Page 1

USIGNERT*

U*

No. 11 / Oktober 2012

** KONKURRANSER * INTERVJUER * ANMELDELSER **


INNHOLD Oktober 2012

04 Anmeldelse: Kråkesølv - “Alle Gode Ting” 06 Månedens låter 08 Anmeldelse: Mumford & Sons - “Babel” 10 Liveanmeldelse: Of Monsters & Men 12 Månedens låter

@ Parkteatret

2 USIGNERT* 11/2012


THE TEAM Journalister:

14 Månedens låter 16 Anmeldelse:

The XX - “Coexist”

19 Liveanmeldelse:

Real Ones @ Parkteatret

20 Anmeldelse:

The Hex - “Bringing Guns To A Knife Fight”

Markus Andersson Martin Andresen Marie Gjestvang Vetle Gundersen Roger Hansen Andreas Høvset Kristoffer Johansen Magnus Lauritzen Jenny Ulleland Jenni Yang Henriette Aartun Marianne Bain

Fotografer:

Markus Andersson Marie Gjestvang Tiril Guttorm Marthe Thu Runar Tufteland Vetle Vongraven Jenni Yang

Redaktør:

Markus Andersson

Layout & design:

Markus Andersson

Forsidefoto:

Runar Tufteland


MÅNEDENS

HVA ER MÅNEDENS LÅTER?

Månedens låter er en månedlig spalte hvor 3 av våre journalister sier sine meninger om enkeltlåter/singler som har blitt utgitt den siste måneden, og gir en vurdering i form av tommel opp, tommel ned eller en flat/ nøytral tommel. Denne måneden har panelet bestått av: Kristoffer Johansen Markus Andersson Spalten er delt opp og spredd utover i magasinet. God fornøyelse! Og sjekk gjerne ut låtene, vi har vært flinke og lagt ved linker til alle!

4 USIGNERT* 11/2012

I denne utgaven har vi sagt våre meninger om: Dominic “Right For Me” The Star Department “Sandcastles” Intertwin “So What” The Lionheads “Kids” OLGWI “Rusty Kind Of Soul” Supermale “Fashion Moves” House By The Lake “Dark Horse Jacky Jean “Free At Last” Steady State “Like A Bomb”


LÅTER DOMINIC “RIGHT FOR ME”

Jeg skulle ønske jeg kunne ropt over av begeistring for ei ny låt fra Dominic. Men her har det skjedd noe. Det er underlig lavmælt. Det er som ei låt som har lyst å koke over men aldri når kokepunktet. Håper det er en del av en større plan som jeg oppdager på et senere tidspunkt.

- Kristoffer

En lite minneverdig låt. Det er god driv i låta, og jeg forestiller meg at dette kunne ha vært en jævlig kul crossover låt mellom alternativ rock og hardcore, men jeg sitter bare igjen som et stort spørsmålstegn og lurer på hva jeg faktisk hørte på.

LYTT PÅ LÅTA HER

- Markus

THE STAR DEPARTMENT “SANDCASTLES”

Koslig sommerlåt som gir en siste bølge av varme før høsten slår inn. Den prøver å være spennende med at det skjer mye, men uten de store overraskelsene. Den setter ikke varige spor. Har faktisk glemt den allerede.

- Kristoffer

The Star Department fortsetter å overraske meg hver eneste gang. Jeg klarer aldri helt å få tak på hva slags musikk de driver med, annet enn en veldig merkelig form for indiepop. Tidvis er låta veldig flott, og gjør meg glad, lett sommerlig låt.

LYTT PÅ LÅTA HER

- Markus


KRÅKESØLV “ALLE GODE TING” Kråkesølv klarte den vanskelige andreplata og er nå ute med den tredje, “Alle gode ting”. Jeg hadde mer enn nok forventninger og de har til gode å skuffe meg. Så hvordan står det da til med denne utgivelsen? Tekst Kristoffer Johansen

