Det var en gang ...

Page 1

Boka er skrevet for studenter i barnehagelærerutdanningen, perso­ nale i barnehagen og andre interesserte. Kari Hoås Moen er dosent i samfunnsfag ved DMMH, Ellen Holst Buaas er pensjonert høgskolelektor i pedagogikk fra DMMH, og Yngve Skjæveland er professor i samfunnsfag ved Institutt for lærerutdanning, NTNU.

ISBN 978-82-15-05112-3

Det var en gang ...

Det var en gang ...

Det var en gang ... er resultatet av et forskningssamarbeid. På tvers av sine faglige ståsteder har forfatterne et felles engasjement for historieog tradisjonsformidling i en stadig mer kulturelt mangfoldig barnehage. Moen, Buaas og Skjæveland gir oss innblikk i historier og tradisjoner hos urfolk, nasjonale minoriteter og ulike innvandrergrupper i Norge. Historie- og tradisjonsformidling overfor små barn må skje ut fra et inkluderende danningsperspektiv, og innhold og arbeidsmåter må være tilpasset den enkelte barnegruppe, med stor vekt på direkte sanseopplevelser og undring. Gjennom praktiske eksempler håper forfatterne å inspirere studenter og pedagoger til å arbeide videre med tematikken.

Moen, Buaas og Skjæveland

Små barn opplever fortida gjennom materielle spor i nærmiljøet, via fortellinger, sanger og eventyr og i møter med ulike mennesker og tradisjoner. Deres begynnende forståelse av vår felles fortid kan påvirke hvordan de opplever verden i dag, og hvordan de ser for seg framtida. Derfor er historie- og tradisjonsformidling både et aktuelt og viktig tema i barnehagen.

Kari Hoås Moen, Ellen Holst Buaas og Yngve Skjæveland

Historie og tradisjoner i den flerkulturelle barnehagen



Det var en gang …

9788215051123_Moen mfl_Det var en gang.indd 1

10.03.2021 14:30


9788215051123_Moen mfl_Det var en gang.indd 2

10.03.2021 14:30


Kari Hoås Moen, Ellen Holst Buaas og Yngve Skjæveland

Det var en gang … Historie og tradisjoner i den flerkulturelle barnehagen

universitetsforlaget

9788215051123_Moen mfl_Det var en gang.indd 3

10.03.2021 14:30


© Universitetsforlaget 2021 ISBN 978-82-15-05112-3 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Endre Barstad Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11/14,5 Papir: 100 g Amber Graphic 1,25

9788215051123_Moen mfl_Det var en gang.indd 4

10.03.2021 14:30


Innholdsfortegnelse

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Kapittel 1 Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tre hovedperspektiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Etiske vurderinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bakgrunn og formål med boka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

13 13 14 16 17

DEL A Kultur og mangfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Kapittel 2 Kultur – mellom endring og stabilitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kultur i forandring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kultur som isfjell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utdypende om kulturinnholdet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kulturuttrykk og kulturinnhold i gjensidig påvirkning . . . . . . . . . . . . . . Særpreg på tre nivåer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Krysskulturelle barn og den flerkulturelle barnehagen . . . . . . . . . . . . . . En normativ barnehage . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Akkulturasjon og inkludering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215051123_Moen mfl_Det var en gang.indd 5

21 21 21 22 23 25 25 27 28 29 30

10.03.2021 14:30


6

I nnhold

Kapittel 3 Innvandring og mangfold i nyere tid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Årsaker til innvandring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innvandrerne og deres etterkommere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Landbakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lokale variasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

32 32 33 34 36 37 37

Kapittel 4 De nasjonale minoritetene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvem er de nasjonale minoritetene i Norge? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jøder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kvener/norskfinner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Romanifolket/taterne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skogfinner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ulikhet innad i gruppene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vern av de nasjonale minoritetene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

39 39 39 40 41 43 44 46 47 47 48

Kapittel 5 Det samiske folket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er et urfolk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fornorsking og forsoning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sametinget, nasjonaldagen og flagget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samiske næringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Boformer, mat og klær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Andre kunst- og kulturuttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samiske veivisere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

49 49 50 51 52 52 53 54 55 57 57

9788215051123_Moen mfl_Det var en gang.indd 6

10.03.2021 14:30


I nnhold

7

DEL B Didaktiske overveielser og rammer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Kapittel 6 Danning gjennom historie og tradisjonsformidling . . . . . . . . . . . . . . . . . Innleiing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Danningsomgrepet i barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Danning og kritisk tenking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Danning og historieformidling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Danning i eit fleirkulturelt samfunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

