Norsk for ingeniører by Universitetsforlaget

Kommunikasjon er en viktig ferdighet for ingeniører. Denne boka legger grunnlag for å utvikle gode muntlige og skriftlige ferdigheter. Den inneholder introduksjoner til studieteknikk, grunnleggende kommunikasjonsforståelse, språkkunnskap, retorikk, tekstlære, litteratur- og språkhistorie, møtegjennomføring, oppgaveskriving og referanseteknikk. I dagens samfunn foregår mye kommunikasjon digitalt, og boka tar også for seg digital dømmekraft.

3. utgave er gjennomgående oppdatert i tråd med den nye rammeplanen, og bedret slik at den er enda mer egnet for leserne. Forfatterne er Tord Mjøsund Talmo (NTNU), Astrid Stifoss-Hanssen (Universitetet i Agder) og Anders Ulstein (NTNU) . Alle tre har lang undervisningserfaring og kjenner studentenes behov godt.

norsk for ingeniører

Emnet «Norsk for ingeniører» er en del av forkurset for treårig ingeniørutdanning og integrert masterstudium i teknologiske fag. Denne boka dekker pensum i emnet. Boka kan også brukes for Y-veien og fagskoler.

Tord Mjøsund Talmo Astrid Stifoss-Hanssen Anders Ulstein

Ingeniører prosjekterer bygg, utvikler maskiner og programmerer datamaskiner. Mye av tiden går likevel til skriftlig arbeid og til å presentere dette for andre. Ingeniøren skriver planer, rapporter, brev, utredninger, instruksjoner og analyser. Før det, i ingeniørutdanningen, er høydepunktet en lang studentoppgave.

Tord Mjøsund Talmo Astrid Stifoss-Hanssen Anders Ulstein

norsk for ingeniører

3. utgave

ISBN 978-82-15-06317-1

788215

063171

9788215063171_omslag.indd Alle sider

17.06.2022 15:03

Norsk for ingeniører

9788215063171_Talmo mfl_Norsk for ingeniører 3 utg.indd 1

17.06.2022 05:44

9788215063171_Talmo mfl_Norsk for ingeniører 3 utg.indd 2

17.06.2022 05:44

Tord Mjøsund Talmo, Astrid Stifoss-Hanssen og Anders Ulstein

Norsk for ingeniører 3. utgave

UNIVERSITETSFORLAGET

9788215063171_Talmo mfl_Norsk for ingeniører 3 utg.indd 3

17.06.2022 05:44

© Universitetsforlaget 2022 1. utgave 2017 2. utgave 2018 ISBN 978-82-15-06317-1 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no

NO - 1470

RKET TRY K ME RI KE

MIL JØ

Omslag: Sissel Tjernstad / Universitetsforlaget Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11/15 Papir: 90 g Arctic Matt

IA – 2041

9788215063171_Talmo mfl_Norsk for ingeniører 3 utg.indd 4

17.06.2022 05:44

Forord

Utgangspunktet for denne boka var en nødvendighet. I 2014 vedtok Nasjonalt råd for teknologiutdanning at de alternative opptaksveiene til ingeniørutdanning skulle ensrettes nasjonalt. Det vil si at både undervisning, eksamensopplegg og fagstoff skulle gjøres mest mulig likt på lærestedene som tilbød faget kommunikasjon og norsk på Forkurs og Y-veien. Mer vekt ble lagt på ferdighetsmål enn tidligere, og siden engelsk ble fjernet som eget fag, ble det lagt inn en komponent med engelsk språk i læringsutbyttebeskrivelsene. Utfordringene var mange, inkludert det å finne et felles læreverk som dekket faget, for enklere å kunne lage felles eksamener for hele landet. Høsten 2015 møttes representanter fra alle institusjonene i Norge som tilbyr Forkurs til ingeniørutdanning, og ga forfatterne av denne boka et mandat om å lage ny lærebok som kunne gi den grunnleggende innføringen til emnene i det nye forkurset. Gjennom samarbeid og diskusjoner ble vi alle enige om hva som måtte være med i boka for å dekke rammeplanens forventninger. I 2017 så den første utgaven av boka sitt lys. Nå, fem år senere er faget atter en gang blitt forandret, og det er bakgrunnen for denne tredje utgaven av boka. Ved en ny revisjon av rammeplanen til alternative opptaksveier til ingeniørutdanning i 2021 ble det gjort flere forandringer, også med det faget denne boka retter seg mot. Kanskje den viktigste er at faget fikk et nytt (gammelt) navn, norsk, selv om fokuset på

