Å arbeide i barnehagen by Universitetsforlaget

Anne Furu, Marit Granholt, Anna Moxnes og Marianne Thoresen

Barnehagen trenger medarbeidere med grunnleggende kunnskap om barn og barnehage. De som arbeider i barnehagen må se hvert enkelt barn og hele barnegruppa, de må lytte og fortelle, le med, trøste og våge å by på seg selv. Denne boka tar opp barnehagefaglige temaer som lek, språkutvikling, foreldresamarbeid, danning og medvirkning. De enkelte temaene blir belyst med teorier og praktiske eksempler. Rammeplanen og lovverket går som en rød tråd gjennom boka. Boka er skrevet for barnehageansatte som ikke har barnehagelærerutdanning. Også barnehagelærere, studenter i barnehagelærerutdanningen og ledere i barnehagen kan finne inspirasjon her.

Anne Furu

Marit Granholt

ISBN 978-82-15-0217-9-9

ISBN: 978-82-15-02179-9

788215 021799

Anna Moxnes

Marianne Thoresen

ANNE FURU, MARIT GRANHOLT, ANNA MOXNES OG MARIANNE THORESEN

Forfatterne har lang erfaring med kompetansehevingskurs for barnehageassistenter. De er høgskolelektorene Anne Furu, Marit Granholt og Marianne Thoresen fra Institutt for barnehagelærerutdanning, Høgskolen i Oslo og Akershus, og Anna Moxnes, doktorgradsstipendiat ved Institutt for pedagogikk, Høgskolen i Buskerud og Vestfold.

Å arbeide i barnehagen

Å arbeide i barnehage.indd 1

17.07.14 11.45

Å arbeide i barnehage.indd 2

16.07.14 17:11

Anne Furu, Marit Granholt, Anna Moxnes, Marianne Thoresen

Å arbeide i barnehagen

Universitetsforlaget

Å arbeide i barnehage.indd 3

16.07.14 17:11

© Universitetsforlaget 2014 ISBN 978-82-15-02179-9 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Morten Quist Hommersand, Tilnærmet Lik AS Sats: Rusaanes Bokproduksjon As Trykk og innbinding: 07 Media AS – 07.no Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11,5/14 Papir: 90 g Amber Graphic 1,25

Å arbeide i barnehage.indd 4

16.07.14 17:11

Innhold Forord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9

Del 1 Kapittel 1 Å arbeide i barnehage . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Personalets faglige og personlige kompetanse – barnehagens viktigste ressurs. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barnehagens ansatte. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Medarbeider i barnehagen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barnehagefaglig kompetanse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barnehagepedagogikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å være del av et faglig fellesskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

13 14 15 17 18 19 20

Kapittel 2 Barnehagen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Lovverk og samfunnsmandat. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Barnehagens utvikling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Kapittel 3 Barnet i barnehagen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lek og medarbeiderrollen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lek som rettighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å leke og å lære. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Omsorg i lek og læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosial samhandling i lek og læring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den lekne, lærende og omsorgsutøvende medarbeideren i barnas barnehage. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Å arbeide i barnehage.indd 5

33 34 37 40 44 46 48

16.07.14 17:11

Innhold

Del 2 Kapittel 4 Barnehagens nøkkeltemaer – sentrale begreper. . . . . . . . . . . . . Danning – hva kan det innebære?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Betydning av danning for din rolle i barnehagen. . . . . . . . . . Medvirkning – å bli hørt og sett i barnehagen. . . . . . . . . . . . Å være ønsket og velkommen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Inkludering for alle barn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mangfold i barnehagen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Språk og kommunikasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barns tilegnelse og bruk av språk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . To eller flere språk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å skape læringsmiljø i barnehagen med vekt på språk. . . . . . Å samtale med barn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rim, regler og sanger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortelling og høytlesing. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bøker gir oss språk og glede. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å mestre språk og kommunikasjon og ta del i menneskelig fellesskap – en demokratisk rettighet. . . . . . . . . . . . . . . . .