61 61 62 63 64 64 67

Kapittel 7 Historie, tradisjoner og identitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Noen tilnærminger til identitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Identitet sentralt i barnehagelærernes begrunnelser . . . . . . . . . . . . . . . . . Noen kritiske refleksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Inkludering gjennom fornying av primstav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Identitet, barnehage og nærmiljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kollektiv identitet på nasjonaldagen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

69 69 69 71 72 73 74 75 76

Kapittel 8 Barn si forståing og oppleving av historie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innleiing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forsking om barn og tid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Korleis lærer barn historie? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innhaldet i barn si tidsforståing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

77 77 78 80 81 83

Kapittel 9 Didaktiske prosesser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Didaktisk relasjonstenkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ulike forutsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

85 85 86 86 91 92

9788215051123_Moen mfl_Det var en gang.indd 7

10.03.2021 14:30


8

I nnhold

Arbeidsmåter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Vurdering og dokumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98

Del C Praktiske eksempler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Kapittel 10 Samisk barnehage . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Luvlege Maanagïerte / Ysterhagan barnehage . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bevaring og fornyelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samiske miljømarkører . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sørsamisk språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Temaarbeid og årstidshjul . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skjerming og fellesskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samarbeid med foreldre og nærmiljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Suksessfaktorer og utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avsluttende refleksjon over arbeidet i Svaale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

101 101 102 102 103 104 105 107 108 109 109

Kapittel 11 ­ arnehagen – romanifolket/­taterne Nasjonale minoriteter i b som eksempel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortellinger, film og bilder av et reisende folk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Håndverk og handel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sportegn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sang og musikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lek, dramatisering og rekvisitter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avsluttende refleksjon om romanifolket/taterne i barnehagen . . . . . . . . .

112 112 113 114 115 115 116 117 119

Kapittel 12 En barnehage på historisk grunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Det var en gang … . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122

9788215051123_Moen mfl_Det var en gang.indd 8

10.03.2021 14:30


I nnhold

Historisk sus og kulturelt mangfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Opplevelse og undring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bærekraftperspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Digitale verktøy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Markering av merkedager og høytider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avsluttende betraktninger over arbeidet i Marihøna ­musikk  og friluftsbarnehage . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 13 En barnehage med jubileum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jekteviken barnehage . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tilnærminger til mangfold i barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jubileum og historie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avsluttende refleksjon over arbeidet i Jekteviken barnehage . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9 124 125 126 126 127 128

130 130 131 131 135 138

Kapittel 14 En internasjonal kulturbarnehage . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Om barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kulturelt mangfold i innhold og aktiviteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Felles plattform . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nært samarbeid med foreldrene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tradisjoner og merkedager . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosial ulikhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avsluttende refleksjon over arbeidet i Internasjonal kulturbarnehage . . .

140 140 141 142 143 144 144 146 147

Kapittel 15 En barnehage med små og store historier i fellesskapet . . . . . . . . . . . . . Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Enerhaugen barnehage . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvert barn sin historie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Reiser tilbake i tid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Prosjektene og lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Planlegging, dokumentasjon og vurdering av prosjektene . . . . . . . . . . . . Markering av id som tradisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

149 149 150 150 152 155 155 156

9788215051123_Moen mfl_Det var en gang.indd 9

10.03.2021 14:30


10

I nnhold

En kompetanse bygd på åpenhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 Avsluttende refleksjon over arbeidet i Enerhaugen barnehage . . . . . . . . . 157 Kapittel 16 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et kritisk blikk og en inkluderende holdning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Markeringer og mangfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Suksessfaktorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Veien videre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

