Page 1

EXCLUSIVE Nr. 2 | 2016

10 | PORTRETT Møt Esben Holmboe Bang, kjøkkensjefen fra Maaemo mener vi skal la oss styre av følelser når vi velger klokke.

14 | HOVEDSAK Paul Newman og Rolex Daytona. Historien om den perfekte match er full av myter, legender og tilfeldigheter.

URMAKER BJERKE

58 | TREND Farger er i tiden, ­Celine Irgens Aagaard ­rapporterer fra moteverdenen.


D IA D EMO BOLD

2

E XC LUS I V E


D IA D E M O BO L D

E XC LUS I V E

3


D IA D EMO BOLD

4

E XC LUS I V E


D IA D E M O BO L D

PLANET OCEAN

E XC LUS I V E

5


Tiden gĂĽr ikke helt av seg selv Bli med inn pĂĽ verkstedet til Urmaker Bjerke.

6

E XC LUS I V E

Foto: Einar Aslaksen

64


INNHOL D | Exclusive

54

REISE: Turen går til Vallée de Joux, bedre kjent som «Klokkedalen», utenfor Geneve.

14

HOVEDSAK: Les om mytene og historiene rundt Rolex Daytona og Paul Newman, en historie om legender og tilfeldigheter.

Innhold URMAKER B JER KE E XCLUSIVE NR . 2 20 16

Leder8 Portrettet Esben Holmboe Bang Rolex Perfeksjon flytter grenser

Cartier Elsket av stjernene, og alle oss andre

20

22

Breguet Har klokker er hjerte?

24

Omega Tilstede der historien skrives

38

Blancpain Holder det de lover

26

Panerai Et produkt av en unik historie

40

28

Breitling Høytflyvende historier

30

Tudor Fortsatt til å stole på

Jaeger-LeCoultre En sann mester i faget IWC Elegante justeringer

Bulgari Historie og nåtid i ett uttrykk

48

Longines Verdensmester i fornuftig priset kvalitet

50

Bell & Ross Det er vanskelig å skape noe nytt uten å ta sjanser

52

34

Kristian Haagens lidenskap De emosjonelle verdiene og fremtidens smartklokke

Patek Philippe Klokkeverdenens Poseidon

46

32

10 Hublot Verdens raskeste ambassadør

Tag Heuer Går nye veier. Igjen.

36

Notiser53 Trend Modige fargevalg

58

Trend Celine Irgens Aagaard

63

42

44 7


L EDER | Exclusive

Varige verdier

Halvor Bjerke Ansvarlig redaktør og daglig leder

Det er med glede jeg registrerer at interessen for klokker er økende. Ikke bare for den lille maskinen på armen, men også alle andre aspekter rundt klokkene. Slik verden er i dag er vi omgitt av tidsmålere. På mobilen, iPad, tv’en og GPS’en du har på sykkelen eller hvilken som helst digitale duppeditt du er i nærheten av. Så trenger vi egentlig klokker? Svaret er enkelt for oss som har interessen for klokker. Selvfølgelig trenger vi klokker. Har du sans for håndverk, kvalitet og design blir du ikke tilfredsstilt ved et kjapt blikk på mobilen. Å ta på seg arveklokken etter bestefar når du skal være ekstra fin, eller morgengaven som du fikk av din kjære. Det handler om følelser og en varig verdi for deg. At dette i tillegg er et lite mekanisk urverk gjør det hele mer f­ ascinerende. Det er ikke bare en klokke, men en personlig historie. Klokken kan være en dokumentasjon på håndverkstradisjon, moderne forståelse av å eie noe som er ekte, en bekreftelse på hvem vi er og ikke minst en varig verdi. Jeg er også veldig glad for å se en økende interesse for urmakerfaget blant de unge. Vi opplever at flere ønsker å opparbeide seg erfaring og kunnskap hos oss for å kunne satse på en utdannelse innen faget. I denne utgaven av Exclusive har vi forsøkt å tenke litt annerledes, og gjennom ulike vinklinger få flere til å bli nysgjerrige på klokke­verdenens mange fantastiske historier. Vi har forsøkt å gjøre innholdet mer til­ gjengelig, og ikke bare for oss som er litt mer enn gjennomsnittet opptatt av de minste detaljene. Jeg vet at mange av dere som er kunder og lesere av magasinet kan like mye om klokker som oss, og i flere tilfeller ­sikkert mer. Faktisk sier fabrikantene ofte at de er imponert over kunnskaps­nivået til norske kunder. Jeg ønsker dere alle god lesning. Og vil du ha en virkelig god klokkeprat er du selvfølgelig hjertelig velkommen til våre butikker.

Ansvarlig redaktør: Halvor Bjerke | Prosjektleder: Lene Alfarrustad Gjuvsland | Produksjon, design og layout: Dinamo Bidragsytere: Kristian Haagen og John Rørdam | Forsidebilde: Einar Aslaksen, Pudder Agency | Trykk: Kroonpress. Med forbehold om trykkfeil. Urmaker Bjerke AS: Karl Johans gate 31, Oslo, tlf. 23 01 02 10 | Nedre Slottsgate 11, Oslo, tlf. 22 42 60 50 | Paleet, Karl Johans gate 43, Oslo, tlf. 22 42 68 01 | Torgallmenningen 9, Bergen, tlf. 55 23 03 60 | www.nettbutikk.urmaker-bjerke.no | www.urmaker-bjerke.no

8

E XC LUS I V E


D IA D E M O BO L D

BLACK BAY DARK

Black PVD-coated stainless steel case. Directly derived from the thin film technology originally developed by NASA, Physical Vapor Deposition enables practically any inorganic material to be bonded with metals.

BLACK PVD-COATED STAINLESS STEEL CASE DIAMETER 41 MM WATERPROOF TO 200 M (660 FT) IN-HOUSE MOVEMENT

TUDOR in-house movement MT5602. Offering a 70-hour power reserve and regulated by a variable inertia oscillator with silicon balance spring, it is certified by the Swiss Official Chronometer Testing Institute (COSC). #TUDORWATCH TUDORWATCH.COM

E XC LUS I V E

9


P ORT RE T T E T | Esben Holmboe Bang

ALT HANDLER OM TID Maaemo har plassert Norge på det kulinariske verdenskartet med lokale råvarer, et kjøkken inspirert av årstider og ren natur. Det er ofte vanskelig å se mulighetene i det som er nært, og det er k ­ anskje forklaringen på hvorfor det måtte en dansk kokk til for å løfte smaken av Norge til et nytt nivå. Tekst: John Rørdam Foto: Einar Aslaksen/Pudder Agency

er hjernen bak den markante restauranten Maaemo i Oslo, som er den første i Norge med 3 stjerner i Guide ­Michelin. Maaemo fikk sine to første stjerner i 2012, bare et drøyt år etter at de åpnet d ­ ørene, noe som er en svært uvanlig prestasjon. Det hører med til unntakene at en restaurant ­ debuterer på Michelins stjernehimmel med ­ mer enn én stjerne. Den imøtekommende og hyggelige ­sjefen har fått spørsmålet før, og det kan virke uoriginalt, men han insisterer på at det er relevant likevel. – Hvordan karakteriserer jeg maten på ­Maaemo? Det er det vanligste spørsmålet jeg får, men det er også vanskelig å svare på. Det blir jo personlig, det er et personlig kjøkken. Jeg vil si at det er progressiv norsk mat. Hvis det er noe som heter det, da? Vi er et kreativt team på kjøkkenet, men det er jo min mat. Det er ­tankene mine som ligger bak, og det er min ­filosofi vi bygger kjøkkenet på. Tankene er ESBEN HOLMBOE BANG

10

­ iktige. Det er rene og tydelige smaker. M v ­ ange tror det er fryktelig komplisert, men det er egentlig ganske enkelt. har akkurat møtt oss tidlig på dagen i restauranten, og det er lett å tenke at han kommer rett fra hverdagen som sannsynlig­ vis er ganske lik den hverdagen de fleste av oss har, med unger til skole eller barnehage og mat­ pakker i ranselen. Uansett virker det som det skjer noe med Esben Holmboe Bang i det han går inn døren på Maaemo, akkurat som det gjør noe med alle oss andre som går inn døren til restauranten. Vi har alle våre forventninger og roller å fylle, og måten Esben bestiller en kopp te på er av typen som ikke etterlater særlig tvil om at dette er hans kongerike. Ikke uhøflig ­eller streng på noe vis, men tydelig. Svært tydelig. – En restaurant defineres alltid ut fra hvor og hvem. Jeg er jo litt norsk, bor i Norge, har norsk kone og barn som er vokst opp her, lager mat KJØKKENSJEFEN

E XC LUS I V E


P ORTRE T TE T | Esben Holmboe Bang

Maaemo er et personlig k ­ jøkken, sier Esben Holmboe Bang. Det er hans tanker om mat som serveres, men det hadde vært umulig uten innsatsen fra et like dedikert team.

E XC LUS I V E

11


DORT P IA DRE EMO T T EBOLD T | Esben Holmboe Bang

❶ Esben Holmboe Bang er fortsatt en tydelig sjef, men har forstått at han må involvere alle på Maaemo i sitt prosjekt for at det skal bli det han ­ønsker.

­ asert på norske råvarer. Jeg vet ikke helt hva b jeg kan gjøre for å bli mer norsk. At Maaemo ligger her handler om råvarer og referanser, og at vi som jobber på kjøkkenet hele tiden farger maten med våre personligheter.

❷ Tid er viktig for Esben,

DET ER IKKE MANGE TING

og ved å besøke ­Maeemo legger du tiden din i hans hender. Det kan du trygt gjøre.

12

som er forbundet med høyere skuldre og mer press for kjøkken­ sjefer enn de høythengende Michelin-­stjernene, men Esben lar seg ikke stresse nevneverdig av det og mener at det uansett er et kollektivt ­ansvar å levere varene. – Ja, det er mye press, men det største presset kommer fra oss selv. Michelin-stjernene får vi for noe vi gjorde i fjor. Fremtiden må vi definere selv, det er ikke de stjernene som bestemmer hva vi skal gjøre, det bestemmer vi selv. Likevel er det klart at det ligger noen forventninger der fra verden utenfor restauranten. Jeg liker det presset. Vi er et ungt team, og har alle forut­ setninger for å tåle det godt. Vi er definitivt ikke

E XC LUS I V E

ferdige enda, vi har mye mer å by på. Restauranten skal gi mening. Folk skal ha det bra. Vi har fokus på å skape en restaurant hvor folk har det bra og glemmer hverdagen et lite øye­blikk. Det skal også være en bra arbeids­ plass, og tilrettelagt for en kreativ gjeng. Jeg har vel ikke alltid vært kjent for å være den mest sympatiske sjefen, men det var nok preget av at jeg var ung og usikker. Nå har jeg lært, og for å få det beste ut av folka som ­jobber her er det viktig at du er glad når du kommer på jobb, og fornøyd når du går hjem. å oppleve et måltid på Maaemo vil ikke være overrasket over at det kan beskrives som en vel koreo­grafert og nøyaktig forestilling. Esben tar ikke lett på ­verken disiplin eller presisjon, men insisterer på at det ikke alltid kreves en diktatorisk leder. – Nei, og det betyr ikke at det nødvendigvis bare må være én dirigent. Det er et felles løft ALLE SOM HAR VÆRT SÅ HELDIGE


P ORTRE T TE T | Esben Holmboe Bang

å skape et måltid hos oss, vi er rett og slett av­ hengige av å prestere som et team. Jeg tror ikke lenger at det er nødvendig med en dirigent som roper og skriker. – Tid er viktig for meg. Alt vi gjør her handler om tid. Det å få lov til å holde i livene til folk i tre-fire timer hver kveld er kanskje det jeg har mest respekt for. Vi får tiden til folk, det er dyre­ bart og det er vårt ansvar å gi dem noe s­ kikkelig tilbake. Vi er jo alle i kverna, og vet hvor lite tid vi har mellom alt som skal gjøres på jobb og i hverdagen. Derfor har vi stor respekt for den tiden folk kommer til oss med og som vi får lov til å forvalte. er det vel ­ illigere og mer tilgjengelige måter å finne ut b hva tiden er, eller å bli mett på, enn å kreve at alt skal være skjellsettende opplevelser. Du kan kjøpe en digital klokke for en hundrelapp som viser deg den korrekte tiden, men likevel velger noen å kjøpe en mekanisk klokke til helt andre ­summer. Hva er det egentlig du får i tillegg? – Sånn kan du se på alt i livet. Det handler ikke om å kjøpe en dyr klokke, eller spise et dyrt måltid. For meg er det mer at jeg får en emosjonell tilknytning til objektet, og da er det ikke viktig hva det koster, men hva det er. Det å ha et bevisst forhold til ting er noe jeg er opptatt av. Derfor har jeg valgt nettopp denne, en IWC Big Pilot’s Watch Top Gun. Akkurat ­denne klokka er ­spesiell for meg, den er tung, ser bra ut og det gir meg en glede å ha den. Sånn må det være, ting skal gi deg noe, hvis ikke er de ikke verdt å eie. Jeg har ikke peiling på det ­tekniske med k ­ lokker, men jeg liker følelsen av den og ­kvaliteten. Det taktile er avgjørende, det er håndfast og jeg blir fornøyd hver gang jeg tar på meg klokken. HVIS VI SIER DET LITT BANALT

du føler. Det emosjonelle er utrolig viktig. Mat og klokker er like på den måten at det gir oss noe, og det narrative aspektet som formidles handler jo ofte om våre egne opplevelser satt i en sammenheng. Definerte valg handler ikke bare om å velge det riktige, det handler også om å velge vekk det som er uinteressant. At Esben har en klokke som ikke er helt gjennomsnittlig er ingen over­ raskelse, og igjen har han valgt det som føltes riktig og formidlet den historien som speiler litt av hans filosofi. – Det er en lang historie, men kortversjonen er at jeg hadde bestemt meg for denne ­klokken før jeg ble IWC-ambassadør. Dette var den klokken jeg hadde lovet meg selv når vi fikk 3 stjerner. Ja, eller hvis, men det har jo vært et mål. At jeg valgte IWC var heller ikke tilfeldig. Jeg opplever at det er mye til felles med min måte å tenke på. Klokkene fra IWC skriker ikke etter oppmerksomhet, de er veldig preget av det jeg synes er et fint «understatement». Like­ vel, når du holder i en IWC-klokke så kan du kjenne vekta, kvaliteten og da snakker vi igjen om en følelse. Det er jo en flott klokke, den har syv dagers gangreserve, ser bra ut, men likevel. Det handler jo bare om å få den riktige følelsen. Sånn er det bare.

