Barnehagens digitale arenaer

Page 1

Boka er skrevet for studenter og praktikere innenfor barnehagefeltet. Den retter seg primært inn mot kunnskapsområdet Barns utvikling, lek og læring, men tar også for seg tematikk som er aktuell innenfor alle kunn­ skapsområdene i barnehagelærerutdanningen. I tillegg til forfatterne Maria Dardanou, Elin Dybdal Simensen og Maria Solberg Mossin bidrar Maria Hatzigianni med et kapittel i boka.

ISBN 978-82-15-04493-4

Barnehagens digitale arenaer

Eksemplene i boka er basert på aktiviteter som bygger på STEAM (Science, technology, engineering, art, mathematics) og framtidens kompetanser (kreativitet, kritisk tenkning, medborgerskap, kommunika­ sjon og samarbeid).

Dardanou, Simensen, Mossin

Barnehagens digitale praksis skal ha en naturlig plass i det pedagogiske arbeidet. En barnehagelærer må alltid vurdere hvilke digitale verktøy som er mest hensiktsmessig å velge for å gi barna mulighet til å leke, lære, utforske og skape med digital teknologi. Med forankring i pedagogikk og teori presenterer forfatterne begrepet profesjonsfaglig digital kompetanse. Barnehagens digitale arenaer viser hvordan barnehagefaglige aktiviteter og prosjekter i en barnehage enkelt kan deles med andre barnehager. Aktivitetene og prosjektene som beskrives, er nært knyttet til praksisfeltet med både analoge og digitale utgangspunkt.

Maria Dardanou, Elin Dybdal Simensen og Maria Solberg Mossin

Barnehagens digitale arenaer



Barnehagens digitale arenaer

9788215044934_Dardanou mfl_Barnehagens digitale arena.indd 1

19.03.2021 10:36


9788215044934_Dardanou mfl_Barnehagens digitale arena.indd 2

19.03.2021 10:36


Maria Dardanou, Maria Solberg Mossin og Elin Dybdal Simensen

Barnehagens digitale arenaer

univer site tsforl age t

9788215044934_Dardanou mfl_Barnehagens digitale arena.indd 3

19.03.2021 10:36


© Universitetsforlaget 2021 ISBN 978-82-15-04493-4 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Endre Barstad Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11/14,5 Papir: 100 g Arctic Matt

9788215044934_Dardanou mfl_Barnehagens digitale arena.indd 4

19.03.2021 10:36


Innhold

Forord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Bokens oppbygning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15

DEL 1 TEORETISK FORANKRING. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Kapittel 1 Barnehagen som læringsarena i en digital tid . . . . . 19 Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Læringsperspektiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Ulike lekekulturer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Lek som en sosial aktivitet med digital teknologi. . . . . . . . 27 Digital lek, koding og programmering . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 AR (Augmented Reality) og VR (Virtual Reality). . . . . . . . . . 32 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Refleksjon/gruppediskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Kapittel 2 Profesjonsfaglig digital kompetanse . . . . . . . . . . . . 35 Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Barnehagelærerens ansvar og kompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Variasjon, nye opplevelser og erfaringer, glede og berikelse i barnehagens praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39

9788215044934_Dardanou mfl_Barnehagens digitale arena.indd 5

19.03.2021 10:36


6

Innhold

Digital dømmekraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Etiske refleksjoner, kritisk tenkning og holdningsskapende arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Barnas personvern skal ivaretas . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Refleksjon/gruppediskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Kapittel 3 Framtidens kompetanser i en barnehagekontekst. . 52 Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Hva menes med framtidens kompetanser? . . . . . . . . . . . . . . . 53 Kreativitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 Kritisk tenkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Danning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Medborgerskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Refleksjon/gruppediskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Kapittel 4 STEM i barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 Maria Hatzigianni – gjesteforfatter Hva er STEM? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 Hva er vitenskap? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 Hva er teknologi? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 Hva er ingeniørarbeid? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 Hva er kunst? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 Hva er matematikk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 Fordeler med å omfavne STEM . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Skaperverksted (makerspaces) og designtenkning . . . . . . . . . . 68 Designtenkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Kritikk av STEM . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 STEM i de første leveårene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 STEM-forskning på opplæringen av unge barn . . . . . . . . . . . 74 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Refleksjon/gruppediskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78

