Moderne sosiologer om samfunn og religion

Page 1

Inger Furseth er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, og Pål Repstad er professor emeritus i religionssosiologi ved Universitetet i Agder. Begge har lang praksis som undervisere og forskere i generell sosiologi og religionssosiologi. De har i en årrekke vært redaktører av Nordic Journal of Religion and Society. Sammen har de tidligere skrevet Innføring i religionssosiologi, som brukes verden over som lærebok og har kommet ut på norsk, engelsk, svensk, dansk, tyrkisk og persisk.

ISBN 978-82-15-01292-6

inger furseth og pål repstad

Forfatterne gir en oversikt over disse sosiologenes hovedperspektiver på samfunnet: Hva de mener om makt og ulikhet, om forholdet mellom individ og samfunn, om kjønn, seksualitet, rase og etnisitet, om individenes handlefrihet versus samfunnets strukturer og om den sosiale og kulturelle konstruksjonen av kunnskap. De presenterer også kritiske innvendinger til sosiologenes analyser, sosiologenes syn på religion og eksempler på hvordan andre sosiologer har nyttiggjort seg deres teorier og samfunnsanalyser i studiet av religiøst liv. Hvert kapittel avsluttes med forfatternes egne vurderinger av hvordan disse sosiologenes perspektiver kan brukes i religionssosiologisk forskning. Boka gir en generell oversikt over moderne sosiologers teorier, samfunnsanalyser og syn på religionens rolle. Den egner seg for studenter i sosiologi som vil få kjennskap til moderne sosiologisk teori, og den er en gullgruve for studenter og forskere på alle nivåer som skal skrive oppgaver eller drive forskning om samfunn og religion.

Moderne sosiologer

Hva kan vår tids fremste sosiologer fortelle oss om samfunnet vi lever i? Her presenteres samfunnsanalysene til Erving Goffman, Zygmunt Bauman, Michel Foucault, Peter Berger, Thomas Luck­ mann, Jürgen Habermas, Pierre Bourdieu, Anthony Giddens, ­Arlie Hochschild, Richard Sennett og Patricia Hill Collins.

i n g e r f u r s e t h o g p å l r e p s ta d

Moderne sosiologer om samfunn og religion

ERVING GOFFMAN RICHARD SENNETT PAT R I C I A H I L L COLLINS ZYGMUNT BAUMAN ANTHONY GIDDENS ARLIE HOCHSCHILD MICHEL FOUC A U LT T H O M A S LU C K M A N N J Ü R GEN HABERMAS PET ER L. BERG ER PIERRE BOURDIEU



Moderne sosiologer om samfunn og religion

9788215012926_Repstad og Furseth_Moderne sosiologer om religion og samfunn.indd 1

03.03.2021 14:07


9788215012926_Repstad og Furseth_Moderne sosiologer om religion og samfunn.indd 2

03.03.2021 14:07


Inger Furseth og Pål Repstad

Moderne sosiologer om samfunn og religion

universitetsforl aget

9788215012926_Repstad og Furseth_Moderne sosiologer om religion og samfunn.indd 3

03.03.2021 14:07


© Universitetsforlaget 2021 ISBN 978-82-15-01292-6 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Inger Furseth har fått støtte fra Det faglitterære fond. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Ida Sæterdal Portrett på forsiden: Erving Goffman: © By Source, Fair use, https://en.wikipedia.org/w/index. php?curid=8959018, Richard Sennett: © MEGA/CAMERA PRESS/Dan Chung, Patricia Hill Collins: © Patricia Hill Collins, Zygmunt Bauman: © By Forumlitfest – File:Zigmunt Bauman na 20 Forumi vydavciv.jpg[edit], CC BY 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=55064376, Anthony Giddens: © By Szusi – Transferred from en.Wikipedia to Commons. Original source: Szusi, CC BY-SA 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=2000200, Arlie R. Hochschield ©By File: Arlie Russell Hochschild.jpg: Paul572derivative work: Innisfree987 – This file was derived from: Arlie Russell Hochschild.jpg:, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=99534471, Michel Foucault: © MEGA / CAMERA PRESS / Jacques Haillot, Thomas Luckmann: © IPSC Awards, Jürgen Habermas: © Wolfram Huke at en.wikipedia, http://wolframhuke.de – Transferred from en.wikipedia; Transfer was stated to be made by User:ojs., CC BY-SA 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index. php?curid=4437474, Peter L. Berger: © Boston University, Pierre Bourdieu: © By Ciramor1992 – Own work, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=89219161. For enkelte illustrasjoner har det vært umulig å finne frem til rettmessig copyright-innehaver. Hvis vi på denne måten har krenket opphavsretten, har det skjedd ufrivillig og utilsiktet. Rettmessige krav i denne forbindelse vil bli honorert som om det var innhentet tillatelse på forhånd. Sats: ottaBOK Trykk: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Minion Pro 10,5/15 pkt Papir: 90 g Munken Pure 1,13

