Militærmakt i nord

Page 1

Stormaktene trapper opp i nordområdene. Hvordan svarer det norske forsvaret?

paal sigurd hilde roger johnsen eirik kristoffersen sebastian langvad thea larsen tore listou mass soldal lund janne haaland matlary hanne eggen røislien steinar skaar tor ivar strømmen ståle ulriksen vivi ringnes wilhelmsen palle ydstebø stig tore aannø

Forfatterne retter søkelyset mot hvordan de militære selv forstår situasjonen, og hvordan de forbereder seg i perioder med økende spenning mellom øst og vest. Dette er viktige perspektiver i en informert debatt om norsk forsvarspolitikk. Hvordan vurderer det norske forsvaret den militære usikkerheten i møtet med russiske ubåter, som blir stadig mer stillegående og bærer med seg mer presise og langtrekkende missiler? Eller risikoen for å bli lammet av ondsinnede cyberangrep? Hvilken rolle spiller Sverige og Finland som logistiske forsyningsakser nordover? Boken belyser videre en rekke luft-, sjø- og landmilitære problemstillinger som det norske forsvaret må vurdere i sitt vern av landet, betydningen av militær avskrekking i nordområdene og Norges rolle som lojalt alliansemedlem i NATO. Militærmakt i nord er redigert av Tormod Heier, som er oberstløytnant i Hæren, forskningsleder ved Stabsskolen og professor II ved Høgskolen i Innlandet.

I SISBN: B N 9 7978-82-15-05706-4 8-82-15-05706-4

9 788215 057064

Tormod Heier (red.) MILITÆR MAKT I NOR D

bjørn svenungsen

Denne boken drøfter viktige aspekter ved forsvaret av Norge med den militære situasjonen i nordområdene som bakteppe. I kjølvannet av den russiske Krim-anneksjonen i 2014 har USA, NATO og Russland økt sitt militære nærvær i nordområdene. Dette byr på en rekke utfordringer av strategisk-politisk og operativ art for Norge, som må balansere ulike interesser og hensyn. Hvordan kan vi best ivareta våre NATO-forpliktelser samtidig som vi bidrar til å bevare lavspenning i våre nærområder?

Tormod Heier (red.)

camilla guldahl cooper

MILITÆRMAKT I NORD



MILITÆRMAKT I NORD

9788215057064_Heier_Militærmakt i Nord.indd 1

22.11.2021 11:05


9788215057064_Heier_Militærmakt i Nord.indd 2

22.11.2021 11:05


Tormod Heier (red.)

MILITÆRMAKT I NORD

universitetsforlaget

9788215057064_Heier_Militærmakt i Nord.indd 3

22.11.2021 11:05


© Universitetsforlaget 2021 ISBN 978-82-15-05706-4 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Kristin Berg Johnsen Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11/13 Papir: 100 g Arctic Matt

9788215057064_Heier_Militærmakt i Nord.indd 4

22.11.2021 11:05


Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Eirik Kristoffersen – Forsvarssjef Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Tormod Heier Strategisk bakteppe . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Den norske responsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Et nytt forsvarskonsept . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Hvorfor er boken viktig? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Bokens oppbygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 DEL 1 STRATEGISK ANALYSE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Kapittel 1 Norge og Russland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Ståle Ulriksen Mulige scenarioer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Russland i nord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Bilateral konflikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Europeisk konflikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Global konflikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Kapittel 2 Sjømakt og Noreg sin geostrategiske omgjevnad . . . . . . . . . . . . . . . 46 Tor Ivar Strømmen Noreg sine strategiske omgjevnadar i eit sjømaktsperspektiv . . . . . . . 47 Russland: Festningsflåte og andreslagsevne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 USA: oppdemming, strategisk ASW og utdatert tankegods . . . . . . . . 56 Noreg: Fleet-in-being, nekting og støtte til allierte . . . . . . . . . . . . . . 61

