Page 1

Urbant landbruk & bærekraft Urbant landbruk betegner en rekke ulike aktiviteter knyttet til dyrking og husdyrhold i by og bynære omgivelser. Det omfatter hele matkjeden fra produksjon og foredling til distribusjon, salg og forbruk. Aktivitetene kan være private, offentlige, kommersielle, ideelle, temporære eller permanente. Urbant landbruk befinner seg i skjæringspunktet mellom steds- og samfunnsutvikling, naturvern, folkehelse, folkeopplysning, næringsutvikling og matproduksjon. Aktivitetenes sosiale og økologiske kvaliteter og det å skape bærekraftige kretsløp basert på lokalt ressursgrunnlag er sentralt. Historisk Dyrking og husdyrhold i by er ikke noe nytt fenomen. Kjøkkenhager med egenproduserte grønnsaker, frukt og bær var et vanlig bidrag til husholdningen til utpå 1900-tallet da omleggingen til industrielt jordbruk gjorde at prisen på matvarer sank betraktelig. Dyrking i parsell- og kolonihager fortsatte imidlertid og skolehager var lenge vanlig på de fleste skoler. Under andre verdenskrig fikk det å drive med landbruk i byen en spesiell betydning som selvforsyning. Folk tok i bruk hager, parker og andre offentlige grøntarealer til å dyrke og supplerte med hønsehold, gris og kaniner for ekstra proteintilskudd.

om hvordan vi utnytter dem og konsentrasjonen av mennesker gjør at tiltak i byen har en stor kommunikasjonsverdi. Nettopp dette er viktig: Arealer er begrenset. Dagens miljøutfordringer: klimaendringer, tap av matjord og av biologisk mangfold, krever at vi må legge om areal- og ressursbruken vår - og vi må være mange som gjør det. Urbant landbruk er en grasrotbevegelse som har vokst frem, blant annet på bakgrunn av miljø- og urbaniseringsutfordringer. Folk tar bokstavelig talt spaden i egne hender og setter igang med å skape bærekraftige kretsløp der de bor.

I dag De senere årene har det vært en oppblomstring av urbant landbruk i byer over hele verden. Folk dyrker i bakgårder, gater, på balkonger og tak og birøkt og hønsehold integreres som eksotiske innslag i storbylivet. Flere byer har utviklet egne strategier for urbant landbruk, som Rotterdam, Bristol og London. I Oslo ble strategien: “Spirende Oslo” utarbeidet i 2017.

Bærekraftig utvikling Bærekraft defineres som vår evne til å dekke dagens behov uten å ødelegge for at kommende generasjoner får dekket sine behov. En bærekraftig utvikling innebærer at vår økonomiske og samfunnsmessige utvikling må balanseres i forhold til miljøet/naturgrunnlaget. Bærekraft inndeles derfor gjerne i tre: miljømessig/økologisk bærekraft, sosial bærekraft og økonomisk bærekraft. FNs bærekraftmål som kom i 2015 er et steg på veien mot å omsette bærekraft i konkrete mål og handlinger. Norge har, i likhet med flere andre land forpliktet seg til å følge dem opp. Urbant landbruk kan knyttes til flere av dem. Urbant landbruk mobiliserer lokalmiljøet, viser at alle kan være med å skape en endring og styrker troen på at det nytter å engasjere seg.

Byer Selvom mange byer er vokst frem på jordbruksland, er det ikke lenger forutsetningene for å drive med jordbruk som er det mest fremtredende. Et kjennetegn ved byen er at dyrkingsarealene er små og menneske mange. Fordi arealene er så små må vi tenke annerledes


MILJØ

MENNESKE

Vern og bruk av matjord Matjord er grunnleggende for all plantevekst og matproduksjon. Matjorden er en begrenset ressurs som det tar tusenvis av år å bygge opp. I Norge er kun 3% av arealene dyrkbar mark, allikevel forsvinner flere tusen mål årlig i utbyggingssammenheng. Dyrking i parseller, nabolagshager og andelsbruk i byen er med på å øke bevisstheten om verdien av matjord. Med lokal kompostering av mat- og hageavfall minsker behovet for ekstern tilførsel av dyrkingsjord.

Fysisk Stillesittende liv og usunt kosthold er en utfordring for mange i dag, med overvekt og livsstilssykdommer som resultat. Urbant landbruk gir tilgang på sunn mat og fysisk aktivitet i hverdagen.