9788215012926_Repstad og Furseth_Moderne sosiologer om religion og samfunn.indd 4

08.03.2021 07:41


Innhold FORORD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7

INNLEDNING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9

KAPITTEL 1

– Erving Goffman. Mellom manipulasjon og aktelse . . . . . 25

– Zygmunt Bauman. Religion som en trygg havn i en flytende verden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52

KAPITTEL 2

KAPITTEL 3

– Michel Foucault. Diskurs, makt og styring. . . . . . . . . . . 79

KAPITTEL 4

– Jürgen Habermas. Det postsekulære samfunn . . . . . . . . 107

– Peter L. Berger og Thomas Luckmann. Den sosiale virkelighet som konstruksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141

KAPITTEL 5

KAPITTEL 6

– Pierre Bourdieu. Sosial praksis, kapital og makt . . . . . . 171

9788215012926_Repstad og Furseth_Moderne sosiologer om religion og samfunn.indd 5

03.03.2021 14:07


6

INNHOLD

– Anthony Giddens. Fra sosiologiske synteser til politisk rådgivning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 209

KAPITTEL 7

– Arlie Hochschild. Følelser, kjønn og kommersialisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 242

KAPITTEL 8

– Richard Sennett. Byer, intimitet, håndverk og kapitalisme. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 273

KAPITTEL 9

KAPITTEL 10

– Patricia Hill Collins. Interseksjonell analyse . . . . . . . . . 295

STIKKORDREGISTER. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 330

9788215012926_Repstad og Furseth_Moderne sosiologer om religion og samfunn.indd 6

03.03.2021 14:07


Forord Denne boka ble planlagt for over ti år siden, og det er med en viss lettelse vi nå sender den fra oss. Vi hadde et godt samarbeid om en bok kalt Innføring i religionssosiologi (2003) for mange år siden, og etter hvert kom vi frem til at vi ville fortsette samarbeidet med en bok der vi beskrev noen sentrale sosiologers perspektiver på samfunnet og presenterte det de eventuelt hadde skrevet om religion. Videre ønsket vi å beskrive hvordan andre sosiologer hadde brukt deres ideer i empiriske studier av religion samt hvordan vi selv så på mulig­ heter og begrensninger når det gjaldt å anvende disse sosiologenes begreper og perspektiver på religiøst liv. Dette grepet har vi ikke sett i noen andre bøker, og vi har stor tro på at det er nyttig. For omtrent ti år siden begynte vi å skrive, men så fikk vi ganske snart begge hver på vår kant forskningsmidler til å gjennomføre andre, større prosjekter som tok oss i litt andre retninger. Arbeidet med den planlagte boka stanset opp, helt til vi ble enige i 2017 om å fullføre boka. Vi syntes bokideen var for god til å la være! Underveis har den generelle presentasjonen av de elleve sosiologene vokst en del, så boka, slik den nå foreligger, kan tjene som en innføring ikke bare for studenter og andre som er spesielt interessert i religion, men også for alle som er interessert i å sette seg inn i generell sosiologisk teori fra nyere tid. Vi har valgt å beholde en god del sitater på engelsk, av hensyn til presisjonen og nærheten til originaltekstene. Vi regner med at det ikke skaper store problemer for norske lesere. To samfunnsteoretikere, Michel Foucault og Pierre Bourdieu, skrev opprinnelig på fransk, mens Jürgen Habermas skrev på tysk. Store deler av deres produksjon er oversatt til engelsk, og her har vi også valgt å sitere fra de engelske oversettelsene med tanke på tilgjengelighet for norske lesere.