6 USIGNERT* 11/2012


Den starter friskt med “Husk at livet går fort” som er veldig typisk Kråkesølv låt. Den blir etterfulgt av singelen “Stødig som en bauta”. Den gir meg følelsen av at den passer enda bedre på plate enn alene. Den småskitne groovye bassen som holder drivet i låta og gitarene spiller som støtter. Så fortsetter det med “Min egen lykkes smed” og “Når det prentes inn”. To låter som er med på å holde tempoet oppe. “Som vanlig” og “Et lett hjerte”, er litt roligere. Det som overrasket meg er andre singelen “Sjalusien som driv dæ” funket bedre på plate enn som singel. Konteksten dem kommer i hjalp mye. Så settes tempoet opp igjen på “Dårlig løgner”. Et høydepunkt jeg kan nevne er superseige “I limbo” som viser at de både kan og vil utfordre lyttere og gradvis slippe deg inn i Kråkesølv universet. På avslutningssporet “Den som vingla” klarer de ikke helt å fange min oppmerksomhet. Før har Kråkesølv opplevdes som litt upolerte og nesten bråkete, så har de nå blitt litt mer lavmælte og nedtonede. Før har de rolige låtene vært et fint avbrekk fra de kjappere låtene og gitt det hele en god helhet. Denne gangen har de rolige låtene

fått litt overtaket og låtene med god driv føles det som de har vært litt mer tilbakeholdne på. Mulig det er den retningen Kråkesølv har utviklet seg mot, men de er fortsatt på sitt beste når de tørr å slippe seg litt løs og trykker på. Når plata hadde fått spilt seg en del ganger og førsteinntrykkene gått over til varige inntrykk oppdaget jeg låtene på nytt. Gang på gang. Jo flere ganger jeg hørte på “Alle gode ting” mer vokste låtene på meg. Mye forventninger gjør det antakeligvis urettferdig for Kråkesølv. De har ikke gjort noen revolusjon, det er fortsatt Kråkesølv, de har fortsatt låter med god driv, morsomme rim, og tekster på nord-norsk som får deg til å smile og/eller tenke. Men skru ned forventningene noen hakk før du setter på og la deg sjarmere gradvis, selv om de aller største overraskelsene uteblir.

****** (4/6) LÅTLISTE

01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12

KRÅKESØLV To år etter forrige utgivelse er Kråkesølv fra Bodø klare med sitt tredje album «Alle gode ting». Med «Trådnøsting» (2009) og Spellemann-vinnende «Bomtur til jorda» (2010) har kvartetten for alvor bevist at de har blitt et band å regne med, og det nye albumet fortsetter trenden.

UTGIVELSESDATO: 14.09.12 // PLATESELSKAP: KRÅKESØLV

Husk at livet går fort Stødig som en bauta Min egen lykkes smed Når det prentes inn Som vanlig Et lett hjerte Sjalusien som driv dæ Dårlig løgner Veien til Agra Tesa av snikksnakk I limbo Den som vingla


MÅNEDENS INTERTWINE “SO WHAT”

Retrolyd og leking med lydbildet. Det betyr ikke at det er spennende selv om det er annerledes. Uengasjerende og på grensen til irriterende.

- Kristoffer

Jeg liker veldig godt begynnelsen av denne låta. Nedtonet, hypnotisk beat, leken bass. Forestiller meg at denne hadde gjort seg veldig godt som en disco-edit. Men mellompartiet på denne låta er til de grader plagsomt å høre på.

- Markus

LYTT PÅ LÅTA HER

THE LIONHEADS “KIDS”

Stort lydbilde og smått lekne gitarer. På en eller annen måte får de det til å høres kjedelig ut, som om de kopierer alt det andre gjør. En ganske så forglemmelig affære.

- Kristoffer

Denne går rett inn i min ontheroadmiks. Godt driv, lekne gitarer, fin melodi. Starten minner meg smått om en crossover mellom Leif & The Future og Team Me, og det er ikke dårlige assosiasjoner for min del.

LYTT PÅ LÅTA HER

8 USIGNERT* 11/2012

- Markus


LÅTER OLGWI “RUSTY KIND OF SOUL”

Dette føler jeg at jeg har hørt veldig mange ganger før. Mann med gitar uten noe nytt å melde.

- Kristoffer

En vakker, rolig og akustisk låt. Rimelig standard singer-songwriter låt.

- Markus

LYTT PÅ LÅTA HER

SUPERMALE “FASHION MOVES”

Herlig dansbar, gladlåt. Umiddelbart god stemning og vanskelig å sitte stille når denne spiller opp til robotdans. Supermale BØR lage en egen dans til denne låta!

