UniverS 2014 Jubileumsmagasin

Page 1

U

S

Jubileumsmagasin Universitetet i Stavanger 20 04–2014

år

Bli med UiS på kunnskapsreisen


Side 2  Universitetet i Stavanger 10 år

Universitetet i Stavanger 10 år  side 3

Christine Sagen Helgø, ordfører i Stavanger

Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister

– Seriøs utdanningsaktør

– Ser fram til å være med

– Synlege ringverknader

– UiS har etter hvert etablert seg som en seriøs utdanningsaktør. Målet må være å kunne hevde seg på internasjonalt nivå – å bli en viktig bidragsyter innen forskning og utdanning. I samspill med akademia, næringslivet og det offentlige ligger det muligheter for å bli et universitet i verdensklasse. Gratulerer og lykke til videre!

– For å sikre et konkurransedyktig Norge for framtiden, trenger både regionen og næringslivet forsknings- og utdanningsinstitusjoner av høyeste kvalitet. For ti år siden tok UiS et viktig steg på den reisen, og vi som næringsliv ser fram til å være med på utviklingen av de neste mange tiårene. Gratulerer!

– UiS har all grunn til å vera stolt over den appellen de har til studentane, antan dei har internasjonal eller lokal bakgrunn! Eit mangfald av arbeidsplassar, og ei eiga evne til å styrka utdanningtilbodet på område samfunnet har bruk for, gir synlege ringverknader heile tida.

Tor Arnesen, administrerende direktør i A/S Norske Shell

Magnhild Meltveit Kleppa, fylkesmann i Rogaland

Janne Johnsen, fylkesordfører

Gratulerer og lukke til vidare!

En gammel tiåring ��������������������������� side   6

Læring for livet ������������������������������� side 24

Skyhøyt engasjement ������������������� side 34

Ti år med vekst �������������������������������� side   8

Rett fra studier til operaen ���������� side 26

Attraktive jobbkandidater ����������� side 36

En campus i verdensklasse ���������� side 10

Bevarer fortiden for framtiden ��� side 28

Med UiS på CV-en ���������������������������� side 38

Gaveønske fra rektor ��������������������� side 13

Norges sprekeste el-bil ����������������� side 30

QUiS: Kunnskapsreisen ����������������� side 40

Milliardfabrikken ���������������������������� side 16

Laget superstoff til sykehus ��������� side 31

I front på nett ���������������������������������� side 42

Gjør Norge tryggere ����������������������� side 20

Nyskaperne ������������������������������������� side 32

Jubileumsprogram �������������������������� side 44

vi gratulerer

Foto: fylkesmannen i rogaland

Takket være målrettet innsats og nært og godt samarbeid i regionen oppnådde vi universitetsstatus i 2004, og innsatsen og samarbeidet fortsetter. Jeg vil takke de vitenskapelige ansatte, administrasjon og ledere ved UiS, studenter, politikere og representanter fra myndigheter, industri og næringsliv. Ved å forene krefter vil vi også lykkes i framtiden.

– Gratulerer med tiårsjubileet! Universitetet i Stavanger er en viktig kunnskapsinstitusjon, både for regionen og for landet for øvrig. At dere er et ungt universitet er et av fortrinnene deres, og dere kjennetegnes av åpenhet, høye ambisjoner og friskt pågangsmot. Samtidig viser dere hvordan det er mulig å skape gode koblinger mellom forskning og utdanning, innovasjon og verdiskaping. Norge trenger solid kunnskap, og vi trenger UiS. Lykke til med de neste årene!

Foto: marte garmann

– Jeg vil gjerne få gratulere studenter, ansatte og alle andre som er engasjerte i Universitetet i Stavanger. Universitetet og universitetsområdet viser at bevisst prioritering og systematisk innsats gir resultater, dere bør være stolte. Lykke til videre og gratulerer med tiårsjubileet!

– VI TRENGER UIS

Foto: a/s norske shell

UiS er åpen mot omverdenen. Vi legger vekt på samarbeid i regionen, med

Åpenhet handler også om nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Ti prosent av studentene ved UiS kommer fra et annet land, og mange av våre norske studenter tar deler av sitt studium i utlandet. Våre forskere samarbeider på kryss og tvers i store deler av verden, men det viktigste nettverket finner vi likevel som medlem i ECIU, European Consortium of Innovative Universities. 11 universiteter fra like mange land inngår i dette samarbeidet. ECIU styrker vår profil som innovativt universitet og bidrar til økt internasjonalt samarbeid.

Et bursdagsbarn blir spurt om gaveønsker. Øverst på ønskelisten står definitivt studentboliger. Ønsket går denne gangen først og fremst til næringslivet i regionen. Å løfte i flokk har Stavangerregionen ved flere anledninger vist at den kan.

– Systematisk innsats

– Studentorganisasjonen StOr ønsker å gratulere UiS med jubileet og takke for ti år med framgang og godt samarbeid. Universitetet er selve kjernen i studentbyen Stavanger og alle som har bidratt har studentenes takknemlighet! Sammen er vi godt rustet for framtiden og vi gleder oss til fortsettelsen. Amund Thomassen, leder i StOr

innhold

Universitetets viktigste kjennetegn er forskningsbasert kunnskap. Siden 2004 har UiS vokst på alle målbare indikatorer. Vi har fått flere master- og doktorgradsstudenter, flere forskergrupper og forskningssentre, og tallet på vitenskapelige publikasjoner har økt. Over dobbelt så mange av de vitenskapelige ansatte har i dag tittelen professor eller førsteamanuensis. Det er dette som er universitetets grunnmur. Vi skal fortsatt øke kvaliteten jevnt over, samtidig som vi spisser oss innen enkelte felt. Slik kan vi hevde oss på internasjonalt toppnivå og gjerne bli verdensledende på ett eller flere områder.

rektor

– Godt samarbeid

Foto: rogaland fylkeskommune

Regionens kunnskapsbehov er, som for mange andre regioner, størst innen teknologi, økonomi, læreryrkene og helseog sosialfagene. Innen disse fagområdene har UiS store bachelorprogram med mange studenter. Utdanningene tilfører regionens arbeidsliv viktig kompetanse. Samtidig tilbyr vi utdanninger med særpreg, som viser universitetets faglige bredde og styrke. Her har vi studier innen risikostyring- og samfunnssikkerhet, hotell- og reiseliv, musikk og dans, og journalistikk og mediefag.

Marit Boyesen

industri, arbeidsliv og offentlige myndigheter. Dette samarbeidet har ført til at vi er best på kommersialisering blant universitetene i Norge. Dette er en posisjon vi er stolte av, og som vi ønsker å videreutvikle. Samarbeidet mellom UiS, Stavanger universitetssjukehus og SAFER er av uvurderlig betydning for utviklingen av helse- og medisinske fag i vår region. Ved neste jubileum har UiS et helsefakultet!

Foto: stavanger kommune

En tiåring tenker framover: Hva skal jeg bli når jeg blir stor? Slik er det også for UiS. Vi tenker stadig framover på hva vi skal prioritere og på hvordan vi vil utvikle oss. Vår visjon gir retning: UiS skal være en drivkraft i regionens kunnskapsutvikling og et internasjonalt forskningsuniversitet med vekt på nyskaping og innovasjon.

Foto: Asbjørn Jensen

Med kunnskap som drivkraft


Side 2  Universitetet i Stavanger 10 år

Universitetet i Stavanger 10 år  side 3

Christine Sagen Helgø, ordfører i Stavanger

Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister

– Seriøs utdanningsaktør

– Ser fram til å være med

– Synlege ringverknader

– UiS har etter hvert etablert seg som en seriøs utdanningsaktør. Målet må være å kunne hevde seg på internasjonalt nivå – å bli en viktig bidragsyter innen forskning og utdanning. I samspill med akademia, næringslivet og det offentlige ligger det muligheter for å bli et universitet i verdensklasse. Gratulerer og lykke til videre!

– For å sikre et konkurransedyktig Norge for framtiden, trenger både regionen og næringslivet forsknings- og utdanningsinstitusjoner av høyeste kvalitet. For ti år siden tok UiS et viktig steg på den reisen, og vi som næringsliv ser fram til å være med på utviklingen av de neste mange tiårene. Gratulerer!

– UiS har all grunn til å vera stolt over den appellen de har til studentane, antan dei har internasjonal eller lokal bakgrunn! Eit mangfald av arbeidsplassar, og ei eiga evne til å styrka utdanningtilbodet på område samfunnet har bruk for, gir synlege ringverknader heile tida.

Tor Arnesen, administrerende direktør i A/S Norske Shell

Magnhild Meltveit Kleppa, fylkesmann i Rogaland

Janne Johnsen, fylkesordfører

Gratulerer og lukke til vidare!

En gammel tiåring ��������������������������� side   6

Læring for livet ������������������������������� side 24

Skyhøyt engasjement ������������������� side 34

Ti år med vekst �������������������������������� side   8

Rett fra studier til operaen ���������� side 26

Attraktive jobbkandidater ����������� side 36

En campus i verdensklasse ���������� side 10

Bevarer fortiden for framtiden ��� side 28

Med UiS på CV-en ���������������������������� side 38

Gaveønske fra rektor ��������������������� side 13

Norges sprekeste el-bil ����������������� side 30

QUiS: Kunnskapsreisen ����������������� side 40

Milliardfabrikken ���������������������������� side 16

Laget superstoff til sykehus ��������� side 31

I front på nett ���������������������������������� side 42

Gjør Norge tryggere ����������������������� side 20

Nyskaperne ������������������������������������� side 32

Jubileumsprogram �������������������������� side 44

vi gratulerer

Foto: fylkesmannen i rogaland

Takket være målrettet innsats og nært og godt samarbeid i regionen oppnådde vi universitetsstatus i 2004, og innsatsen og samarbeidet fortsetter. Jeg vil takke de vitenskapelige ansatte, administrasjon og ledere ved UiS, studenter, politikere og representanter fra myndigheter, industri og næringsliv. Ved å forene krefter vil vi også lykkes i framtiden.

– Gratulerer med tiårsjubileet! Universitetet i Stavanger er en viktig kunnskapsinstitusjon, både for regionen og for landet for øvrig. At dere er et ungt universitet er et av fortrinnene deres, og dere kjennetegnes av åpenhet, høye ambisjoner og friskt pågangsmot. Samtidig viser dere hvordan det er mulig å skape gode koblinger mellom forskning og utdanning, innovasjon og verdiskaping. Norge trenger solid kunnskap, og vi trenger UiS. Lykke til med de neste årene!

Foto: marte garmann

– Jeg vil gjerne få gratulere studenter, ansatte og alle andre som er engasjerte i Universitetet i Stavanger. Universitetet og universitetsområdet viser at bevisst prioritering og systematisk innsats gir resultater, dere bør være stolte. Lykke til videre og gratulerer med tiårsjubileet!

– VI TRENGER UIS

Foto: a/s norske shell

UiS er åpen mot omverdenen. Vi legger vekt på samarbeid i regionen, med

Åpenhet handler også om nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Ti prosent av studentene ved UiS kommer fra et annet land, og mange av våre norske studenter tar deler av sitt studium i utlandet. Våre forskere samarbeider på kryss og tvers i store deler av verden, men det viktigste nettverket finner vi likevel som medlem i ECIU, European Consortium of Innovative Universities. 11 universiteter fra like mange land inngår i dette samarbeidet. ECIU styrker vår profil som innovativt universitet og bidrar til økt internasjonalt samarbeid.

Et bursdagsbarn blir spurt om gaveønsker. Øverst på ønskelisten står definitivt studentboliger. Ønsket går denne gangen først og fremst til næringslivet i regionen. Å løfte i flokk har Stavangerregionen ved flere anledninger vist at den kan.

– Systematisk innsats

– Studentorganisasjonen StOr ønsker å gratulere UiS med jubileet og takke for ti år med framgang og godt samarbeid. Universitetet er selve kjernen i studentbyen Stavanger og alle som har bidratt har studentenes takknemlighet! Sammen er vi godt rustet for framtiden og vi gleder oss til fortsettelsen. Amund Thomassen, leder i StOr

innhold

Universitetets viktigste kjennetegn er forskningsbasert kunnskap. Siden 2004 har UiS vokst på alle målbare indikatorer. Vi har fått flere master- og doktorgradsstudenter, flere forskergrupper og forskningssentre, og tallet på vitenskapelige publikasjoner har økt. Over dobbelt så mange av de vitenskapelige ansatte har i dag tittelen professor eller førsteamanuensis. Det er dette som er universitetets grunnmur. Vi skal fortsatt øke kvaliteten jevnt over, samtidig som vi spisser oss innen enkelte felt. Slik kan vi hevde oss på internasjonalt toppnivå og gjerne bli verdensledende på ett eller flere områder.

rektor

– Godt samarbeid

Foto: rogaland fylkeskommune

Regionens kunnskapsbehov er, som for mange andre regioner, størst innen teknologi, økonomi, læreryrkene og helseog sosialfagene. Innen disse fagområdene har UiS store bachelorprogram med mange studenter. Utdanningene tilfører regionens arbeidsliv viktig kompetanse. Samtidig tilbyr vi utdanninger med særpreg, som viser universitetets faglige bredde og styrke. Her har vi studier innen risikostyring- og samfunnssikkerhet, hotell- og reiseliv, musikk og dans, og journalistikk og mediefag.

Marit Boyesen

industri, arbeidsliv og offentlige myndigheter. Dette samarbeidet har ført til at vi er best på kommersialisering blant universitetene i Norge. Dette er en posisjon vi er stolte av, og som vi ønsker å videreutvikle. Samarbeidet mellom UiS, Stavanger universitetssjukehus og SAFER er av uvurderlig betydning for utviklingen av helse- og medisinske fag i vår region. Ved neste jubileum har UiS et helsefakultet!

Foto: stavanger kommune

En tiåring tenker framover: Hva skal jeg bli når jeg blir stor? Slik er det også for UiS. Vi tenker stadig framover på hva vi skal prioritere og på hvordan vi vil utvikle oss. Vår visjon gir retning: UiS skal være en drivkraft i regionens kunnskapsutvikling og et internasjonalt forskningsuniversitet med vekt på nyskaping og innovasjon.

Foto: Asbjørn Jensen

Med kunnskap som drivkraft


Side 4  Universitetet i Stavanger 10 år

Uforglemmelige 2004

anne selnes Strategi- og kommunikasjonsdirektør Ansvarlig redaktør

MAGASIN fra Universitetet i Stavanger Magasinet produseres av Strategi- og kommunikasjonsavdelingen ved UiS og synliggjør universitetets forskning, formidling, undervisning og samarbeid. Ved å målbære strategiske budskap skal UniverS bidra til at Universitetet i Stavanger når sine mål. Ansvarlig Redaktør: Anne Selnes anne.selnes@uis.no Redaktør: Silje Stangeland silje.stangeland@uis.no

Redak sjon avslut tet 27. juni 2014

AD/Design: Ingund Svendsen

ILLUSTRASJON: Berit Sømme Trykk: Kai Hansen Trykkeri AS Internett: www.uis.no/univers UniStavanger UniStavanger UniStavanger StavangerUiS ØMERKE ILJ T M

1

ksak

64

0

24 Tryk

Det sies at av de 1000 eldste institusjonene i verden i dag, kirker unntatt, er 950 universiteter. Vi følte vi var del av noe stort, det ultimate innen samfunnsbygging.

at ingen, absolutt ingen, ville gå imot den sakkyndige komiteens innstilling. 29. august ga styret for Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen sin positive innstilling om universitetsstatus til Utdannings- og forskningsdepartementet. Om morgenen 29. oktober ble det kjent at statsminister Kjell Magne Bondevik og utdanningsog forskningsminister Kristin Clemet ville holde pressekonferanse hos oss klokken 11 samme dag. 1000 personer hadde møtt fram for å overvære det alle håpet var den endelige bekreftelsen. Bondevik kunne gledestrålende meddele at de kom med en nyhet av nasjonal betydning, for i samme stund ble det i statsråd besluttet at Norges femte universitet ville bli en realitet i Stavanger fra 1. januar 2005. Statsministeren sa også at vi hadde blitt universitet ved å jobbe og skryte, ikke ved å lobbe og syte. Jubelen stod i taket. Ingen andre hadde tidligere vært gjennom så omfattende faglige vurderinger for å bli universitet. Hvert år etter 2004 har vi på UiS feiret dette magiske øyeblikket med bursdag og bløtkake 29. oktober. 2004 var en uforglemmelig kunnskapsreise. Dette jubileumsnummeret av UniverS er også en kunnskapsreise i UiS-aktiviteter i fortid, nåtid og framtid. God lesning! HISTORISK DAG: Pressekonferanse på Ullandhaug 29. oktober 2004: Statsminister Kjell Magne Bondevik og utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet kan med glede meddele at Stavanger får Norges femte universitet. Ny logo var på plass da nyheten sprang. Foto: NTB Scanpix/Hugo Bergsaker

Foto: Morten Berentsen Asbjørn Jensen Alice-K. Nielsen Elisabeth Tønnessen Tore Wiig

ISSN 1893-2355

Ventetiden var lang, og lite ble gjort på jobb den dagen. Først klokken 15 kom telefonen med melding om at svaret var sendt på e-post. Vi kappsprang til pc-en og til konklusjonen som lyste mot oss: «… tilfredsstiller alle krav for universitetsstatus.» Øyeblikket var ubeskrivelig. Vi leste setningen minst tre ganger hver. Og bak den låste kontordøren ropte vi høyt av glede, omfavnet hverandre, tårer trillet og så meldte behovet seg for en stille stund alene for å fordøye gladnyheten og implikasjonene.

Deretter gikk det slag i slag. 2. juli var det pressekonferanse, og mange flere fikk ta del i gledesrusen. Det var noen elleville intervjuer vi ga til mediene den dagen. Vi visste at dette ikke var målstreken, et par instanser gjenstod, men vi var overbeviste om

Redaksjon: Camilla Brandt Ida Gudjonsson Leiv Gunnar Lie Elin Nyberg Ragnhild Nordahl Næss Maria Gilje Torheim

Abonnement (gratis): univers@uis.no

2004 er trolig det mest spennende året i vår institusjons historie. Etter noen hektiske år med faglig innsats og driv, diverse komitébesøk, faglige evalueringer og akkreditering av doktorgradsprogrammer og kvalitetssikringssystemet opprant 1. juli 2004. Bare noen få av oss ansatte visste at denne dagen skulle den sakkyndige komiteen komme med sin innstilling på vår universitetssøknad.

VELKOMMEN TIL SEMESTERÅPNING Mandag 18. august kl. 10.00 i Tjodhallen, Kjølv Egelands hus, UiS

TØNES • FRK. FRYD RUNE BJERGA • 1B1 Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Ordfører Christine Sagen Helgø Rektor Marit Boyesen StOr-leder Amund Thomassen Stavanger studentsangforening Utdeling av Stavanger Forums formidlingspris Fri entré


Side 4  Universitetet i Stavanger 10 år

Uforglemmelige 2004

anne selnes Strategi- og kommunikasjonsdirektør Ansvarlig redaktør

MAGASIN fra Universitetet i Stavanger Magasinet produseres av Strategi- og kommunikasjonsavdelingen ved UiS og synliggjør universitetets forskning, formidling, undervisning og samarbeid. Ved å målbære strategiske budskap skal UniverS bidra til at Universitetet i Stavanger når sine mål. Ansvarlig Redaktør: Anne Selnes anne.selnes@uis.no Redaktør: Silje Stangeland silje.stangeland@uis.no

Redak sjon avslut tet 27. juni 2014

AD/Design: Ingund Svendsen

ILLUSTRASJON: Berit Sømme Trykk: Kai Hansen Trykkeri AS Internett: www.uis.no/univers UniStavanger UniStavanger UniStavanger StavangerUiS ØMERKE ILJ T M

1

ksak

64

0

24 Tryk

Det sies at av de 1000 eldste institusjonene i verden i dag, kirker unntatt, er 950 universiteter. Vi følte vi var del av noe stort, det ultimate innen samfunnsbygging.

at ingen, absolutt ingen, ville gå imot den sakkyndige komiteens innstilling. 29. august ga styret for Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen sin positive innstilling om universitetsstatus til Utdannings- og forskningsdepartementet. Om morgenen 29. oktober ble det kjent at statsminister Kjell Magne Bondevik og utdanningsog forskningsminister Kristin Clemet ville holde pressekonferanse hos oss klokken 11 samme dag. 1000 personer hadde møtt fram for å overvære det alle håpet var den endelige bekreftelsen. Bondevik kunne gledestrålende meddele at de kom med en nyhet av nasjonal betydning, for i samme stund ble det i statsråd besluttet at Norges femte universitet ville bli en realitet i Stavanger fra 1. januar 2005. Statsministeren sa også at vi hadde blitt universitet ved å jobbe og skryte, ikke ved å lobbe og syte. Jubelen stod i taket. Ingen andre hadde tidligere vært gjennom så omfattende faglige vurderinger for å bli universitet. Hvert år etter 2004 har vi på UiS feiret dette magiske øyeblikket med bursdag og bløtkake 29. oktober. 2004 var en uforglemmelig kunnskapsreise. Dette jubileumsnummeret av UniverS er også en kunnskapsreise i UiS-aktiviteter i fortid, nåtid og framtid. God lesning! HISTORISK DAG: Pressekonferanse på Ullandhaug 29. oktober 2004: Statsminister Kjell Magne Bondevik og utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet kan med glede meddele at Stavanger får Norges femte universitet. Ny logo var på plass da nyheten sprang. Foto: NTB Scanpix/Hugo Bergsaker

Foto: Morten Berentsen Asbjørn Jensen Alice-K. Nielsen Elisabeth Tønnessen Tore Wiig

ISSN 1893-2355

Ventetiden var lang, og lite ble gjort på jobb den dagen. Først klokken 15 kom telefonen med melding om at svaret var sendt på e-post. Vi kappsprang til pc-en og til konklusjonen som lyste mot oss: «… tilfredsstiller alle krav for universitetsstatus.» Øyeblikket var ubeskrivelig. Vi leste setningen minst tre ganger hver. Og bak den låste kontordøren ropte vi høyt av glede, omfavnet hverandre, tårer trillet og så meldte behovet seg for en stille stund alene for å fordøye gladnyheten og implikasjonene.

Deretter gikk det slag i slag. 2. juli var det pressekonferanse, og mange flere fikk ta del i gledesrusen. Det var noen elleville intervjuer vi ga til mediene den dagen. Vi visste at dette ikke var målstreken, et par instanser gjenstod, men vi var overbeviste om

Redaksjon: Camilla Brandt Ida Gudjonsson Leiv Gunnar Lie Elin Nyberg Ragnhild Nordahl Næss Maria Gilje Torheim

Abonnement (gratis): univers@uis.no

2004 er trolig det mest spennende året i vår institusjons historie. Etter noen hektiske år med faglig innsats og driv, diverse komitébesøk, faglige evalueringer og akkreditering av doktorgradsprogrammer og kvalitetssikringssystemet opprant 1. juli 2004. Bare noen få av oss ansatte visste at denne dagen skulle den sakkyndige komiteen komme med sin innstilling på vår universitetssøknad.

VELKOMMEN TIL SEMESTERÅPNING Mandag 18. august kl. 10.00 i Tjodhallen, Kjølv Egelands hus, UiS

TØNES • FRK. FRYD RUNE BJERGA • 1B1 Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Ordfører Christine Sagen Helgø Rektor Marit Boyesen StOr-leder Amund Thomassen Stavanger studentsangforening Utdeling av Stavanger Forums formidlingspris Fri entré


Side 6  Universitetet i Stavanger 10 år

Universitetet i Stavanger 10 år  side 7

en gammel tiåring Selv om UiS nå fyller ti år, går historien helt tilbake til 1800-tallet.

Fra 1862 kunne man i Stavanger Amt ta lærerutdanning ved Det Kobbervigske Skoleinstitut. Statens lærerskoleklasser kom til Stavanger i 1954 og ble omdøpt til Stavanger offentlige lærerskole i 1961 og til Stavanger lærerskole i 1969. Lærerskolen fikk høgskolestatus og navnet Stavanger lærerhøgskole i 1978. Lærerutdanningen var også den første utdanningen som kom til Universitetsområdet på Ullandhaug med nybygg i 1972.

Teknologi, humaniora og samfunnsfag

1912: Norsk Hotelfagskole ble opprettet ved Smeby Hotel i Bergen. Foto: NHS

1973: Gravearbeid for nybygg for Rogaland distriktshøgskole på Ullandhaug er påbegynt. Foto: Tore Wiig

Stavanger Tekniske aftenskole fra 1878 og Stavanger Elementærtekniske dagskole fra 1913 regnes som forløperne til de teknologiske utdanningene. Stavanger tekniske fagskole kom i 1944 og ble omdøpt til Stavanger ingeniørhøgskole (SIH) i 1977. Rogaland distriktshøgskole (RDH) ble etablert i 1969 og bygde opp en solid portefølje av teknisk-naturvitenskapelige fag, humaniora og samfunnsfag. RDH og SIH fusjonerte til Høgskolesenteret i Rogaland (HSR) i 1986. HSR ble organisert i fire

2009: 1. januar blir Arkeologisk museum i Stavanger en del av UiS. Foto: AM/ Åge Pedersen

avdelinger: kultur- og samfunnsfag, humanistiske fag, økonomiskadministrative fag og teknisknaturvitenskapelige fag.

Hotell og sykepleie

Norsk Hotelfagskole ble opprettet i Bergen i 1912. Skolen flyttet til Sola Strand Hotel i 1952 og ble overtatt av staten i 1973. I 1984 fikk hotellfagskolen høgskolestatus og skiftet navn til Norsk hotellhøgskole (NHS). I 1993 fikk NHS, som første statlige høgskole, rett til å tildele mastergrad. Stavanger Sanitetsforenings sykepleierskole så dagens lys i 1920 og Røde Kors sykepleierskole i 1946. Disse to skolene ble statlige i 1981 og fusjonerte til Stavanger sykepleierhøgskole i 1988.

2005: 17. januar erklærte Hans Majestet Kongen UiS for åpnet. Her sammen med daværende utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet, og fylkesmann Tora Aasland. Foto: Elisabeth Tønnessen

Stavanger sosialskole ble etablert som statlig institusjon i 1966 og som høgskole i 1980. Sosialhøgskolen i Stavanger tilbød i 1994 sosionom- og barnevernspedagogikkutdanning.

Sju høgskoler blir til én

I 1994 gikk de seks statlige høgskolene i Stavanger sammen til én: Høgskolen i Stavanger (HiS). I tillegg ble også den private høgskolen fra 1989, Den norske Kirkes menighetshøgskole, med inn i HiS. Institusjonene flyttet inn i flere nybygg på Universitetsområdet på Ullandhaug i perioden 1972-95. I 1999 fikk HiS, som første statlige høgskole i landet, rett til å tildele doktorgrad på to områder: petroleumsteknologi og offshoreteknologi.

