Når barn og unge strever: En innføring i psykisk helsearbeid

Denne innføringsboken retter seg mot den kommunale førstelinjen og gir en oversikt over vanlige psykiske helseutfordringer, risikofaktorer, aktuelle tiltak og sentrale samarbeidspartnere. Boken presenterer også lovgrunnlaget som regulerer rettigheter og plikter i slike tjenester.

Heiervang, Ingul, Aalberg og Wergeland (red.)

God psykisk helse er avgjørende for barn og unges trivsel og fungering. Når den svikter, påvirkes både livskvalitet og hverdagsliv. Alle norske kommuner skal nå tilby egne psykiske helsetjenester for barn, unge og deres foresatte.

Kapitlene er skrevet av fagpersoner som jobber med de aktuelle temaene til daglig. Temaene som behandles, er blant annet:

• • • • • • • •

angst nedstemthet ADHD mobbing det digitale liv skolefravær foreldreveiledning pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) barnevernstjenesten

Boken er relevant for utdanninger innen helse, skole, barnevern og omsorgs­ tjenester, samt for dem som møter barn og ungdom i sitt arbeid: i barnehage/ skole, helsesykepleiere, fastleger, PPT og politi.

Einar R. Heiervang, Jo Magne Ingul, Marianne Aalberg og Gro Janne H. Wergeland er bokens redaktører.

ISBN 978-82-15-07280-7

Når barn og unge strever

•

Einar R. Heiervang, Jo Magne Ingul, Marianne Aalberg og Gro Janne H. Wergeland (red.)

Når barn og unge strever En innføring i psykisk helsearbeid

9788215072807_Heiervang mfl_Når barn og unge strever.indd 2

01.07.2026 10:45

Einar R. Heiervang, Jo Magne Ingul, Marianne Aalberg og Gro Janne H. Wergeland (red.)

NÅR BARN OG UNGE STREVER En innføring i psykisk helsearbeid

universitetsforlaget

9788215072807_Heiervang mfl_Når barn og unge strever.indd 3

01.07.2026 10:45

© Aschehoug AS ved Universitetsforlaget 2026 ISBN 9788215072807 Papirbok ISBN 9788215072814 EPUB Materialet er vernet etter åndsverkloven. Kopiering og tilgjengeliggjøring er ikke tillatt uten samtykke fra rettighetshaverne, avtale med Kopinor (www.kopinor.no) eller annen forvaltningsorganisasjon, eller hjemmel i lov. Forbudet gjelder også trening av og annen bruk av materialet i kunstig intelligens og innebærer et uttrykkelig forbehold mot tekstog datautvinning etter digitalmarkedsdirektivet artikkel 4.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no

N VA

E MER K

E T

S

Omslag: Cecilie Mohr Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: Mediehuset Andvord AS Boken er satt med: Adobe Caslon Pro 11/14 Papir: 90 g Amber Graphic 1,25 Elektronisk tilrettelegging i EPUB-format: PHi Business Solutions Ltd.

Trykksak 2041 0013

9788215072807_Heiervang mfl_Når barn og unge strever.indd 4

01.07.2026 10:45

Forord Med denne boken ønsker vi å gjøre oppdatert kunnskap om barn og unges psykiske helse tilgjengelig for studenter ved relevante bachelor- og videre- og etterutdanninger, og for praktikere i kommunale tjenester som møter barn og unge i sitt daglige arbeid.

Dette er et stort kunnskapsfelt som også berører barnevern og oppvekstsektoren. Vi har valgt å beskrive ikke bare vansker som barn, unge og foresatte søker hjelp for, men også risikofaktorer og belastninger som kan ligge bak disse vanskene, vanlige hjelpetiltak og behandlingsformer, tjenesteapparatet i kommunene og i spesialisthelsetjenesten samt lovverket som ansatte i tjenestene bør ha kjennskap til.

Vi har villet gjøre dette til en bok som gir tilstrekkelig innsikt i fagfeltet, men samtidig har et omfang som er håndterbart og gjør den anvendelig i en travel hverdag. Gjennom hele boken har vi ønsket å ha et språk som gjør innholdet i teksten så tilgjengelig som mulig.

