein oppdatert kunnskapsbasert forankring 3. Organisatoriske vurderingar som sikrar ein systemisk tilnærming til kvalitetsarbeidet rundt barn og unge. 4. En kvalitativ analyse av eksisterande kvalitetsarbeid og ambisjonar for ein ønska framtid. 5. Medskapande prosessar med innbyggjarane, barn, ungdom, føresette, profesjonsutøvarar, leiarar og politiske ansvarlige 6. Utarbeide eit notat/rapport med grunngjeve tilråding for ein føremålstenleg barnehage- og skulestruktur i Vanylven kommune. 7. Presentere ferdig notat/rapport på en dialogkonferanse med representantar for politisk og administrativt nivå, samt representantar for profesjonsutøvarar, føresette, barn og unge.

Livsløpsutvalet 22.05.2019: Behandling: Framlegg, foreslått av Katrin Brekke Sunde, Høgre

Det vert starta opp ein prosess for å lage ein framtidsretta barnehage- og skulebruksplan for Vanylven kommune. Prosessen startar våren 2019 og vil avsluttast med ein dialogkonferanse i november 2019. Planen vert politisk handsama i etterkant av dialogkonferansen. Jørn-Arild Mikkelsen frå KS Konsulent orienterte.


Votering: 6 røyster for tilrådinga frå rådmannen. 1 1 røyst for framlegget frå Katrin Brekke Sunde. LU- 07/19 Vedtak:

Livsløpsutvalet tilrår: Det vert starta opp ein prosess for å lage ein framtidsretta barnehage- og skulebruksplan for Vanylven kommune. Prosessen startar våren 2019 og vil avsluttast med ein dialogkonferanse i mai 2020. Planen vert politisk handsama i etterkant av dialogkonferansen.

Rådmannen si tilråding: Det vert starta opp ein prosess for å lage ein framtidsretta barnehage- og skulebruksplan for Vanylven kommune. Prosessen startar våren 2019 og vil avsluttast med ein dialogkonferanse i mai 2020. Planen vert politisk handsama i etterkant av dialogkonferansen.

Vedtak som innstilling frå Livsløpsutvalet - 22.05.2019 - 07/19

Livsløpsutvalet tilrår: Det vert starta opp ein prosess for å lage ein framtidsretta barnehage- og skulebruksplan for Vanylven kommune. Prosessen startar våren 2019 og vil avsluttast med ein dialogkonferanse i mai 2020. Planen vert politisk handsama i etterkant av dialogkonferansen.


Vedlegg: Saksopplysningar framtidsretta barnehage- og skulestruktur for Vanylven kommune

Saksopplysningar: Sjå vedlegg.

Vurdering og konklusjon: Utgreiing av ein framtidsretta barnehage- og skulestruktur vil ha følgjande tilnærming: 1. Med utgangspunkt i Telemarksforsking sine analysar, vurderingar og supplerande nytt datagrunnlag samt tett samarbeid med ekstern kompetanse vil det leggjast fram eit forslag til ein framtidsretta, hensiktsmessig og kostnadseffektiv barnehage- og skulestruktur som fremjar intensjonar i nasjonale og kommunale styringsdokument og planverk. 2. Pedagogiske vurderingar som sikrar og tek i vare ein oppdatert kunnskapsbasert forankring 3. Organisatoriske vurderingar som sikrar ein systemisk tilnærming til kvalitetsarbeidet rundt barn og unge. 4. En kvalitativ analyse av eksisterande kvalitetsarbeid og ambisjonar for ein ønska framtid. 5. Medskapande prosessar med innbyggjarane, barn, ungdom, føresette, profesjonsutøvarar, leiarar og politiske ansvarlige 6. Utarbeide eit notat/rapport med grunngjeve tilråding for ein føremålstenleg barnehage- og skulestruktur i Vanylven kommune. 7. Presentere ferdig notat/rapport på en dialogkonferanse med representantar for politisk og administrativt nivå, samt representantar for profesjonsutøvarar, føresette, barn og unge.

Det vert starta opp ein prosess for å lage ein framtidsretta barnehage- og skulebruksplan for Vanylven kommune. Prosessen startar våren 2019 og vil avsluttast med ein dialogkonferanse i mai 2020. Planen vert politisk handsama i etterkant av dialogkonferansen. Økonomiske konsekvensar: Det vil være behov for ekstern hjelp til delar av arbeidet med barnehage og skulebruksplan. Det vert søkt om OU midlar for å dekke behov for ekstern kompetanse Vurdering av samspel med kommunen sin visjon: Vi skal legge til rette for nytenking og innovasjon i næringslivet, eit bumiljø som skaper trivsel og samhald, kompakte og trygge tettstader, infrastruktur for eit aktivt kulturliv og friluftsliv, og eit tilfredsstillande og effektivt tenestetilbod.

Rita Kvamme Rådmann

Frode Vik kommunalsjef


Saksopplysningar: Vanylven kommune har i samarbeid med KS-K utarbeida ein overordna plan for barn og unge gjennom medskapande prosessar med dei fleste aktørar frå politisk styring til føresette og ungdomsråd.

Gjennom dette arbeidet løftar vi fram ein kunnskapsbasert

fremjar intensjonar

i overordna styringsdokument

tilnærming

innan kultur, oppvekst-

Planprosessane har gjeve alle aktørar innsikt i nasjonale forventningar

som

og helsesektor.

og internasjonale

trendar, og har medverka til kunnskap om kor avgjerande ei heilskapleg kompetansetilnærming er for å gje barn og unge oppvekstvilkår

som fremjar det å meistre liva sine. Effektar av ein

god oppvekst av beste kvalitet i alle ledd, fremjar ikkje bere høg grad av livsmestring,

men

også indre motivasjon for å etablere seg og være aktive medborgarar i ein attraktiv kommune. Vanylven kommune byggjer sine teneste på ein kunnskapsbasert tilnærming. Fokuset på høg kvalitet i alle tenesteområda

som famnar barn og unge 0-24 år utfordrar kommunen til å

analysere ulike variablar og komponentar som påverkar kvaliteten. Avgjerande faktorar er at styringsdialogen sikrar ein kunnskapsbasert innsikt på alle nivå slik at politisk nivå kan styre på dei kvalitetsområda utdanningsløpet heilskap

som fremjar

ønska kvalitet.

Gjennomgåande

i heile det nasjonale

frå barnehage ut vidaregåande opplæring er at det einskilde barn opplever

og samanheng

undervegs

både faglig og sosialt.

Nye styringsdokument

som

rammeplan for barnehage og fagfornyinga for skule, utfordrar etablert læringssyn i møte med kompetanse for framtida. I tillegg utfordrar plan for barn og unge alle aktørar i arbeidet med barn og unge ein kunnskapsbasert forankring som er tufta på gjeldande styringsdokument. For å illustrere ulike kvalitetstilnærmingar

viser vi til følgande modell: Avgjerande for ønskja kvalitet vil vere fysiske og menneskelege rammefaktorar

som

fremja

ein kvalitet

som

intensjonar

og

speglar nasjonale

forventningar.