159 159 160 161 162

Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174

9788215051123_Moen mfl_Det var en gang.indd 10

10.03.2021 14:30


Forord

Små barn opplever fortida gjennom kontakt med materielle spor, via kjennskap til fortellinger, sanger og eventyr og i møter med ulike mennesker og tradisjoner. Deres begynnende forståelse av fortida kan få betydning for hvordan de opplever verden i dag, og hvordan de ser for seg framtida. Dette gjør historie- og tradisjonsformidling til et aktuelt tema i barnehagen. Denne boka om historie- og tradisjonsformidling i den flerkulturelle barnehagen er blitt til etter et forskningssamarbeid mellom forfatterne om historie- og tradisjonsformidling i barnehagen. Utdrag fra forskningen har fått sin plass i boka, som i hovedsak er skrevet av tre forfattere med fagbakgrunn fra pedagogikk, sosiologi og historie. På tvers av våre faglige ståsteder har vi et felles engasjement for historie og tradisjonsformidling i barnehagen, som i takt med samfunnet for øvrig er blitt mer kulturelt mangfoldig. Vi har ønsket å belyse historie- og tradisjonsformidling i barnehagen gjennom et mangfold av historiske røtter, et mangfold som inkluderer urfolk og nasjonale minoriteter, og et mangfold som følger av globaliseringsprosesser i nyere tid. Vårt ståsted er at historie og tradisjonsformidling i barnehager må skje ut ifra en bevisst og kritisk vurdering av hva som er verdt å bringe videre til barna, og hva som passer den enkelte barnegruppas sammensetning. Samtidig må formidlingen ha en form som er tilpasset små barn. En viktig intensjon med boka har vært at den både skal være relevant for studenter i barnehagelærerutdanningen og personale i barnehagen. For å inspirere til arbeidet med tematikken har vi viet stor plass til praktiske eksempler fra barnehager som har arbeidet med et slikt innhold i grupper med forskjellige grader av kulturelt mangfold. En stor takk til alle dere fra eksempelbarnehagene som har bidratt med informasjon om hvordan dere arbeider med historie og tradisjonsformidling, for deling av tanker rundt dette arbeidet og for bilder fra barnehagene. Uten dere hadde det blitt en an-

9788215051123_Moen mfl_Det var en gang.indd 11

10.03.2021 14:30


12

forord

nen bok. En stor takk også til medarbeidere på Saemien Sitje i Snåsa og Sametinget i Karasjok for konstruktiv bistand. Takk også til Anne-Mari Larsen, som har bidratt i kapittel 11 om «Nasjonale minoriteter i barnehagen – romanifolket/­taterne som eksempel», som hun har skrevet sammen med Kari Hoås Moen. Vi tre hovedforfatterne hatt vårt tyngdepunkt i ulike kapitler av boka, som vi står samlet bak. Tilbakemeldinger på boka mottas gjerne – også om noen finner eventuelle faktafeil. Det er i så fall ikke gjort med hensikt og vil bli rettet i nye opplag. Trondheim, mars 2021

Kari Hoås Moen

9788215051123_Moen mfl_Det var en gang.indd 12

Ellen Holst Buaas

Yngve Skjæveland

10.03.2021 14:30


Kapittel 1

Introduksjon

Innledning «Det var en gang …», slik begynner mange historier. Gjennom å oppleve historier får barn ta del i tradisjoner, og de kan få kunnskap om fortida. Barnehager spiller en viktig rolle for hvordan historier og tradisjoner blir formidlet og videreført. De siste tiårene har Norge opplevd økende innvandring fra andre land og verdensdeler, og Norge har blitt et land med større kulturell variasjon. Det betyr at det også finnes et større mangfold av historier og tradisjoner enn tidligere. I barnehager møtes barn med bakgrunn i ulike kulturer og ulike grupper i samfunnet som alle har sine historier og tradisjoner. Men hvordan kan barnehagene håndtere dette møtet? Hvem sine historier blir fortalt, og hvilke tradisjoner blir videreført? Historie og tradisjoner har en viktig plass i barns identitetsutvikling og danningsprosess. Dette slås fast i Rammeplan for barnehagen. Innhold og oppgaver, heretter kalt rammeplanen (Utdanningsdirektoratet, 2017a). Samtidig kan barnehagene i stor grad velge hvordan og i hvilken grad dette arbeidsområdet skal vektlegges. I et flerkulturelt samfunn kan det være utfordrende for barnehagelærere å ta stilling til hvordan en skal arbeide med slik tematikk. Det er et mål for denne boka at leseren skal sitte igjen med større bevissthet om hvilken plass historie og tradisjoner kan ha i en flerkulturell barnehage, og hvordan barnehagen kan arbeide med dette. Historie og tradisjonsformidling i barnehagen kan inneholde både konkret historisk kunnskap og opplevelser gjennom tradisjonsstoff som for eksempel eventyr og mytologi. Barnehagens arbeid på dette området handler derfor om videreføring av kunnskap, sosiale praksiser og meningsinnhold. Men barnehagen skal også hjelpe barna å utvikle forståelse for historisk endring og av at de selv inngår i en historisk

