Praktverket om sparebankenes historie i norge

F O R AN D R I N G O G F O R AN K R I N G s pa r e b a n k e n e i n o r g e 182 2—2 014

Et praktverk om sparebankenes historie i Norge

Historien om sparebanknæringen i Norge er historien om framveksten av over seks hundre selveide, lokale banker som etter hvert har blitt til vel hundre små og større banker preget av organisatorisk mangfold. Vi møter både idealistiske, forsiktige og dumdristige bankfolk, store seire og bitre tap, en seiglivet, men skiftende spareånd og ville investeringer samt en imponerende teknologisk utvikling. Det er også historien om Sparebankforeningens skiftende rolle i næringen gjennom hundre år.

Lørdag ettermiddag den 29. juni 1822 steg kaptein Georg

Kaptein Døderlein satte ikke inn penger for å få

Michael Døderlein inn i bytingsstuen i Christianias råd-

glede av rentene selv, men gjorde tre innskudd på

hus. Dette var Christiania Sparebanks åpningsdag, og

vegne av andre. Hans egne barn fikk 20 spesidaler, tje-

vi må regne med at det var høytid i luften i den gamle

nestepiken Ingeborg Marie Vogt fikk fem spesidaler og

Kvadraturen. Sparebanken hadde fått låne lokalene

jeger Jørgen Tronsen Flindrum ved «Norske gevorbne

av byfogd Frederik Riss i den bygningen som fortsatt

Jægercorps, 2det Compagnie» fikk satt inn fire spesi-

ligger på hjørnet av Dronningensgate og Rådhusgata.

daler på konto.

Bankens kassabok viser at kaptein Døderlein var

Hvem tok imot pengene fra Døderlein? Jo, bak

den første innskyter i Christiania Sparebank. Dermed

bordet i bytingsstuen satt det to ubetalte medlem-

var han også den første innskyter i en norsk spare-

mer av sparebankens direksjon. Direksjonen besto av

bank, og bortsett fra Norges Bank, som tok betaling

ni betrodde menn fra embetsstand og næringsbor-

for å oppbevare folks penger, var det ingen andre ban-

gerskap, og ansvaret for å sitte ved mottakelsen av

ker i landet. Når folk hadde snakket om «banken», så

innskudd på lørdagene, bankens eneste åpningsdag,

skjønte alle at det dreide seg om Norges Bank. Christia-

gikk på omgang. Om bankens eneste ansatte, kombi-

nia Sparebank ga 4 prosent rente på hver innskutt hele

nert kasserer og bokholder Ingier, var tilsatt på dette

spesidaler, forutsatt at pengene sto på konto i over en

tidspunktet, er litt uklart. Ingier var for øvrig ingen god

måned. Å gi renter på innskudd var noe helt nytt her i

mann for banken. I 1827 ble det oppdaget at han hadde

landet, og sagt med dagens språk: Det var en betydelig

underslått over 10 000 spesidaler.

finansiell innovasjon!

Fra bokens innledning.

1909 Atraa og Mæls sognenes Sparebank i Telemark var på plass fra 1858. Vi kan gjette på at det blant annet er medlemmer av bankens direksjon vi ser: Fremst fra venstre: Øystein Ø. Svalestuen, Knut K. Berge, Nils S. Haukaas og Torger Ø. Berge. Bak fra venstre: Nils N. Miland, Olav O. Vaalund, Ole O. Bakke (fotografen) og bankens kasserer, Ole H. Marumsrud. I 1926 skiftet banken navn til Tinn Sparebank.

1936 Sparebankforeningen har gjennom mange år rettet mange av sine sparekampanjer mot ungdom. «Spar først. Kjøp siden» var oppfordringen i en ­veggkalender fra 1936.

1940 I mangel av ordinære norske penger fikk general William Steffens trykt opp egne «betalingsanvisninger» eller «ihendehavergjeldsbrev» i Voss som fungerte som lokale penger. ­Anvisningene gikk under navnet «Steffens-sedler» og var landets første pengesedler med nynorsk tekst.

1977 Sparebankene satte med hjelp av Fellesdata, sine første minibanker i drift. Men da den første minibanken skulle demonstreres for pressen oppsto det problemer, og i hui og hast måtte det improviseres slik at pengene manuelt ble puttet gjennom sprekken til sparebankdamen som liksom skulle være kunde.

2008 Mange sparebanker har gjennom årene benyttet både bankbåter og bankbusser for å nå fram til kundene. Her fra bussen til Sparebanken Sogn og Fjordane som betjener kunde Odd Folkestad. Rolf Gisle Steinsland hadde kjørt bankbussen i 22 år da bildet ble tatt.

Forandring og forankring. Sparebankene i Norge 1822–2014 er en praktbok full av unike bilder og engasjerende fortellinger om en virksomhet som har preget mange nordmenns liv.

Historiker Lars Thue har skrevet en historie full av spennende motsetninger og paradokser. Historien spenner seg fra den filantropiske oppstarten på 1800-tallet til de offensive årene på 1980-tallet og bankkrisene i nyere tid.

Spare­banknæringen i våre naboland og i mange andre europeiske land er mer eller mindre forsvunnet. Men i 2014 er det fortsatt godt over hundre norske sparebanker i virksomhet – og de går stort sett svært bra. Dette er ikke en påstand om at alt har vært bra i sparebanknæringen. En rekke sparebanker fikk problemer under bankkrisen i årene fram til 1990-tallet, og saker som SpareBank 1 Gruppens forhold til Finance Credit i 2002 og den såkalte Terra-skandalen i 2007 bidro til å svekke tilliten til deler av sparebanknæringen.

Les mer om boken på www.universitetsforlaget.no

Når den norske spare­banknæringen har klart seg bedre enn i

Kr 549,–

mange andre land, har det selvsagt noe med den gode norske økono-

Kvantumskjøp muliggjør rabatt

mien å gjøre. Men det dreier seg også om både forretningsmessige

Boken ferdigstilles til jubileumsfeiringen i september 2014

og politiske valg, dels knyttet til en forholdsvis sterkere lokalisme og distriktspolitisk forankring enn i våre naboland.