Bygg og pedagogikk hand i hand som gjev rammer og føresetnader

for god

kvalitet i det heilskaplege opplæringstilbodet. Bemanningsnormer organiseringsformar

som tek i vare nasjonale standardar og forventningar. som sikrar strukturar

løysningar som fremjar

ambisjonar

Føremålstenelege

for leiing og profesjonsutøving.

og intensjonar

i styringsdokument,

Byggetekniske

og menneskelige


rammefaktorar som tek i vare ein heilskapleg kompetansetilnærming som fremjar livsmestringsoppdraget. Økonomiske rammevilkår som gjev ønska handlingsrom. Indre kvalitet som gjev organisatoriske rammer for en ønskja struktur som fremjar samhandling,

lærande

organisasjonar

og

leiarskap

tett

medarbeidarane

sine,

profesjonsutøving, og ei systemisk organisering som sikrar rett kompetanse til rett tid. Prosesskvalitet som utfordrar kompetent leiing i å byggje organisasjonar gjennom strukturar som fremja organisasjonsklårleik, og kulturar som fremjar medskapande prosessar i organisasjonen som bidreg til å sikre, vurdere og utvikle kvalitetsarbeidet for å fremje barn og unge sin opplevde kvalitet. Vi utviklar tilbakemeldingskulturar gjennom kvantitative teljingar og kvalitative forteljingar som gir innsikt gjennom styringsdialogar for å analysere og forbetre effekt og resultat i det heilskaplege utdanningsløpet. Vanylven kommune gjennomførte ein drifts- og ressursgjennomgang i regi og samarbeid med Telemarksforsking som resulterte i TF-notat nr. 18/2017. I dette notatet ligg det analyser og berekningar som omfattar kommunen generelt og oppvekstsektoren spesielt. I rapporten kjem det fram analysar av byggteknisk karakter, barne- og elevtalsprognosar, skysskostnadar, alternative organisatoriske løysningar osv. Dette datagrunnlaget vil kunne byggjast vidare på for å lage ei analyse av ein føremålstenleg strukturorganisering for Vanylven kommune. Nye KOSTRA-tal vil kunne supplere og forsterke utfordringsbiletet, ikkje minst i høve til demografiske utfordringar i næraste framtid. Kommunen vil knyte til seg ekstern kompetanse som vil kunne yte hjelp med analysekompetanse og leggja til rette for talmateriale som sikrar oppdaterte tal og tidsriktige analysar. Pedagogisk kvalitet og kunnskapsbaserte vurderingar Viktige tilnærmingar vil være ambisjonar og intensjonar i Vanylven sin plan for barn og unge, og sjå samanhengar mellom strukturar og kulturar i kvalitetsarbeidet retta mot barn og unge i dag spegla opp mot ambisjonar for ein ønska framtid. Kvalitet i læringsarbeidet i Vanylven kommune er i dag forankra i forskingsarbeid utført av skuleforskarar som Thomas Nordahl, John Hattie og Viviane Robinson. Det vil også nyttast forskings- og erfaringsbasert kunnskap om kva som bidreg til eit godt læringsmiljø i barnehagar og skule, relevant forsking på kvalitetsarbeid i barnehage, betra læringsarbeid hjå elevane, betra undervisningsarbeid i personalet, profesjonsutvikling med utgangspunkt i pedagogisk kvardag for personalet, eit robust profesjonelt fagmiljø, leiing som bidreg til profesjonsutvikling, og eigarskap som understøttar og legg til rette for dette. I tillegg vil vi vise til ekspertutvalet sin rapport leia av


Thomas Nordahl og stortingsmelding om «inkluderende fellesskap og tidlig innsats» som kjem som følge av rapporten hausten 2019. I utgreiinga vil vi også nytta tilgjengelige forskingsresultat om skulestørrelse relatert til potensial for skulekvalitet og det vi kan finne av nyare forsking på kva som fremjar opplevd kvalitet for barn i barnehagen. Sjølv om det føreligg avgrensa forsking på dette feltet, kan det likevel gi nokon indikasjonar. I tillegg vil det være avgjerande at det heilskaplege nasjonale utdanningsløpet speglast opp mot Rammeplan for barnehagar, fagfornyinga i skulen, ny stortingsmelding om inkluderande fellesskap og tidlig innsats samt samfunnsmandat innan barnevern, helsestasjon, psykisk helse barn og unge, systemorganisert PPT, tverrfaglig team barn og unge osv. Forhold til lokalsamfunnet I alle tilfelle av endringar i barnehage– og skulestruktur vil det kunne reisast spørsmål om konsekvensar for lokalsamfunnet eller nærmiljøet. I prosessen vil det bli teke utgangspunkt i kva Rammeplan og Fagfornyinga seier om forholdet mellom barnehage, skule og nærmiljø/lokalsamfunn, og deretter tilnærma ein definisjon av omgrepet lokalsamfunn og nytte dette i arbeidet med ein framtidsretta barnehage og skulestruktur i Vanylven kommune. I ei mulig endring av barnehage– og skulestruktur må innbyggjarane involverast for å forme informasjonsgrunnlaget for denne delen av utgreiinga. Dette vil gjerast ved hjelp av: a. Intervju med representantar for samarbeidsutvalet ved kvar barnehage og skule b. Opne folkemøte/grendemøte for kvar skulekrets Det vil bli lagt opp til ei drøfting av dei ulike alternativa sine mulige konsekvensar for lokalsamfunnet. Tilråding om framtidig barnehage- og skulestruktur I sluttnotatet/rapporten (ny Barnehage – og skulebruksplan/struktur) vil det bli utgreia ei tilråding om framtidig barnehage- og skulestruktur i Vanylven kommune.

Vurdering og konklusjon: Utgreiing av ein framtidsretta barnehage- og skulestruktur vil ha følgjande tilnærming: 1. Med utgangspunkt i Telemarksforsking sine analysar, vurderingar og supplerande nytt datagrunnlag samt tett samarbeid med ekstern kompetanse vil det leggjast fram eit forslag til ein framtidsretta, hensiktsmessig og kostnadseffektiv barnehage- og skulestruktur som fremjar intensjonar i nasjonale og kommunale styringsdokument og planverk.


