Unikum 3 – 2014 (april)

Studentavisen for Sørlandet

Nummer 3 | Årgang 14 | April 2014

UiA-HiT fusjonen Ved fusjoner risikeres intern stridighet og kamp om ressurser. Det er ikke uproblematisk.

JENTER OG TEKNOLOGI

|

STUDENTER GIR UT BOK

|

BILDESERIER

|

EKSAMENSSTRESS

|

HAR DU TENKT?

|

RETT TRO?

|

#FRIMINUTT

Leder

Innhold

PÅ RAMME ALVOR Hvor går humorens grenser? Debatten ser dagens lys ved jevne mellomrom. Er det lov å provosere? Noen ganger oppstår interessante debatter som en konsekvens av hevede øyenbryn. Leserinnlegget på side 30 i denne utgaven er et eksempel på nettopp det. Noen ganger leder provokasjon, og i dette tilfellet satire, til noe samfunnsnyttig. Andre ganger er det kanskje godt nok å få folk til å stoppe opp et øyeblikk, til å le eller i hvert fall humre litt.

4 8 9 10

I disse dager runder vi 1. april. Her er vitsen som faktisk har blitt kåret til verdens beste av britiske forskere: En gruppe jegere var ute i skogen da en av dem plutselig ramlet i bakken.

Han så ikke ut til å puste og øynene hans rullet bakover i hodet. Den antil operatøren: ”Min venn er død! Hva skal jeg gjøre?” Operatøren svarer med rolig stemme: ”Ta det med ro. Jeg kan hjelpe deg. Først, la oss være sikre på at han virkelig er død”. Så blir det stille og et skudd høres. Jegeren kommer tilbake til telefonen, han sier: ”OK, hva nå?”.

Det beviser i hvert fall at humor er en subjektiv greie.

Vegard Terøy Fungerende ansvarlig redaktør redaktor@unikumnett.no

12 13 14 16 18 20 23 24 26

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre skoler tilknyttet Samskipnaden. Avisen er politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.

Unikum forholder seg til Vær Varsom-plakaten og Pressens Faglige Utvalg. Føler du deg utrettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt av Unikum ber vi deg kontakte redaksjonen.

UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S BESØKSADRESSE: Gimlemoen 24, 4630 Kristiansand S ORG.NR: 984 544 677 Mva TELEFON: 38 14 21 95 EPOST: red@unikumnett.no NETTSIDE: www.unikumnett.no TWITTER: www.twitter.com/unikumnett FACEBOOK: www.facebook.com/studentavisenunikum ANSVARLIG REDAKTØR: Vegard Terøy REDAKTØRER: Sindre Hopland, Erika Erdös, Vegard Terøy og Thomas Hegna NETTANSVARLIG: Anette Nyhagen FORSIDE: Thomas Hegna og Mathias Skogsrud JOURNALISTER: Vegard Terøy, Hege Lovise Lundgreen, Sindre Hopland, Kristian Tyse Nygård, Anette Nyhagen, Targeir Attestog, Siri Funnemark, Erika Ramona Erdos, Mads Kapstad, Lasse Witt, Cecilie Heinfelt, Vilde Hagelund og Siv Marit Haugvaldstad FOTOGRAFER / ILLUSTRATØRER: Thomas Hegna, Cecilie Heinfelt, Lasse Witt, Nathalie Thengs Sagland, Mathias Skogsrud, Alex Dionisio, Jarle Naustvik, Vegard Terøy, Targeir Attestog og Kristian Tyse Nygård.

DESKEN: Siv Marit Haugvaldstad, Mathias Skogsrud, Monika Steen Samuelsen, Maren Schelbred Thormodsæter, Aud Marit Dahle, Apondi Olum Lie og Thomas Hegna KORREKTUR: Vegard Terøy, Sindre Hopland, og Helene ØKONOMIANSVARLIG: Jørgen Nordby TRYKKERI: Bjorvand & Co OPPLAG: 2000

28 30 31

UiA-HiT fusjonen Jenter og teknologi Studenter gir ut bok Kreativ skriving KSI og Spicheren Idrettshall i Grimstad Brasiliansk samba Bak kulissene På fornavn med Eksamensstress Rett tro?

Sørlys og Uga Har du tenkt? #Friminutt Leserinnlegg Kulturkalender

APRIL 2014 UNIKUM NR 3

3

-Hele fusjonsprosessen bygger på tre potensielt fatale misforståelser TekST: Hege LoviSe LUnDgreen | FoTo: THoMAS HegnA | iLLUSTrASjon: ceciLie HeinFeLT

Siden 2010 har HiT og UiA samarbeidet om utredning av en mulig fusjon. Denne prosessen er nå i ferd med å rundes av og kampen tilspisser seg. Motviljen er sterk i begge leire.