9788215044934_Dardanou mfl_Barnehagens digitale arena.indd 6

19.03.2021 10:36


Innhold

7

DEL 2 Analoge og digitale ­aktiviteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Barnehagen som en analog og digital arena for helhetlig tilnærming til læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 Prosjektarbeid som metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 Didaktisk planlegging av aktivitetene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Progresjon i prosjektet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 STEAM og framtidens kompetanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 Aktivitet 1: På oppdagelsesferd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 Aktivitet 2: Digitale og analoge fortellinger . . . . . . . . . . . . . . 99 Aktivitet 3: Animasjonsfilm . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Aktivitet 4: Koding og programmering . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Refleksjon/gruppediskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 Forfatterpresentasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Nettressurser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Referanser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 Stikkordliste. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155

9788215044934_Dardanou mfl_Barnehagens digitale arena.indd 7

19.03.2021 10:36


9788215044934_Dardanou mfl_Barnehagens digitale arena.indd 8

19.03.2021 10:36


Forord

Boken som du holder i hånden, er blitt til gjennom et nært samarbeid mellom oss tre forfatterne. Til felles har vi alle yrkeserfaring som barnehagelærere, og vi møttes i forbindelse med eTwinning, hvor vi ble kjent med hverandre gjennom rollen som ambassadør. eTwinning-ambassadører er utpekte medlemmer av eTwinning som skal bidra til å fremme arbeid på tvers av landegrensene. eTwinning er et gratis tilbud til lærere, elever og barnehagebarn i barnehage og grunnopplæringen. eTwinning legger til rette for pedagogisk samarbeid mellom skoler og barnehager i ulike land for å utvikle bruk av IKT i læring (Diku, 2020). Vi hadde store ambisjoner om å møtes til fysiske skriveseminarer i løpet av bokprosjektet. Dette skulle vise seg å ikke la seg gjennomføre slik som ønsket. Vi fikk kun en helg sammen før Norge 12. mars 2020 ble stengt ned på grunn av koronapandemien. Samarbeidet har dermed foregått via digitale flater, og denne boken er et godt eksempel på at slikt lar seg gjøre. Vi kan nok konkludere med å si at det har vært et vellykket nasjonalt digitalt barnehageprosjekt. Denne boken gir en grunnleggende innføring i hva barnehagens digitale praksis handler om. Vi ønsker at boken skal bidra til å øke interessen og engasjementet rundt det å ta i bruk digitale verktøy i barnehagen. Samtidig ønsker vi at boken skal åpne for en interkulturell praksis, og at flere barne­hager ser mulighetene som gis gjennom å samarbeide på tvers av barnehager, både lokalt, nasjonalt og globalt. Vi har mye å lære av hverandre i arbeidet med å etablere en god digital praksis i barnehagen. Å jobbe i et læringsfellesskap der kunnskap og ferdigheter deles, og hvor det også er rom for etiske spørsmål, mener vi vil bidra til å øke engasjementet for å ta i bruk teknologi, digitale verktøy og medier i barnehagen.

