Page 74

FORSKNING VA

TEKST_BIRGITTE HENRIKSEN FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

Både globale og lokale utfordringer danner bakteppet for arbeidet til Arve Heistad og hans team ved NMBU. Resultatet kan bli en helt ny måte å tenke både arkitektur, VA og matproduksjon. På et laboratorium på NMBU i Ås jobber Arve Heistad, førsteamanuensis ved Fakultet for realfag og teknologi, og hans medarbeidere, med å finne metoder for lokal gjenbruk av vann og næringsstoffer fra avløpet. Det store bildet handler om fosfor som er en essensiell bestanddel i kunstgjødsel. Ifølge Heistad er de store kildene til fosfor konsentrert på noen få steder i verden, og det blir stadig mindre igjen. – Det kommer til å bli en geopolitisk kjempesak, mye viktigere enn energispørsmålet, spår han. DÅRLIG FORFATNING Ifølge Heistad gir dette grunn til bekymring for fremtidig matproduksjon. Samtidig er kloakkhåndtering en stor utfordring også i Norge. – Avløps- og drikkevannsnettet er i en dårlig forfatning. I overkant av 200 milliarder kroner må til for å ruste det opp. Vi har jobbet med å tenke alternativt, og se på hvordan man kan bidra til å løse problemet ved å desentralisere avløpshåndteringen. I stedet for lange rør og mange pumper, kan rensing av avløp skje der hvor folk bor. Samtidig er vi på jakt etter ressursene i avløpet, sier han. Mye av næringsstoffene fra avløpet ender i dag i innsjøer, elver og i sjøen hvor det bidrar til algeoppblomstring. Også vannmangel er en stor global utfordring som bare vil øke i omfang. Transport av mat fører til unødvendige CO2-utslipp, og mindre lokal matproduksjon gjør befolkningen mer sårbar. Alle disse utfordringene ser han for seg at man kan

74 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

adressere ved å lage en ny type småskalaanlegg i stedet for å sende avløpet ut i det sentrale systemet. – Vi vil ha mer lokale kretsløp hvor energi, næringsstoffer og vann gjenbrukes lokalt. For å gjøre det trenger vi en ny måte å håndtere avløp på, med en kildeseparert avløpsløsning. I stedet for ett rør ut av huset, har man to. Det ene avløpet er et klosettavløp, og det andre tar unna gråvannet, som utgjør ca 80 prosent, fra dusj, vaskemaskin og så videre. Sammen med kollega Petter Jensen har han lenge jobbet med å lage rensesystemer for både gråvann og svartvann. Gråvannet kan blant annet gjenbrukes til å spyle ned i toalettet. – Gråvannet er relativt ufarlig, men svartvannet må behandles for å bli kvitt smittestoffer og organisk stoff, og for å kunne fange opp næringsstoffene. Ca. 90 prosent av næringsstoffene følger klosettløypa. Det samme gjør halvparten av energien og 99,9 prosent av smittestoffene. Med et eget klosettavløp blir det et mindre volum og lettere å oppkonsentrere og ta vare på næringsstoffene, forteller han. Ved bruk av lavtspylende toaletter, for eksempel vakuumtoaletter med kvern, blir vannforbruket redusert og næringsstoffene tilgjengelig i mer konsentrert form. Slike toaletter bruker ned mot en halv liter vann per spyling mot seks liter i et vanlig toalett. Vakuumtoaletter og gråvannrenseanlegg er allerede installert i en studentbolig og et undervisningsbygg på NMBU. I laboratoriet får de inn svartvann og gråvann fra de to byggene.

Profile for VALUE PUBLISHING

Fremtidens Byggenæring 1 utgave 2018  

Fagmagasinet Fremtidens Byggenæring 1 utgivelse 2018 utgitt av Value Publishing les vår nettportal: https://fremtidensbygg.no/

Fremtidens Byggenæring 1 utgave 2018  

Fagmagasinet Fremtidens Byggenæring 1 utgivelse 2018 utgitt av Value Publishing les vår nettportal: https://fremtidensbygg.no/