Page 46

FLOM/HYDROLOGI

VANNFORSKER JON ARNE ENGAN:

– VÅTERE KLIMA KREVER NYTENKNING I BYENE KOMBINASJONEN ØKT URBANISERING OG MER FLOM KREVER NYE VANNVEIER I FREMTIDENS BYER. DETTE SIER VANNFORSKER JON ARNE ENGAN VED NMBU. KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

– ØKT URBANISERING

ERIK BURÅS/STUDIO B13

med stor fortetting og klimaendringer med økt nedbør, skaper store utfordring med overvann og flom. Derfor må vi lage nye vannveier i byene, forteller forsker og amanuensis Jon Arne Engan ved Fakultet for realfag og teknologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Engan arbeider fortiden med en dr. grad innen overvannshåndtering knyttet til direkte regnpåvirkede pluviale flommer i urbane områder. Sammen med kollegaer arbeider han med avansert modelleringen av urbane vannveier i Norge. Målet med forskningen er å peke på konsekvenser, og komme fram til nye løsninger for å ruste oss mot flom i urbane strøk. – Vi ønsker ikke bare å konstatere fenomener som hvor vannet renner i byene i dag, vi vil også bruke dette kraftfulle verktøyet som vi utvikler, til modellering og simulering, og med det planlegge hvilke veier vannet skal ta i fremtidens byer med mer flom, forteller Engan. I samarbeid med en tverrfaglig forskergruppe på NMBU ønsker Engan også å komme med tekniske 46

JANUAR 2018

løsninger i fremtiden, såkalte blågrønne produkter som inkluderer bruken av landskapsarkitektur, plantevitenskap, hydrogeologi og vann- og avløp, som er hans forskningsfelt. – Vi jobber sammen om muliti-funksjonalitetene til arealene vi finner i de urbane omgivelsene. Men vi vil prøve løsningene i avanserte simuleringer før det skal investeres, sier han. Stor overflateavrenning i kombinasjon med åpne felles avløpssystem byr på problemer. Verden står overfor klimaendringer som gir økte nedbørsmengder og store utfordringer med håndtering av overvann, spesielt i urbane strøk. Disse nedbørsmengdene forårsaker regnpåvirkete (pluviale) flommer som påfører store skader på infrastruktur og bebyggelse og betydelige samfunnskostnader. – Årsaken til at Norge er i ferd med å få store utfordringer med såkalte pluviale flommer i enkelte av nedbørsfeltene våre, skyldes at sårbarheten har økt ved fortetting og sannsynligheten har økt for mer av det samme i takt med klimaendringene. Samlet gir det en større risiko for skader, sier Engan.

Han forteller at infrastrukturen i Norge ikke er bygd ut i samme hastighet som fortettingen, samtidig har man unnlatt å fornyet den gamle infrastrukturen. – Inntil for noen år siden var det dimensjonerende gjentaksintervall for ledningsnettet ti år. Nå er det 20 år for sentrumsområder, hvis man følger den siste norske vannrapporten. I dette ligger det en aksept for flom når man velger å oppgradere nettet hvert tiende eller tyvende år, samtidig som man ser at det kommer store nedbørsfall med høyere gjentaksintervaller, seier han. Siden det norske ledningsnettet ikke er dimensjonert for vannmengder av denne størrelsen vi har sett i det siste, betyr det oversvømmelser og kostbare skader på infrastruktur. Verst er det i de urbane strøkene, forteller han. Han forteller at en av forklaringene for at Norge har fått ulike gjentaksintervaller mellom flom og oppgradering av infrastruktur, skyldes at man tidligere brukte rør for å lede bort vannet uten å se helheten, spesielt på overflaten. Han sier at den tiden er forbi.

Profile for VALUE PUBLISHING

Samferdsel & Infrastruktur 01.utgave  

Samferdsel & Infrastruktur 01.utgave utgitt av Value Publishing les vår nettportal: https://samferdselinfra.no

Samferdsel & Infrastruktur 01.utgave  

Samferdsel & Infrastruktur 01.utgave utgitt av Value Publishing les vår nettportal: https://samferdselinfra.no