Issuu on Google+

NY ENERGI UiS har slått seg sammen med sterke partnere og dannet CenSe – Senter for bærekraftig energi. De skal forske på framtidens løsninger. Side 5–7

UNGDOM OG RELIGION Ungdom i Norge og EU er uinteressert i religion. De vil heller snakke om sine interesser og meningen med livet. Side 10–11

UniverS UNIVERS Magasin fRA Universitetet i Stavanger Nr. 1 2009

Tar Norge med Storm Portrett: Siri Kalvig Side 36–38

PLANTE LØSER GÅTEN? For første gang brukes planter i forskning på Parkinsons. Det skjer i et laboratorium på UiS. Side 16–17


FoU-samarbeid på dagsorden Samarbeid er et fyndord, en styrke og en forutsetning på mange arenaer. EUs rammeprogrammer for forskning og teknologisk utvikling er et eksempel på det. Nå løftes EU-samarbeidet opp fra prosjektnivå til satsinger som kobler de nasjonale budsjettene sammen. Dette er ledd i utviklingen av et felles europeisk forskningsområde – European Research Area. EUs sjuende rammeprogram omfatter tiltak for å knytte nasjonale, offentlige investeringer innen forskning og utvikling tettere sammen med næringslivets FoU-investeringer for å styrke europeisk forskning. Også ved Universitetet i Stavanger legger vi vekt på nettverksbygging og samvirke. I universitetets strategidokument for perioden 2009–2020 er strategiske alliansepartnere på institusjonsnivå prioritert, og vi satser på forskergrupper, programområder og forskningssentra for å utvikle robuste forskningsområder. Dette nummeret av UniverS formidler noen lokale, nasjonale og internasjonale FoUsamarbeid som ansatte ved Universitetet i Stavanger er involvert i. I EU-prosjektet REDCo forskes det blant annet på europeisk ungdoms syn på religion og religionsundervisning i skolen. UiS deltar i dette prosjektet sammen med universiteter fra sju andre land.

Det internasjonale molekylærbiologiske forskningsmiljøet ved UiS samarbeider med Stavanger Universitetssjukehus og bruker planter for å finne årsaken til at Parkinsonspasienter opplever gradvis tap av nerveceller. Språkforskere ved UiS har i samarbeid med lærere i ungdomsskole og videregående skole utviklet et verktøy for motivasjon og fremdrift hos elevene i språkopplæringen. Progresjonen tar utgangspunkt i det felles europeiske rammeverket for språk utviklet av Europarådet. Flere studier har vist at samvirke gir de beste forskningsresultatene. Statsråd Tora Aasland er en minister som fremholder samhandlingstanken. Den bebudede forskningsmeldingen vil derfor trolig inneholde en norsk forskningspolitikk i tråd med taktskiftet i Europa. Vi henstiller til statsråden om å fjerne hindre for samarbeid. Slike må i alle sammenhenger lønne seg.

Innhold Ledere Side 2

NYHETER

Vil auke talet på stipendiatar Side 3 UiA og UiS inngår strategisk samarbeid Side 4

FoU-samarbeid

Ny energi i sørvest Side 5 – Sjukehuspersonell må lære av luftfarta Side 8 Ungdom ikke interessert i religion Side 10 Utvikling på Madagaskar Side 12 Nedgang i boreeffektivitet Side 14 Parkinsons-planten kan løse gåten Side 16 Fortellingen om jærerten Side 18 Fann opp språkhjulet Side 20

Anne Selnes strategi- og kommunikasjonsdirektør

redaktør

Bibliotek i barnehage Side 22 Veien ut av prostitusjon Side 24

FORSKNING

Løser kalkmysteriet Side 25 Kan forutse finanskrise Side 29

Både olje og bærekraftig energi Det blir stadig oftere reist spørsmål om hva som vil skje med Rogaland når oljealderen tar slutt. Blir vi hengende igjen i en forurenset fortid mens verden rykker inn i en fornybar gullalder? Det er ikke uten grunn at slike spørsmål blir reist. FNs klimapanel har dokumentert at trusselen om klimaendring som en følge av utslipp av CO2 og andre klimagasser er reell. Det internasjonale energibyrået (IEA), den mest autoritative kilden til analyser av verdensomspennende energispørsmål, har sagt at vi trenger en «energirevolusjon» hvis vi skal klare å redusere utslippene av klimagasser til et forsvarlig nivå. Fossile brensler vil fortsatt dominere verdens energiforsyning i de nærmeste tiårene. Overgangen til et bærekraftig energisystem må likevel begynne nå, siden det tar lang tid å omstille produksjon og forbruk. For Rogaland betyr dette at vi må ha to tanker i hodet samtidig. Vi må på den ene siden holde fast ved den posisjonen vi har som olje- og gassregion nummer en i Norge og Europa. På den annen side må vi være i front i utviklingen av morgendagens bærekraftige energisystem. Etter mitt syn er det ingen motsetning her. La meg bruke Universitetet i Stavanger som eksempel.

Vi har siden 1970-årene bygd opp utdanningstilbud og forskningsmiljø av høy internasjonal standard innenfor petroleumsteknologi. Vi er stolte av det vi har utrettet på dette feltet, og av det gode samarbeidet vi har med oljeindustrien. Vi skal utvikle dette videre, slik at vi hele tiden holder tritt med den teknologiske utviklingen. Samtidig satser vi nå systematisk og målrettet på alternativ energi. Styret ved UiS har vedtatt å etablere et forskningssenter for bærekraftig energi i samarbeid med IRIS. Universitetet i Agder og Teknova går også inn som partnere i senteret. Den første oppgaven for det nye senteret blir å utvikle et langsiktig forskningsprogram som omfatter både teknologi og samfunnsvitenskap, i tett dialog med samfunnet omkring oss. UiS er i samme båt som resten av Rogaland. Vi må unngå å sage over den grenen vi sitter på. Oljeindustrien har gitt oss velstand, men samtidig må vi være våkne for fremtidens utfordringer. Jeg er overbevist om at vi skal klare denne todelte oppgaven. Aslaug Mikkelsen rektor

Side 2 UniverS NR 1 2009

Retorikk i politikk Side 30 Kampen mot dampen Side 32 Kvinner, best på balanse? Side 34 PORTRETT Siri Kalvig Side 36 KRONIKK Utdanningsregionen Rogaland Side 39

undervisning

Lektorutdanning ved UiS Side 40 Pensum på iPod Side 41 FORMIDLING Frá haug ok heiðni Side 42

UniverS MAGASIN FRA UNIVERSITETET I STAVANGER

Redaktør: Anne Selnes Redaksjon: Leiv Gunnar Lie, Karen Anne Okstad, Thomas Bore Olsen, Egil Rugland, Trond Egil Toft og Siri Pedersen Foto: Elisabeth Tønnessen, Erling Hægeland og Merete Haseth Forside: Elisabeth Tønnessen Design: Melvær&Lien Idé-entreprenør Illustrasjon: Mariken Steen Trykk: Bryne-Stavanger Offset Opplag: 8 000. Kontakt: univers@uis.no


NYHETER

RINGJEDUGNAD: Kjell Ursin-Smith og Kjølv Eivind Egeland hadde mange gode samtalar med forskjellige verksemder i regionen då dei tok ein ringjerunde for å fortelje om universitetet sitt stipendiatprogram. Hege Skjelbred-Knudsen frå UiS held oversikten.

Vil auke talet på stipendiatar Kjell Ursin-Smith og Kjølv Eivind Egeland er to viktige støttespelarar for Universitetet i Stavanger. No inviterer dei verksemder i regionen til å vere med på eit stipendiatløft. Tidleg i vinter gav forskings- og høgare utdanningsminister Tora Aasland Universitetet i Stavanger ni stipendiatstillingar. Det kom godt med. No har verksemder i næringsliv og offentleg sektor i regionen sjansen til å følgje opp. – Stipendiatane er av vital tyding for å auke forskingsvolumet og for å utvikle universitetet og heile regionen. Vi ønskjer å vere ein region som står for framsteg og utvikling, og då må ein forankre dette i kunnskap og forsking, seier Kjell Ursin-Smith, leiar av finansieringsutvalet for UiS og administrerande direktør for ONS. Kjølv Eivind Egeland er rådgjevar for Universitetsfondet for Rogaland AS og medlem av finansieringsutvalet ved UiS. Saman med UiS har dei ambisjonar som er større enn dei statlege tildelingane tilseier. Nyleg gjorde støttespelarane ein ringjerunde til næringslivet.

God dialog – Vi har hatt ein god dialog med fleire av dei verksemdene vi tok kontakt med, og fleire av dei har vi avtalt møte med, fortel Ursin-Smith. – Det er klart at med finanskrisa hengande over oss er det ikkje lett å få næringslivet til å gå god for pengar til Stipendiatprogrammet. Enkelte syntest det var for mykje å betale 2,5 millionar kronar over ein treårsperiode, som er det ei stipendiatstilling kostar. Difor ser vi òg på moglegheitene for å la fleire firma gå saman

om ein stipendiat. Etter kvart skal dei gå breiare ut i heile Rogaland. – Vi er overbeviste om at næringslivet og den offentlege sektoren i regionen har god nytte av å styrke dei vitskaplege miljøa. Å støtte ein stipendiat er ein flott måte å gjere det på, sidan stipendiaten kan vere ei kjelde til kompetanse som den enkelte verksemda treng, seier Kjell Ursin-Smith. TEKST: Karen Anne Okstad FOTO: Erling Hægeland

TA KONTAKT Kjell Ursin-Smith, leiar av finansieringsutvalet for UiS, tlf.: 91 33 22 27, e-post: urs@ons.no Kjølv Eivind Egeland, rådgjevar for Universitets- fondet for Rogaland AS, tlf.: 90 60 51 49 e-post: kjolv.egeland@greaterstavanger.com Anne Selnes, strategi- og kommunikasjons direktør ved UiS, tlf.: 95 19 61 07 e-post: anne.selnes@uis.no Hege Skjelbred-Knudsen, seniorrådgjevar ved strategi- og kommunikasjonsavdelinga ved UiS tlf.: 93 01 12 19 e-post: hege.skjelbredknudsen@uis.no

Norges yngste Mari Rege (34) ved UiS fikk nylig opprykk til professor i økonomi. I så måte er hun Norges yngste. – Dette er en milepæl, og noe jeg har arbeidet for lenge, sier Rege. Den nybakte professoren har vært en profilert forsker i flere år allerede, og hun ble kåret til Yngre fremragende forsker av Forskningsrådet i fjor. Spesialfeltet hennes er hvordan arbeidslivet virker inn på familieforhold. Dette har også vært blant temaene hennes i Aftenposten, hvor hun er fast kronikkforfatter. Rege er med i Forskningsrådets programstyre for sykefraværsforskning. Hun sitter også i det statlig oppnevnte Fordelingsutvalget, som skal se på ulike årsaker til økonomiske forskjeller i befolkningen og utrede mulige tiltak for å skape en jevnere fordeling. Utvalget skal legge fram sin rapport i mai.

Løste ordgåten

Diktet «The man in the moon» fra 1325 er et riktig kuriosum. Her dukker det engelske ordet booze – altså brennevin – for første gang opp i historien. Det samme gjør amarscled. Men dette ordet er aldri siden brukt. Til nå har forskerne klødd seg i hodet over ordet, som de ikke helt har forstått betydningen av. Nå har en UiS-forsker funnet et mulig svar og korrigert Oxford English Dictionary. – Oxford English Dictionary har en gal tolkning av ordet, basert på en feillesning og en gjetning av stavemåten, forklarer førsteamanuensis Merja Stenroos ved Institutt for kultur- og språkvitenskap. Hun har nylig publisert en vitenskapelig artikkel der hun forklarer at amarscled ligger veldig nært et annet ord, malscren, som betyr å forhekse eller forvirre, og som forekommer i flere tekster fra samme tid og fra samme geografiske område, og dermed også med samme dialektstil.

Side 3 UniverS NR 1 2009


NYHETER

UiA og UiS inngår samarbeid

SØSTERUNIVERSITETER: UiS-rektor Aslaug Mikkelsen og UiA-rektor Torunn Lauvdal har klare ambisjoner på vegne av universitetene sine.

– Kjemien stemmer og musklene er trent og klare til bruk, konstaterte UiS-rektor Aslaug Mikkelsen og UiA-rektor Torunn Lauvdal. Nylig undertegnet de en strategisk samarbeidsavtale mellom de to universitetene. Universitetene i Agder og Stavanger skal bli mer slagkraftige ved å bruke både felles

Det nye barnevernet

Ifølgje Statistisk sentralbyrå fekk 42 600 born hjelp av barnevernet i 2007. Talet på born som treng hjelp, aukar år for år. – Vi har i dag for liten kunnskap om kven brukarane er, kvifor dei er brukarar, og kva tiltak som verkar, fortel professor Elisabeth Willumsen og universitetslektor Ingunn Studsrød ved Institutt for sosialfag ved UiS. Dei er med i kunnskapsutviklingsprosjektet Det nye barnevernet, der Universitetet i Stavanger samarbeider med Nordlandsforskning, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Lillehammer og Universitetet i Agder om kartlegging og intervju av 800 brukarar frå 15 kommunar over heile landet. Dette er den mest omfattande undersøkinga som er gjort på barnevernet i Noreg, og resultata frå undersøkinga kjem til sommaren.

Side 4 UniverS NR 1 2009

kunnskapsgrunnlag og hverandres komplementære spisskompetanse. Avtalen skal bidra til å skape innovasjon, utviklingssamarbeid og forskningsmiljøer av høy internasjonal standard. – Vi har funnet samarbeidsformer som er gode å være i, og klare sammenfallende

Lærarstøtte minskar

Prosjektet Miljø for læring i ei skole for alle (Milisa) som Senter for atferdsforskning (SAF) står bak, har hatt som siktemål å undersøkje korleis norske elevar opplever læringsmiljøet sitt, og korleis denne opplevinga varierer med ulike elevkarakteristika. 7 205 elevar deltok i undersøkinga, og resultatet viser ei gradvis forverring frå femte til tiande klasse: 71 prosent av femteklassingane er nøgde med den faglege støtta frå læraren, mens berre 22 prosent av tiandeklassingane er nøgde. I tillegg viser ein annan studie, av samanhengen mellom opplevd læringsmiljø og sosioøkonomisk status, ein svak tendens til at elevar med låg sosioøkonomisk status opplever mindre støtte frå læraren enn elevar med høg sosioøkonomisk status.

interesser og fellesnevnere mellom universitetene. Gjennom samarbeidet kan vi markere en større del av kunnskapsproduksjonen som er samlet i vår region, definert som et kunnskapsbelte fra Agder til Stavanger og kanskje lenger nordover, sa UiS-rektor Aslaug Mikkelsen. – Vi er søsteruniversiteter som identitetsmessig er like. Vi har også mange av de samme utfordringene, som vi skal jobbe sammen om framover. Det viktigste er at vi må bli akseptert som likeverdige med andre universiteter også i økonomisk forstand, sa UiA-rektor Torunn Lauvdal. Universitetene deler også høye ambisjoner, ikke minst på vegne av regionene sine, som er og skal være langt framme kunnskapsmessig. Fornybar energi er ett slikt område, der institusjonene for øvrig allerede arbeider sammen i et større nettverk under ledelse av Christian Michelsen Research i Bergen. Universitetene ser for seg mange andre områder for samarbeid. Teknologi, humaniora, lærerutdanning, samfunnsfag, helse- og sosialfag og forskerskoler er bare noen av fagområdene som UiA og UiS vil jobbe sammen om framover.

Tekst og foto:

Tor Martin Lien, UiA

Respekt effektivt mot mobbing

Ein ny studie utført av forskarar ved Universitetet i Cambridge slår fast at Respekt-programmet som er utvikla ved Senter for atferdsforskning (SAF) ved UiS, er eit av dei programma som har god verknad mot mobbing i skulen. Forskarane har vurdert verknaden av 30 internasjonale program og dreg fram tolv gode prosjekt, mellom dei Respekt. Hovudkonklusjonen er at program som omfatta foreldreinvolvering, auka tilsyn i friminutta og klasseromsleiing, minska mobbinga. Program som varte over tid og hadde høg grad av involvering av elevar og lærarar, hadde størst verknad. Dette gjeld for Respekt-programmet som ikkje berre legg vekt på mobbing, men òg på andre typar problemåtferd.


FoU-samarbeid

Ny energi i sørvest

Sørvestlandet samler seg i en felles satsing på bærekraftig energi. Centre for Sustainable Energy (CenSe) har som mål å bli et kraftsenter for forskning på dette området. Ingen kan være i tvil om hva som er den viktigste næringen vår. Satsingen innen petroleum vil fortsette, både ved Universitetet i Stavanger og i næringen. Men noe er i ferd med å skje. Klimaendringene har gitt oss en global utfordring. Store ressurser settes inn på å finne mer bærekraftige energiløsninger. Forskningsrådet reduserte sine bevilgninger til petroleumsforskning med 50 millioner kroner fra i fjor til i år, samtidig som beløpet til bærekraftig energi ble mer enn doblet. Et forskningskappløp om bærekraftige løsninger er i gang. Universitetet i Stavanger vil være med.

Både olje og bærekraftig energi Derfor opprettes nå CenSe – Senter for bærekraftig energi. For å nå opp i konkurransen med andre fagmiljøer har UiS slått seg sammen med Universitetet i Agder, International Research Institute of Stavanger (IRIS) og forskningsinstituttet Teknova. En

rekke industriselskaper vil også bli invitert til å delta. – UiS må bidra til bærekraftig energi, og dette senteret er vårt bidrag. Det er ikke bare viktig i forskningsøyemed, men det vil gi oss økte ressurser som også kan brukes til undervisning. Vi skal utdanne fremtidens eksperter på området, sier forskningsdirektør Helge Ole Bergesen ved Universitetet i Stavanger. Han ser to viktige grunner til å satse på senteret. – For det første har vi en etisk forpliktelse, som en del av vårt samfunnsoppdrag, til å ta nye utfordringer. Dessuten fins det gode strategiske grunner til å satse på dette, ettersom en stadig større del av forskningspengene fra staten går til bærekraftig energi. Vi skal fortsette å utvikle vår forskning på olje- og gassteknologi, samtidig som vi satser på bærekraftig energi. Jeg ser ingen motsetning i dette, sier Bergesen. Universitetsfondet i Rogaland har bevilget

fem millioner kroner til etablering av senteret. I tillegg bidrar UiS med ytterligere fem millioner i form av gaveforsterkningsmidler fra Forskningsrådet. IRIS fikk i vinter en ekstrabevilgning fra Kunnskapsdepartementet på fem millioner kroner til fornybar energi, som også skal kanaliseres inn i senteret.

Kan bidra med mye IRIS-direktør Anna Aabø ser flere fagområder hvor instituttet kan bidra. – Mye av det IRIS forsker på innen petroleum, kan brukes direkte. Det trengs avanserte brønner til CO2-injeksjon og til å hente ut jordvarme. Kunnskap om flerfasestrøm i reservoar er avgjørende for sikker lagring av CO2. Offshoreteknologi er en forutsetning for flytende vindturbiner til havs, og det samme gjelder fjernstyring av innretninger, sier Aabø. Les mer >>>

Side 5 UniverS NR 1 2009


HAV-VINDMØLLER: Vindmøller til havs, her representert ved Lyses Sway-prosjekt, er en ny og mer miljøvennlig energikilde. Universitetet i Stavanger deltar i et Forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) som skal utvikle løsninger for dette.

Universitetet i Agder går på sin side inn med ti millioner kroner, som er øremerket rekruttering av personell og styrking av faglig aktivitet. Per Kristian Egeberg, viserektor for forskning, formidling og nyskaping ved UiA, går entusiastisk inn i samarbeidet.

Forskningsinstitusjonen Teknova er også invitert med. De har sterke industripartnere som Elkem Solar, Agder Energi og Aker Solutions på eiersiden.

Fire satsingsområder

Foreløpig har satsingen fire hovedsatsingsområder: fornybar energi, energieffektivise– Vi ønsker å synliggjøre det teknologiske ring, utslippsreduksjon av drivhusgasser og forskningsmiljøet på sørvestlandet, for å stå energipolitikk og -økonomi. Det første sterkere rustet i kampen om forskningskroner. området dreier seg om å utvikle ny teknologi Med de fire partnerne som er foreslått, vil vi innen vind-, vann-, sol- og bølgekraft, bioha faglig bredde nok til å dekke hele spekteret brensel eller jordvarme. fra grunnforskning til industriell anvendelse. Det andre området er nye løsninger UiA ønsker å ta vår for effektivisering – UiS må bidra til bærekraftig satsing på fornybar av de energikildene energi, og dette senteret er vårt vi allerede har. Når energi inn i senteret. bidrag Der har vi tunge det gjelder reduksjon fagmiljøer på sol og av utslipp, står både vind. Men vi har også CO2-fangst og forskning innen bioenergi og brenselceller. reduksjon av NOx- og metangasser høyt Vi ser i tillegg for oss at fagområdene økopå dagsordenen. Det fjerde satsingsområdet nomi/finans og samfunnsvitenskap kan bli dreier seg om hvordan man skal få innført nye involvert, sier Egeberg. teknologiske løsninger i praksis. Geniale Styret i UiA vedtok nylig å etablere et oppfinnelser er lite verdt dersom de stanses av toppforskningsmiljø innen fornybar energi. økonomiske, politiske eller praktiske hensyn. Denne satsingen vil gå inn i det nye senteret. Her kommer samfunnsforskerne inn i bildet.