51 52 54 55 58 59 62 65 67 68 71 72 73 74 74 76

Kapittel 5 Fagområdene i barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å ta utgangspunkt i barnas innspill. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et inspirerende fagmiljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Opplevelsen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Didaktisk arbeid med fagområder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fagområdene og leken. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kjøttmeis, elg, samtidskunst og mange par sko. . . . . . . . . . . De ansattes betydning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

77 77 78 80 82 84 86 88 89

Kapittel 6 Rom for lek. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det magiske barnehagerommet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kunnskap om rom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Muligheter i barnehagebygget. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

90 90 92 93

Å arbeide i barnehage.indd 6

16.07.14 17:11

Innhold

Muligheter på utelekeplassen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rom for lek. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rom for bevegelse i lek. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tid til lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Om små kroker og bruk av leker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rom med blikk på kjønn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

95 97 99 101 103 105

Kapittel 7 Foreldresamarbeid i barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å samarbeide om hva?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å opptre profesjonelt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Daglige møter med foreldre. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utfordringer i foreldresamarbeidet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Foreldres rett til innflytelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et kollektivt samarbeid om barnas trivsel, lek og læring. . . . .

107 109 113 117 120 121 123

Kapittel 8 Å ta del i barnehagepersonalets faglige utviklingsarbeid. . . . . . Kom i gang ved å danne en gruppe. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Observere og samle noen data. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å bearbeide dokumentasjonen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Aksjonsforskningsmodellen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Pedagogisk dokumentasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Logg. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eksempel på en logg skrevet av en medarbeider. . . . . . . . . . . Praksisfortelling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Foto/film. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Etisk refleksjon rundt dokumentasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . Veiledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Didaktikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

125 128 129 130 133 135 136 136 137 138 138 139 143

Kapittel 9 Møter i barnehagen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Morgenmøter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avdelingsmøter/basemøter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ledermøter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Personalmøter og planleggingsdager . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

148 148 149 150 150

Å arbeide i barnehage.indd 7

16.07.14 17:11

Innhold

Foreldremøter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Foreldresamtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Veiledningssamtaler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samtaler med barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . De vanskelige samtalene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

151 151 152 153 153 154

Del 3 Kapittel 10 Å være en profesjonell medarbeider i barnehagen. . . . . . . . . . . 159 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 Å være profesjonell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160 Hva kan profesjonalitet handle om for deg som medarbeider i barnehagen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 Å arbeide med profesjonalitet i personalgruppen. . . . . . . . . . 164 Den profesjonelle omsorgsgiver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 Faglig skjønn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168 Å utvikle seg til en profesjonell yrkesutøver – en danningsreise. 170 Kapittel 11 Relasjonskompetanse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172 Kontakt med barn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175 Barnegruppens betydning for barns utvikling av relasjonskompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177 Betydningen av observasjon og dokumentasjon i et relasjonelt perspektiv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179 Betydningen av barnehagens fysiske rom og materialer i lys av et relasjonelt perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180 Betydningen av omsorg i et relasjonelt perspektiv . . . . . . . . . 181 Etiske overveielser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181 Personalet som rollemodeller. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183 Krav til profesjonalitet i møte med barn, foreldre og personale. 184 Å bli møtt med tillit og respekt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185 Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187 Stikkord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 194