2. Pedagogiske vurderingar som sikrar og tek i vare ein oppdatert kunnskapsbasert forankring 3. Organisatoriske vurderingar som sikrar ein systemisk tilnærming til kvalitetsarbeidet rundt barn og unge. 4. En kvalitativ analyse av eksisterande kvalitetsarbeid og ambisjonar for ein ønska framtid. 5. Medskapande prosessar med innbyggjarane, barn, ungdom, føresette, profesjonsutøvarar, leiarar og politiske ansvarlige 6. Utarbeide eit notat/rapport med grunngjeve tilråding for ein føremålstenleg barnehage- og skulestruktur i Vanylven kommune. 7. Presentere ferdig notat/rapport på en dialogkonferanse med representantar for politisk og administrativt nivå, samt representantar for profesjonsutøvarar, føresette, barn og unge. Det vert starta opp ein prosess for å lage ein framtidsretta barnehage- og skulebruksplan for Vanylven kommune. Prosessen startar våren 2019 og vil avsluttast med ein dialogkonferanse i mai 2020. Planen vert politisk handsama i etterkant av dialogkonferansen. Økonomiske konsekvensar: Det vil være behov for ekstern hjelp til delar av arbeidet med barnehage og skulebruksplan. Det vert søkt om OU midlar for å dekke behov for ekstern kompetanse Vurdering av samspel med kommunen sin visjon: Vi skal legge til rette for nytenking og innovasjon i næringslivet, eit bumiljø som skaper trivsel og samhald, kompakte og trygge tettstader, infrastruktur for eit aktivt kulturliv og friluftsliv, og eit tilfredsstillande og effektivt tenestetilbod.


Vanylven kommune

Vår referanse:

19/10084 19/10098

Saksbehandlar:

Frode Vik

Dato:

15.05.2019

Saksframlegg

Saksnr. 06/19 118/19

Utval Livsløpsutvalet Formannskapet Kommunestyre

Møtedato 22.05.2019 04.06.2019

Pedagogisk rettleiingsteneste - Vanylven kommune

Samandrag: Sommaren 2018 sa Vanylven kommune opp avtala om interkommunalt samarbeid av PP-tenesta mellom Sande og Vanylven kommune. Avtala blei sagt opp frå 01.08.18 og oppseiinga vil tre i kraft 01.08.20. Gjennom skule og barnehageåret 2018 – 2019 har Kultur og oppvekst arbeidt med å ferdigstille plan for barn og unge, samt starta opp eit samarbeid med HESO for å få tverrfagleg samarbeid inn i plan for barn og unge med fokus på 0 – 24 år. Begge prosessane har lagt vekt på brei involvering av politisk leiing, administrativ leiing og profesjon. I tillegg har både føresette, barn og unge, frivillige og næringsliv vore med i prosessane. Arbeidet har hatt fokus på dei nyaste nasjonale føringane som ligg føre for både helse, kultur og oppvekst. Fellesnemnaren for desse føringane er livsmestring for barn og unge. For å få til dette skal det satsas på at kommunane og fylkeskommunane i Norge skal arbeide meir tverrfagleg. Det er viktig å synliggjera og gje retning i det tverrfaglege arbeidet gjennom ei felles plattform som kan gje betre oppfylging og tydeleg ansvar. Det er også forventningar om at den einskilde kommune skal ha ei pedagogisk rettleiingsteneste som skal være tett på barn og unge i den einskilde kommune. Det er forventningar om at denne tenesta skal inneha dei lovpålagde funksjonane til PP-tenesta og være tett på både tilsette og barn. Kommunen har til no hatt eit fokus på dei tradisjonelle tenesteområda innan oppvekst, men ønsker no også å legge til rette for prosessar som fremjar alle tenesteområde som femner barn og unge 0-24 år. Dette inneber at meir tradisjonelle tenesteområde innan kommunalområdet helse og velferd også blir ein integrert del av plan for barn og unge. Konkret inneber dette at helsestasjon for barn og unge, inkludert jordmorteneste, samt psykisk helse og barnevern blir en naturlig samarbeidspartner for å lykkast med ein heilskapleg tilnærming til barn og unge sin oppvekst Vanylven kommune vil gjennom skuleåret 2019 – 2020 byggje opp ein pedagogisk rettleiingsteneste som vil ta over funksjonane som PPT kontoret Sande og Vanylven har i dag, samt ansvaret for å koordinere det tverrfaglege samarbeidet


retta mot barn og unge i kommunen. Livsløpsutvalet 22.05.2019: Behandling:

Jørn- Arild Mikkelsen frå KS Konsulent orienterte. Samrøystes tilråding som framlegget LU- 06/19 Vedtak:

Livsløpsutvalet tilrår: Vanylven kommune vil gjennom skuleåret 2019-2020 etablere ein pedagogisk rettleiingsteneste som vil ta over funksjonane som Sande og Vanylven PPT har i dag. Rettleiingstenesta vil og få ansvaret for å koordinere det tverrfagleg samarbeider retta mot barn og unge i kommunen. Tenesta skal være operativ frå 01.08.2020

Rådmannen si tilråding: Vanylven kommune vil gjennom skuleåret 2019-2020 etablere ein pedagogisk rettleiingsteneste som vil ta over funksjonane som Sande og Vanylven PPT har i dag. Rettleiingstenesta vil og få ansvaret for å koordinere det tverrfagleg samarbeider retta mot barn og unge i kommunen. Tenesta skal være operativ frå 01.08.2020

Vedtak som innstilling frå Livsløpsutvalet - 22.05.2019 - 06/19

Livsløpsutvalet tilrår: Vanylven kommune vil gjennom skuleåret 2019-2020 etablere ein pedagogisk rettleiingsteneste som vil ta over funksjonane som Sande og Vanylven PPT har i dag. Rettleiingstenesta vil og få ansvaret for å koordinere det tverrfagleg samarbeider retta mot barn og unge i kommunen. Tenesta skal være operativ frå 01.08.2020