9788215057064_Heier_Militærmakt i Nord.indd 5

22.11.2021 11:05


6

Innhold

Norsk sjømakt sine roller i krig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 Norsk sjømakt sine roller i å forebygge og avskrekke . . . . . . . . . . . . . 67 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Kapittel 3 Militærstrategi og operasjonelle utfordringer i nord . . . . . . . . . . . . 72 Palle Ydstebø Operasjonell nektelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Tilfellet Norge i nord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 Operasjonelle dilemma for Norge i nord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 Russisk militærstrategisk innretning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 Militærstrategisk defensiv, operasjonell defensiv . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Militærstrategisk defensiv, operasjonell offensiv . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Kapittel 4 Logistikk til Nordkalotten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Tore Listou Hva er militære forsyningskjeder? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Nordkalotten og nordområdene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Norden og logistikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Østersjøregionen – oppmarsjområde for Nordkalotten . . . . . . . . . . . 104 Samsvarende syn på samfunnssikkerhet og totalforsvar i Norden? . . . 105 Å leve av landet – Nordkalotten som «vertsnasjon» . . . . . . . . . . . . . . 108 Norske forsyningslinjer via Sverige og Finland . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 Kapittel 5 Norsk militærstrategi: Defensiv realisme? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Janne Haaland Matlary Militærstrategi for konvensjonell krig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Norsk strategi og internasjonal politikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Strategi for internasjonale operasjoner? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 Strategi for selve operasjonen vi er med i? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 Mer bruk av militærmakt i «political warfare»: utilstrekkelig norsk strategi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132

9788215057064_Heier_Militærmakt i Nord.indd 6

22.11.2021 11:05


Innhold

7

DEL 2 OPERASJONER I FIRE DOMENER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Kapittel 6 Kva kan Mahan fortelje Noreg? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Tor Ivar Strømmen Kva er sjømakt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Å bruke teori for å forstå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Er sjømaktsteori normativ eller forklarande? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 Sjømaktsteoriane sitt opphav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 Sjømaktsteori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 Sjømakt og landmakt – to ulike sider av same sak . . . . . . . . . . . . . . . 145 Vassfargar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 Sjøkrig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152 Sjøherredøme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 Utnytting av sjøherredøme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 Forsvar mot utnytting av sjøherredøme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 Trygging av maritime kommunikasjonar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 Kapittel 7 Luftmaktsteori og strategi på norsk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Steinar Skaar Luftmaktsteori og strategi – en generisk modell . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 Norsk luftmaktsstrategi under den kalde krigen . . . . . . . . . . . . . . . . 172 Norsk luftmakt og strategi i internasjonale operasjoner . . . . . . . . . . . 174 Norsk luftmakt og strategisk tenkning etter innføringen av F-35 . . . . 177 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 182 Kapittel 8 Landstridens brutale logikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184 Sebastian Langvad Politiske mål, ubehagelige metoder og retningsløse midler . . . . . . . . . 184 Vold som strategisk metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187 Strategiske faktorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191 Antakelser og stridsideer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 202 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203

9788215057064_Heier_Militærmakt i Nord.indd 7

22.11.2021 11:05


8

Innhold

Kapittel 9 Defensive cyberoperasjoner i forsvaret av Norge . . . . . . . . . . . . . . . 205 Stig Tore Aannø Defensive cyberoperasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205 Defensive cyberoperasjoner i fellesfunksjonene . . . . . . . . . . . . . . . . . 206 Operasjonell manøver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207 Operasjonell ild (joint fires) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208 Kommando og kontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 209 Etterretning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 210 Informasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211 Styrkebeskyttelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 212 Sivilmilitært samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 212 Understøttelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 214 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 216 DEL 3 CYBERDOMENET . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 217 Kapittel 10 Cyberkrigføring og strategisk samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 219 Roger Johnsen Cyberdomenet som arena for krise og krig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221 Sivile IKT-aktører i militære operasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 228 Cyberkapasiteter i fellesoperasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 232 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 237 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 238 Kapittel 11 Jakten på Norges militære cyberstrategi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 242 Vivi Ringnes Wilhelmsen, Thea Larsen, Mass Soldal Lund, Bjørn Svenungsen og Stig Tore Aannø Det militære cyberspace . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 243 Jaktmarker for en militær cyberstrategi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 245 Strategiens byggeklosser: ends, means, and ways . . . . . . . . . . . . . . . . 247 En militær cyberstrategi i balanse? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 250 Trenger vi en militær cyberstrategi? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 256 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 258 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 260