Vi vil takke bidragsyterne bak de mange kapitlene for å ha prioritert dette viktige arbeidet. De representerer både dyktige klinikere og fremstående forskere. Gjennom deres bidrag, redaksjonskomiteen og forlagets eksperter håper vi teksten er blitt både relevant og aktuell for mange.

Målet med boken er å bidra til kvalitet og kompetanse i de ulike kommunale tjenestene for barn og unge, for på den måten å møte det store og økende behovet tjenestene møter. Vårt håp er at boken på denne måten vil bidra til at barn og unge og deres familier kan få raskere hjelp, at flere får hjelp, at hjelpen er trygg og effektiv, og at boken på denne måten vil bidra til bedre psykisk helse, trivsel og utvikling for den oppvoksende generasjonen.

Jo Magne Ingul, Gro Janne H. Wergeland, Marianne Aalberg og Einar R. Heiervang

9788215072807_Heiervang mfl_Når barn og unge strever.indd 21

01.07.2026 10:45

Bokens oppbygning

Vi har i denne boken forsøkt å dekke de viktigste kunnskapsområdene om psykisk helse og helsefremmende arbeid for fagfolk som møter barn, unge og deres familier i førstelinjen. Vi har valgt å bruke begrepet tilstander i stedet for lidelser eller diagnoser, da de forbindes mer med utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Lette til moderate psykiske tilstander forventes i dag utredet og behandlet i førstelinjen, mens de mer alvorlige som regel henvises videre til spesialisthelsetjenesten.

Første del handler om de vanligste tilstandene man vil møte, hva som kjennetegner disse, og noen aktuelle tiltak i førstelinjen.

I andre del beskrives risikofaktorer og risikogrupper for utvikling av psykisk uhelse. Det er viktig å kjenne til disse både i møtet med det enkelte barn og den enkelte familie og for forebyggende tiltak.

I tredje del beskrives noen hovedgrupper av tiltak eller tilnærminger som kan være aktuelle både i førstelinjen og i spesialisthelsetjenesten, med beskrivelser av varianter av disse.

I fjerde del presenteres de mest sentrale tjenestene for barn og unge, både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten. Det er viktig å kjenne til deres organisering og tjenestene de tilbyr.

Femte del omhandler lovverket som berører arbeid med barn og unge med psykiske plager, og deres familier, og som de ansatte i de ulike tjenestene må forholde seg til.

9788215072807_Heiervang mfl_Når barn og unge strever.indd 22

01.07.2026 10:45

KAPITTEL 1

Barn og unges psykiske helse: utvikling, trender og forekomst Jo Magne Ingul, Gro Janne H. Wergeland, Marianne Aalberg og Einar R. Heiervang

Læringspunkter • Psykisk helse er noe alle har, den kan være både god og dårlig.

• Psykiske plager utvikles i samspill mellom risikofaktorer og beskyttende faktorer.

• Det har de senere år vært en økning i selvrapporterte psykiske plager hos ungdom.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har definert psykisk helse som: «en tilstand av velvære, hvor individet kan realisere sine evner, mestre stress i hverdagen, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte, og er i stand til å bidra overfor andre i samfunnet» (1, s. 12).

God psykisk helse er ifølge denne definisjonen viktig for livskvalitet og personlig velvære. Den er også viktig for at samfunnet skal fungere, og for at gode tjenester til innbyggerne skal kunne leveres. I Norge og ellers i verden er plager og lidelser som følge av psykiske utfordringer anerkjent som en viktig faktor bak redusert livskvalitet og økt sykdomsbyrde (2). I Norge var psykiske lidelser den fjerde viktigste årsaken til sykdomsbyrde i 2018, etter kreft, hjerte-kar-­ lidelser og muskel-skjelett-lidelser (3). I første kvartal 2024 utgjorde psykiske vansker/lidelser en fjerdedel av alt sykefravær i Norge, en økning på 44 % siden 2019 (4). Av de som var unge uføre ved utgangen av 2020, var 68,4 % registrert med en psykisk lidelse som hoveddiagnose (5). For barn og unge er dårlig psy-