9788215051123_Moen mfl_Det var en gang.indd 13

10.03.2021 14:30


14

kapittel 1 introduksjon

sammenheng med fortid, nåtid og framtid (Utdanningsdirektoratet, 2017a, s. 57). Historie og tradisjonsformidling er dermed sterkt knyttet til utvikling av tidsbegrep, identitet og tilhørighet. Barnehagen trenger mer kompetanse og større bevissthet om arbeid med historie og tradisjonsformidling for barn. Denne boka skal være et bidrag til å øke kunnskapen på feltet og til å arbeide i praksis med historieformidling i en flerkulturell barnehage. Det finnes en hel del litteratur og forskning innenfor historiedidaktikk om hvordan historie kan formidles, men det er relativt lite som er innrettet mot formidling for de yngste barna. Det har også blitt forsket en del på flerkulturell pedagogikk, både i Norge og andre land. Men mye av denne forskningen er i liten grad knyttet til faglig formidling, ofte har den hatt et mer generelt siktemål. Flerkulturell formidling kan ikke bare knyttes til nåtida. Alle kulturer og samfunn har tradisjoner og historie som knytter sammen fortid og nåtid, og som gir oss perspektiver på framtida. I et flerkulturelt samfunn møtes ulike tradisjoner og historier. Det er derfor viktig at profesjonsutøvere reflekterer over hvordan historie og tradisjoner kan formidles og tas vare på, samtidig som det skapes inkluderende fellesskap.

Tre hovedperspektiver Historie og tradisjonsformidlingens rolle i en flerkulturell barnehage kan forstås ut fra flere perspektiver. Vi vil her legge tre hovedperspektiver til grunn. Det er et inkluderingsperspektiv, et ressursperspektiv og et danningsperspektiv. Inkluderingsperspektivet er sentralt i all flerkulturell formidling. «Inkludering i barne­hage og skole handler om at alle barn og elever skal oppleve at de har en naturlig plass i fellesskapet. De skal føle seg trygge og kunne erfare at de er betydningsfulle, og at de får medvirke i utformingen av sitt eget tilbud» (Kunnskapsdepartementet, 2019, s. 11). Flerkulturalitet er ikke et nytt fenomen i Norge. Det norske samfunnet har også i tidligere tider vært preget av kulturelt mangfold og ulike tradisjoner, men dette har endret seg med innvandringen de siste tiårene. Det kulturelle mangfoldet er større og av en annen karakter enn tidligere, der motsetninger og samspill mellom en nasjonal majoritetskultur og flere minoritetskulturer står sentralt. Historie og tradisjoner kan i denne sammenhengen være både ekskluderende og inkluderende. Historieformidling kan legge vekt på bare utvalgte grupper sin historie, der andre gruppers historiske erfaringer og tradisjoner blir nedvurdert eller neglisjert. I en flerkulturell sammenheng er det viktig at alle blir inkludert. Men en vektlegging av nasjonal kulturarv er ikke nødvendigvis ekskluderende for dem som har en annen bakgrunn enn flertallet. Kulturarvsformidling kan også være inkluderende,

9788215051123_Moen mfl_Det var en gang.indd 14

10.03.2021 14:30


tre hovedperspektiver

15

når felles deltakelse og felles perspektiver er viktig. Lokalsamfunn og nærmiljø og felles tilknytning til dette kan være et eksempel på et fruktbart utgangspunkt for inkluderende tradisjonsformidling. Vi kan også se på tradisjonsformidling ut fra et ressursperspektiv, der det kulturelle fellesskapet oppleves og brukes som en ressurs. Rammeplanen slår fast at «Barnehagen skal bruke mangfold som en ressurs i det pedagogiske arbeidet og støtte, styrke og følge opp barna ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger» (Utdanningsdirektoratet, 2017a, s. 9). Barnehagen kan bruke forskjellige strategier for å håndtere kulturelt mangfold. Et problemorientert fokus innebærer først og fremst å konsentrere seg om problemene og vanskene som et flerkulturelt samfunn kan føre med seg. I kontrast innebærer en ressursstrategi å se på mangfold som en ressurs og som kilde til kunnskap, erfaringer og videreutvikling uten å overse flerkulturelle utfordringer (Lauritsen, 2011, s. 59–60). Dette kan også være et nyttig perspektiv på barnehagens arbeid med kultur og tradisjon. I tillegg til å analysere barnehagens praksis og forståelse av kulturarv fra et slikt perspektiv kan det tjene som utgangspunkt for diskusjoner om hvordan barnehagen kan formidle kulturarv som er inkluderende og fokuserer på fellesskap og mangfold framfor å framheve kultur og tradisjoner som skillelinjer mellom grupper av mennesker. Historie og tradisjonsformidling for små barn må også forstås i et danningsperspektiv. Barna skal ikke bare få kunnskaper, de skal også tilegne seg verdier og utvikle seg som mennesker. Forståelse for tradisjoner og kultur og sin egen plass i samfunnet er vesentlig for alle mennesker som medlemmer av et samfunn. Begrepet danning er også et de mest sentrale begrepene i rammeplanen for barnehagen. Når man diskuterer læring og formidling av historie og tradisjoner i barnehagen, må dette ses i lys av danning og barnas danningsprosess. En god danningsprosess skal gi barna grunnlag for å kunne håndtere livet, utvikle evne til å være eksperimentell og nysgjerrig i omverdenen og å se seg selv som medlemmer av et demokratisk samfunn. Ifølge Klafki handler formidling om læringsinnhold og om utviklingen av kritisk tenking, moralske vurderinger og evne til å lære og oppnå kunnskap (Klafki, Ritzi & Stübig, 2013). Danning avhenger både av å ha lært om noe, å ha lært av eller gjennom noe, og ha fått nye måter å se verden på. I denne prosessen kan historie og tradisjonsformidling spille en viktig rolle i et flerkulturelt samfunn. Lars Løvlie (2003) har lansert det han kaller et «utvidet danningsbegrep», tilpasset det moderne flerkulturelle samfunnet. Tre sider ved det utvidede danningsbegrepet er: «Den tradisjonelle innvielsen i kulturarven, den kritiske behandlingen eller resepsjonen av denne arven og evnen til å takle forskjellighet eller differens følelsesmessig og intellektuelt» (Løvlie, 2003, s. 70). Arbeid med historie og tradisjoner kan etter