Sol og vind

Side 6 UniverS NR 1 2009

I begynnelsen av mars deltok rundt 30 forskere fra de fire institusjonene på et arbeidsseminar i Flekkefjord. Der ble det etablert én arbeidsgruppe fra hvert hovedsatsingsområde. De arbeider nå med å snevre inn fokuset og peke ut konkrete forskningsfelt.

Vitenskapelig møteplass CenSe vil bli etablert som et konsortium. Forskerne som velger å bli med, skal altså fortsatt være ansatt ved sitt gamle arbeidssted, men de kommer til å jobbe for senteret. Professor Mohsen Assadi ved Universitetet i Stavanger tror dette blir en viktig tverrvitenskapelig møteplass. Ved å samle mange og gode nok fagfolk og samle ressursene får man et forskningsmiljø av internasjonal rang. Da vil også forskningspengene komme. – Vår region har vanskelig for å få tildelt store og langsiktige forskningsressurser. Det er fordi vi mangler både sterke forskningsmiljøer med tilstrekkelig mange anerkjente forskere og et klart fokus. Det nye senteret kommer til å bøte på dette, sier Assadi, som er professor i gassteknikk. Assadi mener at Rogaland og Agder har gode ressurser som kan brukes i et slikt senter.


FoU-samarbeid

SOLCELLETEKNOLOGI: Universitetet i Agder har mye kompetanse når det gjelder forskning på solcelleteknologi. Her inspiserer professor Ole-Morten Midtgård (t.v.), stipendiat Georgi Yordanov og professor Tor O. Sætre ved UiA ett av testpanelene.

Det gjelder både laboratorier, testanlegg og erfaring med teknikkutvikling i tett samarbeid med industriaktører.

konstruksjonsteknikk og materialteknologi ved UiS ser klare fordeler ved å samle kreftene innen forskning på bærekraftig energi. – Det kommer mange initiativ utenfra. Viktig gassenter Problemet er at de henvender seg ulike steder, Ikke minst ser professoren siden det ikke fins – Dette er en unik mulighet til å på Risavika Gas Centre noen fast adresse bygge opp noe som ingen andre (RGC) like utenfor internt. universiteter har Stavanger som en stor Vi savner et fordel. Ingen andre steder koordinerende i verden finner du et element for disse testsenter med muligheter for så store mengder initiativene, og ikke minst mellom de forskjelgass under så høyt trykk. Her er det mulig å lige enhetene ved UiS og IRIS. Slik jeg ser det, utvikle teknologi for energieffektivisering, vil CenSe være et samlingspunkt for gode CO2-fangst, hydrogenproduksjon og miljøinitiativ og bidra til en felles satsing på messig bruk av naturgass. Det siste halvåret bærekraftig energi, sier professor Ivar Langen. har Aker Clean Carbon brukt senteret til Forsker på vindmøller utprøving av teknologi for CO2-fangst. Både Hans miljø ved Institutt for konstruksjonsIRIS og UiS er involvert i Risavika Gas Centre. teknikk og materialteknologi er med i – Dette er en unik mulighet til å bygge opp forskningsprosjektet Norcowe. Det fikk nylig noe som ingen andre universiteter har. Det er status som Forskningssenter for miljøvennlig viktig, siden det passer inn i den profilen vi har energi (FME). Prosjektet, som ledes av her på sørvestlandet, nemlig tett samarbeid Christian Michelsen Research i Bergen, skal mellom akademia og industrien. Det skaper en forske på vindmøller til havs. UiS får et spesiell dynamikk, sier direktør ved RGC, spesielt ansvar for å finne løsninger for Terje Halmø. utplassering, drift og vedlikehold av vind Professor Ivar Langen ved Institutt for

møllene. Her kan UiS og partnerne bruke erfaringene fra olje- og gass-sektoren til å hjelpe fram en ny og mer bærekraftig energikilde. – Norcowe-prosjektet er den første satsingen på vindenergi ved UiS som vil gå inn i det nye senteret, sier Langen. Senter for bærekraftig energi ble offisielt lansert på en konferanse i Stavanger den 23. mars. Arbeidet vil fortsette jevnt og trutt utover året og planen er å ansette direktør for CenSe i løpet av høsten.

Tekst: Leiv Gunnar Lie FOTO: Istock, Sway og Kjell Inge Søreide

FoU-SAMARBEID Centre for Sustainable Energy (CenSe) er et samarbeid mellom Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder og International Research Institute of Stavanger (IRIS). Teknova og en rekke industripartnere vil ventelig også bli partnere i senteret, som skal forske på bærekraftig energi.

Side 7 UniverS NR 1 2009


FoU-samarbeid

–Sjukehuspersonell må lære av luftfarta Norske sjukehus har vanskar med å bli betre på pasientsikkerheit. Forskarar ved Universitetet i Stavanger meiner helsesektoren har mykje å lære av luftfarta.

PROFESSOR I SIKKERHEIT: Karina Aase er professor i pasientsikkerheit ved UiS.

For å få auka merksemd om pasientsikkerheita har Stavanger Universitetssjukehus (SUS) i løpet av dei siste to åra tilsett kvalitetskoordinatorar ved dei ulike klinikkane, etablert ei eiga eining for pasientsikkerheit og kvalitet og innført elektronisk rapportering av uønskte hendingar. Sjukehuset har i tillegg til desse tiltaka følgt nøye med på ulike sikkerheitsforhold jamfør ein strategi for pasientsikkerheit utvikla ved den nye eininga. – Tiltaka som SUS har gjort dei to siste åra, har ikkje hatt nokon stor effekt på tilsette si oppleving av sikkerheitsforholda, fortel professor i pasientsikkerheit Karina Aase ved Institutt for helsefag ved Universitetet i Stavanger (UiS). I 2006 la ho og kollegaene hennar fram ein studie som viser at medvitet om pasientsikkerheita ved SUS var svakt, og at helsepersonellet i liten grad rapporterte om feil som vart gjorde – til liks med resten av Helse-Noreg. I 2008 – etter at tiltaka ved SUS var gjennomførde – skulle dei undersøkje i kva grad pasientsikkerheita hadde betra seg. Tre ulike studiar viser at mykje framleis er ugjort på SUS.

Side 8 UniverS NR 1 2009

– Graden av rapportering av uønskte hendingar har ikkje vorte høgare, og sjukehusleiinga si støtte til pasientsikkerheita skårar dårlegare no enn for to år sidan, fortel Aase, som har gjort studien saman med stipendiat Espen Olsen. Konklusjonen deira er at sikkerheita har halde seg relativt stabil, og at det må sterkare lut til for å betre henne. Trass i desse resultata har sjukehuset forbetra seg på nokre område. Dei tilsette har opplevd at dei nærmaste leiarane har vorte meir opptekne av sikkerheit, og at lagarbeidet har vorte betre. Dei har òg opplevd at dei oftare enn tidlegare har stansa arbeidet når det oppstod farlege situasjonar. Dei tilsette fortel òg at haldninga til det å ikkje straffe feil, er blitt betre. – Vi skulle gjerne sett at det hadde betra seg endå meir, for dei fleste sjukehus har stort forbetringspotensial, seier Karina Aase. Ho oppsummerer at dei forholda som skåra bra for to år sidan, har blitt betre i 2008, mens dei som skåra dårleg i 2006, har vorte verre i 2008.

Skeptiske til rapportering Ein kvalitativ studie gjort av Aase og masterstudent Lene Lie, der dei har intervjua 32 legar, både uerfarne og erfarne, viser at legane er generelt skeptiske til rapportering, og at dei derfor er selektive når det gjeld rapportering. Legane meld ifrå om alvorlege feil som blir gjort, men nesten-hendingar kjem sjeldnare fram i lyset. Studien viste at det er ein tendens til at legane ikkje opplever rapportering som den beste måten å lære på. Tidspress og lite tilbakemelding på rapporterte hendingar gjer at legane ikkje prioriterer å melde inn dei avvika som måtte oppstå. – Eit hovudproblem er at legane har ulik oppfatning av kva som er å rekne som avvik eller uønskte hendingar. Dette er eit døme på at sjukehuset har ein umoden rapporteringskultur. I andre bransjar har ein tydelegare definisjonar av kva som er å rekne som uønskte hendingar. Det gjer det enklare for

den enkelte å rapportere tilfredsstillande, fortel Aase. – Kva må gjerast for å bli betre då? – Ein må setje i gang tiltak som går meir systematisk til verks, både på individnivå og på organisatorisk nivå. Tiltaka må i mykje større grad tilpassast dei områda som skårar dårleg i studiane både i 2006 og 2008 – det vil seie sjukehusleiinga si støtte til pasientsikkerheit, rapportering av hendingar og samarbeid på tvers av klinikkar og avdelingar, fortel professoren.

Luftfart som læremeister Karina Aase fortel at internasjonal forsking viser at helsesektoren har mykje å lære av andre bransjar, for eksempel luftfartssektoren. Innanfor luftfart har ein for eksempel i mange år brukt simulatorar for å øve seg på samarbeid for å forhindre at uføresette hendingar skjer. Med simulerings-, utdannings- og forskingssenteret SAFER, som Universitetet i Stavanger, Stavanger Universitetssjukehus og Laerdal Medical AS oppretta i 2006, kan òg sjukehuspersonell trene seg på operasjonar som krev komplisert lagarbeid. – Luftfarta er gjennomsyra av sikkerheitsrutinar. Sjølv om denne sektoren har eit katastrofepotensial, i motsetnad til helsetenesta, som oftast handlar om enkeltmenneske, så kan ein samanlikna korleis bransjane handterer lagarbeid, kommunikasjon, læring og simuleringstrening, seier Aase og stipendiat Sindre Høyland, som blant anna forskar på overføringsverdien frå luftfarta til helsetenesta når det gjeld sikkerheit. – Fram til i dag har det vore ein mangel på initiativ og ressursar i helsevesenet når det gjeld å etablere formelle sikkerheitsprinsipp og å utvikle metodar for å trene på lagarbeid, mens luftfarta har vore opptekne av lagarbeid og godt samarbeid i utdanning og opplæring i fleire tiår. Eit godt eksempel er at ein flygar heile tida er forplikta til å fornye sertifikatet sitt og rutinemessig må trene i simulatorar, fortel professoren ved Institutt for helsefag.


HOSPITAL SAFETY

SYRINGE

STETHOSCOPE

TROLLEY

DRIP

STRETCHER

WHEELCHAIR

–Tek tid å bli betre Stavanger Universitetssjukehus (SUS) tok initiativ til at forskarar frå Universitetet i Stavanger skulle undersøkje pasientsikkerheita ved sjukehuset nærmare. Slik skal SUS bli betre i framtida.

– Det er ei viktig undersøking som forskarane har gjort for oss. Vi tek dette som viktige innspel til det vidare kvalitetsarbeidet vårt, fortel fag- og føretaksdirektør Stein Tore Nilsen ved Stavanger Universitetssjukehus. Han er ikkje heilt samd med Aase i at arbeidet dei har gjort ved SUS, ikkje er godt nok. – Vi hadde omlegging av rapporteringssystemet vårt i akkurat same perioden. Ei omlegging inneber ein del innkøyringsproblem, og i vårt tilfelle gav det seg utslag i at vi ikkje har kome høgare i talet på rapporteringar i 2008 samanlikna med 2006, seier Nilsen.

Vanskeleg prioriteringsarbeid Han skjønar godt at nokre meiner at sjukehusleiinga burde støtte betre opp om arbeidet for å auke pasientsikkerheita, men legg til at sjukehuset har ein vanskeleg prioriteringssituasjon. – Sjukehusleiinga har ansvaret for budsjettet, og dei må prioritere. Leiinga støttar opp om dette prosjektet ved å betale forska-

rane og ved å auke talet på folk som jobbar med pasientsikkerheit. Dette er eit arbeid som tek tid, fortel Nilsen. Han påpeiker at SUS har gjort markante endringar dei siste åra, og viser blant anna til at dei no analyserer avvikshendingar på ein heilt anna måte enn før, i tillegg til at det totale kvalitetsarbeidet er mykje betre enn for nokre år sidan. – Kan sjukehuset lære noko frå oljesektoren og luftfarta når det gjeld sikkerheit? – Eg vil seie at dette er ei samanlikning som ikkje er så veldig relevant. Olja har fokuset på den enkelte arbeidar, luftfarta har fokus på dei store katastrofehendingane, mens vi har fokus på kvar einskild pasient. Nokre av problemstillingane kan sjølvsagt vere felles, men mykje av erfaringane desse sektorane har, kan ikkje overførast, meiner Nilsen. Tekst:

Karen Anne Okstad

FOTO:

Elisabeth Tønnessen

ILLUSTRASJON:

Mariken Steen

VIL DU VITE MEIR? Karina Aase, Institutt for helsefag, UiS tlf.: 51 83 15 34, e-post: karina.aase@uis.no

FoU-SAMARBEID Fagmiljøet innan risikostyring og samfunns-

sikkerheit ved UiS har dei siste fire åra samarbeida med SUS og SAFER om eit forskingsprogram innan pasientsikkerheit. SUS var ein av initiativtakarane og har finansiert programmet saman med Helse Vest, Lærdal-fondet og Universitetsfondet for Rogaland AS. Fleire av resultata er publisert i vitskaplege tidsskrift som Den norske legeforening, Safety Science Monitor og Transfusion and Aphaeresis Science. I tillegg har 20 forfattarar gått saman om å rapportere funna sine i boka Pasientsikkerhet: Teori og praksis i helsevesenet, som til hausten kjem ut på Universitetsforlaget.

Side 9 UniverS NR 1 2009


KLASSE 8C: Åttendeklassen på St.Svithun ungdomsskole i Stavanger har ikke deltatt på spørreundersøkelsen om religion som denne saken handler om, men snakker sannsynligvis mer om sine interesser enn om religion hvis de ligner elevene som har vært med på undersøkelsen.

Unge er tause om religion Til tross for at religion har fått økt oppmerksomhet etter 11. september, og at offentligheten er full av religiøse spørsmål om saker som hijab og blasfemiparagraf, så synes ikke ungdommen at religion er særlig viktig. Religion er rett og slett for kjedelig å snakke om – for ikke å si krangle om. Terrorhendelsen i New York i 2001 var noe av bakgrunnen for at EU ga penger til et stort forskningsprosjekt om ungdom og religion i Europa. Universitetet i Stavanger har vært med i EU-prosjektet, hvor ungdommer i Norge og sju andre land deltok i en spørreundersøkelse om deres forhold til religion og religionsundervisning i skolen. Størstedelen av ungdommene forteller at de ikke har en religion, og at religion ikke er viktig for dem. De forteller også at det blir snakket lite om religion hjemme. – Ungdom diskuterer ikke religion. De synes det er for kjedelig. De ønsker heller å

Side 10 UniverS NR 1 2009

snakke om for eksempel musikk og sport eller andre fritidsinteresser. De snakker selvfølgelig også om gutter og jenter, men de prater sjelden eller aldri om religion, forteller religionsforsker Marie von der Lippe ved Universitetet i Stavanger. Sammen med førsteamanuensis Geir Skeie ved Institutt for kultur- og språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger har hun stått bak den norske delen av spørreundersøkelsen der rundt 800 norske ungdommer i 14–16-årsalderen har svart. Elevene som har deltatt, er fra skoler i Stavanger, Sandnes, Haugesund, Bergen og Oslo. Von der Lippe har også gjort kvalitative

dybdeintervjuer av 20 ungdommer, både religiøse og ikke-religiøse. Undersøkelsen viser at identiteten for mange ligger i interessene deres, ikke så mye i livssynet. Dybdeintervjuene viser samtidig at de muslimske elevene er mer stolte over å være troende, mens de kristne underkommuniserer sin egen religion. – Hvis de skal beskrive seg selv, er det heller som hip-hop-ere eller fotballspillere. Det er også dette som gir kredd på skolen. Du kommer ikke trekkende med at du er kjempekristen, sier von der Lippe. Hun påpeker videre at muslimske gutter kan både


FoU-samarbeid

andre elever på skolen. De grubler mye for seg selv. For eksempel tenker de på gjenfødelse, på livet etter døden og på hva de skal bli når de blir store. Eksistensielle spørsmål i ulik grad. De unge ønsker å snakke mer om generelle livsspørsmål uavhengig av religion og livssyn. – Dette er noe man ser i flere land i Europa. Samtidig viser det seg at lærere har svært ulike forutsetninger for å mestre slike utfordringer. Mange steder er det svak tradisjon for å trekke livsspørsmål inn i skolens religionsundervisning på en måte som er inkluderende og går på tvers Uprøvd toleranse av ulike religioner og livssyn. Elevene legger Undersøkelsen viser at ungdom i Norge har stor vekt på at det må være en trygg og høy toleranse overfor det religiøse og det likeverdig atmosfære i klasserommet for at de flerkulturelle, men denne toleransen er ikke skal være villige til å dele livsspørsmålene sine nødvendigvis utprøvd i det praktiske liv. med hverandre, forklarer Geir Skeie. – Selv om mange Han legger til – Hvis de skal beskrive seg selv, ungdommer vokser at dette krever faglig er det heller som hip-hop-ere opp og lever i et dyktige lærere som eller fotballspillere. Det er også kjenner elevene sine flerkulturelt miljø, dette som gir kredd på skolen. er de flestes befatning godt, og som er gode i Du kommer ikke trekkende med med det flerkulturelle klasseromsledelse. at du er kjempekristen Norge kanskje en eller Både von der to minoritetselever i Lippe og Skeie påpeker klassen. De står ikke i det multikulturelle til at endringene som er gjort i læreplaner for daglig, så toleransen er ikke prøvd, påpeker religionsfaget i Norge det siste året, er helt i von der Lippe. I intervjuene sine registrerte tråd med det ungdommene selv tenker faget hun holdninger som «det er greit med musliskal dreie seg om. De unge har svart på en mer, men jeg kjenner ikke så mange» og «det undersøkelse som bekrefter at endringene i er greit at du er muslim, men vi gidder ikke faget er veldig på linje med det ungdommene snakke om religion». selv ønsker: et fag hvor de kan lære om religion Både spørreundersøkelsen og intervjuene og ikke av religion. viser at muslimsk ungdom er mer tolerant enn Tekst: Karen Anne Okstad sine kristne klassekamerater. Det er også slik FOTO: Erling Hægeland at de elevene som sier at religion betyr mest for dem, også er de mest tolerante overfor andres religion. VIL DU VITE MEIR? – Mens muslimsk ungdom gjerne kaller Geir Skeie, Institutt for kultur- og språkvitenskap sine kristne klassekamerater for «kristne UiS, tlf.: 51 83 14 66, e-post: geir.skeie@uis.no brødre», er unge kristne langt mer skeptiske til de muslimske ungdommene. Dette sier kanskje noe om hva som vektlegges hjemme, ettersom FoU-SAMARBEID det kommer så umiddelbart fram hos de unge EU-prosjektet REDCo – Religion in Educaelevene, mener von der Lippe. tion. A Contribution to Dialogue or a factor Heller livsspørsmål of Conflict in transforming societies of De forskjellige europeiske landene har ulike European countries – har hatt som mål å få tradisjoner og har løst religionsfaget svært ulikt. bedre innsikt i hvordan folk med forskjellig England har et lignende RLE-fag som i Norge, religiøs, kulturell og politisk bakgrunn kan Spania og Tyskland har fortsatt en konfesjonell leve sammen i Europa. Metoden har vært å modell for religionsundervisning, og i Frankrike undersøke hva europeisk ungdom mellom 14 lærer ikke elevene om religion i et eget religonsog 16 år synes om religion og om religionsfag, men i fag som historie og fransk. undervisningen i skolen. Man har også sett på Til tross for disse forskjellene viser samspill i klasserommet og på religionslærerundersøkelsen at det er påfallende likheter over rollen. Universitetet i Stavanger har deltatt hele Europa. Unge snakker ikke gjerne om sammen med store universiteter i Spania, religion, det er andre ting som er mer interesFrankrike, Nederland, Tyskland, Russland, sant. De er likevel opptatt av livsspørsmål, men Estland og England. Prosjektet startet i 2006 de har ikke samtaler om det hjemme eller med og avsluttes våren 2009.

oppdratt eller opplært i en kristen tradisjon og ikke har noe klart gudsbilde. De er såkalt kulturkristne, forklarer von der Lippe. Hun tolker dette slik at muslimene har et nokså klart og entydig gudsbilde, og hun påpeker at muslimene praktiserer religion oftere og mer enn de kristne medelevene sine. De ber, leser i Koranen og går i moskeen. Religionen har rett og slett større betydning i livet deres enn det som er tilfellet for mange av de kristne.

være muslim og god i fotball på en gang, og legger ikke skjul på sin religiøse identitet, mens mange kristne opplever det som stress å møte nye mennesker og har behov for å dempe ned sin kristne identitet.

Kulturkristne Nesten halvparten – 44 prosent – av de spurte norske ungdommene svarer at religion er «absolutt ikke viktig» eller «ikke viktig» for dem. 28 prosent svarer at religion er «verken viktig eller uviktig», og 28 prosent svarer at religion er «viktig eller veldig viktig». – Dette viser at for den aller største andelen av de spurte er religion ikke viktig i det hele tatt, mens for en liten gruppe er religion svært viktig, konstaterer von der Lippe. 265 av de norske elevene erklærer at de er kristne, mens 57 har krysset av for at de er muslimer. På spørsmål om de tror på en Gud, svarer 40 prosent at de ikke tror på en Gud, 33 prosent at de tror på en Gud, mens 20 prosent tror at det finnes en slags ånd eller livskraft. – Når de som har krysset av for at de er kristne, får et personlig spørsmål om troen på Gud, svarer en hel del at de ikke tror på Gud. De kaller seg kristne selv om de ikke er

Side 11 UniverS NR 1 2009


FoU-samarbeid

Byggjer landet, reingjer vatnet FORUREINING: Kysten utanfor hamnebyen Toliara er vakker, men samstundes sterkt forureina.