9788215072807_Heiervang mfl_Når barn og unge strever.indd 23

01.07.2026 10:45

24

Kapittel 1 Barn og unges psykiske helse: utvikling, trender og forekomst

kisk helse forbundet med lavere livskvalitet og vansker med å fungere i hverdagen (hjemme / i familien, på skolen, på fritidsaktiviteter, sosialt). Dette kan føre til at den unge går glipp av muligheter for utvikling og får mindre trening i ferdigheter som er viktige senere i livet.

Hva bestemmer vår psykiske helse?

Vår psykiske helse og eventuelle psykiske lidelser utvikles og opprettholdes av mange faktorer i livene våre. Disse kan være biologiske, sosiale og/eller psykologiske. Det er svært få av disse faktorene som alene fører til psykisk lidelse; oftest ligger et komplekst samspill av flere faktorer bak.

Det er i dag vanlig å tenke seg at utvikling skjer gjennom en gjensidig påvirkning mellom arv og miljø. Allerede fra fødselen har vi både genetisk sårbarhet og motstandsdyktighet mot utvikling av psykiske lidelser. Erfaringer i oppveksten (f.eks. tilknytningserfaringer, tidlige traumer) vil sammen med vårt temperament og vår personlighet, i samspill med omgivelsene, øke eller minske sårbarheten. De fleste av oss vil i løpet av livet oppleve belastninger som kan være akutte (f.eks. en ulykke) eller kroniske (f.eks. kroniske sykdommer, lang­varig mobbing). I møte med slike belastninger vil vår sårbarhet og motstandskraft være med på å bestemme om de resulterer i en psykisk lidelse eller ikke. Det Risiko

• Genetikk • Forsinket utvikling • Temperament • Sykdom • Lærevansker

• Brudd/disharmoni • Inkonsistent oppdragelse • Foreldre – psykisk sykdom • Foreldre – kriminalitet eller rusbruk • Fysisk, seksuell eller ­emosjonell mishandling • Tap

• Mobbing • T ap eller mangel på gode vennerelasjoner • Negative/avvikende venner • Press •D årlig skolemiljø •D årlig lærer–elevrelasjoner

• Lav sosioøkonomi • Traumatiske hendelser • Diskriminering • Hjemløshet • Manglende ­hjelpetjenester

Beskyttelse

• Trygg tilkytning • Gode mestringsevner • Gode kommunikasjonsferdigheter • Refleksjonsevne

• Lite konflikt • Stabilitet • Tydelig, konsistent oppdragelse • Støtte/involvering i utdanning

•G ode skolemiljø som øker tilhørighet • T ydelige regler mht. atferd og mobbing • E levers og foreldres syn verdsettes

• Godt nettverk • Høy levestandard • Mulighet for verdsatt sosial rolle • Mulighet for å drive med fritidsaktiviteter • God bolig

9788215072807_Heiervang mfl_Når barn og unge strever.indd 24

01.07.2026 10:45

Kapittel 1 Barn og unges psykiske helse: utvikling, trender og forekomst

25

er altså balansen mellom risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer som bestemmer utviklingen. Mange risikofaktorer vil øke risikoen for psykiske lidelser, mens mange beskyttelsesfaktorer reduserer risikoen. Forebygging av psykiske lidelser kan handle om å redusere individets risikofaktorer og belastninger, eller øke dets motstandskraft og beskyttelsesfaktorer. Eksempler på det siste inkluderer å øke sosial støtte og tilhørighet, mestringsevne, følelsen av at en betyr noe, eller fysisk aktivitet.