Esben lar seg styre av ­følelser, og når valget falt på en IWC Big Pilot’s Watch Top Gun var det nettopp fordi det føltes helt riktig.

handler om mye av det samme som mat, det er kvalitet, håndverk, per­ feksjon og presisjon, sammensatt av tusen små detaljer som danner en helhet. Ser du likheter? – Ja, det er helt klart likheter mellom det en klokke kan gi meg og et måltid her kan gi ­gjestene våre. Det skal være definerende opp­ levelser. Det handler ikke om hvor dyrt eller billig eller eksklusivt det er, det handler om hva MEKANISKE KLOKKER

13


HOV EDS A K | Rolex Daytona

14

E XCLUS I V E


HOV EDS A K | Rolex Daytona

❶ «This is about how cool you can possibly get». ❷ Et stilsikkert valg siden 1963. ❷

Historien om

legender & tilfeldigheter – Rolex Daytona og Paul Newman Tekst: John Rørdam Foto: Rolex og GettyImages

Når historien om Rolex Daytona skal fortelles er det umulig å komme utenom Paul ­Newman. Det er også historien om en fullkommen symbiose. Paul N ­ ewman og Rolex Daytona var et perfekt par, og ordene vi bruker for å beskrive dem ville sannsynligvis vært identiske: tidløs, cool, ­sporty, elegant, robust, tøff og ekte. At

Paul ­Newman var en tvers gjennom s­ kikkelig fyr, en eminent skuespiller, et ekte ­amerikansk ikon og en sjenerøs fil­antrop gjorde ham til den ­perfekte match for h ­ vilken som helst vare som skulle markeds­føres. Han var alt de fleste menn ­ønsket å være, og alt de fleste kvinner drømte om.

E XCLUS I V E

15


HOV EDS A K | Rolex Daytona

NOEN HØYDEPUNKTER FRA HISTORIEN OM ROLEX DAYTONA:

❶ ❷

1937 – Det er vanskelig å tidfeste helt nøyaktig, men det var på slutten av trettitallet at Rolex introduserte sine første chronographklokker. Chronograph er enkelt forklart en klokke som også har stoppeklokke­ funksjon. 1955 – Rolex ­lanserte det som kan k ­ alles Pre-Daytona, The Rolex Oyster Chronograph ble ­produsert fram til 1961. I ­perioden ble det kun laget ca. 2300 ­klokker i stål og ca. 150 i gull.

den uløselige linken mellom Newman og Daytona? Er det ­tidenes beste eksempel på strategisk markedsføring? Noen vil si at det er nok et bevis på at ­Rolex ikke bare kan lage fantastiske klokker. Rolex er også i stand til å skape historier rundt produktene sine som vokser og blir noe ­større enn bare historier. I et intervju ble Paul ­Newman spurt direkte om sitt forhold til ­Rolex og hevdet da at han ikke hadde noen til­knytning til Rolex. Hvis det ikke var en utstudert og sinnrik plan kokt sammen av kalkulerende markedsføringseksperter, hva var det da som skapte historiene rundt Rolex Daytona? MEN HVA ER HISTORIEN BAK

og felles for dem alle er at ingen verken er 100 % feil eller riktige, HISTORIENE ER UTALLIGE,

16

1963 – Rolex intro­ duserer Cosmograph, som i prinsippet var en chronograph, men med en «tachymeter-scale» gravert på bezelen. Det ikke alle vet er at de første ­klokkene ble kalt Le Mans før Rolex begynte å bruke ­Daytona, men de ­fleste regner dette som den første ­Daytona. 1965 – Rolex lanserer for første gang en klokke med navnet Daytona på urskiven. Navnet som ­kommer fra den kjente bil­ banen Daytona Beach i Florida, og ­funksjonen som gjorde det enkelt å kalkulere gjennomsnittstider sikret klokkene popularitet i racing-kretsene.

E XCLUS I V E

og de lærde strides om det aller meste. Noen hevder at Paul N ­ ewman brukte en Daytona i filmen Winning fra 1969, noe ­Newman selv benektet. Han bruker r­ iktignok en chronograph i filmen, men ifølge ekspertene og Newman selv er det ikke en R ­ olex. En a ­ nnen interessant teori er at det var forsidebildet på et italiensk m ­ agasin som startet det hele for ­Daytona. Til tross for at historien er fortalt u ­ tallige ganger er det ingen som kan vise til den aktuelle forsiden, selv ikke de mest iherdige Daytona-fanatikerne har noen gang sett den. Det finnes de som h ­ evder at det første ikoniske fotografi av N ­ ewman og ­Daytona ble tatt så sent som i 1978 av Al Satterwhite på Seebringe Race Track. ­ ­ Bildet viser tydelig ­klokken som senere ble kjent som «The Paul Newman Daytona».


HOV EDS A K | Rolex Daytona

HISTORIEN, SOM SANNSYNLIGVIS ER NÆR-

er at Paul Newman fikk en Rolex Daytona av sin kone, Joanne Woodward, i 1972. Det er riktig, men den delen av for­tellingen som sier at han brukte den hver eneste dag til han døde i 2008 er nok ikke like presis. Newman ble derimot en stor og lojal fan av D ­ aytona, og de mest observante mener å kunne føre bevis for at han brukte minst fem for­skjellige Rolex ­Daytona. MEST SANNHETEN,

med Newman og Daytona, og det er ingenting som tilsier at dette verken var en konstruksjon eller en genial markedsføring. Noe av hemmelig­ heten var sannsynligvis at Paul Newman var det meste, bortsett fra å være til salgs. Det var ikke

HISTORIENE, BILDENE OG ALT STEMTE

❶ Et stilsikkert valg siden 1963. ❷ Det var rolle­tolkningene som gjorde verden oppmerksom på at Paul Newman var noe mer enn en kjekk mann på plakaten. ❸ Joanne Woodward og Paul Newman gjorde det motsatte av de fleste Hollywood-­ektepar, de holdt sammen livet ut. ❹ Daytona er en legendarisk bane for billøp, og i de tidlige år gikk deler av banen på den hardpakkede sandstranden.

E XCLUS I V E

et forhold som var basert på transaksjoner, men på kjærlighet. Newman brukte sin Daytona rett og slett fordi han likte den, og hadde fått den av sin kone. Det var tilfeldighetene som førte til kombinasjonen av verdens kuleste fyr og verdens kuleste klokke. Resultatet ble en omfattende mytologi som fortsatt lever, vokser og fascinerer. NÅ ER DET IKKE RIKTIG å tilskrive Paul N ­ ewman

absolutt all ære for suksessen ­Rolex har hatt med Daytona. Det er også andre f­aktorer utover de sammenfallende egen­skapene mellom ­mannen og klokken som spiller inn. Kvaliteten er som alltid enestående høy fra Rolex, og urmakeren kaller Daytona en real arbeidshest, selv om den beskrivelsen ikke akkurat er be­

17


HOV EDS A K | Rolex Daytona

1972 – Paul Newman ble etter hvert en stor Daytona-fan, men den første fikk han i gave av sin kone ­Joanne Woodward. Paul Newman ble siden avbildet med klokken utallige ganger, og til slutt ble Daytona og Newman nesten synonymt. 1988 – Rolex Oyster Perpetual Cosmograph Daytona blir lansert, og den største endringen var nettopp størrelsen som økte diameteren fra 37 til 40 mm.

tegnende for designet. Klokken er dønn solid og tåler det meste, det er riktig, men den er sam­ tidig en fantastisk blanding av elegant, sporty og maskulin. Det er ikke alle klokker som ­passer like godt til smoking som til slitte jeans og en hvit t-skjorte. Daytona passer til alt, og de ­hengivne brukerne hevder at de, akkurat som Paul Newman, blir i ett med klokken. EN SISTE AVGJØRENDE TING i suksess­historien

rundt Daytona er sannsynligvis en blanding av produksjonsbegrensninger og e ­ ksklusivitet. Daytona er laget i utallige ­ varianter og ­modeller, men ofte i svært begrensede opplag. Daytona har kommet i stål, gull, platinum eller blandinger av edle metaller. At det på enkelte modeller har vært årelange ventelister har ikke

18

2013 – Eksemplene på den ikoniske ­statusen til Rolex Daytona er ­mange, et av de mer håndfaste kom da Christie’s solgte en sjelden ­Rolex ­Daytona i stål fra 1969 for ­svimlende 989 000 sveitsiske franc. Dette året feiret også Rolex ­Daytonas 50-års jubileum med en overraskende sprek utgave. Rolex Daytona Cosmograph Platinum kom med isblå urskive og en brun keramisk bezel.

virket dempende på p ­ opulariteten. Snarer tvert i mot. Følelsen av at hver enkelt klokke er unik er kanskje det som kjennetegner mekaniske urverk generelt. Det kan føles som klokkene har et hjerte som slår. Daytona har noe mer enn bare et hjerte, Daytona har også en sjel.

❶ I 1935 satte Sir Malcolm Cambell hastighetsrekord med Blue Bird på Daytona Beach med 445,5 km/t, men ­sanden ga ikke godt nok grep og Cambell mente bilen var god for mer. Neste rekordforsøk skjedde senere samme år på saltslettene i Utah der bilen ble presset til 484,9 km/t. ❷ Den siste utgaven av Rolex Daytona kommer med en sort keramisk bezel.

E XCLUS I V E


HOV EDS A K | Rolex Daytona

Sir Jackie Stewart

– hver Rolex har sin historie vant Formel 1 Grand Prix de Monaco tre ganger mellom 1969 og 1973. Han fikk kallenavnet «The Flying Scot» og ­regnes som en av de aller største navnene innen Formel 1. Utenfor banen var han en utrettelig talsmann for å bedre sikkerheten for førerne i motorsport, og han har vært en ambassadør for Rolex i snart 50 år. – På slutten av sekstitallet fikk jeg en ­Rolex Daytona etter å ha vunnet et av disse ­legendariske billøpene. Jeg har beholdt den i alle disse årene, og bruker den fortsatt. Det er en klassisk klokke som minner meg om gamle dager og det mest glamorøse, fargerike og ­spennende Formel 1 l­ øpet i sesongen. SIR JACKIE STEWART

under Grand Prix. Filmstjernene kom, The Beatles kom, Steve McQueen, Peter Ustinov og Bette Davies. Alle var der. Monaco var essensen av ­­Formel 1. Det var manifestasjonen av hva Grand Prix­-løpene skulle være. – Det viktigste jeg lærte av å kjøre Grand Prix var å kontrollere hjernen. Hvis jeg ­fjernet ­følelsene som var involvert var det mindre sannsynlig at jeg gjorde feil. Det gjorde det m ­ ulig for meg å være konsentrert på det jeg ønsket å gjøre. Jeg vant de fleste av mine løp på de fem første rundene, de andre gutta var for anspente, – MONACO VAR STEDET Å VÆRE

E XCLUS I V E

for nervøse og for fokuserte. Når jeg satte meg i cockpiten på bilen hadde jeg ingen følelser. Og det var spesielt viktig i Monaco. – I DAG, NESTEN FEMTI ÅR SENERE minner klokken meg om at jeg en gang var dyktig og rask nok til å vinne løpet. Det er noe jeg tar med meg hele livet, og som jeg gir videre til familien min. Begge mine sønner har fått Rolex-klokker som har vært mine, og nå går de videre i arv til mine barnebarn. Da jeg ble spurt om å være ambassadør for Rolex husker jeg at de hadde en annonse hvor overskriften var denne: «Hvis du skulle snakke her i morgen, ville du hatt en ­Rolex» – og så var det et foto av FN. Jeg synes det var et flott utsagn. Når jeg brukte klokken følte jeg at jeg var på vei opp i livet.