Madagaskar skal no ta til med oljeproduksjon, men manglar viktige institusjonar og miljøforvaltning. Gassiske doktorgradsstipendiatar skal finne dei beste løysingane tilpassa gassisk kultur – med støtte frå Universitetet i Stavanger. To gonger i månaden reiser Carl de Mon Espoir frå hovudstaden Antananarivo til hamnebyen Toliara for å undervise og for å møte dei andre stipendiatane ved Institutt for fiskeri- og havforsking ved Universitetet i Toliara. Oppgåva hans er å overføre kompetanse og organisasjonsbygging frå Noreg til Madagaskar, særleg med tanke på oljeverksemd og miljøregulering. Mon Espoir skal til Noreg for å studere Oljedirektoratet sin oppbygnad, norske regelverk og norsk miljøforvaltning. Han tek òg for seg landbasert miljøforureining i vatn, og han skal sjå nærare på korleis vassoperatøren IVAR er organisert. Når Mon Espoir er ferdig med doktoravhandlinga om tre år, veit han mykje om korleis ein på best mogleg vis kan overføre kompetanse frå i-land til u-land generelt, og om kva som eignar seg i gassisk kultur spesielt.

Omfattande forureining Universitetet i Stavanger byrja samarbeidet med Universitetet i Toliara på Madagaskar i 1990. Då var det Utanriksdepartementet som støtta utvekslinga av erfaring og kunnskap. No støttar NUFU prosjektet Human Resources Development in Madagaskar, der dei to universiteta samarbeider om fem gassiske

Side 12 UniverS NR 1 2009

doktorgradsstudentar som alle er knytta til Ein tredje stipendiat, Joli Solphi Hamelo, tek Institutt for fiskeri- og havforsking ved over der Rasoamananto avsluttar og skal få Universitetet i Toliara. i gang reinsetekniske tiltak basert på Madagaskar treng sårt betre miljøRasoamanantos kartlegging. tekniske løysingar. Tilpassa kulturen Havet rundt øya og – Vi skal tilpasse løysingar – Felles for prosjekta er fleire innsjøar og teknologi til den kulturen at dei skal vere approer sterkt forureina. som finst der nede. priate. Med det meiner Eit stort problem eg at vi skal tilpasse i Toliara, sørvest løysingar og teknologi til den kulturen som i landet, er at både kjemikaliar frå bomullsfinst der nede, fortel professor Torleiv Bilstad industrien og kloakk renn rett ut i havet. ved Institutt for matematikk og naturvitskap Denne tilføringa av næringsstoff er gunstig for ved Universitetet i Stavanger. bakteriar og algar, og på enkelte tider av året Han er hovudrettleiar for dei gassiske skjer det algeoppblomstringar som forgiftar stipendiatane og har mange års erfaring med fleire menneske kvart år. utviklingshjelp. Det byrja allereie på åttitalet, Stipendiat Irene Rasoamananto har då han hadde med seg studentar frå Høgskulen saman med Institutt for fiskeri- og havforsking i Stavanger til Kenya. plassert 12 målestasjonar på forskjellige stader – Då bygde vi høgteknologi, som ikkje er langs den sørvestlege kysten. Målet er å noko problem å byggje, men i åra etter skortar analysere samansetjinga av algar og mikroordet på drift og vedlikehald. Mykje av det vi ganismar og fastslå graden av forureining. Det bygde den gongen, står berre og forfell i dag, skal gje eit grunnlag for å gjere tiltak på land. rett og slett fordi kulturen der nede er annleis Ho påpeiker i ein rapport at det no er enn her, fortel Bilstad og viser til at dei til presserande å få etablert eit skikkeleg system dømes bygde eit moderne og flott reinseanlegg for avlaup og kloakk. Ho nemner òg at det er for drikkevatn. Det dei ikkje tenkte på, var at like så viktig å informere folk om dei skadelege brukarane i ettertid trong tonnevis med verknadene av å bruke stranda som toalett, kjemikaliar, noko som var vanskeleg å skaffa i noko som er svært utbreitt fleire stader i verda.


eit land som Kenya. – Her i Noreg kan vi berre ta ein telefon og bestille kjemikaliar frå Tyskland. Der nede finst verken transportordningar eller personale som kan ta ansvar for å frakte kjemikaliar frå Tyskland. Infrastrukturen finst rett og slett ikkje, fortel Bilstad, som no heller legg vekt på å byggje opp kompetanse og institusjonar som er gode nok og vel tilpassa dei forholda dei skal verke under, i staden for å gjere det best mogleg etter vestleg målestokk. – Etter at vi i Noreg no i fleire tiår har dumma oss ut når det gjeld bistand og utviklingshjelp, ønskjer vi med dette prosjektet å utføre ein heilt annan politikk, seier Bilstad. Professoren har med seg UiS-kollegaene professor Leif Ydstebø, som er medrettleiar for to av studentane, og sjefsingeniør Gunn Solheim.

Frå hjerneflukt til hjerneutvikling I staden for at stipendiatane får eit mangeårig opphald ved Universitetet i Stavanger, er eit hovudpoeng med dette utviklingsprosjektet at dei skal vere knytte til sin eigen kultur og sitt eige samfunn. Man Wai Rabenevanana er sjef ved Institutt for fiskeri- og havforsking og er stipendiatane si administrative og faglege støtte der nede. – Dette er det motsette av hjerneflukt, der vi i Vesten tek imot dei beste hovuda frå sør og gjev dei utdanning og etterpå jobb. Då blir landa i sør tappa for dei viktigaste ressursane – nemleg menneska. Meininga med dette

KOLLEGAR: Torleiv Bilstad frå UiS er koordinator for prosjektet og samarbeider med Man Wai Rabenevanana, som er sjef for Institutt for fiskeri- og havforsking ved Universitetet i Toliara. prosjektet er at dei menneskelege ressursane i sør får støtte til å utvikle seg i, virke i og støtte det samfunnet dei bur i, seier Bilstad.

FoU-SAMARBEID Human Resources Development in Madagaskar er eit forskings- og utviklingsprosjektet innan miljøteknologi ved Universitetet i Stavanger som

Tekst: Karen Anne Okstad

er støtta av NUFU (The Norwegian programme

FOTO: Lars Idar Waage, Stavanger Aftenblad

for development, research and education). I nært samarbeid med Universitetet i Toliara skal fem gassiske stipendiatar finne gode miljøtekniske

VIL DU VITE MEIR? Torleiv Bilstad, Institutt for matematikk og naturvitskap, UiS. tlf.: 51 83 18 93

løysingar for landet sitt. Prosjektet byrja i 2007 og heldt fram til 2011. Professor Torleiv Bilstad ved UiS er leiar for prosjektet.

e-post: torleiv.bilstad@uis.no

Støttar skolereform på Madagaskar Madagaskar skal endre undervisningsspråket frå fransk til gassisk. Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger skal hjelpe til med å gjennomføre ein omfattande skolereform på Madagaskar. Det gassiske undervisningsministeriet utvidar obligatorisk skolegang frå 5 til 7 år og endrar undervisningsspråket i grunnskolen frå fransk

UNDERVISNING PÅ GASSISK: Elevane i grunnskolen på Madagaskar skal heretter få undervisning på morsmålet gassisk.

til gassisk. Dei har derfor eit stort behov for å styrke fagkompetansen innan lese- og skriveopplæring på alle nivå i lærarutdanninga. – Vi vil vere med på å utvikle materiell og utdanningsprogram for lærarar under utdanning, seier førsteamanuensis Åse Kari H. Wagner ved Lesesenteret, som i januar var på Madagaskar for å presentere forskingsforankringa under lanseringa av skolereforma. Lesesenteret skal òg bidra med å arrangere konferansar og debattar om leseopplæring og språkutvikling. Fagfolk frå Noreg skal delta på seminar på ulike stader på øya fleire gonger i året. Lesebøker og skolemateriell på morsmålet er mangelvare. Ei stor utfordring er derfor å få lærarane til å skjøne kor viktig skjønnlitteraturen er for leseopplæringa og leseutviklinga.

– Vi skal saman med undervisningsministeriet lære lærarane korleis dei skal bruke bøker som ikkje er skolebøker, til å betre ferdigheitene til elevane. Noko av det materiellet Lesesenteret har utvikla over ei årrekkje, kan omsetjast og tilpassast gassiske forhold. Noko må òg nyskrivast, forklarer Wagner. Lesesenteret har allereie hjelpt til med produksjon av tre heilt nye barnebøker som er skrivne, illustrerte og produserte av gassarar. Tekst: Trond Egil Toft FOTO: Åse Kari H. Wagner VIL DU VITE MEIR? Åse Kari H. Wagner, Lesesenteret, UiS tlf.: 51 83 23 01 e-post: aase-kari.h.wagner@uis.no

Side 13 UniverS NR 1 2009


FoU-samarbeid

Dramatisk nedgang i boreeffektiviteten Borekostnadene på norsk sokkel har økt drastisk siden 2004. Det kan gi mindre leting og utbygging, og dårligere utnytting av eksisterende felt. Døgnleien for nedsenkbare rigger i juli 2004 var 147 500 dollar. I september 2008 var døgnleien 530 000 dollar. Det er mer enn en tredobling, og i øyeblikket nærmer det seg en firedobling. Kostnadspresset i oljesektoren forsterkes av at boreeffektiviteten har falt fra 144 til 67 meter per døgn i samme tidsrom. Boreffektiviteten var på sitt laveste i 2005 da effektiviteten gikk ned med hele 76 prosent fra året før. I denne perioden var det en situasjon med høy oljepris, dårlig tilgang på rigger og generelt kapasitetspress i bransjen. Samtidig var en rekke felt på norsk sokkel i den modne fasen, der det er nødvendig med mye boring. Disse tallene finner man i studien av boreeffektivitet som forskningsgruppen i petroleumsøkonomi på Universitetet i Stavanger har lagt frem som del av Petrosamprosjektet. Professor Petter Osmundsen, professor Ragnar Tveterås og førsteamanuensis Kristin Helen Roll har gjort studien i tett samarbeid med Oljedirektoratet (OD).

Kritisk for olje Oljeindustrien er nå i en kritisk fase med fallende oljepris kombinert med høye kostnader. Denne situasjonen gjør at industrien nå vurderer kostnadskutt og utsettelse av prosjekter. – Det er klart at det er grunn til bekymring i petroleumssektoren. De høye borekostnadene har stor betydning for de samlede kostnadene når det gjelder utvinning av olje og gass i eksisterende felt. Det har også sterk innvirkning på prosjektøkonomien i nye felt, særlig på dypt vann og i brønner med stor borelengde, sier professor Petter Osmundsen. Forskergruppen analyserer nå utviklingen i boreproduktivitet. Ved hjelp av analysen kan de forklare variasjoner i boreproduktivitet over tid og mellom ulike felt. – Studien viser at det er flere faktorer som bestemmer boreproduktiviteten. De rene letebrønnene er mer produktive enn avgrensningsbrønnene. Det er mindre produktivt å bore i Barentshavet enn i Nordsjøen, mens Norskehavet befinner seg et sted imellom,

Side 14 UniverS NR 1 2009

forklarer Osmundsen. Han fremholder videre at produktiviteten synker i områder med store vanndyp, siden disse områdene stiller høyere krav til de tekniske løsningene. – Teknologiutviklingen har gunstig innvirkning på produktiviteten. Derfor er det viktig med forskning som har som mål å øke utvinningen i eksisterende felt som er i ferd med å tømmes, forklarer Osmundsen. – Det tverrfaglige samarbeidet i dette miljøet er en styrke for faggruppen vår og kan ha vært en av faktorene som gjorde at vi fikk dette forskningsprosjektet i konkurranse med Handelshøyskolen BI og Norges Handelshøyskole, fremholder Petter Osmundsen.

Mye igjen å produsere Det er fremdeles mye igjen å produsere og finne på norsk kontinentalsokkel ifølge Terje Sørenes, som er sosialøkonom og jobber med økonomiske problemstillinger i Oljedirektoratet (OD). – Bare en tredel av de forventa samlede ressursene er produsert så langt, og en firedel er ennå ikke funnet. Norsk sokkel har fortsatt et betydelig verdiskapingspotensial, forteller Sørenes. Han forklarer videre at det å påvise nye ressurser krever boring. – Det er ofte svært krevende å gjøre ikke-utvinnbare ressurser om til utvinnbart volum fordi disse volumene ofte er vanskelig tilgjengelig. Derfor er aktiviteter knyttet til boring og brønn helt sentralt for å realisere dette potensialet, sier Sørenes. Oljedirektoratet skal bidra til å skape størst mulig verdier for samfunnet fra oljeog gassvirksomheten gjennom en forsvarlig ressursforvaltning med forankring i sikkerhet, beredskap og ytre miljø. Sørenes mener derfor det er naturlig at OD har fokus på utviklingen innenfor boring og brønn. Det var nettopp de siste årenes nedgang i boreeffektivitet som gjorde at OD var positiv til professor Petter Osmundsens forespørsel om samarbeid. – Oljedirektoratets bidrag er å stille data tilgjengelig for analyse og delta i diskusjoner rundt problemstillinger og resultater. Vi har

opp gjennom årene hatt flere samarbeidsprosjekt med professor Petter Osmundsen og hans kolleger og erfaringene fra disse prosjektene er svært gode, forteller Sørenes. Tekst:

Egil Rugland

ILLUSTRASJON:

Mariken Steen

FoU-SAMARBEID Våren 2008 ble Faggruppe for industriell økonomi ved UiS tildelt et femårig prosjekt i petroleumsøkonomi gjennom Petrosam (Social Science Petroleum Research) fra Forskningsrådet. Prosjektet har en kostnadsramme på 25 millioner kroner og er finansiert av Olje- og energidepartementet, StatoilHydro og Forskningsrådet. UiS samarbeider med forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og Universitetet i Oslo ved Frischsenteret. Professor Petter Osmundsen ved Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging ved UiS er prosjektleder for det samlede prosjektet og for delprosjekter ved UiS.

Petroleumsbeskatning

Prosjektleder Petter Osmundsen ved Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging har som en del av Petrosam-prosjektet også ansvar for å utarbeide en studie av ulike systemer for petroleumsbeskatning. Denne studien vil ligge til grunn for Det internasjonale pengefondets (IMF) rådgivning overfor ressursrike land utenfor OECD og inngå i en bok om ressursbeskatning som utgis av IMF. Ett av spørsmålene som behandles, er om det bør velges skattesystemer som i større grad responderer på endringer i oljeprisen – såkalte progressive skattesystemer –, slik at ad hoc-skattejusteringer unngås. En annen relevant problemstilling for land utenfor OECD er at ressurslandene gjerne vil ha inntektene tidlig og i tillegg ønsker at utenlandske selskaper skal bære det meste av investeringene.


FoU-samarbeid

Side 15 UniverS NR 1 2009


FoU-samarbeid

SYK PLANTE: Forsøksplanten vårskrinneblom, Arabidopsis thaliana, er en av de viktigste modellplantene for funksjonelle plantegenomforskere.

Syk plante lider for Parkinsons-pasienter Forsøksplanten vårskrinneblom med det latinske navnet Arabidopsis thaliana er for tiden pasient på et laboratorium på Ullandhaug. Forskerne håper den kan gi svar på hvordan Parkinsons-rammede kan få bedre livskvalitet. For første gang brukes planter for å finne årsaken til at Parkinsons-pasienter opplever gradvis tap av nerveceller. Det skjer i et unikt samarbeid mellom det kliniske fagmiljøet ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS) og det molekylærbiologiske miljøet ved Universitetet i Stavanger (UiS). – Samarbeidet mellom SUS og UiS representerer en unik måte å analysere og forstå mekanismene bak nevrodegenerative sykdommer som Parkinsons. Vi kan i dette tilfellet overføre funn fra planter til mennesker fordi planter har mange av de proteiner som menneskene har, sier professor Simon G. Møller, leder av Centre for Organelle Research (CORE) ved UiS, og professor Jan Petter Larsen som leder Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser (NKB) ved SUS. Stavanger Universitetssjukehus har vært

Side 16 UniverS NR 1 2009

engasjert i forskning på Parkinsons sykdom (parkinsonisme) helt siden 1992 og er ledende på dette forskningsområdet i Norge. For tiden leder SUS et stort klinisk forskningsprosjekt med 200 pasienter som skal følges i tolv år fremover.

Genmodifiserer plante Nå skulle man i utgangspunktet forsverge at det er mulig å koble planteforskning med klinisk forskning. Men for vel et år siden kom folk fra det kliniske og det biomolekylære forskningsområdet i dialog, og et frø ble sådd, så å si. Derfor har det i et laboratorium på UiS blitt dyrket frem genmodifiserte planter som har Parkinsons-sykdommen på det molekylære nivå. Forsøksplanten er vårskrinneblom, Arabidopsis thaliana, som er en av de viktigste modellplantene for plantegenomforskere.

Parkinsons sykdom rammer cirka 1 av 1000 og er en av de hyppigst forekommende nevrodegenerative sykdommene. Per i dag forstår man ikke fullt ut årsakene til at en viss type celler i hjernen degenererer. Forskerne ved UiS og SUS håper at planteprosjektet skal gi innsikt i de mekanismene som forårsaker sykdommen. Et hovedmål er å identifisere biologiske faktorer som kan si noe om sykdomsutviklingen. Nøkkelen ligger i å få kunnskap om hva som fører til at nerveceller dør. Det er i denne sammenheng at forskningsmiljøet i molekylær biologi ved UiS kan bidra. Parkinson sykdom er meget sammensatt, og mange proteiner er involvert. Forskerne konsentrerer seg om ett av dem, DJ-1-proteinet, som er sentralt når det gjelder å forstå sykdommen. Forskerne har sett en klar tendens til at defekt DJ-1 fører til økt celledød,


KLINISK SAMARBEID: Samarbeidet mellom SUS og UiS representerer en unik måte å analysere og forstå mekanismene bak nevrodegenerative sykdommer som Parkinsons på. F. v.: Professor Jan Petter Larsen, SUS, seniorforsker Xiang Ming Xu, CORE, og professor Simon G. Møller, CORE.

og at dette proteinet sammen med andre proteiner fører til bedre håndtering av stress i cellene. – Celledød er selve kjernepunktet i Parkinsons sykdom. Vi vet at det er noe galt med mitokondrie-organellen, som produserer energi, i denne pasientgruppen. Proteinene klumper seg sammen og avleires i nervecellene, som dermed dør ut, sier Jan Petter Larsen. – Hvis DJ-1 ikke fungerer, oppstår det celledød i nervecellene, og det er viktig å finne mekanismen bak dette slik at det blir mulig med intervensjon, forklarer Simon G. Møller. – Det er ikke bare et defekt DJ-1-protein som kan forårsake celledød. Det er nærmere ti proteiner eller gener som vi vet gir Parkinsons sykdom, men det er udiskutabelt at DJ-1 er ett av dem, sier Larsen. – Det viktige er at når vi vet mer om de molekylære mekanismene, blir det lettere å finne en behandling. Men det må skje i kombinasjon med kliniske data, understreker Møller. Han legger til at samarbeidet med SUS er helt essensielt for prosjektet.

Vil øke pasientenes livskvalitet – Det vi kan oppnå med ny kunnskap om hva som gjør at nervecellene dør, er å komme frem til medisinering og manipulering av cellene som kan gi pasientene bedre livskvalitet, og som kan endre sykdomsbildet og forlenge livet til dem som blir rammet. I fortsettelsen vil forskningen også utvides til å omfatte sebrafisker, som har mange av de samme genene som finnes hos mennesker. Men dette er forskning som koster mye penger, og

forskerne må legge ned mye arbeid for å få midler til forskningen. Dette er et viktig regionalt forskningsprosjekt, forteller forskerne, som begge har et fremtidig ønske om å etablere en egen stiftelse på dette forskningsområdet. – Det ligger store muligheter for SUS i å samarbeide med UiS. Det er et eksempel til etterfølgelse, og det vil bidra til å knytte SUS tettere til UiS på bekostning av UiB-miljøet, som vi tradisjonelt samarbeider med, sier Jan Petter Larsen.

VIL DU VITE MER? Simon G. Møller, CORE, UiS, tlf.: 51 83 17 17 e-post: simon.g.moller@uis.no

FoU-SAMARBEID I et samarbeid mellom det kliniske fagmiljøet ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS) og det molekylærbiologiske miljøet ved Universitetet i Stavanger (UiS) skal forskerne nå bruke planter til å forstå Parkinsons sykdom. Dette er et samarbeid mellom Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser (NKB) ved SUS, som ble opprettet i 2003 av Sosial- og helsedepartementet og som har ansvar for sykdoms-

Tekst: Egil Rugland FOTO: Elisabeth Tønnessen

gruppene Parkinsons sykdom, dystoni og tremor, og CORE (Centre for Organelle Research) ved UiS, som har som mål å forstå de molekylære og cellulære funksjonene til organeller i forskjellige organismer.

! Parkinsons sykdom Parkinsons sykdom rammer cirka én prosent av befolkningen over 50 år og kjennetegnes av skjelving og bevegelsesproblemer. Gjennomsnittlig debutalder er 60 år, men det finnes også eksempler på tilfeller med pasienter under 30 år. Parkinsons sykdom er en nevrodegenerativ lidelse, det vil si en sykdom som forårsakes av gradvis tap av nerveceller. Sykdommen ble første gang oppdaget og symptomene dokumentert i 1817 av den britiske legen James Parkinson. De biokjemiske forandringene i hjernen hos pasienter som ble rammet, ble identifisert på 1960-tallet.