9788215057064_Heier_Militærmakt i Nord.indd 8

22.11.2021 11:05


Innhold

9

Kapittel 12 Hva er egentlig kultur? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 263 Hanne Eggen Røislien Hva er kultur? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 264 Forsvaret som kulturbærer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 265 «Er» versus «gjør» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 266 Ulike former for kultur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 267 Organisasjonskultur og rammene for kultur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 267 Militærets egenart . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 269 Samhold og estetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 271 Betydningen av kultur for militær ytelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 272 Subkultur og avdelingsidentitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 274 Kulturen som mytebygger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 276 Cyberdomenet og kulturutfordringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 277 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 279 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 280 DEL 4 NORGE I VERDEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 285 Kapittel 13 Militærstrategi og folkerett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 287 Camilla Guldahl Cooper Norge og FN-linjen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 288 Norsk deltakelse i internasjonale operasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 290 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 304 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 306 Kapittel 14 Å være med uten å være med, eller omvendt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 311 Paal Sigurd Hilde Militær strategi i NATO under den kalde krigen (1949–1990) . . . . . 312 Når og hvordan bruke atomvåpen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 314 Militær strategi i NATO etter den kalde krigen (1990–2014) . . . . . . 315 Norge og NATOs kaldkrigsstrategier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 317 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 329 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 331 Kapittel 15 Det viktigste er ikke å vinne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 333 Steinar Skaar Problemstilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 334 Internasjonale operasjoner og konfliktenes karakter . . . . . . . . . . . . . . 336

9788215057064_Heier_Militærmakt i Nord.indd 9

22.11.2021 11:05


10

Innhold

Suksessbegrepet i lavintensitetskonflikter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 339 Afghanistan, Norge og suksess . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 340 Libya, Norge og suksess . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 345 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 348 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 351 Bidragsytere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 353 Register . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 357

9788215057064_Heier_Militærmakt i Nord.indd 10

22.11.2021 11:05


Forord Eirik Kristoffersen Forsvarssjef

Krise, konflikt og krig preges av kaos. Den som klarer å se gjennom kaoset, utnytte egne fortrinn og en motstanders svakheter, har større sjanser for å vinne. I praksis betyr det at vi må forstå både oss selv og våre allierte og venner så vel som motstanderen og omgivelsene vi opererer i. For å bygge denne forståelsen er kritisk tenking og evnen til læring avgjørende. Tidlig vinteren 2007 gjorde Forsvarets Spesialkommando (FSK) seg klar for deployering til Kabul med et spesialstyrkebidrag til International Security Assistance Force. FSK hadde tidligere bidratt med styrker til den amerikanskledede koalisjonen under Operation Enduring Freedom i flere runder. Spesialstyrkene hadde primært erfaring fra å løse oppdrag på landsbygda i det sørlige og østlige Afghanistan. Nå skulle operasjonsområdet være i og rundt hovedstaden i landet. Rett før avreise kom forsvarsministeren på besøk. Mot slutten av besøket stod hun foran en gruppe spesialjegere som skulle reise ut. Hun ønsket lykke til med oppdraget. Og hun la til at hun var sikker på at vi ville få bruk for alt vi hadde lært. En av spesialjegerne svarte at han var usikker på om han fikk bruk for det han hadde lært på dykkerkurset i Bergen. Stemningen var god, og forsvarsministeren smilte og sa: «Det er bare du som ikke har skjønt det. Det handler oftest ikke om hva du har lært, men at du har lært å lære.» Forsvarsministeren hadde helt rett. Noe vi spesialjegere fikk erfare da vi løste oppdrag. Det å ha lært maritime entringsteknikker gir også effekt i Kabul. Det å klatre opp vegger i bygninger der terrorister hadde forskanset seg, var nemlig ikke ulikt å klatre opp en skipsside på en stor cruisebåt. Men viktigst av alt hadde vi erfart at det vi har lært og trent på, må tilpasses de situasjonene som oppstår. Bokens kapitler favner et bredt spekter av temaer. Den er skrevet for å utvikle forståelse og evne til kritisk tenking. Boken krever en aktiv tilnærming fra leserne. Kapitlene gir innsikt, samtidig som de er et godt utgangspunkt for diskusjon, debatt og refleksjon. Jeg ønsker å ha personell i Forsvaret som utvikler sin evne til kritisk tenking. Og husk: Det handler ikke bare om hva du har lært, men at du har lært å lære. Takk til alle som har bidratt – god lesing.