Vedlegg: Pedagogisk rettleiingsteneste

Rita Kvamme RĂĽdmann

Frode Vik kommunalsjef


Pedagogisk rettleiingsteneste - Vanylven kommune Saksopplysningar: Tverrfaglig samarbeid for å sikre heilskaplege teneste til kommunen sine innbyggarar står sentralt innanfor oppvekstfeltet i kommune Norge. I arbeidet med å tilby teneste til barn, unge og familiar er det stadig tydelegare vektlegging frå statlig nivå av at kommunane må sikre heilskaplege og godt tilpassande teneste, og at dersom det oppstår behov utover det som dekkast gjennom det allmenne tenestetilbodet, er det viktig at innsatsen settas inn tidlig. Dette grunngjevast både utifrå omsynet til dei det gjeld, og utifrå et samfunnsøkonomisk perspektiv. Tverrfaglig samhandling er ein føresetnad for å kunne tilby heilskaplege og individuelt tilpassa tenester (jf. korleis tverrfaglig samarbeid vektleggast gjennom statlige føringar gjennom Barnevernsreforma, St. meld. 21 (2016–2017), ny stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderande fellesskap i barnehage og skule (kjem hausten 2019) og det statlige 0-24samarbeidet mv.). Jeløya-plattforma, regjeringsplattforma frå 2017, vekta også tverrfaglig samarbeid, og dette blei gjentatt i siste regjeringsplattform frå Granavolden 2019:9: «Regjeringen vil styrke tidlig innsats, forebyggende tiltak og støtte som legger til rette for at flest mulig barn kan vokse opp i sin familie og sitt nærmiljø. Alle etater som jobber inn mot barnefamilier må koordinere innsatsen og samarbeide bedre om å gi et helhetlig tilbud (…). Regjeringen vil bygge sin politikk for familievern rundt prinsippet om forebyggende arbeid og tidlig innsats for å sikre gode oppvekstsvilkår». I handlingsplanen for barn og unge, vedtatt i mars 2019 vart fylgjande handlingspunkt for våren 2019 og skule- barnehageåret 2019-2020 vedteke: «Arbeide med inkluderande barnehage og skulemiljø. Deltaking i den nasjonale satsinga IBSM (Inkluderande barnehage,- og skulemiljø)». «Utgreie eit tverrfagleg kompetansemiljø som kan styrke/samle kompetansen og fagmiljøet til støtteinstansar. Fagmiljøet skal kunne arbeide med både individ og systemisk tilnærming. Fokus på psykisk helse og krevjande læringsmiljø». Vanylven kommune sa sommaren 2018 opp avtala om interkommunalt samarbeid av PPTtenesta mellom Sande og Vanylven kommune. Avtala blei sagt opp frå 01.08.18 og oppseiinga vil tre i kraft 01.08.20. Forventningar frå politisk styring både lokalt og nasjonalt gjer at vi ønskjer å byggje opp ein pedagogisk rettleiingsteneste som vil ta over funksjonane som PPT kontoret Sande og Vanylven har i dag, samt ansvaret for å koordinere det tverrfaglege samarbeidet retta mot barn og unge i kommunen. Kravet til norske kommunar om ha ein PP teneste er i dag formulert slik frå UDIR:


Nasjonale forventninger til PP-tjenestens ansvar: «Alle kommuner og fylkeskommuner skal ha en PP-tjeneste. PP-tjenesten er skoleeiers sentrale sakkyndige organ. PP-tjenesten har to lovfestede oppgaver, (se opplæringsloven § 5-6 andre ledd): 

PP-tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering når loven krever det.

Tjenesten skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov (PP-tjenestens systemrettede arbeid)».

Vidare er sakkunnig vurdering definert/presisert slik: «Opplæringslova § 5-3.Sakkunnig vurdering Før kommunen eller fylkeskommunen gjer vedtak om spesialundervisning etter § 5-1, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering av dei særlege behova til eleven. Vurderinga skal vise om eleven har behov for spesialundervisning, og kva for opplæringstilbod som bør givast. Den sakkunnige vurderinga skal blant anna greie ut og ta standpunkt til -

eleven sitt utbytte av det ordinære opplæringstilbodet

-

lærevanskar hjå eleven og andre særlege forhold som er viktige for opplæringa

-

realistiske opplæringsmål for eleven

-

om ein kan hjelpe på dei vanskane eleven har innanfor det ordinære opplæringstilbodet

-

kva for opplæring som gir eit forsvarleg opplæringstilbod.

Departementet kan gi nærmare forskrifter om den sakkunnige vurderinga. Dersom vedtaket frå kommunen eller fylkeskommunen avvik frå den sakkunnige vurderinga, skal grunngivinga for vedtaket blant anna vise kvifor kommunen eller fylkeskommunen meiner at eleven likevel får eit opplæringstilbod som oppfyller retten etter § 5-1». PP-tenesta sin funksjon og kontakt med skulen er definert slik: «Kontakt mellom skolen og PP-tjenesten Bortsett fra en formell henvisning fra skolen til PP-tjenesten, er det ofte mer naturlig med en uformell kontakt og dialog mellom skolen og PP-tjenesten. Dette gjelder både som ledd i skolens generelle tilrettelegging av opplæringstilbudet, og som den del av PP-tjenestens systemrettede arbeid. PP-tjenesten skal vurdere om eleven får et tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen og må derfor vite hvordan denne opplæringen fungerer.


Den sakkyndige vurderingen må være så utførlig at skolen ikke er i tvil om hva PP-tjenesten egentlig tilrår, når enkeltvedtak om spesialundervisning skal gjøres. Dersom PP-tjenesten gir en tilråding basert på mangelfullt eller misvisende grunnlag, kan det føre til at enkeltvedtaket regnes som ugyldig. Det er viktig at det er enkelt for skolen å se de faglige vurderingene som ligger til grunn for den sakkyndige vurderingen, slik at den kan brukes som grunnlag for enkeltvedtaket. Den sakkyndige vurderingen må også være utformet slik at både skolen og foreldrene/eleven forstår innholdet i den. Innholdet bør derfor være så konkret som mulig. Den bør også inneholde konkrete tiltak som vil være til hjelp og bistand for eleven. Dette gjelder blant annet behovet for særskilt utstyr, særskilt tilrettelagte læremidler, læremiljø og kompetanse hos personalet. Det er også viktig at den sakkyndige vurderingen sier noe om hva som skal være innholdet i timene, blant annet forholdet til Læreplanverket for Kunnskapsløftet og eventuelle avvik fra dette». Ekspertgruppa for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging, leia av Thomas Nordahl, har levert rapporten «Inkluderande fellesskap for barn og unge» til Kunnskaps- og integreringsministeren 4. mars 2018. Hovudfunna i rapporten er: «Det spesialpedagogiske systemet vi har i dag er ekskluderande fordi organiseringa og innhaldet fører til en manglande tilhøyrsle i fellesskapet med andre barn og unge. En stor del av barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging møter i kvardagen tilsette i skole og barnehage utan pedagogisk kompetanse. Om lag 50 prosent av de som mottar spesialundervisning i grunnskolen, har ein assistent, og mange barn i barnehagen møter vaksne med lite formell spesialpedagogisk kompetanse. Samtidig veit vi at kompetanse hos lærarar er heilt avgjerdene for barn og unge si læring og utvikling. Vi ventar for lenge før tiltak blir sett i verk. Tal på barn og unge som mottar spesialpedagogisk ressurs er størst på ungdomstrinnet. Dette er ikkje i samsvar med prinsippet om tidlig innsats. For mange barn og unge vil dette innebera at kunnskapshola og nederlaga er så massive at spesialundervisning ikkje vil bidra til betre læringsutbytte. Dei faglige og kognitive forventningane til barn og unge som mottar spesialpedagogisk