9788215044934_Dardanou mfl_Barnehagens digitale arena.indd 9

19.03.2021 10:36


10

Forord

I tillegg til en teoretisk tilnærming til begreper som digital lek, digital dømmekraft, profesjonsfaglig digital kompetanse, framtidens ­kompetanser og STEM/STEAM gis det mange konkrete eksempler på aktiviteter med bruk av digitale verktøy. Vi har jobbet med et stort prosjekt, som er delt opp i fire ulike aktiviteter. Hele prosjektet har blitt til ved hjelp av alle ansatte og barn i Reddiken Kanvas barnehage. En stor takk til dere for at vi fikk mulighet til å kjøpe inn digitale verktøy til barnehagen, og utforske mulighetene som ligger i disse. Vi vil takke Maria Hatzigianni for hennes bidrag med kapitlet om STEM i barnehagen. En takk retter vi også til Lorna Arnott og Sarika Kewalramani, som begge er medledere av Special Interest Group «Digital Childhoods, Multimodality and STEM» for forskningsprosjektet «Internet of Toys i barnehagen», for gode diskusjoner om digital teknologi i barnehagen. Det er mange som har krysset våre veier, og som fortjener en takk i denne boken. Det lar seg ikke gjøre å nevne alle ved navn, men det er noen som vi ønsker å rette en spesiell takk til. En av dem som fortjener å få sitt navn nevnt og bli takket i denne boken, er Line-Cecilie Haugerud, som – i likhet med oss forfatterne – er barnehagelærer og eTwinning-ambassadør i Norge. Takk for all inspirasjon som du har gitt oss gjennom dine eTwinning-prosjekter, og for alle erfaringer som du har delt med oss. Vi ønsker også å rette en takk til Karin Ceder, som er eTwinning-ambassadør i Sverige, og Karina Tougaard Poulsen, eTwinning-ambassadør i Danmark. Dere er begge opptatt av barn og teknologi, og vi vil takke dere for alle de gode samtalene vi har hatt på de nordiske samlingene. Vi ønsker også å takke Nina Bølgan, som har vært et stort forbilde og en slags mentor i tidens løp. I tillegg ønsker vi å rette en takk til Lisbeth Knutsdatter Gregersen, tidligere norsk koordinator for eTwinning. Barne­ hagefolket på det som tidligere het Senter for IKT i utdanningen (nå Utdanningsdirektoratet), må også nevnes. Dere har en kompetanse som er unik og som vi har høstet mye inspirasjon og kunnskap av. En siste takk går til våre nære og kjære som har bidratt med barnepass, husvask og oppmuntrende gleder mens bokprosjektet sakte, men sikkert har tatt form. Tromsø, Bærum og Stange, mars 2021 Maria Dardanou, Maria Solberg Mossin og Elin Dybdal Simensen

9788215044934_Dardanou mfl_Barnehagens digitale arena.indd 10

19.03.2021 10:36


Innledning

Boken tar for seg barnehagens digitale praksis i et teoretisk og praktisk perspektiv. Utviklingen innen teknologi i det 21. århundre innebærer at barn på en naturlig måte vokser opp innenfor arenaer der informasjonstilgangen er større enn den tidligere har vært. Det kommer stadig mer forskning om teknologiens integrering, og den peker også på pedagogiske fordeler og muligheter. Teknologi som verktøy kan med fordel tas i bruk for å styrke læringsmiljøet og samtidig oppmuntre til kreativitet og fantasi (Danby, Fleer, Davidson & Hatzigianni, 2018; Fleer, 2018; Huber, Highfield & Kaufman, 2018). Framtiden er nå, men likevel vet vi ikke hva samfunnet vil kreve av dagens barn og unge, som skal ut i arbeidslivet om 15–20 år. Vi lever i en tid der utviklingen skjer raskere enn vi klarer å henge med. Det vi med sikkerhet kan si, er at Norge er et av de landene i verden som er mest opptatt av digitalisering (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2016 og 2019). Regjeringen hevder at teknologi er nødvendig både for den enkelte innbyggers hverdag og storsamfunnets håndtering av store og komplekse prosesser. Teknologien gir oss nye muligheter, men vi må også evne å se og være kritiske til konsekvensen av hva teknologien kan føre til. Utdanning i dag handler mye mer om tenkemåter som involverer kreative og kritiske tilnærminger til problemløsning, og områder som omhandler å kunne ta beslutninger. Det handler også om nye måter å jobbe på, der oppgavene fordrer økt grad av kommunikasjon og samarbeid med bruk av teknologien. Det skal være trygt å bruke digitale løsninger. En vellykket digitalisering handler derfor også om å ivareta krav til sikkerhet og den enkeltes personvern på en god måte (Kommunal- og moderniserings­ departementet, 2019, s. 50).