9788215012926_Repstad og Furseth_Moderne sosiologer om religion og samfunn.indd 7

03.03.2021 14:07


8

Forord

Inger Furseth har mottatt prosjektstipend fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og takker for dette. Inger ønsker å takke James Beckford og kolleger ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, som har lest og kommentert flere kapitler. Hun vil spesielt nevne Cathrine Holst, Fredrik Engelstad, Marianne Nordli Hansen, Dag Album og Laura Führer. Hun vil videre få takke deltakerne på kultursosiologiseminarene, som også har bidratt med konstruktive kommentarer. Pål Repstad har hatt nytte og glede av å presentere utkast i det vitale religionssosiologiske miljøet ved Universitetet i Agder, særlig i forskningsgruppen om religiøse minoriteter og religiøst mangfold, med Ida Marie Høeg og Pål Ketil Botvar som hovedansvarlige. Vi takker for gode innspill fra en anonym konsulent, og ikke minst takker vi hverandre for godt samarbeid. Vi har skrevet innledningen sammen. Inger har skrevet om Michel Foucault, Jürgen Habermas, Peter Berger, Thomas ­Luckmann, Pierre Bourdieu og Patricia Hills Collins. Pål har skrevet om Erving Goffman, Zygmunt Bauman, Anthony Giddens, Arlie Hochschild og Richard Sennett. Vi har begge lest og kommentert hverandres utkast og kommet med innspill underveis. Inger Furseth og Pål Repstad

9788215012926_Repstad og Furseth_Moderne sosiologer om religion og samfunn.indd 8

03.03.2021 14:07


Innledning Inger Furseth og Pål Repstad

Et hovedmål med denne boka er å gi sosiologer og sosiologistudenter ulike perspektiver fra sosiologiske teoretikere når de forsøker å forstå religiøse fenomener i en samfunnsmessig sammenheng. Vi har valgt ut elleve sosiologiske teoretikere fra vår egen tid som er kjente og mye siterte. Først vil vi begrunne hvorfor vi har valgt ut disse, og deretter vil vi si noe mer allment om religionens plass i sosiologisk teori og hvordan teoretikere konkret kan brukes når en skal skrive en bacheloroppgave og masteroppgave. Til slutt vil vi gjøre konkret rede for hvordan hver sosiolog er omtalt samt gangen i boka.

Å forstå sosiologi gjennom et utvalg av sosiologer Hvorfor har vi valgt å presentere teoretikere og ikke teoretiske retninger? Hvorfor handler det om Jürgen Habermas, Arlie Hochschild og andre, og ikke om teorien om rasjonelle valg, sosialiseringsteori, konfliktteori og så videre? Det kunne være gode grunner til å presentere sosiologiske retninger eller «skoler» i tur og orden. Når vi har valgt teoretikere fremfor teorier, er det blant annet fordi det allerede foreligger mange retningsbaserte innføringer fra før. De mest etablerte, som nå har kommet i atskillige varianter og utgaver, er Georg Ritzers utgivelser. I 2017 kom en åttende utgave av Modern Sociological Theory, nå med Jeffrey Stepnisky som medforfatter. Året før kom syvende utgave av Classical Sociological Theory, med samme medforfatter. De to står også for en kortere versjon i ett bind, ikke overraskende kalt Socio­logical Theory, som kom i niende utgave i 2014. Flere bøker kunne vært nevnt.

9788215012926_Repstad og Furseth_Moderne sosiologer om religion og samfunn.indd 9

03.03.2021 14:07


10

Innledning

Et argument for å ta utgangspunkt i personer kan være at vi får en mulighet til å vise at sosiologi produseres av levende mennesker. Sosiologien preges av de sosiologene som skriver den. Den blir til i en samfunnsmessig og biografisk kontekst. Vi har ikke tatt mål av oss til å skrive detaljerte biografier om de utvalgte sosiologene, men boka byr på mange eksempler som viser en sammenheng mellom sosiologenes liv og de temaene de er særlig interessert i. Vårt ønske er å hjelpe empirisk orienterte sosiologer og religionsforskere til å få et rikere reservoar av teoretiske ressurser, og kanskje kan hjelpen komme fra en teoribit eller en refleksjon fra en enkelt sosiolog, som ellers ikke ville nådd opp i en tekst om en sosiologisk retning. Vi har selvsagt ikke plass til presentasjoner av alle detaljer i sosiologenes produksjon, men kanskje blir fremstillingene litt mindre strømlinjeformede enn oversikter over retninger noen ganger kan bli.1 Nå skal vi ikke overdrive forskjellen mellom en retningsbasert og en personbasert tilnærming. Flere av de tematisk disponerte oversiktsbøkene som er på markedet, har underkapitler der enkeltsosiologers verk presenteres, og noen av Ritzers bøker har også biografiske skisser. For egen del forsøker vi i kapitlene om de enkelte sosiologene å plassere dem inn i en historisk og aktuell kontekst, også med referanser til deres plass innenfor ulike sosiologiske retninger, slike som funksjonalismen, strukturalismen, postmodernismen med mer. Uten å gå altfor mye i detalj bruker vi også noe plass på å vise endringer over tid i de enkelte sosiologenes teorier og tilnærminger. Det bidrar til å gi et bredere teoretisk tilfang som leserne kan forsyne seg av og dessuten gi dem innsikt i viktige akademiske dyder, nemlig selvkritikk og evne til å endre syn.