språk som kommunikasjon fortsatt er helt sentralt. I tillegg ble det igjen opprettet et eget engelskfag, noe både vi, andre kolleger og studentene mener er et gode for utdanningsløpet. I tillegg til disse endringene er det en rekke andre læringsmål som enten er fjernet, strammet opp og gjort mer presise eller utvidet moderat. Dette har ført til en ganske omfattende revisjon av flere kapitler i denne tredjeutgaven. Tord Talmo har hatt prosjekt ansvar, men alle forfatterne har bidratt til hele boka med diskusjoner, innspill, tekststykker og redigering. I tredjeutgaven har Talmo hatt ansvar for kapitlene om studieteknikk (revidert), argumentasjon og retorikk (revidert), kildebruk og referanseteknikk (revidert), sakprosa (revidert), Hva kjennetegner norsk språk? og, sammen med Stifoss-Hanssen, teknologi og skjønnlitteratur. Stifoss-Hanssen har også skrevet kapitlene om kommunikasjon for ingeniører (revidert) og språket i bruk. Anders Ulstein har ansvaret for kapitlene Studentoppgaven (revidert), Møter (revidert) og Prosjektarbeid (revidert). I forkant av denne revisjonen har vi fått mange gode tilbakemeldinger, og de er alle blitt tatt hensyn til. Dette samarbeidet og de gode kollegene vi har diskutert med, har vært fruktbart og nødvendig for å ende opp med et produkt vi ønsker å bruke på Forkurs, Y-veien, TRES og tekniske fagskoler rundt om i landet. 5

9788215063171_Talmo mfl_Norsk for ingeniører 3 utg.indd 5

17.06.2022 05:44

Forord

Prosjektet har vært utviklende. Boka forsøker å ta hensyn til rammeplanen og de tolkninger av denne det nasjonale kollegiet er blitt enige om på felles møter siden 2014. Det vil si at den er opptatt av ferdighetstrening, og legger særlig vekt på skriftlig kommunikasjon, prosjektarbeid og akademisk tilnærming til studiet. I tillegg er det viktig at kommunikasjon i flere former er det sentrale ledemotivet gjennom hele boka. Vi vet at norsk tradisjonelt har vært og er et dannelsesfag, og vi har hatt et ønske om også å vise sentrale kulturelle, historiske og dannende hendelser, verker og fenomener i deler av boka. Boka er skrevet som en ramme for faget, og tenkt brukt som det. Det innebærer at innholdet aldri vil være utfyllende for den enkelte forelesers undervisning gjennom et helt år, og det er heller ikke vårt ønske. Vi har i denne boka en felles plattform, som hver enkelt kan og bør bygge på. Faglærers frihet til å gjøre didaktiske valg bør ingen røre ved, heller ikke vi.

En bok lages ikke i et vakuum; folk er bra å ha. Vi ønsker derfor å takke for god hjelp underveis. Takken går til alle våre kolleger rundt i landet som har lest, kritisert og gitt tilbakemelding underveis. En stor takk går også til alle som har samarbeidet med oss gjennom de årene vi har forelest, og som har delt læringsmateriell, undervisningsopplegg, oppgaver og kunnskap. En spesiell takk til Frøydis Nævdal Bergan for tidlig lesning og konstruktiv tilbakemelding. I tillegg må vi takke spesielt de studentene som har lest og gitt tilbakemelding: Henrik Arnesen, Mats Lokøy og Mads Ratvik. Vi har også hatt god bruk av ekspertlesere, og særlig Egil Eidheim Elseth og Ståle Fjeldstad må nevnes. For god hjelp med illustrasjoner ønsker vi å takke Bogdan Voaidas og Oda Talmo. Og selvfølgelig takk til Universitetsforlaget, Ingrid Ugelvik og Magnus Halsnes for all hjelp og støtte.

God lesning, og lykke til med studieåret. Trondheim/Ålesund/Grimstad, juni 2022 Tord Talmo, Astrid Stifoss-Hanssen og Anders Ulstein

9788215063171_Talmo mfl_Norsk for ingeniører 3 utg.indd 6

17.06.2022 05:44

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Til leseren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Kapittel 1

Studieteknikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva skiller eleven fra studenten? . . . . . . . . . . . . . Studieteknikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Totalbelastning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tidsplanlegging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hukommelse og læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Leseteknikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

13 13 15 15 17 19 23 28

Kapittel 2

Kommunikasjon for ingeniører . . . . . . . . . . . . 31 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Viktig for ingeniører? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er kommunikasjon? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mottakerbevissthet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mål- og mottakeranalyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Også ting kommuniserer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jobbe sammen på tvers av faggrupper . . . . . . . . . Kommunikasjonskanal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Digitale og sosiale medier . . . . . . . . . . . . . . . . . . «Vaktbikkje» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ekkokammer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

31 31 32 33 35 37 37 40 41 42 43

«Fake news» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Enveis- og toveiskommunikasjon . . . . . . . . . . . . Kommunikasjon og kultur . . . . . . . . . . . . . . . . . Å kommunisere med bilder, lyd og andre tegnsystemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kroppsspråk og muntlig presentasjon . . . . . . . . . Derfor blir du nervøs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Strategiske, personlige og kommunikative mål . . Noen gode råd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Teksteksempler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