- Kristoffer

Dansbar synthpop fra trøndergruppa Supermale som bl.a. består av medlemmer fra nå nedlagte Pony The Pirate. Smil, vær glad og dans. Helst med bart.

LYTT PÅ LÅTA HER

- Markus


MUMFORD & SONS “BABEL” Populariteten til Mumford & Sons steg i 2011 etter debututgivelsen ”Sigh No More” i 2010. De vant flere priser og spilte mange festivalkonserter. ”Babel” har i likhet med debut-albumet blitt rangert som topp 5 utgivelser både i England og i USA. Tre år har nå gått og fredag 21. september slapp de sitt 15-spors-album ”Babel”. Tekst Marianne Bain

10 USIGNERT* 11/2012


At Mumford & Sons gjennomførte en vintage-stil med inntrykket av de var typiske gårdsmenn fra en roman ble ingen hindring for global suksess. Det ble i motsetning en fordel, fansen godtok looket, anså det som mer attraktivt og mer jordnært. Det er derfor ingen stor overraskelse at M&S beholder sitt grunnleggende uttrykk og sin opprinnelige sound med en blanding av folk, country og indierock.

gir litt sing-along-vibber og har en nokså uoriginalt tittel er det ikke rart at den tidligere ble sluppet som singel. Senere utmerker også ”Lover Of The Light” seg, samt balladen ”Not With A Haste”. ”Hopeless Wanderer” er låta som ligner mest på de vi tidligere har hørt fra Mumford & Sons, både lyrikk- og musikkmessig.

De resterende sangene er også gode. Til tider kan albumet helMed Marcus Mumford som hetlig oppfattes som litt trygt. frontfigur og vokalist begynner Mumford & Sons har på ingen fortellingen om forvirring og kommåte beveget seg utenfor sin kommunikasjon, til tider også komfortsone. Dette trekker ”Babel” noe munikasjonsproblemer. Budskapet ned. Men bandet formidler selv i formidles fra et religiøst synspunkt en av platas siste sanger ”I am what og albumet inneholder flere bibelske I am”. Ser man bort fra at albumet referanser og metaforer. Det nevnes til tider er litt uoriginalt er alle sanJesus flere ganger i ”Below my Feet” gene er godt skrevet og svært fenog ”Serve the Lord” i ”Whispers gende. Mumford & Sons er et fint in the Dark”. Nesten hver låt opfolk-band som uten tvil har funnet pbygges ved hjelp av akustisk gitar, sin egen gjennomførte sound. banjo, trommer, piano og vokal. ”Broken Crown” er låta som skiller seg mest ut. Bandet har her vært mer rock-inspirerte og fyller låta med en dramatisk stemme, samt en tydelig miks av el-gitar og trommer. Spor nr. 3 ”I Will Wait” må nevnes som en av platas beste. Selv om den

****** (5/6) LÅTLISTE

01 Babel 02 Whispers in the Dark 03 I Will Wait 04 Holland Road 05 Ghosts That We Knew 06 Lover of the Light 07 Lovers´ Eyes 08 Reminder 09 Hopeless Wanderer 10 Broken Crown 11 Below My Feet 12 Not With Haste

MUMFORD & SONS På tampen av 2010 debuterte de fire gutta Mumford & Sons med Sigh No More, et album hvis særdeles hyggelige kombinasjon av indiefolk og bluegrass gjorde London-bandet til en stor favoritt hos mange. To år senere følger Marcus Mumford og kompisene opp med Babel, i likhet med debuten produsert av landsmannen Markus Dravs (Arcade Fire, Coldplay). Lydbildet vil være velkjent for gruppas mange tilhengere, preget av svære refrenger og mye banjo, samtidig som man kan ane noen flere mørke undertoner i en del av låtene.