Kriterier for utvalget Flere av de utvalgte sosiologene kan plasseres i avdelingen for grand theories, altså teorier om hele samfunn og generell samfunnsutvikling. Det gjelder 1

En klassiker innen sjangeren personbaserte fremstillinger er Lewis Cosers Masters of Sociological Thought (1977). Han satte seg fore, slik Robert Merton beskrev det i forordet til Cosers bok, å plassere sosiologene historisk og sosialt, «fathoming the effects that their own life-styles and the milieus in which they lived and worked had on the character and substance of their thought» (Merton 1977, viii). Når det gjelder vår egen bok, skal det samtidig sies at hovedhensikten er å presentere et lager av ideer som leserne kan ta videre inn i studiet av religion eller for den saks skyld i andre deler av sosiologien.

9788215012926_Repstad og Furseth_Moderne sosiologer om religion og samfunn.indd 10

03.03.2021 14:07


Innledning

11

særlig Peter L. Berger (1929–2017), Thomas Luckmann (1927–2016), Jürgen ­Habermas (1929–), Pierre Bourdieu (1930–2002) og Anthony Giddens (1938–), som alle har utviklet begreper og perspektiver som sier noe om hvordan samfunn som helhet endrer seg over tid. Andre tar for seg mer avgrensede temaer, som Erving Goffman (1922–1982), Zygmunt Bauman (1925–2017), Michel Foucault (1926–1984), Arlie Hochschild (1940–), Patricia Hill Collins (1948–) og Richard Sennett (1943–). Men også de sistnevnte har noen ganger ambisjoner om å si noe generelt – ofte noe kritisk – om hvordan samfunnet utvikler seg. Foucault er ikke utdannet sosiolog, men idéhistoriker, men han har stor betydning i sosiologien, så vi har valgt å ta ham med. Hvis vi skjematisk deler sosiologien inn i samfunnsteoretikere (som kan bli for sveipende og ambisiøse når de vil si noe om hele samfunnsutviklingen) og møysommelig arbeidende empirikere (som kan bli for detaljorienterte og teoriløse), har vi nok mest samfunnsteoretikere i utvalget. Det betyr ikke at vi bare er interessert i dem. Vi mener det er viktig at samfunnsteoretikere og empirikere ikke må isolere seg fra hverandre, og et bidrag til det er å legge til rette for å la generelle teorier bli konkretisert og utfordret av empirisk materiale. Vi har bevisst valgt ut det vi kan kalle generelt orienterte sosiologer som har hatt innflytelse på fagets utvikling i vår egen tid. Det innebærer at mange ledende religionssosiologer ikke er tatt med. Begrunnelsen er denne: Å knytte bånd mellom religionssosiologi og generell sosiologi er å motvirke religionssosiologiens isolasjon, dens insulation, altså dens tendens til å virke på en øy for seg selv, som den kjente religionssosiologen James A. Beckford uttrykte det allerede i 1989. Hvis studiene av religion blir isolerte studier av religionens indre dynamikk og særpreg, uten at sammenvevingen med samfunnet kommer med i bildet, blir religionssosiologien fattig som sosiologi. Aktørene på et samfunnsområde ser seg ofte som mer spesielle enn de faktisk er, og det gjelder også religiøse aktører. Et godt virkemiddel for å motvirke dette er å anvende samme sosiologiske begreper og perspektiver på religiøst liv som på annet sosialt liv, snarere enn å finne opp en helt særegen religionssosiologisk terminologi. Berger og Luckmann kan ses som et unntak, siden de ofte tenkes på som religionssosiologer. Men de er også sentrale i nyere generell sosiologihistorie, primært som kunnskapssosiologer, med sin innflytelsesrike bok fra 1966, The Social Construction of Reality, så de forsvarer absolutt sin plass mellom de sentrale sosiologiske generalistene. En del sentrale religionssosiologer kommer