Jeg tror jeg fortsatt ønsker å være det, uansett hva jeg gjør. Det kan være en utfordring. Klokken min symboliserer alt dette. Jeg ser på den som noe av det første jeg har eid av skikkelig kvalitet, og jeg fikk den fordi jeg hadde gjort meg fortjent til den. Selv om det er lenge siden, betyr ­klokken like mye for meg i dag som den gjorde da jeg fikk den. – DET ER FINT Å HA VÆRT EN MESTER.

Teksten er oversatt og hentet fra rolex.com/every-rolex-tells-a-story

19


A K T U ELT | Rolex

Perfeksjon flytter fortsatt grensene Rolex. Bare navnet alene får de fleste til å tenke på tidløst design, ikoniske modeller og kvalitet i særklasse. Det gjelder både for dem som har en inn­ gående kunnskap om sveitsisk urmakeri og dem som kanskje bare har en perifer interesse for klokker.

Tekst: Kristian Haagen Foto: Rolex

Rolex er et eksepsjonelt klokkemerke. Modeller som Datejust, Day-Date, Submariner, GMTMaster, Milgauss og ikke minst Daytona (som du kan lese en lengre artikkel om i denne ut­ gaven av Exclusive) har siden midten av f­ orrige århundre markert seg som tikkende ikoner. Selv om modellene er klassiske er de likevel i stadig utvikling. Rolex nøyer seg ikke bare med de ­visuelle detaljene, heller ikke ­kvaliteten på urverkene slipper unna hos den ekstremt kvalitets­bevisste klokkeprodusenten.

Det er ingen overraskelse at Sveits har et ­ offisielt organ som tester kvaliteten på ­mekaniske urverk, Contrôle Officiel Suisse des Chronomètres eller COSC. Det er heller ikke overraskende at de stiller svært strenge krav til kvalitet og presisjon. For Rolex er ikke disse ­kravene strenge nok, og deres interne tester krever en enda større presisjon. Fra sommeren 2015 medfører det at klokker fra Rolex ikke kan avvike mer enn -2/+2 sekunder daglig. Det er en nærmest uoppnåelig presisjon, og det er kun de færreste produsenter av mekaniske urverk som

20

E XCLUS I V E

kan levere tilsvarende. Det er likevel fristende å si at dette er som forventet fra Rolex. Hvordan er det egentlig mulig for Rolex å levere en slik kvalitet? Fokus og kontroll på alle ledd og detaljer i produksjonen er kanskje hemmelig­ heten. Rolex produserer ikke bare urverkene, men også hver eneste lille del som brukes. Alt er produsert for å passe nøyaktig inn i de ­enkelte urverkene. Rolex stiller de samme strenge kvalitets­ kravene også til ur­ kassene, som er i en klasse for seg. ­Stållegeringen er av en høyere kvalitet enn de fleste andre på ­markedet, og er den samme som benyttes til kirurgiske i­ ­ nstrumenter. Legeringen gir en ekstra ­beskyttelse mot rust og avgir minimale mengder nikkel.

Rolex har også utviklet sitt eget gull, og ­kvaliteten er selvfølgelig skyhøy. Det patent­ beskyttede Everose er et godt eksempel på ­dette. Rolex tilsetter små mengder Platina i ­gullet, noe som gir den varme rødlige tonen. Platina sørger også for at gullet ikke mister sin glød, selv etter mange års bruk.


A K T UELT | Rolex

❶ Oyster Perpetual Submariner ❷ Oyster Perpetual Milgauss ❸ Oyster Perpetual Lady-Datejust ❹ Oyster Perpetual Day-Date ❺ Oyster Perpetual Lady-Datejust

E XC LUS I V E

21


A K T U ELT | Patek Philippe

❶ Ladies Automatic Nautilus 7118/1-001 ❷ Nautilus 5711/1R-001 ❸ Nautilus Travel Time Chronograph 5990/1A-001

22

E XCLUS I V E


A K T UELT | Patek Philippe

KLOKKEVERDENENS POSEIDON Det er noen få produkter som nyter en udiskutabel ikonstatus. Patek Philippe Nautilus tilhører denne ­kategorien. Det er vanskelig å finne dem som vil ­argumentere mot dette, Nautilus er i en klasse hvor det finnes svært få konkurrenter. Tekst: Kristian Haagen Foto: Patek Philippe

Patek Philppe Nautilus ble designet av Gérald Genta, et av de absolutt største navn i den horologiske historie. Genta har et ettermæle som får klokkeentusiaster verden over til å bøye hodet i dyp respekt. Idéen bak Nautilus var å skape en sporty klokke med integrert lenke som skulle skille seg fra de klassiske klokkene Patek ­Philippe var mest kjent for.

Da Genta tegnet de første skissene til Nautilus fant han i­nspirasjon i maritime elementer. Det er mulig å kjenne igjen formen på et kuøye fra et skip, med detaljer som den runde formen og hengslingen. Hvor navnet «Nautilus» stammer fra, har en todelt teori blant ekspertene. Noen hevder at ­ klokken er oppkalt etter verdens­­ ­første atomdrevne ubåt, mens andre mener at navnet er hentet fra klassikeren «En verdensomseiling under havet» av Jules Verne.

I den første Nautilus brukte Patek Philippe det ­tynneste automatiske urverk som fantes på den tiden. Det ble p ­ rodusert av Jaeger-LeCoultre, og årsaken var at Patek P ­ hilippe ville begrense høyden på urkassen og øke bære­ komforten. Grunnprinsippene fra starten er fortsatt de samme, men i dag kommer også selve ur­verket fra Patek Philippe. Mange av detaljene er beholdt, det gjelder blant annet rotoren i gull. Denne delen er avgjørende i et automatisk urverk, og gull er spesielt godt egnet på grunn av vekten.

Det første Nautilus-uret som ble lansert i 1976 var vanntett ned til 120 meter. Dette var oppsiktsvekkende for en k ­ lokke som slett ikke var et dykkerur. Men Patek Philippe ville skape noe nytt og revolusjonerende, og det var ­nettopp det de g ­ jorde. Alle som setter pris på unik design, håndverk og kvalitet er fortsatt enige i det.

E XCLUS I V E

23


A K T U ELT | Breguet

Har klokker et hjerte? For klokkeelskere er ikke svaret veldig overraskende, ­selvfølgelig har klokker et hjerte! Det derimot ikke alle vet er at oppfinneren av det mekaniske «hjertet» var ­Abraham-Louis Breguet. TEKST: Kristian Haagen FOTO: Breguet

Det finnes ikke et eneste mekanisk urverk som ikke har minst én av opp­ finnelsene til ­Breguet. Abraham-Louis Breguet oppfant blant annet fjæren som vi omtaler som «hjertet» i et mekanisk urverk. Den fjæren som trekkes opp for å gi urverket energi til å tikke og gå. Det kan skje enten ved å trekke opp klokken manuelt, eller ved at den trekker seg selv opp mekanisk.

Likevel er det tourbillionmekanismen som er den mest imponerende opp­ finnelsen fra Breguet. Forklart veldig enkelt motvirker en tourbillon tyngde­ kraften og forbedrer klokkens presisjon. Det er alt annet enn en enkel ­mekanikk, og det er fortsatt bare de mest ­eksklusive k ­ lokkene som har tour­ billion. Sett i lys av dette er det lett å bli ekstra imponert av funksjonen som ble opp­funnet av Breguet allerede på 1700-tallet. ­Bevisene på at Breguet alltid har vært å regne med er mange: den første klokken med automatisk opptrekk ble lansert i 1780, de i­koniske Breguet-viserne kom i 1783, det legen­dariske pare-chute støtsikrings­systemet kom i 1790 og balansefjæren i 1795.

Med alle disse revolusjonerende opp­finnelsene i bagasjen er det ikke overraskende at Breguet også i dag ansees å være blant de aller fineste ­klokkene på markedet. Det gjelder alt fra de klassiske og enkle klokkene til de ­avanserte modellene som har tourbillion, evighets­kalender, minutt­ repetisjoner og andre svært kompliserte funksjoner. Arven fra AbrahamLouis Breguet er fortsatt levende, og i hans ånd er Breguet også i dag i forkant av utviklingen og eksperimenterer med nye løsninger. Breguet var pionerer i bruken av silisium-­deler, men det mest avanserte ­arbeidet ligger i å ­inkludere magnetiske elementer i urverkene. ­Magnetisme er jo som kjent en av de verste ­fiendene til ­mekaniske urverk, men Breguet snur ulempene til fordeler og forbedrer presisjonen med hjelp av magnetiske deler. Vi snakker urmakeri på et høyt plan.

Mange av klokkene fra Breguet omtales som futuristiske, men med et ­design som tar vare på historien og kjennetegnes av ­forståelse for et edelt håndverk. Urskivene er laget av ­virkelige kunstnere i faget, og ­resultatet er at de komplementerer de fantastiske urverkene på best mulig vis.

24

E XC LUS I IVVEE XCLUS


A K T UELT | Breguet

❸ ❶

❶ Tradition Dame 7038 ❷ Type XXI 3817 ❸ Héritage Grande Date 5410

E XCLUS I V E

25


A K T U ELT | Blancpain

Holder det de lover Blancpain ble grunnlagt helt tilbake i 1735, og er med det et av de eldste klokkemerkene som finnes. Standhaftighet er et ­kjennetegn for produsenter som har vært lenge i bransjen, og Blancpain er ikke et unntak. Kaptein Robert ­Maloubier. Tekst: Kristian Haagen Foto: Blancpain

I de vanskelige årene rundt 1970-80 hvor de billige quartz urverkene for alvor gjorde sitt ­ inntog slo Blancpain enkelt fast følgende: ­«Blancpain har aldri laget et ur med quartzverk – og kommer heller aldri til å gjøre det.» Det var ingen tvil hos eierne Claude Biver eller Jaques Piquet, det fikk være kvalitet og håndverk eller ingenting. En tøff beslutning i en tid da langt billigere quartz-klokker gikk sin seiersgang verden rundt, og den sveitsiske klokkeindustrien møtte motgang. Det skulle vise seg at det også var en klok beslutning. Blancpain er heldigvis fortsatt en av verdens ­ledende klokkeprodusenter, og det er den tradisjonelle tilnærmingen til urmakeri som er grunnsteinen i filosofien.

Blancpain kjennetegnes av håndverk av ­ypperste klasse, og har dyktige urmakere som produserer svært avanserte klokker. For å beherske k­unsten å lage klokker med tour­ billion, minutt­repetisjoner og andre m ­ ekaniske

26

E XCLUS I V E

­funksjoner ­kreves det ­spisskompetanse, ­forståelse og ­mange års erfaring. Til tross for en unik kvalitet er det verdt å merke seg at ­Blancpain priser ­klokkene lavere enn mange av sine ­konkurrenter.

Fokus hos Blancpain ligger ikke bare på fin­ mekanikk, selskapet har også en utpreget sportslig side. Dykkerklokken Fifty Fathoms er et godt eksempel på dette. Klokken ble lansert i 1953 og var med det en av de aller første dykker­ klokkene som var tiltenkt andre enn militære dykkere. Fifty Fathoms ble udødeliggjort da pioneren og dykkerlegenden Jaques Cousteau valgte å bruke klokken under mange av sine dykk som ble foreviget på film og foto. Det er verdt å merke seg at Blancpain har holdt det de lovet, det har aldri vært et quartzverk i noen av deres klokker. Det er ingen grunn til å tro at dette er et løfte de kommer til å­ bryte.