UTGIVELSESDATO: 21.09.12 // PLATESELSKAP: ISLAND


OF MONSTERS & MEN SUPP: LOW LAY Parkteatret

******

Sammen med et spent oppmøte på parkteatret, hvorav en stor del var islendinger, sto jeg og trippet i påvente av mine nye islandske helter. Etter hva som virker som en evighet siden debutalbumet «My Head Is An Animal» ble sluppet i Europa, avsluttet Of Monsters And Men turneen sin i Tigerstaden! Tekst Jenny Ulleland | Foto Marie Gjestvang

12 USIGNERT* 11/2012

Kvelden starter med islandske Lay Low som oppvarming. Dette kan jeg si med en gang at var en herlig opplevelse. Få folk kan få en kassegitar og en gebrokken drømmestemme til å fenge publikum på den måten som hun gjorde. Vi fikk blant annet hitlåta «Bye On Bye» i Katie Melua-stil og den røffe låta «Please Don’t Hate Me» der flere av bandmedlemmene fra OMAM bidro til å skape en overlegen blues/country-stemning. Kort sagt var Lovísa Elísabet Sigrúnardóttir en fryd for både øyet og øret, og det er ingen tvil om at dette er en frøken jeg vil se igjen! Etter en effektiv omrigg var Of Monsters And Men i gang med albumets første låt, «Dirty Paws», en låt som skapt for konsertstart. Stemningskurven steg jevnt og trutt opp til et refreng som allerede fra første tone skapte allsang og hevede armer. Bandet viste tidlig både kvalitet og spilleglede og det var 7 samstemte og herlige islendinger som sjarmerte selv de mest kritiske


musikkelskere. Etter et smell i monitor, et stort stopp i første låta og en flau mine på vokalistene fortsatte de med stort mot inn i en drømmende folketone i «From Finner». Det viser seg at det ikke er en myte at islendinger er gode/dårlige til å drikke, da største andelen av salen var fulle og bråkete islendinger som absolutt måte synge med til alt og klappe i en veldig provoserende utakt. Vi ble servert en nydelig setliste med godlåt på godlåt, men et litt vell ivrig publikum ødela litt opplevelsen for meg på blant annet låta «Slow and Steady», som krevde et lyttende publikum. Midt i settet fikk vi coverlåta «Skeletons» av Yeah Yeah Yeahs som for min del ikke var en suksess. En flott cover, men det ble en unødvendig demper på stemningen. Redningen kom rett etterpå med min absolutt favoritt, «Your Bones». Et mektig lydbilde og en mørk sound fikk hele salen til å stivne og i de fem minut-

tene overgikk bandet alle forventninger. Det er ingen tvil om at Of Monsters And Men har nådd ut til danseglade musikkelskere. Kvaliteten på scenen slo ut mot publikum, som besvarte med rungende applauser og allsang. Spesielt da de dro i gang med den mest kjente låta, «Little Talks», var folk elleville. Bandet avsluttet med «Six Weeks» og gikk av scenen storfornøyde. Etter en trampeglad masing fra publikum, inkludert den svært oppbrukte «Seven Nation Army» fra de mest berusa fjesene, kom bandet på igjen. Da bandet kom på igjen var det mange tårevåte øyne og da var det naturlig at «Sloom» skulle bli første ekstranummer. Det var vakkert og fullt av følelser, men nå gikk det bare nedover. Islendingene bestemte seg for å spille en ny usluppet låt, «Beneath My Bed». Den majestetiske trompeten ledet melodien igjen og det

lover veldig godt for neste plate. Men jo lenger ut i låta vi kom jo mer surr ble det. Monitorene røyk og bandet mistet all kontakt med hverandre. På dette punktet var det surt, ukordinert og feedbacken slo meg ut av konsentrasjon. De prøvde å redde seg inn igjen ved å avslutte med «Yellow Lines» men på dette punktet var slaget tapt. Alt i alt vil jeg si at dette var en kvalitetssikker konsert med låter som absolutt ligger i toppsjiktet. Dessverre fikk vi aldri den riktige avslutningen, og et uforglemmelig band som Of Monsters And Men fortjener mye bedre enn den vonde avslutningen av feedback. Albumet og bandet fortjener toppkarakter, men det er så veldig mye mer å gå på her!


MÅNEDENS HOUSE BY THE LAKE “DARK HORSE”

Noe som høres veldig gammelt ut men er veldig nytt. Koslig høstlåt.

- Kristoffer

Rolig nedstemt indiepop. Litt Fleet Foxes-aktig.

- Markus

LYTT PÅ LÅTA HER

JACKY JEAN “FREE AT LAST”

Energisk intro på ei ellers helt grei rockelåt. Energien fra introen ligger og dveler hele veien og får flere utspring løpet av låta. Hadde resten av låta klart å fulgt opp den hadde jeg digga det! Så det er fortsatt bare helt greit.