Side 17 UniverS NR 1 2009


FoU-samarbeid

Jærerten var nesten utryddet. Så kom prinsene på erten Historien om jærerten handler om en kulturarv, forglemmelser, en ildsjel, et dødsfall og en kantinemeny. Samt et møte med mesterkokken Charles Tjessem.

Alle trodde jærerten var utryddet. Den lille Gulrøtter og brokkoli er sunt, men akk, det er belgveksten har aldri hatt noen høy status i grønnsaker for den moderne tid. Rett nok Jærens mattradisjon. I skyggen av kornet har vokser noen spikertynne gulrøtter vilt i dette den kjempet for tilværelsen inntil skurtreskefylket, men nei. ren og velstanden feide den bort fra markene. Mesterkokken Charles Tjessem ble Men én mann beholdt noen frø og dyrket konsultert. Sammen diskuterte de sammensetjærerten i sin hage i Stavanger. Einar K. Time ningen av den nye menyen, og jærerten dukket er en nestor i landbruket, tidligere fylkesagroopp i minnet. nom og fylkeslandbrukssjef, ja, sågar æres200 år etter Kristus medlem i bondelaget. For Sverre Bakkevig hadde hørt at jærerten var – Kona likte godt å plukke disse ertene viktig kost under og like etter krigen. Og enda i hagen. Og det var gode saker. Virkelig gode mer interessant: Under arkeologiske utgravinerter, søte og smakfulle, forteller Einar K. ger i gravrøyser i Sandnes ble det funnet en ert Time. i et keramikkskår. Erten ble tidfestet til 200 år I 25 år puslet de to med jærertene sine, etter Kristus: jernganske uvitende om alderen. at de hadde en – Det var bare ti prosent – Vi kan ikke slå plantes skjebne på spireevne igjen, men det fast at det er en jærert. hele vår jord i sin var nok. Jærerten er reddet Erten var helt forkullet. hånd. For overalt for etterslekten. Men den er svært lik ellers var den utdødd jærerten, forteller og glemt. Einar K. Bakkevig. Time var forutse Altså kunne jærerten ha en nær to tusen ende nok til å sende noen frø til genbanken i år gammel historie i disse egnene. Sverre Stockholm, og i dag er arvematerialet lagret i Bakkevig gikk i tenkeboksen og funderte på permafrosten i den norske genbanken i hvem som kunne vite noe om jærerter. Ett Longyearbyen på Svalbard. navn dukket fort opp: mannen fra landbruks-

Forhistorisk i kantina

I 2002 ble Einar K. Time enkemann. Det ble stusslig å stelle med ertene aleine, nei, han så ikke syn på å holde det gående med ertene lenger. – Men jeg lagret noen erter i kjelleren, forteller han. Årene gikk. I 2007 oppsto en diskusjon om menyen på kantina ved Arkeologisk Museum i Stavanger. En idé om å legge om menyen til forhistorisk og økologisk dyrket mat dukket opp. Førstekonservator Sverre Bakkevig var positiv, og de ansatte applauderte: Det var et spennende prosjekt i tråd med museets sjel. Men hva kunne de spise? Kjøtt HELTER: Sverre Bakkevig var greit, det har mennesker og Einar K. Time har tygget gjennom alle tider. reddet jærerten.

Side 18 UniverS NR 1 2009

halvtimen, han som vet alt om frø og vekster her sørvest, Einar K. Time. – Så kom historien om at han og kona hadde dyrket jærerter i 25 år. Og han hadde ennå noen i kjelleren, smiler Bakkevig.

Ukjent historie Einar K. Time må også trekke på smilebåndet og er glad for at jærerten ble berget i tolvte time. – Det var bare ti prosent spireevne igjen, men det var nok. Jærerten er reddet for etterslekten, humrer Time. Ennå er jærerten en svært mystisk belgfrukt. Den er mindre, rundere og søtere enn vanlige erter. Blomstene er hvite. Bakkevig og Time sier at hele perioden fra funnet av erten i jernaldergraven til mellomkrigstiden er terra incognita, ingen vet om og hvordan jærerten eventuelt ble utnyttet. Sverre Bakkevig har prøvd å finne svar. Han har bladd gjennom fem årganger av Jærbladet og lest utallige artikler om duvende kornåkre, men ikke funnet et ord om jærerten. – Kornet var viktig og hadde status. Det er skrevet pompøse dikt om korn, som «Jeg er havren». Erten var kanskje så dagligdags at ingen brydde seg om å nedtegne noe om den, tror Bakkevig. – Ja, vi vet forbaska lite. Men vi kan tru. Om munkene på Utstein kloster kunne fortelle, hadde vi kanskje visst en god del mer, mener Einar K. Time.

Forsøksdyrking i år De to entusiastene dyrker nå hver sine felt med jærerter i hagene sine. Og sammen med Jærmuseet er de i gang med et prosjekt for å vinne tilbake heder og verdighet for den lille erten. Sverre Bakkevig


Hvite blomster

Spesialitet fra Jæren Kortreist mat

Genial proviant

Proteiner Energirik

påpeker at den nye satsingen på jærerten passer godt inn i tidsånden. – I dag er vi opptatt av å bevare biologisk mangfold. Her kan vi greie å ta vare på en kulturplante som var i ferd med å forsvinne helt. Matfylket Rogaland er i skuddet. Det dreier seg om kortreist mat, nisjeprodukter, det skal satses på lokale tradisjoner og ressurser. Verden trenger miljøvennlige produkter. Vi knytter også fortid og nåtid sammen ved å bevare jærerten, sier Bakkevig. Han og Time peker også på at næringsutbyttet av 1 dekar erter er 10 ganger høyere enn om vi nytter arealet til grovfor for kjøttproduksjon. Og ertene er energirike, de inneholder mye proteiner. Allerede de romerske soldatene hadde erter med seg i provianten. Og det er nedtegnet i norske skrifter at soldatkosten her i egnen i 1752 var erter fire dager i uka! – Erter er genial proviant for folk som skal kjempe i felten eller oppholde seg lenge utenom allfarvei. De er lette å transportere og lagre, tilberedningen er enkel, og det er næringsrik kost, påpeker de to.

Slipper kokkene løs – Men det er langt fra romerske soldater til de kresne gjestene rundt dagens middagsbord. Hvordan kan jærertene anvendes i dag? – Erter er ikke høystatusmat i dag heller. De hermetiske er vasne, ellers får vi dem nedfrosset, gjerne blandet med andre grønnsaker. Salt kjøtt og erter, og kjøttkaker og ertestuing, er middagsretter med tradisjon her på våre trakter. Jærerten behøver ikke å hevde seg der. – Nå må vi slippe kokkene løs. Jærerten

kan løftes til gourmetmat! Tenk deg en delikat grønn puré på tallerkenen! Gjestene spør hva den lekre saken er. Jo, det er jærert, en spesialitet fra Jæren, drømmer Bakkevig. Ennå er det ei stund til jærerten dukker opp på spisekartet på fine restauranter. I år skal Bioforsk på Særheim og Jærmuseet ved Vitengarden starte forsøksproduksjon av jærerter. Jæren Forsøksring er også med på prosjektet. Så må den spesielle sorten bli registrert og få sitt offisielle navn, Jærert. Ennå beholder jærerten mange av sine hemmeligheter. Kan belgene utnyttes? Hva er det eksakte næringsinnholdet? Hvordan kan ertene høstes mest effektivt? Hvem kan tenke seg å starte med dyrking i større skala? Er det lønnsomt?

– Utrolig flaks Jærerten er en skjør plante, med veik stengel. Den har slynget seg rundt og vokst med kornaksene. Ertene har også den egenskap at de tar opp nitrogen direkte fra luft gjennom bakterieknoller på røttene og bidrar til naturlig gjødsling. Sverre Bakkevig, som har hovedfag i botanisk økologi, er svært glad for at jærerten ikke forsvant i historiens glemmebok. – Vi hadde utrolig flaks, og det var mange sammentreff og tilfeldigheter som gjorde at vi kom over den siste beholdningen av jærerter, sier Bakkevig, som skal dyrke sine fem meter med jærerter i hagen i år som i fjor. Og Einar K. Time er like spent på fortsettelsen, men nøyer seg med sine tre meter med jærerter i sin hage. – Det er forbasket ergerlig å bli gammel

akkurat nå, når det skjer så mye spennende rundt jærerten, smiler 83-åringen.

Tekst:

Per Lars Tonstad

foto:

Elisabeth Tønnessen

illustrasjon:

Mariken Steen

VIL DU VITE MER? Sverre Bakkevig, Arkeologisk museum, UiS tlf.: 51 84 60 63, e-post: sverre.bakkevig@uis.no FoU-SAMARBEID Initiativet kom fra Arkeologisk museum ved UiS, og nå samarbeider museet med Jærmuseet ved Vitengarden, Bioforsk på Særheim og Fylkesmannen i Rogaland om et forprosjekt om jærerten som skal være ferdig i løpet av høsten 2009. Målet er å produsere erta, samt å få den registrert som et offisielt navn, Jærert. Prosjektleder er Tone Woie Kverneland ved Jærmuseet.

! – Noen må vite

Fra første verdenskrig og fram til 1950-tallet var jærerten en nytteplante. Likevel foreligger det svært få konkrete opplysninger om hvordan jærerten ble utnyttet. Førstekonservator Sverre Bakkevig ved Arkeologisk museum, oppfordrer folk som kan fortelle noe om jærerten til å ta kontakt.

Side 19 UniverS NR 1 2009


FoU-samarbeid

Fann opp hjulet! Språkforskarane ved Universitetet i Stavanger klarte ikkje å sitje stille og sjå på at språkfaga på skulane sleit. Derfor fann dei opp eit hjul for å støtte språklærarane og hjelpe elevane til å halde språkmotivasjonen oppe. Ungdomsskuleelevane har dei siste to tiåra valt bort språk som fag på skulen. Resultatet er rekordlåge tal på unge som vel språkfag ved universitet og høgskular. Dette har blitt til eit vere eller ikkje vere for språkfaga ved Universitetet i Stavanger. Derfor har språkforskarane ved Institutt for kultur- og språkvitskap teke saka i eigne hender og utvikla eit vurderingsverktøy for å forbetre språkopplæringa i skulen. – Eg følte at det var på tide å samkjøre ein målretta progresjon i framandspråkundervisninga som kunne vere felles for dei fleste, og meiningsfull for elevane, fortel førsteamanuensis Alexandre Dessingué, som er leiar for prosjektet EKSPER. Saman med kollegaene sine har Dessingué jobba i to år med å definere ein progresjon når det gjeld språkkompetansen hos unge frå åttande trinn fram til universitetsnivå. Progresjonen tek utgangspunkt i det felles europeiske rammeverket for språk utvikla av Europarådet, der Noreg har vore medlem sidan 1949. Heile tida har forskarane samarbeidd tett med ungdomsskulelærarar og lærarar i vidaregåande skule i regionen. Resultatet er eit fargerikt hjul i A3-format. Eitt hjul for kvart skuleår. Hjulet er delt i fire sektorar: lesing, skriving, lytting og munnleg framføring. Ved at elevane skraverer sektorar i hjulet etter kvart som dei meistrar øvingane, får både eleven, læraren og foreldra beskjed om kva eleven har oppnådd, og kva som står att i språkopplæringa. Målet med hjulet er å gjere språkopplæringa meir konkret og meir praktisk.

elevar på ungdomsskulen vel tysk, fransk og spansk, og det er eit problem for framandspråkkunnskapen i det norske samfunnet, seier Dessingué som undervis i fransk. Gørild Eltervåg er fransklærar på Høyland ungdomsskule i Sandnes, og ho har mang ein gong vore fortvila fordi ho ikkje har visst korleis ho skulle leggje opp språkundervisninga si. Korleis skulle ho få elevane til å halde motivasjonen oppe? Og korleis skulle ho setje karakter på prestasjonane åt elevane sine? Ho opplevde at dei måla for progresjon i framandspråklæringa som står nedfelt i læreplanen, ikkje var konkrete nok. – Det er ein kunst å halde språkgleda oppe. Når mange framandspråkelevar slit med å lære seg å lese og skrive sitt eiga morsmål, gjev det oss språklærarar store utfordringar. Derfor vart eg så glad då eg skjøna kva språkforskarane ved Universitetet i Stavanger heldt på med. Dei tok initiativ til ei konkretisering av læreplanen for framandspråk, og dei tok til orde for betre samarbeid mellom ungdomsskular og vidaregåande skular, fortel Eltervåg. Ho er ein av lærarane som har gjeve språkforskarane konstruktive innspel. No har den engasjerte læraren innført språkhjulet i dei tre franskklassane sine, på åttande, niande og tiande trinn. Og hjulet er veldig populært: – Elevane ber om at vi skal ta fram hjulet! Det er så intuitivt og så motiverande å arbeide med, særleg den munnlege delen, sidan språk i realiteten handlar om å kommunisere, fortel Eltervåg.

Meir konkret

Meininga med hjulet er at dei ikkje berre skal lære å konversere om bestemte tema, dei skal òg lære å handle med språket. Dei lærer for eksempel å forstå ein samtale om vêret eller å lese og forstå innhaldet i ein teikneserie. Slik kan læraren også sette fokus på heilt konkrete kompetansekrav i si undervisning. – Med dette språkhjulet lærer ikkje elevane nødvendigvis futurum av eit bestemt verb, men dei lærer å meistre ein konkret språkkompetanse, for eksempel å fortelje kva

I 2006 kom skulereforma Kunnskapsløftet. Elevar på allmennfagleg studieretning i vidaregåande får no opplæring på eit framandspråk i tillegg til engelsk, som er obligatorisk. Elevane på ungdomstrinnet må også velje eit ekstra språkfag. Faga dei kan velje mellom, er tysk, fransk, spansk, engelsk fordjuping og norsk fordjuping. – Situasjonen for framandspråka i skulen er ikkje helt uproblematisk. Færre og færre

Side 20 UniverS NR 1 2009

Lærer å handle


KJEKT HJUL: – Kjekt å sjå kor langt eg har kome, kva eg kan, og kva eg må øve på, fortel Sofia, som har eit søskenbarn i Frankrike som ho gjerne vil snakke fransk med. Ho går i niande klasse på Høyland ungdomsskule i Sandnes.

dei skal gjere neste sommar, ved hjelp av futurum, fortel Dessingué. – Dette er eit godt verktøy for meg. Eg bruker hjulet til å planleggje undervisninga. Ved å ta ein rask kikk på hjulet til ein elev som har skravert øvingar han eller ho har gjort, kan eg lese av hjulet og definere tydelege mål for undervisninga. Også elevane skjøner kva dei må jobbe med for å nå måla som er sette og avmerka på hjulet, fortel Eltervåg og legg til at det er meir motiverande for elevane å få døme på at dei meistrar ting og ikkje berre abstrakte omgrep. – Dette er ypparleg når det gjeld forholdet mellom heim og skule, sidan foreldra kan følgje med på språkframdrifta til sonen eller dotter si ved å ta ein rask titt på sirkelen, seier fransklæraren. Tekst: Karen Anne Okstad foto: Elisabeth Tønnessen VIL DU VITE MEIR? Alexandre Dessingué, Institutt for kulturog språkvitenskap, UiS, tlf.: 51 83 13 80 e-post: alexandre.dessingue@uis.no FoU-SAMARBEID Forskarar ved Institutt for kultur- og språk vitskap ved UiS har samarbeidd med ungdoms- skulelærarar og lærarar på vidaregåande skular i Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg om EKSPER-sirkelen, som er ei konkretisering av mål og kompetanse innan framandspråk undervisninga på ungdomsskulen. EKSPER sirkelen er gratis og kan lastast ned frå www.uis.no/eksper og språkforskarane kan gje innføringskurs i sirkelen til skular som er SPREIER SPRÅKGLEDE: Språkforskarane i EKSPER-gruppa ved UiS: Hans Erik Bugge (spansk), Anne Reiher (tysk), Unni Puntervold Pereira (tysk), Alexandre Dessingué (fransk) og David-Alexandre Wagner (fransk). Ann Elisabeth Laksfoss Hansen (spansk) var ikkje til stades då biletet vart teke.

interesserte. I 2010 kjem det ut ei digital lære- bok knytt til språkhjulet for fransk-, spansk og tyskelevar på Greenbook forlag.

Side 21 UniverS NR 1 2009


FoU-samarbeid

Les for meg, Økt tilgang til bøker, tilrettelagte leseaktiviteter og gode leseopplevelser gir barna bedre ordforråd. Barnehagebibliotek er tingen!

Lesing er språkstimulerende Utgangspunktet for prosjektet er at bevisst arbeid med leseaktiviteter i barnehagen bidrar til å skape et språkstimulerende oppvekstmiljø. Dette er viktig med tanke på å stimulere den naturlige utviklingen av muntlig og skriftspråklig kompetanse hos alle barna. – Bevisst arbeid er mer enn lesing i samlingsstunden én gang om dagen. Barnehagene har løst dette på ulike måter. Noen har lesing som morgenaktivitet, noen har fast sammensatte lesegrupper, noen leser på tur. Poenget er at alle barna er med, og at lesingen ikke er en valgfri aktivitet, forklarer Hoel. For å få effekt av dette måtte de ansattes refleksjoner rundt språkstimulering og leseaktiviteter styrkes. Lesesenteret har arrangert samlinger med alle ansatte i barnehagene og bibliotekene i prosjektkommunene, hvor de har tatt for seg sammenhengene mellom leseaktiviteter og språkstimulering og vist metoder for bruk av ny litteratur på

Side 22 UniverS NR 1 2009

forskjellige måter. – De ansatte har utvekslet erfaringer, samlet leseerfaringer i hverdagsfortellinger fra barnehagene og hatt leseaktiviteter som tema på personalsamlinger. I tillegg er leseaktiviteter synliggjort i årsplaner, og de har involvert foreldrene. Barnehagene har virkelig jobbet seriøst med dette, forteller Hoel.

Et fundament i prosjektet har vært etableringen av barnehagebibliotek. Ikke alle foreldre tar barna med på biblioteket, og da er det et godt alternativ å ta bøkene med til barna, slik at alle får et tilbud. – Med BOKTRAS har vi endret fokus litt og bruker mer tid på barn og barnelitteratur enn tidligere. Vi står fritt til å kjøpe de bøkene vi vil. Dermed kan vi gjøre dette uten at vi har fått tilført nye ressurser. Vi gjør bare jobben vår, sier Liv Ranum fra Klæbu folkebibliotek. Ranum opplever at prosjektet har ført til større kunnskap i barnehagene om leseaktiviteter, og bruken av litteratur generelt er økt betraktelig. – Utfordringen nå er å følge dette opp overfor skolene og førsteklassingene med foreldre. Barna er blitt vant til å bruke bøker og biblioteket via barnehagen. Vi skal nå ta tak i hvordan dette kan følges opp i skolen, forklarer Ranum. Klæbu har fått økt utlån, men har hatt en liten nedgang i besøket som resultat av deltakelse i prosjektet. Flere av bibliotekene som har deltatt i BOKTRAS, har opplevd at prosjektet ikke bare har ført til økt utlån, men også til økt besøk i biblioteket.

S

Økt bruk av litteratur

M

P

Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger og Statens senter for arkiv, bibliotek og museum (ABM-utvikling) står bak et prosjekt der flere bibliotek har etablert filialer i barnehager. – Hovedmålet med prosjektet var å etablere en levedyktig kultur for lesing i barnehagen. Dette gjorde vi ved å styrke barnehagens arbeid med aktiv språkstimulering gjennom leseaktiviteter, sier universitetslektor Trude Hoel ved Lesesenteret. Hun har vært prosjektleder for BOKTRAS-prosjektet, som har etablert bibliotekfilialer i barnehager i Drammen, Sortland og Klæbu. Prosjektet varte fra august 2005 til september 2008 og har vist gode resultater. – Vi har gjennomført ordforrådsprøver og intervjuer med et utvalg barn fra prosjektbarnehagene. Disse har vi sammenlignet med prøver og intervjuer med barn fra barnehager i en kontrollkommune. Resultatene er entydige. Barna i prosjektbarnehagene har et signifikant bedre ordforråd enn barna fra kontrollkommunen, og dermed bedre enn det som er normalt for barn på deres alder. I kontrollkommunen hadde barna et forventet og normalt ordforråd, forteller Hoel.

Faste lesestunder Lykkentreff barnehage i Sortland kommune var en av prosjektbarnehagene. Hver tredje måned kommer bibliotekaren fra Sortland på besøk i barnehagen. Med seg har hun en tung tralle, og i den har hun over 200 bøker. Gamle bøker byttes ut med nye. De dagene det kommer ny forsyning med bøker, er en festdag. – Vi har faste, organiserte lese- og samtalestunder for alle barna i barnehagen. Gruppene har fast sammensetning med tre til fem barn

og en voksen. Den voksne velger bok og forbereder hvordan den skal brukes, sier Sigrid Larsen, som er styrer i Lykkentreff barnehage. Lesestunden kan knyttes til andre aktiviteter i barnehagen. Dette gir helhet og integrering av ulike fagområder. Formingsaktiviteter er aktiviteter som kan knyttes til bearbeiding av leseopplevelser. Da brukes både samtale om boka og om hva barna kan formidle med tegning og maling.


FoU-samarbeid

pliiis! !