9788215044934_Dardanou mfl_Barnehagens digitale arena.indd 11

19.03.2021 10:36


12

Innledning

Bølgan sier i sin bok Digital praksis i barnehagen at «digitale verktøy, medier og digital praksis går som en rød, men tynn tråd gjennom ramme­ planer, offentlige dokumenter og rapporter siden 1989» (Bølgan, 2018, s. 39). Om vi tar et tilbakeblikk, så kan vi se av rammeplanen fra 1996 at det der lå en slags føring for at barnehagene burde ta i bruk elektronisk databehandling (EDB). Ti år etter, i 2006, ble rammeplanen oppdatert. Der ble digitale verktøy beskrevet som noe barnehagene burde bruke som kilde til lek, læring og innhenting av informasjon (Kunnskaps­ departementet, 2006/2011). Sammen med rammeplanen i 2006 kom det ulike temahefter. Ett av disse handlet om «IKT i barnehagen»; dette ble ført i pennen av Nina Bølgan (Bølgan, 2006). Hun reiste rundt og holdt foredrag om hvordan og hvorfor barnehagene burde ta i bruk digitale verktøy sammen med barna. Det er ikke uten grunn at hun kalles for «barnehage-IKTenes mor». Det ble mer fokus på bruk av digitale verktøy, men mange barnehager hadde fortsatt en oppfatning av at dette var noe som barnehagene kunne velge bort, og noe de ikke trengte å bruke tid på sammen med barna. 2017 ble et vendepunkt. Da kom ny rammeplan, som bygger på Stortingsmelding 19, som sier at barnehagesektoren skal utvikles i «takt med de endringer som skjer i samfunnet og de behov som dagens og fremtidens barn og småbarnsforeldre har» (Kunnskapsdepartementet, 2016, s. 6). Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 44) stiller nå et tydelig krav til personalet når det gjelder digital praksis og bruk av teknologi og medier sammen med barna. Barna skal få erfare, oppleve, bearbeide og lære gjennom å delta, sammen med andre barn og barnehagepersonalet, i daglige aktiviteter som både er frie og planlagte. Aktivitetene skal være både varierte og spennende, og bidra til å skape engasjement, interesse og motivasjon. Barnas interesser for fagområdene kan stimuleres ved å ta i bruk ulikt materiell og utstyr, teknologi og digitale verktøy, spill, bøker og musikk (Kunnskapsdeparte­ mentet, 2017, s. 47). Digital praksis er ett av temaene som trekkes fram i rapporten «Spørsmål til Barnehage-Norge 2018» (Trøndelag forskning og utvikling, 2019). I denne TFoU-rapporten kommer det fram at «… som følge av ny rammeplan ser styrere og eiere mest behov for kollektive tiltak for hele

9788215044934_Dardanou mfl_Barnehagens digitale arena.indd 12

19.03.2021 10:36


Innledning

13

personalgruppen. Både styrere, eiere, og kommunene som lokal barne­ hagemyndighet ser størst kompetansebehov innenfor området barnehagens digitale praksis og ledelse av kollektive utviklings- og endringsprosesser» (Trøndelag forskning og utvikling, 2019, s. 50–51). I Monitor 2019 ­(Fjørtoft, Thun & Buvik, 2019, s. 125) rapporteres den digitale tilstanden i norske barnehager og skoler. Den viser at 87,5 % bruker digitale ressurser i sitt pedagogiske arbeid. I tillegg viser undersøkelsen at digitale verktøy ble brukt 41,5 % ukentlig og 14,4 % daglig av barnehagepersonalet i forbindelse med barns ulike aktiviteter som fremmer deres utforskning, lek og læring (Fjørtoft et al., 2019, s. 126). I 2020 oppsto en pandemi, covid-19, som rammet hele verden. Både skoler og barnehager i Norge ble stengt ned. Situasjonen har vist oss at teknologien og digitalisering ikke bare er en nødvendig del av hverdagen; den har også satt sitt preg på alle nivåer i utdanningen. Sjelden har vi sett en så hurtig omstilling som alle i samfunnet bidro til. Samtidig meldte det seg et stort behov for mer kunnskap, ferdigheter og forståelse for å bruke digital teknologi og ressurser. I lys av den nye hverdagen er det økt behov for å reflektere over måten digital praksis i barnehagen treffer barnehagepersonalet, barn og foreldre på. Boken henvender seg til studenter ved barnehagelærerutdanningen, pedagogikkstudenter, barnehagelærere, barnehagepersonalet og foreldrene. Formålet med boken er å introdusere leseren for ulike begreper som er aktuelle for barnehagen når det kommer til det å utøve en digital praksis. Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning (Kunnskaps­ departementet, 2018, s. 6) viser til de ulike temaer som skal vektlegges i studiet, og ett av disse er profesjonsfaglig digital kompetanse, herunder digital dømmekraft. Likevel er det ikke presisert på hvilken måte temaet skal inkluderes i de ulike kunnskapsområder. Dette med unntak av kunnskapsområdet språk, tekst og matematikk, der det står at studentene skal «inneha profesjonsfaglig digital kompetanse» (Kunnskapsdepartementet, 2018, s. 15). Vi ønsker å understreke vår tilnærming til barnehagens digitale praksiser som en mellommenneskelig kommunikasjon og interaksjon. Vi ser barna som aktive aktører i sin hverdag. Digital teknologi er en stor del av barns daglige aktiviteter og har en evne til å fange deres oppmerksomhet,