9788215057064_Heier_Militærmakt i Nord.indd 11

22.11.2021 11:05


9788215057064_Heier_Militærmakt i Nord.indd 12

22.11.2021 11:05


Innledning Tormod Heier Målet med denne boken er å fremskaffe mer kunnskap på noen utvalgte områder av betydning for forsvaret av Norge. Vi drøfter blant annet temaer som dette: den operative usikkerheten i møtet med Nordflåtens stadig mer presise og langtrekkende missiler; om risikoen for å bli lammet av ondsinnede cyberangrep i det digitale rom; om betydningen av Sverige og Finland som logistiske forsyningsakser nordover; om avskrekkingens troverdighet i krise og krig; om Norges rolle i NATO; om myndighetenes tolkning av folkeretten. Og ikke minst om ulike luft-, sjø- og landmilitære forhold som Forsvaret må tenke på før styrkene går til aksjon. Bakgrunnen for temaene er den militære situasjonen i og rundt Norge. For i kjølvannet av den russiske krimanneksjonen i 2014 har så vel USA som NATO og Russland økt sitt militære nærvær i nordområdene. I dette innledningskapittelet gjør vi derfor tre ting: Først tegner vi opp et strategisk bakteppe som plasserer kapitlene inn i en militærstrategisk kontekst. Deretter forklarer vi hvorfor boken er viktig, før vi til sist redegjør for bokens struktur og innhold.

Strategisk bakteppe Stormaktenes militære nærvær i og rundt Norge har opphav i et viktig spørsmål: Hva skjer i de luft-, sjø- og landmilitære områdene der Russlands sjøbaserte atomstyrke holder til? Vi snakker om en region som huser et av verdens største basekomplekser mellom 40 og 120 kilometer fra Finnmark. Her ligger blant annet havner, flyplasser og et godt utviklet kommunikasjonssystem med tog- og veiforbindelser sørover til andre militærdistrikter i Russland. Rundt transportårene ligger det også radarkjeder, avanserte rakettforsvarssystemer, bunkere, forhåndslagre, nærforsvarsstillinger og verkstedhaller. Med andre ord alt som skal til for at Russlands viktigste utenrikspolitiske instrument skal kunne overleve en krig og at den russiske Nordflåten skal kunne holde tritt i våpenkappløpet med USA gjennom trening, øving og eksperimentering mens det fortsatt er fred. Dermed blir det russiske sikkerhetsbehovet rundt dette basekomplekset og styrkene som opererer ut herfra langt på vei styrende for det militære forsvaret av Norge. Dette er ikke fordi Russland ser på Norge eller det norske forsvaret som en trussel. Tvert imot. Ifølge Forsvarsdepartementet og forsvarsetaten selv har norske styrker mer enn nok med å opprettholde beredskapen under daglige fredstidsopp-

9788215057064_Heier_Militærmakt i Nord.indd 13

22.11.2021 11:05


14

Tormod Heier

drag.1 Norske styrker er med andre ord for få og for små til å utgjøre en trussel. De russiske sikkerhetsbehovene må snarere ses i lys av hvilke andre utfordringer som finnes i grenseområdene, og da særlig fra allierte styrker. Og i særdeleshet hvordan norsk territorium tenkes brukt av USA og NATO dersom det skulle oppstå en krise i nord. Da vil med en gang sikkerheten rundt den kjernefysiske gjengjeldelsesevnen på Kolahalvøya stå i sentrum for begivenhetenes gang. For sånn er det å være «NATO i nord»: Norge er for stort, befolkningen for liten og plasseringen for nært basekomplekset til at Forsvaret kan håndtere sikkerhetsutfordringene alene. Derfor svinger den strategiske tomteverdien av Norge opp og ned – i takt med forholdet mellom USA i vest og Russland i øst. I perioder der spenningen øker, som etter krimanneksjonen, øker tomteverdien. I perioder der spenningen avtar, som etter Sovjetunionens oppløsning i 1991, synker tomteverdien. Denne oppfatningen deles på amerikansk og russisk side av Atlanterhavet, for begge er opptatt av det samme når det gjelder situasjonen i havområdet rundt Norge: å ha kontroll med nærområdene rundt Kola i krise eller krig. For USA skyldes interessen flere forhold. Den viktigste er at Nordflåtens arsenal av atomraketter utgjør en av USAs største trusler, særlig hvis det oppstår en krise som eskalerer og kommer ut av kontroll. Da vil trusselen fra kjernefysiske våpen ikke lenger kunne utelukkes. I USA er det derfor viktig å ha god situasjonsforståelse i de norsk-russiske grenseområdene, spesielt til havs og i luftrommet over. Dels gjennom egen etterretning og opparbeidet «nærområdekompetanse», men også gjennom evne til hurtig maktprojeksjon inn i regionen, for eksempel til Jan Mayen, Værnes, Banak eller Evenes. På den måten kan russiske myndigheter raskere og mer uforutsigbart settes under press, i tråd med det amerikanske konseptet om å være strategically predictable, but operationally unpredictable.2 I tillegg vil det, sett med amerikanske øyne, være vanskelig å fylle rollen som troverdig sikkerhetsgarantist i NATO om ikke landet samtidig har kontroll med de lange luft- og sjøveisforbindelsene over til Europa. Da nytter det ikke å ha et ukjent antall russiske undervannsbåter med torpedoer, droner og kryssermissiler i farvannene utenfor Storbritannia, Danmark, Norge eller Island. Et fremskutt forsvar i Nord-Atlanteren, med blant annet støttepunkter i Norge, Island, Grønland og Storbritannia, er derfor viktig for at de allierte i Nord-Europa ikke skal miste troen på det amerikanske lederskapet. For Russlands vedkommende er den samme kontrollen viktig. Dels for å etablere et fremskutt forsvar som gir dybde og manøverrom i forsvaret rundt basekomplekset, men også for å få uhindret tilgang til det åpne hav, under polisen eller ut i Norskehavet. For på slike dyp er det lettere å gjemme seg, noe som ikke er lett i Barentshavet der det bare er 200 til 300 meter dypt. I de store sjøbassengene utenfor Norge eller under polisen kan Nordflåten derimot utgjøre en mer troverdig mot1 2