Musikk og sosialfag

Rogaland Musikkonservatorium har sitt utspring i Stavanger Musikkonservatorium fra 1945. Konservatoriet skiftet navn i 1971, og ble statlig høgskole i 1988. Musikkutdanningene flyttet inn i nybygg i Bjergstedparken i 1979, hvor de fortsatt er lokalisert.

UiS blir til

I 2000 ble universitetsstrategien «Fra høgskole til universitet 2000-2005» lagt. Sommeren 2003 sendte HiS sin universitetssøknad til Utdanningsdepartementet og måtte gjennom omfattende faglige evalueringer. 29. oktober 2004 ble mange års faglig oppbygging kronet med hell, da det i statsråd ble vedtatt at HiS fikk universitetsstatus. Institusjonen kunne formelt smykke seg med navnet Universitetet i Stavanger fra 1. januar 2005, og 17. januar erklærte Kong Harald V UiS for åpnet. 1. januar 2009 ble også Arkeologisk museum i Stavanger en del av UiS.

2004: JAAA! Den sakkyndige komiteen finner at Høgskolen i Stavanger tilfredsstiller kriteriene til å bli universitet. Her fra pressekonferansen 2. juli. F.v. i første rekke: Maria -Karine Kaasen-Svensrud, Inger Østensjø, Anne Selnes, Inge Særheim og Leif Johan Sevland. I rekken bak: Odd Folke Topland, Ivar Langen og Terje Vareberg. Foto: Elisabeth Tønnessen

1870

1880

1890

1900

1910

1920

1930

2012: UiS blir medlem av European Consortium of Innovative Universities (ECIU)

Forskningssentre og innovasjon

Mye har skjedd siden regjeringens vedtak om universitetsstatus i 2004. Blant høydepunktene er disse: I 2010 fikk Senter for boring og brønn for økt utvinning, nå Drillwell, som UiS er med i, status som Senter for forskningsdrevet innovasjon. I 2012 ble UiS, som eneste norske universitet, tatt opp som medlem av European Consortium of Innovative Universities. I august 2013 ble det besluttet å legge det nye nasjonale forskningssenteret for økt oljeutvinning til UiS. Det nasjonale IOR-senteret åpnet formelt 26. mars 2014. 2014: Olje- og energiminister Tord Lien åpner Nasjonalt IOR-senter på UiS 26. mars. Foto: Mona Winge/IRIS

Tekst: Maria Gilje Torheim

1860

2010: Sigmund Stokka (IRIS) og Bernt Aadnøy (UiS) er sentrale forskere i nyopprettede Senter for boring og brønn for økt utvinning (SBBU). NTNU og Sintef er også med. Foto: Morten Berentsen

1940

1950

1960

1970

1980

1990

2000

2010

2020


Side 6  Universitetet i Stavanger 10 år

Universitetet i Stavanger 10 år  side 7

en gammel tiåring Selv om UiS nå fyller ti år, går historien helt tilbake til 1800-tallet.

Fra 1862 kunne man i Stavanger Amt ta lærerutdanning ved Det Kobbervigske Skoleinstitut. Statens lærerskoleklasser kom til Stavanger i 1954 og ble omdøpt til Stavanger offentlige lærerskole i 1961 og til Stavanger lærerskole i 1969. Lærerskolen fikk høgskolestatus og navnet Stavanger lærerhøgskole i 1978. Lærerutdanningen var også den første utdanningen som kom til Universitetsområdet på Ullandhaug med nybygg i 1972.

Teknologi, humaniora og samfunnsfag

1912: Norsk Hotelfagskole ble opprettet ved Smeby Hotel i Bergen. Foto: NHS

1973: Gravearbeid for nybygg for Rogaland distriktshøgskole på Ullandhaug er påbegynt. Foto: Tore Wiig

Stavanger Tekniske aftenskole fra 1878 og Stavanger Elementærtekniske dagskole fra 1913 regnes som forløperne til de teknologiske utdanningene. Stavanger tekniske fagskole kom i 1944 og ble omdøpt til Stavanger ingeniørhøgskole (SIH) i 1977. Rogaland distriktshøgskole (RDH) ble etablert i 1969 og bygde opp en solid portefølje av teknisk-naturvitenskapelige fag, humaniora og samfunnsfag. RDH og SIH fusjonerte til Høgskolesenteret i Rogaland (HSR) i 1986. HSR ble organisert i fire

2009: 1. januar blir Arkeologisk museum i Stavanger en del av UiS. Foto: AM/ Åge Pedersen

avdelinger: kultur- og samfunnsfag, humanistiske fag, økonomiskadministrative fag og teknisknaturvitenskapelige fag.

Hotell og sykepleie

Norsk Hotelfagskole ble opprettet i Bergen i 1912. Skolen flyttet til Sola Strand Hotel i 1952 og ble overtatt av staten i 1973. I 1984 fikk hotellfagskolen høgskolestatus og skiftet navn til Norsk hotellhøgskole (NHS). I 1993 fikk NHS, som første statlige høgskole, rett til å tildele mastergrad. Stavanger Sanitetsforenings sykepleierskole så dagens lys i 1920 og Røde Kors sykepleierskole i 1946. Disse to skolene ble statlige i 1981 og fusjonerte til Stavanger sykepleierhøgskole i 1988.

2005: 17. januar erklærte Hans Majestet Kongen UiS for åpnet. Her sammen med daværende utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet, og fylkesmann Tora Aasland. Foto: Elisabeth Tønnessen

Stavanger sosialskole ble etablert som statlig institusjon i 1966 og som høgskole i 1980. Sosialhøgskolen i Stavanger tilbød i 1994 sosionom- og barnevernspedagogikkutdanning.

Sju høgskoler blir til én

I 1994 gikk de seks statlige høgskolene i Stavanger sammen til én: Høgskolen i Stavanger (HiS). I tillegg ble også den private høgskolen fra 1989, Den norske Kirkes menighetshøgskole, med inn i HiS. Institusjonene flyttet inn i flere nybygg på Universitetsområdet på Ullandhaug i perioden 1972-95. I 1999 fikk HiS, som første statlige høgskole i landet, rett til å tildele doktorgrad på to områder: petroleumsteknologi og offshoreteknologi.

Musikk og sosialfag

Rogaland Musikkonservatorium har sitt utspring i Stavanger Musikkonservatorium fra 1945. Konservatoriet skiftet navn i 1971, og ble statlig høgskole i 1988. Musikkutdanningene flyttet inn i nybygg i Bjergstedparken i 1979, hvor de fortsatt er lokalisert.

UiS blir til

I 2000 ble universitetsstrategien «Fra høgskole til universitet 2000-2005» lagt. Sommeren 2003 sendte HiS sin universitetssøknad til Utdanningsdepartementet og måtte gjennom omfattende faglige evalueringer. 29. oktober 2004 ble mange års faglig oppbygging kronet med hell, da det i statsråd ble vedtatt at HiS fikk universitetsstatus. Institusjonen kunne formelt smykke seg med navnet Universitetet i Stavanger fra 1. januar 2005, og 17. januar erklærte Kong Harald V UiS for åpnet. 1. januar 2009 ble også Arkeologisk museum i Stavanger en del av UiS.

2004: JAAA! Den sakkyndige komiteen finner at Høgskolen i Stavanger tilfredsstiller kriteriene til å bli universitet. Her fra pressekonferansen 2. juli. F.v. i første rekke: Maria -Karine Kaasen-Svensrud, Inger Østensjø, Anne Selnes, Inge Særheim og Leif Johan Sevland. I rekken bak: Odd Folke Topland, Ivar Langen og Terje Vareberg. Foto: Elisabeth Tønnessen

1870

1880

1890

1900

1910

1920

1930

2012: UiS blir medlem av European Consortium of Innovative Universities (ECIU)

Forskningssentre og innovasjon

Mye har skjedd siden regjeringens vedtak om universitetsstatus i 2004. Blant høydepunktene er disse: I 2010 fikk Senter for boring og brønn for økt utvinning, nå Drillwell, som UiS er med i, status som Senter for forskningsdrevet innovasjon. I 2012 ble UiS, som eneste norske universitet, tatt opp som medlem av European Consortium of Innovative Universities. I august 2013 ble det besluttet å legge det nye nasjonale forskningssenteret for økt oljeutvinning til UiS. Det nasjonale IOR-senteret åpnet formelt 26. mars 2014. 2014: Olje- og energiminister Tord Lien åpner Nasjonalt IOR-senter på UiS 26. mars. Foto: Mona Winge/IRIS

Tekst: Maria Gilje Torheim

1860

2010: Sigmund Stokka (IRIS) og Bernt Aadnøy (UiS) er sentrale forskere i nyopprettede Senter for boring og brønn for økt utvinning (SBBU). NTNU og Sintef er også med. Foto: Morten Berentsen

1940

1950

1960

1970

1980

1990

2000

2010

2020


Side 8  Universitetet i Stavanger 10 år

Universitetet i Stavanger 10 år  side 9

Studenter: Det totale antallet studenter har steget fra 7 507 til 10 148. Dette utgjør en økning på 35 prosent. 59,1 prosent av studentene er kvinner.

Ti år

Masterstudier: Antall masterstudier har gått opp fra 21 til 34. Mange av disse studiene har i løpet av perioden opprettet flere spesialiseringer.

med

vekst Fra 2004 til inngangen av jubileumsåret 2014 har UiS hatt stor vekst i sentrale indikatorer:

Doktorgrader:

Internasjonale studenter: UiS har totalt 1 041 internasjonale studenter. I 2004 var tallet 387. Dette er en økning på 166 prosent. Studentene kommer fra 90 ulike nasjoner.

Antall doktorgradsstudenter har økt fra 55 til 265. Dette inkluderer 133 stipendiater mot 40 i 2004. Av de 133 stipendiatene er 88 finansiert av Kunnskapsdepartementet. UiS har nå 11 akkrediterte doktorgradsprogram mot fire i 2004. Antall uteksaminerte doktorander per år har økt fra tre i 2004 til 34. I perioden har UiS hatt 206 disputaser.

Ansatte: Antall ansatte målt i årsverk er 1 144 mot 786 i 2004. Tallet på faglige ansatte med førstekompetanse (professor, professor II, førsteamanuensis, førstelektor, forsker og postdoc) har økt fra 211 til 385.

Illustrasjon: Berit Sømme

I GODT, INNOVATIVT SELSKAP Som Norges medlem i nettverket European Consortium of Innovative Universities (ECIU) er UiS blitt endå meir internasjonalt. Dei er unge, dei satsar på innovasjon, dei legg til rette for studententreprenørskap og vil vere sentrale drivkrefter i regional verdiskaping. Og sjølvsagt er dei internasjonale. Vi snakkar om ECIU, eit nettverk av 13 universitet med felles mål og visjonar. Då Universitetet i Stavanger blei godkjent som medlem i 2012, var det ein stor milepåle. På same måte som universitetsstatusen i 2004 var eit nasjonalt kvalitetsstempel, var ECIU-medlemskapet ei internasjonal anerkjenning. Berre eitt universitet frå kvart land kan vere med i ECIU. Dermed har UiS knytt varige band mellom Stavanger og andre universitetsbyar. Medlemmane skal dyrke felles mål og utvikle best moglege arbeidsmetodar gjennom samarbeid. Alle medlemmane skal ha gjensidige avtalar om studentutveksling. I tillegg samarbeider dei om forsking, regional innovasjon og andre profilerte område. – Å vere medlem i ECIU styrker oss som internasjonalt universitet. Samarbeidet vil gagna både studentar, tilsette og arbeidslivet i vår region i lang tid framover, seier rektor Marit Boyesen. Tekst: Leiv Gunnar Lie

Universitetet i Stavanger

Linköpings Universitet

Aalborg Universitet University of Strathclyde Universiteit Twente

Technische Universität Hamburg-Harburg

Dublin City University

Lodz University of Technology

Forskning: Mengden av vitenskapelig forskning målt i publiseringspoeng har økt med 287 prosent, fra 123 i 2004 til 478. Flest publiseringspoeng hadde UiS i 2011, da med 558 poeng.

Lavere grads studier:

Inntekter:

Tallet på antall lavere grads studier (bachelorog årsstudier) har gått ned fra 63 til 30. Nedgangen skyldes i hovedsak omstruktureringer av programmer.

UiS har økt sine inntekter fra 664 til 1 282 millioner kroner i perioden. Tilskuddet fra Kunnskapsdepartementet har gått opp fra 564 til 1 045 millioner kroner. Den eksterne finansieringen har samtidig steget fra 100 til 237 millioner kroner.

Université de Technologie de Compiègne

Universitat Autonoma de Barcelona Universidade de Aveiro

Assosierte medlemmar: Southern Federal University, Russland Tecnológico de Monterrey, Mexico


Side 8  Universitetet i Stavanger 10 år

Universitetet i Stavanger 10 år  side 9

Studenter: Det totale antallet studenter har steget fra 7 507 til 10 148. Dette utgjør en økning på 35 prosent. 59,1 prosent av studentene er kvinner.

Ti år

Masterstudier: Antall masterstudier har gått opp fra 21 til 34. Mange av disse studiene har i løpet av perioden opprettet flere spesialiseringer.

med

vekst Fra 2004 til inngangen av jubileumsåret 2014 har UiS hatt stor vekst i sentrale indikatorer:

Doktorgrader:

Internasjonale studenter: UiS har totalt 1 041 internasjonale studenter. I 2004 var tallet 387. Dette er en økning på 166 prosent. Studentene kommer fra 90 ulike nasjoner.

Antall doktorgradsstudenter har økt fra 55 til 265. Dette inkluderer 133 stipendiater mot 40 i 2004. Av de 133 stipendiatene er 88 finansiert av Kunnskapsdepartementet. UiS har nå 11 akkrediterte doktorgradsprogram mot fire i 2004. Antall uteksaminerte doktorander per år har økt fra tre i 2004 til 34. I perioden har UiS hatt 206 disputaser.

Ansatte: Antall ansatte målt i årsverk er 1 144 mot 786 i 2004. Tallet på faglige ansatte med førstekompetanse (professor, professor II, førsteamanuensis, førstelektor, forsker og postdoc) har økt fra 211 til 385.

Illustrasjon: Berit Sømme

I GODT, INNOVATIVT SELSKAP Som Norges medlem i nettverket European Consortium of Innovative Universities (ECIU) er UiS blitt endå meir internasjonalt. Dei er unge, dei satsar på innovasjon, dei legg til rette for studententreprenørskap og vil vere sentrale drivkrefter i regional verdiskaping. Og sjølvsagt er dei internasjonale. Vi snakkar om ECIU, eit nettverk av 13 universitet med felles mål og visjonar. Då Universitetet i Stavanger blei godkjent som medlem i 2012, var det ein stor milepåle. På same måte som universitetsstatusen i 2004 var eit nasjonalt kvalitetsstempel, var ECIU-medlemskapet ei internasjonal anerkjenning. Berre eitt universitet frå kvart land kan vere med i ECIU. Dermed har UiS knytt varige band mellom Stavanger og andre universitetsbyar. Medlemmane skal dyrke felles mål og utvikle best moglege arbeidsmetodar gjennom samarbeid. Alle medlemmane skal ha gjensidige avtalar om studentutveksling. I tillegg samarbeider dei om forsking, regional innovasjon og andre profilerte område. – Å vere medlem i ECIU styrker oss som internasjonalt universitet. Samarbeidet vil gagna både studentar, tilsette og arbeidslivet i vår region i lang tid framover, seier rektor Marit Boyesen. Tekst: Leiv Gunnar Lie

Universitetet i Stavanger

Linköpings Universitet

Aalborg Universitet University of Strathclyde Universiteit Twente

Technische Universität Hamburg-Harburg

Dublin City University

Lodz University of Technology

Forskning: Mengden av vitenskapelig forskning målt i publiseringspoeng har økt med 287 prosent, fra 123 i 2004 til 478. Flest publiseringspoeng hadde UiS i 2011, da med 558 poeng.

Lavere grads studier:

Inntekter:

Tallet på antall lavere grads studier (bachelorog årsstudier) har gått ned fra 63 til 30. Nedgangen skyldes i hovedsak omstruktureringer av programmer.

UiS har økt sine inntekter fra 664 til 1 282 millioner kroner i perioden. Tilskuddet fra Kunnskapsdepartementet har gått opp fra 564 til 1 045 millioner kroner. Den eksterne finansieringen har samtidig steget fra 100 til 237 millioner kroner.

Université de Technologie de Compiègne

Universitat Autonoma de Barcelona Universidade de Aveiro

Assosierte medlemmar: Southern Federal University, Russland Tecnológico de Monterrey, Mexico


Side 10  Universitetet i Stavanger 10 år

Ein campus i verdsklasse Universitetsområdet på Ullandhaug er nesten 1300 dekar stort med ein infrastruktur på campus som eit topp internasjonalt universitet. UiS er lokalisert på eit platå som ligg over Hafrsfjord og under Ullandhaug-skråninga. Universitetsområdet strekk seg frå den økologiske garden i nord og heilt ned til rideskolen i Grannes i sør. På campusen finst alt frå treningssenter og bibliotek til bokhandel, bar, kafear og studentbustader. Nærare 550 studentar bur på Campus Ullandhaug i dag. Innan 2020 håper ein å ha studentbustader nok til å huse langt over 1200 studentar her. Dei tre fakulteta, det teknisk-naturvitskaplege, det samfunnsvitskaplege og det humanistiske, held til i ulike bygningar her. I tillegg er IRIS, Måltidets hus, Prekubator og innovasjonsparken Ipark lokalisert sør på universitetsområdet. UiS har også to campusar i Stavanger sentrum. Institutt for musikk og dans ligg i Bjergsted kulturpark, medan Arkeologisk museum held til på Våland. Læringsmiljøsenteret ved UiS har dessutan ei avdeling i Porsgrunn.

1 Arne Rettedals hus  

8 Universitetsbiblioteket

2 Hulda Garborgs hus  

9 SIS Sportssenter

 3 Hagbard Line-huset

10 IRIS

 4 Kjell Arholms hus

11 Ipark og Prekubator

 5 Kitty Kiellands hus

12 Måltidets hus

Universitetet i Stavanger 10 år  side 11

10

11

 6 Ellen og Axel Lunds hus

13 Studentenes hus

 7 Kjølv Egelands hus

1  4 Studentbustader

14

12

14 9

1

4

5 6

3

7 8

13 14

14

14

14

14

14

2 2

Teknologi- og innovasjonssenter

Campusen er framleis under utvikling og i haust vil eit 1700 kvadratmeter stort betonglaboratorium stå klart.

CAMPUS ULLANDHAUG: Universitetsområdet på Ullandhaug er

Neste haust kjem det dessutan eit flunkande nytt bygg for Det samfunnsvitskaplege fakultetet. Det fire etasjar høge bygget vil ha ei golvflate på 4 700 kvadratmeter og mellom anna huse eit stort auditorium med 644 sitjeplassar. Eit nytt teknologi- og innovasjonssenter for petroleums- og offshore-fag er også på trappene. Her skal studentar, professorar og fagfolk frå industrien kunne ta del i ulike innovasjonsaktivitetar. Bygget vil ha både laboratorium, undervisningsrom, kontor og kurslokale. Om alt går etter planen vil bygget stå ferdig i 2017 eller 2018. KULTURPARK: Institutt for musikk og dans er ein del av Bjergsted kulturpark. Her kan kunstnartalent gå heile løpet frå kulturskule til ei profesjonell karriere. Foto: Asbjørn Jensen

Formidlingsbygg og studentby

Arkeologisk museum i Stavanger har også planane klare for eit nytt formidlings- og magasinbygg. Her vil det bli meir rom for store utstillingar og fleire høve til å møtast

lokalisert midt i regionen, med store moglegheiter for vidare utbygging. Foto: Morten Berentsen

for fagfolk og studentar i sentrum. Det nye tilbygget skal dessutan huse dei mange hundre tusen gjenstandane som museet har i sine magasin og eit auditorium med 144 sitjeplassar. Håpet er at praktbygget vil stå ferdig hausten 2017. UiS ønskjer også eit nytt tilbygg til dei humanistiske fagmiljøa i Hulda Garborgs hus og eit laboratoriebygg til, samt ein varmesentral. I tillegg har Stavanger kommune jobba for å få på plass eit «Arkivenes hus» og Rogaland idrettskrets og Rogaland fylkeskommune ønskjer eit stort idrettsanlegg på 10 000 kvadratmeter på campus i løpet av 2019. Tomta sør for Kristine Bonnevies vei er dessutan eit naturleg val for bygging av fleire studentbustader – på sikt ein heil studentby. Tekst: Silje Stangeland NYBYGG: Arkeologisk museum på Våland har planane klare for eit nytt formidlingsbygg. Prosjektet Strata er teikna av Tupelo arkitektur og Narud Stokke Wiig AS.


Side 10  Universitetet i Stavanger 10 år

Ein campus i verdsklasse Universitetsområdet på Ullandhaug er nesten 1300 dekar stort med ein infrastruktur på campus som eit topp internasjonalt universitet. UiS er lokalisert på eit platå som ligg over Hafrsfjord og under Ullandhaug-skråninga. Universitetsområdet strekk seg frå den økologiske garden i nord og heilt ned til rideskolen i Grannes i sør. På campusen finst alt frå treningssenter og bibliotek til bokhandel, bar, kafear og studentbustader. Nærare 550 studentar bur på Campus Ullandhaug i dag. Innan 2020 håper ein å ha studentbustader nok til å huse langt over 1200 studentar her. Dei tre fakulteta, det teknisk-naturvitskaplege, det samfunnsvitskaplege og det humanistiske, held til i ulike bygningar her. I tillegg er IRIS, Måltidets hus, Prekubator og innovasjonsparken Ipark lokalisert sør på universitetsområdet. UiS har også to campusar i Stavanger sentrum. Institutt for musikk og dans ligg i Bjergsted kulturpark, medan Arkeologisk museum held til på Våland. Læringsmiljøsenteret ved UiS har dessutan ei avdeling i Porsgrunn.

1 Arne Rettedals hus  

8 Universitetsbiblioteket

2 Hulda Garborgs hus  

9 SIS Sportssenter

 3 Hagbard Line-huset

10 IRIS

 4 Kjell Arholms hus

11 Ipark og Prekubator

 5 Kitty Kiellands hus

12 Måltidets hus

Universitetet i Stavanger 10 år  side 11

10

11

 6 Ellen og Axel Lunds hus

13 Studentenes hus

 7 Kjølv Egelands hus

1  4 Studentbustader

14

12

14 9

1

4

5 6

3

7 8

13 14

14

14

14

14

14

2 2

Teknologi- og innovasjonssenter

Campusen er framleis under utvikling og i haust vil eit 1700 kvadratmeter stort betonglaboratorium stå klart.

CAMPUS ULLANDHAUG: Universitetsområdet på Ullandhaug er

Neste haust kjem det dessutan eit flunkande nytt bygg for Det samfunnsvitskaplege fakultetet. Det fire etasjar høge bygget vil ha ei golvflate på 4 700 kvadratmeter og mellom anna huse eit stort auditorium med 644 sitjeplassar. Eit nytt teknologi- og innovasjonssenter for petroleums- og offshore-fag er også på trappene. Her skal studentar, professorar og fagfolk frå industrien kunne ta del i ulike innovasjonsaktivitetar. Bygget vil ha både laboratorium, undervisningsrom, kontor og kurslokale. Om alt går etter planen vil bygget stå ferdig i 2017 eller 2018. KULTURPARK: Institutt for musikk og dans er ein del av Bjergsted kulturpark. Her kan kunstnartalent gå heile løpet frå kulturskule til ei profesjonell karriere. Foto: Asbjørn Jensen

Formidlingsbygg og studentby

Arkeologisk museum i Stavanger har også planane klare for eit nytt formidlings- og magasinbygg. Her vil det bli meir rom for store utstillingar og fleire høve til å møtast

lokalisert midt i regionen, med store moglegheiter for vidare utbygging. Foto: Morten Berentsen

for fagfolk og studentar i sentrum. Det nye tilbygget skal dessutan huse dei mange hundre tusen gjenstandane som museet har i sine magasin og eit auditorium med 144 sitjeplassar. Håpet er at praktbygget vil stå ferdig hausten 2017. UiS ønskjer også eit nytt tilbygg til dei humanistiske fagmiljøa i Hulda Garborgs hus og eit laboratoriebygg til, samt ein varmesentral. I tillegg har Stavanger kommune jobba for å få på plass eit «Arkivenes hus» og Rogaland idrettskrets og Rogaland fylkeskommune ønskjer eit stort idrettsanlegg på 10 000 kvadratmeter på campus i løpet av 2019. Tomta sør for Kristine Bonnevies vei er dessutan eit naturleg val for bygging av fleire studentbustader – på sikt ein heil studentby. Tekst: Silje Stangeland NYBYGG: Arkeologisk museum på Våland har planane klare for eit nytt formidlingsbygg. Prosjektet Strata er teikna av Tupelo arkitektur og Narud Stokke Wiig AS.


Side 12  Universitetet i Stavanger 10 år

Universitetet i Stavanger 10 år  side 13

Foto: Asbjørn Jensen

Foto: Asbjørn Jensen

Foto: Elisabeth Tønnessen

Klart gåveønskje frå rektor ØNSKJER GÅVER: Rektor Marit Boyesen vonar at prosjektkomiteen for «Rom for studentar» klarer å nå målet om 200 nye bustadar.

Helenes Nes, bachelor i kjemi og miljø: – Eg synst det er veldig kjekt at alt er samla på eitt campusområde. Det er lett å bli kjend med studentar på tvers av utdanningane og lett å danne seg eit nettverk. Eg likar at Stavanger er ein storby, utan å vere ein storby. Det er alltid ein konsert å gå på og mange koselege kafear i sentrum, i tillegg til fine turområde i nærleiken.

Cathrine Amdal, grunnskulelærarutdanning, 5.–10. trinn: – På UiS kan du ta del i eit fantastisk studentmiljø, om du engasjerer deg. Terskelen er låg for å kunne opprette nye studentorganisasjonar og lineforeiningar. Studentbaren Tappetårnet er eit veldig bra tilbod. Den fungerer som ein felles møteplass for alle studentane, der ein kan treffe folk på tvers av utdanningane.

– Eg vil oppfordra næringslivet og andre om å koma med bidrag til den unike innsamlingsaksjonen til nye studentbustadar på Ullandhaug, seier rektor Marit Boyesen.

Camilla Sletteng Dyrøy, barnehagelærarutdanning – Det beste med å studere ved UiS er at campus fungerer som ein felles møteplass for studentane, på tvers av utdanningane. Som student har du tilgang på alt du treng på campus, med eit utval av kafear og kantiner, supert bibliotek, treningssenter og «Studentenes hus», som har mange sosiale arrangement.

Foto: Asbjørn Jensen

Foto: Asbjørn Jensen

Foto: Asbjørn Jensen

Seks om campus

Det er Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) og Universitetet i Stavanger som har gått saman med næringslivet om å starte innsamlingsaksjonen «Rom for studentar». Målet er å få finansiert sårt tiltrengde studentbustadar på Campus Ullandhaug. UiS har over 10 000 studentar. Desse studentane, som er framtidas arbeidskraft for næringslivet, har eit stort behov for ein plass å bu.