9788215012926_Repstad og Furseth_Moderne sosiologer om religion og samfunn.indd 11

03.03.2021 14:07


12

Innledning

for øvrig til orde i den delen av kapitlene som handler om hvordan de generelle sosiologenes perspektiver har vært brukt i religionsforskning. Ellers er mannsdominansen pinlig sterk i boka, selv om den til dels avspeiler den aktuelle situasjonen i sosiologifaget. En rask opptelling viser at det er om lag 750 forfattere på litteraturlista i en tilfeldig valgt oversiktsbok, Social Theory av Hans Joas og Wolfgang Knöbl (2009). Av disse er 50 kvinner, altså rundt 7 prosent. Hvis det noen gang skulle komme en ny og utvidet utgave av den boka du leser nå, håper vi at bildet ser noe bedre ut. De to kvinnene som er med i vårt utvalg, har gitt verdifulle bidrag til kvinne- og kjønnsteori, men også til andre temaer i sosiologien. Patricia Hill Collins har vist hvordan kjønn kan samspille med rase og sosial klasse, og hun har formulert viktige vitenskapsteoretiske innsikter om hvordan sosiologien preges av sosiologenes bakgrunn og erfaringer. Arlie Hochschild har skrevet mye om hvordan kvinner må tilpasse seg tilværelsen i ganske ulike sosiale sammenhenger, fra flyvertinner og husmødre i USA til surrogatmødre i Asia. Dessuten har hun vist hvor stor betydning følelsene har i det sosiale og politiske liv, og hvordan følelser er et sosialt fenomen i den forstand at det er forventninger til at de må reguleres – oppmuntres eller nedtones – i ulike sosiale miljøer. Utvalget av teoretikere kunne vært annerledes. Det er selvfølgelig langt flere enn ti viktige bidragsytere til sosialteori i vår tid. Vi har gjort et subjektivt utvalg, ut fra hvem vi selv synes er viktige og ut fra ønsket om en viss bredde i utvalget. Det har nok også spilt inn at flere av de sosiologene vi presenterer, faktisk har skrevet om religion uten at dette alltid er så kjent, og at deres perspektiver kan være fruktbare i religionssosiologien. Vi håper kapitlene i denne boka skaper nysgjerrighet og leselyst, slik at leserne går videre til originalverker.

Sosiologisk teori og religion Vi har lagt vekt på å få en viss spredning i hvordan de utvalgte sosiologene ser på religionens rolle i samfunnet. Er den viktig i samfunnet – og på hvilken måte? Har den følger bare i privatsfæren eller også på samfunnsnivå? Er den i hovedsak sett som undertrykkende eller med et frigjørende potensial – eller er dette skillet noe som utfordres, er langt mer komplekst og må undersøkes empirisk? Bidrar religionen til sosial integrasjon eller mest til konflikt? Ses den som et autonomt fenomen eller et fenomen som reflekterer andre drivkrefter

9788215012926_Repstad og Furseth_Moderne sosiologer om religion og samfunn.indd 12