Reduksjon av klimagassutslipp Ved å benytte lokalprodusert jord reduserer vi torvbehovet og sparer myrene, som er verdifulle karbonlagre. Mat fraktes i våre dager langt, gjerne over halve kloden, enten det er matvarer direkte til oss eller fór til husdyr. Noen varer må importeres, andre kan fint produseres lokalt. Lokal produksjon reduserer utslipp fra transport og kjennskap til og kontroll med varens miljøfotavtrykk er bedre. Hydroponi og akvaponi er areal- og energieffektive produksjonsmetoder for dyrking og fiskeoppdrett, som gir tilgang på ureist fisk, ferske grønnsaker og urter midt i byen, året rundt. Det dyrkes innendørs, gjerne vertikalt i flere etasjer, i vannløsninger med sirkulære næringskretsløp. De største kilder til utslipp av klimagasser er fra matavfall og kjøttkonsum. Økt kunnskap og bevissthet om matens kretsløp kan bidra til mer klimavennlige matvalg og matvaner. Lokal overvannshåndtering Byer med mange tette flater og et klima med økte nedbørsmengder gjør at vannet ikke har noe sted å gjøre av seg og rørnettet overbelastes. Krav om at overvann må håndteres lokalt krever at større arealer dekkes med vegetasjon. Dette byr på nye muligheter for å integrere nyttevekster og dyrkingsarealer i byen. Særlig takflater utgjør store, ubrukte arealer. I Oslo utarbeider kommunen en egen strategi for grønne tak. Biomangfold En tredjedel av truede arter i Norge er knyttet til kulturlandskapet. Slåttenger som var det viktigste matfatet for pollinerende insekter, er redusert med hele 90% de siste hundre årene. Nedgangen i pollinerende insekter er dårlig nytt ettersom de står for over 35 % av maten vi spiser. Småskala landbruk i og omkring byene skaper varierte, verdifulle leveområder for mange arter av ville planter og dyr og er også egnet for ivaretakelse av sjeldne kulturplanter og husdyrraser.

Psykisk Forskning viser at grønne omgivelser har en stressreduserende virking, men for at vi skal oppsøke grøntarealene ofte bør de ligge innen en radius på 500 meter. Ved å tilrettelegge for dyrking og husdyrhold i nærmiljøet lar vi folk skape sin egen rekreasjonsarena. Medvirkning og mulighet til å påvirke omgivelsene styrker eierskap, identitet og tilhørighet. Å tilrettelegge for sanseopplevelser gjennom dyrking og kontakt med dyr er spesielt viktig for folk med begrenset mobilitet: eldre, barn, osv. Sosialt Urbant landbruk skaper lavterskel aktivitetesarenaer der folk kommer i kontakt med hverandre på tvers av alder, nasjonalitet og bakgrunn. Urbant landbruk egner seg derfor godt som virkemiddel i arbeid med stedsutvikling, bomiljø- og integrering. Kunnskap I dag hvor over halvparten av jordens befokning bor i by, er det viktig at grunnleggende kunnskap om økologiske kretsløp, matproduksjon og kosthold formidles nettopp her. Besøksgårder, urbane landbruksentre og ikke minst skolehager, er viktige formidlingsarenaer. Det er også flere hagelag, foreninger og nettverk. Oslo har fått en urban sæter mellom luftetårnene i Bjørvika, Losæter, med en fulltidsansatt bybonde. Oslo Bybondelag ble stiftet som et lokallag av Norges Bondelag, i 2016. I skolehagen erfarer barna hvordan bærekraft kan konkretiseres i handlinger, fra jord til bord- og til jord igjen. Skolehagen som læringsarena blir enda mer aktuell i ny læreplan fra 2020, med økt fokus på bærekraft, samhandling og folkehelse. Evne til omstilling «Det grønne skiftet» krever nye løsninger for steds- og samfunnsutvikling. Urbant landbruk viser at vekster ikke bare er til pryd, men har flere nyttefunksjoner, og utforsker gjennom praktiske eksempler hvordan byen kan utvikles til et flerfunksjonelt produksjonslandskap. Det er et egnet virkemiddel i temporære tiltak der grønne møteplasser etableres og utvikles i samarbeid med innbyggerne. Urbant landbruk knytter kontakt mellom det globale og lokale, by og land, teori og praksis, konsument og produsent, fortid og fremtid.


Økonomi Husholdning Dyrking og husdyrhold i by bidrar som matauk, men den økonomiske betydningen for husholdningen er større i andre land i dag, enn i Norge. Andelslandbruk er en interessant modell med tanke på oppskalert matproduksjon i urbane strøk. Her produserer bonde og forbruker maten i fellesskap.Forbrukeren er med på dugnader og deler risikoen med bonden gjennom å betale sin andel av avlingen på forhånd. Andelslandbruk i Norge har nærmest eksplodert, fra ett i 2006 til nærmere 80 i dag. I Sverige er det eksempler på at kommunen går inn som andelshaver i andelsbrukene. Kommunen støtter lokal matproduksjon, maten får et ansikt og lokalproduserte ferske grønnsaker kan leveres direkte til kommunale institusjoner. Næring Urbant og bynært landbruk er markedsnært og potensiale for tilleggstjenester som Inn på tunet, Bed & Breakfast og nisjebasert produksjon med direktesalg til forbruker er stort. Varer kan distribueres direkte gjennom gårdsutsalg eller markeder som Bonden Marked, gjennom ordninger som Kooperativet eller lokalmat-butikker. REKO-ringen er et nytt konsept for direktesalg av lokalmat som startet opp i Finland, i 2013. Handelen skjer i en Facebookgruppe og varene overleveres deretter, fra bonde til forbruker, på avtalt tid og sted, med et par ukers mellomrom. I likhet med andelsbrukene har REKO- ringen hatt en voldsom vekst siden oppstart, både i Finland og Sverige. REKO-ringen i Norge startet opp høsten 2017, med levering blant annet i Lillestrøm. Samfunnsøkonomi I et lengre tidsperspektiv er det å utnytte lokale ressurser og arealer på kretsløpsbaserte, flerfunksjonelle måter, også økonomisk mest lønnsomt. Når det gjelder menneskelige ressurser vil enkle tiltak som bidrar til bedret folkehelse, integrering og arbeidstrening også kunne spare samfunnet for store kostnader. Flere sosiale entreprenører viser gode eksempler på hvordan urbant landbruk kan bidra til en bedre utnyttelse av lokale, miljømessige og menneskelige ressurser og samtidig danne grunnlag for nye varer, tjenester, opplevelser og arbeidsplasser. Med tanke på klodens økende befolkning og allerede overbelastede økosystemer, er det å sørge for grunnleggende kunnskap om matproduksjon i befolkningen og ivareta matjord i urbane omgivelser, ikke minst viktig av beredskapshensyn.