A K T UELT | Blancpain

Villeret Quantième Annuel GMT 6670-1127-55

Fifty Fathoms Bathyscaphe 5000-0240

27


DK A IAT U DELT EMO| Jaeger-LeCoultre BOLD

En sann mester i faget Horologi er læren om å måle tid, og Jaeger-­LeCoultre kan i sannhet påberope seg å være mestre i ­faget. ­Siden 1833 har Jaeger-LeCoultre designet og ­produsert nesten 1300 unike mekaniske urverk, stått bak 400 forskjellige ­patenter og hundrevis av ­horologiske oppfinnelser som brukes i deres egne klokker. Tekst: Kristian Haagen Foto: Jaeger-LeCoultre

Historien med kompliserte urverk og fantastiske mekaniske funksjoner er lang, men likevel er det i dag kanskje Master Ultra Thin-kolleksjonen som i­mponerer mest. Urverkene er så slanke og kompakte at det nesten er ­fristende å si at de tar urmakeri til et nytt nivå. Et urverk i Master Ultra Thinkolleksjonen består av 120-230 separate deler. Jobben med å plassere disse urdelene som bare er noen få millimeter er nærmest et uforståelig kunst­ stykke. Det krever finesse og erfaring på høyde med de mest kompliserte mekaniske funksjoner som evighetskalendre og tourbillion.

De slanke klokkene glir elegant under de strammeste skjortemansjetter, men klokkene passer til flere enn dem som vil ha noe som matcher dressen. En Jaeger-LeCoultre Ultra Thin er en klokke for alle som har respekt for godt håndverk og sveitsisk urmakeri i særklasse. Kanskje også et godt valg for alle som liker å ha to klokker å velge mellom, en superelegant og en annen, mer sporty.

Jaeger-LeCoultre representerer en stolt tradisjon som har blitt dyrket siden firmaet ble grunnlagt. Det gjelder uansett om valget faller på en Master ­Ultra Thin, en Reverso eller en Memovox. Jaeger-LeCoultre står selv for hver eneste lille del som bidrar til at klokken tikker, og det betyr ekte ­sveitsisk kvalitet og urmakeri fra øverste hylle.

28

E XCLUS I V E


A K T UELT | Jaeger-LeCoultre

Master Ultra Thin Squelette

Reverso Classic Large

Master Ultra Thin Date

E XCLUS I V E

29


A K T U ELT | IWC

ELEGANTE JUSTERINGER De aller fleste som har et snev av klokkeinteresse kjenner til IWC. Det kan nok skyldes at selskapet ble grunnlagt allerede i 1868, og har gjennom historien levert markante klokker av høy kvalitet. Tekst: Kristian Haagen Foto: IWC

IWC har hatt en kraftig vekst og er i dag en av de mest anerkjente klokkeprodusentene i verden. Kolleksjonen er også større enn noen gang, med mange spennende modeller. IWC er i utgangspunktet kjent for å lage maskuline klokker, men har heller aldri mistet k ­ ontakten med sitt k ­vinnelige arvegods. Nå lanseres flotte serier med mer feminine klokker som Portofino 37 og Pilot 36. Med en diameter på 37 millimeter passer klokken godt på smalere håndledd, og for å understreke det mer feminine uttrykket kommer klokken også i varianter med diamanter på bezelen og urskiven.

En klassisk modell som ble lansert i 2015 er ­ Portugieser Annual Calendar i rødt gull. ­Modellen har en gangreserve på hele 7 dager

30

som vises i en gangreserveindikator. Dette er en klokke som neppe vil forsvinne med det første.

Under ledelse av den visjonære direktøren ­Georges Kern har IWC opparbeidet en dyp forståelse av helheten når det gjelder p ­ rodukter. Hvis en klokke skal oppleves som luksusvare gjelder det også detaljene rundt. Klokke­remmen er ikke et unntak. Derfor har IWC et samarbeid med italienske Santoni, som er berømte for sine fine lærprodukter. I starten var Santoni-­ remmene forbeholdt kun de dyreste modellene, men fra 2016 har IWC i­ ntrodusert remmene på langt flere av klokkene. Det b ­ etyr at det fortsatt sitter eksklusive Santoni-­remmer på de mest avanserte Porugieser Sidérale S ­ ­cafusia, men også på de enklere stålutgavene av P ­ ortofino.

E XCLUS I V E


A K T UELT | IWC

❶ ❹

❺ ❷

❶ Pilot’s Watch Automatic ❷ Portofino Automatic ❸ Portugieser Annual Calendar ❹ Pilot Chronograph le Petit Prince ❺ Portugieser Automatic

E XCLUS I V E

31


A K T U ELT | Cartier

Den blĂĽ safiren ytterst pĂĽ klokkens krone har gitt modellen sitt navn.

Ballon Bleu De Cartier

Tank Louis Cartier

32

Ballon Bleu De Cartier

Tank Solo

Ballon Bleu De Cartier

Tank Solo

E XCLUS I V E

Tank Louis Cartier


A K T UELT | Cartier

ELSKET AV STJERNENE, OG ALLE OSS ANDRE Cartier har i generasjoner vært synonymt med luksuriøse smykker og klokker, båret av mennesker som har satt avtrykk etter seg i verdens­historien. Listen over berømtheter inkluderer kongelige, filmstjerner, moteskapere og andre markante personligheter. I den siste kategorien er Michelle Obama en flott representant. Tekst: Kristian Haagen Foto: Cartier

Det berømte franske motehuset har lagt sin klokkeproduksjon til Sveits, og har de siste ­årene løftet ambisjonsnivået og utvidet klokke­ kolleksjonen med noen av de mest i­ mponerende mekaniske urverk som produseres. Denne ­satsningen frontes av Carole Forestier-Kasapi som har vært i selskapet siden 2005. ForestierKasapi er en av de dyktigste urmakerne i sin generasjon, og står bak en rekke imponerende urverk. Hun står også bak det voksende antallet urverk som Cartier selv utvikler og produserer. Disse utmerkede urverkene finnes ikke bare i de dyreste klokkene, men også de litt rimeligere modellene, som i enkelte utgaver av Cartier Tank eller Cartier Santos.

Cartier Santos og Tank er begge ikoniske ­modeller, men Cartier har også andre k ­ lokker som er i ferd med å ta steget opp til en slik ­status. K ­ lokken som kanskje er nærmest, er Ballon Bleu De Cartier som ble lansert for første gang i 2004. Bleu betyr, som de fleste vet, blå på fransk og refererer til den legendariske safiren som sitter ytterst på klokkens krone.

Urets bløte og avrundede former er inspirert av luftballonger, som var Santos Dumont fore­ trukne transportmiddel da den brasilianske våghalsen bodde i Paris i begynnelsen av det 20-århundre. Dette høres ut som en digresjon, men det var Santos Dumont som spurte sin gode venn Louis Cartier om han ikke kunne ­designe et armbåndsur. Et ur som var mer an­ vendelig enn et lommeur når han skulle styre sine luftballonger trygt inn for landing. Det ­første uret Cartier lagde i 1904 ble hetende ­Santos, og det går en rød tråd gjennom historien fram til B ­ allon Bleu.

Ballon Bleu De Cartier kommer i fler ­modeller både til menn og kvinner. Klokken kommer i stål, gull og i kombinasjonen stål og gull. Den ­kommer med lenke eller rem, og det er naturlig­ vis mulig å kjøpe en versjon med diamanter. Cartier er tross alt verdensberømt for sine ­diamanter.

E XCLUS I V E

33


A K T U ELT | Hublot

Verdens raskeste ambassadør Hublot er en klokkeprodusent som tør tenke nytt, det er bevist gjennom dristig design. Gjennom valg av samarbeidspartnere som Ferrari og Usain Bolt er det også nærliggende å tro at Hublot er fascinert av fart og spenning. Tekst: Kristian Haagen Foto: Hublot

Hublot er i klokkesammenheng et relativt «ungt» merke som ble grunnlagt av italienske Carlo Crocco i 1980, og allerede fra den første ­lanseringen fikk Hublot massiv oppmerksomhet fra både konkurrenter, presse og ­kunder. Klokkene stod for noe helt nytt da Hublot kombinerte edle ­metaller med gummiremmer. Noen kritiske røster mente det var uhørt, og at gummiremmer hørte til på enkle sportsklokker. Heldigvis for Crocco var de fleste uenige og det er fristende å konkludere med at det, på den tiden, oppsiktsvekkende grepet med å kombinere de to forskjellige materialene var grunnlaget for at Hublot ble en suksess fra første sekund.

Denne historien gjentok seg da Jean-Claude Biver i 2004 startet sin ­karriere hos klokkeprodusenten med lanseringen av Hublot Big Bang. Denne gangen også med mekaniske ur av høyeste kvalitet blandet med sporty gummiremmer, men også med andre eksotiske materialer. Noen av materialene skapte Hublot selv. Som Hublonium, en blanding av aluminium og magnesium som ikke bare ser bra ut, men som gjør det mulig å lage svært lette og komfortable klokker. En annen opp­finnelse er Magic Gold, en gull-legering som tåler tøff bruk uten å bli slitt.

Hublot kan også være stolte av sin klokke-ambassadør Usain Bolt som tok tre nye OL-gull i Rio, en bragd som savner sidestykke i en idrett hvor ­marginene ofte er avgjørende. To av årets Big Bang modeller kommer i svært begrensede opplag og er ikke ufortjent tilegnet Usain Bolt. For alle oss som ikke er like raske finnes det heldigvis andre utgaver av Big Bang.

34

E XCLUS I V E


A K T UELT | Hublot

❶ Usain Bolt ❷ Big Bang Meca-10 All Black ❸ Big Bang Unico King Gold Ceramic ❹ Big Bang Unico Ceramic Usain Bolt

E XC LUS I V E

35


L IDENS K A P

De emosjonelle verdiene og fremtidens smartklokke For mange år siden kjøpte min beste venn hjertet). Hvis man i tillegg har råd (lomme­boken) sin første «ordentlige» klokke, en ­ Omega til å kjøpe klokken, blir de tre kjøps­kriteriene en ­Seamaster 300 Chronograph. Han hadde ­lenge harmonisk treenighet. Når ­hvetebrødsdagen er hatt et godt øye til akkurat denne k ­lokken, over, vil man la seg ­begeistre over at klokken og hadde spart tilsvarende lenge for å kunne faktisk også ­viser ­tiden. Det fremstår nesten kjøpe den. Da sparekontoen endelig var fylt som en bonus når den egentlige grunnen til at med det nødvendige beløpet dro vi sammen til ­klokken ble valgt var håndverket, designet og de urmaker­en for å e ­ rverve klokken. visuelle kvalitet­ene. Etter ­handelen kjørte vi hjem, og En klokke blir derfor først og min venn satt stille, ­fascinert og fremst valgt med ­ følelsene. Det betraktet k ­ lokken på håndleddet. som beveger oss kan være h ­ istorien Da jeg for moro skyld spurte ham om en lang og i­ mponerende hva ­klokken var, måtte han kikke produksjons­ historie, et godt to ganger på Seamasteren­for å se ­eksempel er Patek Philippe som hva den egentlig viste. strekker sine røtter 170 år tilbake Det var selvfølgelig ikke tiden i tiden. En annen påvirkning kan han hadde holdt øye med. Han være at noen av verdenshistoriens nøt i stedet de vakre bølgene på største navn har båret klokken, for Av: Kristian Haagen den blå skiven, den solide bezel­ eksempel Albert Einstein med sin – forfatter, fotograf og en, de små subregistrene til urets Longines. Paul Newman f­rister ­ klokkeentusiast ­stoppeklokke og lenken med det kanskje noen til å kjøpe en Rolex flotte designet som virket som ­Daytona, en klokke han bar med skapt til nettopp hans håndledd. stolthet. Andre blir ­ inspirert til Det var veldig tydelig at han ikke hadde kjøpt å kjøpe en TAG Heuer Monaco e­ tter at Steve klokken for å følge med på tiden, men for å nyte ­McQueen gjorde den l­egendarisk i fi ­ lmen Le de vakre detaljene. Han hadde valgt den riktige Mans fra 1972. Noen v­ elger k ­ anskje en O ­ mega klokken basert på tre viktige innkjøpskriterier: Speedmaster Moon, fordi ­ måne­ landingen øynene, hjertet og lommeboken – i prioritert i 1969 fortsatt ­ hylles som en av de største rekkefølge. bragdene i menneske­ ­ hetens historie. Eller ­kanskje noen kjøper en Tudor Black Bay fordi DE EMOSJONELLE KRITERIENE. Den ­riktige de hadde en bestefar som t­ jenestegjorde i den klokken er nettopp den klokken som man får engelske marine og bar dykkeruret. øye på og umiddelbart forelsker seg i ­(øynene og

36

E XCLUS I V E


L ID EN S K A P

Livslang kjærlighet. Paul Newman fikk en Rolex Daytona av sin kone, Joanne Woodward. Forholdet til begge varte livet ut.