03.03.2021 14:07


Innledning

13

i samfunnet? Slett ikke alle de sosiologene vi har valgt ut, tar stilling til dette, men de svarene vi finner, går i ulike retninger. Den klassiske sosiologien har hatt stor betydning for hvordan moderne sosiologer og religionssosiologer har forstått religion (Furseth 2020). En av de tidligste klassikerne, Karl Marx (1818–1883), så på religion som en illusorisk overbygning som reflekterte den sosiale klassestrukturen. Han mente at religion ble brukt til å undertrykke arbeiderklassen, som på sin side kompenserte ved å søke etter alternative mål i religionen. Denne formen for teori har preget studier av sosiale bevegelser, ekstremisme, sosial ulikhet, rase, etnisitet og religion. Den amerikanske sosiologen W.E.B. Du Bois (1868–1963) pekte i sine studier på hvordan kristendommen ble brukt til å forsvare kolonialisering, utbytting, slaveri og krig. Det at religion er blitt brukt til å legitimere undertrykkelse, er også temaer vi finner igjen hos Michel Foucault, Pierre Bourdieu og Patricia Hill Collins. Du Bois og Collins ser imidlertid ikke bare på religion som undertrykking, siden de også peker på at de afrikansk-amerikanske kirkene var selvstendige institusjoner som hadde stor betydning for sine medlemmer. De utviklet en alternativ teologi som motsatte seg undertrykkelse, de tilbød utdanning, økonomisk hjelp, sosialt samvær og et sted for arbeid for sosial rettferdighet samt bidro til kulturutvikling. Mens Marx trodde at religionen etter hvert ville forsvinne, mente Émile Durkheim (1858–1917) at samfunnet var en integrert enhet, og at religion var nødvendig for å skape sosial solidaritet og stabilitet. Tradisjonen fra D ­ urkheim med å se på religion som en nødvendighet for individet og samfunnet ble ført videre i Talcott Parsons’ (1902–1979) strukturfunksjonalisme, en teori om hvordan ulike institusjoner eller sektorer i samfunnet hadde hver sine funksjoner som var nyttige for å holde samfunnet i gang. Ifølge Parsons var den religiøse institusjonen viktig for integrasjon og samhold i ethvert samfunn. Også i arbeidene til Peter Berger og Thomas Luckmann finner vi spor av funksjonalisme. De var opptatt av hvordan religionen skapte orden og mening og beskyttet mot kaos. Luckmann var særlig sterkt preget av denne tradisjonen, siden han mente at religion var noe grunnleggende hos mennesket som aldri ville forsvinne. På mange måter representerte Max Weber (1864–1920) en motsats til ­Durkheim. Weber så på religiøs handling som noe relativt rasjonelt og meningsfylt orientert mot visse mål. Religion kunne være integrerende for grupper,

9788215012926_Repstad og Furseth_Moderne sosiologer om religion og samfunn.indd 13

03.03.2021 14:07


14

Innledning

men ikke for hele samfunnet, og modernisering innebar rasjonalisering og sekularisering. Berger var mer inspirert av Weber enn det Luckmann var i sitt syn på religion, og mente i sine tidlige arbeider at sekulariseringen ville vokse, og at religionens betydning ville minke etter hvert som samfunnet ble modernisert. Dette synet på den religiøse utviklingen finner vi hos flere av de sosiologene vi tar for oss her, som Foucault, Bourdieu, Sennett, Bauman og i de tidlige arbeidene til Habermas og Berger. Collins representerte tidlig et annet syn, da hun pekte på hvilken viktig historisk rolle de svarte kirkene i USA hadde for utviklingen av det svarte sivilsamfunnet, og hun mener også i dag at religionen kan spille en viktig etisk rolle i samfunnet. Flere har imidlertid endret syn på religionens rolle i moderne samfunn. Habermas mener at i det postsekulære samfunn har religion en ny synlighet i offentligheten, og Berger hevder det er tendenser til det han kaller desekularisering i samfunnet. Giddens peker flere steder på sammenhenger mellom modernisering og sekularisering, men sier samtidig at det moderne samfunnet skaper noen eksistensielle «tomrom» i menneskers liv som kan gi religionen nye sjanser til å vokse. Hochschild har i tidlige arbeider stått for et liknende syn, nemlig at religionen får mindre betydning i et moderne, liberalt samfunn. Men i tråd med hennes nyere interesse for høyrepopulismen i USA er hun blitt opptatt av hvordan religionen er viktig i grupper som føler seg marginaliserte i dagens USA. Også Bauman fokuserer på fundamentalistisk religion, og han ser den i stor grad som en reaksjon på marginalisering i et samfunn som dyrker forbruk og der noen faller igjennom. Både klassikerne og de sosiologene vi tar for oss her, er opptatt av forholdet mellom individ og samfunn. De er enige om at mennesker utvikler sin personlighet i samhandling med andre, og dette perspektivet er spesielt tydelig hos Goffman, Luckmann og Berger. Andre legger større vekt på strukturene og at strukturene begrenser individet, noe som kommer tydelig frem hos ­Foucault, Bourdieu, Sennett, Bauman og Collins. Når det gjelder Bauman, hadde han i sine tidlige arbeider store forventninger til et samfunn der individene kunne forme samfunn og moral på en god måte nedenfra, men senere ble han mer pessimistisk i så måte og la mer vekt på strukturer som skaper ulikhet og marginalisering. Giddens har en sterkere teori om individualisering i det moderne samfunn. Han peker dessuten på at strukturene ikke bare begrenser, men kan gi handlekraft og ressurser og slik legge til rette for handling. Spørsmålet om forholdet mellom individ og samfunn kommer tydelig frem i debatten om utviklingen av indivi-