44 45 46 47 48 48 49 49 52 59

Kapittel 3

Argumentasjon og retorikk . . . . . . . . . . . . . . . 61 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kort om retorikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den gode samtalen som ideal . . . . . . . . . . . . . . . Sakkunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan skille mellom fakta og vurderinger? . . . Åpen og skjult argumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . Logisk argumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Feilslutninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eksempler på feilslutninger . . . . . . . . . . . . . . . . . Andre eksempler på skjult argumentasjon . . . . . . Å analysere argumenterende tekster . . . . . . . . . . . Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

61 61 64 65 65 67 69 71 72 75 76 79

9788215063171_Talmo mfl_Norsk for ingeniører 3 utg.indd 7

17.06.2022 05:44

Innhold

Kapittel 4

Språket i bruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 Hva kjennetegner språket i ingeniørfaglige tekster? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ordklassene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Setningsledd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Helsetninger, leddsetninger og setningsfragmenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Setningsstruktur, flyt og variasjon . . . . . . . . . . . . Variasjon i begynnelsen av setningen . . . . . . . . . . Unngå «framtunge» setninger . . . . . . . . . . . . . . . Det-setninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innskutte setninger og ledd . . . . . . . . . . . . . . . . . Dempere og forsterkere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Punktum og komma . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avsnitt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tekstbinding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Som-setninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ordbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Definere, avgrense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sideoppsett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sjekkliste for oppgaveskriving . . . . . . . . . . . . . . . Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

81 82 84 85 86 87 88 89 90 90 91 93 94 94 97 101 103 103 105

Kapittel 5

Studentoppgaven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Del I. OPPGAVEN SOM FORSTANDSARBEID . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å resonnere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dempere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Studentoppgaven som problemløsningsmaskin . . Å skrive er å tenke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å skape orden i kaos . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skriveprosessen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Del II. Å SKRIVE OPPGAVEN . . . . . . . . . . . .

107 107 107 109 109 111 112 114 117

Fem sjekkpunkter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Å skrive en resonnerende tekst . . . . . . . . . . . . . . 136 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138 Kapittel 6

Kildebruk og referanseteknikk . . . . . . . . . . . . . 141 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Etterprøvbarhet, åpenhet og redelighet . . . . . . . . Å finne og vurdere kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . Når og hvordan redegjøre for kilder? . . . . . . . . . . Uredelig eller bare ukyndig? . . . . . . . . . . . . . . . . Den viktige litteraturlista . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litt mer om nettkilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Muntlige kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanseteknikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva med mine egne tanker? . . . . . . . . . . . . . . . . Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

141 141 142 144 145 147 147 148 148 152 153

Kapittel 7

Møter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «Møter erstatter sjefen» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . To typer møter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Før, under og etter møtet . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gjennomføring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Etter møtet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

155 155 156 160 162 167 168

Kapittel 8

Sakprosa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . To typer sakprosa: funksjonell og litterær . . . . . . Kjennetegn ved sakprosa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Formelt brev – Norsk Standard . . . . . . . . . . . . . . Notater som vedlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Laboratorierapport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

171 171 172 173 176 176

9788215063171_Talmo mfl_Norsk for ingeniører 3 utg.indd 8

17.06.2022 05:44

Innhold

Større rapporter – bacheloroppgaver . . . . . . . . . . Sammendrag og referat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bruksanvisninger/instruksjonsmaler . . . . . . . . . . Litterær sakprosa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ny digital sakprosa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

179 180 181 183 184 186 187

Kapittel 9

Teknologi og skjønnlitteratur . . . . . . . . . . . . . 189 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er skjønnlitteratur? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litt om litteraturhistorie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Realistisk diktning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Psykologisk realisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosialrealisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skittenrealisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Modernisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Postmodernisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Moderne kommunikasjonsteknologi og litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å skrive en skjønnlitterær analyse . . . . . . . . . . . . Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

189 189 190 193 200 202 203 205 212 215 217 223

Kapittel 10

Hva kjennetegner norsk språk? . . . . . . . . . . . 227 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Påvirkning og forandring . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lån- og fremmedord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Germanisering av norsk språk – eldre språkhistorie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

227 227 227

Norsk påvirkning på andre språk . . . . . . . . . . . . Anglifisering av norsk: nyere språkhistorie . . . . . . To sidestilte skriftspråk i Norge . . . . . . . . . . . . . . Forskjeller mellom bokmål og nynorsk . . . . . . . . Dialekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Språkendring nedenfra . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Språkstyring ovenfra . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samnorsk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Språkutvikling i ulike medier . . . . . . . . . . . . . . . Engelsk i høyere utdanning og arbeidslivet . . . . . Særskriving . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

231 231 232 234 237 242 243 244 244 247 248 250

Kapittel 11

Prosjektarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 253 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva kjennetegner et prosjekt? . . . . . . . . . . . . . . . Bakgrunn, linjeorganisasjonen . . . . . . . . . . . . . . Ulike prosjektstørrelser og organisasjonsmodeller . Prosjektplanlegging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den menneskelige faktor . . . . . . . . . . . . . . . . . . Steg i prosjektprosessen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Prosjektdokumenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Suksess eller krise? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Evaluering av prosjektet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