GAMLE KLOKKER LEVER EVIG. Det er ingen

hemmelighet at klokkeprodusentene vet at ­historien betyr mye for hvilken klokke vi v­ elger. Det er hovedårsaken til at de ofte r­elanserer modeller som hører fortiden til, men som ­likevel har gjort seg fortjent til en moderne ­hyllest. Andre modeller er så populære at de blir ­klassikere og blir ofte værende i kolleksjonene i flere tiår, og endres bare med minimale v­ isuelle justeringer eller forbedringer på urverk for å imøtekomme større krav til presisjon. SMARTKLOKKE SOM GIR DEG EN ­G ARANTI FOR FREMTIDEN. TAG Heuer Carrerra

Foto: Getty Images

­ onnected. Til tross for at denne klokken bærer C navnet på en modell som ble introdusert av Jack Heuer tidlig på 60-tallet er det få likhetstrekk til den opp­rinnelige utgaven. Det som finnes inne i klokken er et godt stykke unna et tradisjonelt ur­ verk. TAG Heuer har gått i en helt annen r­ etning og ut­ viklet en smartklokke. En smartklokke ­bæres på ­armen, men der stopper også de fleste likhetene. Klokken kommuniserer med mobil­ telefonen, er 100 % digital og har ingen spor av små tannhjul eller tradisjonelt urmakeri for å få tiden til å tikke. TAG Heuer Connected skiller seg likevel ut fra andre smartklokker. Som en h ­ yllest til de klassiske, mekaniske klokkene gir TAG Heuer alle som har en Carrera ­Connected mulig­ heten, etter to år, til å bytte den inn i en n ­ esten identisk, men mekanisk TAG Heuer ­Carrera. Det er etter min mening et svært ­innovativt trekk fra det sveitsiske klokkefirmaet. Her om­ favner TAG Heuer ny teknologi som ­ preger ­tiden, men samtidig hyller de det ­tradisjonelle urmakeriet og sikrer sin århundre lange produksjonshistorie. En historie som er full ­ av mikromekaniske vidundre. Det kaller jeg smart!

37


Først på månen Det er snart femti år siden Neil Armstrong som første menneske satte sine bein på månen, og selv om det er et av høydepunktene i historien om Omega er det likevel ikke der den startet.

Tekst: Kristian Haagen Foto: Omega

Omega er blant produsentene som setter ­standarden i moderne urmakeri. De lanserte verdens første serieproduserte dykkerur i 1932, og i 1947 kom det første armbåndsuret med tourbillonfunksjon - et balansehjul i mekaniske urverk som motvirker jordas tyngdekraft. ­Etter lange og omfattende tester hos NASA, hvor de fleste konkurrentenes urverk enten stoppet e­ ller gikk i stykker, landet O ­ mega ­Speedmaster på månen i 1969. Trygt festet rundt hånd­leddet til Armstrong og Aldrin ble ­Speedmaster et i­ konisk ur, for alltid forbundet med en av de mest grense­ sprengende hendelsene i menneske­ hetens historie.

Omega er i dag langt mer enn sin stolte historie. I sin stadige søken etter presisjon inngikk de i desember 2014 et samarbeid med det sveitsiske Federal Institute of Metrology (METAS) om en ny sertifiseringsprosess for urverk. Her u ­ tsettes urverkene for magnetiske felt og ytelsen m ­ åles. Omega Globemaster var den første klokken som ble testet og godkjent i henhold til den nye prosessen, og mottok Master Chronometer ­sertifikat. Magnetisme er en av mekaniske urverks ­verste fiende. Omega utvikler og tester klokker som er motstandsdyktige mot 15 000 gauss (til sammenligning har en vanlig, liten jernmagnet en styrke på rundt 100 gauss). Selv om Omega ikke er de eneste som lager mekaniske urverk

38

E XCLUS I V E

som ikke påvirkes av magnetisme, er de alene om å lage klokker som kan motstå 15 000 gauss uten bruk av doble urkasser eller andre former for ekstra beskyttelse. Denne høye motstandsdyktigheten skyldes at komponenter i urverket er erstattet med antimagnetiske materialer.

Sport har alltid stått sentralt hos Omega. De var for første gang offisiell tidtaker i Olympiske ­Leker i Los Angeles i 1932, og har siden det stått for tidtakingen i 27 Olympiske Leker. Det kom derfor ikke som en overraskelse at ansvaret for å holde orden på tider og rekorder under OL i Rio de Janeiro ble overlatt til Omega. For å feire begivenheten lanserte de hele tre modeller i et begrenset antall. Den nye Seamaster Planet Ocean Deep Black er ikke en av modellene fra OL i Rio, men ­lanseringen fortjener kanskje en pris for «størst oppmerksomhet». Dette kan i stor grad til­ skrives materialvalget – urkasse, krone, skive og ­remmens spenne er nemlig laget i sort ­Zirconium Oxide-keramikk. Samtidig er klokken vanntett ned til 600 meter. Vi snakker derfor om et vaskeekte dykkerur. Deep Black kommer i tre ­forskjellige modeller, samt en luksusversjon med ­detaljer i Sedna™ gull - en legering av gull, k ­ obber og palladium. At klokkene ser ­ uforskammet ­moderne ut betyr likevel ikke at du går glipp av den gode, gamle Omega-kvaliteten. Dette er en klokke du vil ha glede av i mange, mange år.


A K T UELT | Omega

Speedmaster Mark II Co-Axial Chronograph

Speedmaster ’57 Omega Co-Axial Chronograph

Speedmaster Moonwatch Chronograph

Seamaster Planet Ocean 600 m Omega Co-Axial Master Chronometer GMT

E XCLUS I V E

39


NKYTHE A U ELT TER:| Panerai PAN ER AI

Et produkt av en unik historie Panerai Luminor Due 3 Days Automatic Oro Rosso Tekst: Kristian Haagen Foto: Panerai

De første klokkene fra Panerai ble laget allerede i 1­ 936, ikke som en klokke, men som en del av ut­rustningen til italienske kampdykkere. Det var først i 1994 at p­ rodusenten begynte å lage ­klokker som var ment for sivilt bruk. ­Historien og o­ pprinnelsen gjør at Panerai fortsatt lager svært særegne klokker. At klokkene har en hengiven fanskare er også et faktum, og et eget forum på nettet oppstod kort tid etter at de første sivile urene ble satt i produksjon. Panerai vet å sette pris på sine ­«followers» og har tre ganger lansert klokker som en helt spesiell hyllest til forumet og medlemmene.

Panerai har alltid vært kjennetegnet av et ­markant design, og det er ­tydelig at klokkenes opprinnelige DNA stammer fra en historie der ut­formingen styres av funksjon. Et av de mest karakteristiske trekkene er de lettleste ur­skivene, laget for at dykkerne skulle se tiden tydelig på dypt vann. Et annet trekk fra den ­militære fortiden er størrelsen. Panerai ­lager klokker som har en romsligere diameter enn de fleste andre ­merker. ­Summen av dette har gjort Panerai til et forfriskende alternativ i en klokke­verden som ofte er preget av konservativt design. ­Historien

40

E XCLUS I V E

­reger både designet og funksjonene, men p ­Panerai har på ingen måte stoppet i for­tiden. De utvikler stadig nye modeller, og har de siste ti årene lansert elleve nye egenutviklede urverk.

Den siste lanseringen er Luminor Due. «Due» betyr 2 på italiensk, og det er fristende å si at dette er andre generasjon klokker fra P ­ anerai. Ur­skivene og kassene er umiskjennelig P ­ anerai, men ser du klokkene fra siden oppdager du den store forskjellen. Luminor Due er det ­første « ­ slanke» designet fra Luminor-serien, og det er ­høyden på urkassen som er den mest ­slående for­skjellen fra tidligere modeller. År­ saken til dette finnes selvsagt inne i klokken der de egen­produserte urverkene gjør det mulig å lage t­ynnere klokker. Panerai Luminor Due ­produseres både med manuelt og mekanisk urverk, og finnes i stål e ­ ller rødt gull.


A K T UELT | Panerai

På baksiden av ur­ kassen kan mekanik­ ken beundres.

E XCLUS I V E

41


A K T U ELT | Breitling

Høytflyvende historier I 1950-årene ble det skapt mange ikoniske klokke­modeller som fortsatt lever i beste velgående, og Navitimer fra Breitling er definitivt en av disse. Den legendariske pilotklokken ble første gang lansert i 1952 med overskriften «A flight Computer for the Wrist». Tekst: Kristian Haagen Foto: Breitling

Det var klokkens «slide rule» som gjorde Navitimer til noe mer enn en klokke for pilotene. Dreibar bezel skapte klokken om til en regnemaskin og ga pilotene muligheten til å regne ut brennstofforbruk, gjennomsnittsfart og andre nyttige utregninger under både takeoff, flygning og landing. Konvertering fra kilometer til nautiske mil gikk også som en lek med de logaritmiske skalaene på bezelen. Den logaritmiske bezelen var egentlig ingen nyhet, Breitling hadde lansert den ti år tidligere på sin Chronomat. Den var likevel videreutviklet og tilpasset pilotenes behov. Navitimer (navnet er satt sammen av «navigation» og «timer») var en revolusjonerende klokke i en tid hvor det ikke bare satt profesjonelle piloter bak spakene, men også i stadig økende grad amatører og entusiaster.

Breitling Navitimer flyhistorie brakte også klokken ut i verdensrommet. Scott Carpenter brukte sin egen 24-timers versjon av Navitimer, Cosmonaute, da han i 1962 kretset rundt jorden 3 ganger ombord i Aurora. Navitimer ble med det den første sveitsiske klokken i verdensrommet. Carpenter fikk kanskje ikke så god bruk for 24-timers visningen på Cosmonaute, da ferden kun varte i 4 timer, 55 minutter og 23 sekunder. Navitimer er fortsatt en av de mestselgende klokkene fra Breitling, og har kommet i utallige versjoner siden 1952. Breitling handler selvfølgelig ikke bare om Navitimer, og det er Superocean Héritage Chronoworks et ­spennende eksempel på. Modellen ble presenter første gang i 2016 og viser oss hva vi kan forvente av Breitling i fremtiden. Urverket i klokken er produsert og utviklet av Breitling, og er modifisert slik at gangreserven er økt fra 70 til imponerende 100 timer. Enkelte av delene er laget av keramikk og silisium, noe som minimerer friksjon og øker slitestyken.

Det er alltid et lite men, Breitling Superocean Héritage Chronoworks ­produseres kun i 100 eksemplarer. Forhåpentligvis er dette bare starten på hva vi kan forvente oss av modifiserte urverk og sagnomsuste modeller fra ­Breitling i fremtiden.

42

E XCLUS I V E


A K T UELT | Breitling

❶ Breitling Chronomat 44 ❷ Breitling Superocean Héritage Chronoworks® ❸ Breitling Navitimer 01

E XCLUS I V E

43


A K T U ELT | Tudor

Fortsatt til å stole på Tekst: Kristian Haagen Foto: Tudor

Det hevdes at Hans Wilsdorf, grunnleggeren av Rolex, lanserte Tudor for å ­beskytte Rolex mot kopier. Det skulle vise seg å være et smart grep som skapte to sterke merker. Siden starten i 1926 var søstermerkene svært like, og den største forskjellen var at Tudor brukte billigere og enklere urverk. Selv om Tudor var et billigere alternativ til ­Rolex, var det ingenting å utsette på k ­ valiteten. Militærdykkerne i franske Marine Nationale valgte Tudor Submariner som sin offisielle ­dykkerklokke fra 1953 til 1983. Det var en heder til urets design, og ikke minst til kvaliteten. Det stilles store krav til klokker som skal fungere som et pålitelig verktøy i ekstreme ­situasjoner og miljøer, og ikke minst være til å stole på ­mange meter under havets overflate.

Siden 2010 har Tudor relansert en rekke av sine legendariske modeller i moderniserte versjoner. Ikke minst Tudor Heritage Black ­ Bay ­kolleksjonen som nå kommer med egen­ produsert mekanisk urverk. Tudor Heritage Black Bay har lenge vært et godt valg hvis man er ute etter «value for money», og dette har ikke endret seg. De to helt nye modellene, Black Bay Dark i sort keramikk og Black Bay Bronze ligger også på et nøkternt prisnivå, til tross for ­eksotiske materialer og egenprodusert urverk som man forventer skulle presse prisene i v­ æret.

44

E XCLUS I V E

Tudor har dessuten forstått at kundene har ­individuelle ønsker, og tilbyr derfor mange valg­ muligheter når det kommer til lenker og rem­ mer. Black Bay kommer både med tekstil- og lær­ rem, eller med lenke som alle matcher modellen perfekt. Mange vil kanskje rynke på nesen over tekstilremmer på klokker i denne prisklassen, da bør det nevnes at Tudor benytter seg av et fransk familiefirma som i årtier har s­ pesialisert seg på å produsere solide og holdbare tekstilprodukter av en helt eksepsjonell kvalitet.

Det er ikke bare historiske relanseringer som har løftet Tudor opp i folks bevissthet de siste årene. Utvalget av klokker er bredt og inne­ holder klassiske runde modeller til begge kjønn, og flere spennende chronograph-klokker. Noen av de mest interessante er utviklet i sam­arbeid med den italienske motorsykkel­ produsenten Ducati. Fastrider Chrono kommer i en r­ekke farger og utgaver, akkurat som den noe over­ raskende motorsykkelsuksessen Ducati ­Scrambler.