- Kristoffer

En rimelig standard rockelåt med litt synthakkorder her og der. Flott energisk intro, verset har godt driv og en flott melodi. En grei låt, men savner mer trøkk. Puserock.

LYTT PÅ LÅTA HER

14 USIGNERT* 11/2012

- Markus


LÅTER STEADY STATE “LIKE A BOMB”

Streit, laidback og nedtonet men fortsatt funky. Dog er jeg usikker på om det meningen at det skal høres ut som at vokalisten kjeder seg. Låten var ikke som en bombe.

- Kristoffer

Steady State har satt sammen en forsåvidt kul og funky rockelåt, men jeg blir ikke helt overbevist av denne demoen. Mangler litt ekstra overbevisning, trøkk og energi. Er litt dødt. Låta vokser riktignok på meg etter et par gjennomlyttinger, det er et potensiale i denne gruppen og jeg gleder meg til å høre mer.

LYTT PÅ LÅTA HER

- Markus

U* SPILLER DU I BAND? DRIVER DU ET PLATESELSKAP ELLER JOBBER DU MED ET SPILLESTED? Mot at vi får dele ut merch, skiver og konsertbilletter i konkurranser på våres hjemmesider gir vi deg gratis annonseplass i vår månedlige utgave. Interessert? Send en mail til usignert@gmail.com


THE XX “COEXIST” I 2009 ble vi kjent med den sjenerte, svartkledde trioen Romy Madley-Croft, Oliver Sim og Jamie Smith (i dag kjent som Jamie xx). Debutalbumet, xx, mottok strålende kritikk, åpningslåta ”Intro” ble samplet av Rihanna og bandet har turnert verden over. Trioen spredde seg ut av undergrunnen, og med sitt originale lydbilde fylte de et tomrom mange ikke visste eksisterte. I 2010 vant de den anerkjente Mercury-prisen. Å følge opp et vellykket debutalbum er alltid en utfordring og fansen måtte vente i tre år før Coexist ble sluppet 10. September 2012. Tekst Marianne Bain

16 USIGNERT* 11/2012


Ved først gjennomlytt er det små forandringer fra debutalbumets minimalistiske lydbilde. De samme elementene som enkelt gitarspill og rolig vokal gjentas. Samtidig tør bandet å eksperimentere litt mer med sounden sin, pausene er lengre og lyrikken er dypere. Albumet representerer kjærlighet, friksjon og seperasjon. Selvtilliten trioen fra London har dratt med seg inn i studio utspilles på den nye plata.

Låtene ”Swept Away” og ”Sunset” er mer houseinspirerte, med mer bruk av bass og energifulle R&B vokaler. Etter 10 låter der Madley-Croft og Sim har overlappet hverandre ved hjelp av dialog kommer siste sang, Our Song. Her får man i større grad inntrykk av en tradisjonell duett og det synges “At times when no one wants to/ I will give you me/ and we’ll be us”.

plata er The xx svært flinke live og de besøker Sentrum Scene i Oslo 26. november. Dette er en konsert som bør oppleves.

****** (4/6)

Jamie xx har siden debutalbumet Albumet åpner med låta ”Angels”. gjennomført et par soloprosjekter Singelen som ble sluppet i juli synes og beveget seg innenfor mange kun av Madley-Croft, i motsetning ulike sjangre. Denne erfaringen til resten av plata (med unntak av burde i større grad blitt en inspi”Fiction”) der sangene er et samrasjon for Coexist. I motsetning spill mellom Madley-Croft og Sim. fjerner selvtilliten det særegne ”Being as in love with you as I am” ved The xx og de 37 minuttene er repeteres ofte med det viskende derfor mindre spesielle, men mer tonefallet som beholdes fra start til kontrollerte. slutt. I albumets andre låt ”Chained” Den mer avanserte lyrikken får legger man spesielt godt merke meg til å savne enkle fraser som til utviklingen og modningen i ”Watch things on VCR”, samtistemmen til Sim. Den fløyelsmyke dig som det emosjonelle aspektet stemmen balanserer fint i harmoni imponerer meg i stor grad. Med med Madley-Croft og når Jamie xx toleranse av lyden og riktig attilsetter dype tromme-rytmer, samt mosfære er dette en god plate. Jeg kontrollert synthesizer resulterer det må allikevel innrømme at den på til å bli en av platas beste sanger. Se- noen nivåer skuffet, men dette har nere utmerker ”Tides” og ”Missing” selvfølgelige en sammenheng med seg, med pauser som brilliant viser de høye forventningene etter debhvordan The xx behersker stillheten. utalbumet. Uavhengig av den nye