Utviklingstrender og psykisk helse I de senere år har det vært fokus i media på økning av psykiske vansker og lidelser blant barn og ungdom i Norge. I løpet av livet vil ca. halvparten av oss fylle kriteriene for en psykisk lidelse, rundt en fjerdedel vil rammes av en angstlidelse og ca. en femtedel depresjon. I barne- og ungdomsbefolkningen regner vi med at mellom 15 % og 20 % til enhver tid har nedsatt funksjonsevne på grunn av psykiske vansker, mens 7–8 % har så store vansker at de fyller kravene til en psykisk lidelse (sykdom) (6).

En enda høyere andel av barn og unge har psykiske plager, det vil si symptomer på psykisk uhelse, uten å fylle kriteriene for en diagnose. De fleste norske befolkningsstudier (for eksempel Ungdata, SHoT, Ung-HUNT, se figur Psykiske plager hos jenter i ulike undersøkelser

Pandemi

Figur 1.1: Andelen jenter i alderen 13–24 år rapporterer et høyt nivå av psykiske plager, hentet fra ­rapporten Helsetilstanden i Norge, 2022 (6).

9788215072807_Heiervang mfl_Når barn og unge strever.indd 25

01.07.2026 10:45

26

Kapittel 1 Barn og unges psykiske helse: utvikling, trender og forekomst

1.1) de senere år undersøker forekomsten av psykiske plager blant ungdom.

Disse finner en økning i symptomer både hos gutter og jenter, men økningen er ­vesentlig større blant jenter. Det er også høyere forekomst på videregående trinn enn i ungdomsskolealder (6). Denne trenden ser ut til å stemme godt overens med tall fra andre land.

Psykiske plager hos gutter i ulike undersøkelser

Pandemi

Figur 1.2: Andelen gutter i alderen 13–35 år som rapporterer høyt nivå av psykiske plager, hentet fra rapporten Helsetilstanden i Norge, 2022 (6).

Hva økningen i psykiske plager skyldes, er imidlertid mer usikkert og omdiskutert. Ser man på endringer i samfunnet de siste 20–25 årene, er det særlig fire forhold som trekkes frem: 1. Påvirkning fra digitale/sosiale medier 2. Økte sosiale forskjeller 3. Endringer i foreldreskap og relasjoner 4. Økt kunnskap om psykiske plager og endringer i språk Det første er påvirkning fra digitale/sosiale medier, som særlig har gjort seg gjeldende siden smarttelefonens inntog i 2010. Forskning har vist en sammenheng mellom bruk av sosiale medier og selvrapporterte psykiske plager (7). En undersøkelse fra USA fant at ungdom som brukte sosiale medier fem timer eller mer per dag, hadde dobbelt så stor risiko for en depressiv lidelse sammenlignet med jevnaldrende (7). Også reduksjon i søvnlengde og søvnkvalitet (noe

9788215072807_Heiervang mfl_Når barn og unge strever.indd 26

01.07.2026 10:45

Kapittel 1 Barn og unges psykiske helse: utvikling, trender og forekomst

27

som langt på vei også kan forklares av bruk av smarttelefon / digitale medier), blir trukket frem som et bidrag til økningen i psykiske plager hos ungdom (se også kapittel 22 i denne boken om ungdommers digitale liv). På sosiale medier utsettes barn og unge daglig for påvirkning fra mange aktører, og innholdet er ofte ikke tilpasset deres alder og utviklingsnivå. Innholdet er ofte ikke vurdert av en redaktør, og kildekritikken kan være mangelfull. Dette pågår 24 timer i døgnet i en fase av livet der man er lett påvirkbar og søker identitet med jevnaldrende. Selv om denne påvirkningen kan være både positiv og negativ, er mange bekymret for at barn og unge ofte opplever å bli presentert for det perfekte livet gjennom sosiale medier, og at det er deres ansvar eller feil hvis de ikke har det bra. Dette kan føre til at flere klandrer seg selv og kommer til kort opp mot idealene. Mobbing på nett er også blitt en del av barn og unges hverdag. Ifølge elevundersøkelsen fra 2022 oppgir ca. 4 % av alle barn og unge at de har blitt utsatt for dette.