A K T UELT | Tudor

Tudor Fastrider Black Shield

Tudor Heritage Black Bay

Tudor Heritage Black Bay Dark

Tudor Heritage Black Bay Bronze

Tudor Heritage Black Bay Dark

E XC LUS I V E

45


A K T U ELT | TAG Heuer

GÅR NYE VEIER. IGJEN. 1990-tallet var arena for det store gjennombruddet til TAG Heuer, og de fleste unge menn drømte om å eie en TAG Heuer-klokke. Det var nok særlig Formula 1 som var klokken i drømmene. Med sine sterke farger og matchende gummiremmer skilte den seg ut i klokkemarkedet, og var skreddersydd for alle som ville gå sine egne veier. Tekst: Kristian Haagen Foto: TAG Heuer

Når «konfirmasjonsuret» skulle skiftes ut med en klokke som man valgte selv, kanskje med ­bedre kvalitet og ikke minst uten innblanding fra foreldre, falt valget ofte på TAG Heuer. Det er ingen tvil om at TAG Heuer var et kult merke i 1990, og den egenskapen har ikke blitt ­svekket. TAG Heuer står fortsatt høyt på ­ønskelisten til mange. En kort periode kunne det likevel virke som TAG Heuer hadde glemt sine unge ­kunder og lagde for det meste ­avanserte ­klokker. ­Klokker med chronograph og 1/1000 sekunder, tour­ billion og andre kompliserte modeller som ofte kostet langt mer enn en ung klokke­interessert målgruppe hadde muligheter til å betale.

Det er nærliggende å tro at produsenten opp­ daget faren og lanserte modeller som raskt vil vinne tilbake oppmerksomhet også fra klokkeinteresserte med litt mer begrensede ­ budsjetter. Helt nye og redesignede ­Formula 1­ og Aquaracer-kolleksjoner er skreddersydd for å gjøre denne jobben. Det er nok ikke noen til­ feldighet at det er de to modellene med ­inspirasjon fra bil- og vannsport som igjen blir løftet fram i rampelyset. Tiltalende og sporty klokker priset fra 10 000 kroner gjør det m ­ ulig for mange å kjøpe sin første skikkelige Swiss Made-klokke. Det kommer neppe som en over­ raskelse på TAG Heuer.

46

Når TAG Heuer først har bestemt seg for å snakke til nye generasjoner har de også valgt ut en rekke ambassadører med bredt ned­ slagsfelt. DJ’en David Guetta, modellen Cara Delevigne og en av verdens aller beste fotball­ spillere C ­ ristiano Ronaldo, fronter merket med forskjellige Special Editions.

TAG Heuer har også valgt en radikalt anner­ ledes vei enn mange av sine sveitsiske k ­ olleger, og Carrera Connected er et godt eksempel. Connected er i motsetning til mange a­ndre ­ smart-klokker en skikkelig klokke med smartklokke funksjoner. Den kommuniserer med mobilen på lik linje med konkurrentene. ­ Designet og funksjonene gjorde TAG Heuer ­ Connected til en umiddelbar suksess. For å komme eventuelle tvilere i møte tilbyr TAG Heuer følgende: Etter 2 år får du muligheten til å «bytte» til en Carrera med mekanisk ur­ verk. Nok et annerledes og smart trekk fra TAG Heuer, på den måten forsvinner neppe oppmerksom­heten rundt Connected med det første.

E XCLUS I V E


A K T UELT | TAG Heuer

❹ ❺

❶ TAG Heuer Connected ❷ TAG Heuer Aquaracer Ladies ❸ TAG Heuer Connected ❹ TAG Heuer Bundesliga ❺ TAG Heuer Connected ❻ TAG Heuer Aquaracer Ladies ❼ TAG Heuer Formula 1 Calibre 7 GMT ❽ TAG Heuer Aquaracer Calibre 5

E XCLUS I V E

47


A K T U ELT | Bulgari

Historie og nåtid i ett uttrykk Noen merker er omgitt med en aura av luksus og mystikk. Bulgari er et slik merke, og helt siden Sotirio Bulgari grunnla bedriften i 1884 har Bulgari blandet den historiske innflytelsen fra Roma med moderne inntrykk fra omverdenen. Tekst: John Rørdam Foto: Bulgari

Designfilosofien som henter inspirasjon fra historien, blandet med moderne uttrykk gir ofte et resultat som er svært karakteristisk og gjenkjennelig. Like ofte er det også slående originalt. Bulgari har sine røtter i smykker og klokker, men er i dag et stort motehus som tilbyr parfymer, vesker og accessoirer. Alt skapt med samme dedikasjon og kvalitet i et helt særegent univers.

Nettopp inspirasjonen fra Roma kommer lett til syne i smykkekolleksjonen B.zero1. Det visjonære og originale designet er en hyllest til et av de mest kjente historiske monumentene i Roma, nemlig Colosseum. Den i­talienske stolt­heten og elegansen er fremtredende i det vakre designet. Bruken og ­kombinasjonene av gull, sølv, stål, diamanter og edelstener er også ny­ skapende og innovativ. B.zero1 er en serie smykker helt uten sidestykke, og et spennende valg for alle som liker å stå stødig i tradisjonene, men likevel ta et langt steg inn i fremtiden.

Lvcea er klokkekolleksjonen som spenner fra den enkle og klassiske stål­ klokken til de mest luksuriøse klokkene i rosa gull med pavé diamanter. ­Bulgari har hentet inspirasjon fra gamle solur, og med en utstrakt bruk av ­romerske tall ser vi igjen den historiske inspirasjonen. Igjen ser vi de ­moderne detaljene og den nesten uvørne bruken av materialer som viser at Bulgari ikke sitter fast i fortiden. Kronen er cabochon-slipt smykkestein toppet med en ­diamant av høyeste kvalitet. Resultatet er klokker som er feminine og ­elegante, men som likevel kan brukes daglig, for et aldri så lite glamorøst inn­ slag til hvilken som helst stil du ellers måtte velge.

Serpenti-lenkene på Lvcea er nesten som et lite kunstverk i seg selv. Den forførende slangen er velkjent fra gresk og romersk mytologi, og har vært ­inspirasjonen til de vakre lenkene. I kjent stil overrasker Bulgari med d ­ ristige valg og kombinasjoner av materialer, og blandingen av det klassiske og ­moderne fremstår som tidløs og spennende.

48

E XCLUS I V E


A K T UELT | Bulgari

❶ Bulgari B.zero1 armbånd, 18 karat rosa gull ❷ Bulgari Lvcea ❸ Bulgari B.zero1 armbånd, 18 karat rosa gull med pavé

diamanter ❹ Bulgari B.zero1 ring, 18 karat hvitt, gult og rosa gull. ❺ Bulgari B.zero1 ring, 18 karat rosa og hvitt gull.

E XCLUS I V E

49


A K T U ELT | Longines

VERDENSMESTER I FORNUFTIG PRISET KVALITET De fleste som har kjøpt et mekanisk ur hvor det står Swiss ­Made nederst på ­urskiven har kanskje opplevd at det er et resultat av sparing eller at det må graves dypt ned i lommeboken. Det ­skyldes naturligvis at Swiss Made er klokker med en ­eksepsjonell ­kvalitet. Spørsmålet er om det finnes alternativer? Tekst: Kristian Haagen Foto: Longines

Svaret er Longines, som er en av de få s­ veitsiske produsenter som tilbyr forventet kvalitet til uventede priser. Longines er en slik ­produsent, og det er fristede å utrope Longines til «verdensmester i kvalitetsklokker til fornuftig pris». Er de fornuftige prisene strategisk for et ungt merke som vil ha oppmerksomhet? På ingen måte, Longines har holdt til i Saint-Imier i Sveits siden 1832 og er et av verdens eldste registrerte varemerker. Et bevis på kvaliteten er at det stadig ­dukker opp eldre chronograph-ur fra Longines på auksjoner verden rundt, og motsatt av nye ­ ­klokker fra L ­ ongines er disse ofte priset skyhøyt. Dette skyldes rett og slett at urverkene fra Longines i sin tid var av de beste mekaniske chrono­graphene på markedet. De imponerer fortsatt, over 60 år senere.

Eierforholdet kan forklare hvorfor klokker av en slik kvalitet koster mindre enn hos mange av de sammenlignbare konkurrentene. I dag ­produseres urverkene i Longines av ETA, som i likhet med Longines er en del av Swatch Group. ETA er en av verdens største produsenter av ­mekaniske urverk, og leverer urverk til mange

50

klokkemerker. Det er ofte standard­iserte urverk, men for Longines leverer ETA urverk som er spesifikt til modeller fra L ­ ongines, og de ­brukes ikke av andre klokkemerker. Dette gjelder blant annet modellene med r­etrograde-funksjoner fra Master Collection og klokker med chronograph og column-wheel. Det siste eksemplet på det er Column Wheel Single P ­ usher fra den retro-­inspirerte Heritage ­Collection.

Longines har alltid vært kjent for å lage mekaniske urverk av høy kvalitet, men i ­ motsetning til mange andre klokkemerker har ­ Longines ­ ingen motforestillinger mot å ­produsere klokker med quartz-verk. I HydroConquest, Le Grande C ­ lassique og en rekke av damemodellene benyttes det quartz-verk. En av de åpenbare fordelene er at klokkene blir slanke og bygger lite rundt håndleddet. En annen er at det er mulig å skaffe seg en sporty HydroConquest med chronograph til en meget fornuftig pris. Det er nettopp alle disse valgmulighetene som ikke bare gjør Longines spennende, men også til en soleklar favoritt når fremtidens «mest for pengene»-priser skal deles ut.

E XCLUS I V E


A K T UELT | Longines

❶ Heritage Collection ❷ The Longines Master Collection ❸ HydroConquest

E XCLUS I V E

51


A K T U ELT | Bell & Ross

Aero GT

Det er vanskelig å skape noe nytt uten å ta sjanser Bell & Ross er annerledes på mange måter. S­ elskapet er i klokkeverden en ung ­produsent, men helt ferske er de tross alt ikke. Tekst: Kristian Haagen Foto: Bell & Ross

Bell & Ross ble grunnlagt av de to barndoms­vennene Carlos Rosillo og ­Bruno Belamich i 1992. De har hovedkvarter i Paris, men ­klokkene blir produsert i Sveits. I begynnelsen var Bell & Ross et lite nisjemerke som ga utløp for gründernes ønske om å lage sporty k ­ lokker med inspirasjon fra luftfarten og ­militæret. Produksjonen var begrenset, men også i ­stadig vekst. Motehuset Chanel kom i 1998 inn som partner, noe som åpnet for nye muligheter, b ­ edre vilkår for produksjon og ikke minst tilgang til materialer som karbon og kera­ mikk. Det mest bemerkelsesverdige med Bell & Ross er kanskje likevel at de allerede hevder å stå bak et design som lukter på ikonisk status.

Det var i 2005 Rosillo ønsket at Belamich skulle skape en helt ny klokke, noe som var unikt og tok en ny retning. Han ønsket seg et ikonisk d ­ esign. En slik opp­ gave er en positiv utfordring, men samtidig et sjansespill. Det er nesten u ­ mulig å si sikkert om hvordan et design blir mottatt, om det blir en suksess og et fast inn­ slag i ­kolleksjonen i årevis. For å få betegnelsen ­ikonisk er dette forut­setninger som må oppfylles. Denne gangen klaffet alt, og Bell & Ross fikk øyeblikkelig suksess med den firkantede BR Instrument. Designet hentet inspirasjon fra ­instrumentpanelene i flymaskiner. ­Markante visere, tydelige timemarkører og en myk fir­kantet inn­ ramming etterlot ingen tvil om hvor idéene kom fra. Disse lett gjenkjennelige ­elementene viste seg å være oppskriften på en ikonisk klokke.

Bell & Ross har flere gode kort på h ­ ånden. Vintage Collection er designet i en mer ­tradisjonell retning hvor runde og klassiske f­ ormer dominerer. Klokkene har likevel særpreg og detaljene er viktige for entusiasmen klokkene er mottatt med. Bare legg merke til hvordan en rem ikke bare er en rem, men en viktig del av klokkenes utseende. Det er også en klar utvikling hos Bell & Ross at de lager stadig flere avanserte og ­sofistikerte ­klokker. Modeller som har tourbillion, c­ hronograph og innova­ tive kasse­konstruksjoner med inspirasjon fra romfart, raske biler og ditto­ motor­sykler. Fascinerende klokker med ­materialer som karbon, keramikk, titanium­og rødt gull er eksotiske og friske, og gir signaler om at Bell & Ross blir å regne med også i fremtiden.