LÅTLISTE

01 Angels 02 Chained 03 Fiction 04 Try 05 Reunion 06 Sunset 07 Missing 08 Tides 09 Unfold 10 Swept Away 11 Our Song

THE XX Tre år etter at de debuterte med fantastiske xx i 2009 er The xx endelig tilbake med Coexist. Den minimalistiske melankolien fra britenes første album lever i beste velgående, samtidig som det unge bandet har vært gjennom en tydelig modningsprosess. Uttrykket er mer selvsikkert, og deres electro/R&B-smakssatte indiepop - som fortsatt er nydelig følsom, bare så det er sagt - er merkbart lunere. Også tekstene har vokst: “Angels” med vokal av Romy er den perfekt destillerte kjærlighetssangen, mens motparten “Fiction”, sunget av Oliver, er en bittersøt ballade om å finne styrke i frykten.

UTGIVELSESDATO: 05.09.12 // PLATESELSKAP: YOUNG TURKS


U* SPILLER DU I BAND? DRIVER DU ET PLATESELSKAP ELLER JOBBER DU MED ET SPILLESTED? Mot at vi får dele ut merch, skiver og konsertbilletter i konkurranser på våres hjemmesider gir vi deg gratis annonseplass i vår månedlige utgave. Interessert? Send en mail til usignert@gmail.com

18 USIGNERT* 11/2012


REAL ONES m/Gjester Parkteatret

******

Skyhøye forventninger og spisse ører var det jeg forberedte meg på da det var klart for Real Ones på parkteatret. De kvalitetssikre bergenserne har imponert Norge med en særegen sound og gjestemusikere som man på ingen måte skal kimse av. Tekst Jenny Ulleland Lyset slukkes, bakgrunnsmusikken blir skrudd ned og i det fjerne kunne du høre introen til hitlåta «Every Dog Has Its Day». Real Ones kom snikende ut fra teppet med to litt ukordinerte gitarer i front. Smilene var store og applausen ekte da bandet tok plassene sine og spilte opp til første vers. Jeg tror ikke jeg var den eneste i lokalet som fikk en nostalgisk følelse av å høre den velkjente banjoen. Videre får vi den herlig drivende låta «Everybody feels like laughing» med en tekst jeg aldri helt blir klok på. Her var stemningen på topp, mye grunnet publikums ivrige bursdagssang til bassist Øystein. Vi fikk alle en smaksprøve på Real Ones gode kontakt med publikummet. Det er ingen tvil om at gutta har mye å tilby, men etter min mening har de enda ikke fått vist det. Real Ones har endt opp med et stempel

som skriker bakgrunnsband, og den siste plata hjalp ikke på det. Det skal sies at dette i så fall er et av de beste bandene i Norge, og de fleste ville følt seg beæret av å få spille med dem. Likevel ønsket jeg mer originalitet og mer Real Ones på det siste albumet. Bergenserne fikk selskap av Kristian Knudsen, Jonas Alaska og Lars Lillo Stenberg med jevne mellomrom. Flotte opptredener og herlige musikere, men de fikk meg også til å glemme hvilken konsert dette var. Coverlåtene inneholdt lite nytenkning og du kunne så vidt høre Real Ones i bildet i det hele tatt. Etter en lang stund bortreist i gjesteartistenes konsert var det deilig å komme hjem igjen til «Six In The Morning». Konsertens midtparti la en demper på stemningen for min del men vi ble reddet av «Outlaw» og «Yaya»

som settets siste låter. Det var energifylte dialoger mellom synthene og samtlige av scenens medlemmer var i ekstase på låtenes klimaks. Kveldens første ekstranummer ble valgt av en skrikende dame i publikum som, uten noen særlige overraskelse, ønsket seg «Bratislava». Vokalist David Chelsom Vogt imponerte her stort med en kjapp, trygg og morsomt stemme som passet ypperlig til den eksotiske stemningen. Konserten ble avsluttet med den herlige Real Ones-klassikeren «Ballad Of An Old Man» og her var selvfølgelig alle ute på scenen. Jonas Alaska og Lars Lille Stenberg nesten hånd i hånd og alle viste virkelig hva de var gode for. En verdig avslutning med alt en trenger; allsang, gitarsolo, energi og Real Ones!