Å arbeide i barnehage.indd 8

16.07.14 17:11

Forord

Å arbeide i barnehage er skrevet med henblikk på kompetanseheving i barnehagen. Å heve kompetansen til personalet i barnehagen er et langsiktig og viktig prosjekt. Små barn i vårt samfunn tilbringer mye av barndommen i barnehage og har rett til å møte kompetente fagpersoner som sammen med barna kan skape inspirerende leke- og læringsmiljøer. Barnehagen trenger medarbeidere som ser hvert enkelt barn og hele barnegruppen, som lytter og forteller, som ler med, som trøster og som våger å by på seg selv. Barnehagens ansatte må kjenne lov og rammeverk for barnehagen, ha kjennskap til ny kunnskap på feltet og være i stand til å reflektere over teori og praksis. De må stadig utvikle sin kunnskap. Barnehagen som arbeidsplass består av medarbeidere med ulik utdannings- og yrkesbakgrunn, og det vil være ulike behov for kompetanseheving. Målgruppen for denne boken er primært medarbeidere i barnehagen som ikke har barnehagelærerutdanning. Samtidig er håpet at boken kan inspirere til læring og refleksjon hos barnehagelærere, studenter i barnehagelærerutdanningen, ledere i barnehagen, foreldre til barn i barnehagen og andre interesserte. Gjennom kompetanseutviklingsprogrammet KOMPASS – Kompetanseutvikling for assistenter i barnehager – som startet ved Høgskolen i Oslo i 2002 og som senere er blitt tilbudt ved flere høgskoler og universiteter, har vi lært å kjenne barnehagemedarbeiderne som en engasjert yrkesgruppe med et stort ønske om å lære mer om barnehagen og om sitt yrke. Vår erfaring er at medarbeidere i barnehager opplever yrket som mer interessant når de får mulighet til å diskutere faglige spørsmål og ikke minst knytte det daglige arbeidet til relevant teori. Mange av de barnehageansatte som har gått på KOMPASS, har uttalt at en slik kompetanseutvikling har ført til at de begynner å se på yrket sitt som et

Å arbeide i barnehage.indd 9

16.07.14 17:11

Forord

fag og ikke «bare» en jobb. En utfordring i KOMPASS har vært å finne relevant pensum for KOMPASS-deltakerne. Det er grunnen til at vi skriver denne boken. Vi håper boken vil fungere som en døråpner til barnehagepedagogikken, at den blir lest og diskutert og blir en bruksbok i barnehagenes personalgrupper. Som forfattere vil vi rette en stor takk til alle som har gitt inspirasjon til å skrive boken; studenter og veiledere i KOMPASS, studenter i barnehagelærerutdanningen, kyndige og dyktige medarbeidere i barnehager vi har arbeidet i og samarbeidet med og kolleger i høgskolene der vi til daglig arbeider. Ikke minst vil vi takke alle barnehagebarna vi har møtt gjennom årene som med sine ulike uttrykk har gitt oss erfaringer som har formet våre faglige interesser og vår kompetanse. Forlagsredaktør Laila Brantenberg må takkes spesielt. Denne boken hadde ikke sett dagens lys om ikke hun hadde tatt initiativ og sørget for at vi ble forenet som forfattere. Lailas bidrag som heiagjeng, støttespiller, fagstemme og inspisient har drevet prosessen framover. Å velge å være fire forfattere som forener sine stemmer som samskribenter av en bok gjør at vi til slutt må takke hverandre for et inspirerende samarbeid. Vi ønsker deg gode leseropplevelser! Oslo, juli 2014 Anne Furu, Marit Granholt, Anna Moxnes, Marianne Thoresen

Å arbeide i barnehage.indd 10

16.07.14 17:11

Del 1

Å arbeide i barnehage.indd 11

16.07.14 17:11

Ă&#x2026; arbeide i barnehage.indd 12

ďťż Forord

16.07.14 17:11

Kapittel 1

Å arbeide i barnehage

Vi som har skrevet denne boken, mener at du som arbeider i barnehage har et av samfunnets viktigste yrker. Å arbeide i barnehage innebærer å ta hånd om de aller yngste i vårt samfunn og å samarbeide tett med foreldrene om denne oppgaven. Derfor kan du som medarbeider i barnehage få stor betydning for barna og familiene deres, i dag og videre i livet. Det er vel slik for oss alle at når vi tenker tilbake på barndommen vår, trer det fram noen mennesker som har hatt betydning for oss og som stadig er i tankene våre. De første leveårene er grunnleggende viktige i forhold til å utvikle relasjoner til andre mennesker og vi er sårbare når det gjelder kvaliteten på disse relasjonene. Du er et menneske som barna kommer tett på i sin barndom og hvordan du forholder deg til barn og foreldre får stor betydning: De ansattes kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives og utvikle seg i barnehagen (Kunnskapsdepartementet, 2013, s. 7).