hjelp og spesialundervisning er låge. Dette tyder på at aktivitet hos barn og unge er viktigare enn utvikling og læring. Læringsutbyttet til barn og unge som mottar spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning er ikkje tilfredsstillande og står ikkje i samsvar med den store ressursinnsatsen. Den individbaserte rettsorienteringa inneberer at det blir brukt mykje tid og ressursar på sakkunnige vurderingar og einskildvedtak. Dette medfører at det tar lang tid frå et behov hos barn og unge oppstår til at tiltak settas i verk. Rettsorienteringa har også som konsekvens at tilsette i PP-tenesta med høg fagkompetanse, bruker mykje av tida si på arbeid som ikkje nødvendigvis bidrar til å auke kvaliteten på den praksis barn og unge møter. Det er et paradoks at tilsette med spesialpedagogisk kompetanse skriv sakkyndige vurderingar medan barn og unge ofte møter assistentar. Det er langt fleire barn og unge i barnehage og skule med behov for særskilt tilrettelegging enn dei som mottar hjelp i form av spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp. Det finst ca. 15–25 prosent av barn og unge som har så store utfordringar at dei treng ein form for tilrettelegging i barnehage og skole. Systemet i dag gjev berre hjelp til et mindretall av desse, og systemet med sterke krav til sakkunnig vurderingar og einskildvedtak vil aldri kunne gi hjelp til 15–25 prosent av barn og unge. Både PP-tenesta og Statped er tenester som ligg langt frå praksisfeltet, og brukar ein relativt liten del av sine ressursar til direkte rettleiing og støtte til læraren og andre tilsette i barnehagar og skular. Utifrå desse hovudfunna funna tilrår ekspertgruppa leia av Thomas Nordahl i rapporten, Inkluderande fellesskap for barn og unge, at det: «etableres et helhetlig system for en inkluderende og tilpasset pedagogisk praksis i barnehage og skole. Hovedprinsippene i dette helhetlige systemet er at: 

Alle barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging i barnehage og skole skal få nødvendig hjelp og støtte der de er

Denne hjelpen og støtten skal iverksettes tidlig, den skal være tilpasset den enkelte og foregå innenfor inkluderende fellesskap

Alle barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging i barnehage og skole skal møte lærere med relevant og formell pedagogisk kompetanse

Den pedagogiske veiledningstjenesten skal organiseres slik at den er nærmest mulig barnehager og skoler


For å ivareta disse prinsippene foreslås det både et støttesystem for barn og unge og for lærere og andre ansatte i barnehage og skole. Disse støttesystemene og andre forslag fra ekspertgruppen innebærer en omfattende og nødvendig endring av dagens system. I alle barnehager og skoler skal det for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging etableres et eget pedagogisk støttesystem. Dette støttesystemet skal sikre at alle barn og unge mottar ekstra tid og støtte til å lære så snart de opplever problemer med faglig/språklig og/eller sosial læring og utvikling. Systemet skal bygge på en inkluderende tilnærming og er ikke noe barn og unge skal bli sendt til. Det kreves ingen sakkyndig vurdering for å få hjelp. Barn og unge med behov for varige og omfattende tiltak skal sikres dette. Dette vil være spesialpedagogiske tiltak der det er klare avvik fra rammeplan og læreplan. Denne gruppen av barn og unge vil ha behov for slike individuelle tiltak over lang tid og skal få det. Tiltakene skal være spesifikke og målrettede med en individuell tilrettelegging som ikkje kan skje innenfor rammen av vanlig undervisning og pedagogisk praksis i skole og barnehage. Lærere i barnehage og skole skal få videreutviklet sin kompetanse ved at desentraliserte kompetansemidler knyttes til spesialpedagogisk arbeid. Det skal videre etableres en kommunal pedagogisk veiledningstjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner. Den skal inkludere dagens PP-tjeneste, men være mer tverrfaglig. Denne veiledningstjenesten skal organiseres nærmest mulig barnehager og skoler. Det frigjøres ca. 1300 stillinger fra dagens sakkyndighetsarbeid, og 300 stillinger overføres fra Statped til denne veiledningstjenesten. For å sikre bedre overganger fra barnehage til grunnskole, gjennom grunnskolen og inn i videregående opplæring foreslås det etablert en registrering av utdanningsdata på individnivå fra barnehage og ut videregående opplæring i regi av Statistisk sentralbyrå. Dette vil være særlig viktig for oppfølging av barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. Flere av ekspertgruppens forslag vil nødvendiggjøre endringer i dagens lovverk.»


Barneombodet sitt prosjekt «Uten mål og mening?» undersøkjer dei same utfordringane, men med fokus på stemma frå barn og unge. Dei finn mykje av det same som ekspertutvalet løftar fram. Det tyder på at mange av elevane som tar imot spesialundervisning, ikkje får et forsvarlig utbytte av opplæringa. Dei har eit dårligare psykososialt skulemiljø enn andre elevar, og at dei verken blir høyrt eller får medverke i opplæringa. Ombodet løfter fram to viktige punkt; retten til eit forsvarleg og likeverdig opplæring og retten til å medverke:

«Retten til forsvarlig og likeverdig opplæring De fleste av elevane vi har møtt, fortel om en slitsam kamp for å få hjelpen dei treng, sjølv når denne står forklart både i sakkyndige vurdering og i individuelle opplæringsplaner. Elevene og foreldra fortell om lærarar som ikkje har nødvendig kompetanse, om mange vikarar og om undervisning utført av vaksne utan godkjent utdanning.

Denne praksisen er med på å gjera barna sin kvardag uføreseieleg, og det går ut over utbyttet av opplæringa. Forsking stadfesta det elevene og foreldra seier. Elevane vi har snakket med, opplever ei mangelfull forståing for behova dei har. De fortel om ei spesialundervisning som er for enkel og ei ordinær opplæring som er for vanskelig. Elevane som blir tatt ut av klassa fordi de ikkje kan følge den ordinære opplæringa, meiner at de blir hengande enda lenger etter, fordi spesialundervisninga er for lett. Skulen klarer verken å tilpasse den ordinære opplæringa eller spesialundervisninga.


Foreldre og forskarar støtta opp under elevane sine erfaringar. Både organisasjonar og dei foreldra vi har møtt, fortel om erfaringar med at kommunane etter kvart har orden på papirarbeidet, men at skulekvardagen til elevene er preget av manglande innhald, manglande informasjon og låge forventningar. Foreldra opplever at medhald i klagesakshandsaming ikkje fører til noko praktiske endring for elevane. Gjennomgang av saksdokumenta viser at det er store skilnadar i spesialundervisningstilbodet. I mange saker er det vanskelig å sjå at opplæringa, til dei elevane som har spesialundervisning, er likeverdig med den ordinære opplæringa. Det er stor variasjon på kvaliteten i pedagogisk-psykologisk tenesta (PPT) og i sakkunnig vurderingar. Mange manglar en tydelig omtale av elevane sitt utviklingspotensial og realistiske opplæringsmål, og tilrådingane til skulene er lite konkrete både når det gjelder innhald, omfang og organisering av opplæringa. Manglane forplantar seg til elevane sine einskildvedtak og individuelle opplæringsplaner. I dei sakene vi har gjennomgått, fant vi sjeldan at skulen hadde gjort ei vurdering av barnet sitt beste, og det var vanskelig å sjå om innhaldet i og utbyttet av opplæringa var evaluert. Vår gjennomgang av saker og av relevant forsking – og møta vi har hatt med elever, organisasjonar og forskarar, viser at det er varierande kompetanse, lovforståing og forvaltningspraksis i arbeidet som gjennomførast i kommunane og hos fylkesmennene. Retten til å medverke De fleste av elevane vi har snakka med, opplever at dei ikkje får medverke i sin egen skulekvardag. Dei får heller ikkje nødvendig hjelp eller informasjon for å ta del i avgjerder som gjeld dei. At elevene ikkje blir høyrt, utløyser frustrasjon, avmakt og likegyldigheit. Møta med PPT er også ei uklar oppleving for mange av elevene. Nokre har erfaring frå møter, men ingen av elevane har noko erfaring med å bli involvert. Dokumenta er skrevet i et språk som eleven ikkje forstår. Vi finner ikkje at eleven er høyrt før PPT gir sin tilråding, eller før kommunen fattar vedtak. Kommunane ser ut til å likestille elevens rett til å medverke med at de informerer foreldra og tek dei med på råd».