Prop. 1 S (2018–2019), 56; Forsvaret, «Et styrket forsvar», 20; Gilbrant, «Forsvaret er på et minstenivå for et forsvar i fredstid». Department of Defense, «National Defense Strategy».

9788215057064_Heier_Militærmakt i Nord.indd 14

22.11.2021 11:05


Innledning

15

makt til USA og NATO. Dette skyldes at de russiske undervannsfarkostene, enten det er droner eller ubåter, gradvis blir flere, mer stillegående og dermed vanskeligere å lokalisere. Slike fartøyer, som kan bære både konvensjonelle og kjernefysiske missiler og torpedoer, vil i krise og krig være en stor trussel for innbyggere i så vel Norge som i resten av alliansen. I krise og krig vil slike styrker kunne ramme mang en europeisk og amerikansk storby, noe som igjen setter myndighetene på vestlig side under press – ikke minst om kriseforløpet skulle utvikle seg til å bli en væpnet konflikt. Med et slikt utgangspunkt kan Russland lettere – til tross for sin militære underlegenhet på mange områder – til en viss grad oppveie for noen av de militære og teknologiske svakhetene de selv har. Ikke minst i møte med USA, verdens dominerende militærmakt – et land som alene står for 40 prosent av verdens militære utgifter.3 I dette perspektivet blir de norske luft-, sjø- og landmilitære områdene også vurdert ulikt i øst og i vest. Sett med russiske øyne blir Norge en viktig randstat – et mulig operasjonsområde der de nordlige landsdelene og øyene ute i havet tjener som fremskutte støttepunkter. Ikke minst for luftforsvarssystemer, som sammen med nærforsvarsstyrker og maritime logistikkenheter har én hovedoppgave: å sørge for at Nordflåtens atomstyrke overlever et første møte med amerikanske missiler. For det som skal avskrekke USA er vissheten om at Russland vil kunne slå tilbake om de selv utsettes for et førsteslag fra amerikansk side. Sett fra USA blir Norge derimot en alliert frontlinjestat – et mulig springbrett for luft-, sjø- og landmilitære operasjoner som både kan rettes nordover mot eventuelle russiske støttepunkter i Finnmark eller mot basene på Kolahalvøya. Men i økende grad også østover, siden den russiske Østersjøflåten kan true med å stenge de baltiske NATO-landene inne bak russiske linjer i Østersjøen. Som randstat og frontlinjestat blir dermed Norge et termometer som måler temperaturen på forholdet mellom USA og Russland. Forsvarets beredskap – fra Banak i nord til Sola i sør – heves når forholdet mellom Moskva og Washington D.C. er spent, for så å senkes i perioder der forholdet dem imellom blir bedre.