Som medarbeider i barnehage samarbeider du nært med andre mennesker. Du er del av et kollegium som skal møte dagens ulike gjøremål på gode måter. Arbeidet kan være krevende fordi ingen dager er like og du hele tiden må forholde deg til det som skjer her og nå, i øyeblikket. Om barnehagen oppleves som et godt sted å være for barna, har nær sammenheng med hvordan de ansatte samarbeider og kommuniserer. Vi vil hevde at det å arbeide i barnehage har hatt ufortjent lav status i samfunnet i forhold til den betydningen det har, de kunnskapene og

Å arbeide i barnehage.indd 13

16.07.14 17:11

Kapittel 1 Å arbeide i barnehage

ferdighetene som er nødvendig for å kunne utføre et godt arbeid og den innsikten og selvinnsikten som trengs for å kunne være i kontakt med og samarbeide med så mange ulike mennesker. Vi har stor respekt for det gode arbeidet som blir gjort i barnehager og for deg som er en del av det. Barnehagene i Norge er styrt gjennom lov om barnehager av 17. juni 2005 og rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet, 2011). Dette er viktige arbeidsdokumenter for deg som arbeider i barnehage. Barnehagene er gitt et samfunnsmandat og et verdigrunnlag som er utgangspunkt for arbeidet ditt.

Personalets faglige og personlige kompetanse – barnehagens viktigste ressurs At barnehagens personale er barnehagens viktigste ressurs, understrekes ikke minst av Kunnskapsdepartementet som forvalter barnehagene i Norge: Personalets faglige og personlige kompetanse er barnehagens viktigste ressurs og en forutsetning for at barnehagen skal være en god arena for danning, omsorg, lek, læring og sosial utjevning. Kunnskap om barns utvikling og læringsstrategier på ulike alderstrinn er nødvendig for å kunne drive en pedagogisk virksomhet som gir alle barn gode utviklingsmuligheter (Kunnskapsdepartementet, 2013).

Det er svært berettiget og vesentlig at norske barnehagemyndigheter løfter fram personalet som barnehagens viktigste ressurs og en forutsetning for en god barnehage. Det er også viktig at de ansatte selv ser seg som betydningsfulle og ser verdien av å utvikle sin kompetanse. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet, 2011, s. 22) slår fast: Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse.

Å arbeide i barnehage.indd 14

16.07.14 17:11

Barnehagens ansatte

Som medarbeider i barnehage er du del av et faglig fellesskap der din kompetanse og dine ressurser er avgjørende for at barnehagen skal framstå som et godt sted å være for små barn. Du er en viktig person for barna, for foreldrene og for dine kolleger. Du påvirker dine omgivelser gjennom din måte å være på, gjennom det du sier og gjør, og gjennom ditt engasjement og din interesse for å utvikle deg i yrket. Kunnskap er av vesentlig betydning for å utvikle seg og trives i yrket. Mange års møte med barnehageassistenter gjennom KOMPASS har gitt oss innsikt i hvor inspirerende det kan være å delta i faglige diskusjoner, å lese fagartikler og bøker og å skrive faglige tekster. Mange assistenter har fortalt oss at de i liten grad har lest faglitteratur, men at det oppleves spennende når de først starter. Gjennom faglitteraturen åpner det seg et landskap som ikke har noen begynnelse eller slutt, men bare uendelige muligheter. Muligheter til å forstå og skaffe seg innsikt i det man arbeider med til daglig, og ikke minst muligheter til å reise kritiske spørsmål og faglige diskusjoner knyttet til hverdagslivet i barnehagen, syn på barn og barnehage og ens egen rolle. Skal barnehagen være en lærende organisasjon som hele tiden er i utvikling, kreves det at alle som arbeider der utvikler en bevissthet omkring seg selv som yrkesutøver og sin egen rolle i barnehagen, og knytter dette an til faglig kunnskap.

Barnehagens ansatte Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet 2011) slår fast at barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Barnehagen skal ha en pedagogisk ledelse. Om barnehagens ledelse heter det i rammeplanen: Barnehagen skal ha en pedagogisk ledelse. Styrer og pedagogisk leder har et særlig ansvar for planlegging, gjennomføring, vurdering og utvikling av barnehagens oppgaver og innhold (s. 21).