9788215051123_Moen mfl_Det var en gang.indd 15

10.03.2021 14:30


16

kapittel 1 introduksjon

denne forståelsen av danning være et viktig bidrag til å utvikle både evne til kritisk tenking og til å forstå og verdsette mangfold og variasjon. Vektleggingen av felles referanser gjennom tradisjonsformidling kan også være med på å skape fellesskap på tvers av kulturelle skiller. Løvlie sitt utvidede danningsperspektiv er et fruktbart utgangspunkt for å se på hvordan man i et flerkulturelt samfunn kan bruke aktiv tradisjonsformidling som et bidrag i både barnas og personalets danningsprosess.

Etiske vurderinger Rammeplanen er, som navnet sier, en plan som gir rammer for arbeidet i barnehagen. Planen er overordnet og generell i formen og gir lite konkret veiledning eller eksempler fra praksis. Det forutsettes at personalet har faglig kompetanse i sitt pedagogiske arbeid. Denne kompetansen må også inneholde etiske perspektiver og en evne til å se kritisk på sin egen praksis. Evne til å kunne gjøre etiske vurderinger er viktig i alt arbeid som innebærer møte med andre mennesker. Det er kanskje spesielt viktig i oppgaver knyttet til små barn, hvor voksne har store muligheter til å utøve definisjonsmakt. I arbeid med kultur, historie og tradisjoner i en flerkulturell kontekst vil man arbeide innenfor et felt der ulike forståelser møtes, og man kan berøre enkeltmennesker og gruppers identitet og følelser. Personalets evne til etisk refleksjon er derfor svært viktig i denne sammenhengen. Hva opplever minoritetsbarn som sin historie og sine tradisjoner? Identifiserer de seg med den norske kulturen, eller er barna mer knyttet til foreldrenes kultur? Dette kan variere mellom enkeltbarn og grupper. Noen barn med familiebakgrunn fra andre land opplever seg selv som norske, andre igjen kan være opptatt av familiens bakgrunn og vil gjerne vise fram familiens kultur. Men mange barn har ikke noen bevisst opplevelse av at det eksisterer forskjeller mellom kulturer. Det kan også finnes barn og familier som ikke ønsker å vise fram at de har bakgrunn fra et annet land. Det er derfor nødvendig med varhet og sensitivitet når en skal nærme seg barns og familiers historie og tradisjoner. Mange kan ha et oppriktig ønske om å vise andre kulturer respekt ved å la personer vise fram sine tradisjoner og framheve det som er særegent ved en kultur. Men det må framheves at barn har rett til vern om sin personlige integritet. Det er derfor viktig at man som voksen og profesjonsutøver ikke trenger seg på barnet eller barnets familie, men i stedet legger opp til en inviterende og åpen holdning. Man kan ikke tilskrive enkeltmennesker eller grupper av mennesker tradisjoner, historie og kultur uten at de selv ønsker det. Etiske refleksjoner i tilknytning til valg av tema er derfor viktig, og det samme gjelder samarbeid med

9788215051123_Moen mfl_Det var en gang.indd 16

10.03.2021 14:30


bakgrunn og formål med boka

17

barn og foreldre for å få del i deres perspektiver. Dette kommer vi tilbake til i ulike sammenhenger i boka.