Stort behov

Nazir Safi, bachelor i statsvitenskap: – Med alt samla på ein stad kan du vere her heile dagen. Du har tilgang til alt frå førelesingssalar til bibliotek, SiS Sportssenter og «Studentenes hus». Frå morgon til kveld kan du delta på alt frå idrettstilbod til sosiale arrangement. Dersom du ønskjer å engasjere deg, finst det eit hav av moglegheiter.

Robin Hasani, bachelor i sosialt arbeid: Jenny Kristine Mazarino, bachelor i biologisk kjemi: – På campus er det mange tilbod, som SIS sportssenter, studentbaren Tappetårnet, kafear og eit veldig bra bibliotek. Det er lett å bli kjent med dei andre studentane. Som student har du veldig mange moglegheiter. Det er alltid noko kjekt som skjer. Stavanger er ein by det er vanskeleg å kjede seg i.

– Universitetet er berre ein kort busstur frå sentrum. Det er ganske spesielt korleis campus er tilrettelagt, med alt samla på ein stad. Det er eit tett og inkluderande studentmiljø på universitetet. Om du engasjerer deg kan du få til kva som helst. I tillegg er det alltid noko sosialt som skjer på campus, med mange kjekke arrangement.

Tekst: Camilla Brandt

Stavangerregionen har vorte kjend for å vere god på dugnad, noko UiS er eit synleg bevis på. UiS-rektoren meiner det er på tide å brette opp ermane på ny for ein regional dugnad for studentbustader. Ifølgje TNS Gallup er UiS den utdanningsinstitusjonen i Norge som tilfører sin region høgast netto arbeidskraft. UiS ligg også i ein region med ein prekær mangel på studentbustadar. – I oktober fyller UiS ti år, og i det høvet vil eg oppmode næringslivet og privatpersonar om å gje oss ei gåve som både universitetet og regionen sårt treng no, seier Boyesen.

– Avgjerande faktor

Bustadsituasjonen i Stavangerregionen har vorte ein stadig større utfordring for tilreisande

studentar frå inn- og utland. At studentar heller reiser til byar kor det er lett å finne seg bustad, kan verte ei stor ulempe for regionen. Dette var hovudårsaka til at SiS og UiS saman med ein prosjektkomité beståande av representantar frå næringslivet, gjekk saman om prosjektet «Rom for studentar». – UiS har store ambisjonar for utviklinga av eit topp internasjonalt universitet, som også i framtida er attraktivt både for lokale, nasjonale og internasjonale studentar og lærekrefter. Bustadmarknaden er truleg ein avgjerande faktor når studentar skal bestemme seg for studiestad, og difor må vi gjere noko med situasjonen slik den er no, seier ho. Førebels har det vorte samla inn 13,25 millionar kroner til prosjektet – noko som svarar til finansieringa av 53 bustadar. Ei gåve på 250 000 kroner er nok til å byggje éin studenthybel. Tekst: Maria Gilje Torheim Foto: Asbjørn Jensen

Desse har støtta prosjektet hittil: • Tvedt Eiendom (kr. 250 000,-) • I nge Steenslands stiftelse (kr. 500 000,-) •S andnes Sparebank (kr. 1 000 000,-) • ConocoPhillips (kr. 1 500 000,-) •U niversitetsfondet for Rogaland AS (kr. 10 000 000,-) Les meir på sis.uis.no/romforstudenter


Side 12  Universitetet i Stavanger 10 år

Universitetet i Stavanger 10 år  side 13

Foto: Asbjørn Jensen

Foto: Asbjørn Jensen

Foto: Elisabeth Tønnessen

Klart gåveønskje frå rektor ØNSKJER GÅVER: Rektor Marit Boyesen vonar at prosjektkomiteen for «Rom for studentar» klarer å nå målet om 200 nye bustadar.

Helenes Nes, bachelor i kjemi og miljø: – Eg synst det er veldig kjekt at alt er samla på eitt campusområde. Det er lett å bli kjend med studentar på tvers av utdanningane og lett å danne seg eit nettverk. Eg likar at Stavanger er ein storby, utan å vere ein storby. Det er alltid ein konsert å gå på og mange koselege kafear i sentrum, i tillegg til fine turområde i nærleiken.

Cathrine Amdal, grunnskulelærarutdanning, 5.–10. trinn: – På UiS kan du ta del i eit fantastisk studentmiljø, om du engasjerer deg. Terskelen er låg for å kunne opprette nye studentorganisasjonar og lineforeiningar. Studentbaren Tappetårnet er eit veldig bra tilbod. Den fungerer som ein felles møteplass for alle studentane, der ein kan treffe folk på tvers av utdanningane.

– Eg vil oppfordra næringslivet og andre om å koma med bidrag til den unike innsamlingsaksjonen til nye studentbustadar på Ullandhaug, seier rektor Marit Boyesen.

Camilla Sletteng Dyrøy, barnehagelærarutdanning – Det beste med å studere ved UiS er at campus fungerer som ein felles møteplass for studentane, på tvers av utdanningane. Som student har du tilgang på alt du treng på campus, med eit utval av kafear og kantiner, supert bibliotek, treningssenter og «Studentenes hus», som har mange sosiale arrangement.

Foto: Asbjørn Jensen

Foto: Asbjørn Jensen

Foto: Asbjørn Jensen

Seks om campus

Det er Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) og Universitetet i Stavanger som har gått saman med næringslivet om å starte innsamlingsaksjonen «Rom for studentar». Målet er å få finansiert sårt tiltrengde studentbustadar på Campus Ullandhaug. UiS har over 10 000 studentar. Desse studentane, som er framtidas arbeidskraft for næringslivet, har eit stort behov for ein plass å bu.

Stort behov

Nazir Safi, bachelor i statsvitenskap: – Med alt samla på ein stad kan du vere her heile dagen. Du har tilgang til alt frå førelesingssalar til bibliotek, SiS Sportssenter og «Studentenes hus». Frå morgon til kveld kan du delta på alt frå idrettstilbod til sosiale arrangement. Dersom du ønskjer å engasjere deg, finst det eit hav av moglegheiter.

Robin Hasani, bachelor i sosialt arbeid: Jenny Kristine Mazarino, bachelor i biologisk kjemi: – På campus er det mange tilbod, som SIS sportssenter, studentbaren Tappetårnet, kafear og eit veldig bra bibliotek. Det er lett å bli kjent med dei andre studentane. Som student har du veldig mange moglegheiter. Det er alltid noko kjekt som skjer. Stavanger er ein by det er vanskeleg å kjede seg i.

– Universitetet er berre ein kort busstur frå sentrum. Det er ganske spesielt korleis campus er tilrettelagt, med alt samla på ein stad. Det er eit tett og inkluderande studentmiljø på universitetet. Om du engasjerer deg kan du få til kva som helst. I tillegg er det alltid noko sosialt som skjer på campus, med mange kjekke arrangement.

Tekst: Camilla Brandt

Stavangerregionen har vorte kjend for å vere god på dugnad, noko UiS er eit synleg bevis på. UiS-rektoren meiner det er på tide å brette opp ermane på ny for ein regional dugnad for studentbustader. Ifølgje TNS Gallup er UiS den utdanningsinstitusjonen i Norge som tilfører sin region høgast netto arbeidskraft. UiS ligg også i ein region med ein prekær mangel på studentbustadar. – I oktober fyller UiS ti år, og i det høvet vil eg oppmode næringslivet og privatpersonar om å gje oss ei gåve som både universitetet og regionen sårt treng no, seier Boyesen.

– Avgjerande faktor

Bustadsituasjonen i Stavangerregionen har vorte ein stadig større utfordring for tilreisande

studentar frå inn- og utland. At studentar heller reiser til byar kor det er lett å finne seg bustad, kan verte ei stor ulempe for regionen. Dette var hovudårsaka til at SiS og UiS saman med ein prosjektkomité beståande av representantar frå næringslivet, gjekk saman om prosjektet «Rom for studentar». – UiS har store ambisjonar for utviklinga av eit topp internasjonalt universitet, som også i framtida er attraktivt både for lokale, nasjonale og internasjonale studentar og lærekrefter. Bustadmarknaden er truleg ein avgjerande faktor når studentar skal bestemme seg for studiestad, og difor må vi gjere noko med situasjonen slik den er no, seier ho. Førebels har det vorte samla inn 13,25 millionar kroner til prosjektet – noko som svarar til finansieringa av 53 bustadar. Ei gåve på 250 000 kroner er nok til å byggje éin studenthybel. Tekst: Maria Gilje Torheim Foto: Asbjørn Jensen

Desse har støtta prosjektet hittil: • Tvedt Eiendom (kr. 250 000,-) • I nge Steenslands stiftelse (kr. 500 000,-) •S andnes Sparebank (kr. 1 000 000,-) • ConocoPhillips (kr. 1 500 000,-) •U niversitetsfondet for Rogaland AS (kr. 10 000 000,-) Les meir på sis.uis.no/romforstudenter


Side 14  Universitetet i Stavanger 10 år

Universitetet i Stavanger 10 år  side 15

Cellenes hemmeligheter Avanserte instrumenter gir forskerne innsikt i en hittil hemmelig verden, dypt inne i cellene. Her kan årsaken til sykdommer og andre viktige sammenhenger i naturen ligge gjemt. Senter for organelleforskning (CORE) ved UiS studerer de ørsmå «fabrikkene» (organeller) som utfører spesifikke oppgaver inne i en celle. Forstår vi disse funksjonene, så forstår vi mer av de grunnleggende mekanismene i livet på jorda. Seks forskergrupper ved CORE studerer planter, alger, mikroorganismer og menneskeceller. Deres mål er å få innsikt i cellenes funksjonsmåte og signalveier. De vil forstå hva som styrer døgnrytmer i levende organismer og hvordan gresset blir grønt gjennom fotosyntese. De vil finne svar på hvordan skadde celler kan reparere seg selv og løse gåtene som fører til kreft, Parkinsons sykdom eller andre helseproblemer. Senteret har et utstrakt samarbeid med institusjoner som Nofima, Bioforsk, Stavanger universitetssjukehus, samt universiteter i inn- og utland. Senteret har de siste årene fått flere store prosjekter gjennom Norges forskningsråd, Helse Vest og EU. Foto: CORE


Side 14  Universitetet i Stavanger 10 år

Universitetet i Stavanger 10 år  side 15

Cellenes hemmeligheter Avanserte instrumenter gir forskerne innsikt i en hittil hemmelig verden, dypt inne i cellene. Her kan årsaken til sykdommer og andre viktige sammenhenger i naturen ligge gjemt. Senter for organelleforskning (CORE) ved UiS studerer de ørsmå «fabrikkene» (organeller) som utfører spesifikke oppgaver inne i en celle. Forstår vi disse funksjonene, så forstår vi mer av de grunnleggende mekanismene i livet på jorda. Seks forskergrupper ved CORE studerer planter, alger, mikroorganismer og menneskeceller. Deres mål er å få innsikt i cellenes funksjonsmåte og signalveier. De vil forstå hva som styrer døgnrytmer i levende organismer og hvordan gresset blir grønt gjennom fotosyntese. De vil finne svar på hvordan skadde celler kan reparere seg selv og løse gåtene som fører til kreft, Parkinsons sykdom eller andre helseproblemer. Senteret har et utstrakt samarbeid med institusjoner som Nofima, Bioforsk, Stavanger universitetssjukehus, samt universiteter i inn- og utland. Senteret har de siste årene fått flere store prosjekter gjennom Norges forskningsråd, Helse Vest og EU. Foto: CORE


Side 16  Universitetet i Stavanger 10 år

Universitetet i Stavanger 10 år  side 17

Milliard-

fabrikken

Petroleumsforskningen på UiS har skapt stor rikdom for fellesskapet ved å bidra til nye løsninger for oljeutvinning på norsk sokkel.

verdisk aping

Ut mot ishavet

– Forskningsmiljøene ved UiS og IRIS har bidratt til løsninger som har skapt mangfoldige milliarder i ekstrainntekter på norsk sokkel, sier teknologikoordinator Kåre Vagle i ConocoPhillips. Hans selskap er operatør på Norges pengemaskin nummer én, Ekofiskfeltet. Der var det først forventet at 17 prosent av oljen skulle kunne utvinnes. Gjennom tiår med forskning og utvikling er dette tallet nå 52.

Mye velferd

Hver ekstra prosent har gitt selskapet og den norske stat to-tre hundre milliarder kroner i økte inntekter. Med andre ord kommer en betydelig del av Norges velferd fra disse kalksteinsformasjonene. Mange skarpe hjerner i ConocoPhillips har bidratt til å løse de stadig mer komplekse utfordringene på feltet. Men selskapet har også søkt kunnskap i akademia. Samarbeidet med Universitetet i Stavanger og IRIS går helt tilbake til 1980. De siste ti årene har samarbeidet blitt enda tettere, ikke minst gjennom forskningssenteret COREC. – Som følge av samarbeidet har forskningsmiljøet ved UiS og IRIS blitt det ledende i Norge når det gjelder forståelsen av geomekaniske og geokjemiske prosesser i kalkfelt, sier Vagle.

Nyvinninger

UiS har også forsket på andre kalk- og sandsteinsfelt, og har i dag samarbeidsavtaler med en lang rekke olje- og serviceselskaper.

Stian Sande fra Randaberg har fått god nytte av offshore-utdanningen sin. Som prosjektleder i Subsea 7 ser han mot havet – og nordover mot arktiske farvann.

avansert utstyr: Senterleder Merete V. Madland i full sving på laboratoriet. Foto: Alice-K. Nielsen

Det utføres mye grunnforskning for å forstå mer av hvordan råolje, saltvann og bergart påvirker hverandre. Arbeidet krever utallige eksperimenter med avansert laboratorieutstyr.

Nasjonalt senter

Forskningsmiljøets ledende posisjon ble bekreftet i fjor. Da ble UiS, IRIS og Institutt for energiteknikk tildelt det nasjonale senteret for forskning på økt oljeutvinning av Norges forskningsråd. Senteret ledes fra UiS og 12 oljeog serviceselskaper er med som partnere. – De kommende åtte årene skal vi anvende og videreutvikle kunnskapen. Vi har høye ambisjoner for hvor mye utvinningsgraden kan økes, sier senterleder Merete V. Madland. Bore- og brønnteknologi er også svært viktig for økt oljeutvinning. UiS og IRIS har topp fagmiljøer også her, og deltar blant annet i forskningssenteret Drillwell, som ledes fra IRIS. Tekst: Leiv Gunnar Lie

Stian Sande er prosjektleder for utbyggingen av Aasta Hansteen, et svært gass- og kondensatfelt utenfor kysten av Bodø. – Det er spennende å sette sammen et lag på 50–60 mennesker og få det til å fungere. Mest av alt setter jeg pris på å se unge ingeniører komme inn med all sin energi og vokse med oppgavene. Da han selv var yngre, i 2002, tok Sande master i offshoreteknologi ved UiS. Han skrev masteroppgave om marine operasjoner i arktiske strøk i samarbeid med teknologiselskapet Subsea 7. Deretter gikk han rett inn i jobb for samme selskap, hvor han har vært siden.

Tett på næringslivet

– Det som er så bra med utdanningen på UiS er de tette båndene til næringslivet. Flere av foreleserne jobbet også i bransjen og hadde derfor oppdatert kunnskap. Det er en av de store forskjellene i forhold til andre institusjoner – UiS er mer rettet mot anvendelse av kunnskap, sier Sande. Den gang var ikke utdanningen i Stavanger så kjent blant arbeidsgiverne. Nå treffer han UiS-alumner overalt. Hvert år går rundt 100

studenter ut fra UiS med masterdiplom i offshoreteknologi. Som prosjektleder for Aasta Hansteenutbyggingen for Statoil har han blant annet vært med på å etablere et nytt Subsea 7-kontor i Tromsø. Etter hvert som industrien beveger seg nordover, bidrar også UiS med sin 40-årige kompetanse. Vitenskapelig ansatte reiser jevnlig nordover for å undervise og delta i forskningsprosjekter.

TI ÅR MED innovasjon

– Det fins potensial for industrien i nordområdene. Her har UiS og næringslivet felles interesser, sier Ove Tobias Gudmestad. Han er en av nestorene i offshore-fagmiljøet på UiS, som også har stått for en viktig del av innovasjonen ved UiS de siste ti årene. Mange patenter, lisenser og nye selskaper har kommet fra forskerne her. Blant annet har professor Arnfinn Nergaards spesielle havvindmølle fått mye oppmerksomhet. Tekst: Leiv Gunnar Lie Foto: Elisabeth Tønnessen


Side 16  Universitetet i Stavanger 10 år

Universitetet i Stavanger 10 år  side 17

Milliard-

fabrikken

Petroleumsforskningen på UiS har skapt stor rikdom for fellesskapet ved å bidra til nye løsninger for oljeutvinning på norsk sokkel.

verdisk aping

Ut mot ishavet

– Forskningsmiljøene ved UiS og IRIS har bidratt til løsninger som har skapt mangfoldige milliarder i ekstrainntekter på norsk sokkel, sier teknologikoordinator Kåre Vagle i ConocoPhillips. Hans selskap er operatør på Norges pengemaskin nummer én, Ekofiskfeltet. Der var det først forventet at 17 prosent av oljen skulle kunne utvinnes. Gjennom tiår med forskning og utvikling er dette tallet nå 52.

Mye velferd

Hver ekstra prosent har gitt selskapet og den norske stat to-tre hundre milliarder kroner i økte inntekter. Med andre ord kommer en betydelig del av Norges velferd fra disse kalksteinsformasjonene. Mange skarpe hjerner i ConocoPhillips har bidratt til å løse de stadig mer komplekse utfordringene på feltet. Men selskapet har også søkt kunnskap i akademia. Samarbeidet med Universitetet i Stavanger og IRIS går helt tilbake til 1980. De siste ti årene har samarbeidet blitt enda tettere, ikke minst gjennom forskningssenteret COREC. – Som følge av samarbeidet har forskningsmiljøet ved UiS og IRIS blitt det ledende i Norge når det gjelder forståelsen av geomekaniske og geokjemiske prosesser i kalkfelt, sier Vagle.

Nyvinninger

UiS har også forsket på andre kalk- og sandsteinsfelt, og har i dag samarbeidsavtaler med en lang rekke olje- og serviceselskaper.

Stian Sande fra Randaberg har fått god nytte av offshore-utdanningen sin. Som prosjektleder i Subsea 7 ser han mot havet – og nordover mot arktiske farvann.

avansert utstyr: Senterleder Merete V. Madland i full sving på laboratoriet. Foto: Alice-K. Nielsen

Det utføres mye grunnforskning for å forstå mer av hvordan råolje, saltvann og bergart påvirker hverandre. Arbeidet krever utallige eksperimenter med avansert laboratorieutstyr.

Nasjonalt senter

Forskningsmiljøets ledende posisjon ble bekreftet i fjor. Da ble UiS, IRIS og Institutt for energiteknikk tildelt det nasjonale senteret for forskning på økt oljeutvinning av Norges forskningsråd. Senteret ledes fra UiS og 12 oljeog serviceselskaper er med som partnere. – De kommende åtte årene skal vi anvende og videreutvikle kunnskapen. Vi har høye ambisjoner for hvor mye utvinningsgraden kan økes, sier senterleder Merete V. Madland. Bore- og brønnteknologi er også svært viktig for økt oljeutvinning. UiS og IRIS har topp fagmiljøer også her, og deltar blant annet i forskningssenteret Drillwell, som ledes fra IRIS. Tekst: Leiv Gunnar Lie

Stian Sande er prosjektleder for utbyggingen av Aasta Hansteen, et svært gass- og kondensatfelt utenfor kysten av Bodø. – Det er spennende å sette sammen et lag på 50–60 mennesker og få det til å fungere. Mest av alt setter jeg pris på å se unge ingeniører komme inn med all sin energi og vokse med oppgavene. Da han selv var yngre, i 2002, tok Sande master i offshoreteknologi ved UiS. Han skrev masteroppgave om marine operasjoner i arktiske strøk i samarbeid med teknologiselskapet Subsea 7. Deretter gikk han rett inn i jobb for samme selskap, hvor han har vært siden.

Tett på næringslivet

– Det som er så bra med utdanningen på UiS er de tette båndene til næringslivet. Flere av foreleserne jobbet også i bransjen og hadde derfor oppdatert kunnskap. Det er en av de store forskjellene i forhold til andre institusjoner – UiS er mer rettet mot anvendelse av kunnskap, sier Sande. Den gang var ikke utdanningen i Stavanger så kjent blant arbeidsgiverne. Nå treffer han UiS-alumner overalt. Hvert år går rundt 100

studenter ut fra UiS med masterdiplom i offshoreteknologi. Som prosjektleder for Aasta Hansteenutbyggingen for Statoil har han blant annet vært med på å etablere et nytt Subsea 7-kontor i Tromsø. Etter hvert som industrien beveger seg nordover, bidrar også UiS med sin 40-årige kompetanse. Vitenskapelig ansatte reiser jevnlig nordover for å undervise og delta i forskningsprosjekter.

TI ÅR MED innovasjon

– Det fins potensial for industrien i nordområdene. Her har UiS og næringslivet felles interesser, sier Ove Tobias Gudmestad. Han er en av nestorene i offshore-fagmiljøet på UiS, som også har stått for en viktig del av innovasjonen ved UiS de siste ti årene. Mange patenter, lisenser og nye selskaper har kommet fra forskerne her. Blant annet har professor Arnfinn Nergaards spesielle havvindmølle fått mye oppmerksomhet. Tekst: Leiv Gunnar Lie Foto: Elisabeth Tønnessen


Side 18  Universitetet i Stavanger 10 år

Universitetet i Stavanger 10 år  side 19

Foto: Elisabeth Tønnessen

Lysende samarbeid Senter for industriell teknologi og driftsledelse (CIAM) har drevet kompetanseutvikling, forskning og innovasjon sammen med industrien i 15 år. Med professor Jayantha P. Liyanage i spissen, har CIAM samarbeidet med et voksende antall selskaper innenfor olje og gass, landbasert industri og marine næringer. Sammen har de utforsket morgendagens løsninger for ingeniørkunst, ledelse og drift av industrielle anlegg. Senteret har også bygget opp møteplasser for mange sektorer i næringslivet, hvor akademia og bedrifter kan komme sammen for å dele og bygge kompetanse.

Risiko på topp

Boring på Mars?

Foto: iStockphoto

Livreddende data

Bidrar til energiomstilling

Foto: Marie von Krogh

Av hensyn til det globale klimaet må verden omstille seg til en renest mulig energiforsyning. Her bidrar UiS blant annet med et eget Senter for bærekraftig utvikling (cenSE). Siden oppstarten i 2009 har cenSE gjennomført en rekke nasjonale og internasjonale forskningsprosjekt, finansiert

av EU-kommisjonen, Norges forskningsråd, industriaktører og andre. Prosjektene dreier seg blant annet om løsninger for mer miljøvennlige gassturbiner, ny biogassteknologi, bedre energisystemer og innovative måter å omstille energisektoren på.

NYE STOFFER: Professor Malcolm Kelland leder UiS sitt fagmiljø innenfor grønn produksjonskjemi. Han har utviklet nye, mer miljøvennlige kjemiske stoffer og vunnet priser for sin forskning. Foto: Elisabeth Tønnessen

Foto: Leiv Gunnar Lie/UiS

Konstruksjoner i vinden Foto: Elisabeth Tønnessen

Teknologi frå Stavanger kan gi svaret på korleis NASA skal bore på Mars. Både UiS, IRIS, og norsk industri, som er verdsleiande på nyskapande boreteknologi, har vore med og laga ein rapport for NASA. Løysingane dei foreslår baserer seg på boreteknologi frå selskapa Zaptec, Reelwell og Badger Explorer. Student Christopher Hoftun, som har vore sentral i arbeidet, har etablert Mars Institute i Stavanger. Eit av måla er at UiSstudentar skal få reise på NASA-prosjekt i USA kvar sommar gjennom konkrete forskingsprosjekt innanfor olje- og romfartsindustri.

Illustr.: Solarist/Wikimedia Commons

UiS har ett av landets mest produktive forskningsmiljøer. Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging (IØRP) har i mange år vært i norgestoppen når det gjelder publikasjonspoeng per årsverk. Forskerne bidrar med kunnskap om matmarkeder, petroleumsøkonomi og risikostyring. Blant forskerne er professor Terje Aven, som har publisert mer enn noen andre på UiS i disse ti årene. Sammen med kolleger har han utviklet forståelsen av hvordan vi skal forstå og analysere risiko.

Hvor mye vind tåler en bro? Det skal en forskergruppe ledet av UiS-professor Jasna B. Jakobsen finne ut av. De har samlet data fra ni avanserte sensorer som ble plassert på Lysefjordbrua i Rogaland. Ved å overvåke vind på brostedet og vibrasjoner forårsaket av vind og trafikk, kan forskerne tegne et presist bilde av påkjenningene som broen utsettes for. Kunnskapen kan bli verdifull, for eksempel når Vegvesenet skal prosjektere stadig mer utfordrende broprosjekter i Fjord-Norge.

Den grønne kjemien Olje- og gassindustrien kjemper en evig kamp mot isdannelse i rørledningene på havets bunn. For å unngå at det dannes slike gasshydratplugger tilsettes frostvæsker, men en ny kjemikaliegruppe brukes nå mange steder i verden. Disse kalles lavdoserings hydratinhibitorer (LDHI-er). Selv om disse stoffene brukes i mye mindre konsentrasjon enn

frostvæske har de ikke vært grønne nok til forbruk i Norge. Inntil nå. UiS har, i samarbeid med industrien, bygget opp Norges beste laboratorium for utvikling og testing av nye LDHI-er. Forskningen bidrar til å gjøre oljeindustrien mer miljøvennlig, spesielt med tanke på boring i Arktis og dypvannsområder.

Velferdssamfunnet står overfor store utfordringer de neste tiårene. Helseforskere, samfunnsvitere og teknologer ved UiS samarbeider om å skape trygge og gode løsninger for framtidens eldre. Bedre organisering og ny teknologi kan bli del av løsningen. Tenk deg for eksempel datastyrte sensorer som varsler helsetjenesten hvis det går mistenkelig lang tid uten bevegelse hjemme hos eldre beboere. I prosjektet Safer@home arbeider et tverrfaglig forskerteam sammen med industri og helsevesen for å finne slike løsninger. UiS har også etablert forskningssenteret CIPSI, som blant annet forsker på velferdsteknologi.