9788215044934_Dardanou mfl_Barnehagens digitale arena.indd 13

19.03.2021 10:36


14

Innledning

interesse, engasjement og motivasjon. Det er barnehagepersonalet som må fange opp disse mulighetene og være en tilstedeværende medspiller som både skal tenke pedagogisk og samtidig gi barna rom for utforskning og lek. I bokens praktiske del, som du finner i del 2, presenteres det ulike pedagogiske aktiviteter, både med og uten digitale verktøy, basert på prosjektarbeid. De fleste av aktivitetene som nevnes, har blitt gjennomført i barnehagen sammen med barn. Vi ønsker å vise hvordan digitale verktøy kan brukes i både et didaktisk og pedagogisk perspektiv. Barns medvirkning har vært en avgjørende faktor som har påvirket prosessen i aktivitetene. Multimodalitet som begrep refererer til «å sette sammen ulike former for tegn, noe som er en flerdimensjonal representasjon av de deler av virkeligheten kommunikasjonen skal representere» (Letnes, 2018, s. 231). Barns lek med digitale verktøy ses som en del av barns multimodale livsverden som bringer med seg en mer holistisk tilnærming til barns erfaringer og læringsprosesser (Arnott & Yelland, 2020). Multimodalitet innebærer at barn møter ny teknologi på ulike måter, og at det er en flytende progresjon mellom barnas digitale og ikke-digitale livsverdener som spenner over språklige, visuelle, auditive og romlige dimensjoner (Kalantzis & Cope, 2012; Yelland, 2016). Barn leker for eksempel på multimodale måter, ikke bare analogt (ved bruk av leker eller materialer) eller digitalt (ved bruk av digital teknologi/verktøy), men de veksler mellom ulike typer lek, eller bruker både analoge og digitale elementer samtidig i sin lek. Denne begrepsdannelsen gir potensialet til å integrere teknologier i lek, både hjemme og i barnehagen, på ulike måter som representerer de unike multimodale livsverdener som barn lever i. Barns erfaringer med teknologier er kulturelt mangfoldige og heterogene. Det kreves diskusjoner og refleksjoner om hvordan vi kan planlegge de pedagogiske aktivitetene som fokuserer på multimodale lek-situasjoner og utforskning. Barnas perspektiv på teknologi er et viktig aspekt som alle involverte, slike som policy makers, barnehagepersonalet eller foreldre, må ta hensyn til (Stephen & Edwards, 2018).