52

E XCLUS I V E

BR 03 Desert Type


N OTIS ER | Exclusive

KLOKKEENTUSIASTER PÅ TUR En gang i blant er Urmaker Bjerke så heldige at vi får muligheten til å ta med noen av våre mest klokke­interesserte kunder på tur. Denne gangen reiste vi til Genève og målet var ­fabrikken til Jaeger-LeCoultre. Det var et tettpakket program for de 12 gjestene som ble ledet gjennom en lang og ­interessant dag av representanter fra Jaeger-LeCoultre. Fabrikkbesøket ga et godt innblikk i de forskjellige ­fasene i en klokke­ produksjon, og viste urmakeri fra ­absolutt øverste hylle. Til slutt ble hele kolleksjonen ­presentert, og sannsynligvis var det flere som fikk noen nye klokkedrømmer i tillegg til at det mellom slagene ble tid til både hyggelig lunsj og middag. Og som alltid når klokkeentusiaster møtes ble det obligatorisk klokkeprat.

Magnus Pettersen Gjestvang utvikler talent for de små detaljene.

Talentutvikling hos Urmaker Bjerke Hos Urmaker Bjerke har Magnus Pettersen Gjestvang jobbet både på verkstedet og i butikken for å lære, skaffe seg erfaring og kunnskap for å ta neste steg mot en karriere som urmaker. Å rydde plass til unge talenter ser Urmaker Bjerke på som en nødvendig ­investering i fremtiden. Uten dyktige ur­makere er det umulig å gi god og nød­ vendig service til kundene som vil vedlikeholde eller reparere ­mekaniske ur. Å jobbe som urmaker på dette nivået ­krever både talent, teknisk forståelse og fingerferdighet langt over gjennomsnittet, noe som det nå er bekreftet at Magnus er i besittelse av. Av 578 søkere var Magnus én av åtte som slapp gjennom nåløyet til den velrennomerte urmakerskolen Wostep i Neuchâtel, som selvfølgelig ligger klokke­ landet Sveits. Det er en krevende utdannelse, og du må vel være spesielt interessert i klokker? –Ja, jeg er det, og jeg kan tidfeste når det startet. Jeg var rundt 16 og var mer ­interessert i moped og lappen enn klokker. Vi var på ferie og faren min kjøpte en klokke. Jeg tenkte at for den prisen kunne han heller betalt lappen og kjøpt moped til meg. Det fikk meg til å lure på hvorfor i all verden en klokke kunne koste så mye. Det måtte jeg under­søke, og da åpnet det seg en dør inn til en ny verden. Etter det har jeg ikke sluttet å la meg inspirere og fascinere av klokker. Det lå vel i kortene også, jeg kommer fra en veldig klokkeinteressert familie. Magnus har tydeligvis et talent for urmaker­yrket, hva er planen for videre ­karriere? – Først må jeg bli ferdig med de to årene i Sveits, og så er min plan å kunne jobbe som ren urmaker. Det hadde vært interessant å jobbe noen år hos en av de store fabrikkene, men jeg har jo planer om å komme tilbake til Norge. Håper at det kanskje er en plass til meg på verkstedet her hos Urmaker Bjerke, det er en fin arbeidsplass og de flinkeste folka.

E XC LUS I V E

IWC HYLLER LEGENDARISK RACERSJÅFØR IWC Ingenieur Chronograph Edition «Rudolf Caracciola» og «W 125» er to nye klokker i Ingenieur-familien som er en hyllest til den legendariske sjåføren og hans ­Mercedes Benz Silver Arrow. Begge klokkene ­produseres i et svært begrenset opplag på 750 ­eksemplarer, og gis ut i forbindelse med P ­ assione ­Caracciola. ­Designet er et ærbødig nikk til de vakre bilene og modige sjå­førene. ­Hyllesten er vel fortjent. Rudolf ­Caracciola vant 144 av de 204 løpene han stilte til start i. I 1938 satte han med sin ­Mercedes Benz The Silver Arrow W125 fartsrekord utenfor bane på Frankfurt – Darmstadt auto­ bahn med u ­ fattelige 432,7 km/t. En rekord som fortsatt står.

53


REIS E | Vallée de Joux

Klokkedalen – destinasjonen for kultur, gastronomi og opplevelser av sveitsisk kvalitet Tekst: Sigmund Malkenes Foto: Vallée de Joux Tourisme

54

E XCLUS I V E


REIS E | Vallée de Joux

S

om entusiaster generelt, og klokke­ entusiaster spesielt, liker vi ferie­ destinasjoner der man får ­anledning til å kombinere lidenskap, ­aktiviteter og avslapning. Vallée de Joux er et slikt sted. Dalen som for mange er kjent som klokkedalen og opprinnelses­stedet til klokkehus som ­Audemars P ­ iguet, Patek ­Philippe og ­Jaeger-LeCoultre, er også en ut­merket ­destinasjon for din neste ferie.

FAKTA

Vallée de Joux

Foto: Hotel Bellevue

Enten du ønsker avslapning med utsikt over spektakulære landskap, gastro­ nomiske opp­levelser i verdensklasse, sykkelturer rundt ­idylliske innsjøer ­eller inspirasjon til klokkesamlingen – Bjerke Exclusive ­ ­ presenterer den ultimate ­g uiden til klokkedalen, Vallée de Joux:

OVERNATTINGSMULIGHETER: Hotellene i Vallée de Joux kjenne­tegnes av to ting, fantastisk beliggenhet langs innsjøens bredder og tradisjonsrik historie. De fleste hotellene er faktisk ­ like gamle som flere av de kjente klokke­ fabrikkene dalen huser. Her finner du med andre ord hoteller fulle av klasse, kvalitet og tradisjon. Det er vanskelig å løfte frem et enkelt hotell, men om vi skal våge oss velger vi likevel å trekke frem Hotel Bellevue. Det tradisjonsrike overnattingsstedet og den tilhørende restauranten ligger idyllisk til ved bredden av innsjøen på 1000 meters høyde. Hotellet ble bygget i 1883 og er siden oppgradert ved flere anledninger ­ for å tilfredsstille kresne gjester fra hele verden. Det eneste de har beholdt fra opp­ rinnelsen er beliggenheten, ­eksteriøret og ikke minst navnet.

Vallée de Joux er en dal i Jura­ fjellene som hovedsakelig ligger i kantonen Vaud i Sveits, men den strekker seg også videre inn i ­Frankrike i det såkalte departe­ mentet Jura. De nærmeste kjente byene er Genève og Lausanne. Fra Genève kan du enkelt komme deg til Vallée de Joux med tog, eventuelt finnes det gode bilutleie­muligheter. Dalen ligger 1000 meter over havet og har tre innsjøer – den mest kjente er ­idylliske Lac de Joux. På folkemunne er dalen kjent som klokkedalen på grunn av stedets rike horologi-historie, men de seneste årene har dalen også vokst frem som en vinterdestinasjon for vinter­ sportelskere.

GASTRONOMISKE OPPLEVELSER: Vallée de Joux har et utall restauranter og chaleter hvor både lokale ­spesialiteter og internasjonale klassikere kan friste selv den mest kresne gane. Men hva er vel et besøk til Sveits uten ost. Sveits er tross alt hjemlandet til flere verdenskjente o ­ ster og ostebaserte retter, som Raclette og ­Fondue. I dalen produserer de faktisk en av de aller fineste variantene av den myke, smakfulle osten – Vacherin Mont d’Or. Jean-Michel Rochat, en av dalens ­ypperste ostespesialister tilbyr en guidet tur på Musee du Vacherin Mont d�Or. Her får du og følget anledning til å lære mer om den nitidige prosessen og håndverket som ligger bak hver ost. Kanskje en opplevelse som er ekstra gjenkjennelig og i­ nteressant for oss klokkeentusiaster. Turen avsluttes naturligvis med smak­ ing, og ikke minst avsløring av oppskriften til Vacherin Mont d’Or au four – den mest populære sveitsiske dessertosten. Om du ikke er lei av ost etter museums­ besøket kan du prøve det som o ­ffisielt er kåret til Sveits beste ost. Under det ­årlige Swiss Cheese Awards ble nemlig Le Gruyère d’Alpage AOP, laget i Vallée de Joux kåret som vinner i konkurranse med 777 osteslag.

Foto: Cheese from Switzerland

❶ Det er lite som slår sveitsisk vinter­ stemning ❷ Bellevue betyr vakker utsikt,

hotellet ved bredden av innsjøen lever opp til navnet sitt ❸ Vacherin Mont d’Or – verdens beste ost?

E XCLUS I V E

55


REIS E | Vallée de Joux

VINTEROPPLEVELSER: Sveits og skikjøring hører sammen som klokker og håndledd. Vallée de Joux er ­intet unntak og byr på både utfordrende løyper for eksperter og mer ­familievennlige b ­ akker for de mindre drevne. Det unike med alpin­ anlegget i Vallée de Joux er at du i mot­ setning til de fleste andre alpelandsbyer får kjøre i fred. Langt unna de mest kjente alpe­ destinasjonene kan nemlig dalens anlegg friste med 11 ­heiser og hele 42 km med løypenett. De som liker å kombinere natte­ liv og skikjøring fristes kanskje ekstra av kombinasjonen kveldskjøring og fondue – den populære pakken «ski – fondue» byr på begge deler. Dersom alpin ikke er din sport, byr dalen på et utall andre vintersports­ muligheter, som skøytegåing på innsjøen, kjelkekjøring og selvfølgelig nypreparerte langrennsløyper.

56

SOMMEROPPLEVELSER: Vallée De Joux ligger over 1000 moh, og er dermed et yndet mål for både tur­entusiaster og ikke minst syklister. Dersom du er glad i å ferdes på to hjul er det flere spektaku­ lære sykkelturer i dalområdet, men kanskje finest av alt er turen rundt innsjøen Lac De Joux. Med et overflateareal på 9,5 km² er dette den største innsjøen i Sveits over 1 000 meter over havet. En gang i året, som oftest en søndag i juli arrangeres dagen «Slow up», da stenges veien rundt innsjøen for all biltrafikk og du får den åpne landeveien helt for deg selv, enten du er på sykkel, rulleskøyter eller til fots. Dersom du har mer trøkk i bena etter runden, kan turen forlenges med en av­ sluttende stigning til nærliggende topper. Dersom sykling eller gåing ikke er din «cup of tea» kan vi anbefale flust med ­andre aktiviteter som seiling på innsjøen, golf eller spa og velvære.

E XCLUS I V E

❶ De kan lang­

strakte trikkeskinner i Sveits også. ❷ Utsikt og aktivitet går hånd i hånd i vakre Vallèe de Joux. ❸ Opplev klokke­historie med moderne virke­midler, her kan du både lære og bli inspirert.

KLOKKEOPPLEVELSER: Enten man holder en tale, spiser middag på restaurant eller skal på ferie sparer man som oftest det beste til slutt. Det har vi også gjort, det er nemlig klart for å dyrke klokkelidenskapen, det er jo tross alt der­ for dalen er kjent og hovedgrunnen til vår interesse for destinasjonen. Både klokkehusene dalen er så kjent for og mindre kjente produsenter tilbyr mulig­ heter for et dypdykk i klokkehistorie, men har du knapt med tid eller bare ønsker å lære så mye som mulig på en gang kan vi anbefale Espace Horloger. Museumet ønsker å skille seg ut fra de ­resterende institusjonene i dalen gjennom sin unike presentasjon av urmakeri. Her er fokus på historie, nåtid og frem­tiden for­ talt gjennom avant-garde interaktive og informative digitale løsninger. Men pass på - her går tiden bokstavelig talt fort.


The BR-X1 HYPERSTELLAR is the perfect synthesis of Bell & Ross’s expertise in the world of aviation watches and master watchmaking: an instrument with an innovative design, conceived for an adventure in space and produced in a limited edition of only 250 pieces. Lightweight and resistant, the grade 5 titanium case of the BR-X1 is protected by a titanium and high-tech rubber “belt”, that serves as a defensive shield. Ergonomic and innovative, the push buttons allow the chronograph functions to be used easily and efficiently. Sophisticated and reliable, the skeleton chronograph movement of the BR-X1 is truly exceptional and combines haute horlogerie finishes with extreme lightness · www.bellross.com


TREND | Farger

Modige fargevalg Når vi velger klokker går vi ofte for de konservative og klassiske variantene. Vi tenker at klokken skal være det diskrete tilbehøret. Kanskje vi skal tørre å tenke motsatt: La klokken være det spenstige og fargerike innslaget. Tekst: John Rørdam Foto: Klaudia Iga Pérés

58

E XCLUS I V E


T REN D: FA RG E R

Fra toppen: Rolex Oyster Perpetual Rolex Oyster Perpetual Lady-Datejust Rolex Oyster Perpetual Day-Date


TREND | Farger

IWC Portofino Automatic IWC Portofino 37 Automatic

60

E XCLUS I V E


T REN D: FA RG E R

Fra toppen: Omega Seamaster Planet Ocean 600m Omega Globemaster Omega Seamaster Aqua Terra Automatic GoodPlanet

E XC LUS I V E

61


Cartier Clé de Cartier Jaeger-LeCoultre Rendez-Vous Night & Day

Takk til Briskeby Gods for lån av rekvisiter.