Side 18  Universitetet i Stavanger 10 år

Universitetet i Stavanger 10 år  side 19

Foto: Elisabeth Tønnessen

Lysende samarbeid Senter for industriell teknologi og driftsledelse (CIAM) har drevet kompetanseutvikling, forskning og innovasjon sammen med industrien i 15 år. Med professor Jayantha P. Liyanage i spissen, har CIAM samarbeidet med et voksende antall selskaper innenfor olje og gass, landbasert industri og marine næringer. Sammen har de utforsket morgendagens løsninger for ingeniørkunst, ledelse og drift av industrielle anlegg. Senteret har også bygget opp møteplasser for mange sektorer i næringslivet, hvor akademia og bedrifter kan komme sammen for å dele og bygge kompetanse.

Risiko på topp

Boring på Mars?

Foto: iStockphoto

Livreddende data

Bidrar til energiomstilling

Foto: Marie von Krogh

Av hensyn til det globale klimaet må verden omstille seg til en renest mulig energiforsyning. Her bidrar UiS blant annet med et eget Senter for bærekraftig utvikling (cenSE). Siden oppstarten i 2009 har cenSE gjennomført en rekke nasjonale og internasjonale forskningsprosjekt, finansiert

av EU-kommisjonen, Norges forskningsråd, industriaktører og andre. Prosjektene dreier seg blant annet om løsninger for mer miljøvennlige gassturbiner, ny biogassteknologi, bedre energisystemer og innovative måter å omstille energisektoren på.

NYE STOFFER: Professor Malcolm Kelland leder UiS sitt fagmiljø innenfor grønn produksjonskjemi. Han har utviklet nye, mer miljøvennlige kjemiske stoffer og vunnet priser for sin forskning. Foto: Elisabeth Tønnessen

Foto: Leiv Gunnar Lie/UiS

Konstruksjoner i vinden Foto: Elisabeth Tønnessen

Teknologi frå Stavanger kan gi svaret på korleis NASA skal bore på Mars. Både UiS, IRIS, og norsk industri, som er verdsleiande på nyskapande boreteknologi, har vore med og laga ein rapport for NASA. Løysingane dei foreslår baserer seg på boreteknologi frå selskapa Zaptec, Reelwell og Badger Explorer. Student Christopher Hoftun, som har vore sentral i arbeidet, har etablert Mars Institute i Stavanger. Eit av måla er at UiSstudentar skal få reise på NASA-prosjekt i USA kvar sommar gjennom konkrete forskingsprosjekt innanfor olje- og romfartsindustri.

Illustr.: Solarist/Wikimedia Commons

UiS har ett av landets mest produktive forskningsmiljøer. Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging (IØRP) har i mange år vært i norgestoppen når det gjelder publikasjonspoeng per årsverk. Forskerne bidrar med kunnskap om matmarkeder, petroleumsøkonomi og risikostyring. Blant forskerne er professor Terje Aven, som har publisert mer enn noen andre på UiS i disse ti årene. Sammen med kolleger har han utviklet forståelsen av hvordan vi skal forstå og analysere risiko.

Hvor mye vind tåler en bro? Det skal en forskergruppe ledet av UiS-professor Jasna B. Jakobsen finne ut av. De har samlet data fra ni avanserte sensorer som ble plassert på Lysefjordbrua i Rogaland. Ved å overvåke vind på brostedet og vibrasjoner forårsaket av vind og trafikk, kan forskerne tegne et presist bilde av påkjenningene som broen utsettes for. Kunnskapen kan bli verdifull, for eksempel når Vegvesenet skal prosjektere stadig mer utfordrende broprosjekter i Fjord-Norge.

Den grønne kjemien Olje- og gassindustrien kjemper en evig kamp mot isdannelse i rørledningene på havets bunn. For å unngå at det dannes slike gasshydratplugger tilsettes frostvæsker, men en ny kjemikaliegruppe brukes nå mange steder i verden. Disse kalles lavdoserings hydratinhibitorer (LDHI-er). Selv om disse stoffene brukes i mye mindre konsentrasjon enn

frostvæske har de ikke vært grønne nok til forbruk i Norge. Inntil nå. UiS har, i samarbeid med industrien, bygget opp Norges beste laboratorium for utvikling og testing av nye LDHI-er. Forskningen bidrar til å gjøre oljeindustrien mer miljøvennlig, spesielt med tanke på boring i Arktis og dypvannsområder.

Velferdssamfunnet står overfor store utfordringer de neste tiårene. Helseforskere, samfunnsvitere og teknologer ved UiS samarbeider om å skape trygge og gode løsninger for framtidens eldre. Bedre organisering og ny teknologi kan bli del av løsningen. Tenk deg for eksempel datastyrte sensorer som varsler helsetjenesten hvis det går mistenkelig lang tid uten bevegelse hjemme hos eldre beboere. I prosjektet Safer@home arbeider et tverrfaglig forskerteam sammen med industri og helsevesen for å finne slike løsninger. UiS har også etablert forskningssenteret CIPSI, som blant annet forsker på velferdsteknologi.


Side 20  Universitetet i Stavanger 10 år

Universitetet i Stavanger 10 år  side 21

Gjør Norge tryggere Over 20 år med forskning fra UiS har gitt tryggere veier og sykehus, sikrere forhold i arbeidslivet og mer effektive redningstjenester. UiS ønsker derfor å opprette et nasjonalt senter for samfunnssikkerhet og beredskap.

TRYGGERE ARBEIDSLIV: Gjennom lang tid har UiS-forskere bidratt til å sette sikkerheten i høysetet på norsk sokkel. Foto: NTB Scanpix/Roger Hardy

PASIENTERS SIKKERHET: Forskere ved UiS ser blant annet på hvordan helsevesenet håndterer svikt og feil i systemet. Foto: NTB Scanpix/ Hanne Paludan Kristensen

Universitetet i Stavanger var blant de første i Norge til å undervise i og forske på sikkerhetsfag. Forskningen spenner bredt. Gjennom tiår har forskere i Stavanger bidratt til å sette sikkerhet i høysetet på norsk sokkel. Her ønsker Brasil, Storbritannia og USA å lære av Norge. Ved UiS har det blitt utviklet en ny modell for effektiv ledelse ved ulykker, og forskerne har undersøkt hvordan veier, tunneler og luftfart kan bli enda sikrere. UiS-forskning har pekt på viktigheten av sikker arbeidspraksis i kirurgiske team. Operasjonsteam bør formalisere mer av kunnskapen de opparbeider seg over tid, for eksempel ved å inkludere spørsmål i sjekklister. Forskerne er opptatt av pasientmedvirkning og hvordan sykehus kan bli bedre til å lære av sine feil. Omfattende arbeid har styrket grunnlaget for analyser av risiko. Flere av forskerne har gjort feltstudier i krigs- og kriseområder, blant annet i Sudan, Sierra Leone, Afghanistan og Libanon. Forskerne er knyttet til Senter for risikostyring

og samfunnssikkerhet ved UiS. Nå ønsker universitetet å opprette et nasjonalt kompetansesenter for samfunnssikkerhet og beredskap. – Et nasjonalt kompetansesenter er den naturlige fortsettelsen av arbeidet vi har gjort så langt. Det vil danne et grunnlag i utviklingen av et mer robust samfunn, sier rektor Marit Boyesen.

Raskere bruk av forskning

Ansatte på kompetansesenteret skal først og fremst overvåke den internasjonale forskningsfronten og legge til rette for raskere bruk av ny forskning i høyere utdanning. De skal forske og formidle egne og internasjonale funn. Undervisning og forskning innenfor sikkerhetsfag ved UiS går helt tilbake til 1982. Faget startet opp fordi det var et voksende behov for kunnskap om risiko og sikkerhet i petroleumsindustrien. Kanskje husker du nyttårsorkanen på Nordvestlandet i 1992 eller ekstremflommen på Østlandet sommeren 1995? Begge disse hendelsene avdekket store mangler i beredskapen. Det

var en viktig grunn til at en master i samfunnssikkerhet ble etablert i Stavanger. Studiet er populært. I 2014 var master i samfunnssikkerhet studiet med nest flest søkere i det lokale opptaket ved UiS.

Et mer robust samfunn

Det er behov for mer forskning på sikkerhet, mener Odd Einar Olsen, professor i samfunnssikkerhet ved UiS. – Mer forskning trengs for å gjøre samfunnet mer motstandsdyktig mot trusler, slik at vi kan bidra til at vi håndterer kriser bedre og lærer av hendelser, sier han. – I krisesituasjoner er det ofte koordineringen mellom partene som blir et problem. For eksempel gikk det mange timer før politiet ba Forsvarsdepartementet om hjelp 22. juli, 2011. Det at de samme problemene gjentar seg, viser at det er behov for mer kunnskap om krisehåndtering, sier Olsen. Det nasjonale kompetansesenteret skal være en pådriver for utvikling av ny forskning, blant annet gjennom et stort internasjonalt nettverk.

Samfunnssikkerhet og beredskap ved UiS • Som eneste utdanningsinstitusjon i Norge tilbyr UiS utdanning innenfor samfunnssikkerhet og beredskap på alle nivåer, fra bachelor til doktorgrad, samt omfattende etterog videreutdanning. • Fra 2008 og til i dag har 35 kandidater tatt doktorgrad i samfunnssikkerhet. • I dag er 54 personer tilknyttet Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet ved UiS. De samarbeider tett med nødetatene i Norge, industrien og forskere i inn- og utland. • Hvert år arrangerer UiS den nasjonale Samfunnssikkerhetskonferansen. • Forskergruppen er tverrfaglig og knyttet til både Det samfunnsvitenskapelige og Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet.

Senteret skal være en ressurs for alle som jobber med sikkerhet.

Sterk kompetanseklynge

Stavangerregionen har en sterk kompetanseklynge innen sikkerhetsområdet med oljeindustrien, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, Hovedredningssentralen SørRogaland, nødetatene, UiS, IRIS, SUS, SAFER og Samfunnssikkerhetssenteret i Rogaland (SASIRO). Det nasjonale kompetansesenteret skal bidra til en tettere kopling mellom høyere utdanning og operativ opplæring. SASIRO er et operativt øvelses- og treningssenter. Det ligger rett ved

Vagleskogen i Sandnes og plasseringen og utstyret gjør stedet velegnet til alt fra røykdykking til elveredning. Områder for å sette opp ild og øve på slokkemetoder, trening på gass- og trafikkulykker og landingssted for helikopter er bare noe av det senteret i dag kan by på. Stedet egner seg for trening på samarbeid mellom nødetatene. – Det nasjonale kompetansesenteret for samfunnssikkerhet og beredskap ved UiS og SASIRO vil utfylle hverandre. Sammen utgjør vi en komplett kompetansekjede med forskning, høyere utdanning og operativ øvelses- og treningskompetanse, sier Boyesen. Tekst: Ida Gudjonsson

EFFEKTIV LEDELSE: Ved UiS har det blitt utviklet en ny modell for effektiv ledelse ved ulykker. Foto: NTB Scanpix/Kai Jensen


Side 20  Universitetet i Stavanger 10 år

Universitetet i Stavanger 10 år  side 21

Gjør Norge tryggere Over 20 år med forskning fra UiS har gitt tryggere veier og sykehus, sikrere forhold i arbeidslivet og mer effektive redningstjenester. UiS ønsker derfor å opprette et nasjonalt senter for samfunnssikkerhet og beredskap.

TRYGGERE ARBEIDSLIV: Gjennom lang tid har UiS-forskere bidratt til å sette sikkerheten i høysetet på norsk sokkel. Foto: NTB Scanpix/Roger Hardy

PASIENTERS SIKKERHET: Forskere ved UiS ser blant annet på hvordan helsevesenet håndterer svikt og feil i systemet. Foto: NTB Scanpix/ Hanne Paludan Kristensen

Universitetet i Stavanger var blant de første i Norge til å undervise i og forske på sikkerhetsfag. Forskningen spenner bredt. Gjennom tiår har forskere i Stavanger bidratt til å sette sikkerhet i høysetet på norsk sokkel. Her ønsker Brasil, Storbritannia og USA å lære av Norge. Ved UiS har det blitt utviklet en ny modell for effektiv ledelse ved ulykker, og forskerne har undersøkt hvordan veier, tunneler og luftfart kan bli enda sikrere. UiS-forskning har pekt på viktigheten av sikker arbeidspraksis i kirurgiske team. Operasjonsteam bør formalisere mer av kunnskapen de opparbeider seg over tid, for eksempel ved å inkludere spørsmål i sjekklister. Forskerne er opptatt av pasientmedvirkning og hvordan sykehus kan bli bedre til å lære av sine feil. Omfattende arbeid har styrket grunnlaget for analyser av risiko. Flere av forskerne har gjort feltstudier i krigs- og kriseområder, blant annet i Sudan, Sierra Leone, Afghanistan og Libanon. Forskerne er knyttet til Senter for risikostyring

og samfunnssikkerhet ved UiS. Nå ønsker universitetet å opprette et nasjonalt kompetansesenter for samfunnssikkerhet og beredskap. – Et nasjonalt kompetansesenter er den naturlige fortsettelsen av arbeidet vi har gjort så langt. Det vil danne et grunnlag i utviklingen av et mer robust samfunn, sier rektor Marit Boyesen.

Raskere bruk av forskning

Ansatte på kompetansesenteret skal først og fremst overvåke den internasjonale forskningsfronten og legge til rette for raskere bruk av ny forskning i høyere utdanning. De skal forske og formidle egne og internasjonale funn. Undervisning og forskning innenfor sikkerhetsfag ved UiS går helt tilbake til 1982. Faget startet opp fordi det var et voksende behov for kunnskap om risiko og sikkerhet i petroleumsindustrien. Kanskje husker du nyttårsorkanen på Nordvestlandet i 1992 eller ekstremflommen på Østlandet sommeren 1995? Begge disse hendelsene avdekket store mangler i beredskapen. Det

var en viktig grunn til at en master i samfunnssikkerhet ble etablert i Stavanger. Studiet er populært. I 2014 var master i samfunnssikkerhet studiet med nest flest søkere i det lokale opptaket ved UiS.

Et mer robust samfunn

Det er behov for mer forskning på sikkerhet, mener Odd Einar Olsen, professor i samfunnssikkerhet ved UiS. – Mer forskning trengs for å gjøre samfunnet mer motstandsdyktig mot trusler, slik at vi kan bidra til at vi håndterer kriser bedre og lærer av hendelser, sier han. – I krisesituasjoner er det ofte koordineringen mellom partene som blir et problem. For eksempel gikk det mange timer før politiet ba Forsvarsdepartementet om hjelp 22. juli, 2011. Det at de samme problemene gjentar seg, viser at det er behov for mer kunnskap om krisehåndtering, sier Olsen. Det nasjonale kompetansesenteret skal være en pådriver for utvikling av ny forskning, blant annet gjennom et stort internasjonalt nettverk.

Samfunnssikkerhet og beredskap ved UiS • Som eneste utdanningsinstitusjon i Norge tilbyr UiS utdanning innenfor samfunnssikkerhet og beredskap på alle nivåer, fra bachelor til doktorgrad, samt omfattende etterog videreutdanning. • Fra 2008 og til i dag har 35 kandidater tatt doktorgrad i samfunnssikkerhet. • I dag er 54 personer tilknyttet Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet ved UiS. De samarbeider tett med nødetatene i Norge, industrien og forskere i inn- og utland. • Hvert år arrangerer UiS den nasjonale Samfunnssikkerhetskonferansen. • Forskergruppen er tverrfaglig og knyttet til både Det samfunnsvitenskapelige og Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet.

Senteret skal være en ressurs for alle som jobber med sikkerhet.

Sterk kompetanseklynge

Stavangerregionen har en sterk kompetanseklynge innen sikkerhetsområdet med oljeindustrien, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, Hovedredningssentralen SørRogaland, nødetatene, UiS, IRIS, SUS, SAFER og Samfunnssikkerhetssenteret i Rogaland (SASIRO). Det nasjonale kompetansesenteret skal bidra til en tettere kopling mellom høyere utdanning og operativ opplæring. SASIRO er et operativt øvelses- og treningssenter. Det ligger rett ved

Vagleskogen i Sandnes og plasseringen og utstyret gjør stedet velegnet til alt fra røykdykking til elveredning. Områder for å sette opp ild og øve på slokkemetoder, trening på gass- og trafikkulykker og landingssted for helikopter er bare noe av det senteret i dag kan by på. Stedet egner seg for trening på samarbeid mellom nødetatene. – Det nasjonale kompetansesenteret for samfunnssikkerhet og beredskap ved UiS og SASIRO vil utfylle hverandre. Sammen utgjør vi en komplett kompetansekjede med forskning, høyere utdanning og operativ øvelses- og treningskompetanse, sier Boyesen. Tekst: Ida Gudjonsson

EFFEKTIV LEDELSE: Ved UiS har det blitt utviklet en ny modell for effektiv ledelse ved ulykker. Foto: NTB Scanpix/Kai Jensen


Side 22  Universitetet i Stavanger 10 år

– Matlaging og norsk matkultur blir tema for kjøkkenteateret, og vi håper spesielt å få bedrifter og cruiseturister til å komme og se, sier dosent Helge Jørgensen.

Jakten på de beste Ledelse og personalutvikling er tema i det nye læreverket Strategisk HRM. I tobindsverket diskuteres Human Resources Management og hva som er beste praksis.

Deltidsarbeid går i arv

Kjønnsforskjellene blant dem som har vokst opp uten likestilte kjønnsroller i hjem og lokalmiljø er fire ganger større enn blant dem som har vokst opp med likestilling. Det viser Venke Furre Haalands doktorgrad i økonomi.

– Forskningen min tyder på at mange kvinner fremdeles er påvirket av tradisjonelle kjønnsroller, og at menn og kvinner derfor ikke har like muligheter til å velge arbeid hjemme og ute, sier Furre Haaland.

Den gode hjelperen Men kan de ubehagelige følelsene som oppstår mellom hjelper og klient bli en viktig kilde til ny kunnskap? Det er et av spørsmålene som stilles i boka «Ubehaget i sosialt arbeid». Åse Vagli, førsteamanuensis ved UiS, har skrevet om ubehag i barnevernsarbeid og sosialarbeidernes ønske om å gjøre det gode.

Stresser med trening Overvektige blir rådet til å trene. Men treningen kan øke kroppens stressreaksjon og dermed gjøre det vanskeligere å gå ned i vekt. I en studie ledet av UiS deltok en gruppe inaktive personer med BMI over 35 i et program for livsstilsendring. De gikk

mindre ned i vekt enn trening og kosthold skulle tilsi. Det kan ha med stresshormonet kortisol å gjøre. For deltakerne førte programmet til at nivået av kortisol økte. Tidligere forskning tyder på at økt stress kan gjøre det vanskeligere å gå ned i vekt.

Sjefer vonde å vende Foto: Elisabeth Tønnessen

Foto: Elisabeth Tønnessen

Læreverket presenterer også ulike ansettelsesformer og tiltak som bedrifter kan ta i bruk for å finne den arbeidskraften og kompetansen de trenger. Redaktører er professor Aslaug Mikkelsen og førsteamanuensis Thomas Laudal ved Handelshøgskolen ved UiS.

Sosialarbeidere kan oppleve et krysspress når de skal ivareta krav og utøve kontroll samtidig som de skal hjelpe og vise omsorg.

hele hans forfatterskap. Voktor har tidligere produsert en rekke dokumentarfilmer, deriblant flere portrettfilmer. Han har også vært delaktig i en rekke spillefilmer med utspring fra Stavanger.

Foto: NTB Scanpix/Maskot

– For meg har Dag Solstad vært Norges viktigste intellektuelle, sier Hans Erik Voktor, filmskaper, Amandaprisvinner og førsteamanuensis ved UiS. For tiden arbeider han med en portrettfilm om Dag Solstad og Foto: UiS

Norsk hotellhøgskole ved UiS starter snart opp kjøkkenteater. Teateret tar form i et eget auditorium og blir en del av hotellhøgskolens opplevelsessenter. Framover kan det å sette opp teater bli et innslag i utdanningen for studenter ved den tradisjonsrike skolen.

Lager filmportrett av Dag Solstad

Foto: NTB Scanpix/Matthias Ritzmann

Matkultur for åpen scene

Universitetet i Stavanger 10 år  side 23

Ledere som opplever mange rollekonflikter, sliter ofte med det samme 12 år senere. Det viser en studie av 577 norske ledere.

Gøy på kjøkkenet For 60 år siden ble kokebøker for barn brukt for å lære barna å lage mat som de voksne. I dag er kokebøker for barn for det meste manualer barna selv kan bruke. Barna skal oppleve kokkeleringen som en lek. Matlagingen er nå blitt viktigere enn selve sluttproduktet, matretten. Det viser Rachel Annette Ketelaars i sin masteroppgave om norske kokebøker for barn

– Ledere framstår mindre foranderlige enn vi tidligere har trodd. All coachingen, kursingen og seminarer for ledere hviler på en antakelse om at ledere kan endres på, sier professor i sosiologi Knud Knudsen ved UiS. Datagrunnlaget til studien er fra Administrativt Forskningsfond (AFF) sine lederundersøkelser.

utgitt mellom 1833 og 2013. For oppgaven vant hun NHO Reiselivs pris for beste masteroppgave.

Undersøker unge uføre Karmøy og Haugesund har en høyere prosentdel unge uføre enn Sør-Rogaland. I et pågående prosjekt undersøker forskere hva det skyldes. Institutt for sosialfag leder prosjektet, og målet er å finne og teste ulike virkemidler for å få ned tallet på unge uføre. Studien er en del av forsknings- og utviklingsprogrammet «Praksis- og kunnskapsutvikling i NAV-kontorene».

Mer innovativ med nettverk Firma som leverer nye produkter til markedet er mer involvert i personlige og formelle internasjonale nettverk enn firma som er mindre innovative. Det viser forskning fra UiS. – Firma med internasjonale nettverk får større tilfang av ideer og får dem fra flere steder, sier Rune Dahl Fitjar, professor ved Senter for innovasjonsforskning ved UiS. Studien er gjennomført i samarbeid med University of Southampton.


Side 22  Universitetet i Stavanger 10 år

– Matlaging og norsk matkultur blir tema for kjøkkenteateret, og vi håper spesielt å få bedrifter og cruiseturister til å komme og se, sier dosent Helge Jørgensen.

Jakten på de beste Ledelse og personalutvikling er tema i det nye læreverket Strategisk HRM. I tobindsverket diskuteres Human Resources Management og hva som er beste praksis.

Deltidsarbeid går i arv

Kjønnsforskjellene blant dem som har vokst opp uten likestilte kjønnsroller i hjem og lokalmiljø er fire ganger større enn blant dem som har vokst opp med likestilling. Det viser Venke Furre Haalands doktorgrad i økonomi.

– Forskningen min tyder på at mange kvinner fremdeles er påvirket av tradisjonelle kjønnsroller, og at menn og kvinner derfor ikke har like muligheter til å velge arbeid hjemme og ute, sier Furre Haaland.

Den gode hjelperen Men kan de ubehagelige følelsene som oppstår mellom hjelper og klient bli en viktig kilde til ny kunnskap? Det er et av spørsmålene som stilles i boka «Ubehaget i sosialt arbeid». Åse Vagli, førsteamanuensis ved UiS, har skrevet om ubehag i barnevernsarbeid og sosialarbeidernes ønske om å gjøre det gode.

Stresser med trening Overvektige blir rådet til å trene. Men treningen kan øke kroppens stressreaksjon og dermed gjøre det vanskeligere å gå ned i vekt. I en studie ledet av UiS deltok en gruppe inaktive personer med BMI over 35 i et program for livsstilsendring. De gikk

mindre ned i vekt enn trening og kosthold skulle tilsi. Det kan ha med stresshormonet kortisol å gjøre. For deltakerne førte programmet til at nivået av kortisol økte. Tidligere forskning tyder på at økt stress kan gjøre det vanskeligere å gå ned i vekt.

Sjefer vonde å vende Foto: Elisabeth Tønnessen

Foto: Elisabeth Tønnessen

Læreverket presenterer også ulike ansettelsesformer og tiltak som bedrifter kan ta i bruk for å finne den arbeidskraften og kompetansen de trenger. Redaktører er professor Aslaug Mikkelsen og førsteamanuensis Thomas Laudal ved Handelshøgskolen ved UiS.

Sosialarbeidere kan oppleve et krysspress når de skal ivareta krav og utøve kontroll samtidig som de skal hjelpe og vise omsorg.

hele hans forfatterskap. Voktor har tidligere produsert en rekke dokumentarfilmer, deriblant flere portrettfilmer. Han har også vært delaktig i en rekke spillefilmer med utspring fra Stavanger.

Foto: NTB Scanpix/Maskot

– For meg har Dag Solstad vært Norges viktigste intellektuelle, sier Hans Erik Voktor, filmskaper, Amandaprisvinner og førsteamanuensis ved UiS. For tiden arbeider han med en portrettfilm om Dag Solstad og Foto: UiS

Norsk hotellhøgskole ved UiS starter snart opp kjøkkenteater. Teateret tar form i et eget auditorium og blir en del av hotellhøgskolens opplevelsessenter. Framover kan det å sette opp teater bli et innslag i utdanningen for studenter ved den tradisjonsrike skolen.

Lager filmportrett av Dag Solstad

Foto: NTB Scanpix/Matthias Ritzmann

Matkultur for åpen scene

Universitetet i Stavanger 10 år  side 23

Ledere som opplever mange rollekonflikter, sliter ofte med det samme 12 år senere. Det viser en studie av 577 norske ledere.

Gøy på kjøkkenet For 60 år siden ble kokebøker for barn brukt for å lære barna å lage mat som de voksne. I dag er kokebøker for barn for det meste manualer barna selv kan bruke. Barna skal oppleve kokkeleringen som en lek. Matlagingen er nå blitt viktigere enn selve sluttproduktet, matretten. Det viser Rachel Annette Ketelaars i sin masteroppgave om norske kokebøker for barn

– Ledere framstår mindre foranderlige enn vi tidligere har trodd. All coachingen, kursingen og seminarer for ledere hviler på en antakelse om at ledere kan endres på, sier professor i sosiologi Knud Knudsen ved UiS. Datagrunnlaget til studien er fra Administrativt Forskningsfond (AFF) sine lederundersøkelser.

utgitt mellom 1833 og 2013. For oppgaven vant hun NHO Reiselivs pris for beste masteroppgave.

Undersøker unge uføre Karmøy og Haugesund har en høyere prosentdel unge uføre enn Sør-Rogaland. I et pågående prosjekt undersøker forskere hva det skyldes. Institutt for sosialfag leder prosjektet, og målet er å finne og teste ulike virkemidler for å få ned tallet på unge uføre. Studien er en del av forsknings- og utviklingsprogrammet «Praksis- og kunnskapsutvikling i NAV-kontorene».

Mer innovativ med nettverk Firma som leverer nye produkter til markedet er mer involvert i personlige og formelle internasjonale nettverk enn firma som er mindre innovative. Det viser forskning fra UiS. – Firma med internasjonale nettverk får større tilfang av ideer og får dem fra flere steder, sier Rune Dahl Fitjar, professor ved Senter for innovasjonsforskning ved UiS. Studien er gjennomført i samarbeid med University of Southampton.