253 253 255 257 258 260 267 271 273 274 279

Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 280

228

9788215063171_Talmo mfl_Norsk for ingeniører 3 utg.indd 9

17.06.2022 05:44

Til leseren

Faget norsk på Forkurs for 3-årig ingeniørutdanning og integrert masterstudium i teknologiske fag, heretter kalt Forkurs, skal gi den nødvendige kompetansen innenfor områdene språk, kommunikasjonsteori, skriftlige ferdigheter og prosjektarbeid som en student trenger før et treårig ingeniørstudium starter. Denne

boka er ment å dekke alle fagets områder (se rammetekst). Boka er også skrevet med tanke på at den skal kunne benyttes på andre alternative opptaksveier til ingeniørstudier, som Y-veien og TRES, og på teknisk fagskole over hele landet.

Læringsutbytte Med bestått eksamen/vurdering i emnet skal kandi daten ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompe tanse:

dagens utfordringer innen språk og kommunika sjon. • Kandidaten har kunnskap om likheter og forskjel ler mellom bokmål og nynorsk, og deres viktigste særtrekk.

Kunnskap • Kandidaten har kunnskap om kommunikasjons prosesser og hvordan kommunikasjon tilpasses situasjon, mål og mottaker. • Kandidaten har kunnskap om grunnleggende pro sjektteori. • Kandidaten kjenner til betydningen av lesing for egen språkutvikling. • Kandidaten kjenner til ulike sjangre innen sakpro sa og skjønnlitteratur, og kjenner til hvordan litte ratur kan lære oss noe om samfunnsutviklingen før og nå. • Kandidaten kjenner til grunnleggende utviklings trekk innen språkhistorien som kaster lys over

Ferdigheter • Kandidaten kan definere kommunikasjonsmål og tilpasse nivå og form på det som skal formidles til mottaker i den aktuelle situasjonen. • Kandidaten kan skrive klart og språklig korrekt. • Kandidaten kan skrive og strukturere resonneren de tekster slik som drøftinger og utredninger. • Kandidaten kan utforme klare, målrettede og bru kervennlige funksjonelle tekster som blant annet rapporter, prosjektdokumenter, sammendrag, no tater, brev, e-poster og møtedokumenter. • Kandidaten kan analysere bruk av retoriske virke midler i sakprosa og skjønnlitteratur, og kan selv benytte god argumentasjon.

9788215063171_Talmo mfl_Norsk for ingeniører 3 utg.indd 10

17.06.2022 05:44

Til leseren

• Kandidaten kan planlegge, strukturere og gjen nomføre muntlige presentasjoner. • Kandidaten kan planlegge og gjennomføre møter og diskusjoner. Generell kompetanse • Kandidaten forstår betydningen kommunikasjon og skriftlig kompetanse har for faglig og akade misk utvikling, og for arbeidet som ingeniør. • Kandidaten kan uttrykke seg skriftlig og muntlig i aktuelle sammenhenger relevant for en ingeniør.

Forkurset bygger i stor grad på faget norsk fra videregående studiespesialisering. En viktig forskjell er likevel at norsk på forkurset er spesielt tilpasset ingeniør utdanningen. Dere som tar dette faget, har derfor en viss fordel framfor andre studenter. Dere får et norskfag som er skreddersydd for ingeniørutdanningen og ingeniøryrket for å gi dere en spesielt god start. Sentralt i boka står kommunikasjon, en grunnleggende ferdighet for alle. I denne boka dreier kommunikasjon seg om både skriftlige tekster, muntlige samtaler og teknologi. Boka gir både en enkel introduksjon til kommunikasjonsteori og har fokus på ferdigheter du trenger for å jobbe med skriving, lesing, drøfting, vitenskapelig metode, kildebruk og yrkesrelaterte sjangre. Blant annet er det underveis i hvert kapittel flere oppgaver du anbefales å løse for å trene på ferdigheter.

• Kandidaten kan arbeide med fagstoff på en kritisk, analytisk og systematisk måte. • Kandidaten kan bruke egnede strategier for å lese, ta notater og utvikle begrepsforståelse. • Kandidaten kan samarbeide effektivt i grupper. • Kandidaten kan innhente informasjon fra ulike kilder og bruke dem kritisk, hensiktsmessig og etterrettelig. (Retningslinjer for alternative opptaksveier (Forkurs og realfagskurs) og tilpassede ingeniørutdanninger (Y-vei og TRES), https://innsyn. acossky.no/uhr/wfdocument.ashx?journalpostid= 2021001191&dokid=46910

En ingeniør har en viktig samfunnsrolle, og må kjenne samfunnet han/hun skal leve og arbeide i, inkludert dets kultur og historie. Gjennom enkle innføringer i litt eratur- og språkhistorie vil du få kjennskap til tendenser, klassiske verk og nye forandringer både innen språket og litteraturen. I tillegg får du tips om hvordan du kan bli en bedre student, og du får møte krav til argumentasjon og diskusjon hentet fra den klassiske retorikken. Læreboka gir grunnleggende kunnskap. Å lese en lærebok vil derimot aldri være tilstrekkelig for å gjøre det godt på studiet. Du må kommunisere både med boka, foreleseren og dine medstudenter. Denne boka gir gode eksempler på oppgaver som egner seg til diskusjon eller samtale med medstudenter, og kan forhåpentligvis bidra til et bedre læringsmiljø og en økt forståelse for sammenhengen mellom alle delene av et studium.