En annen faktor som trekkes frem, er økte sosiale forskjeller. Forskning viser en klar sammenheng mellom sosioøkonomisk status (økonomi, utdanning, jobb, nettverk osv.) og psykisk helse (se kapittel 16 om sosioøkonomi). Det å vokse opp med foreldre som ikke er i jobb, eller har dårlig økonomi, dårlig helse eller lite nettverk, er sterkt forbundet med helseplager hos barn. Lav sosioøkonomisk status har også vist sammenheng med blant annet språkvansker, skoleprestasjoner (8) og psykiske lidelser (bl.a. ADHD, atferdsproblemer og angst) (9). Å redusere sosiale forskjeller er derfor i seg selv et viktig folkehelsetiltak.

En tredje faktor som er trukket frem som en mulig forklaring på økningen av psykiske plager hos barn og unge, men som det er gjort betydelig mindre forskning på, er endringer i foreldreskap og relasjoner mellom barn og voksne.

De fleste endringene her må nemlig sies å være positive. Foreldre har aldri brukt så mye tid på samvær med barna sine som i dag, og de fleste barn og unge i Norge er fornøyd både med livene sine og foreldre sine (10). De forteller at de deler mye med foreldrene, og at foreldrene er interessert i livet deres (10). Foreldre synes også å være mindre autoritære enn tidligere. Dette er i all hovedsak positivt. Samtidig vet vi at barn trenger voksne som rollemodeller og veiledere, som tar barn og unges opplevelser på alvor, hjelper barna med å håndtere og mestre vanskelig følelser, er tydelige på hva som er rett og galt, og formidler normer, regler og krav på en trygg måte. Barn som opplever at deres ønsker kolliderer med det som er mulig, rett og/eller lurt, kan bli frustrerte og uttrykke det. Da er det viktig å møte en voksen som rommer deres følelser, og som på en trygg og varm måte formidler at dette ikke går, men at det går bra selv om man ikke får det som man vil akkurat nå. Det vil bidra til å utvikle mestrende barn som er i stand til å ta hensyn og være selvhevdende uten å bli selvopptatte og rigide.

9788215072807_Heiervang mfl_Når barn og unge strever.indd 27

01.07.2026 10:45

28

Kapittel 1 Barn og unges psykiske helse: utvikling, trender og forekomst

Selv om de fleste barn i Norge i dag opplever dette, er det mange som mener at endringer i foreldreskap de siste to tiårene har ført til at barn får bestemme for mye, og mer enn deres livserfaring (eller mangel på sådan) skulle tilsi (se for eksempel kapittel 33 om foreldreveiledning). Konsekvensen kan da bli selvopptatte barn som ikke er i stand til å tilpasse seg (rimelige) krav, noe som igjen kan føre til dårligere tilpasning, mer frustrasjon og økte psykiske plager.

Den fjerde og siste faktoren som diskuteres som mulig årsak til økning i psykiske vansker hos ungdom, er økt kunnskap om psykiske plager i befolkningen, og måten vi snakker om disse på. Det at flere kjenner til psykiske plager og har ord for psykiske symptomer, gjør det enklere å kjenne igjen tegn på dette hos seg selv og andre. Det kan føre til økt rapportering av slike plager og at flere søker hjelp. Da kan forekomsten se ut til å øke, mens det i virkeligheten handler om at flere med en lidelse får hjelp. Også endringer i språkbruk kan påvirke forekomsten. Hvis ord som «deppa», «bekymra», «engstelig» og «ADHD» blir vanlige begreper for å si at «jeg er trist», «stressa», «nervøs» eller «rastløs», vil langt flere kjenne seg igjen i spørsmålene vi bruker for å kartlegge psykiske plager. Dermed vil kanskje flere bekrefte disse symptomene uten at de egentlig har de symptomene spørsmålene var ment å måle; en kan si at det «kliniske» språket har blitt normalisert.

Forekomst av psykiske lidelser og tjenestebruk I forrige avsnitt diskuterte vi økningen av psykiske plager i barne- og ung­ domsalderen de siste årene, og mulige årsaker til denne. En konsekvens av denne økningen kunne også være en økning i psykiske lidelser. Ser en på verdens befolkning, viser studier at psykiske lidelser i dag har en større andel av sykdomsbyrden i verden enn tidligere (3). En studie fra 2015 av Polanczyk et al.