Side 24  Universitetet i Stavanger 10 år

Universitetet i Stavanger 10 år  side 25

På skolen vil Jonas oppdage at lærerne står på for å få til gode relasjoner med elevene og mellom elevene. Skoler og lærere har fått kunnskap om hvordan de kan få slutt på mobbing. Opplæringsloven slår også fast at elever har rett til et trygt skolemiljø. Anti-mobbeprogram utviklet ved Læringsmiljøsenteret er nå i bruk i Chile, USA, Polen og Island, i tillegg til i Norge.

Læring

for livet

Mindre mobbing

fange opp elever som står i fare for å utvikle lese- og skrivevansker, og hvordan treningsopplegg kan forebygge lese- og skrivevansker. Bakgrunnen er at Norge bruker mye ressurser på spesialundervisning etter at vanskene er oppstått. Målet er å komme problemene i forkjøpet.

Ikke mobb!

Barn over hele landet nyter godt av forskning fra UiS.

Vi har latt en seksåring symbolisere alle disse barna. Vi kaller ham Jonas. I barnehagen har Jonas opplevd at de voksne har vært opptatt av språkstimulering. – Vi vet at det å lese sammen med voksne og andre barn, både hjemme og i barnehagen, er svært viktig for å få et godt og funksjonelt språk, sier forsker Trude Hoel ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning (Lesesenteret) ved UiS. Fra han var to år har forskere fulgt den språklige, matematiske, motoriske og sosiale utviklingen til Jonas. Han er nemlig ett av 1350 barn som følges gjennom barnehage og småskole i det store Stavangerprosjektet. Fram til han er ti vil forskerne også følge med på lese-, skrive, - og

I dag gjøres det mye for å få slutt på mobbing i norske skoler og barnehager. Da Senter for atferdsforskning (i dag Læringsmiljøsenteret) ved UiS ble etablert i 1989, var mobbing noe barn ofte bare måtte tåle og gjerne ta skylden for selv.

Det starter allerede før de begynner på skolen.

regneferdighetene hans. Det de finner ut, vil komme mange barn til gode i framtiden. I barnehagen har de også jobbet mye med såkalt selvregulering. Barn med god selvregulering klarer blant annet å følge med på undervisning, utsette impulser og tilpasse seg. – Det er avgjørende for å lykkes i skolen både faglig og sosialt, sier Ingunn Størksen som er forsker ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret) ved UiS.

Klinkende klare voksne

I barnehagen har Jonas også merket at de voksne tydelig har vist hva de ville barna skulle gjøre, samtidig som de har hørt på barna. Barn som har strevd med sinne eller hatt vansker for å bli med i lek, har fått ekstra oppfølging.

– En autoritativ oppdragerstil, med myndige og tydelige voksne som samtidig viser omsorg, er det beste utgangspunktet for å utvikle en trygg relasjon til omsorgspersoner, sier forsker Pål Roland ved Læringsmiljøsenteret. Når Jonas begynner på skolen, vil han møte en skole som ser på læring i et livsløpsperspektiv. Han vil også oppdage at lesing ikke er noe du lærer en gang for alle i første klasse. Forskning fra Lesesenteret viser at det er viktig å jobbe med lesing gjennom hele skoletiden. Forskerne har derfor utviklet en leselos slik at lærere ved jevnlig bruk av sjekklister kan lede elevene til å bli dyktige lesere.

Matematikk, takk

På skolen vil Jonas lære matematikk på en helt ny måte. Forskere ved UiS

utformer matematikkundervisning basert på en russisk metode, utviklet av den russiske psykologen Leonid Zankov. Her går læreren raskere fram og fra første dag får elevene langt mer utfordrende oppgaver. Samtidig gir metoden elevene en mer grunnleggende forståelse for matematikk. For å gjøre lærerutdanningen bedre, studerer forskere ved UiS også hvordan lærerstudenter lærer.

Lær lesing lettere

Jonas vil oppdage at klassekamerater med lese- og skrivevansker blir sett på en helt annen måte nå. Gjennom sine 25 år har Lesesenteret gitt lærere kunnskap om dysleksi og hvordan de kan fange opp elever med lese- og skrivevansker. Nå skal forskere fra senteret se mer på hvordan skolen tidlig kan

Forskning har vist at mobbing ikke fjernes med en kort kampanje som skal fikse alt. Det må jobbes systematisk over tid for å få ned mobbetallene. – Vi har utviklet anti-mobbeprogram som bringer kunnskap om mobbing ut i skolene og vi ser at arbeidet nytter. Elevundersøkelser viser at læringsmiljøet er blitt bedre og Pisa-undersøkelsen viser at det har blitt roligere i klasserommene, sier mobbeforsker Erling Roland ved Læringsmiljøsenteret. – Men et godt læringsmiljø er ikke nok for å få ned mobbetallene. Det trengs også mer kunnskap om hvordan mobbing kan oppdages. Og lærere må vite hva de skal gjøre når mobbing blir oppdaget, legger han til.

Tidlig krøkes

Jonas er glad for årene i barnehagen. Forskere ved UiS mener en barnehageplass gir alle barn bedre muligheter til å lykkes senere i livet. Forskning fra USA, Europa og Norge har vist at barn av foreldre med lav utdanning og lav inntekt har dårligere forutsetninger for å lykkes i utdanning og arbeidsliv. For å få gode barnehager trengs gode pedagoger. Forskere ved UiS har ledet et EU-prosjekt som skal styrke barnehagelærerutdanningen i Europa. – Vi vil gjøre framtidens barnehagelærere rustet til å gi alle småbarn en reell sjanse til å lære for livet, sier barnehageforsker Monika Röthle ved UiS. Tekst: Elin Nyberg Illustrasjonsfoto: Elisabeth Tønnessen


Side 24  Universitetet i Stavanger 10 år

Universitetet i Stavanger 10 år  side 25

På skolen vil Jonas oppdage at lærerne står på for å få til gode relasjoner med elevene og mellom elevene. Skoler og lærere har fått kunnskap om hvordan de kan få slutt på mobbing. Opplæringsloven slår også fast at elever har rett til et trygt skolemiljø. Anti-mobbeprogram utviklet ved Læringsmiljøsenteret er nå i bruk i Chile, USA, Polen og Island, i tillegg til i Norge.

Læring

for livet

Mindre mobbing

fange opp elever som står i fare for å utvikle lese- og skrivevansker, og hvordan treningsopplegg kan forebygge lese- og skrivevansker. Bakgrunnen er at Norge bruker mye ressurser på spesialundervisning etter at vanskene er oppstått. Målet er å komme problemene i forkjøpet.

Ikke mobb!

Barn over hele landet nyter godt av forskning fra UiS.

Vi har latt en seksåring symbolisere alle disse barna. Vi kaller ham Jonas. I barnehagen har Jonas opplevd at de voksne har vært opptatt av språkstimulering. – Vi vet at det å lese sammen med voksne og andre barn, både hjemme og i barnehagen, er svært viktig for å få et godt og funksjonelt språk, sier forsker Trude Hoel ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning (Lesesenteret) ved UiS. Fra han var to år har forskere fulgt den språklige, matematiske, motoriske og sosiale utviklingen til Jonas. Han er nemlig ett av 1350 barn som følges gjennom barnehage og småskole i det store Stavangerprosjektet. Fram til han er ti vil forskerne også følge med på lese-, skrive, - og

I dag gjøres det mye for å få slutt på mobbing i norske skoler og barnehager. Da Senter for atferdsforskning (i dag Læringsmiljøsenteret) ved UiS ble etablert i 1989, var mobbing noe barn ofte bare måtte tåle og gjerne ta skylden for selv.

Det starter allerede før de begynner på skolen.

regneferdighetene hans. Det de finner ut, vil komme mange barn til gode i framtiden. I barnehagen har de også jobbet mye med såkalt selvregulering. Barn med god selvregulering klarer blant annet å følge med på undervisning, utsette impulser og tilpasse seg. – Det er avgjørende for å lykkes i skolen både faglig og sosialt, sier Ingunn Størksen som er forsker ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret) ved UiS.

Klinkende klare voksne

I barnehagen har Jonas også merket at de voksne tydelig har vist hva de ville barna skulle gjøre, samtidig som de har hørt på barna. Barn som har strevd med sinne eller hatt vansker for å bli med i lek, har fått ekstra oppfølging.

– En autoritativ oppdragerstil, med myndige og tydelige voksne som samtidig viser omsorg, er det beste utgangspunktet for å utvikle en trygg relasjon til omsorgspersoner, sier forsker Pål Roland ved Læringsmiljøsenteret. Når Jonas begynner på skolen, vil han møte en skole som ser på læring i et livsløpsperspektiv. Han vil også oppdage at lesing ikke er noe du lærer en gang for alle i første klasse. Forskning fra Lesesenteret viser at det er viktig å jobbe med lesing gjennom hele skoletiden. Forskerne har derfor utviklet en leselos slik at lærere ved jevnlig bruk av sjekklister kan lede elevene til å bli dyktige lesere.

Matematikk, takk

På skolen vil Jonas lære matematikk på en helt ny måte. Forskere ved UiS

utformer matematikkundervisning basert på en russisk metode, utviklet av den russiske psykologen Leonid Zankov. Her går læreren raskere fram og fra første dag får elevene langt mer utfordrende oppgaver. Samtidig gir metoden elevene en mer grunnleggende forståelse for matematikk. For å gjøre lærerutdanningen bedre, studerer forskere ved UiS også hvordan lærerstudenter lærer.

Lær lesing lettere

Jonas vil oppdage at klassekamerater med lese- og skrivevansker blir sett på en helt annen måte nå. Gjennom sine 25 år har Lesesenteret gitt lærere kunnskap om dysleksi og hvordan de kan fange opp elever med lese- og skrivevansker. Nå skal forskere fra senteret se mer på hvordan skolen tidlig kan

Forskning har vist at mobbing ikke fjernes med en kort kampanje som skal fikse alt. Det må jobbes systematisk over tid for å få ned mobbetallene. – Vi har utviklet anti-mobbeprogram som bringer kunnskap om mobbing ut i skolene og vi ser at arbeidet nytter. Elevundersøkelser viser at læringsmiljøet er blitt bedre og Pisa-undersøkelsen viser at det har blitt roligere i klasserommene, sier mobbeforsker Erling Roland ved Læringsmiljøsenteret. – Men et godt læringsmiljø er ikke nok for å få ned mobbetallene. Det trengs også mer kunnskap om hvordan mobbing kan oppdages. Og lærere må vite hva de skal gjøre når mobbing blir oppdaget, legger han til.

Tidlig krøkes

Jonas er glad for årene i barnehagen. Forskere ved UiS mener en barnehageplass gir alle barn bedre muligheter til å lykkes senere i livet. Forskning fra USA, Europa og Norge har vist at barn av foreldre med lav utdanning og lav inntekt har dårligere forutsetninger for å lykkes i utdanning og arbeidsliv. For å få gode barnehager trengs gode pedagoger. Forskere ved UiS har ledet et EU-prosjekt som skal styrke barnehagelærerutdanningen i Europa. – Vi vil gjøre framtidens barnehagelærere rustet til å gi alle småbarn en reell sjanse til å lære for livet, sier barnehageforsker Monika Röthle ved UiS. Tekst: Elin Nyberg Illustrasjonsfoto: Elisabeth Tønnessen


Side 26  Universitetet i Stavanger 10 år

Universitetet i Stavanger 10 år  side 27

Rett fra studier til

operaen Tone Kummervold fra Trondheim gikk rett fra sangstudier ved UiS til scenen på Den Norske Opera og Ballett. Tone Kummervold hadde studert sang i to år da hun møtte sangprofessor Elizabeth Norberg-Schulz fra Universitetet i Stavanger på en operaworkshop i Nordfjordeid. Etter det valgte hun å fortsette studiene i Stavanger. – Det å studere under Elizabeth Norberg-Schulz har betydd alt for meg. Jeg har alt å takke for årene i Stavanger, sier hun.

Fikk stipendiatstilling

Sangseksjonen ved Institutt for musikk og dans ved UiS har flere utvekslingsprogram med anerkjente konservatorier som Salzburg og Roma. Tone Kummervold var på utveksling i Roma et halvt år i begynnelsen av masterstudiet. – Jeg fikk virkelig utvidet komfortsonen min. Det hadde også veldig mye å si språklig å ha praksis i operaens hjemland og jeg har hatt stor nytte av det senere, sier Tone Kummervold, som tok sin master i sang ved UiS med toppkarakter A i 2009. Mens hun ennå gikk på masterstudiet kom det første tilbudet fra Den Norske Opera i forbindelse med at en representant for operaen var på UiS og fikk høre Kummervold synge. Resultatet ble debut på scenen som Tredje Skognymfe i Rusalka. Senere var hun Olga i Eugene Onegin. Det førte til tilbud om stipendiatstilling.

– Det er stor konkurranse om disse stillingene ettersom operaen bare tar inn fire stipendiater i året. Vanligvis tildeles de etter audition, forteller Kummervold.

Fast solist og store roller

– Som stipendiat får du en myk start på karrieren. Du er noe midt mellom profesjonell og student og er blant annet reserve som trer inn i en rolle ved sykdom, forklarer Tone Kummervold. Så kom tilbudet om fast solistjobb. – Jeg ble veldig overrasket, sier sangeren som har vært fast medlem av solistensemblet ved operaen siden sesongen 2012/13. Hun har blant annet sunget viktige roller som Suzuki i Madame Butterfly og Lola i Cavalleria Rusticana. Hun har også vært solist med Kringkastingsorkesteret og holdt en rekke konserter og solokonserter både i Norge og utlandet, blant annet ved Accademia Filarmonica Romana i Roma. Det er ikke mange forunt å kunne skilte med fast jobb som solist ved Den Norske Opera og Ballett i en bransje hvor de fleste går på kontrakter eller er frilansere, spesielt ikke når man ennå ikke har rukket å fylle 30 år. – Jeg synes fremdeles det er veldig rart, innrømmer Tone Kummervold, som fortsatt tar timer hos sangprofessoren ved UiS. Tekst: Elin Nyberg Foto: Erik Berg/Den Norske Opera & Ballett

STOR ROLLE: Tone Kummervold som Olga i Eugene Onegin.

Løste 700 år gammel ordgåte

Ordet amarscled er bare brukt én gang i historien, i et engelsk dikt fra 1325. I nesten 700 år har ingen visst hva det betydde. Før professor Merja Stenroos fant det sannsynlige svaret. Diktet, «The man in the moon», er ellers mest kjent for at ordet booze – brennevin – nevnes her for første gang. I diktet roper jeg-personen til mannen i månen; «Jeg vet at du er amarscled.» – Amarscled ligner ordet malscren; å forhekse eller forvirre. Det ses på samme tid og i samme område. R og l er ustabile rent fonologisk. En konsonantendring gir den nye formen, så det er sannsynligvis samme ord. A er også en vanlig forstavelse og ses i ord med lignende betydning, som amazed og amused, forklarer Stenroos som dermed kunne korrigere Oxford English Dictionary. Stenroos er professor i middelalderengelsk ved UiS.

Kva skulle barnet heite i norrøn tid?

Året er 1337. Sigríðr, Guðrún og Ingibjǫrg er dei tre mest populære jentenamna. Sigurðr, Jón og Óláfr utgjer topp tre blant gutane. I byrjinga var tydinga av namnet viktig. Namneledda i dei gamle nordiske personnamna er opphavleg namn eller ord med eit spesielt innhald. Tydinga har vore kjent og tiltenkt frå namngjevarane si side. – Dei har gjerne ønskt at namneberaren skulle få dei positive eigenskapane som er nemnde, fortel professor Inge Særheim ved UiS. – Kanskje kan ein rekna med ein magisk namnefunksjon. Men etter kvart har slike tydingar vorte utviska, og namna har blitt laga utan at innhaldet synest å ha spela noko særleg rolle. – Gutar har til dømes fått namn som Finnr og Halfdanr utan at namngjevarane har tenkt over, eller vore klar over, at desse namna tyder «finn», altså «same», og «halvdansk», seier han.


Side 26  Universitetet i Stavanger 10 år

Universitetet i Stavanger 10 år  side 27

Rett fra studier til

operaen Tone Kummervold fra Trondheim gikk rett fra sangstudier ved UiS til scenen på Den Norske Opera og Ballett. Tone Kummervold hadde studert sang i to år da hun møtte sangprofessor Elizabeth Norberg-Schulz fra Universitetet i Stavanger på en operaworkshop i Nordfjordeid. Etter det valgte hun å fortsette studiene i Stavanger. – Det å studere under Elizabeth Norberg-Schulz har betydd alt for meg. Jeg har alt å takke for årene i Stavanger, sier hun.

Fikk stipendiatstilling

Sangseksjonen ved Institutt for musikk og dans ved UiS har flere utvekslingsprogram med anerkjente konservatorier som Salzburg og Roma. Tone Kummervold var på utveksling i Roma et halvt år i begynnelsen av masterstudiet. – Jeg fikk virkelig utvidet komfortsonen min. Det hadde også veldig mye å si språklig å ha praksis i operaens hjemland og jeg har hatt stor nytte av det senere, sier Tone Kummervold, som tok sin master i sang ved UiS med toppkarakter A i 2009. Mens hun ennå gikk på masterstudiet kom det første tilbudet fra Den Norske Opera i forbindelse med at en representant for operaen var på UiS og fikk høre Kummervold synge. Resultatet ble debut på scenen som Tredje Skognymfe i Rusalka. Senere var hun Olga i Eugene Onegin. Det førte til tilbud om stipendiatstilling.

– Det er stor konkurranse om disse stillingene ettersom operaen bare tar inn fire stipendiater i året. Vanligvis tildeles de etter audition, forteller Kummervold.

Fast solist og store roller

– Som stipendiat får du en myk start på karrieren. Du er noe midt mellom profesjonell og student og er blant annet reserve som trer inn i en rolle ved sykdom, forklarer Tone Kummervold. Så kom tilbudet om fast solistjobb. – Jeg ble veldig overrasket, sier sangeren som har vært fast medlem av solistensemblet ved operaen siden sesongen 2012/13. Hun har blant annet sunget viktige roller som Suzuki i Madame Butterfly og Lola i Cavalleria Rusticana. Hun har også vært solist med Kringkastingsorkesteret og holdt en rekke konserter og solokonserter både i Norge og utlandet, blant annet ved Accademia Filarmonica Romana i Roma. Det er ikke mange forunt å kunne skilte med fast jobb som solist ved Den Norske Opera og Ballett i en bransje hvor de fleste går på kontrakter eller er frilansere, spesielt ikke når man ennå ikke har rukket å fylle 30 år. – Jeg synes fremdeles det er veldig rart, innrømmer Tone Kummervold, som fortsatt tar timer hos sangprofessoren ved UiS. Tekst: Elin Nyberg Foto: Erik Berg/Den Norske Opera & Ballett

STOR ROLLE: Tone Kummervold som Olga i Eugene Onegin.

Løste 700 år gammel ordgåte

Ordet amarscled er bare brukt én gang i historien, i et engelsk dikt fra 1325. I nesten 700 år har ingen visst hva det betydde. Før professor Merja Stenroos fant det sannsynlige svaret. Diktet, «The man in the moon», er ellers mest kjent for at ordet booze – brennevin – nevnes her for første gang. I diktet roper jeg-personen til mannen i månen; «Jeg vet at du er amarscled.» – Amarscled ligner ordet malscren; å forhekse eller forvirre. Det ses på samme tid og i samme område. R og l er ustabile rent fonologisk. En konsonantendring gir den nye formen, så det er sannsynligvis samme ord. A er også en vanlig forstavelse og ses i ord med lignende betydning, som amazed og amused, forklarer Stenroos som dermed kunne korrigere Oxford English Dictionary. Stenroos er professor i middelalderengelsk ved UiS.

Kva skulle barnet heite i norrøn tid?

Året er 1337. Sigríðr, Guðrún og Ingibjǫrg er dei tre mest populære jentenamna. Sigurðr, Jón og Óláfr utgjer topp tre blant gutane. I byrjinga var tydinga av namnet viktig. Namneledda i dei gamle nordiske personnamna er opphavleg namn eller ord med eit spesielt innhald. Tydinga har vore kjent og tiltenkt frå namngjevarane si side. – Dei har gjerne ønskt at namneberaren skulle få dei positive eigenskapane som er nemnde, fortel professor Inge Særheim ved UiS. – Kanskje kan ein rekna med ein magisk namnefunksjon. Men etter kvart har slike tydingar vorte utviska, og namna har blitt laga utan at innhaldet synest å ha spela noko særleg rolle. – Gutar har til dømes fått namn som Finnr og Halfdanr utan at namngjevarane har tenkt over, eller vore klar over, at desse namna tyder «finn», altså «same», og «halvdansk», seier han.


Side 28  Universitetet i Stavanger 10 år

Universitetet i Stavanger 10 år  side 29

Domkirken restaureres

Arkeologisk museum Arkeologisk museum har ansvar for å forvalte alle løse kulturminner i Rogaland som er eldre enn reformasjonen, det vil si fra før 1536. Museet gir råd til Riksantikvaren når det gjelder vern av kulturminner i Rogaland, og gjør utgravinger i hele fylket. Arkeologisk museum ble en del av Universitetet i Stavanger 1. januar 2009.

På grunn av løse steiner i vestfasaden til Stavanger domkirke, er Arkeologisk museum nå i gang med et omfattende restaureringsarbeid.

I SENTRUM: Arkeologisk museum ligger på Våland i Stavanger. Foto: Terje Tveit

Fant menneskebein fra steinalderen I Sømmevågen har arkeologer fra Arkeologisk museum funnet et overarmsbein fra et voksent menneske fra steinalderen. Beinet er over 6000 år gammelt, og dermed et unikt funn i norsk sammenheng. Etter å ha gravd ut og kjørt bort mellom 16 000 og 17 000 m3 med masse, fant arkeologene en langgrunn østvendt bukt med forhøyninger i sør og nord. I dette området fant de det eldgamle menneskebeinet. Bevaringsforholdene i Sømmevågen er gode, og arkeologene har også gjort flere funn av godt bevarte dyrebein. Informasjonen de får ut av utgravingsfeltet kan gi ny viten om Rogaland i steinalderen.

UNDER LUPEN: Konservator Hege Ingjerd Hollund jobber konsentrert med analyser av bein.

Bevarer fortiden for framtiden I Rogaland finner du spor fra hele Norges kulturhistorie. Arkeologisk museum tar vare på forhistorien, og utvikler samtidig arkeologifaget gjennom forskning. I Stavanger sentrum, i ærverdige bygninger på Våland, huser Arkeologisk museum langt mer enn det du ser ved første øyekast. Under bakken skjuler det seg skatter i store magasiner. Her finnes alt fra økser fra steinalderen til vakre smykker i gull fra vikingtiden.

Arkeologer og naturvitere

Ved museet jobber forskerne med å gi flere svar på samspillet mellom mennesker og natur. Naturvitere er med på alle utgravinger, noe UTGRAVING: I Sømmevågen er det et svært rikholdig og godt bevart beinmateriale. Foto: Trond Meling

som sikrer en bred kulturhistorisk tilnærming. Fordi Rogaland har hatt noe av den eldste bosetningen i Norge er fylket spesielt interessant for arkeologer. For hver store samfunnsendring i Norges historie kan det finnes spor her. Rogalendinger drev tidlig med jordbruk og det er gjort mange funn i regionen fra eldre jernalder og vikingtid.

Ny metode for analyser

For Arkeologisk museum er det viktig at utgravinger og

innsamling av dokumentasjon skjer på en vitenskapelig måte. Derfor stilles det strenge krav når alt fra jordprøver og gjenstander til fotografier og tegninger samles inn. Slik kan alt materialet senere brukes til forskning. Hege Ingjerd Hollund er en av de høyest utdannede konservatorene i Norge. I forskningen sin har hun testet en ny metode for raskere og enklere vurderinger av tilstanden på arkeologisk beinmateriale. Hollund foreslår å kombinere tre framgangsmåter for å screene beinmaterialet; å se på beina i mikroskop, å se på dem i ultrafiolett lys og å bruke en type kjemisk analyse. Slik kan arkeologer unngå at biter som skjæres ut av beina blir ødelagt og

Siden mars har steinkonservator Ann Meeks ved Arkeologisk museum, UiS, ledet arbeidet med restaureringen av vestfasaden på den ærverdige domkirken i Stavanger. Både kantsteinen langs gavlen og omrammingen rundt hoveddøren skal repareres. Her har det vært fare for at stein kunne ramle ned. I tillegg skal også murverket, urskiven, vinduene og hoveddøren restaureres. – Å demontere gavlen har vært tidkrevende, blant annet fordi steinene langs toppen av gavlen har vært festet ved at to og to steiner har vært boltet sammen med en solid jernstang. Steinene er i tillegg festet med lange jernstenger langt inn i murverket på baksiden. De ødelagte steinene som vi har tatt ned, har blitt fraktet til et steinhuggerverksted i sentrum av Stavanger, sier Meeks, som er usikker på når vestfasaden vil stå ferdig. – Det er en utfordrende, men spennende jobb, konstaterer hun. Meeks, som har lang erfaring fra restaurering av eldre bygninger i stein, har med seg et team på mellom fem og sju personer fra Arkeologisk museum. Prosjektleder for restaureringsarbeidet er Britta Goldberg i Stavanger Eiendom. Stavanger domkirke og Bispekapellet er fredet etter Kulturminneloven, dermed er det Riksantikvaren som er vernemyndighet.

materialet kan brukes igjen i andre analyser.

Forskning på høyt nivå

I 2009 ble Arkeologisk museum en del av Universitet i Stavanger og fikk dermed status som universitetsmuseum. – Arkeologisk museum var en god kandidat til å bli et universitets-

På oppdrag fra Stavanger Kirkelige Fellesråd har Arkitektkontoret Schjelderup og Gram laget en omfattende restaureringsplan for domkirken. Tekst: Ragnhild Nordahl Næss Foto: Elisabeth Tønnessen

museum, nettopp fordi museet drev med forskning på høyt nivå, og hadde flere ansatte med doktorgrader, sier Tora Aasland, som var statsråd for forskning og høyere utdanning i 2009 og som tidligere også har vært styreleder for museet gjennom flere år. Tekst: Ragnhild Nordahl Næss Foto: Terje Tveit


Side 28  Universitetet i Stavanger 10 år

Universitetet i Stavanger 10 år  side 29

Domkirken restaureres

Arkeologisk museum Arkeologisk museum har ansvar for å forvalte alle løse kulturminner i Rogaland som er eldre enn reformasjonen, det vil si fra før 1536. Museet gir råd til Riksantikvaren når det gjelder vern av kulturminner i Rogaland, og gjør utgravinger i hele fylket. Arkeologisk museum ble en del av Universitetet i Stavanger 1. januar 2009.

På grunn av løse steiner i vestfasaden til Stavanger domkirke, er Arkeologisk museum nå i gang med et omfattende restaureringsarbeid.