H U S

S

N U B

I

L VIL DU VITE MER? Trude Hoel, Lesesenteret, UiS, tlf.: 51 83 32 09 e-post: trude.hoel@uis.no FoU-SAMARBEID Lesesenteret ved UiS og Statens senter for arkiv, bibliotek og museum (ABM-utvikling) står bak prosjektet der bibliotek i Drammen, Sortland

– Vi diskuterte grundig hvordan vi skulle etablere rutiner som sikret systematisk gjennomførte leseaktiviteter da vi startet med BOKTRAS. Ny praksis førte til at vi måtte prioritere noen aktiviteter og slutte med andre. Men mye kunne vi fortsette med, bare med litt nytt innhold, forklarer Larsen, og fortsetter: – Vi har lagt vekt på å lage rutiner som sikrer at alle barna blir lest for hver dag. Det er fordi vi vet at mange barn – kanskje ofte

gutter – velger bort lesing. Derfor har vi fast høytlesing. Systematikken i arbeidet som gjøres her, er avgjørende for resultatene. Lesesentereret vil nå gå videre med prosjektet og se nærmere på fortellerkompetansen og se hvordan barna bruker språket de har tilegnet seg. Tekst:

Trond Egil Toft

illustrasjon:

Mariken Steen

og Klæbu har etablert bibliotekfilialer i barne- hager. Målet er å styrke barnehagens arbeid med aktiv språkstimulering. Les om ulike måter å legge til rette for lese aktiviteter i heftene Bok i bruk i barnehagen og Les for meg, pliiis! Om barn, litteratur og språk. Se også www. lesesenteret.no.

Side 23 UniverS NR 1 2009


FoU-samarbeid

– Vegen ut av rus var éin ting, men vegen ut av prostitusjon er den tyngste og mest einsame eg har gått.

Kva slags behov har eigentleg ein rusmisbrukar, prostituert eller bustadlaus? Nokre gonger er problema deira ikkje så opplagde som velferdstilbodet legg opp til. Som til dømes når ei kvinne kjem til behandlaren sin og fortel at ho ikkje klarer å slutte å selje kroppen sin. Her kjem HUSK-prosjektet inn. Forkortinga står for høgskole- og universitetssosialkontor. Ideen er at forskarar, kommunar, sosialarbeidarar og brukarane sjølve skal samarbeide om å styrke kompetansen i sosialtenesta. HUSK i Stavanger-regionen har prostitusjon som eit av sine felt. Arbeidet deira har vist at det er vanskeleg for mange prostituerte å slutte, noko det offentlege hittil ikkje har vigd merksemd.

Har ingen tiltak – Det finst tilbod til aktive prostituerte, men mange har det òg tøft når dei prøver å leve eit liv utan prostitusjon. Det kan til dømes vere problem knytte til fysisk og psykisk nærleik. Desse kvinnene møter eit hjelpeapparat som ikkje veit korleis dei skal takle slike problem, seier Ingrid Elin Dahlberg, som leier prosjektet. – Mange fortel at behandlarane vert rare i andletet når dei prostituerte tek opp emnet i samtalar. Dei forstår ikkje problemet, og har

Side 24 UniverS NR 1 2009

ingen tiltak. Dermed vert kvinnene overlatne til seg sjølve. Ein av brukarane sa: «Vegen ut av rus var éin ting, men vegen ut av prostitusjon er den tyngste og mest einsame eg nokosinne har gått.» Til eit HUSK-seminar tidleg i mars kom ekspertar frå Danmark, deriblant Odile Poulsen. Ho er ikkje berre psykoterapeut for prostituerte, men har faktisk vore det sjølv og skrive to bøker om erfaringane sine. – Løysinga ligg i å sjå i auga at du er i ein prosess som er i ferd med å øydeleggje deg. Det handlar om å ta seg sjølv alvorleg som menneske, seier Poulsen.

Treng mange slags hjelp – Kvifor er det vanskeleg å slutte? – Det same spørsmålet kan du stille til kvinner som blir slått av mannen sin, men som fortset å vere i lag med han. Felles for båe er at dei ikkje ser verdien i seg sjølve, seier Poulsen. Mange treng òg hjelp til å kome ut i jobb igjen. Det gjeld ikkje berre dei som har vore ute av arbeidsmarknaden i fleire år på grunn av rusproblem. – Dei treng mange slags hjelp. Dette er kvinner som har vore vande med direktørlønn og å leggje seg klokka åtte om morgonen. Dei må snu opp ned på heile livsstilen sin, seier Odile Poulsen.

Ingrid Elin Dahlberg og kollegaene hennar vil forske meir på kva det offentlege kan gjere for å hjelpe denne gruppa kvinner. Men forskingspengane er stort sett retta mot menneskehandel og aktive prostituerte. – Eg håper me kan få meir vekt på vegen ut av prostitusjon, slik at hjelpeapparatet vert betre rusta til å møta denne gruppa, seier Dahlberg. HUSK-prosjektet er eit døme på at viktige erkjenningar òg kan kome på andre vis enn gjennom tradisjonell forsking. Når akademikarar og tilsette i Nav set seg ned og samarbeider med brukarane sjølve, får dei innsikter som ikkje ville blitt fanga opp i eit spørjeskjema. Tekst: Leiv Gunnar Lie Foto: Fredrik Refvem, Stavanger Aftenblad VIL DU VITE MEIR? Ingrid Elin Dahlberg, Høgskole- og universitetssosialkontoret (HUSK) ved UiS e-post: ingrid.e.dahlberg@uis.no FoU-SAMARBEID HUSK i Stavanger-regionen er eit prosjektsamarbeid mellom Universitetet i Stavanger og kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. Både akademikarar, NAV, helse- og sosial-arbeidarar og brukarane sjølve er med.


FORSKNING

Kalkmysteriet I et laboratorium på Universitetet i Stavanger ligger en kalksteinsprøve under sterkt trykk ved høy temperatur og får sjøvann presset gjennom seg. Dersom forskerne klarer å fravriste kalken hemmelighetene, kan det bety økt utvinning av reservoarene og ekstrainntekter i milliardklassen for oljeselskapene.

Før jul oppdaget en noe oppjaget postdoktor Tania Hildebrand-Habel ved International Research Institute of Stavanger (IRIS) noe svært interessant i elektronmikroskopet. Hun ringte lederen for forskerteamet ved Universitetet i Stavanger, som hun er en del av, for å fortelle at hun hadde oppdaget noe helt spesielt: Nyutfelte mineraler lå tett i tett på kalkkornene hun studerte. For å forstå viktigheten av funnet som forskerteamet nylig har gjort, må vi gå tilbake til en hendelse som skulle bety mye hodebry og nybrottsarbeid innen oljesektoren. I 1984 ble det oppdaget at Ekofisk-feltet, som sto på havbunnen på 70 meters dyp, hadde sunket 6–8 meter. Det var ikke første gang at sammenpressing av reservoar skjedde i forbindelse med olje- og gassutvinning i Nordsjøen, men det var første gang det ble registrert en så dramatisk innsynkning. Forklaringen ligger i bergarten. Reservoaret i Ekofisk-feltet, i likhet med Valhall-feltet, består for det meste av kalk. Ettersom oljen i reservoaret hadde høyt trykk og bidro til å bære vekten av lagene over, måtte bergarten bære en stadig større del av vekten alene etter hvert som oljen ble tatt ut. I dag vet vi at belastningen ble for stor. Kalken ga etter. Dette skapte store problemer for både operatører og myndighetene. Hva ville det bety for fortsatt produksjon? Var det mulig å forhindre innsynkningen? Spørsmål som krevde svar. Ingeniører fra hele Europa var

involvert, og i 1987 begynte arbeidet med oppjekkingen av plattformene på Ekofiskfeltet, seks meter opp. Det var vellykket. Men innsynkningen fortsatte. En ny løsning kom på nittitallet: Det ble besluttet å bygge ut Ekofiskfeltet på nytt, og i 1998 startet driften på Ekofisk II, konstruert for å tåle 20 meter innsynking.

Prognosene stemte ikke Ingeniørene hadde allerede før den dramatiske Ekofisk-innsynkningen oppdaget at kalkreservoarene hadde helt andre egenskaper enn det de hadde forutsett. Forskerne var selvfølgelig i sving, og i 1980 igangsatte Oljedirektoratet forskningsprogrammet Joint Chalk Research Programme, populært kalt kalkforskningsprogrammet. Flere titalls millioner kroner ble brukt til bergmekaniske tester av den mystiske kalken. Forskerne klarte ikke å fastslå bergartsegenskapene godt nok. Hver prognose som ble laget, viste at innsynkningshastigheten av Ekofisk-feltet ville bli redusert i nær framtid, men det stemte ikke. Ekofisk-feltet fortsatte å synke. Modellene var ikke korrekte. Intens forskning på samspillet mellom porefyll og bergart hjalp ikke. Vanninjeksjon ble første gang brukt for å gi trykkstøtte og fortrenging av olje i reservoaret i 1987, og i dag brukes denne metoden som hovedvirkemiddel mot reservoarsammentrykking. Likevel, problemet med ustabile brønner,

sammenpressing og innsynkning av reservoaret og havbunnen fortsetter. Kalkens vannsvekkelseseffekt er ikke løst, og forskerne fortsetter å klø seg i hodet.

Kjemi er svaret Nå har et forskerteam med geologer, petroleumsingeniører, bergmekanikere, fysikere, matematikere og kjemikere på Ullandhaug begynt å løpe mellom eksperimentelle tester på krittlabben og modelleringsarbeid. De er i ferd med å finne mekanismene for vannsvekkelse, en kunnskap som oljeselskapene sårt trenger for bedre å kunne forutsi reservoarets oppførsel. De har med andre ord nærmet seg et svar på kalkmysteriet, som har ridd oljebransjen som en mare helt siden slutten av 80-tallet. – Kjemi, og dermed også temperatur, er viktig, sier førsteamanuensis Merete Vadla Madland ved Institutt for petroleumsteknologi ved UiS. Sammen med seniorforsker Aksel Hiorth ved IRIS er hun leder for Petromaksprosjektet Water Weakening of Chalk: Physical and Chemical Processes. De har nå langt på vei lyktes i å verifisere hypotesen de fremsatte for ett år siden, da de startet prosjektet: Sjøvannsflømming gir endring av den kjemiske og mineralogiske sammensetningen til kalken, noe som igjen påvirker styrken til kalken – det vil si vannsvekkelsen. Frem til begynnelsen av 2000-tallet har forskerne trodd at temperatur ikke har spilt noen vesentlig rolle. Derfor har tidligere Les mer >>>

Side 25 UniverS NR 1 2009


FORSKNING

bergmekanisk testing blitt gjort ved romtemperatur. På 1990-tallet var den mest brukte forklaringen relatert til fysiske prosesser – eller såkalte kapillære krefter. Kjemiske effekter på kalken hadde blitt diskutert og droppet på grunn av noen få observasjoner i laboratorium. Men på slutten av 90-tallet viste professor Rasmus Risnes fra Høgskolen i Stavanger at fysiske krefter ikke alene kunne forklare svekkelsen. Hans pionerarbeid videreføres nå av Merete Vadla Madland og forskergruppa rundt henne. – Bergmekanikere har til nå i liten grad tenkt kjemi. De termodynamiske modellene vi arbeider med, taler sitt tydelige språk: Når kalken ser sjøvann, kommer det i gang mineralogiske endringer. Disse endringene i kalken ser også ut til å påvirke hvordan oljen strømmer i reservoaret. En forståelse av disse prosessene vil være utrolig viktig for å maksimalisere oljeutvinningen, sier Aksel Hiorth.

Elektronmikroskopundersøkelser Sentralt i forskningen står tolv mekaniske testceller med tilhørende pumper. Testcellene styres av dataprogrammer forskergruppa har utviklet selv. I cellene prøver forskerne ut kalkens egenskaper og hvordan den oppfører seg ved samme temperatur som finnes i kalkreservoarene på Ekofisk og Valhall, det vil

1

si 130 ˚C og 90 ˚C. I testcellene blir kalken utsatt for høyt trykk. Sjøvann injiseres nedenfra og opp og presses gjennom kalksteinen, slik som man gjør ute på feltet for å presse oljen ut. Forskerne undersøker kalksteinsprøven og sjøvannet før og etter testingen og utforsker den porøse bergarten gjennom bergmekaniske tester, kjemiske analyser av saltvannet og elektronmikroskopiske undersøkelser, såkalte SEM-studier. Med elektronmikroskop blir kalkporene undersøkt ned på nanometerskala, det vil si en milliarddels meter, noe som i svært liten grad er blitt gjort tidligere innenfor denne type kalkforskning. Og det er gjennom dette mikroskopet at postdoktoren HildebrandHabel fikk tatt SEM-bildene av de nylig utfelte mineralene fra kalken. – Våre eksperimenter viser at flømming av sjøvann ved høy temperatur påvirker kalken slik at mineraler felles ut. Det skjer kjemiske reaksjoner, nærmere bestemt utfelling av kalsium- og magnesiumholdige mineraler. Vi mener at denne utfellingen av mineraler videre fører til en oppløsning av selve kalkstrukturen og dermed kan være en av årsakene til at havbunnen synker når oljen tappes ut av reservoarene og sjøvann pumpes inn. Vår påstand er at oppløsning og utfelling så langt ser ut til å være hovedmekanismene for denne vannsvekkelseseffekten, som har blitt studert

2

av forskere fra hele verden, deriblant UiS og IRIS, de siste tjue årene, sier Hiorth og Vadla Madland. Forskerne har med dette kommet med en helt annen og ny teori enn den om samspill mellom porefyll og bergart. – Vi har nå påvist at det også handler om kjemiske prosesser, der sjøvannet i seg selv ved økte temperaturer fører til endring i kalkens mineralogi og dermed svekkelse av kalkformasjonen og ytterligere innsynkning. Dette gir oss en stor utfordring, ettersom sjøvannsinjiseringen er en av de viktigste drivmekanismene for økt oljeproduksjon. Det gjelder derfor å finne den riktige balansen mellom graden av vanninjisering – og ikke minst type sjøvannsblanding – og faren for innsynkning, sier Vadla Madland.

Lager ny modell Ut fra de eksperimentelle observasjonene på laben utvikler forskerne nå en helt ny modell for vannsvekkelseseffekten basert på de kjemiske likningene. Det vil si en matematisk formel som forteller om hvordan sjøvannsinjiseringen påvirker oppløsningen av kalken. Dette gjør forskerne i samarbeid med Cornelluniversitetet i USA. Med den nye modellen vet også forskerne hva som skal til for at kalken ikke skal bryte sammen. De er i ferd med å finne svaret på

3

BILDE 1: Forskerne bruker mekaniske testceller for

BILDE 2: Testcellen har tre målere som skal måle

BILDE 3: Toppen av testcellen settes på. Kalken blir

å prøve ut kalkens egenskaper. Kalkpluggen festes

formendringen av kalken, det vil si utviding eller

utsatt for samme trykk og samme temperatur som

på bunnplaten av testcellen.

sammentrekning av kalken.

finnes i reservoarene. Sjøvann injiseres nedenfra og opp og presses gjennom kalksteinen, slik det blir gjort ute på feltet for å få presse ut oljen i reservoarene.

Side 26 UniverS NR 1 2009


FORSKNING

FØR KJEMISK REAKSJON: Her ser vi kalkkornene på en mikrometer.

ETTER KJEMISK REAKSJON: Med elektronmikroskopet kan forskerne se små utvekster på kalkkornene. Det er nyutfelte magnesiumholdige mineraler. RIKTIG SALTVANNSBLANDING: Seniorforsker Aksel Hiorth ved IRIS og førsteamanuensis Merete Vadla Madland ved Institutt for petroleumsteknologi ved UiS undersøker kalk og saltvann etter hver test. De er i ferd med å finne formelen for en gunstigst mulig saltvannsblanding når sjøvann skal injiseres i reservoarfelt for å presse ut mer olje.

! hvilken sjøvannsblanding som egner seg best. – Vi forbedrer modellen hele tiden gjennom stadig nye eksperimenter. De nye resultatene som disse eksperimentene gir oss, legger vi inn i modellen. Og omvendt: Modellen kan gi oss nyttige innspill og ideer om hvordan vi kan gjøre bedre forsøk. Vi har et særdeles godt faglig samarbeid oss imellom, og jeg vil tro at det er de færreste forunt å jobbe med en slik nær og aktiv vekselvirkning mellom eksperiment og modellarbeid, sier Hiorth og Vadla Madland. Oljeselskapene er formelig en heiagjeng av forskergruppa. En av dem er bergmekanisk rådgiver Tron G. Kristiansen i BP. Selskapet er operatør på Valhall-feltet og holder seg oppdatert når det gjelder kalkforskningen. – Disse resultatene vil hjelpe oss til å forutsi med større nøyaktighet virkningen av sjøvannsinjeksjon i kalkfelt langt frem i tid. Den økte forståelsen av fysiske og kjemiske prosesser mellom sjøvann og kalk ved høye temperaturer og høyt trykk, vil også øke forståelsen for andre overflaterelaterte prosesser som er viktige for oljeselskaper, for eksempel fukting, utfelling av kalsiumsulfat og stabilitet av produksjonsbrønner. Ekstra

oljeutvinning fra vannsvekkelsen vil variere fra felt til felt og fra sted til sted i reservoaret, men den kan være fem til ti prosent av økt utvinning etter vannflømming. Avhengig av oljepris vil det gi selskapene ekstrainntekter i milliardklassen, sier Tron G. Kristiansen.

Tekst: Egil Rugland og Karen Anne Okstad FOTO: Elisabeth Tønnessen KILDER: Oljedirektoratet, Kulturminne Ekofisk, SNF Rapport nr. 19/05, bergmekanisk rådgiver i BP Tron G. Kristiansen.

VIL DU VITE MER? Merete Vadla Madland, Institutt for petroleumsteknologi, UiS, tlf.: 51 83 22 53 e-post: merete.v.madland@uis.no Aksel Hiorth, IRIS, tlf.: 51 87 50 40

Petromaksprosjektet Water Weakening of Chalk: Physical and Chemical Processes har en økonomisk ramme på 13,2 millioner kroner. Av dette har Forskningsrådet tildelt 6,6 millioner kroner, 3,3 millioner kroner kommer fra forskningssenteret COREC (Center for Oil Recovery, sponset av Ekofisk-lisensen), og 3,3 millioner kroner fra Valhall-lisensen. Det er stor interesse for prosjektet, blant annet fra universiteter i Danmark, Storbritannia og USA, fra de ledende oljeselskapene BP, ConocoPhillips, Shell, StatoilHydro og Total, og fra forskere ved UiS/IRIS og Universitetet i Bergen. Totalt er tre postdoktorer, tre stipendiater og to senioringeniører involvert i forskningsprosjektet sammen med førsteamanuensis Merete Vadla Madland ved UiS, seniorforsker Aksel Hiorth, seniorforsker Steinar Evje og seniorrådgiver Olav Vikane ved IRIS, og professor Lawrence Cathles ved Cornell-universitetet. I tillegg arbeider flere titalls bachelor- og masterstudenter med prosjektet.

e-post: ah@iris.no.

Side 27 UniverS NR 1 2009


FORSKNING

– Blir manipulert av kursendringer Mens finanskrisen raser, forsker Universitetet i Stavanger på psykologiske mekanismer hos dem som investerer pengene dine. Hva skjer inne i hodet på en finansforvalter?

– Våre eksperimenter viser at folk som investerer penger, lar seg manipulere av kortsiktige svingninger. Når vi tester ulike grupper, ser vi at profesjonelle aktører lar seg påvirke enda mer enn studenter, sier Ola Kvaløy. Han er professor i økonomi ved Institutt for økonomi og ledelse ved Universitetet i Stavanger. Han og doktorgradsstipendiat Kristoffer W. Eriksen har studert hvordan overdreven kortsiktighet og frykt for å tape penger kan bidra til å forklare tilsynelatende irrasjonell atferd hos investorer og porteføljeforvaltere. Studien besto av en rekke eksperimenter, hvor testpersonene fikk mellom 250 og 1 000 kroner til forvaltning. Gjennom ni runder kunne de bestemme hvor mye som skulle satses. Dataprogrammet ga dem 2/3 sjanse til å tape innsatsen og 1/3 sjanse til å vinne tre og en halv gang innsatsen. På samme måte som i aksjemarkedet gir dette en pen avkastning i det lange løp. Noen ble kontinuerlig oppdatert på tap og vinning, mens andre kun fikk vite hvordan det hadde gått etter hver tredje runde.

Kan forklare børskrisen Resultatene viste at de som fikk oftere tilbakemelding, satset mer forsiktig enn de som bare fikk resultater av og til. – Selv om man har en langsiktig horisont på investeringene, fører man kortsiktige «mentale regnskap» slik at kortsiktige svingninger oppleves som reelle gevinster eller tap. Hvis smerten ved å tape penger føles større enn gleden ved å få en gevinst, vil slike hyppige evalueringer bidra til overdreven risikofrykt, sier Kristoffer W. Eriksen. Han mener resultatene kan bidra til å forklare børskrisen. – Vi opplever nå en finanskrise som får brei dekning i mediene. Dermed eksponeres investorer for hyppige tilbakemeldinger om nedgang og tap i aksjemarkedet, sier Eriksen. – De bakenforliggende årsakene til dagens

Side 28 UniverS NR 1 2009

krise kan langt på vei forklares ved hjelp av kjente rasjonelle modeller for økonomisk informasjonssvikt. Men for å forstå hvordan krisen arter seg, spesielt de selvforsterkende mekanismene i den, kan psykologien hjelpe oss, sier professor Kvaløy. I ett av eksperimentene brukte forskerne profesjonelle investeringsrådgivere som prøvepersoner. De reduserte investeringene sine dobbelt så mye som studentene når de fikk resultater hver runde. Profesjonelle aktører synes dermed å være dobbelt så følsomme som lekfolk for hyppige tilbakemeldinger. – Bør investorer følge dårligere med på hvordan det går med pengeplasseringene de har gjort? – Satt på spissen: ja. Sagt på en annen måte bør man bruke mer tid på å analysere markedet og finne interessante investeringsobjekter og mindre på å overvåke kursutviklingen på børsen. Mange forvaltere skulle nok også ønske at kundene ikke fulgte så godt med. Det er vanskelig å holde hodet kaldt gjennom børssvingninger når man stadig får bekymrede kunder på telefonen. Mellom 500 og 600 personer har blitt testet i prosjektet, som er støttet av Finansmarkedsfondet. Forskerne bruker metoder innen eksperimentell atferdsøkonomi. – I økonomisk teori legger man til grunn at folk oppfører seg rasjonelt, men det har ikke alltid vist seg å stemme. Derfor er det interessant å gjøre kontrollerte eksperimenter for å finne ut hvordan vi egentlig tenker, sier professor Ola Kvaløy.