Lov om barnehager § 16 stiller krav til at hver barnehage skal ha en styrer som har den daglige ledelsen av virksomheten. Med daglig ledelse menes både pedagogisk og administrativ ledelse. Styrerens viktigste oppgave er å

Å arbeide i barnehage.indd 15

16.07.14 17:11

Kapittel 1 Å arbeide i barnehage

være den pedagogisk ansvarlige for innholdet i barnehagen. Loven krever derfor at styreren skal ha utdanning som barnehagelærer. Styrerfunksjonen kan sammenfattes i fire hovedoppgaver: – lede pedagogisk virksomhet – utøve personalansvar – utføre administrative oppgaver – samhandle med den kommunale barnehagemyndigheten (Kunnskaps departementet, 2005). Styreren er arbeidsleder for den samlede personalgruppen. Styreren skal inspirere til nytenkning i tråd med samfunnsutviklingen generelt og det småbarnspedagogiske feltet spesielt. Styreren skal ha et faglig samarbeid med og være administrativt bindeledd til instanser i kommunen som helsestasjon, barneverntjeneste, pedagogisk-psykologisk tjeneste og skole (op.cit.). Det er ledelsens ansvar å se til at barnehagen arbeider i tråd med sitt samfunnsmandat (lov og rammeplan), og at den er en god oppvekst- og læringsarena for de yngste barna i vårt samfunn. Barnehagene skal ha pedagogiske ledere. Det skal være en pedagogisk leder pr. 7–9 barn i barnehagen for barn under tre år og 14–18 barn pr. pedagogisk leder når barna er over tre år (Kunnskapsdepartementet, 2013). Barnehageloven § 17 stiller krav om utdanning som barnehage lærer for pedagogiske ledere. Departementet gir imidlertid adgang til å gi dispensasjon fra utdanningskravet. For barnehagens øvrige ansatte stilles ingen formelle utdanningskrav, men det kreves at bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Om barnehagens «øvrige ansatte» vet vi at de utgjør en stor gruppe viktige medarbeidere i barnehagene og at de representerer et bredt spekter når det gjelder utdanningsbakgrunn. Vi vet også at stillingsbenevnelsene varierer. Denne boken henvender seg primært til de «øvrige ansatte» i barnehagene, og vi har valgt å kalle dere medarbeidere i barnehagen.

Å arbeide i barnehage.indd 16

17.07.14 11:35

Medarbeider i barnehagen

Medarbeider i barnehagen Som medarbeider i barnehagen har du et medansvar for planlegging, gjennomføring og vurdering av pedagogisk arbeid, pedagogisk dokumentasjon og samarbeid med foreldre. I dag er det ikke krav om høyere utdanning for denne gruppen. Andre typer stillinger i barnehagen kan for eksempel være barne- og ungdomsarbeidere. De har i praksis samme arbeidsoppgaver og ansvar som assistenter, men fordi de har toårig utdannelse ved fagskole med fagbrev, kan de i noen tilfeller få mer ansvarsfulle oppgaver. Mange barnehager har ansatt flerspråklige medarbeidere. Deres viktigste oppgave er å være «brobyggere» mellom hjem og barnehage for flerspråklige barn. Flerspråklig medarbeidere har stor betydning for å få til et godt foreldresamarbeid og kan fungere som brobyggere ved for eksempel å forklare hva som skjer i barnehagen på foreldrenes språk. Samtidig kan de bringe videre innspill om hvilke behov og spørsmål foreldrene har til barnehagen. De har en viktig rolle for de flerspråklige barnas utvikling og integrering i barnehagen, fordi de kan kommunisere med dem på deres morsmål. Barna merker godt om det er god dialog og forståelse mellom foreldrene og de voksne i barnehagen. Å bidra til at foreldrene er trygge på at barna deres har det bra i der, er en god investering for å sikre barnas trivsel og utvikling (Storvik, 2005). De vil også være en ressurs for det øvrige personalet og barna i barnehagen. I alt er barnehagepersonalet en samlet ressurs som jobber for utvikling og læring hos hvert enkelt barn og barnegruppen. Personalet utfyller og supplerer hverandre ut fra ulike ansvarsområder, kunnskapsfelt og ferdigheter. Vi kan si at personalet samlet deler ansvaret for barnehagens og barnas utvikling. Personalet samarbeider om planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet, og de samarbeider med foreldrene og med andre instanser, som for eksempel barnevern, helsestasjon og PPT.