Bakgrunn og formål med boka Vi som er forfattere av denne boka, har tidligere publisert flere artikler om historie og tradisjonsformidling i barnehager, og disse artiklene er med på å danne noe av grunnlaget for denne boka. Når vi refererer til våre tidligere undersøkelser, er det disse vi viser til. Den første undersøkelsen viste at barnehagenes kompetanse på historie- og tradisjonsformidling i barnehagen var svært varierende (Moen & Buaas, 2012). Mange barnehager hadde kompetanse på kulturformidling som for eksempel eventyr og musikk, men det var mindre vekt på materiell historie og fysisk kultur. Den andre undersøkelsen viser at enkelte barnehager som har arbeidet mye med historieformidling, har positive erfaringer, og at historie og tradisjonsformidling kan være viktige i barnehagens arbeid for å fremme barns danning (Skjæveland, Buaas & Moen, 2013). En tredje undersøkelse med søkelys på historieformidling i flerkulturelle barnehager viste at personalet hadde lav bevissthet om hva slags kultur og historie som ble formidlet, men også at den flerkulturelle konteksten i liten grad ble gjort til et tema (Skjæveland, Buaas & Moen, 2016). En undersøkelse av barnehagebarns historieforståelse konkluderte med at de eldste barna hadde utviklet evne til å tenke historisk, og at barnehagens arbeid kunne legge et viktig grunnlag for utvikling av historisk bevissthet i skolen (Skjæveland, 2017). Dette gir grunnlag for å se nærmere på historie og tradisjonsformidling i barnehagen i et flerkulturelt samfunn. På bakgrunn av dette er et hovedspørsmål som belyses i boka: Hvordan kan barnehagelærere arbeide med historie og tradisjoner i en inkluderende, flerkulturell barnehage? Boka er delt inn i tre hoveddeler. Del A omhandler kulturelt mangfold i Norge. I del B er det overordnede temaet didaktiske overveielser og rammer. Her knyttes historie og tradisjoner til danning, utvikling av identitet, barns historiske forståelse og ulike didaktiske vurderinger. I del C blir det presentert praktiske eksempler fra arbeid med historie og tradisjoner i en flerkulturell barnehage.

9788215051123_Moen mfl_Det var en gang.indd 17

10.03.2021 14:30


9788215051123_Moen mfl_Det var en gang.indd 18

10.03.2021 14:30


DEL A

Kultur og mangfold

9788215051123_Moen mfl_Det var en gang.indd 19

10.03.2021 14:30


9788215051123_Moen mfl_Det var en gang.indd 20

10.03.2021 14:30


Kapittel 2

Kultur – mellom endring og stabilitet Innledning Temaet for denne boka er historie og tradisjoner i den flerkulturelle barnehagen. Kultur er et begrep som kan forstås på ulike måter. I dette kapittelet utdyper vi den forståelsen som legges til grunn i boka. Kultur er nær forbundet med historie og tradisjoner. Begrepet brukes dessuten ofte i kombinasjon med andre begreper. Vi vil gå inn på noen kombinasjonsbegreper hvor kultur inngår. Blant disse er begrepene kulturuttrykk og kulturinnhold samt metaforen om «det kulturelle isfjellet». Andre begreper som omtales, er flerkulturell, krysskulturell, kulturrelativisme og akkulturasjon.

Kultur i forandring Vi legger til grunn at kulturer er menneskeskapte og kollektive fenomener. De favner om forståelser, verdier og normer som langt på veg deles av mennesker i grupper, organisasjoner og samfunn. Over tid gjenskapes og videreføres kultur på grunnlag av læringsprosesser hvor barn (og voksne) tilegner seg kulturelle forståelser og koder. Når kultur overføres via generasjoner, gir det en viss stabilitet i handlingsmønstre og virkelighetsoppfatninger (Klausen, 1992). Det er uhensiktsmessig for hver generasjon å sette til side all kulturell kompetanse som er utviklet av de tidligere generasjoner. I så fall må nye generasjoner starte helt på nytt og utvikle sitt eget språk og andre felles forståelser av verden. Likevel er kulturer og kulturelementer i

