32
Varegrind ved inntaket i Nore 1 i 1925. Varegrinda filtrerer bort rusk og rask som kan forurense vannstrømmen.
0000 101241 GRMAT De temmet vannet 110101.indb 32
de temmet vannet
i Norge rundt forrige århundreskifte.²⁴ Peltonturbinen er best egnet for relativt store vannhøyder og relativt små vannmengder, mens francisturbinen i utgangspunktet er best egnet ved middelsstore fallhøyder. Norske turbinutviklere har vært sentrale i også å tilpasse francisturbinene til relativt store fallhøyder. Ved bruk av peltonturbiner omdannes vannets trykk til hastighet i en dyse, slik at det i hovedsak er bevegelsesenergien i vannet som driver turbinen. I francisturbinene bidrar også mye av vannets trykk til turbinenes bevegelse. Utviklingen av turbinene ved Mørkfoss-Solbergfoss-anlegget (s. 46) tidlig i 1920-årene ble en viktig milepæl for norsk turbinindustri. Utviklingen skjedde i nært samarbeid mellom leverandørindustrien, forskningsmiljøet ved NTH og kraftverksingeniørene.²⁵ Elektroingeniørene kommer inn når vannet har gjort sitt arbeid. De har ansvaret for utforming og valg av generatorer, transformatorer, apparat- og koblingsanlegg og kontrollsystemene. Generatorene omdanner mekanisk energi til elektrisk energi, og i norske kraftverk produserer generatorene med noen få unntak trefase vekselstrøm. Fordelen med vekselstrøm er at spenningen lett lar seg transportere opp og ned. Siden energitapet ved høye spenninger er mindre enn ved lave, er dette en fordel ved transporten av elektrisiteten. Transporten over lange avstander kan i Norge komme opp i 422 kV. Hos den vanlige forbruker er spenningen nede i 220/240 volt. Normalt transformeres spenningen mange ganger opp og ned på veien fra kraftstasjon til forbruker. Apparat- og koblingsanlegget forbinder generatorene og transformatorene med overføringsanlegget. Det består av strømførende skinner og kabler, av brytere, sikringer, batterier og likerettere og vekselrettere. Utviklingen av stadig høye overføringsspenninger økte størrelsen på komponentene i apparat- og koblingsanleggene og bidro til at deler av det etter hvert ble plassert utenfor kraftstasjonsbygningen. Kontrollsystemene i kraftverkene var til å begynne med relativt enkle svakstrømsanlegg basert på måleinstrumenter for spenning, strømstyrke og omdreiningshastigheter, med releer til å koble anlegg av og på og elektriske motorer til blant annet å åpne og lukke luker. I dag har digitale og databaserte overvåknings- og styringssystemer gjort det mulig å automatisere det meste av kraftverksdriften. Fra 1960-tallet har tallet på driftspersonell ved kraftverkene vært kontinuerlig redusert.
01.07.11 11.09