THE HEX “BRINGING GUNS TO A KNIFE FIGHT” The Hex er for meg et nytt bekjentskap. Det er nord-norsk rock med punk attityde, lite appellerer mer til meg. Klarer de å levere de innspilte varene også? Tekst Kristoffer Johansen

20 USIGNERT* 11/2012


Det er en herlig kraftpakke man får servert. De trykker på fra start. Låtene bærer preg av tungt driv, med brekk hvor låtene brytes opp til noe nytt på samme tema. Det er seigt og hardt. Særlig delige “Battlescars”, “Antennas”. På tittelsporet dras alle spakene til og det spares lite på kruttet. Apropos spaker, det skal nevnes at det er Jason Livermore som tidligere har jobbet med band som Rise Against, Black Flag og Descendents i Blast Room Studios som har mikset og mastret utgivelsen. Dette låter deilig brutalt og vanskelig å unngå at hode rister med. Musikalsk beveger de seg en plass mellom “Blood command”, “At the drive-in” og “Deftones”. Uten sammenlikning forøvrig.

Det jeg er i tvil om er hvorvidt vokalen kler musikken helt. Musikken er veldig tøff i trynet og prøver og velte en over, mens vokalen blir nesten pusete i forhold. Men bare i forhold, for det trøkkes på fra hans side også. Skulle gjerne hørt den vært noe røffere i uttrykket. Og det er et parti på sporet “Antennas” det dras fra soft til det latterlige. Var det en spøk jeg ikke forsto? Vokalen var noe jeg vente meg fort til å like.

de for alt i verden ikke slutte med. Om du hardtslående album for å komme deg gjennom høstdepresjoner så gjør du et godt valg med The Hex.

****** (4/6)

Skal jeg sette fingeren på noe så skilte ikke låtene seg nok fra hverandre. Ikke misforstå meg, det var fett å digge med mens man hørte seg gjennom. Men jeg satt ikke igjen med at det var så mange partier jeg “måtte” høre igjen. Men Når låtene får tid til å drifte ut i egne kunne liksom gjerne kjøre plata en runde til. spor og bygge seg opp er de på sitt absolutt beste. Gitar går en vei mens Jeg digger greia de prøver å få til. det legges seige, småsure tangenter Låtene kunne hatt godt av mer dyoppå det hele. Da treffer de mange namikk, men satan det de gangene spikrer på hodet og står seg ikke til de gjør det bram gjøres det sykt skamme for og forsvare den nordbra. De trykker godt nå og det må norske rocken.

LÅTLISTE

01 Machete 02 Sounds Like Hyenas 03 This Is How Razors Dance (Rage Untied) 04 Fold The Flag 05 Needle Romance 06 Battlescars 07 The Drive 08 Trailblaze This 09 Antennas 10 The Horror! The Horror! 11 Bring Guns To A Knife Fight

THE HEX Oppveksten nord for polarsirkelen har satt dype spor og fostret gutta i The Hex med nordnorsk faenskap og kompromissløs punk-attityde. Musikken preges av giftig rytmikk, energi og råskap, avløst av catchy melodiske eksplosjoner. 21 september 2012 slippes The Hex’ andre album, ‘Bringing Guns To A Knife Fight’, en plate som er tøffere og mer rett-i-trynet enn forgjengeren. Kortere låter, fler hooks og mer pønsj.

UTGIVELSESDATO: 21.09.12 // PLATESELSKAP: RIOT FACTORY


U* NESTE UTGAVE:

MANDAG 5. NOVEMBER 22 USIGNERT* 11/2012

Oktober 2012 - Usignert (11/2012)  

Les anmeldelser av The Hex, The XX, Mumford & Sons og Kråkesølv samt anmeldelser av singelutgivelser den siste måneden.

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you