Den norske responsen På norsk side har tre hovedaktiviteter blitt prioritert etter krimanneksjonen i 2014. For det første har det nasjonale forsvarsplanverket, Arctic Guard, blitt revitalisert og trimmet. Det betyr at militære beredskapslagre igjen har blitt fylt opp, selv om økt aktivitet på norsk side også fører til mer slitasje og forbruk av knappe ressurser. Denne sårbarheten ble poengtert av forsvarsminister Ine Søreide Eriksen (2013–2017) rett før krimanneksjonen; Forsvaret hadde etter mange års utenlandsoperasjoner «sluppet seg for langt ned». Myndighetene gikk langt i å innrømme at «selve ryggraden ikke 3

Da Silva og Marksteiner, «Trends in world military expenditure, 2020», 2.

9788215057064_Heier_Militærmakt i Nord.indd 15

22.11.2021 11:05


16

Tormod Heier

var så solid vi kunne ha ønsket».4 I årene etterpå har etterslepet på vedlikehold, manglende reservedeler og en skrantende beredskapsbeholdning blitt prioritert. Men selv om situasjonen er bedre enn i 2014, er det fortsatt betydelige problemer. For det å opprettholde en nasjonal beredskapsevne i krise og krig er dyrt.5 I hvert fall når det også skal settes av penger til andre viktige samfunnsformål, som helse, velferd, samferdsel og høyere utdanning. Men ifølge sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), generalløytnant Yngve Odlo, ble krimanneksjonen en øyeåpner for hele Forsvaret. Konflikten med Ukraina i 2014 synliggjorde en gang for alle hva som var Forsvarets militærfaglige kjerneoppgave, nemlig å planlegge, lede og gjennomføre militære operasjoner i Norge. Dette har da også, sett med de militæres øyne, vært én av de viktigste aktivitetene siden 2014.6 For politikerne og embetsverket i Forsvarsdepartementet kan likevel prioriteringen se annerledes ut, for utenlandsoperasjonene er vel så viktige. Dels for å vise USA at NATO også fungerer utenfor eget territorium, noe som (forhåpentligvis) vil motivere USA til fortsatt å satse på NATO, men også for å knytte norske myndigheter tettere opp til amerikanske beslutningstakere når særegne syn og interesser må fremmes i Washington D.C.7 For det andre har NATOs beredskaps- og forsterkningsplanverk blitt revitalisert. For Norge betyr dette at nasjonale forsvarsplaner har blitt harmonisert med allierte planverk i Brussel. Forsvarsstaben i Oslo mottok blant annet en rekke strategiske forsvarsmål fra regjeringen etter krimanneksjonen. Disse målene ble igjen omsatt til en bredere portefølje av mer konkrete «militærstrategiske effekter». Disse effektene dannet igjen ansats til et mer detaljert plangrunnlag for så vel Forsvarets operative hovedkvarter som for forsvarsgrenene rundt om i landet, ikke minst i spørsmålet om hvem som skal gjøre hva, når og hvorledes når alarmen går. Deretter ble planverket bundet opp til NATO, i det som er en såkalt Graduated Response Plan. Naturlig nok ble planverket som innbefatter nordflanken mest vektlagt, i det såkalte Frontier Defender.8 Poenget her er å få til en mest mulig sømløs overføring av allierte forsterkninger til Norge. Sett med norske øyne har denne støtten blitt stadig viktigere. Dels fordi sårbarhetene i eget forsvar øker behovet for hurtig overføring av styrker til Norge, men også fordi russiske undervannsbåter blir mer stillegående samtidig som missilene de bærer med seg blir raskere, mer presise og har lengre rekkevidde. Dermed reduseres den strategiske varslingstiden i og rundt Norge, samtidig som myndighetene frykter at hele eller deler av landet kan bli stengt inne bak Russlands fremste linjer om det skulle oppstå en krise i nord.9 Dermed er vi over på et tredje kjennetegn ved den militære aktiviteten i Norge: USA har kommet sterkere på banen. Det bilaterale forsvarssamarbeidet med amerikanske styrker har fått en viktigere plass i forsvaret av Norge, særlig fordi kortere 4 5 6 7 8 9

Søreide, «Et åpnere forsvar – en mer bærekraftig forsvarspolitikk». Prop. 62 S (2019–2020), 47. Heier, «Norway’s Military Strategy After the Cold War», 433–455. Heier, «Influence and Marginalization», 235–237; NOU 2016: 8, 194. NOU 2016: 8, 246. Prop. 62 S (2019–2020), 22.