Lykke til med studiet! Astrid, Anders og Tord 11

9788215063171_Talmo mfl_Norsk for ingeniører 3 utg.indd 11

17.06.2022 05:44

1 • • • •

9788215063171_Talmo mfl_Norsk for ingeniører 3 utg.indd 12

I dette kapitlet skal du lære om: spesielle utfordringer ved studentlivet tidsplanlegging teknikker for innlæring av fagstoff lese- og notatteknikker

17.06.2022 05:44

Studieteknikk

Innledning1 Gjennom livet går du gjennom en hel rekke forandringer. Mange av disse markeres og gjøres til mile pæler i livet. Dåp, konfirmasjon og bryllup er religiøse overgangsritualer. Første skoledag, første lønning og 40-årsdagen markeres sosialt på andre måter. Hver og en av disse markeringene har helt spesielle konnotasjoner knyttet til seg. Dessuten er dette begivenheter som fester seg i hukommelsen, og som huskes nesten bedre og bedre jo eldre du blir. Slik er det også med studietida. Mange vil påstå at dette er den viktigste tida i et ungt menneskes liv, og den perioden som vil bli husket best etter hvert som tida går. For å lykkes med ditt studium og sitte igjen med gode minner fra denne perioden må du lære deg å bli student.

Hva skiller eleven fra studenten? Hva er egentlig den vesentlige forskjellen mellom en elev og en student? Elevens tilværelse er oversiktlig og godt organisert av støttespillere. For det første tilhører du som elev en tydelig klasse, og har stort sett ett klasserom med en egen, fast plass som tilhører deg. Dess1

En tidligere versjon av kapitlet (Talmo, 2009) er publisert i Sørensen, Fjeldstad & Talmo (red.) (2009).

uten er du i en klasse med et begrenset antall elever. Dette gir den enkelte faglærer gode muligheter til individuell oppfølging av den enkelte. Det er altså gode sjanser for at en elev blir sett hver eneste dag og føler en viss tilhørighet til den institusjonen hen tilhører. Dette fører også til at forholdene for læring blir godt tilrettelagt for eleven. Ved veldig mange skoler struktureres hverdagen til eleven av andre enn hen selv. Lærerne lager gjerne arbeidsplaner for både uka, måneden og året. Dessuten vil timene gjerne være organisert fra begynnelse til slutt, hvor gruppearbeid og annet samarbeid vil være sentralt. Dessuten finnes det andre faktorer rundt eleven som også bidrar til å forenkle hverdagen. De aller fleste har en familie som både støtter og stiller krav til hvordan eleven skal oppføre seg og strukturere hverdagen sin. Dette skaper trygge sosiale og økonomiske omgivelser, noe som letter det vi senere skal kalle total belastningen. Noe annet som definerer elevens hverdag, og som letter totalbelastningen, er de faste vanene som nesten alltid vil finnes rundt eleven. Dette gjelder først og fremst den strukturerte skolehverdagen med en skole dag fra klokka åtte til fire, fast timeplan og obligatorisk oppmøte. Men også på andre områder er det 13

9788215063171_Talmo mfl_Norsk for ingeniører 3 utg.indd 13

17.06.2022 05:44

1. Studieteknikk

struktur og faste gjøremål. Måltider, trening, fritidssysler, venner og sosialisering er mer eller mindre gitt for eleven i det som sikkert oppfattes som en hektisk og slitsom hverdag. Alt dette er faktorer vi ikke tenker på når vi står midt oppe i det selv, men som derimot blir veldig tydelig og krevende å hanskes med når en beveger seg fra elev- til studenttilværelsen. Som student er situasjonen veldig annerledes enn det den er som elev, selv om det finnes enkelte unntak som ligner atskillig mer, for eksempel Forkurs til ingeniørutdanningen. I stedet for et klasserom får studenten undervisning i flere ulike forelesningssaler. Du har heller ikke en fast plass å arbeide på, og du tilhører ikke en liten, oversiktlig klasse. Det er gjerne flere hundre studenter som tilhører hvert fag eller emne. Solid sosial kompetanse trengs for å bli godt kjent med andre studenter.

gruppearbeid Tenk gjennom hvem du er i gruppe med, og hvilke styrker og svakheter som finnes i grup pa. Forskjellige personer har forskjellige egen skaper. I en studie fra 1989 viser for eksempel Smith-Lovin og Brody at menn har en tendens til å avbryte kvinner oftere enn andre menn i et gruppearbeid, mens kvinnene ikke diskriminerer på samme måte (Smith-Lovin & Brody, 1989, s. 430). Kvinner avbryter kvinner like ofte som menn. I kapitlet om prosjektarbeid kan du lese mer om forskjellige roller og typer i et gruppear beid, uten at dette betyr at du bare skal jobbe sammen med studenter av ditt eget kjønn. Det viktigste er at du trives, og at dere har komple mentære ferdigheter som bidrar til økt læring.