Å arbeide i barnehage.indd 17

16.07.14 17:11

Kapittel 1 Å arbeide i barnehage

Barnehagefaglig kompetanse Det er ingen tvil om at du som medarbeider i barnehagen har betydelige ansvars- og arbeidsoppgaver. Disse utfører du i tett samarbeid og dialog med barn, foreldre og kolleger. St. meld. nr. 24 (Kunnskapsdepartementet 2013) slår fast at de ansattes kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives og utvikle seg i barnehagen. Kompetanse defineres her som evne til å møte komplekse krav, situasjoner og utfordringer. Å være kompetent betyr at man innehar anvendbar og verdifull kompetanse i forhold til de krav dagens og framtidas oppgaver stiller (Schei og Kvistad, 2012). I en dynamisk og foranderlig samfunnsinstitusjon som barnehagen endrer kravene til kompetanse seg i tråd med hvilke krav og oppgaver du til enhver tid står overfor. Noen kompetanseområder vil alltid være vesentlige og grunnleggende. Et eksempel på det er kompetansen til å komme i kontakt med og kommunisere med små barn. Andre kompetanseområder blir aktuelle gjennom nye lover, rammeplaner og den kontinuerlige utviklingen innenfor fagområdet. Et eksempel på det er ivaretakelsen av barns medvirkning som i de senere årene har kommet til å stå sentralt innenfor barnehagepedagogikken. Å arbeide i barnehage vil innebære å stadig måtte forholde seg til det som er nytt, å være i bevegelse. Rammeplan for barnehagen slår det fast gjennom å si: Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling.Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse(Kunnskapsdepartementet, 2011, s. 22).

Ifølge rammeplan for barnehagen er det barnehagens ledere som har ansvar for at barnehagen framstår som en lærende organisasjon, og at barnehagens personale kontinuerlig er i faglig utvikling. Det er i tråd med Wadels (2008) definisjon av pedagogisk ledelse som å initiere og lede endringsog utviklingsprosesser i barnehagen. At ledelsen har dette ansvaret, fritar imidlertid ikke den enkelte medarbeider fra å ta et ansvar for sin egen faglige utvikling og å bidra positivt i personalets kompetanseutvikling.

Å arbeide i barnehage.indd 18

16.07.14 17:11

Barnehagepedagogikk

Vi ser det som positivt når den enkelte medarbeider utvikler en bevissthet i forhold til det som foregår i løpet av dagen, og reflekterer over og reiser spørsmål ved det som skjer, i den hensikt å utvikle barnehagen som pedagogisk virksomhet. Gjennom å reflektere over og drøfte egen og andres praksis kan hver enkelt medarbeider utvikle sin faglighet og barnehagen kan være i stadig utvikling. Ikke minst er det viktig å lytte til barna. I boken Lyttende pedagogikk refereres det til Filip, 5 år, som hevder at det er viktig å ha god hørestyrke for å kunne lære å forstå omverdenen. Pedagoger må ha god hørestyrke, hevder forfatterne, noe som handler om å være oppriktig nysgjerrig og lytte til det barn gjør og tenker i hverdagen (Åberg og Lenz Taguchi, 2006). Vi har selv mange ganger blitt opptatt av barns kloke innspill i forhold til sin egen barnehagehverdag, og ser det som vesentlig at voksne lytter til det barn sier og tar dem på alvor. Det er barna som er hovedpersonene i barnehagen og barnehagevirksomheten kan utvikles gjennom å lytte til deres innspill.