Vurdering og konklusjon: Det er viktig å merke seg at funna i både rapporten til ekspertutvalet v/ leiar Thomas Nordahl og barneombodet sin rapport ikkje nødvendigvis speglar situasjonen vi har i Vanylven


kommune i dag. Rapportane viser til at nasjonen Noreg opererer med eit tal med spesialundervisning som ligg over 20 %. I Vanylven har vi med ordninga fleksibel ressurs greidd å snu trenden og ligg for skuleåret 2018/2019 på 7,9 % elevar med spesialundervisning. Sande og Vanylven PPT- kontor ber preg av høg kompetanse, inga venteliste og brukar største delen av arbeidstida si ute i felten. Sjølv om Sande og Vanylven PPT-kontorfølger med på nasjonale trendar servi at Vanylven kommune saman med PPTkontoret ikkje greier å heve kvaliteten i barnehagen og skulen.

Ulike kartleggingar gjort skuleåret 2018/2019 viser klart at vi treng å jobbe med barna sitt psykososiale miljø gjennom eit inkluderande fellesskap for barn og unge. Resultat frå UngData undersøkinga, vår 2019, viser at vi har ein negativ utvikling mtp trivsel, tru på lykkeleg liv, einsemd, depresjon, bruk av vald, rus og mobbing. På biletet til høgre viser Vanylven samanlikna med andre kommunar i Møre og Romsdal. Når vi ser på tala mtp kommunestorleik ser biletet likeins ut. Vi har ei søyle med positiv utvikling, det er «har minst ein fortuleg ven». Ser vi på tala frå førre gang vi deltok i UngData, 2013, så er det ei negativ utvikling på alle parameter fram til 2019.


Elevundersøking er ei undersøking vi tek hjå 7. og 10. trinn kvart år i skulen. Her ser vi ei negativ utvikling for 7.trinn på spørsmålet om trivsel og støtte heimafrå. Og for 10.trinn er det negativ utvikling på spørsmålet om motivasjon, støtte frå lærarar og utdanning og yrkesrettleiing. Det er viktig å peike på at alle dei andre parametrane har positiv utvikling.

Styrarane og rektorane sine tilbakemeldingar peiker på at det er uro og utfordringar med åtferd ute på einingane. Barnehagen og skulen sine tilsette har kompetanse på fagområda men dei signaliserer at dei treng å støtte i det å møte barn og unge med psykososiale- og åtferdsutfordringar heilt ned i barnehagen og på barnetrinnet. Vanskane og utfordringane er truleg symptom på noko som er problematisk for barna våra. Derfor ønskjer vi å bygge sterkare oppunder eit inkluderande og støttande læringsmiljø for barn og unge i Vanylven

Kvalitet i barnehage og skule er ikkje PPT sitt ansvar aleine men kan bli ein arena som opplevast som ei sovepute i vidare arbeid. Vi ønskjer å få den kompetansen som er i PPT


tettare på barnehage og skulen. Vi ønskjer også andre kompetansar tettare på, her kan nemnast helsesjukepleier, barnevernspedagog, familieterapeut, psykolog. Nasjonale føringar seier noko om heilskaplege, samanhengane og koordinerande tenester. Dette vil vere enklare å få til desto tettare tenestane er barn og unge i Vanylven kommune. Vanylven kommune vil legge seg tett opp til tilrådingane i Nordahl utvalet sin rapport «Inkluderende fellesskap for barn og unge». Ved å opprette ein pedagogisk rettleiingsteneste som har ansvaret for å koordinere det tverrfaglege samarbeidet i Vanylven kommune ønskjer vi å hente ut vinstar som: 

Barn og unge får forbetra levekår og veks opp med riktige offentlige teneste til riktig tid

Barn får rett tiltak til rett tid og av riktig instans

God samhandlingskompetanse i den enkelte eining og mellom tenestene

God utnytting av samla fagkompetanse, god ressursbruk og redusert overlappande ressursbruk

Kommunens fagkompetanse og arbeidsmetodar brukast ut frå større felles forståing på førebyggande arbeid

Vanylven kommune vil gjennom skuleåret 2019-2020 etablere ein pedagogisk rettleiingsteneste som vil ta over funksjonane som Sande og Vanylven PPT har i dag. Rettleiingstenesta vil og få ansvaret for å koordinere det tverrfagleg samarbeider retta mot barn og unge i kommunen. Tenesta skal være operativ frå 01.08.2020 Økonomiske konsekvensar: Vi vil i oppbyggingsfasen søkje skjønnsmidlar og prosjektmidlar for å finansiere overgang mellom tenestane. Frå 01.08.20 vil vi drifte tenesta innanfor dei økonomiske rammene som ligg føre i dag. Konsekvensar for barn og unge: Vanylven kommune skal ha fokus på trivsel, vekst og berekraftig utvikling. Vi skal legge til rette for nytenking, innovasjon og eit tilfredsstillande og effektivt tenestetilbod. Etablering av ein lokal pedagogisk rettleiingsteneste vil hjelpe oss med å vere tettare på og tidlegare inn (tidleg innsats). Tenesta vil sørgje for gode samanhengar i det tverrfaglege arbeidet mot barn og unge i Vanylven kommune.


Vanylven kommune

Vår referanse:

19/10044 19/10045

Saksbehandlar:

Ane Malene Søvik Nygård 14.05.2019

Dato:

Saksframlegg

Saksnr. 10/19 119/19

Utval Livsløpsutvalet Formannskapet Kommunestyre

Møtedato 22.05.2019 04.06.2019

Sunnmøre friluftsråd - medlemsskap

Samandrag: Det vert lagt fram sak om Vanylven kommune skal søkje medlemsskap i Sunnmøre friluftsråd. Livsløpsutvalet 22.05.2019: Behandling:

Samrøystes tilråding som framlegget. LU- 10/19 Vedtak:

Livsløpsutvalet tilrår: 1. Vanylven kommune melder seg inn i Sunnmøre friluftsråd frå august 2019 (med atterhald om at årsmøtet til Sunnmøre friluftsråd godkjenner innmeldinga.) 2. Finansiering av kontingent for 2019 blir frå kommunestyret sin ymsepost.