Det finnes heller ingen kontaktlærer ved et studium, og faglærere har heller ikke det samme kravet om å se eller kontakte hver enkelt student i løpet av en forelesning. Avstanden mellom foreleser og student er som regel atskillig større enn mellom en elev og lærer. Det finnes selvfølgelig unntak fra alle disse «reglene», som for eksempel studentassistenter, mindre fagemner og lærerstyrte kollokviegrupper, men selv disse krever andre forutsetninger og en annen innsats fra studentenes side enn tilfellet er for elevene. Som student er det helt essensielt for læringsarbeidet at du tar ansvar for egen læring (AFEL). Eleven er pliktig til å møte opp til undervisningen, og læreren har plikt til å følge opp hver enkelt elev. Som student må du ikke bare sørge for å være til stede ved forelesningene, lese på egen hånd og lære din egen teknikk for å tilegne deg stoffet; du er også nødt til selv å strukturere din hverdag og læringsstoffet. Dette er en del av å ta ansvar for egen læring. Du er også nødt til selv å finne ut når det er prøver, øvinger og eksamen. Du må selv oppsøke administrasjonen for å finne ut når du må møte opp, hvordan du klager, hvor mye fravær du kan ha, hvordan du får ekstern hjelp til ymse, osv. Men du trenger ikke jobbe alene. Ved å oppsøke dine medstudenter og selv velge hvem du trives med, kan du oppnå både gode resultater og få hjelp med det som oppleves vanskelig og annerledes. På videregående var det mye fokus på ansvar for andres læring (AFAL), og disse erfaringene kan du nyttiggjøre deg. Å danne egne kollokviegrupper for å dra nytte av den kompetansen dine medstudenter eier, er vesentlig for å bli en god student. Dessuten vil det å være sosial innvirke på studieprogresjonen, som regel i en positiv

9788215063171_Talmo mfl_Norsk for ingeniører 3 utg.indd 14

17.06.2022 05:44

Totalbelastning

den fristende festingen De aller fleste utdanningsinstitusjoner har en eller annen form for velkomstuke, arrangert av studentorganisasjonene. Denne uka er ofte vel dig lang; den kan gjerne vare en hel måned, og kan innebære mye alkohol, lite søvn og urytmis ke måltider. Ved flere institusjoner er dette blitt debattert heftig de siste årene, og flere og flere slike arrangementer bestreber seg nå på å gi et tilbud også til dem som ikke ønsker å drikke og feste hele natta hver dag. Altfor mange studen ter glemmer dessverre at studiet starter til tross for festingen, med fag og forelesninger hver dag, og de kommer derfor tidlig på etterskudd. Dette kan være tungt å ta igjen, så ikke gå i den fella.

retning. Ved å både dele med og få råd og hjelp fra andre studenter er det større sannsynlighet for å oppnå gode resultater.

Studieteknikk En del av det å være student er å definere sin egen hverdag og ikke minst sine egne vaner. Dette er også direkte overførbart på selve studiet av fag. En helt vesentlig del av det å studere, som for ofte er neglisjert i den videregående skolen, er det å skape sin egen teknikk for å studere fag. Ordet studieteknikk består av studie, som betyr øvelsesarbeid, og teknikk, som er et samnavn på reglene for utførelsen av en kunstart, et håndverk, et yrke. Studieteknikk er altså et øvelsesarbeid, nærmest en kunstart,

for å mestre et håndverk gjennom å utvikle ferdigheter og gode rutiner. God studieteknikk er alfa og omega for å mestre et studium på et h øyere utdanningsnivå. Studieteknikk er ikke noe du kan lese deg til; det er noe du opparbeider deg gjennom egeninnsats. Det å jobbe med teknikk tidlig i studiet er det svært sannsynlig at du vil få god nytte av senere, selv om det skulle oppleves tidkrevende når det er nytt.

Totalbelastning Studenttilværelsen innebærer mer enn selve studiearbeidet. Vel så viktig som selve faget kan modningen, nye sosiale bekjentskaper og opparbeiding av sosial kunnskap og erfaring være. Disse andre tingene kan ikke nødvendigvis læres ved å sitte i et klasserom eller et auditorium. Studiet og studietida blir derfor et samspill mellom flere ulike arenaer, aktører og gjøremål, som alle gjensidig påvirker hverandre. Dette samspillet kan kalles totalbelastningen individet har over en periode. Totalbelastningen regnes som balansegangen mellom restitusjon og belastning, eller som et resultat av alt en student gjør på og utenfor studiestedet. Hvorfor prater vi så om totalbelastning? Dette knytter seg direkte opp mot det vi nevnte ovenfor: Studietida er en modningsprosess, hvor ulike fakto-

oppgave

Før du leser videre: Tenk gjennom hva det er du bruker tid på i løpet av en uke. Skriv det ned på et papir, og sammenlign deretter med det som følger her.