Miljø

økologisk bærekraft - vern og bruk av matjord - flerfunksjonell arealbruk: dyrking/husdyrhold, lokal overvannshåndtering og biologisk mangfold - reduksjon av klimagassutslipp knyttet til matproduksjon, distribusjon og matavfall - kretsløpsbaserte systemer basert på lokalt ressursgrunnlag

Menneske

sosial bærekraft

- tilgang på sunn mat og fysisk aktivitet i hverdagen - sanseopplevelser og rekreasjon ved kontakt med planter og dyr - økt eierskap, tilhørighet og stedsidentitet - lavterskel sosiale arenaer som inkluderer og stimulerer til samhandling på tvers av etnisitet, religion, alder og kjønn. - økt kunnskap om økologiske kretsløp, matproduksjon og kosthold - integering av nyttevekster og matproduksjon i byplanlegging og fysisk bystruktur - kobling mellom globalt og lokalt, by og land, teori og praksis, konsument og produsent, fortid og fremtid - evne til omstilling/”det grønne skiftet”

Økonomi

økonomisk bærekraft - bidrag til husholdningen - næringsgrunnlag for varer, tjenester og opplevelser - reduserte samfunnsøkonomiske kostnader


urbant landbruk: - virkemiddel for å bekjempe fattigdom og sult - fremme god helse - utvikle bærekraftige byer og samfunn - pådriver for ansvarlig forbruk og produksjon - begrense utslipp av klimagasser - bremse tapet av biologisk mangfold - skape arenaer for samarbeid om å nå disse målene

noen Eksempler Gruten er en liten bedrift som samler kaffegrut som ellers skal kastes, fra kaféer i Oslo. “Det sorte gull” benyttes som dyrkingsmedium for østerssopp og til metemarkkompost. Via elsykkelen HurtigGruten kjøres kompostering og jord elegant opp på den urbane agendaen. Tak for maten er et dyrkingsprosjekt anlagt av bedriften Nabolagshager på taket i Schweigaardsgate, sommeren 2017. Tanken er at det etterhvert skal bli “tusen tak for maten”. Med et mangfold av vekster vil disse både utgjøre viktige leveområder for flere arter og redusere byens utfordringer med overvann. “Too good to go” er en app der butikkene melder fra om overskuddsmat mot slutten av dagen, som forbrukerne får kjøpe for en billig penge. En vinn-vinn situasjon for både forbruker og butikk, samtidig som matsvinn og klimagassutslipp reduseres. Urbane nyttevekster - Trondheim kommune har satt seg som mål at 25% av plantene i offentlige anlegg skal være nyttevekster og i Oslo jobber Bymiljøetaten med å utvikle et nettverk av blomsterenger for å styrke bestanden av villbier.

Kystgeit er en kritisk utrydningstruet husdyrrase. På Bogstad gård i Oslo arbeides det for å øke bestanden. Odlakompis er et integreringsprosjekt i Malmø der nye landsmenn og innfødte svensker får utdelt en parsell som de dyrker i fellesskap. Sammen med grønnsakene gror vennskap mellom folk fra mange nasjoner. Haver til Maver er en stiftelse i Danmark som mener skolehager bør integreres som faglige klasserom i undervisningen. I Iøpet av få år har de bidratt til at skolehager er etablert på alle skoler i landet. Epleslang er en bedrift i Oslo som produserer eplemost av nedfallsepler fra privathager, plukket av personer som står utenfor arbeidslivet. Gjennom å kombinere ubrukte økologiske og ubrukte menneskelige ressurser skapes nye arbeidsplasser og et sunt og velsmakende produkt. Hvilke uutnyttede økologiske og menneskelige ressuser fins i lokalmiljøet vårt? Og hvordan kan vi som samfunn bli oppmerksom på og utnytte disse på en bærekraftig måte, i større skala?

Tekst og foto: Melvær Grafiske elementer: Freepik

Om urbant landbruk og bærekraft  
Om urbant landbruk og bærekraft  
Advertisement