9788215044934_Dardanou mfl_Barnehagens digitale arena.indd 14

19.03.2021 10:36


Bokens oppbygning

15

Bokens oppbygning Boken er delt i to deler. Den første delen har fire kapitler og består av følgende innhold: Kapittel 1: I dette kapitlet ser vi nærmere på barnehagen som en lek- og læringsarena i en digital tid. Her presenteres ulike teoretiske læringsperspektiver, samtidig som teknologien framheves i lys av at barnehagen er en arena der barn skal få mulighet til å utforske, eksperimentere, samhandle og leke med andre barn, barnehagepersonalet og materialer. Det som også belyses i dette kapitlet, er hvordan ulike lekekulturer bidrar, både til hvordan barn møter digital teknologi i barnehagen og tar den i bruk, og hvilke interaksjoner som skjer når barn deltar i sosiale aktiviteter og leker med teknologien. Kapittel 2: Dette kapitlet handler om hva profesjonsfaglig digital kompetanse innebærer for en barnehagelærer. Vi ser på hvilket ansvar som barnehagelæreren har, og hvilken kompetanse som trengs for å oppfylle rammeplanens føringer i arbeidet med å etablere en god digital praksis. Barnehagen skal sørge for at barna får en gryende forståelse for kritisk tenkning og dømmekraft. Hva dette innebærer, og hvordan barna kan involveres, beskriver vi her med konkrete eksempler. Kapittel 3: I dette kapitlet ser vi nærmere på framtidens kompetanser, som er kreativitet, kritisk tenkning, danning, medborgerskap, kommunikasjon, samarbeid og digital kompetanse. Dette er kompetanser og ferdigheter som barn bør utvikle og få erfaringer med, slik at de kan klare seg i samfunnet og senere i arbeidslivet. Vi beskriver her hva de ulike kompetansene innebærer, og hvordan barnehagelæreren kan integrere disse i hverdagen i barnehagen. Kapittel 4: STEM gir leseren en innføring i STEM/STEAM-termino­ logi. Science/vitenskap (S), technology/teknologi (T), engineering/ingeniørarbeid (E), / arts/kunst (A) og mathematics/matematikk (M) er de elementene som forklarer forkortelsen STEM/STEAM. Gjesteforfatteren av kapitlet presenterer forskning og ulike studier som fokuserer på STEM/STEAM for barn i barnehagealder og på småtrinnet i skolen. Tverrfaglighet trekkes spesielt fram, og i tillegg understrekes det å bruke

9788215044934_Dardanou mfl_Barnehagens digitale arena.indd 15

19.03.2021 10:36


16

Innledning

skaperverksted (makerspaces) og designtenkning når det skal jobbes med STEM/STEAM i barnehagen. Del 2 har en praktisk-pedagogisk forankring, hvor vi har beskrevet hvordan barnehagen kan være både en analog og digital arena. Videre viser vi til hvordan man kan jobbe med prosjektarbeid og didaktisk planlegging av et stort prosjekt, som er delt opp i fire aktiviteter. Disse aktivitetene er basert på STEM/STEAM og framtidens kompetanser. Alle bildene som vi viser til i Del 2, eies av forfatterne.

9788215044934_Dardanou mfl_Barnehagens digitale arena.indd 16

19.03.2021 10:36


DEL 1

Teoretisk forankring

9788215044934_Dardanou mfl_Barnehagens digitale arena.indd 17

19.03.2021 10:36


9788215044934_Dardanou mfl_Barnehagens digitale arena.indd 18

19.03.2021 10:36


Kapittel 1

Barnehagen som læringsarena i en digital tid

Introduksjon Digital teknologi blir stadig mer anerkjent som et viktig aspekt av barndommen. Teknologi introduserer også nye måter å kommunisere på. Det er ellers uenigheter i fagmiljøene om hvordan digital teknologi finner plass i barns lek og læring (Palaiologou, 2016; Plowman, 2015). Nøkkelområdene for digital kompetanse ifølge rammeverket som er foreslått av den europeiske kommisjonen, er: 1) informasjon og digitale ferdigheter, 2) kommunikasjon og samarbeid, 3) digital kontaktskaping, 4) sikkerhet og 5) problemløsning (Berg, 2017). Disse nøkkelområdene er også koblet til framtidens kompetanser (Redecker, Carretero, Vuorikari & Punie, 2017). Barn lever i et digitalisert samfunn og samhandler med teknologi fra fødselen av (O’Connor, 2017; Plowman, 2015). Barns lek har utviklet seg på ulike måter som inkluderer teknologi. Norge er et de landene som har kommet lengst når det gjelder digitalisering (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2019, s. 10). Bruken av digitale tjenester har blitt en integrert del av hverdagen i de fleste hjem. Familier generelt er kontinuerlig påkoblet og tilgjengelige via mobil teknologi, og det er forventninger om at informasjon er tilgjengelig på nett når vi måtte ønske det (Kunnskapsdepartementet, 2016, s. 17). Barn observerer måtene å leve på, og det vil påvirke barns hverdag og sosiale relasjoner (Stephen & Edwards, 2018, s. 63). En undersøkelse av Fotakopoulou, Hatzigianni, Dardanou, Unstad og O’Connor (2020, s. 10) viser at barnehagelærere er generelt trygge når de bruker teknologi til arbeid eller personlige formål, men mindre trygge når