9788215063171_Talmo mfl_Norsk for ingeniører 3 utg.indd 15

17.06.2022 05:44

1. Studieteknikk

rer spiller sterkt inn på hvem du skal bli som person. For å takle alle overgangene, de nye utfordringene og eventuelle tunge perioder er det vesentlig at du har en viss kontroll og struktur på hverdagen din. Det er ikke nødvendigvis slik at du er nødt til å gjøre de samme tingene til de samme tidspunktene hver dag eller hver uke, men det å ha rutiner og en fornuftig balanse mellom ulike gjøremål kan være veldig fruktbart for å takle alt studenttilværelsen bringer med seg. Det er viktig å huske at en ikke skal søke etter å frigjøre tid, men å skape en god balanse. Alle elementene vi skal nevne, er nemlig vesentlige når det gjelder energinivå, motivasjon, trivsel og psykisk helse. Stress går ut over evnen til kreativitet, hukommelse og produktivitet, og det er derfor viktig å avpasse tid, mål og prioriteringer til disse elementene. Egenarbeid Tidsbruken til egenarbeid er selvfølgelig individuelt forskjellig, men én til to timer per fag per uke bør være en tommelfingerregel for å klare studiene. Dette inkluderer kollokviearbeid og øvingstimer2. Familie Familien er de nærmeste du har, både i tunge og gode tider. Familie og de nærmeste kan både støtte, men også kreve. Ved å bruke litt tid på familien hver dag vil en alltid vite at en har støtte hos de nærmeste de gangene det trengs. 2

Tidsbruken her er beregnet på studenter som tar fullt forkurs, og dermed har 33 timer med forelesning i uka. En normal studieuke bør ligge på omtrent 40 timer, selv om Studiebarometeret viser at norske studenter bruker færre timer enn dette per i dag, avhengig av målemetodikk (NOKUT, 2021, s. 45).

oppgave

Hvor lang tid bruker du på å reise til og fra studie stedet hver dag (med buss, sykkel eller bil)? Kan du tenke deg en god måte å benytte denne tida på?

Trening Fysisk helse innvirker på den psykiske prestasjonen. I perioder med stor belastning på studiestedet er det mange som skulker treningsøkter. Så langt som mulig bør dette unngås. Om du ikke trener regelmessig før påbegynt studium, så vurder å begynne nå. Kosthold I like stor grad som trening påvirker kostholdet også den akademiske prestasjonen. Både mengden næring, type næringsstoffer og tidsbruken på måltidet påvirker hvor godt kroppen nyttiggjør seg næringen. Sosialisering Som student er sosialiseringen noe av det viktigste du gjør. Ikke bare for å koble av fra studiestedet, men også for å knytte nettverk, for å ha noen å diskutere med og for å øke den indre motivasjonen for studiet. Ikke vær redd for å delta på sosiale aktiviteter, og husk at det å spørre om hjelp også kan være til hjelp for andre. Mediebruk Store deler av studenthverdagen er preget av digital mediebruk. Facebook, Twitter, spill og mer tar mye tid. Studenter ved ingeniørutdanningen har god bruk for å mestre IKT-verktøy, men avpass mediebruken til totalbelastningen. Ikke la mediebruken ta over for studiene.

9788215063171_Talmo mfl_Norsk for ingeniører 3 utg.indd 16

17.06.2022 05:44

Tidsplanlegging

Det finnes sikkert flere ulike individuelle faktorer som spiller inn på totalbelastningen, individuelt avhengig, uten at vi har nevnt dem eksplisitt her. Blant annet får mange studenter sin første samboer gjennom studiet, noen blir engasjert i studiesirkler og politisk arbeid, eller noen går seg fast i et langvarig sykdomsforhold, eventuelt tar studier som en del av omskolering. Spørsmålet er altså ikke hva vi skal fjerne fra uka vår for å få mer tid, fordi alle elementene påvirker hverandre gjensidig og som oftest positivt, men heller hvordan vi utnytter den tida vi faktisk har til rådighet, på en fornuftig måte. Et typisk problem mange studenter støter på, er ofte å ikke ta seg nok tid til hvile og restitusjon. Mangel på overskudd fører aldri til bedre akademiske resultater. La oss gi noen tips til god strukturering av arbeidsdagen.

Tidsplanlegging Planlegging effektiviserer studiene dine, men husk at du trenger ikke følge en plan slavisk; du kan justere underveis. Et strukturert planleggingsarbeid vil garantert også bedre konsentrasjonen din, fordi hjernen din hele tida vil være korrekt innstilt og fokusert på det som skal gjøres. Valgene er tatt, og hjernen vet hva den skal jobbe med. En god plan har god balanse mellom elementene som utgjør totalbelastningen. Den gir både arbeid og nødvendig hvile. Dette er også et ledd i å bedre motivasjonen din, særlig fordi det er motiverende å oppnå mål. Det er heller ikke tvil om at læringen i å lage en slik plan vil komme deg til nytte senere i livet og i andre arbeidssituasjoner (Gjems-Onstad, 1990).