Rådmannen si tilråding: 1. Vanylven kommune melder seg inn i Sunnmøre friluftsråd frå august 2019 (med atterhald om at årsmøtet til Sunnmøre friluftsråd godkjenner innmeldinga.) 2. Finansiering av kontingent for 2019 blir frå kommunestyret sin ymsepost.

Vedtak som innstilling frå Livsløpsutvalet - 22.05.2019 - 10/19

Livsløpsutvalet tilrår: 1. Vanylven kommune melder seg inn i Sunnmøre friluftsråd frå august 2019 (med atterhald om at årsmøtet til Sunnmøre friluftsråd godkjenner innmeldinga.) 2. Finansiering av kontingent for 2019 blir frå kommunestyret sin ymsepost.


Saksopplysningar: Pr. i dag har er der 13 medlemskommunar på Sunnmøre. Berre Hareid, Herøy, Vanylven, Sande og Sykkylven er pr i dag ikkje medlem. (I Nordmøre og Romsdal er alle med i friluftsrådet) Kommunar som står utanfor interkommunale friluftsråd går glipp av midlar til friluftslivstiltak. Det er eit mål også for sentrale styresmakter at dei fleste kommunane i landet skal vere medlemmar i eit friluftsråd, seinast stadfesta i Friluftslivsmeldinga og regjeringa sin Handlingsplan for friluftsliv. Talet på medlemskommunar i friluftsråda aukar år for år, og det same gjer talet på friluftsråd, som no er oppe i 29 over heile landet. Friluftsrådet er ein pådrivar, rådgjevar og medspelar for medlemskommunane i arbeidet med friluftsliv. Som medlem i Sunnmøre friluftsråd må kommunen betale ein medlemskontingent. For 2019 er den fastsett til kr. 18,72 pr. innbyggjar, for 2020 vedtok årsmøtet kr. 19,09. Dette er eit svært rimeleg medlemsskap for kommunane: Dei seinare åra har dei skaffa kr. 5 frå andre kjelder for kvar krone vi fekk inn i medlemskontingent. Kontingenten er altså berre ca. 20 % av inntektene til friluftsrådet. Dei søkjer elles midlar frå ulike kjelder, både statlege, fylkeskommunale, Gjensidigestiftelsen m.fl. Midlane blir brukte til friluftslivstiltak i medlemskommunane. Dei søkjer også midlar via Friluftsrådenes landsforbund, som kommunar som ikkje er medlemmar i friluftsråd ikkje har tilgang til. Det er også berre friluftsråd og kommunar som kan søkje om midlar til tilretteleggingstiltak i statleg sikra friluftsområde. I praksis betyr det at det i all hovudsak er medlemskommunane til friluftsråda som får nyte godt av pengane, fordi svært mange kommunar ikkje har kapasitet til å søkje. Dei søkjer om midlar til tiltak i statleg sikra friluftsområde i medlemskommunar kvart år. I tillegg søkjer friluftsrådet på midlar til friluftsaktivitetar av mange slag: Friluftsskular for barn 10-13 år i sommarferien, Naturlos (info. om gratis turar og friluftslivsarr. i regi av lag og org. i medlemskommunane, sjå vedlegg), Folkehelsetiltak, Turkort, Læring i friluft, lågterskelkurs i enkelt friluftsliv for innvandrarar, marin forsøpling, Leikepatruljen mm. Og sjølvsagt Stikk UT!, turkassetrimmen som har blitt ein storm suksess i medlemskommunane. Meir enn 10 000 sunnmøringar var med i fjor. Dei får mange spørsmål frå Vanylven om kvifor de ikkje har Stikk UT!, og mange spørsmål frå brukarar som gjerne vil gå turar i Vanylven også. Stikk UT! har vorte ein vellukka turkassetrim i landet og svært viktig for trivsel, livsglede og folkehelse i dei kommunane som er med. Det er vanskeleg å måle effekten Stikk UT! har på helsebudsjetta, men frilfutsrådet syner til at dei når ut til folk i alle aldrar og får mange historier om folk som går seg friske med Stikk UT!. Frilfutsrådet har ein stor utstyrsbase med friluftslivsutstyr som dei låner ut gratis til skular, barnehagar, lag og foreiningar i medlemskommunane. Særleg er kajakkar, lavvoar og bålutstyr mykje etterpurt. No er der også etablert Skjergardsteneste i fylket saman med Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal, med Sunnmøre friluftsråd som ansvarleg for drifta. Oppgåvene er stell og skjøtsel av friluftslivsområde på øyar, holmar og strender utan vegsamband - og sjølvsagt er innsats mot marin forsøpling også ei viktig oppgåve. I tillegg har tenesta eit nært samarbeid med Statens Naturoppsyn, og er også ein del av beredskapen i fylket.


Vurdering og konklusjon: Med aukande turisme og interesse for friluftsliv, og med den verdien av opplevingar som ligg i Vanylven, vil ein vonleg kunne oppleve auka interesse utanifrå med å ta del i eit slikt nettverk. Styret i Sunnmøre friluftsråd har eit uttalt mål om at alle kommunane på Sunnmøre skal vere medlem. Dagleg leiar May Britt Haukås opplyser pr telefon at ho vonar at dersom medlemsskap er akutelt at kommunen melder seg inn i god tid før ny sesong av Stikk UT! Dei startar førebuingane til 2020 så snart sesongen er over i 2019, der er eit stort arbeid tilrettelegging som skal gjerast. Ei løysing kan difor vere at kommunen melder seg inn frå august 2019 – kontingent for 2019 vert difor kr 24 671. Det vert føreslege at kontingent 2019 vert finansiert frå kommunestyret sin ymsepost, og at kontingent 2020 vert lagt inn i budsjettet. Økonomiske konsekvensar: Medlemsskapet vil koste kommunen om lag kr 60 000 pr år.

Rita Kvamme Rådmann

Ane Malene Søvik Nygård strategi og utviklingsleiar


Vanylven kommune

Vår referanse:

19/10261 19/10334

Saksbehandlar:

Kåre Kvangarsnes

Dato:

27.05.2019

Saksframlegg

Saksnr. 120/19

Utval Formannskapet

Møtedato 04.06.2019

Serveringsløyve Tynnaknuten - Hildegunn Knardal

Samandrag: Tynnaknuten v/Hildegunn Knardal søkjer om serveringsløyve for å selje kaffi og bollar som dei sjølve bakar.

Rådmannen si tilråding: Under føresetnad av godkjent etablerarprøve får Tynnaknuten – Hildegunn Knardal (Enkeltpersonføretak), med Hildegunn Knardal som dagleg leiar, serveringsløyve. Ein tek atterhald om evt. merknader frå Mattilsynet og skatteetaten.