9788215012926_Repstad og Furseth_Moderne sosiologer om religion og samfunn.indd 14

03.03.2021 14:07


Innledning

15

duell identitet. Alle ser på individuell identitet som noe sosialt konstruert. Både Bourdieu og Collins vil imidlertid peke på at identiteten ikke velges fritt, mens Giddens i større grad ser på den som noe individene velger og skaper selv. Disse sosiologenes syn på samfunn og individ får også konsekvenser for deres syn på religion. Mens religionens form og innhold i stor grad er skapt av strukturene hos Foucault, Bourdieu, Habermas og Collins, legger Berger, Luckmann og ­Giddens vekt på at religion konstrueres av sosiale aktører. Generelt er det dekning for å si at nyere sosiologi legger mer vekt enn mye av den tidlige sosiologen på aktørenes handlingsrom og endringskraft i samfunnet. Noen skriver derfor om en poststrukturell sosiologi og en kulturell vending i sosiologen. De sosiologene vi ser på, er også opptatt av den sosiale og kulturelle konstruksjonen av kunnskap. Kunnskap brukes her i vid forstand om folks oppfatninger og det de holder for sant eller viktig. Kunnskap i denne forstand er et hovedtema i arbeidene til Berger, Luckmann og Collins. Berger og Luckmann er opptatt av hvordan kunnskap lages i hverdagslivets samhandling. Collins bygger på disse og ser på hvordan afrikansk-amerikanske kvinner utvikler en svart feminisme som er basert på deres praktiske erfaringer og kommunikasjon seg imellom. Dette betyr at forståelsen av virkeligheten vil variere blant ulike grupper, som alle utvikler kunnskap fra et bestemt standpunkt eller en bestemt posisjon i samfunnet. Hun trekker imidlertid også veksler på Foucaults perspektiv om kunnskapens samfunnsmessige grunnlag og hvordan makt og historisk endring preger kunnskap. Hos Bourdieu blir ikke kunnskap noe som binder hele samfunnet sammen, slik den gjør hos Berger og Luckmann, men den dominerer menneskene. Kulturens klassifikasjonsmønstre bidrar til å opprettholde ulikhet og gir privilegier til noen få på toppen, et tema som også går igjen i mange av Collins’ arbeider. Mange av de sosiologene vi har med i denne boka, er opptatt av makt, ulikhet og forskjellighet, noe som også preger deres analyser av religion. Bourdieu bygger på Weber og knytter religion til makt og dominans, et tema som strukturfunksjonalismen overser. Bourdieu mener at religiøs legitimitet reflekterer religiøse maktforhold. Han utviklet sine begreper om habitus, kapital og felt i en analyse av religion, og de er siden blitt benyttet i studier av sosial klasse, etniske skillelinjer og konflikter omkring religion.2 Religion og makt er også 2

Begrepene habitus, kapital og felt forklares i kapitlet om Bourdieu (kapittel 6).

9788215012926_Repstad og Furseth_Moderne sosiologer om religion og samfunn.indd 15