9788215051123_Moen mfl_Det var en gang.indd 21

10.03.2021 14:30


22

kapittel 2 kultur – mellom endring og stabilitet

stadig forandring gjennom utvikling, omforming og forkastning. Disse endringene kan ha sammenheng med et massivt ytre press, for eksempel fra bærere av en majoritetskultur overfor de som er bærere av minoritetskulturer. Forandringene har også sammenheng med at mennesker reflekterer, de får nye impulser og er kreative, samt at ulike forutsetninger i omgivelsene er i forandring. Eksempelvis ser vi at enkelte ungdommer med samisk tilknytning eksperimenterer og setter sitt eget preg på tradisjonelle samekofter, og plaggene blir brukt i stadig nye sammenhenger. Kulturer er ikke absolutte, men de er flytende og ofte uten klare grenser. I samfunn som er innvevd i stadig mer omfattende globaliseringsprosesser, blir vi på mange måter mer like hverandre på tvers av verdensdeler fordi vi har tilgang til mye av den samme informasjonen, teknologien og de samme varene. Det betyr ikke at kulturforskjeller er fullstendig utvisket. Vi holder fast på at kulturbrillene fortsatt er nyttige for å forstå en del av menneskers handlinger og samhandling, uten at det er mulig å forutsi at enkeltpersoner vil handle eller forstå verden på en bestemt måte i samsvar med en gitt kultur.

Kultur som isfjell En inngang til kulturbegrepet er via metaforen isfjell. Denne metaforen har sin rot i sosialantropologen Edward Hall (1976) sitt begrep om «The Cultural Iceberg» og har blant annet vært brukt i litteratur om organisasjonskultur i barnehagen (Hyrve & Sataøen, 2006). Med utgangspunkt i denne metaforen har vi i figur 2.1 framstilt kultur som et isfjell. Den delen av isfjellet som er på overflaten, er kulturuttrykkene. De er relativt lette å se, høre eller sanse på andre måter. I samsvar med figur 2.1 skiller vi mellom tre kategorier av kulturuttrykk (jf. Schein, 1987). Disse er verbale, atferdsmessige og materielle kulturuttrykk. Mer konkret kan de verbale både være muntlige og skriftlige og uttrykkes gjennom ulike språk, dialekter og sjargonger i samtaler, sanger, fortellinger, vitser med mer. De atferdsmessige kan observeres som menneskers oppførsel og handlinger, for eksempel måter å uttrykke følelser på eller mer avgrenset som ulike måter å spise eller hilse på. De materielle kulturuttrykkene kan være fysiske objekter og gjenstander; slike som klær, mat, bygninger og annet. Selv om slike kulturuttrykk er lette å observere, kan de være vanskelige å forstå for en som kommer utenfra. Det er nødvendigvis ikke lett for foreldre med bakgrunn fra en del andre land å forstå hvorfor små barn i Norge ofte sover ute på dagtid, også om vinteren. Da må de få tak i deler av kulturinnholdet bak denne praksisen. Kulturinnholdet er den delen av isfjellet som er under overflaten. Det virker mer i det skjulte og vil være mer ukjent for dem som ikke er innvidd i en bestemt kultur.

9788215051123_Moen mfl_Det var en gang.indd 22

10.03.2021 14:30


utdypende om kulturinnholdet

23

Kulturinnholdet kan altså gi mening til kulturuttrykk, selv om det ikke alltid er mulig å finne en klar sammenheng mellom kulturinnhold og kulturuttrykk.

Figur 2.1 Det kulturelle isfjellet.

Ut ifra det som er sagt ovenfor, er det enkelte isfjell, som metafor for en kultur, diffust avgrenset fra andre isfjell. Grensene mellom kulturer er flytende og i forandring uten at det går fram av figur 2.1. Et isfjell er ikke synonymt med et bestemt lands kultur fordi kulturer kan gå på tvers av statsgrenser. Statsgrenser er trukket opp på grunnlag av sosiale og politiske prosesser og ikke nødvendigvis kulturelle forskjeller. Klaner, storfamilier, folkegrupper og ulike sosiale sjikt er eksempler på kategorier som kan ha en del felleskulturelle trekk forskjellig fra andres, både innenfor stater og på tvers av stater. Samtidig kan mangfold i barnefamiliers livsform i like stor grad henge sammen med forskjeller i foreldrenes utdanningsnivå, inntektsgrunnlag og nettverk, som hvilket land eller del av verden de kommer fra.

Utdypende om kulturinnholdet Vi har slått fast at kulturuttrykk er observerbare eller sansbare på andre måter, mens kulturinnholdet kan være vanskeligere å få tak i. Kulturinnholdet består av et mønster