Tekst: Leiv Gunnar Lie foto: IStockphoto VIL DU VITE MER? Ola Kvaløy, Norsk hotellhøgskole – Institutt for økonomi og ledelse, UiS, tlf.: 51 83 15 82 e-post: ola.kvaloy@uis.no


Kan forutse finanskrise Professor Bernt Arne Ødegaard har funnet en analysemodell som kan forutse dramatiske endringer på børsen. Norges Bank vurderer å innføre modellen i sin overvåkning av norsk økonomi. Sammen med to forskere i Norges Bank har UiS-professoren avdekket en tidligere ukjent sammenheng mellom likviditeten i aksjemarkedet og økonomien som helhet. For å si det enkelt: Når aksjehandelen begynner å gå tregt, kan vi i neste omgang regne med økt arbeidsledighet og nedgang i industriproduksjon og i brutto nasjonalprodukt. Dermed kan også myndighetene komme raskere på banen med tiltak, som for eksempel renteendringer. – Dette har potensial til å bli en del av verktøykassa vår når vi skal forutse utviklingen i nåtid og nær framtid, sier professor Ødegaard, som deler arbeidstiden sin mellom UiS og Norges Bank.

Bruker gamle tall Å forutse nåtiden kan høres merkelig ut, men ekspertene vet faktisk svært lite om hvordan realøkonomien ser ut fra dag til dag. De baserer seg stort sett på tall for arbeidsledighet og produksjon i samfunnet som er opptil flere måneder gamle. Likviditetssituasjonen på børsen kan derimot overvåkes i sanntid.

Derfor er det spennende når forskningen viser en nær sammenheng mellom likviditet i aksjemarkedet og realøkonomien. Likviditet kan ses på som muligheten til å få omsatt varer på et marked. Normalt vil det være mye enklere å få solgt en aksje enn for eksempel et hus. Aksjer er altså mer likvide enn boliger. Likevel svinger likviditeten av aksjer mye over tid. Forskningen, som ble gjort med støtte fra Finansmarkedsfondet, tok for seg perioden 1980–2006. Analysen viste et klart mønster. I oppgangstider ser vi at ulike mål for likviditet er høye, mens det motsatte skjer i dårlige tider.

Stemmer med finanskrisen Mens forskerne analyserte dataene fra før 2006, kom finanskrisen. Dermed ble det veldig aktuelt å prøve ut teorien med ferske datasett. – Nylig fikk jeg tall for 2008, og de bekrefter det vi har sett tidligere, sier Ødegaard. Professoren avviser imidlertid at dette verktøyet kunne blitt brukt til å forhindre finanskrisen. – Der var problemet egentlig verdsettingen

av boligmarkedet i USA. Da man fant ut det, begynte snøballen å rulle, sier Bernt Arne Ødegaard.

Vil bruke metoden Norges Bank vurderer nå å innføre hans analysemodell som ett av flere verktøy for å overvåke økonomien. – Vi bruker veldig mange modeller, og de fungerer bra. Derfor skal det mye til for at vi innfører nye. Men akkurat denne modellen er interessant, siden den kan brukes som en tidlig-varsel-indikator. Den baserer seg dessuten på en annen type informasjon enn de modellene vi har fra før, sier Dagfinn Rime, forskningssjef i Norges Bank. Tekst: Leiv Gunnar Lie

VIL DU VITE MER? Bernt Arne Ødegaard, Norsk hotellhøgskole – Institutt for økonomi og ledelse, UiS tlf.: 51 83 37 87, e-post: bernt.a.odegaard@uis.no

Side 29 UniverS NR 1 2009


FORSKNING

Treffer historien, kan folket vinnes Hitler og Stalin behersket det, Ronald Reagan var glitrende, Barack Obama er den nye stjernen. Her til lands er Carl I. Hagen dyktigere enn de fleste. Denne buketten politikere har lite til felles, annet enn at de er flinke fortellere. Treffer fortellingen blink, kan de vinne et valg. Bommer de, kan politikerne fort havne i glemselens mørke. den virkelighet folk oppfatter. Det handler om troverdighet og tillit.

Venstresiden best i Norge

I demokratier skal politikere velges og gjenvelges. De må nå fram til velgerne med sitt budskap. Hvordan vinner de hjerter og hjerner? Førsteamanuensis Ketil Knutsen ved Universitetet i Stavanger har forsket på politiske fortellere de siste 100 år. Han har studert taler, politisk reklame og debatter. Knutsen er ikke i tvil om at en god fortelling appellerer mer til folk enn oppramsing av tørre fakta. Fortellingen gir nærhet og medopplevelse; tall og statistikk holder folk på avstand.

Snur historiens gang Noen fortellinger kan overleve politikeren. Martin Luther Kings «I have a dream» vil stå i alle historiebøker. Det er vanskelig å finne fortellingen som snur historiens gang, men det går an! Tyskland på 1930-tallet var preget av arbeidsløshet, sosial uro og nød. Landet hadde tapt første verdenskrig og slikket sine sår. Noen la merke til at mange jøder så ut til å klare seg bra. Kimen til jødehatet var sådd, og en mann så sin sjanse.

Side 30 UniverS NR 1 2009

– Hitler grep jødehatet som enkel forklaring og fikk applaus fra massene. Hitler var også på den måten at han omskrev verdenshistorien og framstilte menneskehetens utvikling som en kamp mellom rasene. Tyskland skulle overvinne problemene ved å dyrke den rene rase. Selv om mye av innholdet var forskrudd, var det mye som var i samsvar med folks oppfatninger. Det var stor grad av samsvar mellom fortellingen og tidsånden, sier Knutsen. Akkurat det er et viktig kriterium for at historien skal gjøre suksess. Politikeren må ikke fortelle en historie som krasjer totalt med

Selvsagt vet politikere at en god fortelling er egnet til å vinne velgere. Ketil Knutsen trekker fram en debatt mellom Høyre-leder Kaci Kullmann Five og SV-profilen Hanna Kvanmo. De diskuterte helsepolitikk. – Kaci Kullmann Five viste diagrammer og bombarderte seerne med tall og statistikk. Hanna Kvanmo fortalte om sitt møte med en eldre pasient på et sykehus. Hun framstod som en som brydde seg, et varmt medmenneske, så fikk Kaci heller bare terpe på tallene sine. Kvanmo vant debatten, sier Knutsen. Hans klare oppfatning er at det er venstresiden i Norge som har de flinkeste fortellerne, mens det er omvendt i USA. – George W. Bush er ingen god forteller, men motkandidatene John Kerry og Al Gore var enda dårligere. Derfor vant Bush to valg. Roosevelt og Kennedy presterte taler og sitater som er blitt stående i historien. Obama holder seg i stor grad til standardfortellinger om sentrale amerikanske verdier. Han snakker om frihet og likhet, om at alle kan lykkes hvis de bare jobber hardt for det. Det unike med Barack Obama er måten han forteller på. Jeg vet knapt noen amerikansk president som er flinkere til å framføre talen. Hans tonefall, ansiktsuttrykk og fakter som understreker poengene – det er strålende, og folket jubler.


FORSKNING

Det ikke-verbale kan være svært viktig, sier Knutsen.

Selvmord, som regel – Alle politikere polemiserer mot motstandere. Hvor viktig er det å angripe andre politikere? – Det vil alltid være en balansegang. Sverting av andre kan også slå tilbake på en selv. Hvis man framstår som for opptatt av det negative, blir det fort også ens omdømme. Ingen elsker en som bare snakker stygt om andre. Angrepene må i hvert fall ikke være ondskapsfulle. I Canada ble en partileder utsatt for en massiv reklamekampanje som utnyttet en fysisk skavank hos politikeren. Resultatet var at velgerne slo ring om og støttet partilederen, forteller Knutsen. Ille kan det også fort gå med den politikeren som blir tatt i løgn. Det er å be om trøbbel å holde tilbake opplysninger eller pynte på historien. Tre–fire norske politikere har tuslet ut av mediebildet med stygge sår etter å ha blitt tatt i juks de siste to–tre årene. – Men også her finnes det unntak. Bill Clinton løy da han sa at han ikke hadde hatt sex med Monica Lewinsky. Så krøp han til korset og framførte en fortelling om at nå hadde så mange måtte lide så lenge på grunn av dette sidespranget. Han ga en god forklaring, folket tilga ham, det er menneskelig

å feile. Men for Nixon var det ingen nåde da han løy under Watergate-skandalen, sier Knutsen. En sann fortelling kan også misbrukes. Den tidligere serberlederen Slobodan Milosevic reiste til Kosovo og snakket i store bokstaver om serbernes heltemodige slag mot Det ottomanske rike på 1300-tallet. Serbernes blod og deres graver ligger i denne jord, sa Milosevic. – Det var en sann historie. Men de empirisk riktige opplysningene ble misbrukt for å rettferdiggjøre angrep og forsvare brudd på folkeretten. Den gode fortellingen må ikke bare være sann og troverdig, den må også være i samsvar med våre verdier og normer, sier Ketil Knutsen. Til høsten er det stortingsvalg i Norge. Valgkampen vil bli hard, personangrepene mange, og det er vanskelig å spå hvilke

fortellinger som vil slå an. Stavangerforskeren kan gi noen tips. – Tiden for de store ideologiske fortellingene er nok forbi. Einar Gerhardsen vant på sine taler om solidaritet og betydningen av å løfte i fellesskap. Selv om vi er et kristent land, spiller også kristendommen bare en liten rolle i dagens politiske debatt. En fortelling som gjør suksess, er ikke den samme i Oslo som i Jerusalem eller Teheran. – Miljøvern blir helt sikkert et tema i valgkampen. Politikere som lager fortellinger om at det dreier seg om mine og dine barns og barnebarns framtid, vil nå fram. Men vi har også en finanskrise. Politikere kan ikke stå fram og dyrke suksesshistorier, mens mannen i gata går arbeidsledig og ikke ser noen lys i enden av tunnelen. Politikeren må balansere

ved å understreke det som gjøres for å løse problemene, og vise evne og vilje til å handle. Det er ikke lett å finne fortellingen som snur en velgerstrøm. Det blir spennende å se hva som skjer til høsten, sier førsteamanuensis Ketil Knutsen.

Tekst: Per Lars Tonstad Foto: Wikimedia Foundation, Scanpix, Alamy og

Kristian Jacobsen, Stavanger Aftenblad

VIL DU VITE MER?

– Avgjørende å lykkes på tv Ingen politiker kan gjøre suksess uten medietrening. I månedene fram til stortingsvalget vil partier og kandidater terpe på tv-opptredener og blinke ut historier som skal selges under valgkampen. – Ingen må tro at det var tilfeldig at Ap-leder Jens Stoltenberg snakket om å fylle vann i kommunale svømmebasseng under siste valg. Saken var nøye vurdert av medierådgivere, sier Sigurd Grytten, som er leder for samfunnsavdelingen i rådgivningsfirmaet Burson-Marsteller AS. Driften av svømmebasseng er ingen sentral sak i Arbeiderpartiets program. Likevel ble det en fortelling som gikk igjen i valgkampen. – Saken har tungt symbolsk innhold. Det dreier seg om offentlig kontra privat velstand. En annen ting er at saken nesten endte i det parodiske, ved at Stoltenberg ble stilt til ansvar for hvert eneste kommunale svømmebasseng som manglet vann i dette landet, humrer Grytten. Han viser til flere flaggsaker som de rødgrønne har løftet fram i den offentlige debatt, som da staten kjøpte ei privat badestrand på Bygdø og åpnet den for allmennheten. Partiene søker saker hvor de har høy troverdighet, og de blir trent i å formidle dem enkelt og klart gjennom tv-ruta. Det er tv som teller i dagens politiske debatt. Sigurd Grytten mener at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet er mest profesjonelle på medieopptreden i Norge. – Og FrP er nok hakket hvassere enn Ap. De mindre partiene har mindre ressurser til å satse på profesjonell medietrening. De som lykkes best, er de som også planlegger for det uforutsette. Hvis det og det skjer, skal de opptre slik og slik. I ukene framover blir det mye trening på slikt i ulike tv-studioer, sier Sigurd Grytten.

Ketil Knutsen, Institutt for kultur- og språkvitenskap, tlf.: 51 83 14 11 e-post: ketil.knutsen@uis.no

Tekst: Per Lars Tonstad

Side 31 UniverS NR 1 2009


FORSKNING

Kampen mot Lavere risiko for å få kreft og dø tidlig. Færre luftveisplager, økt jobbtrivsel, renere lokaler og flertallet av kundene mer fornøyd. Hvordan i alle dager kunne restaurantbransjen være mot røykeloven? – Uetisk. Det må man kunne si når noen forsvarer en praksis som er helsefarlig. Bransjen tok en helt klar holdning for røyking, sier Reidar J. Mykletun, professor ved Institutt for økonomi og ledelse ved Norsk hotellhøgskole. De siste årene har han publisert tre forskningsartikler om virkningene av røykeforbudet i utelivsbransjen, som ble innført 1. juni 2004. Mykletun mener at kampen mot røykeloven vil bli stående som en svart plett på hotell- og restaurantbransjens historie. – I dag snakker vi mye om samfunnsansvar og omdømme. I saken om røykeloven havnet dessverre hotell- og restaurantbransjen på den gale siden. De var konservative, bakstreverske og slo seg i lag med tobakksindustrien. Det samme gjaldt for mange av de ansatte, sier professoren.

Overveldende bevismateriale En av publikasjonene hans beskriver det overveldende bevismaterialet som forelå på begynnelsen av 2000-tallet. Restaurantarbeidere lever kortest av alle yrkesgrupper i Norge og er mye mer utsatt for kreft enn andre. Helsemyndighetene beregnet at gjennomsnittlig 22 av 1000 ansatte i hotell- og restaurantbransjen ville dø av røyknivået på arbeidsplassen. I særlig røykfulle barer kunne faren være ti ganger så høy, ble det hevdet. Dette rammet ikke bare de ansatte, men også gjestene – en gruppe hvor ikke-røykere var i flertall. En norsk undersøkelse viste at ventilasjonen som skulle beskytte den røykfrie avdelingen, i mange tilfeller fungerte dårlig, eller ikke i det hele tatt. Derfor mener Mykletun at bransjen burde inntatt en mer konstruktiv holdning. Han peker på at utelivsbransjen vanligvis er kjapp til å plukke opp nye impulser og tilpasse seg endringer. – Innen mat, vin, design og nye konsepter er denne sektoren veldig på hugget. Det er kanskje bare motebransjen som er mer trendbevisste. Den verdensomspennende antirøyktrenden så de derimot ikke komme, sier forskeren.

Side 32 UniverS NR 1 2009

med ølen sin når de skulle ut for å røyke. Mykletun har også undersøkt trivselen på jobb Sigarettsneiper som forsøplet fortauene var for ansatte i hotell- og restaurantbransjen. et annet negativt utslag. På den annen side var Dataene stammer fra 2004 og 2005, men de fleste ansatte glade for å komme hjem uten analysen av materialet er ny. Forskningen røyklukt i klær og hår. avdekker at trivselen gikk ned like etter at En mindre kjent virkning av loven er at loven ble innført, noe Mykletun tilskriver en utestedene fikk nye muligheter innen interiørallmennmenneskelig reaksjon på store endrindesign. De kunne bruke stoffer som tidligere ger. Elleve måneder etter lovens inntreden sa var forbudt på grunn av brannfare. Dessuten imidlertid fem av seks ansatte at de nå var mer ble det mulig å bruke lysere farger på tekstiler tilfredse med jobbsituasjonen enn før røykeloog vegger, nå som de ikke ble misfarget av ven. De drøyt 15 prosentene som fortsatt var røyk. mindre Utvikfornøyd – Innen mat, vin, design og nye konsepter lingen enn er denne sektoren veldig på hugget. mot tidligere, Antirøyktrenden så de derimot ikke komme. røykfrie var alle utestedagligder er trolig den største globale forandringen røykere som alltid hadde vært motstandere av i restaurantverdenen noensinne. Utviklingen loven. Men over 60 prosent av de ansatte som ruller stadig videre, blant annet med røykfrie selv røykte daglig, var mer fornøyd med hoteller. I 2003 ble Smart-hotellet på Forus jobbhverdagen sin enn før forbudet. det første i Norge som var røykfritt fra starten Forskningssentrene SIRUS og HEMIL av, og Petter Stordalens Choice-hoteller ble gjorde også en undersøkelse ett år etter at røykfrie i 2007. loven ble innført. Den viste at de ansatte i utelivsbransjen meldte om en markant bedring – Heftig og fordomsfull når det gjaldt luftveisplager og helsetilstanden Røykelovens far, Dagfinn Høybråten (KrF), generelt. mener at forbudet er det viktigste enkelttiltaFærre desserter ket for å redde liv og helse han har vært borti. Før totalforbudet ble innført, var det mye Den daværende helseministeren ble oppmerksomhet om de økonomiske skadene stemplet som mørkemann og moralist da loven kunne påføre hotell- og restaurantnærinlovforslaget var til debatt. gen. Frykten var delvis begrunnet. Mange – Motstanden var heftig, dårlig begrunnet røykende gjester sluttet å gå ut idet loven ble og til dels også svært fordomsfull. At det kom innført. Mange utesteder mistet 20 prosent av til uttrykk i den folkelige debatt måtte man inntektene sine, samtidig som kostnadene steg regne med. At den ble båret fram fra deler av ti prosent på grunn av økt bemanning for å akademia var mer overraskende. Mange av administrere trafikken av røykere inn og ut av disse har i ettertid tatt selvkritikk. Bransjen utestedet. En god del «brune» puber gikk kjempet for det de trodde var sine interesser. konkurs fordi stamgjestene holdt seg hjemme, At de tok feil, tror jeg mange av dem innser i hvor de kunne røyke i fred. Mange finere ettertid. Folket elsker røykeloven, og de er restauranter solgte færre desserter og mindre bransjens beste kunder, sier Høybråten i dag. konjakk til gjester som pleide å kombinere NHO Reiseliv sier at de ikke prioriterer å dette med sigar- eller sigarettrøyking. gå inn i en etisk diskusjon om debatten rundt Totalt sett har likevel ikke røykeloven røykeloven i 2004. Avdelingssjef for næringsvært noen katastrofe for bransjen. politikk og kommunikasjon, Ole Henrik Mykletuns forskning viser at de ansatte Ystehede, gir imidlertid denne uttalelsen: opplevde bråk med gjester som ikke fikk ta – Røykeloven har kommet for å bli, og det


!

dampen er lite debatt om den i næringen i dag. Selv om flere bedrifter opplevde tunge tider den første tiden etter at loven ble innført, har det med tiden vist seg at næringen har taklet omstillingen godt. Norge var blant de første landene som innførte en slik lov, og i etterkant har de fleste andre fulgt etter. Da har vi også fått mer lik konkurranse, noe som gjør det enklere å takle reguleringer som i første rekke var ensidig rettet mot norske bedrifter. Tekst: Leiv Gunnar Lie FOTO: Elisabeth Tønnessen VIL DU VITE MER? Reidar J. Mykletun, Norsk hotellhøgskole – Institutt for økonomi og ledelse, UiS, tlf.: 51 83 37 54, e-post: reidar.j.mykletun@uis.no

Røykelovens historie USA har ledet an i kampen mot røyking, men både paven og Hitler forsøkte seg. Her er de viktigste milepælene i blåsens historie, i Norge og internasjonalt: 1490: 1590: 1906: 1941: 1954: 1965: 1971: 1972: 1973: 1975: 1988: 1993: 1995: 1998: 2004: 2005:

Tobakken kommer til Europa fra Amerika. Pave Urban 7. innfører verdens første røykeforbud. Han lyser i bann alle som «tar tobakk» i kirker. Den første vitenskapelige forsknings artikkelen om skadevirkninger av tobakk blir publisert. Adolf Hitler innfører verdens første røykelov. Av helsehensyn blir det forbudt å røyke på universiteter og de fleste offentlige kontorer. Forbudet blir avskaffet etter krigen. En amerikansk undersøkelse om tobakkens farer skaper stor offentlig debatt. Kongressen i USA krever advarsler mot røyking på sigarettpakker. United Airlines blir første flyselskap i verden med røykfri sone i kabinen. Canada forbyr røyking på fly. En rapport fra det amerikanske helsedirektoratet slår fast at også passiv røyking er helsefarlig. Delstaten Arizona innfører røyke- forbud på kino, teater og busser og i heiser, museer, biblioteker og kunstgallerier. Norge forbyr reklame for tobakk og pålegger fabrikantene å sette advarsler på røykpakkene. Norge forbyr tobakkrøyking i lokaler og transportmidler hvor allmenn- heten har adgang. Byen Flagstaff i Arizona innfører verdens første røykeforbud på restauranter. California blir første delstat med røykeforbud på spisesteder. Stortinget vedtar at hotell- og restaurantbransjen skal bli røykfri. Norge, Irland og New Zealand innfører verdens første landsomfattende totalforbud mot røyking på utesteder. Andre land følger på året etter. Verdens helseorganisasjon krever at alle 130 medlemsland innfører restriksjoner mot tobakk.