Barnehagepedagogikk Å arbeide i barnehage er mer enn å ha en jobb. Det er å inneha et omfattende og interessant fagområde; barnehagepedagogikk. Barnehagepedagogikk er kunnskapen om barn og om barn i gruppe. Det er kunnskapen om samspill og relasjoner mellom barn og mellom barn og voksne, om kommunikasjon, og om planlegging, dokumentasjon og vurdering av barnehagens arbeid. Det er kunnskapen om barnehagen som oppvekstmiljø for små barn, om samarbeidet med barnas foreldre, personalet imellom og med ulike samarbeidspartnere. Det er kunnskapen om barnehagens innhold, de ulike fagområdene og om å skape en god barnehagehverdag. Kunnskap er ikke noe man skaffer seg en gang for alle. Kunnskap er i stadig bevegelse og utvikling. Vi er enig med filosofen Bengt Molander når han sier at kunnskap ikke bare er noe man har, men noe man hele tiden utvikler. Den har hele tiden akkurat begynt og det gjenstår hele tiden å utvikle den videre (Molander, 1996). Én dag i barnehagen er ikke lik den andre. Det vet du som arbeider

Å arbeide i barnehage.indd 19

16.07.14 17:11

Kapittel 1 Å arbeide i barnehage

i barnehage mye om. Hver dag opplever du noe nytt, noe som er annerledes enn dagen før. Etter som årene går bygger du opp et vell av erfaringer. Men erfaring er ikke nødvendigvis det samme som læring. Først når du løfter erfaringene dine opp til refleksjon, kan du utvikle dine kunnskaper og lære av dine erfaringer. Vi som skriver denne boken, har erfart at det ikke nødvendigvis er slik at man i barnehagens travle hverdag alltid får mulighet til å tenke igjennom det som skjer. Det kan ikke minst være en utfordring å finne tid og mulighet til å lese fagartikler eller fagbøker. Vi håper at denne boken kan inspirere deg til videre refleksjon og lesing.

Å være del av et faglig fellesskap Som medarbeider i barnehage er du del av et faglig fellesskap, et kollegium som sammen skal skape en god barnehagehverdag for små barn. Dette fellesskapet preges av de ulike medarbeiderne som alle bærer et ansvar for hvordan barnehagen framstår og hva barna opplever og erfarer. Vi ser den gode leder i barnehagen som en som er opptatt av hver enkelt medarbeider, som ser dem, ser deres ressurser og deres forskjellighet. En klok pedagogisk leder har fortalt oss at hun er opptatt av å ta utgangspunkt i medarbeiderne der de er. Vi er alle forskjellige, har forskjellige synspunkter, erfaringer og ressurser. Ved å se og lytte til medarbeiderne, løfte fram og gi tilbakemelding på hva den enkelte mestrer, kan leder og medarbeider sammen drøfte hvordan du som medarbeider kan fortsette å være i faglig utvikling. Fra KOMPASS-kursene for assistenter i barnehager, har vi erfart betydningen av at hver enkelt utvikler en bevissthet om hvem de er og hvordan de kan bruke og utvikle sin kompetanse til beste for barna i barnehagen. Vi har tro på at faglig utvikling kan ha positive effekter på engasjement, yrkesglede og yrkesstolthet (Furu og Granholt, 2007). Mange medarbeidere i barnehager har fortalt oss om hvordan deres kolleger har blitt mer nysgjerrige på dem og sett dem på andre måter når de selv har trådt tydeligere fram og budt på seg selv. Å tre tydelig fram som medarbeider i barnehage, kan være utgangspunkt for en interessant faglig utvikling og virke inspirerende på kollegene.

Å arbeide i barnehage.indd 20

16.07.14 17:11

Å være del av et faglig fellesskap

Gjennom å være i faglig utvikling kan det skapes engasjement, motivasjon og et ønske om å lære mer, sammen med et ønske om å bli i yrket. Det er viktig fordi barnehagen hele tiden må utvikle sin faglige kompetanse, fordi barnehagepedagogikken kontinuerlig må være under debatt og fordi barnehagen trenger kritiske og reflekterte fagfolk som mener noe, kan noe og vil noe (op.cit.). Vi håper at vi med denne boken kan inspirere til kunnskapsutvikling, nytenkning og inspirasjon.

Å arbeide i barnehage.indd 21

16.07.14 17:11

Anne Furu, Marit Granholt, Anna Moxnes og Marianne Thoresen

Anne Furu

Marit Granholt

ISBN 978-82-15-0217-9-9

ISBN: 978-82-15-02179-9

788215 021799

Anna Moxnes

Marianne Thoresen

ANNE FURU, MARIT GRANHOLT, ANNA MOXNES OG MARIANNE THORESEN