(12) er basert på 27 epidemiologiske studier fra ulike steder i verden, hvor Barn i Bergen-studien er tatt med som eneste norske (13). Den fant en forekomst av psykiske lidelser i barne- og ungdomsbefolkningen på ca. 13 %, hvor angstlidelser var vanligst (6,5 %), etterfulgt av atferdsforstyrrelser (5,7 %), ADHD (3,4 %) og depresjon (2,6 %). Studien viste også lavere forekomst av psykiske lidelser hos barn enn hos ungdom. En nyere studie med data frem til og med 2020 viser omtrent samme tall (14), mens en enda nyere fra 2022 i Europa indikerer en forekomst på 15,5 % (15). Både Barn i Bergen-studien (13, 16) og en annen norsk studie, Tidlig trygg i Trondheim (9), rapporterte en forekomst på om lag 7 % i alderen 4–14 år, samlet for alle psykiske lidelser. Forekomsten

9788215072807_Heiervang mfl_Når barn og unge strever.indd 28

01.07.2026 10:45

Kapittel 1 Barn og unges psykiske helse: utvikling, trender og forekomst

29

i Norge ser altså ut til å ha ligget lavere enn i mange andre land, men samtidig kan dette ha endret seg etter tilgangen på sosiale medier og etter pandemien.

Psykiske lidelser kan ha ulikt uttrykk gjennom barndommen. Hos yngre barn vil de ofte kunne vise seg i form av endret atferd, mens ungdom i større grad vil kunne sette ord på følelser og symptomer. Undersøkelser tyder også på at barn ofte har sammensatte vansker, med uklare symptomer som kan passe med ulike tilstandsbilder. Barn fyller derfor ofte kriteriene for flere diagnoser samtidig (såkalt samsykelighet). Det at sykdomsbildene er sammensatte og ofte har forskjellig uttrykk gjennom oppveksten, kan bidra til at ikke alle barn og unge fanges opp og får den hjelpen de skulle hatt. Psykiske lidelser kan starte tidlig i livet, og mange viser et kronisk forløp med gjentatte episoder dersom man ikke får hjelp. Dette betyr imidlertid ikke at man fyller kriteriene for en diagnose hele tiden. Det kan være lengre perioder uten tydelige symptomer, noe som kan bidra til at det tar lang tid før man søker hjelp, da tilstanden tilsynelatende går over.

Mange tenker kanskje at alle med en psykisk lidelse får tilgang til hjelp eller behandling. Studier som ser på sammenhengen mellom bruk av tjenester og psykiske lidelser, forteller at det ikke er slik. Går vi nøyere inn på sammenhengen mellom det å ha en psykisk lidelse og tilbud om hjelp eller behandling, viser internasjonale studier at de fleste med en psykisk lidelse ikke fanges opp (identifiseres) og derfor ikke får tilbud om hjelp. I en amerikansk studie fra 2011 (17) fant forskerne at omtrent en tredjedel av ungdommer som fylte kriteriene for en psykisk lidelse, hadde mottatt hjelp for den. Ungdom med ADHD (59,8 %) hadde oftest fått hjelp, mens under 20 % av ungdom med angstlidelser, spiseforstyrrelser og ruslidelser hadde fått hjelp. Samsykelighet og alvorlig funksjonsfall var sterkt assosiert med henvisning og bruk av helsetjenester. I Barn i Bergen-studien (13) hadde 75 % av barn med ADHD ved 8–10-års alder allerede kontakt med barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), mens det var situasjonen for bare 13 % av de med angst eller depresjon. En nyere norsk studie som så på sammenhengen mellom tjenestebruk og forekomst av psykisk lidelse (18), fant at tjenestebruk økte fra 27 % når barna var 4 år, til 72 % når de var 10 år, for så å falle igjen til 41 % når barna var 13 år. Også her ble det rapportert at det er barn med atferdsvansker som oftest får hjelp, mens barn med emosjonelle vansker i liten grad får hjelp. Til tross for en betydelig økning i andelen barn og unge i Norge som er i kontakt med helsetjenestene for psykiske vansker (12 % i primærhelsetjenesten og 6 % i spesialisthelsetjenesten i 2022 (6)), er det rimelig å anta at mange fortsatt ikke fanges opp og får tilbud om hjelp. Særlig kan dette gjelde barn under 5 år, ungdom og unge voksne samt både barn og ungdom med emosjonelle vansker.