Den endelige rapporten fra prosjektstyret kommer ut på høring i april. Rapporten er det tredje utredningsarbeidet om et Høgskulen i Telemark/ Universitetet i Agder fellesprosjekt siden 2010.

Spørsmålet har dreid seg om et institusjonelt samarbeid vs. en fusjon. Nå tar sterke stemmer i universitetsmiljøet til motmæle mot fusjonen. Det som trekkes frem av ledelsen som hovedargumentene for en fusjon med HiT – sterkere fagmiljø og stordriftsfordeler – er i følge de ansatte ikke forankret i fakta og empiri. Følgelig vil mengde og kvalitet på både undervisning og forskning kunne svekkes.

FEIL KONKLUSJON OM MULIGE FORDELER Tre misforståelser har ført ledelsen i feil retning og til gal konklusjon. Det sier professor i økonomi, Stein Kristiansen ved handelshøyskolen. Fakta og empiri forklarer dette, hevder han og kolleger ved fakultetet for økonomi og samfunnsvitenskap.

HVORDAN ER DET NÅ?

UiA har 5 fakulteter, en avdeling for lærerutdanning og en handelshøyskole fordelt på to campuser, og har 10 000 studenter og 980 ansatte. HiT har 4 avdelinger fordelt på 5 campuser, og 6500 studenter og 650 ansatte.

HVEM ER FOR – HVEM ER MOT? Det har eksistert en oppfatning om at HiT er for og UiA er mot. Dette er ikke riktig. Ved UiA er det grunn til å anta at minst 80 % av de ansatte mot en fusjon. Det er noe ulik holdning i Kristiansand og Grimstad, samt i ulike fagmiljøer, samtidig som alle fagmiljøene ved UiA er overveldende negative til en fusjon. Også ved HiT varierer motstanden ved de forskjellige avdelingene, men rapporter tyder på at over halvparten er mot også her. Ledelsen ved HiT er for. HiT har som sin hovedambisjon å oppnå universitetsstatus innen 2016. De har forsøkt tidligere med Buskerud og Vestfold (HiBV), men de ville ikke ha HIT og fusjonerte med hverandre. Nå vil majoriteten av de ansatte ved HiT heller – utrede Det er samarbeid en misforståelse at politiske føringer med HiBV.

4

FUSJON

vil tvinge frem fusjoner og at universitets- og høyskoleinstitusjoner må være proaktive og ta styringen selv. Denne misforståelsen stammer fra Stjernøutvalgets innstilling i 2008 om at samtlige høyere utdanningsinstitusjoner skulle slås sammen til 8-10 landsdelsuniversiteter. Men man gikk bort fra dette den gang. Det har eksistert en tanke om at man er bedre ”over og med” HiT, enn ”under og inni” Universitetet i Stavanger , sier Kristiansen. Han deler selv ikke den oppfatningen: – En slik tankegang er helt feil! Det er bedre å samarbeide med dyktige og sterke aktører og slik sett utvikle seg selv også. En fusjon med en institusjon i en annen divisjon er ingen god idé, mener Kristiansen.

Det blir som å ha et glass saft og tynne det ut med enda mer vann, som en annen professor sa.

FORSTÅELIG MED REAKSJONER – Ikke noe vondt ment om HiT. Vi er bare på forskjellige faglige nivå. Det er full forståelse for deres ambisjoner. Vi vil gjerne ha et institusjonelt samarbeid med dem, men å slå seg sammen med en utdanningsinstitusjon der f.eks vår handelshøyskole som nå søker internasjonal akkreditering, vil få en del av institusjonen sin i Telemark der få har doktorgrad og det omtrent ikke er noen forskningsaktivitet gir lite mening, sier Kristiansen.

– En slik ordning vil kunne redusere sjansene for internasjonal akkreditering betraktelig.

UiA har jobbet godt siden det ble universitet og har en bred oppadgående kurve hva gjelder faglig kvalitet og forskning, for eksempel innen økonomi og matematikk. Det er fullt forståelig at de vitenskapelig ansatte reagerer. Det burde

studentene også.

Dette synet deles også av førsteamanuensis Øystein Sæbø ved fakultet for Samfunnsvitenskap.

– Det er helt ok å tenke seg at vi skal samarbeide tettere med gode fagmiljø for å bli enda bedre.

Men HiT er ikke den rette for oss. Mange hos oss arbeider godt for at UiA skal ha gode studier, som krever aktiv forskning. Så opplever vi at ledelsen støtter opp om en fusjon som vil trekke helt i motsatt retning! Penger og innsats vil måtte rette seg mot å få dagens HiT opp på det nivået UiA er på i dag, som selvsagt medfører at vi her i Kristiansand og Grimstad vil oppleve å få mindre ressurser til å bli enda bedre. Ikke minst er dette kritisk for studentene, uttaler Sæbø.

Han tror en fusjon kunne ført til drakamp om ressursene.