Kilder: «Smoking restrictions in the hospitality industries» (Mykletun og Furunes, 2005), Helsedirektoratet og Wikipedia.

Side 33 UniverS NR 1 2009


FORSKNING

Best på balanse? Kvinnelige ledere opplever mindre konflikt mellom jobb og privatliv enn sine mannlige motstykker. Det skyldes at kvinner velger å bruke mindre tid på jobben, hevder professor Knud Knudsen. Det er grytidlig om morgenen, men i mange norske hjem er det allerede full aktivitet. Barn skal kles, mates og transporteres. Matpakker skal smøres og oppgaver fordeles. Hvem skal hente i barnehagen i dag? Hvem tar ansvaret for middagen? Kanskje passer det forferdelig dårlig for mor, som er i innspurten med et viktig prosjekt. Men far har et viktig møte klokka to, som sikkert vil strekke seg ut over vanlig arbeidstid. Tidsklemma, sier vi gjerne i det daglige. Sosiologer bruker et mer presist begrep, nemlig jobb–hjem-konflikt. Den dreier seg om motstridende forventninger til arbeidsrolle og familierolle. Professor Knud Knudsen ved Universitetet i Stavanger har studert kjønnsforskjellen i denne rollekonflikten blant norske ledere. Resultatet publiseres snart i tidsskriftet Gender in Management.

Rollekonflikt – Mange har i dag svært interessante og krevende jobber, samtidig som de møter sterke forventninger fra hjem og familie. Rollekonflikten mellom jobb og hjem er altså noe som angår de fleste av oss. Denne typen kollisjon mellom forventninger er trolig spesielt utfordrende i lederjobber, som innebærer høy ytelse og stort ansvar, sier Knudsen. Det er forsket mye på jobb–hjem-konflikten. Hvordan henholdsvis mannlige og kvinnelige ledere håndterer den, var likevel ganske uutforsket før Knud Knudsens studie. Datagrunnlaget er en stor, representativ spørreundersøkelse blant norske ledere, utført av Administrativt forskningsfond (AFF) for noen år siden. Materialet som UiS-professoren har brukt, omfatter over 2 000 personer. – Jeg har ikke sett noen tilsvarende studier om kjønnsforskjeller blant ledere som har basert seg på så dekkende data, sier Knudsen. Forskerne spurte blant annet om hvor ofte

Side 34 UniverS NR 1 2009

folk opplevde at jobbkrav gikk ut over parforhold, fritidsaktiviteter, evnen til å ta vare på vennskap og lignende. Dette ble sammenholdt med detaljerte bakgrunnsopplysninger om deltakerne i undersøkelsen. Slik kunne professor Knudsen studere mekanismene bak forskjellen mellom kvinnelige og mannlige ledere.

Mer knyttet til hjemmet – I utgangspunktet oppgir kvinner færre konflikter, noe som først kan virke overraskende. Vi har undersøkt variabler som alder, stilling, utdanning, erfaring, offentlig eller privat sektor, barn eller ei og lignende. Ingen av disse ser ut til å kunne forklare kvinners lavere konfliktnivå. Men når vi kontrollerer for ledernes arbeidsbelastning, ser vi at kjønnsforskjellen forklares av ulikt arbeidsomfang. Kvinner har rett og slett lavere jobb– hjem-konflikt fordi de investerer mindre tid i jobbrollen enn mannlige ledere, konkluderer Knudsen. Hans tolkning er at siden kvinner fortsatt føler seg mer knyttet til hjem og familie, må de finne strategier for å kunne kombinere familielivet med jobben. Løsningen blir å bruke mindre tid på arbeidsrollen enn mannlige ledere. Dette innebærer ikke nødvendigvis at de gjør mindre, det kan også bety at de arbeider mer effektivt. – Kanskje planlegger kvinner dagene sine bedre, slik at de kan gå hjem klokka fire med god samvittighet. Men arbeidslivet krever at ledere skal være synlige og tilgjengelige. Derfor kan kvinner likevel tape i konkurransen med menn når en høyere sjefsstilling skal besettes, tror Knudsen.

Gammeldags lederkultur En alternativ teori er at kvinner ikke når til topps på grunn av det såkalte glasstaket. I

denne sammenheng skulle det innebære at kvinnelige ledere holdes borte fra særlig krevende stillinger bare fordi de er kvinner. Knudsens studie tyder på at så neppe er tilfelle. – Så langt man kan vurdere ut fra disse dataene, ser det ikke slik ut. Kvinner rapporterer om diskriminering i større grad enn menn, men det ser ikke ut til å ha noe med arbeidsomfanget å gjøre, sier professor Knudsen. Forskere ved UiS og forskningsinstituttet IRIS har i mange år samarbeidet om forskning på balansen mellom arbeids- og privatliv. Etter alle disse årene synes Knudsen at det går forbausende tregt å få kvinneandelen opp i lederstillinger. Sosiologen tror likevel at endringen uansett må komme.

Mer familievennlig – Det at kvinneandelen etter hvert blir større, tror jeg vil endre standarden for hvor mye tid man skal tilbringe på jobben. Nå er kulturen i arbeidslivet, særlig for ledere, dominert av en gammeldags og svært krevende norm for tilstedeværelse og tidsbruk. Han mener at de kvinnene som faktisk får lederstillinger, selv kan gjøre mye for å sikre mer familievennlige rammer. Når betingelsene skal avtales, bør de sørge for å få fleksibilitet i hvordan de kan ordne arbeidet, mener professor Knud Knudsen.

Tekst: Leiv Gunnar Lie Foto: Merete Haseth

VIL DU VITE MER? Knud Knudsen, Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag, UiS tlf.: 51 83 15 66 e-post: knud.knudsen@uis.no


– Kvinner prioriterer hardere Redaktør og feminist Cathrine Sandnes kjenner seg igjen i forskningsresultatene fra Universitetet i Stavanger. Selv om mye har forandret seg de siste tiårene, mener hun det fortsatt er skjevheter i krav og forventninger til menn og kvinner. – Jeg tror den viktigste forklaringen er at kvinner prioriterer familielivet hardere enn menn. Det er et mye mer dramatisk skritt for en kvinne å si at hun prioriterer jobb framfor å hente i barnehagen, enn for en mann. Jeg tror mange arbeidsgivere også forventer at kvinner tar disse oppgavene oftere enn menn, sier Sandnes. Samtidig tror hun at problemet er mer sammensatt. Blant annet mener redaktøren at

menn fortsatt rekrutterer folk som er like seg selv – altså andre menn. Cathrine Sandnes er redaktør for tidsskriftet Samtiden. Samtidig har hun to små barn sammen med mannen sin, Aslak Sira Myhre. Selv synes hun det er enklere å kombinere jobbkrav og familieliv nå som hun har en sjefsstilling. – Som leder kan man i større grad styre dagene selv. Jeg har korte dager på kontoret og tar resten etter at barna har lagt seg. Men jeg har også gjort det klassiske, som jeg har irritert meg over at andre kvinner gjør: Jeg sier

nei til 95 prosent av henvendelser som ligger utenom den vanlige jobben. Lite er viktigere enn å hente og legge mine egne barn. Sandnes sier hun har lagt en femårsplan. I denne perioden, mens barna er små, freder hun familielivet. – Det er et fantastisk privilegium å kunne gjøre det. Jeg håper for deres egen del at flere menn får anledning til å oppleve det på samme måte. Det er fortsatt en skjevhet i hvilke forventninger menn og kvinner møter – og pålegger seg selv.

Side 35 UniverS NR 1 2009


Siri styrer UiS Side 36 UniverS NR 1 2009


PORTRETT

Skal vi danse? Ved nærmere ettertanke lar vi dette innledningsspørsmålet ligge. Men det er selvsagt nærliggende foran møtet med Siri Margrethe Kalvig. På folkemunne Vær-Siri, Miljø-Siri, Klima-Siri. I noen måneder nå er det blitt Danse-Siri. Men har vi hørt om UiS-Siri? Nei. Men sannheten er at hun har vært styremedlem i UiS i snart to år.

I

det daglige befinner hun seg i Lagårdsveien 73 i Stavanger, som ansvarlig for en avdeling med tre ansatte i Storm Weather Center. Avdelingen har som hovedoppgave å forsyne offshoreindustrien med værdata, og beliggenheten er smått symbolsk. Rett over gaten ligger bygningen som i begynnelsen av 1970-årene huset de første Statoil-ansatte. Siri Kalvig grunnla Storm Weather Center i 1997 etter å ha debutert som værdame i 1992 på TV 2 i studietiden. I startfasen presenterte værdamene i TV 2 varslet fra Meteorologisk institutt. Siden innhentet Storm egne meteorologiske data, og med TV 2 og VG fikk de faste kunder allerede fra begynnelsen og gikk i pluss fra første dag. De begynte med fire ansatte. I dag er tallet 60. Siri Kalvig var administrerende direktør i tre år før hun ble markedssjef, og er nå leder for markedssegmentet marin og offshore. Hun er også styremedlem. I 2007 hadde selskapet en omsetning på 42,3 millioner kroner og et overskudd på 5,5 millioner.

Interesse for det mystiske Siri Kalvig er en av nasjonens største medieyndlinger, med en utstråling som i disse klimatider har smeltet mange. Men det har vært tilløp til lavtrykk, for eksempel da hun ble utstemt i Skal vi danse. Da ble det tiltykning i både ytre og indre personlige strøk. Hun likte det ikke helt. Alt det skal vi komme tilbake til. Først dette. Alle som er født og oppvokst på Våland i Stavanger, kan betegne seg som ekte siddiser, men det er ikke alle på Våland som tok en utdanning i fysikk – astrofysikk ved Universitetet i Oslo, hovedfag i meteorologi ved Universitetet i Bergen – og ble tv-profil. – Hvorfor denne grunnleggende interessen for naturvitenskap og realfag, som for tiden ikke er den mest etterspurte utdanningsveien i fedrelandet? – Det ligger i en interesse for å forstå naturen. Jeg har vært opptatt av det mystiske, av det vi ikke forstår. Derfor har jeg blitt tiltrukket av det naturvitenskapelige for å finne forklaringer. Tidligere var det en klar sammenheng mellom religion, filosofi og naturvitenskap. Nå kan det se ut som om religionen og filosofien har blitt borte fra naturvitenskapen. Det har etterlatt et tomrom, sier Siri Kalvig.

Men interessen ble også stimulert av faren Svein, som er utdannet elektroingeniør. – Pappa har alltid vært nysgjerrig, og jeg vokste opp om ikke med fysikk på roterommet, så med fysikk i kjelleren. Der hadde pappa installert forskjellig utstyr. Alt fra vinapparat til tannlegestol og fotofremkallingsutstyr.

– Mange er ekstremt opptatt av været. Det gjelder ikke bare i Norge, som vi kanskje tror. Folk på Island og i deler av USA er minst like opptatt av det. Været påvirker hverdagen vår, det er en del av kulturen, og det er et spennende forskningsfelt.

Klima til besvær

Men, som vi alle vet, klimakrisen i verden er et faktum, og fremtidsutsiktene er ikke lyse. Men familien Kalvig var ikke preget av – Klimasituasjonen er kritisk på global akademia. basis. Det er påvist at den er menneskeskapt, – Det var ingen akademisk tradisjon i og at den ødelegger både livsgrunnlaget i store familien. Jeg og søsteren min Anne var de to deler av verden og det biologiske mangfoldet. første som tok høyere utdanning. Men det er Når det nå kommer frem at nordmenn er helt klart at pappas nysgjerrighet indirekte minst bekymret for klima i hele verden, er det påvirket meg. Mamma lærte oss å stole på oss utrolig trist. Det er mulig at finanskrisen selv og være trygge i ett og alt, og det tror jeg overskygger klimakrisen. Men det store er superviktig ballast å ha med seg når man tankekorset er at klimakrisen i stor grad skal gjøre studievalg, sier Siri. berører neste generasjon. I et langsiktig Siri tok hovedfag i 1995 ved Geofysisk perspektiv er det snakk om å vise nestekjærliginstitutt ved UiB, men da var tv-karrieren het for neste generasjon. allerede et faktum. TV 2 – Vi er nødt til å gjøre noe kom på luften i 1992, med situasjonen. Det går på og etter audition ble Siri – J eg har mange tunge rettferdig fordeling av godene stunder med tanke Kalvig presentatør av og rettferdig utnyttelse av været på uforfalsket på fremtidens klima. ressursene ut fra en nord– Stavanger-dialekt og i et sør-tenkning. Jeg har mange antrekk og med en tunge stunder med tanke på fremtreden som utgjorde en sterk kontrast til fremtidens klima. Slik det nå er, stjeler vi værmennene i statskanalen. livsgrunnlaget for andre mennesker. Klima Det ble en smule oppstandelse da TV 2krisen rammer i stor grad den tredje verden, værdamene gjorde sitt inntog på skjermen. forklarer Siri. Storm Weather Center har i dag mange Tilværelsen snudd på hodet oppdrag for oljeindustrien, som ikke er – Det er klart at vi stilte oss laglig til for hogg i verdens mest miljøvennlige industri. forhold til alvorlige, trauste menn på statska – Vi tjener penger på oljebransjen, som nalen. I startfasen ble vi utsatt for kritikk og trenger værmeldinger. Det er et behov som vil beskyldt for ikke å være seriøse. På den annen bli større etter hvert som oljeletingen i større side var vel ikke alt like bra det første året. grad skjer i nordområdene, under tøffe Men vi har hatt stayerevne og fokus på gjøre værforhold. Men det er faktisk rett å si at vi en god jobb. gjør oljeselskapene mer miljøvennlige. Våre Tilværelsen ble mildt sagt snudd på hodet værmeldinger er viktige for å unngå havari og for Siri da hun gikk fra å være student til å oljesøl. Våre modeller og oljedriftsprognoser være «verdamå» på TV 2. er også viktige elementer i miljørisikoanalyser, – Plutselig var det nesten ubehagelig forklarer markedssjefen og føyer til et hjertemange telefoner, blant annet fra mediene, og sukk: det før jeg i det hele tatt hadde vært på – Selv kan jeg ønske at fremtidige investskjermen. Aftenbladet ringte og ville lage et eringer ble gjort i vindmøller til havs og ikke portrettintervju. Jeg kunne ikke fatte at det like mye i å pumpe opp de siste restene av olje skulle være så interessant. Nå forstår jeg til overflaten. Vi bor i en region med alle selvfølgelig mer om dette med mediene, og jeg muligheter for å utnytte vann- og vindkraft. er ikke redd for å stå frem. Det gir muligheter for å forske på fornybar Det kan man si. energi og ikke bare petroleum. Kan vi utnytte – Hvorfor er vi nordmenn så opptatt av været? vindkraft, vannkraft og gass, er det mulig å

Uakademisk bakgrunn

Side 37 UniverS NR 1 2009


PORTRETT

være energihovedstad også i de neste to hundre årene. Derfor er det bra at UiS nå er blitt med i Forskningssenter for miljøvennlig energi (FME), som skal forske på teknologiske løsninger for vindmølledrift, sier Siri Kalvig, som selv kjører elbil og hybridbil, bruker trekkhund og driver med kompostering på hytta. Nok om klima og miljø.

– Det er bare godt med nye utfordringer, og jeg har på avstand fulgt utviklingen i biomembranprosjektet, hvor UiS er involvert. Fagområdet må eventuelt være klima. Jeg misunner søsteren min, som gjennom en doktorgrad får anledning til å forstå dypere sammenhenger på sitt fagområde, mens jeg føler at jeg surfer mer på overflaten. Men doktorgrad er ikke aktuelt nå. Det er umulig å kombinere doktorgradsstudier med full jobb i Gründer og styremedlem Storm Weather Center. Verdamå i tv er et tilbakelagt stadium for Men i fjor høst kastet Siri Kalvig seg ut i Siri og er nå erstattet av næringslivslederen og nye utfordringer og ble deltaker i Skal vi gründeren Siri Kalvig. Gründerfenomenet er en danse. Hva så vi der? Dette: Den glamorøse, velkjent øvelse i denne regionen. sensuelle og grasiøse varianten av Siri. Mange – Jeg føler meg som en syntes det var en meget gründer, og gründerånden severdig variant. – Det er mulig har fått utvikle seg i Storm – Jeg tenkte selvfølgeat det bor en Weather Center i nye lig lenge gjennom saken før prosjekter. Det er også jeg ble med i Skal vi danse. ekshibisjonist i meg. viktig å utvikle gründere Jeg er ekstra glad i å danse, innad i bedriftene. Alle og deltakelsen ga meg bedrifter burde lete etter gründere som kan masse danseglede, adrenalin og spenning, og stake ut nye forretningsområder, sier Siri. det er mulig at det bor en ekshibisjonist i meg. Det har Siri også gjort. Hun har en Siri fikk oppmuntrende tekstmeldinger fra merittliste som omfatter nye produkter til universitetsledelsen underveis, blant annet fra energi- og offshorebransjen, bøker, tv-serie og direktør Per Ramvi. foredrag om klima og miljø. Men det stopper – For meg var det et tegn på at deltakelsen ikke der. Det er et liv utenom meteorologien. ikke trakk ned kredibiliteten og seriøsiteten Hun er i dag styremedlem i Storm Weather min. Center, Hitec Industries og familiebedriften Men Siri var ikke overbegeistret for å bli SK Housing, og hun har vært styremedlem i slått ut. Sandnes Sparebank. For to år siden ble hun – Det var kjipt og kjempedumt, særlig ekstern styrerepresentant i UiS. Hun var også fordi jeg følte at jeg hadde sjansen til å vinne. på det tidspunktet styremedlem i hovedstyret i Det var vel også et utslag av at jeg er konkurNorges forskningsråd, men hun trakk seg ransemenneske. Jeg hater å tape selv i kortvåren 2008. spill. – Det skyldtes familiære årsaker med mann i jobb i London. Familiekabalen var Tekst: Egil Rugland umulig å få til å gå opp. Men det var med Foto: Elisabeth Tønnessen tungt hjerte at jeg måtte si fra meg Norges Bjørgli & Bergersen/TV 2 AS forskningsråd. Jeg var jo på sett og vis både regionens og universitetets representant i det styret. – Men du sa ja til universitetet? – Det gjorde jeg fordi UiS er viktig for regionen, og når jeg blir spurt om å sitte i UiS-styret, tolker jeg det som at noen har troen på at jeg kan gjøre en god jobb. Jeg sier ja til den slags tillit. Det er en spennende jobb, og det er forskjellig fra å sitte for eksempel i en bedrift som Hitec Industries. I en akademisk institusjon er det mye diskusjoner, det er grundige saksfremlegg, men kanskje litt mye papirer. UiS-styret fungerer godt sammen, det er reelle saker som tas opp, og det er ingen tendenser til sandpåstrøing i sakene.

Skal vi danse? Skal vi jakte?

Kanskje en doktorgrad? For tiden tar søsteren til Siri, Anne Kalvig, doktorgraden i religionshistorie. Siri har tenkt tanken på å sette seg på studiebenken igjen og ta en doktorgrad selv.

Side 38 UniverS NR 1 2009

SKAL VI TA DOKTORGRAD? Anne og Siri deler brus. Blir det snart doktorgrad på begge?

Skal vi seile?


KRONIKK Sigurd Aukland leder satsingen Utdanningsregion Rogaland

UiS motor i en kraftfull utdanningsregion? Regionens forsknings- og næringspolitiske miljø mener avhengigheten av olje- og gassutvinningen gjør oss sårbare på sikt. Derfor bør regionen satse på å bli ledende og kraftfull også innen alternative, fornybare energiformer. Det må innebære at regionens utdanningssystem tilbyr tilstrekkelig og kompetent arbeidskraft for å møte disse utfordringene. Universitetet i Stavanger har på vegne av regionen større ambisjoner enn det de statlige midlene gjør mulig. Derfor bør universitetet og regionens utdanningsaktører og næringsliv tenke nytt når det gjelder samarbeid. Med satsingen Utdanningsregion Rogaland er målet å utvikle mer dialog og aktivt partnersamarbeid mellom Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Stavanger og kommuner, samfunnsliv og næringsliv i Regionen. La meg få ta noen eksempler. Barnehagen er en del av utdanningssystemet. Den læringen som skjer der, er grunnleggende for videre mestring av lesing, tilegnelse av kunnskap og for videre utdanningsforløp. Det er ille at rogalandskommunene mangler rundt 400 førskolelærere. Dette kan ikke kompetanseregionen vår være tjent med. Denne utfordringen møtes ikke alene ved å øke kapasiteten ved førskolelærerutdanningen. Et samarbeid mellom Stavanger-regionen Næringsutvikling og Det humanistiske fakultet om førskolelæreryrket er nå i startfasen. Siktemålene er å få fram det langsiktige behovet for førskolelærere i Rogaland og å peke på mulige tiltak. I dette samarbeidet er det plass for flere aktører. Kan næringslivet bidra til at nok førskolelærere faktisk blir et fortrinn for regionen?

