Page 56

VANN/AVLØP

FORSKER ARVE HEISTAD:

VANN VÅR USYNLIGE RESSURS VANN ER UTGANGSPUNKTET FOR ET SIVILISERT SAMFUNN, MEN DET GLEMMER VI. ET AV DE GRUNNLEGGENDE KRAVENE I BEFOLKNINGEN ER TRYGG DRIKKEVANNSFORSYNING SLIK AT VI IKKE UTSETTES FOR RISIKO. MEN DET ER INGEN SELVFØLGE I FREMTIDEN, FORTELLER FORSKER ARVE HEISTAD VED NMBU. KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

EIRIK BURÅS/STUDIO B13

FOR Å FÅ ET OVERBLIKK over vannsituasjonen i Norge og verden har vi invitert oss selv til en samtale med førsteamanuensis og vannforsker Arve Heistad, som er faglig leder for forskergruppen for Vann- og Miljøteknikk ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås. Heistad som er ekspert på desentraliserte systemer for vannrensning, vann og helse, har i flere tiår arbeidet med utvikling av vannrenseteknologi, og peker på de viktigste driverne bak den fremtidige utviklingen av vannsektoren. – Å arbeide med vann krever tverrfaglig tilnærming, siden vannet berører så mange sektorer i sitt evige kretsløp. Forvaltningen av vannressursene påvirker direkte og indirekte vår helse og sikkerhet, muligheten til å produsere mat og vårt fremtidige klima. Vannsektoren er dermed en sentral aktør i arbeidet for en bærekraftig samfunnsutvikling, og denne bevisstheten vil prege vannbransjen i økende grad i fremtiden, forteller Heistad. NORGE HAR RIMELIG GOD KONTROLL Heistad forteller at generelt har Norge mye vann og lange tradisjoner med utnyttelse av vannressursene, og at vi har en godt utviklet vannforvaltning, sammenliknet med store deler av verden. Dette gjelder også drikkevannsforsyning og håndtering av avløpsvann, hvor store deler av verden fortsatt 56

JANUAR 2018

mangler tilgang på rent drikkevann og gode sanitære løsninger. Heistad forteller at historisk har vi i Norge hatt et godt system for utbyggingen av vanninfrastrukturen, hvor om lag 85 prosent av befolkning er tilknyttet det offentlige vann- og avløpssystemet. Han sier at her til lands har vi en vannsektor som består av svært dedikerte folk, hvor yrkesstoltheten hersker og som vil være en viktig ressurs for fremtiden. Men med de utfordringene vi står overfor må vi bli enda flinkere for å opprettholde en god standard på disse viktige, men usynlige tjenestene. STORFORBRUKER AV ENERGI – Da man oppdaget at denne bransjen er en storforbruker av energi, havnet sektoren for alvor i søkelyset, og det er nå et ”krav” om at også vannbransjen tar sin del av klimarelaterte utslippskutt. Dette er nå en av de viktige driverne i utviklingen av vannsektoren, sier han. Heistad forteller at kommunenes egen interesseog kompetanseorganisjasjon, Norsk Vann, har satt seg som mål at denne bransjen også skal bli energinøytral, en organisasjonen som eies av norske kommuner, kommunalt eide selskaper, kommunenes driftsassistanser og noen private samvirkevannverk. I følge Heistad er 18 prosent av energiforbruket til staten California knyttet til vannsektoren. Norsk Vann

har dokumentert at 11 prosent av det kommunale energiforbruket i Norge er knyttet til vann- og avløpstjenestene. I 2014 kjøpte norske kommuner energi for over 4 milliarder kroner. I følge interesseorganisasjonen har energiforbruk i sektoren økt med 30 prosent i perioden 2001 til 2014, mens kostnadene er nær fordoblet i samme periode. Hvor mye energi kommunene bruker på vann- og avløpstjenestene varierer fra 50 til 1000 kWh/person/år. – Energi er en av de nyeste, store driverne som preger vår bransje i hele verden og som har ført til at vi må tenke nytt i vannsektoren, både innen vann og avløp, sier Heistad. EU ER MISFORNØYD Når det gjelder rensing av vann er det naturlig å ta utgangspunkt i vannkvaliteten vi finner i naturen, sier Heistad. Historisk sett har introduksjonen av kloakkrenseanlegg reddet mange norske vassdrag, der rensingen rundt Mjøsa er et klassiske eksemplet på at innsatsen har reddet hele vannøkosystemer. – Slik sett har Norge gjort et skikkelig løft. Men så ser vi i dag at EU ikke er fornøyd med miljøkvaliteten i norske vassdrag. Norge må redusere utslippene fra avløpssektoren, både fra sentrale renseanlegg med tilhørende ledningsnett, og fra renseanlegg i spredt bebyggelse, og vi må samtidig redusere utslippene fra landbruket. Det vil kreve betydelig innsats

Profile for VALUE PUBLISHING

Samferdsel & Infrastruktur 01.utgave  

Samferdsel & Infrastruktur 01.utgave utgitt av Value Publishing les vår nettportal: https://samferdselinfra.no

Samferdsel & Infrastruktur 01.utgave  

Samferdsel & Infrastruktur 01.utgave utgitt av Value Publishing les vår nettportal: https://samferdselinfra.no