I SENTRUM: Arkeologisk museum ligger på Våland i Stavanger. Foto: Terje Tveit

Fant menneskebein fra steinalderen I Sømmevågen har arkeologer fra Arkeologisk museum funnet et overarmsbein fra et voksent menneske fra steinalderen. Beinet er over 6000 år gammelt, og dermed et unikt funn i norsk sammenheng. Etter å ha gravd ut og kjørt bort mellom 16 000 og 17 000 m3 med masse, fant arkeologene en langgrunn østvendt bukt med forhøyninger i sør og nord. I dette området fant de det eldgamle menneskebeinet. Bevaringsforholdene i Sømmevågen er gode, og arkeologene har også gjort flere funn av godt bevarte dyrebein. Informasjonen de får ut av utgravingsfeltet kan gi ny viten om Rogaland i steinalderen.

UNDER LUPEN: Konservator Hege Ingjerd Hollund jobber konsentrert med analyser av bein.

Bevarer fortiden for framtiden I Rogaland finner du spor fra hele Norges kulturhistorie. Arkeologisk museum tar vare på forhistorien, og utvikler samtidig arkeologifaget gjennom forskning. I Stavanger sentrum, i ærverdige bygninger på Våland, huser Arkeologisk museum langt mer enn det du ser ved første øyekast. Under bakken skjuler det seg skatter i store magasiner. Her finnes alt fra økser fra steinalderen til vakre smykker i gull fra vikingtiden.

Arkeologer og naturvitere

Ved museet jobber forskerne med å gi flere svar på samspillet mellom mennesker og natur. Naturvitere er med på alle utgravinger, noe UTGRAVING: I Sømmevågen er det et svært rikholdig og godt bevart beinmateriale. Foto: Trond Meling

som sikrer en bred kulturhistorisk tilnærming. Fordi Rogaland har hatt noe av den eldste bosetningen i Norge er fylket spesielt interessant for arkeologer. For hver store samfunnsendring i Norges historie kan det finnes spor her. Rogalendinger drev tidlig med jordbruk og det er gjort mange funn i regionen fra eldre jernalder og vikingtid.

Ny metode for analyser

For Arkeologisk museum er det viktig at utgravinger og

innsamling av dokumentasjon skjer på en vitenskapelig måte. Derfor stilles det strenge krav når alt fra jordprøver og gjenstander til fotografier og tegninger samles inn. Slik kan alt materialet senere brukes til forskning. Hege Ingjerd Hollund er en av de høyest utdannede konservatorene i Norge. I forskningen sin har hun testet en ny metode for raskere og enklere vurderinger av tilstanden på arkeologisk beinmateriale. Hollund foreslår å kombinere tre framgangsmåter for å screene beinmaterialet; å se på beina i mikroskop, å se på dem i ultrafiolett lys og å bruke en type kjemisk analyse. Slik kan arkeologer unngå at biter som skjæres ut av beina blir ødelagt og

Siden mars har steinkonservator Ann Meeks ved Arkeologisk museum, UiS, ledet arbeidet med restaureringen av vestfasaden på den ærverdige domkirken i Stavanger. Både kantsteinen langs gavlen og omrammingen rundt hoveddøren skal repareres. Her har det vært fare for at stein kunne ramle ned. I tillegg skal også murverket, urskiven, vinduene og hoveddøren restaureres. – Å demontere gavlen har vært tidkrevende, blant annet fordi steinene langs toppen av gavlen har vært festet ved at to og to steiner har vært boltet sammen med en solid jernstang. Steinene er i tillegg festet med lange jernstenger langt inn i murverket på baksiden. De ødelagte steinene som vi har tatt ned, har blitt fraktet til et steinhuggerverksted i sentrum av Stavanger, sier Meeks, som er usikker på når vestfasaden vil stå ferdig. – Det er en utfordrende, men spennende jobb, konstaterer hun. Meeks, som har lang erfaring fra restaurering av eldre bygninger i stein, har med seg et team på mellom fem og sju personer fra Arkeologisk museum. Prosjektleder for restaureringsarbeidet er Britta Goldberg i Stavanger Eiendom. Stavanger domkirke og Bispekapellet er fredet etter Kulturminneloven, dermed er det Riksantikvaren som er vernemyndighet.

materialet kan brukes igjen i andre analyser.

Forskning på høyt nivå

I 2009 ble Arkeologisk museum en del av Universitet i Stavanger og fikk dermed status som universitetsmuseum. – Arkeologisk museum var en god kandidat til å bli et universitets-

På oppdrag fra Stavanger Kirkelige Fellesråd har Arkitektkontoret Schjelderup og Gram laget en omfattende restaureringsplan for domkirken. Tekst: Ragnhild Nordahl Næss Foto: Elisabeth Tønnessen

museum, nettopp fordi museet drev med forskning på høyt nivå, og hadde flere ansatte med doktorgrader, sier Tora Aasland, som var statsråd for forskning og høyere utdanning i 2009 og som tidligere også har vært styreleder for museet gjennom flere år. Tekst: Ragnhild Nordahl Næss Foto: Terje Tveit


Side 30  Universitetet i Stavanger 10 år

Norges sprekaste el-bil

Laget superstoff til sykehus Gløym «Greased lightning» og «Il tempo Gigante». Studentar ved UiS set ny standard med sin eigenproduserte el-racerbil «The mean ekte engineering machine».

Raskare enn Tesla

Dette er fjerde året studentar ved UiS byggjer eigen bil for å kunne delta på verdas største ingeniørkonkurranse for studentar, Formula student. Tidlegare år har team frå UiS bygd bensindrivne bilar, i år har dei imidlertid køyrt ein miljøvennleg vri. Resultatet er Norges råaste, elektriske racerbil som går frå 0-100 km/t på 3,8 sekund. UiS-studentane har, med litt assistanse, bygd ein superrask el-racerbil som er heilstøypt i rammeverk av karbonfiber, har to el-motorar, og som er raskare enn ein Tesla.

Lokka student til UiS

Prosjektet har vakt oppsikt over fleire år, og var ein av mange ting som lokka Eirik Vassøy Olsen (23) til UiS. Han var lenge klar over at han ville verte ingeniør, men var usikker på kva retning han skulle ta. Heilt til han kom over ein artikkel om UiS-teamet.

– Dette fekk meg til å verkeleg opne augene for UiS, og eg fann ut at maskiningeniørstudiane passa meg perfekt, fortel Vassøy Olsen, som er teknisk nestleiar på ION Racing UiS. Der er han ein av om lag 50 studentar frå elektro og maskiningeniør-studiane som arbeider frivillig med prosjektet.

UtfordrandE OG kjekt

Det har teke tid og krefter å byggje bilen som har 180 hestekrefter og ein toppfart på 120 km/t. Sidan bruken av batteri gjer bilen tyngre, måtte studentane jobba målretta med vektsparing. Dei har løyst utfordringa ved å nytte det lette materialet karbonfiber, samt dataassisterte analyseverktøy, og har klart å nå ei akseptabel vekt på 260 kilo. – Sjølv om dette er meir enn dei tidlegare bilane frå UiS, har vår bil til gjengjeld ein mykje kraftigare motor, fortel PR-ansvarleg Simon Furnes i ION Racing UiS, og legg til at han meiner det har vore utfordrande, men kjempekjekt å byggje el-racerbil. Tekst: Maria Gilje Torheim Foto: ION Racing UiS

i n n o va s j o n

Rundt 50 studentar har vore med på å designe og byggje ein superrask og miljøvenleg el-racerbil, som går frå 0–100 km/t på under fire sekund.

Fem måneders hard jobbing på betonglaben ga resultater. Studentene fant oppskriften på enklere og billigere strålingsvern til sykehus. Våren 2013 gikk Karar Abu-Kalal og Per S. Bjørheim siste året på byggingeniørstudiet. Da de fikk sjansen til å skrive bacheloroppgave sammen med Stavanger universitetssjukehus (SUS), var studentene ikke sene om å si ja. – Vi fikk en utfordring og tok den, sier Bjørheim. Sykehuset hadde nemlig et problem. Flere rom skulle bygges om til å huse MR- eller CT-scannere. Det krever sikkerhetstiltak som sørger for at de farlige røntgenstrålene ikke slipper ut av rommet. – Vi kunne lagt bly oppå golvplatene, men det ville blitt for tungt. Betong ville blitt både for tykt og for tungt. Vi trengte en helt ny løsning, sier Gunnar Lasse Husebye, leder av prosjekt- og utviklingsseksjonen på SUS.

Mange tester

Han hadde en idé til et tynnere materiale som kunne gi samme beskyttelse, men kunne stoffet utvikles? Det ble oppgaven for studentene. – Vi lærte mye om stråling og materialteknologi. Og vi måtte fem-seks runder innom sykehuset for å teste ulike stoffblandinger

før vi hadde et materiale som var godt nok, forteller Bjørheim. – Etter hvert ble vi besatt av å finne stadig bedre blandinger. Vi jobbet fulle dager hele semesteret, på toppen av resten av undervisningen. Men det var gøy, sier Abu-Kalal.

Patentert løsning

Resultatet ble et materiale som sørger for nødvendig strålebeskyttelse, men bare er seks til syv millimeter tykt. Dermed tar det mye mindre plass, samtidig som vekten reduseres drastisk. Resultatet er økonomiske besparelser og mindre belastning på bygningskroppen. Ideen er patentert og kommersialisert gjennom Prekubator TTO. Stoffet er allerede lagt ned i golvene på tre laboratorier. Superstoffet resulterte i en blank A på bacheloroppgaven. Men erfaringen fra å jobbe med en reell problemstilling var vel så viktig som god karakter. – Det var nyttig å få kunnskap fra to ulike vinkler. Å lære seg alt kun gjennom teori er vanskelig, sier Abu-Kalal. Tekst: Leiv Gunnar Lie Foto: Elisabeth Tønnessen


Side 30  Universitetet i Stavanger 10 år

Norges sprekaste el-bil

Laget superstoff til sykehus Gløym «Greased lightning» og «Il tempo Gigante». Studentar ved UiS set ny standard med sin eigenproduserte el-racerbil «The mean ekte engineering machine».

Raskare enn Tesla

Dette er fjerde året studentar ved UiS byggjer eigen bil for å kunne delta på verdas største ingeniørkonkurranse for studentar, Formula student. Tidlegare år har team frå UiS bygd bensindrivne bilar, i år har dei imidlertid køyrt ein miljøvennleg vri. Resultatet er Norges råaste, elektriske racerbil som går frå 0-100 km/t på 3,8 sekund. UiS-studentane har, med litt assistanse, bygd ein superrask el-racerbil som er heilstøypt i rammeverk av karbonfiber, har to el-motorar, og som er raskare enn ein Tesla.

Lokka student til UiS

Prosjektet har vakt oppsikt over fleire år, og var ein av mange ting som lokka Eirik Vassøy Olsen (23) til UiS. Han var lenge klar over at han ville verte ingeniør, men var usikker på kva retning han skulle ta. Heilt til han kom over ein artikkel om UiS-teamet.

– Dette fekk meg til å verkeleg opne augene for UiS, og eg fann ut at maskiningeniørstudiane passa meg perfekt, fortel Vassøy Olsen, som er teknisk nestleiar på ION Racing UiS. Der er han ein av om lag 50 studentar frå elektro og maskiningeniør-studiane som arbeider frivillig med prosjektet.

UtfordrandE OG kjekt

Det har teke tid og krefter å byggje bilen som har 180 hestekrefter og ein toppfart på 120 km/t. Sidan bruken av batteri gjer bilen tyngre, måtte studentane jobba målretta med vektsparing. Dei har løyst utfordringa ved å nytte det lette materialet karbonfiber, samt dataassisterte analyseverktøy, og har klart å nå ei akseptabel vekt på 260 kilo. – Sjølv om dette er meir enn dei tidlegare bilane frå UiS, har vår bil til gjengjeld ein mykje kraftigare motor, fortel PR-ansvarleg Simon Furnes i ION Racing UiS, og legg til at han meiner det har vore utfordrande, men kjempekjekt å byggje el-racerbil. Tekst: Maria Gilje Torheim Foto: ION Racing UiS

i n n o va s j o n

Rundt 50 studentar har vore med på å designe og byggje ein superrask og miljøvenleg el-racerbil, som går frå 0–100 km/t på under fire sekund.

Fem måneders hard jobbing på betonglaben ga resultater. Studentene fant oppskriften på enklere og billigere strålingsvern til sykehus. Våren 2013 gikk Karar Abu-Kalal og Per S. Bjørheim siste året på byggingeniørstudiet. Da de fikk sjansen til å skrive bacheloroppgave sammen med Stavanger universitetssjukehus (SUS), var studentene ikke sene om å si ja. – Vi fikk en utfordring og tok den, sier Bjørheim. Sykehuset hadde nemlig et problem. Flere rom skulle bygges om til å huse MR- eller CT-scannere. Det krever sikkerhetstiltak som sørger for at de farlige røntgenstrålene ikke slipper ut av rommet. – Vi kunne lagt bly oppå golvplatene, men det ville blitt for tungt. Betong ville blitt både for tykt og for tungt. Vi trengte en helt ny løsning, sier Gunnar Lasse Husebye, leder av prosjekt- og utviklingsseksjonen på SUS.

Mange tester

Han hadde en idé til et tynnere materiale som kunne gi samme beskyttelse, men kunne stoffet utvikles? Det ble oppgaven for studentene. – Vi lærte mye om stråling og materialteknologi. Og vi måtte fem-seks runder innom sykehuset for å teste ulike stoffblandinger

før vi hadde et materiale som var godt nok, forteller Bjørheim. – Etter hvert ble vi besatt av å finne stadig bedre blandinger. Vi jobbet fulle dager hele semesteret, på toppen av resten av undervisningen. Men det var gøy, sier Abu-Kalal.

Patentert løsning

Resultatet ble et materiale som sørger for nødvendig strålebeskyttelse, men bare er seks til syv millimeter tykt. Dermed tar det mye mindre plass, samtidig som vekten reduseres drastisk. Resultatet er økonomiske besparelser og mindre belastning på bygningskroppen. Ideen er patentert og kommersialisert gjennom Prekubator TTO. Stoffet er allerede lagt ned i golvene på tre laboratorier. Superstoffet resulterte i en blank A på bacheloroppgaven. Men erfaringen fra å jobbe med en reell problemstilling var vel så viktig som god karakter. – Det var nyttig å få kunnskap fra to ulike vinkler. Å lære seg alt kun gjennom teori er vanskelig, sier Abu-Kalal. Tekst: Leiv Gunnar Lie Foto: Elisabeth Tønnessen


Side 32  Universitetet i Stavanger 10 år

Universitetet i Stavanger 10 år  side 33

Offisiell statistikk viser at Universitetet i Stavanger i flere år har ligget på topp i antall kommersialiseringer (forretningsideer, patenter, lisenser og nye bedrifter) per vitenskapelig ansatt blant universitetene. Universitetet støtter også opp om

Dropbox, iCloud og Google Docs er populære tjenester, men lagring i slike «nettskyer» oppleves fortsatt ikke som trygt nok for sensitiv informasjon. UiSforskerne Chunming Rong og Gansen Zhao har utviklet en ny krypteringsløsning som kan rette på dette. Teknologien ble nylig kjøpt opp av selskapet F5IT.

studentaktiviteter ved å tilby flere emner i entreprenørskap. Innovasjon og gründervirksomhet skal integreres i studieprogrammene. Her er noen innovasjoner fra studenter og ansatte ved universitetet:

Et flytende kinderegg Professor Arnfinn Nergaards vindmøller til havs er flere innovasjoner i ett: Vitale komponenter er plassert på havnivå, slik at konstruksjonen får lavt tyngdepunkt i sjøen og enklere vedlikehold. Vertikale turbinblader gir en ytterligere stabiliserende gyroeffekt. En prototype er nå til testing.

Illustrasjon: Berit Sømme

Gjør nettskyen tryggere

Illustrasjon: Prekubator

Bildene røper hjertefeil Et nytt dataprogram analyserer MRI-bilder av pasienter som har hatt hjertefeil. Ved å gjenkjenne mønstre i arrvevet, kan programmet gjøre det enklere å oppdage hvem som har risiko for senere hjerteproblemer. Det er doktorgradsstudent Lasya Kotu som står bak teknologien.

Løsningen er i boks

Smarthus for bestemor

Ny ventil gjør jobben enklere

Datastudenter ved UiS har utviklet et styringssystem for elektronikk i hjemmet som er så enkelt at selv bestemor kan bruke det. Med en egen app på smarttelefon eller nettbrett styrer du enkelt lys, varme, tv, dørlåser, persienner og nesten hva annet det skulle være. Studentene, som har startet bedriften FutureHome, har fått innovasjonsstøtte for å utvikle løsningen videre.

Stavanger trenger flere studentboliger. De må kunne bygges smartere, tenkte studentene Magnus Meisal og Kristoffer Sørstrønen. De startet firmaet MyBox og i 2013 sto de første containerboligene klare på campus. Hyblene er på 26 kvadratmeter, prisgunstige og tilfredsstiller alle krav til en moderne bolig.

Professor Bernt S. Aadnøy har utviklet en ventil for innsprøyting av kjemikalier i oljebrønner som fungerer bedre og er mye billigere i bruk enn dagens ventiler. Nyvinningen «FLoWizard» ble tidligere i år kjøpt opp av selskapet TCO på Bryne og skal brukes offshore av Statoil.

Foto: Ida Gudjonsson

Foto: Marius Vervik

Foto: Asbjørn Jensen

Innovasjon ved UiS Prekubator TTO: Prekubator TTO (Technology Transfer Office) hjelper forskere og studenter i kommersialiseringsprosessen. UiS er medeier i selskapet. Gjennom prosjektet Plogen vil UiS og Prekubator gi flere forskere mulighet til å utvikle sin forskning til produkter og tjenester. Øremerkede midler settes av for å støtte opp om utvikling av nye ideer. Ipark: Ipark er en innovasjonspark som bidrar til økt innovasjon og verdiskaping i regionen gjennom aktiv deltakelse i utviklingen av nye lovende bedrifter. Samarbeider med UiS om gründertrainee-ordning. Senter for entreprenørskap: Bistår studenter og fagmiljø innenfor entreprenørskap og innovasjon. Gir hjelp til studenter som vil starte studentbedrift, bli gründertrainee i en oppstartsbedrift eller som vil ta Gründerskolen, et studium med opphold i utlandet som gir 30 studiepoeng på masternivå. Start UiS: Studentorganisasjon som hjelper studenter som satser på innovasjon og entreprenørskap. Arrangerer blant annet Gründerjakten, Jentemiddagen og Venture Cup.

Foto: Asbjørn Jensen

Nyskaperne

Forskerne ved UiS er blant de mest innovative i landet. Mange av studentene er også aktive innen entreprenørskap.

Finner lekkasjen under vann Allerede som masterstudent hadde Jasper Agbakwuru utviklet en prototype av sin nye teknologi: En innretning som kan sendes ned på havbunnen for å lokalisere skader på rørledninger. Den er spesielt nyttig når sikten er dårlig, som for eksempel på mudrete elvebunner. Nylig ble forskeren ansatt og oppfinnelsen kjøpt opp av firmaet Innova i Sandnes.

Venture Cup: Nordens største forretningsplankonkurranse for studenter. I 2014 skal finalen arrangeres i Stavanger. Startup Weekend: En forretningsidékonkurranse i Stavanger. Arrangementet knytter bånd mellom framtidas gründere og næringslivet. Senter for innovasjonsforskning: Forsker på innovasjon i regioner og hva som skal til for at innovasjon og nyskaping skal ha best mulige forhold. Etablert av UiS og IRIS. ECIU: Nettverk av unge, innovative universitet som legger til rette for studententreprenørskap og regional verdiskaping. UiS er Norges medlem i nettverket.


Side 32  Universitetet i Stavanger 10 år

Universitetet i Stavanger 10 år  side 33

Offisiell statistikk viser at Universitetet i Stavanger i flere år har ligget på topp i antall kommersialiseringer (forretningsideer, patenter, lisenser og nye bedrifter) per vitenskapelig ansatt blant universitetene. Universitetet støtter også opp om

Dropbox, iCloud og Google Docs er populære tjenester, men lagring i slike «nettskyer» oppleves fortsatt ikke som trygt nok for sensitiv informasjon. UiSforskerne Chunming Rong og Gansen Zhao har utviklet en ny krypteringsløsning som kan rette på dette. Teknologien ble nylig kjøpt opp av selskapet F5IT.

studentaktiviteter ved å tilby flere emner i entreprenørskap. Innovasjon og gründervirksomhet skal integreres i studieprogrammene. Her er noen innovasjoner fra studenter og ansatte ved universitetet:

Et flytende kinderegg Professor Arnfinn Nergaards vindmøller til havs er flere innovasjoner i ett: Vitale komponenter er plassert på havnivå, slik at konstruksjonen får lavt tyngdepunkt i sjøen og enklere vedlikehold. Vertikale turbinblader gir en ytterligere stabiliserende gyroeffekt. En prototype er nå til testing.

Illustrasjon: Berit Sømme

Gjør nettskyen tryggere

Illustrasjon: Prekubator

Bildene røper hjertefeil Et nytt dataprogram analyserer MRI-bilder av pasienter som har hatt hjertefeil. Ved å gjenkjenne mønstre i arrvevet, kan programmet gjøre det enklere å oppdage hvem som har risiko for senere hjerteproblemer. Det er doktorgradsstudent Lasya Kotu som står bak teknologien.

Løsningen er i boks

Smarthus for bestemor

Ny ventil gjør jobben enklere

Datastudenter ved UiS har utviklet et styringssystem for elektronikk i hjemmet som er så enkelt at selv bestemor kan bruke det. Med en egen app på smarttelefon eller nettbrett styrer du enkelt lys, varme, tv, dørlåser, persienner og nesten hva annet det skulle være. Studentene, som har startet bedriften FutureHome, har fått innovasjonsstøtte for å utvikle løsningen videre.

Stavanger trenger flere studentboliger. De må kunne bygges smartere, tenkte studentene Magnus Meisal og Kristoffer Sørstrønen. De startet firmaet MyBox og i 2013 sto de første containerboligene klare på campus. Hyblene er på 26 kvadratmeter, prisgunstige og tilfredsstiller alle krav til en moderne bolig.

Professor Bernt S. Aadnøy har utviklet en ventil for innsprøyting av kjemikalier i oljebrønner som fungerer bedre og er mye billigere i bruk enn dagens ventiler. Nyvinningen «FLoWizard» ble tidligere i år kjøpt opp av selskapet TCO på Bryne og skal brukes offshore av Statoil.

Foto: Ida Gudjonsson

Foto: Marius Vervik

Foto: Asbjørn Jensen

Innovasjon ved UiS Prekubator TTO: Prekubator TTO (Technology Transfer Office) hjelper forskere og studenter i kommersialiseringsprosessen. UiS er medeier i selskapet. Gjennom prosjektet Plogen vil UiS og Prekubator gi flere forskere mulighet til å utvikle sin forskning til produkter og tjenester. Øremerkede midler settes av for å støtte opp om utvikling av nye ideer. Ipark: Ipark er en innovasjonspark som bidrar til økt innovasjon og verdiskaping i regionen gjennom aktiv deltakelse i utviklingen av nye lovende bedrifter. Samarbeider med UiS om gründertrainee-ordning. Senter for entreprenørskap: Bistår studenter og fagmiljø innenfor entreprenørskap og innovasjon. Gir hjelp til studenter som vil starte studentbedrift, bli gründertrainee i en oppstartsbedrift eller som vil ta Gründerskolen, et studium med opphold i utlandet som gir 30 studiepoeng på masternivå. Start UiS: Studentorganisasjon som hjelper studenter som satser på innovasjon og entreprenørskap. Arrangerer blant annet Gründerjakten, Jentemiddagen og Venture Cup.

Foto: Asbjørn Jensen

Nyskaperne

Forskerne ved UiS er blant de mest innovative i landet. Mange av studentene er også aktive innen entreprenørskap.

Finner lekkasjen under vann Allerede som masterstudent hadde Jasper Agbakwuru utviklet en prototype av sin nye teknologi: En innretning som kan sendes ned på havbunnen for å lokalisere skader på rørledninger. Den er spesielt nyttig når sikten er dårlig, som for eksempel på mudrete elvebunner. Nylig ble forskeren ansatt og oppfinnelsen kjøpt opp av firmaet Innova i Sandnes.

Venture Cup: Nordens største forretningsplankonkurranse for studenter. I 2014 skal finalen arrangeres i Stavanger. Startup Weekend: En forretningsidékonkurranse i Stavanger. Arrangementet knytter bånd mellom framtidas gründere og næringslivet. Senter for innovasjonsforskning: Forsker på innovasjon i regioner og hva som skal til for at innovasjon og nyskaping skal ha best mulige forhold. Etablert av UiS og IRIS. ECIU: Nettverk av unge, innovative universitet som legger til rette for studententreprenørskap og regional verdiskaping. UiS er Norges medlem i nettverket.


Side 34  Universitetet i Stavanger 10 år

Universitetet i Stavanger 10 år  side 35

Studentorganisasjonar og lineforeiningar ved UiS:

LUFTIGE SVEV: Studentar ved UiS er engasjerte og energiske. På tre år har talet på studentorganisasjonar dobla seg. Her er nokre av representantane for studentforeiningane.

• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •

Studentorganisasjonen (StOr) har i løpet av sine 20 år vore vitne til ei rivande utvikling i studentane sitt engasjement.

Engasjementet blant studentane ved Universitetet i Stavanger er større enn nokon gong, og det har aldri før vore enklare å involvere seg for studentane. Dei kan nærast velje å vrake mellom om lag 60 studentorganisasjonar og lineforeiningar innan «alle slags» retningar. Visste du til dømes at det finst ein organisasjon for afghanske studentar i Stavanger? Eller at det finst organisasjonar for studentar som er festglade, samfunnsengasjerte, konkurranseinnstilte, eller som berre har lyst til å vere engasjerte?

rekord og jubileum

UiS-studentane veit å nytte seg av det som finst av både faglege og sosiale tilbod. Dei trenar ved Studentidrettssenteret (SiS) og er frivillige på studentsamfunnet Folken. Mellom 400 og 500 studentar sit i dag med verv i alle moglege formelle styrer og utval. Enno fleire er medlemmar av dei ulike linjeforeiningane og organisasjonane ved UiS som har dobla seg på berre tre år, frå 29 i 2011 til over 60 i 2014. Størst av alle studentorganisasjonane ved universitetet er likevel studentorganisasjonen StOr, som i jubileumsåret til UiS også har god grunn til å feire. Dette året rundar StOr heile 20 år. Den 9. mai vart Amund Thomassen vald som ny leiar. Han prisar seg lukkeleg for at studentengasjementet ved

StOr står for Studentorganisasjonen ved Universitetet

i Stavanger (UiS). Er du student, er du også automatisk medlem av Studentorganisasjonen. StOr er ein uavhengig interesseorganisasjon som skal ta vare på studentane sine rettar. StOr feirar 20 år som organisasjon i år.