9788215051123_Moen mfl_Det var en gang.indd 23

10.03.2021 14:30


24

kapittel 2 kultur – mellom endring og stabilitet

av grunnleggende antakelser om verden og menneskene i verden og blir gjerne tatt for gitt (Schein, 1987). Slike antakelser kan være tett forbundet med religiøs tro. I dagens Norge er store forskjeller når det gjelder i hvilken grad familier bygger livene sine rundt ulike religioner eller andre antakelser og livssyn. Markeringer og tradisjoner som er forbundet med religiøse antakelser eller tro, er gjerne også vevd sammen med kulturelle eller individuelle antakelser, verdier og normer som kan forandres over tid. Personalet i barnehagen vil samarbeide med familier som feirer den samme religiøse høytida på forskjellige måter. For eksempel feires den kristne jul forskjellig privat, og slik er det også med muslimers id al-fitr. Tradisjoner praktiseres på mange måter. Tradisjonelle markeringer kan være forbundet med ulike overganger i livet, som fødsel, ungdomstid, familieetablering og død. Slike markeringer kan gi opplevelser av tilhørighet og fellesskap for dem som deltar, og kan gi rammer å forstå sine liv innenfor. Markeringer og tradisjoner er også knyttet til skiftninger i årstider, viktige politiske hendelser og andre jubileer. Hvis vi helt enkelt og avgrenset tar tradisjonen med å feire 17. mai som eksempel, så har denne sin rot i at Norges Grunnlov ble undertegnet i 1814. En grunnleggende antakelse, eller tatt-for-gitthet, forbundet med markeringen kan være at verden skal være inndelt i nasjonalstater. Det foreligger også gjerne en virkelighetsforståelse om at Norge bør være en egen, selvstendig stat, og at forholdet mellom borgerne og staten bør være nedfelt i en grunnlov. Hva 17. mai betyr for dem som bor i Norge, vil variere. For små barn kan en enklere og tilgjengelig tatt-for-gitthet være at Norge har «bursdag», og mange av barna har erfaring med at bursdager blir feiret. I samsvar med det kulturelle isfjellet har verdier en sentral plass i kulturinnholdet. Verdiene bidrar til å forklare og rettferdiggjøre handlinger fordi de angir hva som er ønskverdig og viktig, og hva som er galt og riktig. Verdier befinner seg vanligvis på et høyere bevissthetsnivå enn de grunnleggende antakelsene. Av den grunn kan de i større grad uttrykkes med ord og gjøres til gjenstand for refleksjon og diskusjon (Schiefloe, 2003, s. 139). Eksempler på verdier forbundet med 17. mai kan være frihet og demokrati, som kan føres tilbake til reguleringen av forholdet mellom borgerne og staten i Grunnloven. Andre verdier som er mer på overflaten, kan for noen være å få tilgang til å spise mye is eller kaker og/eller være sammen mange glade mennesker. Verdiene gir grunnlag for normer og regler som er et sett av underforståtte og mer konkrete forventninger. De er med på å tydeliggjøre hva som er passende atferd og holdninger i ulike sitasjoner. Det finnes normer og regler for hvordan flagget skal behandles, hvilke sanger som bør synges på 17. mai, og så videre. Dagen er en hovedarena for nasjonale kulturuttrykk og symboler, slike som flagg, folkedrakter,

9788215051123_Moen mfl_Det var en gang.indd 24

10.03.2021 14:30



Boka er skrevet for studenter i barnehagelærerutdanningen, perso­ nale i barnehagen og andre interesserte. Kari Hoås Moen er dosent i samfunnsfag ved DMMH, Ellen Holst Buaas er pensjonert høgskolelektor i pedagogikk fra DMMH, og Yngve Skjæveland er professor i samfunnsfag ved Institutt for lærerutdanning, NTNU.

ISBN 978-82-15-05112-3

Det var en gang ...

Det var en gang ...

Det var en gang ... er resultatet av et forskningssamarbeid. På tvers av sine faglige ståsteder har forfatterne et felles engasjement for historieog tradisjonsformidling i en stadig mer kulturelt mangfoldig barnehage. Moen, Buaas og Skjæveland gir oss innblikk i historier og tradisjoner hos urfolk, nasjonale minoriteter og ulike innvandrergrupper i Norge. Historie- og tradisjonsformidling overfor små barn må skje ut fra et inkluderende danningsperspektiv, og innhold og arbeidsmåter må være tilpasset den enkelte barnegruppe, med stor vekt på direkte sanseopplevelser og undring. Gjennom praktiske eksempler håper forfatterne å inspirere studenter og pedagoger til å arbeide videre med tematikken.

Moen, Buaas og Skjæveland

Små barn opplever fortida gjennom materielle spor i nærmiljøet, via fortellinger, sanger og eventyr og i møter med ulike mennesker og tradisjoner. Deres begynnende forståelse av vår felles fortid kan påvirke hvordan de opplever verden i dag, og hvordan de ser for seg framtida. Derfor er historie- og tradisjonsformidling både et aktuelt og viktig tema i barnehagen.

Kari Hoås Moen, Ellen Holst Buaas og Yngve Skjæveland

Historie og tradisjoner i den flerkulturelle barnehagen