Forskning for framtiden Utfordringen for grunnskolen i regionen er å bedre læringsresultatene. Blant annet er det for lite trøkk innen realfagene. Dette er lite oppløftende for en region som tar mål av seg til å videreutvikle energisektoren. Derfor er det tilsvarende gledelig når Oljeindustriens landsforening (OLF) nå gir støtte til et forskningsprosjekt i matematikkdidaktikk ved Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk. Dette er et eksempel på samarbeid om forskning som skal forbedre lærerutdanningene og dermed også øke læringsutbyttet blant elevene. Slike samarbeidstiltak støtter både opp om satsingen på

realfagene og har innvirkning på den framtidige arbeidskraften. Også karriereveiledning, gründervirksomhet, innovasjon, kreativitet, nettbasert læring, lærende organisasjoner og flerkulturelt arbeid er verdt å samarbeide om. Vi vet etter hvert hva som virker i læringsarbeidet, og hva som gjør skoler gode, men det er en flaskehals å finne kapasitet til å formidle dette. Dermed går lærere og skoleledere glipp av viktig kunnskap. Vi ser for oss at regionen danner et spleiselag for å gi skoler råd og støtte med basis i forskningsresultater. Slik vil regionen få attraktive skoler som har oppdaterte, progressive og framtidsrettede lærere.

lupen ved Universitetet i Stavanger. Dette kan oppfattes som paradoksalt og korttenkt. Å legge ned studietilbudene i fransk og tysk vil være alt annet enn innovativt. Språkforskerne ved UiS har tatt skjeen i egne hender og tilbyr nå et verktøy som skal støtte lærerne i undervisningen og motivere og hjelpe elevene til å lære fremmedspråk. Målet er å få flere unge til å velge språkfag ved universitetet. Men slike gode initiativ burde ikke være en sak for språkfolkene alene. For hvordan kan matfylket Rogaland greie seg uten fransk? Og er det godt nok for reiselivsnæringen i regionen å kommunisere på engelsk med det tyske markedet på over 80 millioner mennesker?

Forpliktende samarbeid?

Dialogen må styrkes

Vi er, inntil videre, en mett region. Læringsresultatene i skolen blir kanskje deretter. Derfor har den systematiske kartleggingen av læringsresultater mange gode sider. Den viktigste er å gi skolene et grunnlag for å forbedre seg selv. Samtidig vet vi at det er foreldrenes utdanningsbakgrunn som har størst innvirkning på læringsresultatene. Slik sett skulle det bare mangle at skoler i områder med gode sosio-økonomiske forhold også får gode resultat. Langt mer respekt står det av skoler som, tross lav utdanningsgrad blant foreldrene, oppnår gode resultat. Den «merlæringen» disse skolene oppnår, kompenserer altså for trekk i omgivelsene. Slike merverdivirkninger oppnår selvsagt også organisasjoner i samfunns- og næringslivet ellers. Har vi noe å lære av hverandre? Kan vi iverksette nettverkssamarbeid, aksjonslæring, organisasjonsutvikling og lederegenskaper – på tvers av bransjer og tradisjonelle skillelinjer? Hva om vi erstatter den tradisjonelle møtekulturen med forpliktende, tverrsektorielle og innovative kompetanseringer? I årene framover trenger Rogaland langt flere lektorer til videregående opplæring. Og de videregående skolene i fylket vil trenge 100 nye lektorer hvert år de ti neste årene. Det er innlysende at mangelfull tilgang på lektorer vil svekke utdanningskvaliteten. Ved Institutt for kultur- og språkvitenskap er det satt i gang et utviklingsprosjekt for å tilby regionen et nytt lektorprogram. Behovet for stipendiatstillinger og støtte er stort for instituttet som skal sørge for at det er god tilgang på lektorer. Tilbudene i fransk og tysk er satt under

Utfordringene over er noen blant flere. De kan neppe løses uten felles innsats og bidrag både fra utdanningssektoren og samfunns- og næringslivet i regionen. Derfor er det behov for langt mer forsknings- og innovasjonsarbeid også innen humaniora og barnehage og skole ved UiS. Det ville gi kraft om næringslivet for eksempel støttet realfagsutdanningen som en konsekvens av at regionen tar mål av seg til å være ledende innen alternative, fornybare energiformer. Kan vi tenke oss et felles krafttak for å styrke realfagene i grunnopplæringen? Når regionen setter opp scenarier og nye næringspolitiske mål, må kompetansegrunnmuren være godt på plass. Kampen om kompetansen må omfatte også barnehage- og utdanningssektoren. Dette innebærer at dialogen mellom Det humanistiske fakultet og kommunene og næringslivet må styrkes. Nå er det etablert faste møtepunkt mellom Det humanistiske fakultet og kommunene i regionen. Et aktivt samarbeid med Stavangerregionen Næringsutvikling, KS Rogaland, NHO Rogaland og Utdanningsavdelingen hos Fylkesmannen er også godt i gang. Siktemålet er at satsingen på Utdanningsregion Rogaland skal gi gevinster både internt ved UiS, for samfunns- og næringslivet og ikke minst for barn og unge i regionen.

TA KONTAKT Sigurd Aukland leder for satsingen Utdanningsregion Rogaland, tlf.: 51 83 34 66 e-post: sigurd.aukland@uis.no

Side 39 UniverS NR 1 2009


undervisning

Lektorutdanning skal sikre rekruttering til skolen Universitetet i Stavanger tar sikte på å utdanne lektorer i humanistiske fag fra høsten 2010. Slik vil universitetet bidra til at den videregående skolen får nok lektorer. Mange lektorer i de videregående skolene i Rogaland nærmer seg pensjonsalder, men det utdannes i dag ikke nok nye lektorer til å dekke fremtidens behov. Det planlagte femårige lektorprogrammet ved Institutt for kultur- og språkvitenskap skal sikre rekrutteringen innen språk, historie og religion. Også i dag kan studentene velge fagkombinasjoner ved universitetet som gir lektorkompetanse for videregående skole og ungdomsskolen, men med det nye programmet kortes studietiden ned fra seks til fem år.

– Velger du engelsk og historie, får du amerikansk litteratur og «I have a dream» på pensum. Og tenk på den omfattende kunnskapen du får ved å kombinere tysk og religion med tanke på lutheranismen eller fransk og historie for å få vite mer om den franske revolusjon. I den videregående skolen møter du dessuten engasjert ungdom som har valgt å ha nettopp ditt fag, sier Smith-Solbakken og legger til at lektorer har gode betingelser, med en startlønn på over 380 000.

Spennende fagkombinasjoner Institutt for kultur- og språkvitenskap har i vinter besøkt de fleste videregående skolene i Rogaland og presentert planene. Avgangselevene oppfordres i studieåret 2009–2010 til å søke de eksisterende bachelorprogrammene i språk, historie og religion. Dermed får de muligheten for innpassing når lektorprogrammet starter opp høsten 2010. I det nye programmet velger studentene to undervisningsfag og får praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) integrert. Instituttleder Marie Smith-Solbakken lover mange spennende fagkombinasjoner.

UiS-rektor Aslaug Mikkelsen mener at universitetet med dette tar ansvar og bidrar til å møte en viktig samfunnsutfordring. – Lektorprogrammet vil sikre nye, gode lærere. Programmet er funksjonelt sammensatt for å dekke behovet i skolen, med fordypninger som sikrer bredde og dybde. Studentene gis definerte karrieremuligheter, sier hun. Initiativet fra UiS ønskes velkommen av direktøren for utdanning i Rogaland, Magne Nesvik. Han tror at rekrutteringen vil bli vanskeligere år for år. – Om kort tid vil vi mangle lektorer. Vi ønsker motiverte lærere som er glade i jobben

Sponser matematikkforskning

Mediestudenter på direkten

Ex.phil. på Lesbos

Oljeindustriens landsforening (OLF) har nylig gitt 300 000 kroner til et forskningsprosjekt i regi av forskergruppen i matematikkdidaktikk ved Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk (IAS) ved UiS. Prosjektet skal kartlegge hvilke kunnskaper som trengs for å undervise i matematikk. – Læreres undervisningskompetanse er viktig, og OLF er derfor svært positiv til dette forskningsprosjektet, sier kompetanserådgiver Eli Ane Nedreskår i OLF. – Hensikten er å utarbeide en norsk metode som kan brukes til å måle læreres kunnskaper i matematikk, sier prosjektlederne universitetslektor Janne Fauskanger og førsteamanuensis Reidar Mosvold. OLF har tidligere støttet et samarbeid med UiS i realfag for praksislærere med kroner 200 000 over to år og 300 000 det siste av de tre årene samarbeidet varte.

I en meget hektisk treukersperiode hadde mediestudentene ved Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag daglige radio- og tv-sendinger sammenhengende fra tirsdag til og med fredag. Med nettavis i tillegg var forholdene så realistiske som mulig. Studentene fikk erfaring med korte tidsfrister, og de måtte både komme på ideene og produsere sendingene selv. – Dette opplegget gjennomfører vi for at studentene skal forstå hvor kompleks den flermediale hverdagen er, sier førsteamanuensis Turid Borgen ved medieutdanningen. Tre klasser var med på prosjektet: førsteårsstudenter i journalistikk og førsteog andreårsstudenter i fjernsyns- og multimediefag. Mye av undervisningen på mediefagene ved UiS er prosjektbasert og knyttet til praktiske øvinger.

Til sommeren kan studenter ved Universitetet i Stavanger vende nesen mot Hellas og de gamle grekerne når de skal ta ex.phil og ex. fac. Det er første året at Universitetet i Stavanger samarbeider med Universitetet i Agder om dette sommerstudiet, som UiA har holdt siden 1992, i rolige klosteromgivelser på den greske øya Lesbos i Egeerhavet. Sommerstudiet går over seks uker og starter opp med et to ukers intensivkurs i Kristiansand. Hele juli måned er satt av til studier på den greske øya. Lærerkrefter og studenter fra begge universitet vil her kunne møtes i samtale, meditasjon og debatt om faget, i skyggen av fiken- og oliventrærne. Kosten er selvfølgelig gresk, og når hjernen må avkjøles, kan man dra til badestranden, som ligger en liten sykkeltur unna.

Side 40 UniverS NR 1 2009

Karrieremuligheter sin. Fra vår side er det dessuten ønskelig at flest mulig av de som rekrutteres, har mastergrad, sier Nesvik, som selv har kommet med innspill og samarbeider med UiS i forbindelse med de nye planene.

Tekst: Thomas Bore Olsen FOTO: Elisabeth Tønnessen Les mer på www.uis.no/lektor2010


undervisning

Pensum på iPod Med ein unik kombinasjon av tekst, video, animasjon, lydfiler og interaktive oppgåver er det no mogleg å ta teoridelen av sjukepleiarutdanninga og ein del av rettleiinga via nett. Universitetet i Stavanger har utvikla ein ny e-læringsmodell for mp3-generasjonen.

TEORI OG PRAKSIS: Sjukepleiarstudiet er delt i to, ein teoretisk del og ein praktisk del. No kan du høyre teorien på iPod og lære sjukepleiarfaget på eit simulerings-, utdannings- og forskingssenter (SAFER) som er knytt til UiS, Stavanger Universitetssjukehus og Laerdal Medical AS.

Frå hausten tilbyr Universitetet i Stavanger ein nettbasert bachelorgrad i sjukepleie. Det er første gongen at universitetet tilbyr eit heilt studium på nett. Det er òg første gongen at den aller nyaste teknologien er brukt til å utvikle eit heilskapleg e-læringstilbod av dette slaget. Deltidsstudiet går over fire år og passar for dei som ønskjer ei fleksibel ordning og ikkje kan eller vil vere på campus heile studietida. Ved sida av det nettbaserte undervisningstilbodet er det lagt opp til felles møtestader for studentane og lærarane, både på nett og på fysiske samlingar. I tillegg kjem sjølvsagt den praktiske biten, 50 prosent av studiet, der studentane skal utplasserast i det verkelege livet for å lære yrket.

Nyskapande undervisning Studiet er i sin heilskap utvikla ved Avdeling for nettbasert undervisning (NettOp) og Institutt for helsefag ved Universitetet i

Stavanger. Utviklarane har brukt programvarepakken Adobe CS4, som gjer det mogleg å bruke pdf-teknologi saman med multimedieteknologi på ein ny måte. – Dette er eit heilt nytt e-læringskonsept, og vi er så langt eg veit, dei einaste som har teke i bruk denne teknologien til fulle. Studentane kan lese på skjerm, skrive ut litteraturen på papir eller høyre pensum på nedlastbare lydfiler. Studentane kan tilpasse studiet til den læringsstilen som passar dei best. Vi legg òg opp til ei form for interaktiv læring etter drag-og-slepp- og leik-og-lærprinsippa. Dette er ein unik måte å presentere puggestoff på, fortel Karsten Tillerli, som er produksjonsleiar for studietilbodet og til dagleg prosjektleiar ved NettOp. Prosjektleiar for den nye undervisningsmodellen er Venche Hvidsten ved Institutt for helsefag ved UiS. Ho er òg ein av fagpersonane som har gjeve innhald til det nye studiet. – Vi veit at folk lærer på forskjellige

måtar, nokre ved å lese, andre ved å høyre og atter andre ved å gjere saker og ting med hendene. Læring skjer når ein studerer åleine eller i samspel med andre. Denne nyskapande og interaktive undervisningsmodellen er laga for dei som ønskjer ei fleksibel løysing, og han er meint å vere på høgd med dei unge i dag, fortel Hvidsten. Teamet frå Universitetet i Stavanger har lagt vekt på høg kvalitet i alle ledd og samarbeider med Universitetet i Nottingham, som har ti års erfaring med moderne e-læring. Tilbakemeldingar frå studentar som har prøvd nettstudiet, har vore svært gode. Nyleg fekk prosjektet 1,4 millionar kroner frå Norgesuniversitetet. Blant 82 søkjarar var det 17 prosjekt som fekk tildelingar, og UiS stakk av med ei av dei største.

Tekst: Karen Anne Okstad Foto: Elisabeth Tønnessen og Istockphoto

Side 41 UniverS NR 1 2009


FORMIDLING

Hauggammel 49-åring Arkeologisk museum gir ut det populærvitenskapelige tidsskriftet Frá haug ok heiðni fire ganger i året. I 2010 feirer det ærverdige bladet 50-årsjubileum.

PRAKTFULL GRAVRØYS: Neste nummer av tidsskriftet kommer ut i slutten av mars og inneholder artikler om de arkeologiske utgravingene i 2008. Blant annet ble denne praktfulle røysa (bildet over) med begravelser fra ulike perioder i jernalder avdekket. Bildet er tatt fra et lite helikopter med kamera montert på.

– Tidsskriftet har navnet fra et middelalderbrev som omhandlet en eiendomssak der den ene parten påberopte seg en rettighet som stammet «frá haug ok heiðni», det vil si fra hauggammel og hedensk tid. «Etter sedvane» er nok det korrekte juridiske begrepet i dag, forteller Einar Solheim Pedersen, som leder formidlingsavdelingen på museet, og som har en samlet fartstid som redaktør for tidsskriftet på ti år. Navnet Frá haug ok heiðni var i tidligere dager dekkende for innholdet i bladet, da artiklene handlet om Rogalands forhistorie og lokalhistorie, men etter som det ble en stadig sterkere tverrfaglig profil ved museet, endret bladet karakter. Det ble flere naturfaglige artikler, og tematisk nærmet man seg nåtiden etter hvert som historikere og etnologer kom til i staben ved museet. Sporadisk kommer det også bidrag fra de tekniske disiplinene, for eksempel om konservering, arkiv og laboratoriene.

Side 42 UniverS NR 1 2009

– Det er nå vanligere å be folk utenfor museet med spesialkunnskap innenfor interessante emner om å bidra med artikler, og bredden i innholdet er større, med bokanmeldelser, intervjuer, presentasjoner av forfattere og rapporter fra studiereiser og utstillingsåpninger, for å nevne noe, sier Solheim Pedersen. Selv om Frá haug ok heiðni er et populærvitenskapelig tidsskrift, blir artikler herfra svært ofte sitert i vitenskapelige publikasjoner. Bladet har klart den vanskelige balansen mellom å presentere stoff som blir oppfattet som seriøst av forskerne, samtidig som den generelt interesserte leseren finner det lesverdig.

Veritabel skattkiste De 192 numrene som er kommet ut siden 1960, med sine drøyt 6 000 sider, er en veritabel skattkiste og representerer den samlete kunnskapen om Rogalands fortid,

framstilt på en forholdsvis lett tilgjengelig måte. Tidsskriftet har rundt 900 abonnenter, men potensialet er trolig større. En økt satsing, både på bredde og innhold i stofftilfanget og på tilgangen på ressurser, står på programmet. Spørsmålet nå er om tidsskriftet kan få en enda større bredde gjennom et samarbeid med fagområder på universitetet.

Tekst: Siri Pedersen foto: Arkeologisk Museum

! Bestill abonnement på Frá haug ok heiðni til kroner 175 på museets hjemmeside. http://am.uis.no/publikasjoner/


FORMIDLING

Spor i jord: Nye funn 2008

Nye disputasar ved UiS

2008 har vært et gullår for Arkeologisk museum. 15. mars åpnet utstillingen Spor i jord: Nye funn 2008.

På UiS-programmer: • Sevald Høye: «The strength of cultural diversity. The perspectives of family members and nurses on their encounters in intensive care units». • Arlene Arstad Thorsen: «Teachers’ Priorities and Beliefs: A Venture into Beliefs, Methodologies, and Insights». • Alsnosy Balbaas: «Managing Environmental Sustainability in Seaports: Towards an integrated method». • Atle Sjølyst-Kverneland: «Utfelling i Al-Zn-Mg legeringer – strukturanalyse ved bruk av elektronmikroskopi og synkrotronstråling». • Karianne Eidesen: «Contributions to Risk Informed DecisionMaking with Applications from Health Care and Patient Safety». • Kenneth A. Pettersen: «The social production of safety – Theorising the Human Role in aircraft line maintenance».

Hvert år kommer nye gjenstander til Arkeologisk museum, og hvert år får vi vite mer om hvordan folk har levd og virket i Rogaland. 2008 har vært et gullår for museet med mye aktivitet, totalt ti utgravinger og funn av godt bevarte gjenstander. De to store utgravingene på Håland i Time og Tjora på Sola skiller seg særlig ut med mange flotte funn.

Tjoraprinsessen På Hålandsmarka har en usedvanlig vakker og monumental gravrøys fra eldre jernalder vakt mest oppsikt. I tillegg er det avdekket innholdsrike graver, blant annet en mannsgrav i en båt med fullt våpenutstyr og en kvinnegrav med vikingtidssmykke: et vakkert kors av bronse belagt med gull, trolig fra Irland. På Tjora er en kvinnegrav i båt fra vikingtid svært godt bevart, og gjenstandene i graven indikerer høy status; med seg i graven har

kvinnen kjeder, perler og tekstil- og pelsrester. Kvinnen er allerede blitt døpt Tjora-prinsessen internt på museet. Spor i jord er ikke bare en dekkende betegnelse for arkeologers nitide arbeid med utgravinger av fortidsminner, men også den mengden av funn som er gjort av privatpersoner, og som ofte setter fagfolkene på sporet etter mer kunnskap om vår forhistorie. Konseptet for utstillingen er at gjenstandene skal vises slik de er funnet i jorda, før de er ferdig konservert og innlemmet i museets samling. Årets utstilling tar for seg selve arbeidet som arkeologene gjør ved en utgraving, illustrert med tegninger av Hege Vatnaland, som har observert og skildret situasjoner ute i felten. Tekst: Siri Pedersen

• Kari Anne Haaland Thorsen «Semantic Data Interoperability and its Applications». • Ulf Rune Andreassen: «Eksplisitt leseforståelsesundervisning i norske femteklasser. Et felteksperiment». På andre programmer: Ved NTNU: • Aud Berggraf Sæbø: «Drama og elevaktiv læring. En studie av hvordan drama svarer på undervisningsog læringsprosessens didaktiske utfordringer». Ved Universitetet i Oslo : • Heidi Omdal: «The Silent Child in the Kindergarten, School and Home». Ved City University of New York, USA: • Zafer Özgen: «Tonality and Chromaticism in Hans Werner Henze’s Early Operas».

foto: Arkeologisk Museum

Konsertkalender våren 2009 - Institutt for musikk og dans, UiS MARS

Torsdag 26. mars kl 19.30 Solistkonsert, studentorkesteret ved IMD, dir. P.K. Skalstad, Lille konsertsal, Bjergsted – Gratis adgang

Tirsdag 28. april kl 19.30 UiS brass visits Scandinavia, messingblåsere fra IMD, Lille konsertsal, Bjergsted – Gratis adgang

Fredag 15. mai kl 19.30 Operakafé, sang- og klaverstudenter fra IMD, Sandnes kulturhus – Entré

APRIL

MAI

Torsdag 2. april kl 19.30 Danseforestilling, Bjergsted Danseensemble Lille konsertsal, Bjergsted – Gratis adgang

Tirsdag 5. mai kl 19.30 Klaveraften, pianister fra IMD Lille konsertsal, Bjergsted – Gratis adgang

Tirsdag 19. mai kl 19.30 Masterkonsert, cellister fra IMD Lille konsertsal, Bjergsted – Gratis adgang

Tirsdag 21. april kl 19.30 Slagverkkonsert, studenter fra IMD Lille konsertsal, Bjergsted – Gratis adgang

Tirsdag 12. mai kl 19.30 Klaveraften, pianister fra IMD Lille konsertsal, Bjergsted – Gratis adgang

JUNI

Fredag 5. juni kl 19.30 Åpent rom, Bjergsted Danseensemble Sandnes kulturhus – Entré

Side 43 UniverS NR 1 2009


Returadresse: UiS 4036 Stavanger

B

På UiS kan du velge mellom 145 spennende studier. Begynner du på UiS, vil du studere på et universitet hvor det å være nyskapende er en viktig del av studiene. Husk søknadsfristen 15. april! Sjekk www.uis.no/studietilbud for nærmere informasjon.


Universitetet i Stavanger - UniverS nr. 1 2009