Vedlegg: Søknad om serveringsløyve uttale frå politiet

Saksopplysningar: Tynnaknuten - Hildegunn Knardal (Enkeltpersonforetak), Syvdsnes, 6141 Rovde v/Hildegunn Knardal søkjer om serveringsløyve; jfr. søknad. Tynnaknuten er eit «Inn på tunet» tilbod til menneske med ruslelaterte vanskar. Ein søkjer om å få drive lettare servering av kaffi og bollar som ein sjølve bakar,(kafedrift) kvar fredag mellom kl. 12.00 og 15.00. Hildegunn Knardal vil vere ansvarlege for løyvet. Vi har sendt informasjon om at ansvarleg for serveringsløyvet må gjennomføre etablerarprøve. Vilkåra for serveringsløyve er regulert i serveringslova: § 3. Bevilling Den som vil gjøre seg næring av å drive serveringssted må ha serveringsbevilling gitt av kommunen. Bevilling skal gis dersom kravene i §§ 4 til 6, jf § 7, er oppfylt, og det ikke foreligger forhold som av politimessige hensyn gjør det utilrådelig at serveringsbevilling gis. Bevilling gis til den for hvis regning serveringsstedet drives. Den gjelder for det serveringssted som er nevnt i bevillingen. Kommunen kan sette som vilkår for bevillingen at krav i §§ 3 og 5 oppfylles innen en nærmere fastsatt tidsfrist. Endret ved lov 21 des 2007 nr. 133 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1710, men nytt tredje ledd gjelder ikke for serveringssteder som før ikrafttredelsen av endringsloven ikke var omfattet av lovens virkeområde, jf. § 2). § 4. Daglig leder Serveringsstedet skal ha en daglig leder som har det reelle ansvar for den daglige drift av serveringsstedet. Daglig leder må være myndig. Endret ved lov 21 des 2007 nr. 133 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1710). § 5. Krav om etablererprøve Serveringsstedets daglige leder må ha gjennomført en etablererprøve. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om innholdet i og gjennomføringen av etablererprøven, samt om kommunens adgang til å kreve gebyr for prøveavleggelsen. Endret ved lover 22 des 1999 nr. 104 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 22 des. 1999 nr. 1372), 21 des 2007 nr. 133 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1710, men kravet om etablererpøve gjelder ikke for daglig leder i virksomhet som er i drift ved ikrafttredelsen av endringsloven). § 6. Krav til vandel Bevillingshaver, daglig leder og personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten, må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til straffelovgivningen, skatte- og avgiftslovgivningen, regnskapslovgivningen, lov om forbud mot diskriminering på grunnlag av etnisitet, religion mv. Personer som nevnt i første punktum må heller ikke ha begått lovbrudd i forhold til annen lovgivning på en måte som vil være uforenlig med drift av serveringssted. Person som eier en vesentlig del av virksomheten eller av selskap som driver virksomheten eller som oppebærer en vesentlig del av dens avkastning eller i kraft av sin stilling som leder har vesentlig innflytelse på den, vil alltid anses å ha vesentlig innflytelse på virksomheten.


Ved vurderingen av bevillingshavers og andre personers vandel etter første ledd kan det ikke tas hensyn til forhold som er eldre enn fem år. Endret ved lov 21 des 2007 nr. 133 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1710). Søknaden er sendt politiet og Mattilsynet og skatteetaten for uttalar. Politiet har ingen merknader. Vi har ikkje motteke tilbakemeldingar frå dei øvrige. I kommunestyremøte 01.09.2008 – sak 80/2008 vart det delegert til formannskapet å handsame søknader om serveringsløyve. Vurdering og konklusjon: Dette vil vere eit postivt, trivselsskapande tiltak. Ein vil tilrå at søknaden vert i møtekomen. Etablerarprøve må gjennomførast. Det vert teke atterhald om evt merknader frå politiet og Mattilsynet.

Rita Kvamme Rådmann

Ane Malene Søvik Nygård strategi og utviklingsleiar


Fra: Hildegunn Knardal <post@tynnaknuten.no> Sendt: 29. april 2019 16:33 Til: Terje Kolstad <terje.kolstad@vanylven.kommune.no> Emne: Søknad om serveringsløyve på Tynnaknuten.

Hei, eg syner til telefonsamtale før påske. Tynnaknuten er eit Inn på Tunet tilbod som Vanylven kommune nyttar for opp til seks stk mennesker med rusrelaterte vanskar i dagtilbud tre dagar per veke. Fredager har gruppemedlemane sjølve hatt ynskje om å opne garden for besøkjande for å selge kaffe og bollar som dei sjølve bakar. Kafeen er nytta av Vanylvingar og andre og har ope kvar fredag frå kl 12.00 - 15.00. Pengane nyttar vi til turar og kafebesøk i nærliggande områder. Tiltaket si målsetting er for sosial trening i ein situasjon der dei ikkje er rusa, dette gjev mestring og positive opplevingar og har vorte høgdepunktet i løpet av veka. Eg tok kontakt med Mattilsynet når vi starta opp tilbodet og fekk tilbakemelding om at vi måtte ha papirhandkle og vask på toalett og oppvaskmaskin med høg varme godkjent for serveringsstader, dette har vi hatt, utover dette har vi ikkje vore i kontakt med Mattilsynet. Dagtilbudet er ope heile sommaren og det vert dermed servert boller og kaffe og kaker kvar fredag også om sommarane. Vi har bestille skilting for Tynnaknuten med Vegvesenet, skilta har enno ikkje kome på plass, vi reknar med at kaffeen då vert meir besøkt. Vi søkjer herved om godkjenning frå kommunen si side på å drive lettare servering kvar fredag frå kl 12.00 - 15.00 på Tynnaknuten. Ta kontakt for eit. Spørsmål til drifta. Beklager at eg ikkje har vore klar over at eg skulle søkje om godkjenning tidlegare, håper at det går greit. Hildegunn Knardal post@tynnaknuten.no


Vanylven Kommune

Dykkar referanse: 2019/340

MØRE OG ROMSDAL POLITIDISTRIKT

Vår referanse: 201902115-2 622

Stad, Dato Fiskå, 03.05.2019

UTTALE FRA POLITIET - SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLINGTYNNAKNUTEN ORG.NR. 892945292 Politiet sin uttale gjeld krav til vandel for ansvarleg styrar Hildegunn Knardal. Politiet har ingen merknad.

Med helsing

Tor Sæther lensmann Dokumentet er elektronisk godkjent utan signatur.

MØRE OG ROMSDAL POLITIDISTRIKT Post: Postboks 1353 Sentrum, 6001 Ålesund E-post: post.moreogromsdal@politiet.no

Tlf.: 70118700 Faks: 70118702

Org. nr.: 974764113 www.politi.no


Vanylven kommune

Vår referanse:

19/10318 19/10395

Saksbehandlar:

Kåre Kvangarsnes

Dato:

29.05.2019

Saksframlegg

Saksnr. 121/19 Eventuelt

Utval Formannskapet

Møtedato 04.06.2019


Rita Kvamme Rådmann

Ane Malene Søvik Nygård strategi og utviklingsleiar

Profile for Vanylven kommune

Innkalling formannskapsmøte 04.05.2019  

Innkalling formannskapsmøte 04.05.2019