Begynn med å lage tydelige mål for studiet. Sørg for at du setter opp et stort og bredt hovedmål, som for eksempel å gjennomføre studiet til normert tid. Deretter må du formulere delmål som bringer deg fram til hovedmålet. Disse kan gjerne defineres som milepæler underveis, for eksempel at du skal ha første innlevering klar to dager før fristen, deretter komme tilbake på skolen etter juleferien og til sist stå på den avsluttende eksamen. Du må avpasse målene dine etter ambisjonsnivå og den tida du har til rådighet. Lag gjerne enda mer detaljerte mål enn dem som er nevnt her: per dag, uke, måned og semester. Skriv dem ned og heng dem et sted du ser daglig, og kryss av etter hvert som du oppnår de enkelte delmålene. Det er selvfølgelig flere måter å planlegge på, men vi velger her å vise en detaljert tidsplan. Det innebærer at du skriver ned hvert eneste gjøremål, stort og smått, og har snevre tidbolker på hvert enkelt element. Da

målsetting Å sette seg mål er en teknikk som benyttes blant annet av idrettsutøvere. Sjukamputøveren Ida Marcussen tok i 2006 sølv i junior-VM. Allere de da satte hun seg mål om hvilke grener hun skulle forbedre seg i for å bli verdens beste sju kamputøver i London-OL 2012. Et mål på veien var Beijing-OL 2008, der hun satte personlig rekord på nesten alle øvelsene første dag. Selv om hun mislyktes andre dag grunnet skade og slitasje, jobbet hun målbevisst videre mot 2012. For å komme dit hun vil, jobber hun med tydeli ge utviklingsmål hele veien, og anser dette som den eneste måten for å komme dit hun vil.

9788215063171_Talmo mfl_Norsk for ingeniører 3 utg.indd 17

17.06.2022 05:44

1. Studieteknikk

har du full oversikt over livet ditt, og vet hva du har gjort, og hva du ikke har gjort. Det finnes ulemper med en detaljert plan også, særlig når det gjelder fleksibilitet. En detaljert plan kan rett og slett bli for stor å håndtere dag for dag og kan i verste fall føre til overbelastning og mer stress. Vi vil likevel anbefale deg å forsøke å lage en detaljert dagsplan til å begynne med fordi dette vil lære deg å hanskes med studietidas nye utfordringer fra dag én. Vi starter med enkeltdager. Du har helt sikkert en god oversikt over hvordan en vanlig dag ser ut for deg, selv ved oppstarten av studiet. Sett opp tidbolker, og definer hva du skal ha gjort innenfor hver enkelt bolk.

Knytt det gjerne opp mot konkrete mål hvis dette er mulig. Et eksempel er vist i tabell 1.1. Et par ting er viktig å merke seg. For det første: Sett av tid til alt det du trenger å gjøre. Som du ser, fylles en vanlig dag fort opp. Sørg også for at du har nok tid til alt, særlig måltider og avslapping, som ofte er det første vi fjerner tid fra. Dessuten er det smart med et notatfelt (merknad) hvor du kan minne deg selv om ting, eller åpne for fleksibilitet – avhengig av dagsform. Når du har satt opp en dagsplan, er det enkelt å tilpasse denne til de andre dagene i uka, med enkelte justeringer avhengig av faste gjøremål og ikke minst helg.

Tabell 1.1 En detaljert dagsplan

MANDAG 17.01.2022 Tidspunkt

Gjøremål

Fagstoff

Mål

Merknad

07.00–07.45 Morgenstell Frokost 07.45–08.00 Buss til skole

Repetere kapittel 7 fysikk. Notater Mål 1: Innlevering fysikk 31.01

08.00–16.00 Skole

Matte, fysikk og norsk

16.00–16.15 Hjemreise

Repeter kapittel 2 matte. Notater

Fritime egenarbeid 10.00–11.00 Lunsj 11.00–11.45.

16.20–17.30 Middag

Må kjøpe mat?

17.30–18.00 Buss til trening

Husk å kjøpe avis!

18.00–19.30 Fotballtrening 19.30–20.30 Dusje Buss hjem 20.45–22.15 Studier

Lese kapittel 3 matte. Skumlese om studieteknikk norsk

22.30–07.00 Sove

Pause for å se Kjendis-VM på NRK Friends på TV klokka 22.35

9788215063171_Talmo mfl_Norsk for ingeniører 3 utg.indd 18

17.06.2022 05:44

norsk for ingeniører

Tord Mjøsund Talmo Astrid Stifoss-Hanssen Anders Ulstein

norsk for ingeniører

3. utgave

ISBN 978-82-15-06317-1

788215

063171

9788215063171_omslag.indd Alle sider

17.06.2022 15:03