9788215057064_Heier_Militærmakt i Nord.indd 16

22.11.2021 11:05


Innledning

17

varslingstid øker betydningen av hurtige maktprojeksjoner fra utlandet. Hvis ikke kan de amerikanske styrkene risikere å ende opp i et fait accompli. Med dette menes en situasjon der for eksempel russiske luftforsvarsenheter og nærforsvarsstyrker fra Nordflåten allerede har etablert støttepunkter på Svalbard, Bjørnøya, langs Finnmarkskysten eller i Østersjøen, men uten at USA har rukket å reagere eller klart å komme inn i norske nærområder med tilstrekkelig tyngde. Dette kan for eksempel skyldes at størstedelen av USAs oppmerksomhet var rettet mot en pågående konflikt i Sør-Kina-havet, eller at vestlig etterretning ikke forstod hva som var i ferd med å skje inne på russisk side av grensen. For å bøte på dette har USA blant annet tilbudt Norge og de andre russiske randstatene i NATO betydelige støtteordninger gjennom European Deterrence Initiative. Kongressen har årlig siden 2014, da programmet het European Reassurance Initiative, bevilget milliarder av dollar til blant annet bygging av militær infrastruktur samt mer trening og øving inne i de allierte frontlinjestatene.10 I tillegg har også USA revitalisert de bilaterale forsvarssamarbeidsavtalene med blant annet Norge som strekker seg tilbake til 1950-tallet. I den såkalte Supplementary Defence Cooperation Agreement fra 2021 får USA eksklusive rettigheter til å bruke fire støttepunkter fra henholdsvis Rygge og Sola i sør og Ramsund og Evenes i nord.11 Fra disse områdene kan amerikanske styrker komme det norske forsvaret raskere til unnsetning, noe som er av stor betydning siden Forsvaret mangler den operative utholdenheten som trengs for å håndtere mindre hendelser og episoder som avviker fra en fredelig normaltilstand i nord. Men like viktig er det, sett med amerikanske øyne, at egne styrker raskt kan ta norske baser i bruk – dels for å skape dybde og manøverrom over Norge og Sverige slik at baltiske NATO-land i Østersjøen kan forsvares, og dels for å få mer kraft i operasjonene mot den russiske gjengjeldelsesevnen på Kolahalvøya dersom det politiske presset mot russiske myndigheter må økes.

Et nytt forsvarskonsept De tre hovedaktivitetene ser ut til å forfølge ulike, men gjensidig forsterkende spor: et nasjonalt spor, et NATO-spor og et bilateralt USA–Norge-spor. Summen av de tre prioriteringene sammenfaller med det nye norske forsvarskonseptet, slik dette for første gang ble presentert for Stortinget våren 2020: en nasjonal forsvarsevne, en kollektiv forsvarsevne i NATO og et bilateralt forsvarsplanverk med USA.12 Dermed ser vi en klar tendens: Det territorielle, mobiliseringsbaserte, vernepliktbaserte invasjonsforsvaret fra den kalde krigen har ikke gjenoppstått. Dette til tross for at trusselen i nord tidvis kan minne om «en ny kald krig» med klare eksistensielle undertoner. Snarere har Forsvaret blitt mer alliansetilpasset. Dette betyr i realiteten 10 11 12

Department of Defense, «European Deterrence Initiative». Regjeringen, «Supplementary defense cooperation agreement between the government of the Kingdom of Norway and the government of the United States». Prop. 62 S (2019–2020), 23–24.