62


TREND | Farger

­

Tid for farger Da sesongens trender ble oppsummert av MILJØ. Ikke overraskende har grønt en sterk VOGUE var det med en collage i rødt, rosa og ­posisjon i trendbildet. Vi tenker grønt, s­piser lilla, mens motevisningene for våren 2017 ­under grønt og drikker grønt. Under moteuken i Haute Couture i Paris bestod av elementær­ London viste Burberry hvordan grønt skinn ­ fargene blått, grønt, sort og hvitt. Trend­ kan kombineres med tweed og ull. Grønne analytikere snakker om en «re-nature»-bølge, ­elementer hentes opp i tilbehøret og en klokke og vi slipper naturen inn med elementer av tre, med grønn skive er helt i tiden. Velg mosegrønt, pasteller og jordfarger. Fortiden påvirker frem­ flaskegrønt, militærgrønt eller den ­ klassiske tiden, og uansett hvor i livet vi er, grønne vi kjenner fra R ­olex skulle man ønske å ha opplevd ­Submariner. STUDIO 54 og Andy Warhols The Factory. Kontraster tiltrekker JORDTONER. Ørkenfarger, ­delikate oss, og det maskuline møter det jord­ toner og inspirasjon fra 70­feminine. Vi inspireres av datidens tallet er nøkkelord for sesongen. ikoner og er opptatte av å utforske Velg klokkeklassikere som Cartier verden, samtidig som vi ønsker Tank i hvitt med brun rem eller en tid til refleksjon. T ­ rendene i tiden IWC med sort tallskive, og hent gjenspeiler balanse, og k ­ lokken er kles­inspirasjon fra Céline, Hermès vårt viktigste tilbehør for å ta tiden og Loewe. Av: Celine Irgens tilbake med stil. Mens vi tidligere Aagaard – blogger, har tenkt tradisjonelt, er det tid for ROSA OG RØDT. Skittenrosa ble stylist, journalist og forfatter å tenke farger. kåret til årets farge av italienske VOGUE, og rødt får sin renessanse. HAVET. I 2017 er blått spådd til å bli den nye I Paris og Milano var modellene på catwalken sorte. Blånyansene i havet er som sesongens kledd i rødt. Hos Chanel, i kombinasjon med klokke­skiver. La deg inspirere av Kjell ­Nupens rosa. Rødt er en del av vår historikk, og rosa en malerier og gå for knall blå eller petroleum. farge i tiden. Tenk Cartier Santos 100 med rosa Blått er både royalt og sporty, og ­passer like fint rem. Enten du inspireres av Blomstrende Pæretre til dressen, som til deg som ­ønsker en ­elegant eller Den Rosa Hagen av Vincent Van Gogh. Sett ­klokke å ­matche hverdagsjeansen. Tenk O ­ megas farge på høsten og vinteren – ikke gå i dvale. Vi ­limiterte Speedmaster og Planet ­Ocean, eller har ingen tid å miste. den blå Rolex Submariner i hvitt gull.

E XCLUS I V E

63


URM A K ER B J ERK E | På verkstedet

TIDEN GÅR IKKE HELT AV SEG SELV Det er ikke gjort i en håndvending når ­urmaker Audun Furu-Bolstad, og hans ­kolleger setter i gang å demontere små ­mekaniske underverk med hundrevis av bittesmå deler som får tiden til å tikke og gå. Tekst: John Rørdam Foto: Einar Aslaksen/ Pudder Agency

64

– DET SOM ER FINT MED Å VÆRE UR­M AKER

og utføre service på klokker er at jeg får gjøre hele prosessen. Hvis du er urmaker hos en ­fabrikant gjør du som regel bare en operasjon av mange. På de store verkstedene i Sveits er for eksempel polering et eget fag. Min jobb gjør nok at jeg aldri blir lei. Jeg liker å tenke på vårt hovedfag som feilsøking og identifisering av problemer, for så å finne løsningene. Det krever forståelse og tålmodighet. Hvis du kikker inn på verkstedet så kan du se urmakerne sitte i dyp konsentrasjon med sine luper, mikroskoper og spesialverktøy. Det er en rolig og nesten zen-aktig atmosfære, og lite som minner om de hektiske bygatene utenfor. Det virker nesten som om de har lite å gjøre, noe som raskt blir avkreftet. – Nei, vi har mer enn nok å gjøre. Det er bare slik at dette krever konsentrasjon, og du kan i hvert fall ikke være stresset. Hvis du er rask så er det nok bare fordi du er en flink urmaker

E XCLUS I V E

som har gjort jobben mange ganger. Det tar den ­tiden det tar. URMAKER AUDUN FURU-BOLSTAD an­befaler

at mekaniske klokker leveres til service hvert femte år. Skal du være på den sikre siden ­leverer du også klokken inn midt i den p ­ erioden for en miniservice. Da skiftes pakninger og k ­ assen og lenken blir renset. Det er oppskriften på å ha en klokke i god stand, men Audun har også noen gode tips til hva du selv kan gjøre. – Zalo, varmt vann og en myk tannbørste er alt du trenger. Hvis du vasker klokken en 3-4 ganger i året vil det bli mye mindre slitasje på lenken. Blandingen av solkrem, eller hvilken som helst fuktighetskrem, og støv blir som et slipemiddel og kan gjøre en god del skade. Hvis du har en klokke som ikke er vanntett kan du bruke en fuktig klut, eller gi den til oss så gjør vi det for deg.


U RM A K ER B JERK E | På verkstedet

URMAKEREN ER OGSÅ TYDELIG PÅ at du har

mye å tjene på å la fagfolk ta seg av klokken din, og at å sluntre unna kan bli dyrt, og i verste fall ende med at klokken ikke lenger lar seg sette tilbake i god stand. – Alle mekaniske konstruksjoner med lagre eller slitasjepunkter der det er fett eller olje ­krever vedlikehold. Når smurningen tørker ut vil det dukke opp metallspon på slitepunktene, og det kan gi store slitasjeskader. Presisjonen blir også dårligere, men det skjer gjerne gradvis og er ikke så lett å oppdage. Det verste er likevel ikke slitasjeskader, det kan vi som regel fikse. Vann derimot kan gjøre stor skade. Det er mulig jeg er litt rigid, men jeg tenker ofte at hvis du har en vannskade og må skifte hele urverket og i verste fall tallskiva, er det ikke lenger den samme klokka. Det er i noen tilfeller også slik at kostnadene kan bli høyere enn å kjøpe en ny klokke. Lekkasjer er krise, men de fleste klokker ­tåler vann?­ – Det er riktig, men det er forskjell på å ­dusje og å dykke. Spør gjerne en urmaker hvis du er ­usikker, eller ta av deg klokka hvis du er i tvil. Vann er forresten ikke bare skadelig inne i klokka. Utenpå kan rust og korrosjoner skade materialene. Mange tror at saltvann er ille, men klorvann er faktisk mye verre. Bader du mye i basseng vil jeg anbefale å ta av klokka, eller i det minste skylle den godt i ferskvann etterpå.

DET ER IKKE BARE de mest eksklusive

­ lokkene som trenger service. Selv det ­enkleste k ­mekaniske ur har behov for samme behandling som et dyrt og avansert ur. Det er det ikke alle som tenker på, ifølge Audun. – Det er jo slik at selv quartz-ur trenger service. Slitasjen er riktig nok mye mindre, ­ men også i disse klokkene finnes det tannhjul og l­ agre som må smøres, og pakninger som bør skiftes. Det finnes jo enkle mekaniske k ­ lokker som er av helt grei kvalitet, og hvis du vil at klokka skal vare lenge må den vedlikeholdes på lik linje som de dyrere modellene. Det er nok litt rimeligere, færre og billigere deler, men jobben er i prinsippet den samme. Så vi kan bli flinkere til å ta vare på klokkene våre? – Det er veldig varierende hvordan folk tar vare på klokkene sine. Noen er flinke, men mange bruker dem ganske tøft, og da er det lurt å gå for de solide arbeidshestene. Flere modeller fra Rolex er eksempler på klokker som tåler ­ganske mye juling. Det er god kvalitet på stål og ­skikkelig solide urverk, men det er jo grenser for hva klokker tåler. En annen ting som mange kvinner kanskje ikke tenker over er at hvis de bruker armbånd på samme arm som klokka ser vi ofte store slitasjeskader på lenke, kasse og glass.

❶ Et øye for de minste detaljene. ❷ De mest kompliserte urverkene kan bestå av opptil 1000 deler. ❸ Sittestillingen har to funksjoner: stødige hender og riktig synsvinkel.

E XCLUSI V E

65


D IA D URM A EMO K ER BBOLD J ERK E | På verkstedet

HVA SKJER NÅR DU LEVERER EN KLOKKE INN TIL SERVICE? Det første urmakerne hos Bjerke gjør er å identifisere klokken. Alle klokker har et unikt serienummer slik at urmakerne kan se historien og ikke minst registrere det som gjøres på service. For å få en oversikt over hva som må gjøres for å få uret i god stand foretar urmakerne en visuell undersøkelse. Kosmetiske feil på klokken v­ urderes, lokket bak på ur­kassen åpnes slik at tilstanden på urverket kan bedømmes. Når denne innledende undersøkelsen er gjort vil du som kunde få et pristilbud.

5. POLERING Her blir lenke og urkasse rengjort og polert. Heller ikke dette er en enkel jobb, det er 20-30 deler som skal tilbake til «fabrikk-standard». Skader, riper og merker utbedres og eventuelle deler skiftes. 6. CASEING Klokken monteres sammen, urverket­ settes på plass i kassen og alle ­pakninger blir skiftet. Det blir foretatt en endelig test på nøyaktighet.

Urmakerne under­søker nå hver eneste del, og identifiserer hvilke som må ­byttes ut.

1. DEMONTERING Lenken fjernes, urkassen åpnes og selve urverket tas ut og demonteres. Ur­ makerne kan allerede her finne feil eller slitasjeskader på deler, men ofte opp­ dages ikke skadene før delene er renset.

3. MONTERING Urverket settes nå sammen, og hver enkelt funksjonelle del av urverket blir smurt med spesial­smurning. Det benyttes 4 forskjellige oljer, og i et gjennomsnittlig mekanisk ur er det rundt 50 punkter som trenger smurning for å hindre friksjon og slitasje. I denne delen av prosessen blir det også søkt etter uregel­messigheter og feil som må rettes.

2. RENSING De enkelte delene av ur­verket renses i en spesialmaskin. Selve rensingen er en avansert prosess i fire steg som omfatter ultralyd og tre forskjellige rensevæsker.

4. KALIBRERING Det er vanlig å gjøre flere tester og justeringer. Presisjonen testes over flere dager og event­uelle feil og uregel­ messigheter utbedres.

Resten av prosessen foregår i en helt bestemt rekkefølge.

66

E XCLUS I V E

7. TRYKKTEST Klokken blir testet i et trykkluftkammer, og ved eventuelle lekkasjer blir urverket tatt ut og klokken testet i vann for å avdekke lekkasjen uten å skade urverket. 8. KVALITETSKONTROLL Avslutningsvis blir klokken testet i en ­simulator som etterligner bevegelsesmønsteret til oss mennesker. Gang­ reserve og nøyaktighet testes etter krav som er spesifisert fra fabrikant­ene. Hvis det avdekkes feil vil klokken igjen bli demontert, men det hører med til ­sjeldenhetene. Klokken er nå klar til å tikke i minst 5 år, og Urmaker Bjerke gir 24 måneders garanti ved en full overhaling.


D IA D E M O BO L D

TAG HEUER CARRERA CALIBRE HEUER 01

Chris Hemsworth works hard and chooses his roles carefully. He handles pressure by taming it, and turning it to his advantage. #DontCrackUnderPressure was coined with him in mind. E XC LUS I V E

67


D IA D EMO BOLD

Breguet, the innovator.

Type XXI 3817 flyback chronograph Equipped with the famous flyback function characteristic of Type XX chronographs produced by Breguet since 1954, the Type XXI 3817 chronograph features all of the technical and aesthetic characteristics of an authentic pilot’s watch. The sapphire crystal case-back reveals the exquisite details of the mechanical movement, including its silicon components and gold oscillating weight. History is still being written...

68

E XC LUS I V E

Bjerke Exclusive 2016/2017  

I "Bjerke Exclusive" kan du lese om klokkenes spennende verden. Les intervju med stjernekokken Esben Holmboe Bang fra Maaemo om hans forhol...

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you