Skyhøgt en gasjement UiS har vakse så mykje på relativt kort tid, og legg til at det å vere engasjert kan gje studentar eit fortrinn i jobbsøkinga.

HAR GJORT SUKSESS

Dette syner også lista over forgjengarane til Amund Thomassen. Av tidlegare StOrleiarar finn vi fleire næringslivstoppar, ein rektor, dagleg

leiar i Norsk Rockforbund, den tidlegare marknadsdirektøren for verdas største lakseoppdrettsselskap, ein reiselivsdirektør og ein kommunalsjef – for å nemne nokre. Også nestleiarar og andre StOr-representantar har gjort suksess. I perioden 2006 til 2007 var Torstein Tvedt Solberg internasjonalt

ansvarleg, no representerer han Arbeiderpartiet på Stortinget. – I StOr gler vi oss over at stadig fleire studentar vert engasjerte i verv og organisasjonar, noko som er svært positivt for studentmiljøet ved UiS. Ei av forklaringane på dette er at vi fekk «Studentenes hus» i 2011, som samla dei ulike organisasjonane under eit og

same tak. Dette har igjen ført til eit betre samarbeid og vekst i talet på engasjerte studentar. Vi skal arbeide hardt for å halde på denne gode trenden og håpar på at enno fleire vil vere med å bidra, seier StOr-leiar Amund Thomassen. Tekst: Maria Gilje Torheim Foto: Elisabeth Tønnessen

• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •

S tOr I SU – International Student Union A ISEC Stavanger S tavangerstudentar mot EU S FF – Stavanger Studentsangforeining N y Generasjon S KRIK – Student KRIK M SOS – Muslimsk Studentorganisasjon H øyres Studentar Studentorganisasjon – HSS U iS Sosialistisk Ungdom S chlåbrocks S osialdemokratisk Studentforeining i Stavanger U iS Aid S AIH Stavanger A mnesty UiS C offee Around the World S miS – Studentmedia i Stavanger S TIL Studentidrettslaget L aget UiS S tart UiS I AESTE U iS Subsea F ormula Student Team UiS A SiS – Afghanske Studentar i Stavanger A KSEL – Maskiningeniøranes lineforeining B uddy – Bytutvikling Urban Design B IF – Byggingeniøranes lineforeining f RISK – Risikostyring I NDØKS – Master Industriell Økonomi I ndustri Energi K iS – Kjemistudentane i Stavanger L ED – Lineforeining for Elektro og Data M echincal Engineering Society N ITO-studentane P etroil – Petroleumstudentanes lineforeining S AMSIK – Samfunnssikkerhet S PE – Society of Petroleum Engineers T EKNA T heta Matteklubben I SI – Interesseorganisasjon for sivilingeniørar i informasjonsvitskap B ørsklubben F O-studentane K ULTSTUD M ASTØK – Master økonomi M EL – Master i Endringsleiing N HS Jobbsenter N HSU – Norsk Hotellhøgskules Studentunion S amfunnsvitarane StudOrg UiS S erviceforum E cona – Siviløkonomane UiS Ø SF – Økonomistudentanes Foreining J UFO – Juridisk studentforeining S SF S tatsvitarane UiS P edagogstudentane – PS H ermaneuteranes Laug S tudentmållaget i Stavanger S HH – Stavanger studenthytte N SF – Norsk sjukepleiarforbund O SI - Offshore sivilingeniørstudentanes interesseorganisasjon F ESt – lineforeining for elektrostudentar i Stavanger

•K SOU – Kurdisk Studentorganisasjon ved UiS


Side 34  Universitetet i Stavanger 10 år

Universitetet i Stavanger 10 år  side 35

Studentorganisasjonar og lineforeiningar ved UiS:

LUFTIGE SVEV: Studentar ved UiS er engasjerte og energiske. På tre år har talet på studentorganisasjonar dobla seg. Her er nokre av representantane for studentforeiningane.

• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •

Studentorganisasjonen (StOr) har i løpet av sine 20 år vore vitne til ei rivande utvikling i studentane sitt engasjement.

Engasjementet blant studentane ved Universitetet i Stavanger er større enn nokon gong, og det har aldri før vore enklare å involvere seg for studentane. Dei kan nærast velje å vrake mellom om lag 60 studentorganisasjonar og lineforeiningar innan «alle slags» retningar. Visste du til dømes at det finst ein organisasjon for afghanske studentar i Stavanger? Eller at det finst organisasjonar for studentar som er festglade, samfunnsengasjerte, konkurranseinnstilte, eller som berre har lyst til å vere engasjerte?

rekord og jubileum

UiS-studentane veit å nytte seg av det som finst av både faglege og sosiale tilbod. Dei trenar ved Studentidrettssenteret (SiS) og er frivillige på studentsamfunnet Folken. Mellom 400 og 500 studentar sit i dag med verv i alle moglege formelle styrer og utval. Enno fleire er medlemmar av dei ulike linjeforeiningane og organisasjonane ved UiS som har dobla seg på berre tre år, frå 29 i 2011 til over 60 i 2014. Størst av alle studentorganisasjonane ved universitetet er likevel studentorganisasjonen StOr, som i jubileumsåret til UiS også har god grunn til å feire. Dette året rundar StOr heile 20 år. Den 9. mai vart Amund Thomassen vald som ny leiar. Han prisar seg lukkeleg for at studentengasjementet ved

StOr står for Studentorganisasjonen ved Universitetet

i Stavanger (UiS). Er du student, er du også automatisk medlem av Studentorganisasjonen. StOr er ein uavhengig interesseorganisasjon som skal ta vare på studentane sine rettar. StOr feirar 20 år som organisasjon i år.

Skyhøgt en gasjement UiS har vakse så mykje på relativt kort tid, og legg til at det å vere engasjert kan gje studentar eit fortrinn i jobbsøkinga.

HAR GJORT SUKSESS

Dette syner også lista over forgjengarane til Amund Thomassen. Av tidlegare StOrleiarar finn vi fleire næringslivstoppar, ein rektor, dagleg

leiar i Norsk Rockforbund, den tidlegare marknadsdirektøren for verdas største lakseoppdrettsselskap, ein reiselivsdirektør og ein kommunalsjef – for å nemne nokre. Også nestleiarar og andre StOr-representantar har gjort suksess. I perioden 2006 til 2007 var Torstein Tvedt Solberg internasjonalt

ansvarleg, no representerer han Arbeiderpartiet på Stortinget. – I StOr gler vi oss over at stadig fleire studentar vert engasjerte i verv og organisasjonar, noko som er svært positivt for studentmiljøet ved UiS. Ei av forklaringane på dette er at vi fekk «Studentenes hus» i 2011, som samla dei ulike organisasjonane under eit og

same tak. Dette har igjen ført til eit betre samarbeid og vekst i talet på engasjerte studentar. Vi skal arbeide hardt for å halde på denne gode trenden og håpar på at enno fleire vil vere med å bidra, seier StOr-leiar Amund Thomassen. Tekst: Maria Gilje Torheim Foto: Elisabeth Tønnessen

• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •

S tOr I SU – International Student Union A ISEC Stavanger S tavangerstudentar mot EU S FF – Stavanger Studentsangforeining N y Generasjon S KRIK – Student KRIK M SOS – Muslimsk Studentorganisasjon H øyres Studentar Studentorganisasjon – HSS U iS Sosialistisk Ungdom S chlåbrocks S osialdemokratisk Studentforeining i Stavanger U iS Aid S AIH Stavanger A mnesty UiS C offee Around the World S miS – Studentmedia i Stavanger S TIL Studentidrettslaget L aget UiS S tart UiS I AESTE U iS Subsea F ormula Student Team UiS A SiS – Afghanske Studentar i Stavanger A KSEL – Maskiningeniøranes lineforeining B uddy – Bytutvikling Urban Design B IF – Byggingeniøranes lineforeining f RISK – Risikostyring I NDØKS – Master Industriell Økonomi I ndustri Energi K iS – Kjemistudentane i Stavanger L ED – Lineforeining for Elektro og Data M echincal Engineering Society N ITO-studentane P etroil – Petroleumstudentanes lineforeining S AMSIK – Samfunnssikkerhet S PE – Society of Petroleum Engineers T EKNA T heta Matteklubben I SI – Interesseorganisasjon for sivilingeniørar i informasjonsvitskap B ørsklubben F O-studentane K ULTSTUD M ASTØK – Master økonomi M EL – Master i Endringsleiing N HS Jobbsenter N HSU – Norsk Hotellhøgskules Studentunion S amfunnsvitarane StudOrg UiS S erviceforum E cona – Siviløkonomane UiS Ø SF – Økonomistudentanes Foreining J UFO – Juridisk studentforeining S SF S tatsvitarane UiS P edagogstudentane – PS H ermaneuteranes Laug S tudentmållaget i Stavanger S HH – Stavanger studenthytte N SF – Norsk sjukepleiarforbund O SI - Offshore sivilingeniørstudentanes interesseorganisasjon F ESt – lineforeining for elektrostudentar i Stavanger

•K SOU – Kurdisk Studentorganisasjon ved UiS


Side 36  Universitetet i Stavanger 10 år

Universitetet i Stavanger 10 år  side 37

Attraktive jobbkandidatar til regionen

Kombiner jobb og utdanning

UiS tilfører regionen eit netto tilfang på arbeidskraft på nærare 20 prosent. For Sindre Rhrich (25) frå Drammen var oljebyen eit heilt naturleg val då han skulle studere.

Ta en erfaringsbasert mastergrad ved Universitetet i Stavanger

k arriere

– Eg tenkte tidleg at eg ønskte å bli ingeniør, og då kjendest det rett for meg å velje den regionen som er i sentrum for olje og gass i Norge, og som truleg har landets beste arbeidsmarknad, fortel Rhrich som har fått seg fast jobb i GE Oil & Gas etter studia ved UiS.

Master i Risikostyring og sikkerhetsledelse Executive Master of Business Administration (EMBA)

Fleire vert verande

Han er langt frå den einaste som flyttar til Stavanger på grunn av studietilboda ved Universitetet i Stavanger. Og han er heller ikkje aleine om å verte verande i regionen etterpå. Ifølgje Kandidatundersøkinga ved UiS kjem det fram at medan 63 prosent av studentane ved universitetet kjem frå Rogaland, vel 80 prosent å busetje seg her etter fullført utdanning. Dette er svært høge tal samanlikna med tilsvarande undersøkingar i andre regionar, i følgje Roar Hind, avdelingsleiar i TNS Gallup. Det er TNS Gallup som har gjennomført undersøkinga, som også syner at 84 prosent får jobb innan tre månadar etter fullført utdanning, og mange får tilbod om jobb medan dei studerer.

Kopling til næringslivet

UiS har ei tett kopling til næringslivet, og fleire av studentane skriv master- og doktorgradsoppgåvene sine for store bedrifter i regionen. Det gjorde også Sindre Rhrich, som skreiv masteroppgåva si for GE Oil & Gas. Medan han studerte, var han også engasjert i fleire studentorganisasjonar og hadde ulike verv. Jobben i GE Oil & gas fekk han nærast på flekken etter å skaffa seg kontaktar frå firmaet på oljemessa ONS for to år sidan. Sidan har han vorte kasta rett ut i det, med den eine store oppgåva etter den andre å løyse.

Master i Serviceledelse Master in Technology and Operations Management FEKK JOBB: Sindre Rhrich fekk seg fast jobb i GE Oil & Gas lenge før han var ferdig med mastergraden sin.

– På den måten fekk eg synt fram meg sjølv og mine kunnskapar. Etter at eg hadde vore der heile sommaren og gjort ein god jobb, vart eg spurt om å halde fram, fortel han.

Som ei potet

Rhrich meiner den tverrfaglege kompetansen han har fått gjennom masterprogrammet i industriell økonomi har vore ein viktig fordel. – Å velje UiS og industriell økonomi er truleg det beste valet eg har teke nokon gong. Det passar veldig bra til min personlegdom. Ein vert i grunn som ei potet som fungerer til alt, seier han og legg til at studentar frå studiet vert svært ettertrakta innan olje- og gassindustrien, finanssektoren og innanfor rådgivande tenester, då dei sit på kunnskapar innan både teknologi, finans og administrasjon. Tekst: Maria Gilje Torheim Foto: Elisabeth Tønnessen

For mer info se våre nettsider uis.no/ev u Kontakt - oss på evu@uis.no eller telefon 51833041


Side 36  Universitetet i Stavanger 10 år

Universitetet i Stavanger 10 år  side 37

Attraktive jobbkandidatar til regionen

Kombiner jobb og utdanning

UiS tilfører regionen eit netto tilfang på arbeidskraft på nærare 20 prosent. For Sindre Rhrich (25) frå Drammen var oljebyen eit heilt naturleg val då han skulle studere.

Ta en erfaringsbasert mastergrad ved Universitetet i Stavanger

k arriere

– Eg tenkte tidleg at eg ønskte å bli ingeniør, og då kjendest det rett for meg å velje den regionen som er i sentrum for olje og gass i Norge, og som truleg har landets beste arbeidsmarknad, fortel Rhrich som har fått seg fast jobb i GE Oil & Gas etter studia ved UiS.

Master i Risikostyring og sikkerhetsledelse Executive Master of Business Administration (EMBA)

Fleire vert verande

Han er langt frå den einaste som flyttar til Stavanger på grunn av studietilboda ved Universitetet i Stavanger. Og han er heller ikkje aleine om å verte verande i regionen etterpå. Ifølgje Kandidatundersøkinga ved UiS kjem det fram at medan 63 prosent av studentane ved universitetet kjem frå Rogaland, vel 80 prosent å busetje seg her etter fullført utdanning. Dette er svært høge tal samanlikna med tilsvarande undersøkingar i andre regionar, i følgje Roar Hind, avdelingsleiar i TNS Gallup. Det er TNS Gallup som har gjennomført undersøkinga, som også syner at 84 prosent får jobb innan tre månadar etter fullført utdanning, og mange får tilbod om jobb medan dei studerer.

Kopling til næringslivet

UiS har ei tett kopling til næringslivet, og fleire av studentane skriv master- og doktorgradsoppgåvene sine for store bedrifter i regionen. Det gjorde også Sindre Rhrich, som skreiv masteroppgåva si for GE Oil & Gas. Medan han studerte, var han også engasjert i fleire studentorganisasjonar og hadde ulike verv. Jobben i GE Oil & gas fekk han nærast på flekken etter å skaffa seg kontaktar frå firmaet på oljemessa ONS for to år sidan. Sidan har han vorte kasta rett ut i det, med den eine store oppgåva etter den andre å løyse.

Master i Serviceledelse Master in Technology and Operations Management FEKK JOBB: Sindre Rhrich fekk seg fast jobb i GE Oil & Gas lenge før han var ferdig med mastergraden sin.

– På den måten fekk eg synt fram meg sjølv og mine kunnskapar. Etter at eg hadde vore der heile sommaren og gjort ein god jobb, vart eg spurt om å halde fram, fortel han.

Som ei potet

Rhrich meiner den tverrfaglege kompetansen han har fått gjennom masterprogrammet i industriell økonomi har vore ein viktig fordel. – Å velje UiS og industriell økonomi er truleg det beste valet eg har teke nokon gong. Det passar veldig bra til min personlegdom. Ein vert i grunn som ei potet som fungerer til alt, seier han og legg til at studentar frå studiet vert svært ettertrakta innan olje- og gassindustrien, finanssektoren og innanfor rådgivande tenester, då dei sit på kunnskapar innan både teknologi, finans og administrasjon. Tekst: Maria Gilje Torheim Foto: Elisabeth Tønnessen

For mer info se våre nettsider uis.no/ev u Kontakt - oss på evu@uis.no eller telefon 51833041


Side 38  Universitetet i Stavanger 10 år

Universitetet i Stavanger 10 år  side 39

Med UiS på CV-en Bent Høie helseminister, har studert hotelladministrasjon. Foto: Stortinget

Steinar Våge administrerande direktør i ConocoPhillips, er høgskoleingeniør og har ein master i petroleumsteknologi. Foto: Kjetil Alsvik

Anne-Grete Ellingsen Norges første kvinnelege plattformsjef, leiar av Norwegian Offshore & Drilling Engineering, har teke master i petroleumsteknologi. Foto: Janse

Ståle Kyllingstad administrerande direktør i IKM-gruppen, har studert petroleumsteknologi. Foto: Fredrik Ringe

UiS har utdanna fleire oljetoppar, reiselivssjefar og stortingspolitikarar. Men visste du at det også finst ei rekkje idrettstalent og TV-personlegdomar blant dei tidlegare studentane? Det er mange som i dag sit i sentrale stillingar innan alt frå underhaldingsbransjen til oljeindustrien, som har starta si karriere ved Universitetet i Stavanger (UiS). På lista over alumnar, dukkar det opp mange kjende namn med store titlar som «reiselivssjef», «direktør» og «ministar».

– Forelska i byen

Brede Hangeland fotballproff og landslagskaptein, har studert økonomi og administrasjon. Foto: NFF

Sarah Louise Rung dobbelt paralympisk meister i symjing, studerer byutvikling og urban design. Foto: Norges Svømmeforbund

Olav Viksmo-Slettan MGP-kommentator og NRK-profil, har studert journalistikk Foto: Kim Erlandsen, NRK

Yann-Erik de Lanlay fotballspelar i Viking FK og på det norske landslaget, studerer petroleumsteknologi. Foto: Lars Kristian Aalgaard

Kjente UiS-fjes dukkar stadig opp i stova di gjennom TV-ruta, utan at du truleg er klar over det sjølv. Programleiar i TV2-sporten Julie Strømsvåg er ei av dei. Ho studerte journalistikk ved UiS frå 2002-2004, før høgskolen vart universitet. Ho hadde lenge gleda seg til å studere, og valet falt lett på UiS då ho endeleg vart gammal nok. – Eg hadde forelska meg i byen lenge før eg søkte dit, og eg har aldri angra på mitt val om å studere der. Eg har mange fine minne frå tida mi i Stavanger, men det beste må nok vere studiestarten. Den sommaren var det kanonfint vêr, og vi sat og koste oss utanfor brakkene på høgskulebygget. Det var nærast litt leirskulekjensle over det heile, selskapet var så himla bra, fortel ho.

gjev fleire val

Hadia Tajik tidlegare kulturministar, har studert journalistikk. Foto: Stortinget

Eyvind Hellstrøm meisterkokk, har studert ved Norsk hotellhøgskole. Foto: TV3, Anton Soggiu

Tor Erling Arnesen adm. dir i A/S Norske Shell, er høgskolekandidat i samfunnsfag. Foto: A/S Norske Shell

Eir Inderhaug sopran, har studert ved Rogaland musikkonservatorium ved UiS. Foto: Trond Guldevold

Siri Kalvig grûndar, tidlegare vêrmeldar og programleiar, er UiS-stipendiat. Foto: Elisabeth Tønnessen

Per Inge Torkelsen komikar og klovn, har teke lærarutdanning. Foto: Privat

Kadafi Zaman journalist i TV2, har studert journalistikk. Foto: TV2

Kathrine Sørland modell og programleiar, har studert barnevern Foto: TV2

TV2-profilen meiner at å ta utdanning er eit «must» for å få dei jobbane ein vil og for å byggje opp ei karriere. Ho fortel at ho aldri hadde kome dit ho er i dag utan studiane frå UiS.

Er du tidlegare student ved UiS? Registrer deg i alumni- og karrierenettverket vårt som du finn på www.uis.no og hald deg oppdatert på våre kurs og tilbod via nyheitsbrevet vårt. Kontakt alumni@uis.no for meir informasjon.

Ho meiner spesielt den lange praksisperioden ein får på journalistikkstudiet ved UiS, er den beste forma for læring og noko ho ikkje hadde fått utan studiane. Sjølv var ho i praksis i TV Vest og Haugesunds Avis. Også fotballproff Brede Hangeland har studert ved UiS. Han meiner det har vore ein fordel å ha ein anna arena å konsentrere seg om enn fotballen. – Eg tykkjer generelt at alle som driv med toppidrett bør tenkje gjennom at karrieren ikkje varer evig. Det er lurt å ha tenkt gjennom kva ein skal gjere etterpå. Med ei utdanning har ein litt fleire val når fotballkarrieren er over, seier den tidlegare økonomistudenten ved UiS.

attraktive kandidatar

Steinar Våge som er ConocoPhillips sin regiondirektør i Europa, gjekk på ingeniørstudiet i Petroleumsteknologi frå 1984 til 1988, og tok seinare master med spesialisering i reservoarteknikk frå 1988 til 1991. Våge ser tilbake på tida ved UiS som ein fantastisk periode som han meiner har vore heilt avgjerande for eiga karriereutvikling. – UiS er ein fagleg sterk og seriøs institusjon som held eit høgt akademisk nivå og som utdannar dyktige og attraktive kandidatar for arbeidslivet. Kompetansen og arbeidskrafta som UiS har tilført oljebransjen, har vore avgjerande for utviklinga og veksten i bransjen, og vil halde fram med å vere det i mange tiår framover, slår han fast. Tekst: Maria Gilje Torheim

på tv-skjermen: Julie Strømsvåg er programleiar i TV2-sporten og har studert journalistikk ved UiS. Foto: Håvard Solem, TV 2


Side 38  Universitetet i Stavanger 10 år

Universitetet i Stavanger 10 år  side 39

Med UiS på CV-en Bent Høie helseminister, har studert hotelladministrasjon. Foto: Stortinget

Steinar Våge administrerande direktør i ConocoPhillips, er høgskoleingeniør og har ein master i petroleumsteknologi. Foto: Kjetil Alsvik

Anne-Grete Ellingsen Norges første kvinnelege plattformsjef, leiar av Norwegian Offshore & Drilling Engineering, har teke master i petroleumsteknologi. Foto: Janse

Ståle Kyllingstad administrerande direktør i IKM-gruppen, har studert petroleumsteknologi. Foto: Fredrik Ringe

UiS har utdanna fleire oljetoppar, reiselivssjefar og stortingspolitikarar. Men visste du at det også finst ei rekkje idrettstalent og TV-personlegdomar blant dei tidlegare studentane? Det er mange som i dag sit i sentrale stillingar innan alt frå underhaldingsbransjen til oljeindustrien, som har starta si karriere ved Universitetet i Stavanger (UiS). På lista over alumnar, dukkar det opp mange kjende namn med store titlar som «reiselivssjef», «direktør» og «ministar».

– Forelska i byen

Brede Hangeland fotballproff og landslagskaptein, har studert økonomi og administrasjon. Foto: NFF

Sarah Louise Rung dobbelt paralympisk meister i symjing, studerer byutvikling og urban design. Foto: Norges Svømmeforbund

Olav Viksmo-Slettan MGP-kommentator og NRK-profil, har studert journalistikk Foto: Kim Erlandsen, NRK

Yann-Erik de Lanlay fotballspelar i Viking FK og på det norske landslaget, studerer petroleumsteknologi. Foto: Lars Kristian Aalgaard

Kjente UiS-fjes dukkar stadig opp i stova di gjennom TV-ruta, utan at du truleg er klar over det sjølv. Programleiar i TV2-sporten Julie Strømsvåg er ei av dei. Ho studerte journalistikk ved UiS frå 2002-2004, før høgskolen vart universitet. Ho hadde lenge gleda seg til å studere, og valet falt lett på UiS då ho endeleg vart gammal nok. – Eg hadde forelska meg i byen lenge før eg søkte dit, og eg har aldri angra på mitt val om å studere der. Eg har mange fine minne frå tida mi i Stavanger, men det beste må nok vere studiestarten. Den sommaren var det kanonfint vêr, og vi sat og koste oss utanfor brakkene på høgskulebygget. Det var nærast litt leirskulekjensle over det heile, selskapet var så himla bra, fortel ho.

gjev fleire val

Hadia Tajik tidlegare kulturministar, har studert journalistikk. Foto: Stortinget

Eyvind Hellstrøm meisterkokk, har studert ved Norsk hotellhøgskole. Foto: TV3, Anton Soggiu

Tor Erling Arnesen adm. dir i A/S Norske Shell, er høgskolekandidat i samfunnsfag. Foto: A/S Norske Shell

Eir Inderhaug sopran, har studert ved Rogaland musikkonservatorium ved UiS. Foto: Trond Guldevold

Siri Kalvig grûndar, tidlegare vêrmeldar og programleiar, er UiS-stipendiat. Foto: Elisabeth Tønnessen

Per Inge Torkelsen komikar og klovn, har teke lærarutdanning. Foto: Privat

Kadafi Zaman journalist i TV2, har studert journalistikk. Foto: TV2

Kathrine Sørland modell og programleiar, har studert barnevern Foto: TV2

TV2-profilen meiner at å ta utdanning er eit «must» for å få dei jobbane ein vil og for å byggje opp ei karriere. Ho fortel at ho aldri hadde kome dit ho er i dag utan studiane frå UiS.

Er du tidlegare student ved UiS? Registrer deg i alumni- og karrierenettverket vårt som du finn på www.uis.no og hald deg oppdatert på våre kurs og tilbod via nyheitsbrevet vårt. Kontakt alumni@uis.no for meir informasjon.