9788215072807_Heiervang mfl_Når barn og unge strever.indd 29

01.07.2026 10:45

30

Kapittel 1 Barn og unges psykiske helse: utvikling, trender og forekomst

I Norge har tradisjonelt spesialisthelsetjenesten hatt ansvar for behandling av psykiske lidelser, mens helsefremmende og forebyggende tiltak har vært primærhelsetjenestens ansvar. Tallene antyder at dette ikke er et fullgodt system.

Fortsatt går barn og unge lenge uten å motta hjelp, noe som kan resultere i at vanskene vedvarer, og at tilleggsvansker som andre psykiske plager/lidelser, skolefravær og/eller rusproblemer utvikles. Helsetjenestene har ofte ikke gode nok behandlingstilbud verken for enkeltlidelser eller for de mer sammensatte tilstandene.

Det er derfor behov for å tenke nytt i forhold til tilbudet vi gir til barn og unge med psykiske plager og lidelser. Flere må få hjelp tidlig, tilbudet må være tilgjengelig der barna er, og det må være tilgang til en større bredde av kunnskapsbaserte tiltak, både for forebygging og behandling. Hjelpen må evalueres med hensyn til om hjelpen er virksom for det enkelte barn eller ungdom, og de som ikke får hjelp av tiltaket, må få tilgang til et mer egnet og effektivt tiltak.

Dette krever at hjelpen kan tilbys allerede i førstelinjen, og det må bli bedre samhandling mellom førstelinjen og spesialisthelsetjenesten. Dette er fokus for denne boken. Vi håper boken vil bidra til at flere barn og unge får hjelp som virker for sine psykiske plager og lidelser.

Referanser 1. WHO. Promoting Mental Health: Concepts-Emerging Evidence-Practice: Summary Report. Geneva: World Health Organization; 2004.

2. Global, regional, and national burden of 12 mental disorders in 204 countries and territories, 1990–2019: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2019. The Lancet Psychiatry. 2022;9(2):137–50.

3. Regjeringen. Meld. St. 15 (2022-2023) Folkehelsemeldinga: Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar. Oslo: Regjeringen; 2023.

4. Sykefraværet grunnet psykiske lidelser øker [press release]. https://www.nav.no/ no/nav-og-samfunn/statistikk/sykefravar-statistikk/nyheter/sykefravaer-grunnet-psykiske-lidelser-oker: NAV, 2024.

5. NAV. Utviklingen i diagnoser for unge uføretrygdede i 2020: Statistikknotat.

Oslo: NAV; 2021.

6. FHI. Folkehelserapporten – Helsetilstanden i Norge. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2022.

7. Twenge JM, Campbell W. Media use is linked to lower psychological well-being: Evidence from three datasets. Psychiatric Quarterly. 2019.

9788215072807_Heiervang mfl_Når barn og unge strever.indd 30

01.07.2026 10:45

Kapittel 1 Barn og unges psykiske helse: utvikling, trender og forekomst

31

8. Bøe T. Sosioøkonomisk status og barn og unges psykologiske utvikling: Familie­ stressmodellen og familieinvesteringsperspektivet. 2015. Report No.: IS-2412.

Oslo: Helsedirektoratet.

9. Wichstrøm L, Berg-Nielsen TS, Angold A, Egger HL, Solheim E, Sveen TH. Prevalence of psychiatric disorders in preschoolers. Journal of child psychology and psychiatry, and allied disciplines. 2012;53(6):695-705.