9788215057064_Heier_Militærmakt i Nord.indd 17

22.11.2021 11:05


18

Tormod Heier

at Forsvarets militære avhengighet til USA og NATO øker. Avhengigheten merkes ikke i hverdagen, men den vil merkes hver gang det mer eller mindre uforvarende oppstår uforutsigbare situasjoner i norske nærområder. Dette har, som alt annet, fordeler og ulemper. Fordelen er at forsvaret av Norge knyttes tettere og mer eksplisitt opp til et bredere internasjonalt verdi- og sikkerhetsfellesskap. I sentrum for dette fellesskapet står verdens sterkeste militærmakt og Norges viktigste alliansepartner. Dette øker sannsynligheten for at en eventuell norsk konflikt med Russland ikke ender opp som et bilateralt anliggende, men i stedet blir et transatlantisk fellesansvar med USA i lederrollen. Sett med russiske øyne vil dette innebære at kostnadene ved å bruke militærmakt mot Norge raskt vil overstige forventet nytte dersom krisen inntreffer. Det er dette som er avskrekking.13 På den annen side vil en slik avskrekking, om den ikke innehar noen beroligende elementer, også bety at Nordflåten må øke beredskapen i egne nærområder – ikke minst for å unngå at ledelsen i det nyopprettede nordlige militærdistriktet i ­Severomorsk blir «tatt på senga». For også dette kan skje dersom amerikanske styrker kommer overraskende på fra ulike retninger, der også støttepunkter i Norge har en rolle. Russisk årvåkenhet, gjennom mer trening, øving og tilstedeværelse i norske nærområder, vil dermed, sett fra Nordflåtens side, bare være nødvendige, legitime og defensive selvforsvarstiltak. Samlet sett leder dette hen til et klassisk sikkerhetsdilemma i de norsk-russiske grenseområdene. Dette er fordi, ifølge den amerikanske statsviteren Robert Jervis, «… an increase in one state’s security decreases the security of others».14 Med dette menes at økt militær aktivitet på den ene siden av grensen som oftest fører til militære mottiltak på den andre. Dette igjen skaper ny usikkerhet, som igjen bereder grunnen for en ny runde med beredskapstiltak fra begge parter. Felles for alle er at egne tiltak alltid ses på som defensive og legitime, mens motpartens tiltak ses på som unødig offensive og provoserende. Dermed tvinges begge parter inn i et nullsum-spill: Mer sikkerhet for én betyr automatisk mindre sikkerhet for den andre. Alle ser seg nødt til å innføre enda strengere militære beredskapshensyn. Paradokset er imidlertid at da ender som regel alle opp med mindre fremfor mer sikkerhet. Dette er fordi det skal mindre til før misforståelser og feiltolkninger av hverandres intensjoner inntreffer. Slik reduseres sikkerhetsmarginene i det som er det norske forsvarets primære innsatsområde.15

Hvorfor er boken viktig? Beskrivelsen ovenfor tilsier derfor at Forsvaret må følge med i timen – ikke bare gjennom mer årvåkenhet og tilstedeværelse i nord, men også gjennom tilgang på 13 14 15

Schelling, Arms and Influence (New Haven: Yale University Press, 2008), 31–32. Jervis, «Cooperation Under the Security Dilemma». Jervis, «Cooperation Under the Security Dilemma».

9788215057064_Heier_Militærmakt i Nord.indd 18

22.11.2021 11:05



Stormaktene trapper opp i nordområdene. Hvordan svarer det norske forsvaret?

paal sigurd hilde roger johnsen eirik kristoffersen sebastian langvad thea larsen tore listou mass soldal lund janne haaland matlary hanne eggen røislien steinar skaar tor ivar strømmen ståle ulriksen vivi ringnes wilhelmsen palle ydstebø stig tore aannø

Forfatterne retter søkelyset mot hvordan de militære selv forstår situasjonen, og hvordan de forbereder seg i perioder med økende spenning mellom øst og vest. Dette er viktige perspektiver i en informert debatt om norsk forsvarspolitikk. Hvordan vurderer det norske forsvaret den militære usikkerheten i møtet med russiske ubåter, som blir stadig mer stillegående og bærer med seg mer presise og langtrekkende missiler? Eller risikoen for å bli lammet av ondsinnede cyberangrep? Hvilken rolle spiller Sverige og Finland som logistiske forsyningsakser nordover? Boken belyser videre en rekke luft-, sjø- og landmilitære problemstillinger som det norske forsvaret må vurdere i sitt vern av landet, betydningen av militær avskrekking i nordområdene og Norges rolle som lojalt alliansemedlem i NATO. Militærmakt i nord er redigert av Tormod Heier, som er oberstløytnant i Hæren, forskningsleder ved Stabsskolen og professor II ved Høgskolen i Innlandet.

I SISBN: B N 9 7978-82-15-05706-4 8-82-15-05706-4

9 788215 057064

Tormod Heier (red.) MILITÆR MAKT I NOR D

bjørn svenungsen

Denne boken drøfter viktige aspekter ved forsvaret av Norge med den militære situasjonen i nordområdene som bakteppe. I kjølvannet av den russiske Krim-anneksjonen i 2014 har USA, NATO og Russland økt sitt militære nærvær i nordområdene. Dette byr på en rekke utfordringer av strategisk-politisk og operativ art for Norge, som må balansere ulike interesser og hensyn. Hvordan kan vi best ivareta våre NATO-forpliktelser samtidig som vi bidrar til å bevare lavspenning i våre nærområder?

Tormod Heier (red.)

camilla guldahl cooper

MILITÆRMAKT I NORD