Ho meiner spesielt den lange praksisperioden ein får på journalistikkstudiet ved UiS, er den beste forma for læring og noko ho ikkje hadde fått utan studiane. Sjølv var ho i praksis i TV Vest og Haugesunds Avis. Også fotballproff Brede Hangeland har studert ved UiS. Han meiner det har vore ein fordel å ha ein anna arena å konsentrere seg om enn fotballen. – Eg tykkjer generelt at alle som driv med toppidrett bør tenkje gjennom at karrieren ikkje varer evig. Det er lurt å ha tenkt gjennom kva ein skal gjere etterpå. Med ei utdanning har ein litt fleire val når fotballkarrieren er over, seier den tidlegare økonomistudenten ved UiS.

attraktive kandidatar

Steinar Våge som er ConocoPhillips sin regiondirektør i Europa, gjekk på ingeniørstudiet i Petroleumsteknologi frå 1984 til 1988, og tok seinare master med spesialisering i reservoarteknikk frå 1988 til 1991. Våge ser tilbake på tida ved UiS som ein fantastisk periode som han meiner har vore heilt avgjerande for eiga karriereutvikling. – UiS er ein fagleg sterk og seriøs institusjon som held eit høgt akademisk nivå og som utdannar dyktige og attraktive kandidatar for arbeidslivet. Kompetansen og arbeidskrafta som UiS har tilført oljebransjen, har vore avgjerande for utviklinga og veksten i bransjen, og vil halde fram med å vere det i mange tiår framover, slår han fast. Tekst: Maria Gilje Torheim

på tv-skjermen: Julie Strømsvåg er programleiar i TV2-sporten og har studert journalistikk ved UiS. Foto: Håvard Solem, TV 2


Side 40  Universitetet i Stavanger 10 år

Universitetet i Stavanger 10 år  side 41

Legg ut på KUNNSKAPSREISEN 1 2 3 4 5

6

På landsmøtet for hotellnæringen i 1910 tok Julie Mjelva til orde for en fagutdanning for «landsturisthotelhusmødre». Utdanningen utviklet seg siden til å bli et utdanningstilbud ved UiS. Mjelva arbeidet på et hotell i ei bygd som ligger innerst i en 16 kilometer lang, trang og buet fjord. Flere fosser som renner ned i fjorden har romantiske navn. Hva heter bygda? En geolog fra UiS reiser jorda rundt og samler inn steinprøver, som han analyserer i sitt laboratorium på Ullandhaug. Ett av landene han har besøkt, har en ørken hvor det knapt har regnet på mange hundre år. Den langstrakte nasjonen er kjent for kobber, vin og laks og fikk sin første kvinnelige president i 2006. Hva heter landet? En friidrettsutøver som en UiS-forsker har studert treningen til, vant et mesterskap i denne byen. Byen er i dag tospråklig, men hadde opprinnelig bare ett språk, som egentlig er språket til et annet land. Arkitekturen er sterkt inspirert av arkitekturen i en by i nabolandet. Byen er i dag hovedstad i landet den ligger i. Hva heter byen? I studieåret 2013/2014 hadde UiS flest utvekslingsstudenter fra dette landet. En langvarig tv-serie la handlingen sin til dette landet og en periode da landet var i krig. Serien var en parodi på en annen serie og basert på de mange stereotypiene og klisjeene om landet. Hvilket land? UiS og et universitet på denne øya samarbeider om å utdanne mastergrads- og doktorgradsstudenter i vann- og miljøteknologi. Øya har vært fransk koloni, og er kjent for mange nordmenn og rogalendinger på grunn av en mer enn 100 år gammel virksomhet der. Hva heter øya? Landet vi nå skal fram til, er ikke kjent for olje. Men ett av deres universiteter innledet nylig samarbeid med UiS om petroleumsteknologi. Drøyt sju millioner innbyggere bor på et lite og dessverre konfliktfylt område. Ung stat, men eldgammelt folk. Hva heter landet?

7

8 9 10 11

En UiS-forsker har skrevet bok om et vitenskapelig selskap som ble grunnlagt i 1911 i denne byen. En verdenskjent fysiker var bestyrer for selskapet fra 1918 til 1932. Byen er nå hovedstad i landet den ligger i. Presidenten i landet boikottet Sotsji-OL og besøkte Norge i mai. Hva heter byen? UiS har samarbeid med sju ulike universiteter i dette landet og sendte i fjor 72 studenter på utvekslingsopphold hit. Ett av universitetene har en æresdoktor som på 1950-tallet satte fartsrekord i øldrikking og senere ble landets 23. statsminister. Landet har fem millionbyer, men er blant verdens 10 tynnest befolkede. Flere verdenskjente landemerker, blant dem en stor klippe og et flott hus. Hvilket land? I denne delstaten er et forskningssenter oppkalt etter en norskfødt bankmann. Alle norske universiteter er med i senteret. Delstaten er kjent for både jordbruk og elektronikk. Andre produkter herfra kan både få oss til å le og gråte. Hva heter delstaten? I dette landet jobber UiS med å styrke utdanningen av matematikklærere. Landet er en innlandsstat og tidligere britisk protektorat. Uavhengig medlem av det britiske samveldet i 1964. Den tredje største innsjøen på kontinentet utgjør 20 prosent av landets areal. En skotsk lege og oppdagelsesreisende besøkte landet på sin andre store reise. Hans møte med en annen oppdagelsesreisende er velkjent. Hva heter landet? Flere UiS-studenter har reist hit på ekspedisjon med NASA. Dette ugjestmilde og permafryste landskapet er det nærmeste vi kommer Mars på jorden. Stedet egner seg derfor godt til å teste romteknologi. Vi snakker om en gigantisk ubebodd øy, med et 39 millioner år gammelt krater oppkalt etter en pastor. Hva heter øya?

12 13 14 15 16 17

UiS har hentet en mer enn 100 år gammel undervisningsmetode fra dette landet. Metoden brukes i utdanningen av lærerstudenter og går ut på at lærere planlegger, gjennomfører og observerer timer i fellesskap. Omtrent 73 prosent av landet er fjellrikt. Landet ligger i et vulkansk område. Et himmellegeme har inspirert både flagget og nasjonens kallenavn. Hva heter landet? I denne provinsen finnes en supercomputer som er blant verdens raskeste. IT-forskerne ved UiS har tilgang til datamaskinen som har fått kallenavnet «Melkeveien». En stor elv, som etter sigende beskyttes av to gudinner, renner gjennom provinsen og ut i en annen stor elv. En variant av tv-programmet Idol har gjort nasjonal suksess. Hva heter provinsen?

Klarte du QuiS-en? Send inn svarene til univers@uis.no innen 20. september. Vinnerne blir offentliggjort på www.uis.no 27. september. Hvis ønskelig kan premiene hentes under arrangementet «Åpent universitet» på UiS søndag 28. september.

1. premie: Gavekort på 1000 kroner fra bokhandelen til Studentsamskipnaden i Stavanger (SIS) 2. premie: Gavekort på 750 kroner fra bokhandelen til Studentsamskipnaden i Stavanger (SIS) 3. premie: Gavekort på 500 kroner fra bokhandelen til Studentsamskipnaden i Stavanger (SIS) 4.–10. premie: T-skjorte Ansatte ved Universitetet i Stavanger og deres

En UiS-forsker skriver doktorgrad om nordmenn i dette landet. Økonomiske vansker har gjort at mange av landets egne borgere har emigrert. Et stillingsskifte på forsommeren ble en internasjonal nyhet. En forfatter av et dikt som fikk stor betydning i 2011, var flere ganger i dette landet under en krig. Hvilket land? UiS samarbeider med flere universiteter i dette landet, som er rik på tradisjoner innen vitenskap, kunst og kultur. I perioder har landet vært verdensledende på disse områdene. En mann herfra ble verdensberømt for å ha satt grunnstoffene i system og en skole er blitt kjent for å ta i bruk undervisningsmetoder i matematikk herfra. Hva heter landet? I dette landet bor 87 prosent av befolkningen i byer. Landet tar i mot et stort antall flyktninger. Det religiøse mangfoldet er stort. En UiSprofessor i samfunnssikkerhet har gitt råd til styresmaktene i landet om forebygging av kriser. Hva heter landet? På Arkeologisk museum i Stavanger finnes det mange gjenstander fra fjerne strøk, blant annet en flott bokspenne, som er funnet i Sokndal. Den har vikingene sannsynligvis hatt med seg fra ett av sine tokt til øya vi skal fram til. Den største byen har over en million innbyggere. Øya har fostret fire nobelprisvinnere i litteratur. Hvilken øy?

familier kan ikke delta i konkurransen.

18 19 20

Vikingene reiste også til denne storbyen, hvor det finnes spor etter runeskrift. Byggverket hvor arkeologer har funnet runeskrift er et imponerende monument. Vikingene ble imponert over byens størrelse og ga den derfor et passende navn. Hva heter byen? Datteren til en fattig gruvearbeider i dette landet gjorde seg i vår ferdig med en master i petroleum ved UiS. Faren har jobbet hardt for å gi barna utdannelse. Landet, som har vært hjemsøkt av statskupp, er oppkalt etter en frihetskjemper. Landet var det siste på kontinentet som ble selvstendig fra kolonimakten. Hvilket land? Vi er nå framme ved en by hvor en ukjent, avdød fransk kvinne har satt sitt preg på et livsviktig hjelpemiddel. Popkongen har også sunget om hjelpemiddelet og UiS bruker det i en av sine profesjonsutdanninger. I vår kåret en kjent internasjonal reiseguide byen til et av Europas beste reisemål. En av de fire store kommer fra byen. Hvilken by skal vi fram til?


Side 40  Universitetet i Stavanger 10 år

Universitetet i Stavanger 10 år  side 41

Legg ut på KUNNSKAPSREISEN 1 2 3 4 5

6

På landsmøtet for hotellnæringen i 1910 tok Julie Mjelva til orde for en fagutdanning for «landsturisthotelhusmødre». Utdanningen utviklet seg siden til å bli et utdanningstilbud ved UiS. Mjelva arbeidet på et hotell i ei bygd som ligger innerst i en 16 kilometer lang, trang og buet fjord. Flere fosser som renner ned i fjorden har romantiske navn. Hva heter bygda? En geolog fra UiS reiser jorda rundt og samler inn steinprøver, som han analyserer i sitt laboratorium på Ullandhaug. Ett av landene han har besøkt, har en ørken hvor det knapt har regnet på mange hundre år. Den langstrakte nasjonen er kjent for kobber, vin og laks og fikk sin første kvinnelige president i 2006. Hva heter landet? En friidrettsutøver som en UiS-forsker har studert treningen til, vant et mesterskap i denne byen. Byen er i dag tospråklig, men hadde opprinnelig bare ett språk, som egentlig er språket til et annet land. Arkitekturen er sterkt inspirert av arkitekturen i en by i nabolandet. Byen er i dag hovedstad i landet den ligger i. Hva heter byen? I studieåret 2013/2014 hadde UiS flest utvekslingsstudenter fra dette landet. En langvarig tv-serie la handlingen sin til dette landet og en periode da landet var i krig. Serien var en parodi på en annen serie og basert på de mange stereotypiene og klisjeene om landet. Hvilket land? UiS og et universitet på denne øya samarbeider om å utdanne mastergrads- og doktorgradsstudenter i vann- og miljøteknologi. Øya har vært fransk koloni, og er kjent for mange nordmenn og rogalendinger på grunn av en mer enn 100 år gammel virksomhet der. Hva heter øya? Landet vi nå skal fram til, er ikke kjent for olje. Men ett av deres universiteter innledet nylig samarbeid med UiS om petroleumsteknologi. Drøyt sju millioner innbyggere bor på et lite og dessverre konfliktfylt område. Ung stat, men eldgammelt folk. Hva heter landet?

7

8 9 10 11

En UiS-forsker har skrevet bok om et vitenskapelig selskap som ble grunnlagt i 1911 i denne byen. En verdenskjent fysiker var bestyrer for selskapet fra 1918 til 1932. Byen er nå hovedstad i landet den ligger i. Presidenten i landet boikottet Sotsji-OL og besøkte Norge i mai. Hva heter byen? UiS har samarbeid med sju ulike universiteter i dette landet og sendte i fjor 72 studenter på utvekslingsopphold hit. Ett av universitetene har en æresdoktor som på 1950-tallet satte fartsrekord i øldrikking og senere ble landets 23. statsminister. Landet har fem millionbyer, men er blant verdens 10 tynnest befolkede. Flere verdenskjente landemerker, blant dem en stor klippe og et flott hus. Hvilket land? I denne delstaten er et forskningssenter oppkalt etter en norskfødt bankmann. Alle norske universiteter er med i senteret. Delstaten er kjent for både jordbruk og elektronikk. Andre produkter herfra kan både få oss til å le og gråte. Hva heter delstaten? I dette landet jobber UiS med å styrke utdanningen av matematikklærere. Landet er en innlandsstat og tidligere britisk protektorat. Uavhengig medlem av det britiske samveldet i 1964. Den tredje største innsjøen på kontinentet utgjør 20 prosent av landets areal. En skotsk lege og oppdagelsesreisende besøkte landet på sin andre store reise. Hans møte med en annen oppdagelsesreisende er velkjent. Hva heter landet? Flere UiS-studenter har reist hit på ekspedisjon med NASA. Dette ugjestmilde og permafryste landskapet er det nærmeste vi kommer Mars på jorden. Stedet egner seg derfor godt til å teste romteknologi. Vi snakker om en gigantisk ubebodd øy, med et 39 millioner år gammelt krater oppkalt etter en pastor. Hva heter øya?

12 13 14 15 16 17

UiS har hentet en mer enn 100 år gammel undervisningsmetode fra dette landet. Metoden brukes i utdanningen av lærerstudenter og går ut på at lærere planlegger, gjennomfører og observerer timer i fellesskap. Omtrent 73 prosent av landet er fjellrikt. Landet ligger i et vulkansk område. Et himmellegeme har inspirert både flagget og nasjonens kallenavn. Hva heter landet? I denne provinsen finnes en supercomputer som er blant verdens raskeste. IT-forskerne ved UiS har tilgang til datamaskinen som har fått kallenavnet «Melkeveien». En stor elv, som etter sigende beskyttes av to gudinner, renner gjennom provinsen og ut i en annen stor elv. En variant av tv-programmet Idol har gjort nasjonal suksess. Hva heter provinsen?

Klarte du QuiS-en? Send inn svarene til univers@uis.no innen 20. september. Vinnerne blir offentliggjort på www.uis.no 27. september. Hvis ønskelig kan premiene hentes under arrangementet «Åpent universitet» på UiS søndag 28. september.

1. premie: Gavekort på 1000 kroner fra bokhandelen til Studentsamskipnaden i Stavanger (SIS) 2. premie: Gavekort på 750 kroner fra bokhandelen til Studentsamskipnaden i Stavanger (SIS) 3. premie: Gavekort på 500 kroner fra bokhandelen til Studentsamskipnaden i Stavanger (SIS) 4.–10. premie: T-skjorte Ansatte ved Universitetet i Stavanger og deres

En UiS-forsker skriver doktorgrad om nordmenn i dette landet. Økonomiske vansker har gjort at mange av landets egne borgere har emigrert. Et stillingsskifte på forsommeren ble en internasjonal nyhet. En forfatter av et dikt som fikk stor betydning i 2011, var flere ganger i dette landet under en krig. Hvilket land? UiS samarbeider med flere universiteter i dette landet, som er rik på tradisjoner innen vitenskap, kunst og kultur. I perioder har landet vært verdensledende på disse områdene. En mann herfra ble verdensberømt for å ha satt grunnstoffene i system og en skole er blitt kjent for å ta i bruk undervisningsmetoder i matematikk herfra. Hva heter landet? I dette landet bor 87 prosent av befolkningen i byer. Landet tar i mot et stort antall flyktninger. Det religiøse mangfoldet er stort. En UiSprofessor i samfunnssikkerhet har gitt råd til styresmaktene i landet om forebygging av kriser. Hva heter landet? På Arkeologisk museum i Stavanger finnes det mange gjenstander fra fjerne strøk, blant annet en flott bokspenne, som er funnet i Sokndal. Den har vikingene sannsynligvis hatt med seg fra ett av sine tokt til øya vi skal fram til. Den største byen har over en million innbyggere. Øya har fostret fire nobelprisvinnere i litteratur. Hvilken øy?

familier kan ikke delta i konkurransen.

18 19 20

Vikingene reiste også til denne storbyen, hvor det finnes spor etter runeskrift. Byggverket hvor arkeologer har funnet runeskrift er et imponerende monument. Vikingene ble imponert over byens størrelse og ga den derfor et passende navn. Hva heter byen? Datteren til en fattig gruvearbeider i dette landet gjorde seg i vår ferdig med en master i petroleum ved UiS. Faren har jobbet hardt for å gi barna utdannelse. Landet, som har vært hjemsøkt av statskupp, er oppkalt etter en frihetskjemper. Landet var det siste på kontinentet som ble selvstendig fra kolonimakten. Hvilket land? Vi er nå framme ved en by hvor en ukjent, avdød fransk kvinne har satt sitt preg på et livsviktig hjelpemiddel. Popkongen har også sunget om hjelpemiddelet og UiS bruker det i en av sine profesjonsutdanninger. I vår kåret en kjent internasjonal reiseguide byen til et av Europas beste reisemål. En av de fire store kommer fra byen. Hvilken by skal vi fram til?


Side 42  Universitetet i Stavanger 10 år

Universitetet i Stavanger 10 år  side 43

I FRONT PÅ NETT

HVEM ER VI? HVA GJØR VI?

UiS har ein drøss med tilbod til alle som er på nett. Med opne kurs, førelesingar, videoleksjonar og spel kan du ta til deg kunnskap frå kvar som helst.

Servicetjenester Livslang læring

UiS EVU Etter- og videreutdanning PÅ NETT: Saman med NettOp har humanbiolog Brynjar Foss utvikla ei mengde tilbod på nett, mellom anna eit pillespel og elektroniske kompendium for sjukepleiarstudentar. Foss er også fagleg ansvarleg for MOOC-kurset i legemiddelrekning. Foto: NettOp

Kva med eit kurs i spansk på mobiltelefonen? På iTunesU tilbyr UiS mellom anna videoleksjonar i praktisk spansk. Her kan du også laste ned dei populære podcastane i sjukepleie eller ex.phil. Eller kva med ein app om Brasil? Kulturappen Ziriguidum! skal hjelpe nordmenn i brasiliansk næringsliv til betre å forstå kulturen og språket i landet.

UiS går MOOC

UiS har vore først ute med fleire tilbod på nett, mellom anna i nettsjukepleie og med kurs på iTunesU. No tilbyr UiS også såkalla MOOCkurs. Dette er opne nettbaserte kurs i stor skala; Massive Open Online Courses (MOOC). Fenomenet med gratis universitetskurs på nett breier om seg, ikkje minst gjennom tilbod frå amerikanske eliteuniversitet, slik som Harvard, Stanford og MIT. Slik kan millionar av menneske studere frå kor som helst, om dei har tilgang til nett. Med avdeling for nettbasert opplæring, NettOp, har UiS vore forberedt lenge. Difor tilbyr universitetet allereie eit eige MOOCkurs i legemiddelrekning på mooc.no. Kurset blei lansert våren 2014 og har allereie mange hundre registrerte brukarar.

Og fleire kurs er på veg, mellom anna i akademisk skriving og i grunnleggande farmakologi; læra om korleis legemiddel oppfører seg i kroppen.

NettOp Nettbasert Opplæring

IT-avdelingen

Førelesingar på nett

Som det einaste i sitt slag i landet, har UiS eit eige studio for automatiske opptak og overføring av førelesingar på nett. Seks auditorium og undervisningsrom kan også brukast. – Kvart år tek vi opp nærare 1000 førelesingar. I fjor blei dei lasta ned nær 140 000 gonger. Tilbodet gjer livet meir fleksibelt for studentane og det viser igjen på resultata med fleire gode karakterar og færre stryk, seier Atle Løkken, underdirektør og leiar av NettOp. Avdelinga har også utvikla interaktive HMSkurs for studentar og tilsette og fleire appløysingar for innsamling av data til forsking. I 2013 lanserte dei eit spel om arkeologiske funn saman med Arkeologisk museum. Dei har også utvikla eit pillespel og eit spel i logistikk. Og for NRK har dei laga eit valspel. Siste satsing er ein «valgomat» for potensielle journaliststudentar, for å hjelpe dei til å vurdere om journalistyrket er det rette for dei. Tekst: Silje Stangeland og Ida Gudjonsson

Karrieretjenester

UiS Alumni

Universitetsbiblioteket

Forskning, forskningsbasert undervisning, formidling og museumsvirksomhet

Fakulteter Det humanistiske fakultet • Institutt for barnehagelærerutdanning • Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk • Institutt for kultur- og språkvitenskap • Institutt for musikk og dans • Lesesenteret • Læringsmiljøsenteret

Oppdragsforskning og innovasjon

Senter* Senter* Senter*

IRIS International Research Institute of Stavanger

Det samfunnsvitenskapelige fakultet • Handelshøgskolen ved UiS • Institutt for helsefag • Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag • Institutt for sosialfag • Norsk hotellhøgskole Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet • Institutt for data- og elektroteknikk • Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging • Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi • Institutt for matematikk og naturvitenskap • Institutt for petroleumsteknologi

Prekubator TTO

IRIS Forskningsinvest

Arkeologisk museum

Studentorganisasjonen ved UiS - StOr Studentsamskipnaden i Stavanger - SiS

Ipark Campus Inkubator

Figuren ovenfor viser organiseringen av UiS i tråd med samfunnsoppdraget universitetet har innen utdanning, forskning, formidling og innovasjon fra Kunnskapsdepartementet. *Senter: UiS har en rekke forskningssentre sammen med IRIS og andre. Disse er det nasjonale IOR-senteret, COREC, Drillwell, SEROS, CPPF, CIAM, CenSE, Senter for innovasjonsforskning, CIPSI og CORE. UiS er med i NORCOWE, NCE Culinology og SAFER og har et eget Senter for entreprenørskap. UiS samarbeider også tett med SUS og har et nettverk for medisinske vitenskaper. Illustrasjon: Berit Sømme


Side 42  Universitetet i Stavanger 10 år

Universitetet i Stavanger 10 år  side 43

I FRONT PÅ NETT

HVEM ER VI? HVA GJØR VI?

UiS har ein drøss med tilbod til alle som er på nett. Med opne kurs, førelesingar, videoleksjonar og spel kan du ta til deg kunnskap frå kvar som helst.

Servicetjenester Livslang læring

UiS EVU Etter- og videreutdanning PÅ NETT: Saman med NettOp har humanbiolog Brynjar Foss utvikla ei mengde tilbod på nett, mellom anna eit pillespel og elektroniske kompendium for sjukepleiarstudentar. Foss er også fagleg ansvarleg for MOOC-kurset i legemiddelrekning. Foto: NettOp

Kva med eit kurs i spansk på mobiltelefonen? På iTunesU tilbyr UiS mellom anna videoleksjonar i praktisk spansk. Her kan du også laste ned dei populære podcastane i sjukepleie eller ex.phil. Eller kva med ein app om Brasil? Kulturappen Ziriguidum! skal hjelpe nordmenn i brasiliansk næringsliv til betre å forstå kulturen og språket i landet.

UiS går MOOC

UiS har vore først ute med fleire tilbod på nett, mellom anna i nettsjukepleie og med kurs på iTunesU. No tilbyr UiS også såkalla MOOCkurs. Dette er opne nettbaserte kurs i stor skala; Massive Open Online Courses (MOOC). Fenomenet med gratis universitetskurs på nett breier om seg, ikkje minst gjennom tilbod frå amerikanske eliteuniversitet, slik som Harvard, Stanford og MIT. Slik kan millionar av menneske studere frå kor som helst, om dei har tilgang til nett. Med avdeling for nettbasert opplæring, NettOp, har UiS vore forberedt lenge. Difor tilbyr universitetet allereie eit eige MOOCkurs i legemiddelrekning på mooc.no. Kurset blei lansert våren 2014 og har allereie mange hundre registrerte brukarar.

Og fleire kurs er på veg, mellom anna i akademisk skriving og i grunnleggande farmakologi; læra om korleis legemiddel oppfører seg i kroppen.

NettOp Nettbasert Opplæring

IT-avdelingen

Førelesingar på nett

Som det einaste i sitt slag i landet, har UiS eit eige studio for automatiske opptak og overføring av førelesingar på nett. Seks auditorium og undervisningsrom kan også brukast. – Kvart år tek vi opp nærare 1000 førelesingar. I fjor blei dei lasta ned nær 140 000 gonger. Tilbodet gjer livet meir fleksibelt for studentane og det viser igjen på resultata med fleire gode karakterar og færre stryk, seier Atle Løkken, underdirektør og leiar av NettOp. Avdelinga har også utvikla interaktive HMSkurs for studentar og tilsette og fleire appløysingar for innsamling av data til forsking. I 2013 lanserte dei eit spel om arkeologiske funn saman med Arkeologisk museum. Dei har også utvikla eit pillespel og eit spel i logistikk. Og for NRK har dei laga eit valspel. Siste satsing er ein «valgomat» for potensielle journaliststudentar, for å hjelpe dei til å vurdere om journalistyrket er det rette for dei. Tekst: Silje Stangeland og Ida Gudjonsson

Karrieretjenester

UiS Alumni

Universitetsbiblioteket

Forskning, forskningsbasert undervisning, formidling og museumsvirksomhet

Fakulteter Det humanistiske fakultet • Institutt for barnehagelærerutdanning • Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk • Institutt for kultur- og språkvitenskap • Institutt for musikk og dans • Lesesenteret • Læringsmiljøsenteret

Oppdragsforskning og innovasjon

Senter* Senter* Senter*

IRIS International Research Institute of Stavanger

Det samfunnsvitenskapelige fakultet • Handelshøgskolen ved UiS • Institutt for helsefag • Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag • Institutt for sosialfag • Norsk hotellhøgskole Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet • Institutt for data- og elektroteknikk • Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging • Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi • Institutt for matematikk og naturvitenskap • Institutt for petroleumsteknologi

Prekubator TTO

IRIS Forskningsinvest

Arkeologisk museum

Studentorganisasjonen ved UiS - StOr Studentsamskipnaden i Stavanger - SiS

Ipark Campus Inkubator

Figuren ovenfor viser organiseringen av UiS i tråd med samfunnsoppdraget universitetet har innen utdanning, forskning, formidling og innovasjon fra Kunnskapsdepartementet. *Senter: UiS har en rekke forskningssentre sammen med IRIS og andre. Disse er det nasjonale IOR-senteret, COREC, Drillwell, SEROS, CPPF, CIAM, CenSE, Senter for innovasjonsforskning, CIPSI og CORE. UiS er med i NORCOWE, NCE Culinology og SAFER og har et eget Senter for entreprenørskap. UiS samarbeider også tett med SUS og har et nettverk for medisinske vitenskaper. Illustrasjon: Berit Sømme


Returadresse: UiS 4036 Stavanger

B

JUBILEUMSPROGRAM Denne høsten feirer UiS tiårsjubileum. Her er en oversikt over arrangementer i jubileumsperioden: 18. august: Semesteråpning i Tjodhallen. Med underholdning av Tønes, Frøken Fryd, Rune Bjerga, 1B1 og andre artister. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er hovedtaler. 11.-12. september: Todagers Habermas-symposium ved UiS. Åpen forelesning («Democracy in Europe») ved Jürgen Habermas. 17.-28. september: Forskningsdagene i Stavanger-regionen, med forsker-standup, Forsker Grand Prix, barneuniversitet, stands i Stavanger sentrum, Åpent universitet og andre arrangementer. 28. september: Åpent universitet på Ullandhaug for hele regionens befolkning. Ansatte og studenter viser fram sine aktiviteter. Det vil være foredrag, omvisninger og demonstrasjoner. Kafeene er åpne, og det blir aktiviteter for barn. 14-17. oktober: Innovasjonsuke på UiS. På programmet: Møte for innovasjonsforskere i European Consortium of Innovative Universities, internasjonal konferanse om regional innovasjonspolitikk (RIP 2014), seminar om forskningsetikk og opphavsrett, nasjonal finale i studentkonkurransen Venture Cup og mer. 29. oktober: Dette er bursdagen. Vi har bursdagskakefest på UiS. Årsfest med doktorpromosjon, taler og underholdning i Tjodhallen. Dette er et åpent arrangement som foregår på dagtid. Festaften for ansatte og inviterte gjester om kvelden. 30.-31. oktober: I anledning jubileet har European Consortium of Innovative Universities lagt sine møter for styret og temagruppene til UiS.

I tillegg er det flere konferanser i jubileumsperioden. Se hele programmet på www.uis.no/jubileum


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.