10. Bakken A. Ungdata 2022: Nasjonale resultater. Oslo: Velferdsforskningsinstituttet NOVA; 2022.

11. Obradović, J, Sulik, MJ, & Shaffer, A. Learning to Let Go: Parental Over-Engagement Predicts Poorer Self-Regulation in Kindergartners. Journal of Family Psychology. 2021, March. http://dx.doi.org/10.1037/fam0000838 12. Polanczyk GV, Salum GA, Sugaya LS, Caye A, Rohde LA. Annual research review: A meta-analysis of the worldwide prevalence of mental disorders in children and adolescents. Journal of child psychology and psychiatry, and allied disciplines. 2015;56(3):345-65.

13. Heiervang E, Stormark KM, Lundervold AJ, Heimann M, Goodman R, ­Posserud M-B, et al. Psychiatric disorders in Norwegian 8- to 10-year-olds: An epidemiological survey of prevalence, risk factors, and service use. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry. 2007;46(4):438-47.

14. Barican JL, Yung D, Schwartz C, Zheng Y, Georgiades K, Waddell C. Prevalence of childhood mental disorders in high-income countries: a systematic review and meta-analysis to inform policymaking. Evid Based Ment Health.

2022;25(1):36-44.

15. Sacco R, Camilleri N, Eberhardt J, Umla-Runge K, Newbury-Birch D. A syste­ matic review and meta-analysis on the prevalence of mental disorders among children and adolescents in Europe. Eur Child Adolesc Psychiatry. 2022:1-18.

16. Bøe T, Heiervang ER, Stormark KM, Lundervold AJ, Hysing M. Prevalence of psychiatric disorders in Norwegian 10-14-year-olds: Results from a cross-sectional study. PLOS ONE. 2021;16(3):e0248864.

17. Merikangas KR, He J-P, Burstein M, Swendsen J, Avenevoli S, Case B, et al. ­Service Utilization for Lifetime Mental Disorders in U.S. Adolescents: Results of the National Comorbidity Survey–Adolescent Supplement (NCS-A). Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry. 2011;50(1):32-45.

18. Brattfjell ML, Jozefiak T, Wichstrøm L. Predictors of community versus specialty mental health service use: a prospective cohort study. European Child & Adolescent Psychiatry. 2021;30(6):953-60.

9788215072807_Heiervang mfl_Når barn og unge strever.indd 31

01.07.2026 10:45

9788215072807_Heiervang mfl_Når barn og unge strever.indd 32

01.07.2026 10:45

Denne innføringsboken retter seg mot den kommunale førstelinjen og gir en oversikt over vanlige psykiske helseutfordringer, risikofaktorer, aktuelle tiltak og sentrale samarbeidspartnere. Boken presenterer også lovgrunnlaget som regulerer rettigheter og plikter i slike tjenester.

Heiervang, Ingul, Aalberg og Wergeland (red.)

God psykisk helse er avgjørende for barn og unges trivsel og fungering. Når den svikter, påvirkes både livskvalitet og hverdagsliv. Alle norske kommuner skal nå tilby egne psykiske helsetjenester for barn, unge og deres foresatte.

Kapitlene er skrevet av fagpersoner som jobber med de aktuelle temaene til daglig. Temaene som behandles, er blant annet:

• • • • • • • •

angst nedstemthet ADHD mobbing det digitale liv skolefravær foreldreveiledning pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) barnevernstjenesten

Boken er relevant for utdanninger innen helse, skole, barnevern og omsorgs­ tjenester, samt for dem som møter barn og ungdom i sitt arbeid: i barnehage/ skole, helsesykepleiere, fastleger, PPT og politi.

Einar R. Heiervang, Jo Magne Ingul, Marianne Aalberg og Gro Janne H. Wergeland er bokens redaktører.

ISBN 978-82-15-07280-7

Når barn og unge strever

•

Einar R. Heiervang, Jo Magne Ingul, Marianne Aalberg og Gro Janne H. Wergeland (red.)

Når barn og unge strever En innføring i psykisk helsearbeid