03.03.2021 14:07


16

Innledning

et tema hos Foucault. Han hevder i sine tidlige arbeider at kristendommen er en undertrykkende del av kulturen som er med på å definere hvordan psykisk sykdom, medisin, seksualitet og straff blir forstått. Collins tar også opp religion og makt. Hun ser på hvordan kristendommen har vært benyttet til å undertrykke afrikansk-amerikanske kvinner, og hvordan religion kan være del av undertrykkelsen av andre marginaliserte grupper. Men igjen har både Foucault og Collins også laget mer nyanserte analyser av religion, der religion kan danne grunnlag for protest, motstand og revolusjon. Berger og Luckmann omtaler også hvordan religion legitimerer politisk makt og rådende samfunnsforhold, selv om dette ikke er et dominerende trekk i deres sosiologi. Habermas er på sin side opptatt av hvordan hegemonisk ideologi gjør at de undertrykte godtar ulikhet. Mens han tidligere så på sekulariteten som et frigjørende element, legger han nå mer vekt på at sekulariteten kan representere hegemoni, og at religiøse minoriteters rett til religionsutøvelse må sikres i moderne samfunn. Viktige temaer i sosiologien de siste tiårene er kjønn, seksualitet, rase og etnisitet. Tidligere bygget sosiologer i stor grad på den marxistiske tradisjonen om at religion enten undertrykket kvinner, seksuelle minoriteter og etniske minoriteter eller at disse gruppene gjorde motstand ved å endre religionen. De mange samfunnsvitenskapelige empiriske studiene av kjønn, seksualitet, rase, etnisitet og religion ga imidlertid et langt mer nyansert bilde. Den poststrukturelle vendingen i sosiologien utfordret denne todelingen, noe som skapte en større forståelse for religionens betydning for mange kvinner, seksuelle minoriteter samt etniske minoriteter. Den kulturelle vendingen i sosiologien gjorde også at det ble lagt større vekt på diskurs og fortellinger, noe som ble benyttet i studier av religiøse identitetskonstruksjoner og forhandlinger om religion, kjønn, seksualitet, rase og etnisitet. Det å legge større vekt på hvordan mennesker faktisk praktiserer sin religiøsitet, bidro også til å nyansere bildet. Disse temaene kommer til syne i arbeidene til Collins, som både opererer med den tradisjonelle todelingen i synet på religion som undertrykking/motstand, men også bidrar til å utfordre dette skillet. Arlie Hochschild viser på sin side som nevnt til at religion utgjør et viktig element i de marginalisertes høyrepopulistiske reaksjon på det liberale og progressive USA. Mot slutten av det tjuende og begynnelsen av det tjueførste århundret fikk religionen større oppmerksomhet i offentligheten. Den globale veksten i re-

9788215012926_Repstad og Furseth_Moderne sosiologer om religion og samfunn.indd 16

03.03.2021 14:07



Inger Furseth er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, og Pål Repstad er professor emeritus i religionssosiologi ved Universitetet i Agder. Begge har lang praksis som undervisere og forskere i generell sosiologi og religionssosiologi. De har i en årrekke vært redaktører av Nordic Journal of Religion and Society. Sammen har de tidligere skrevet Innføring i religionssosiologi, som brukes verden over som lærebok og har kommet ut på norsk, engelsk, svensk, dansk, tyrkisk og persisk.

ISBN 978-82-15-01292-6

inger furseth og pål repstad

Forfatterne gir en oversikt over disse sosiologenes hovedperspektiver på samfunnet: Hva de mener om makt og ulikhet, om forholdet mellom individ og samfunn, om kjønn, seksualitet, rase og etnisitet, om individenes handlefrihet versus samfunnets strukturer og om den sosiale og kulturelle konstruksjonen av kunnskap. De presenterer også kritiske innvendinger til sosiologenes analyser, sosiologenes syn på religion og eksempler på hvordan andre sosiologer har nyttiggjort seg deres teorier og samfunnsanalyser i studiet av religiøst liv. Hvert kapittel avsluttes med forfatternes egne vurderinger av hvordan disse sosiologenes perspektiver kan brukes i religionssosiologisk forskning. Boka gir en generell oversikt over moderne sosiologers teorier, samfunnsanalyser og syn på religionens rolle. Den egner seg for studenter i sosiologi som vil få kjennskap til moderne sosiologisk teori, og den er en gullgruve for studenter og forskere på alle nivåer som skal skrive oppgaver eller drive forskning om samfunn og religion.

Moderne sosiologer

Hva kan vår tids fremste sosiologer fortelle oss om samfunnet vi lever i? Her presenteres samfunnsanalysene til Erving Goffman, Zygmunt Bauman, Michel Foucault, Peter Berger, Thomas Luck­ mann, Jürgen Habermas, Pierre Bourdieu, Anthony Giddens, ­Arlie Hochschild, Richard Sennett og Patricia Hill Collins.

i n g e r f u r s e t h o g p å l r e p s ta d

Moderne sosiologer om samfunn og religion

ERVING GOFFMAN RICHARD SENNETT PAT R I C I A H I L L COLLINS ZYGMUNT BAUMAN ANTHONY GIDDENS ARLIE HOCHSCHILD MICHEL FOUC A U LT T H O M A S LU C K M A N N J Ü R GEN HABERMAS PET ER L. BERG ER PIERRE BOURDIEU