9788215044934_Dardanou mfl_Barnehagens digitale arena.indd 19

19.03.2021 10:36


20

Kapittel 1 Barnehagen som læringsarena i en digital tid

de innpasser teknologi spesielt med de yngste barna i barnehagen. I en annen studie, gjort i syv land i Europa, som satte søkelys på familier med barn under åtte år, ble det vist at nettbrett er spesielt populært blant både barn og foreldre (Mascheroni, Livingstone & Chaudron, 2016). Studier antyder også at barnehagelærere bruker digitale medier som utgangspunkt for pedagogisk planlegging i stedet for å bygge videre på sin generelle pedagogiske tenkning og ulike pedagogiske strategier som er like viktige for prosessen og produktet (Fotakopoulou et al., 2020; Salomaa & Mertala, 2019; Undheim & Jernes, 2020). Selv om tidligere forskning beskriver fordeler og ulemper knyttet til integrering av teknologi i tidlig barndom, forskes det nå på pedagogiske tilnærminger i bruk av teknologien. Disse tilnærmingene må samsvare med grunnleggende prinsipper for helhetlig læring – knyttet til lek, omsorg og danning – for å sikre at teknologi ikke bare blir en komplementær ressurs, men blir innpasset i det pedagogiske arbeidet i barnehagen (Kewalramani, Arnott & Dardanou, 2020, s. 163).

Læringsperspektiver I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdeparte­ mentet, 2017, s. 19) slås det fast at «arbeidet med omsorg, danning, lek, læring, sosial kompetanse og kommunikasjon og språk skal ses i sammenheng og samlet bidra til barns allsidige utvikling». Ifølge det behavioristiske perspektivet innebærer læring prosesser som danner assosiasjoner mellom stimuli og responser (Karagiannidou, 2017, s. 23). Kognitiv teori handler om hvordan barnet danner indre forestillinger ved å sanse og erfare gjennom prosesser som assimilasjon, hvor barnet tilpasser nye erfaringer til allerede erfarte handlingsmønstre (Piaget, 1972). Videre legger Piaget vekt på motivasjon som en forutsetning for barns engasjement i lek (Lillemyr, 2016, s. 118). Barn bygger sine egne intellektuelle strukturer gjennom lek og lekens forskjellige former og typer. For eksempel forutsetter barns representasjoner i rolleleken at barnet bruker symboler først ubevisst, og senere mer og mer bevisst. Deretter strukturerer barnet sine handlinger i mer komplekse mentale og praktiske funksjoner. Barns kognitive kapasitet formes når barnet bruker

9788215044934_Dardanou mfl_Barnehagens digitale arena.indd 20

19.03.2021 10:36



Boka er skrevet for studenter og praktikere innenfor barnehagefeltet. Den retter seg primært inn mot kunnskapsområdet Barns utvikling, lek og læring, men tar også for seg tematikk som er aktuell innenfor alle kunn­ skapsområdene i barnehagelærerutdanningen. I tillegg til forfatterne Maria Dardanou, Elin Dybdal Simensen og Maria Solberg Mossin bidrar Maria Hatzigianni med et kapittel i boka.

ISBN 978-82-15-04493-4

Barnehagens digitale arenaer

Eksemplene i boka er basert på aktiviteter som bygger på STEAM (Science, technology, engineering, art, mathematics) og framtidens kompetanser (kreativitet, kritisk tenkning, medborgerskap, kommunika­ sjon og samarbeid).

Dardanou, Simensen, Mossin

Barnehagens digitale praksis skal ha en naturlig plass i det pedagogiske arbeidet. En barnehagelærer må alltid vurdere hvilke digitale verktøy som er mest hensiktsmessig å velge for å gi barna mulighet til å leke, lære, utforske og skape med digital teknologi. Med forankring i pedagogikk og teori presenterer forfatterne begrepet profesjonsfaglig digital kompetanse. Barnehagens digitale arenaer viser hvordan barnehagefaglige aktiviteter og prosjekter i en barnehage enkelt kan deles med andre barnehager. Aktivitetene og prosjektene som beskrives, er nært knyttet til praksisfeltet med både analoge og digitale utgangspunkt.

Maria Dardanou, Elin Dybdal Simensen og Maria Solberg Mossin

Barnehagens digitale arenaer