– En sammenslåing vil selvsagt medføre diskusjon om hvor studiemiljøer skal plasseres, og vi vet jo fra søkertall og opptakskrav at HiT sine campuser og programmer i hovedsak er vesentlig mindre attraktive enn tilbudene i Kristiansand og Grimstad, sier Sæbø.

BLIR IKKE BILLIGERE Den andre misforståelsen Kristiansen trekker frem, er effektiviseringsgevinst, også kalt stordriftsfordeler.

– Det er ingenting som tyder på at et fusjonert HiT/UiA vil være billig i drift. I teorien kanskje, i noen tilfeller ja, i dette tilfellet nei. Visst kan man administrere store enheter med færre ansatte, men det er ikke noe grunnlag for å mene det i dette tilfellet, sier han.

Han forklarer at stordriftsfordeler ikke fungerer like bra med mennesker som det gjør med produkter. Unikum har snakket med professorer i økonomi, pedagogikk og samfunnsvitenskap som refererer til forskning som sier at med et nivå over 10.000-12.000 studenter er det vanskelig å få til stordriftsfordeler. Her er det verdt å minne om at noen av verdens beste universiteter ikke

er vesentlig mye større enn UiA er nå, forteller Kristiansen og Sæbø.

– Rapporten foreslår 5-7 fakulteter spredt over 3 fylker. Da er det ikke sikkert med stordriftsfordeler på hverken administrasjon eller drift av studier. Med mindre noe skal legges ned. Det er altså ikke nødvendigvis slik at ”Big is Beautiful” i denne sammenhengen, sier Sæbø.

Rapportene om fusjonen peker nettopp på at fusjoner krever store administrative ressurser, med ledelse fordelt på mange enheter med økt behov for koordinering, og dermed bruk av penger som kunne vært anvendt til noe mer fornuftig.

-Hvis samarbeidet skal digitaliseres kan vi like gjerne samarbeide med Japan, Oxford eller California, ikke Rauland og Notodden

SAFT, - MED EKSTRA VANN OPPI Den tredje misforståelsen Kristiansen trekker frem, går på et av hovedargumentene til ledelsen for fusjon, nemlig sterkere fagmiljø.

– En fusjon vil kunne føre til mer samarbeid, ja, men det kan og vil andre samarbeid også gjøre.

Det blir ikke styrkende, kreativ sosial omgang over en lunsj i kantina eller ved kaffeautomaten mellom campusene.

Hvis samarbeidet skal digitaliseres kan vi like gjerne samarbeide med Japan, Oxford eller California, ikke Rauland og Notodden, sier universitetskilder Unikum har snakket med.

Studentorganisasjonen i Agder (STA) arrangerer allmøte for alle studenter 8. april i Bygg 46 Rom 118, kl.12.15 under navnet «Skal to bli et? Kan et fusjonert universitet gi meg en bedre utdanning?»

Ved fusjoner risikeres intern stridighet og kamp om ressurser. Det er ikke uproblematisk.

– For at fagmiljøene skal styrkes må HiT løftes.

Ressursene til dette må komme fra et sted. Den økonomiske situasjonen blir ikke bedre, heller tvert om, hevder kilden.

og forskningsproduksjon viktigere og viktigere.

Her scorer HiT vesentlig dårligere enn UiA, noe som betyr mindre penger i kassen. Tar man en utdanningsinstitusjon med litt mange folk og litt høyere budsjett og slår sammen med en mindre utdanningsinstitusjon med litt mindre budsjett, folk. Det blir som å ha et glass saft og tynne det ut med enda mer vann, som en annen professor sa.

Saken fortsetter på neste side...

APRIL 2014 UNIKUM NR 3

5

6

FUSJON

SE UTOVER, IKKE INNOVER En fusjon med en høyskole som faglig sett er svakere enn UiA er ikke nødvendigvis positivt med tanke på nasjonale og internasjonale forskningsmidler og oppdrag. Nasjonale og internasjonale aktører som gir forskningsoppdrag og midler er opptatt av god forskning, ikke antall studenter, fakulteter og fylker. nere, nasjonalt og internasjonalt.

Ifølge Sæbø bør Universitetet i Agder heller se mot man kan samarbeide med, og som dessuten ligger nærmere, er mye bedre og som virkelig kan bidra til noe nytt, nemlig Universitetene i Aalborg og Aarhus i Danmark.

-Det er jo ikke riktig at noen studenter får tilgang på foreleseren, stille spørsmål, diskutere, fremmøte i seminartimer og veiledning ved oppgaveskriving, mens andre får en videosnutt og chat.

HVOR VILT KAN DET BLI? Ledelsene ved HiT og UiA og rapportene de presenterer skisserer på uklart og diffust vis hvordan en fusjon vil kunne se ut. Det skaper usikkerhet og skepsis blant ansatte og studenter, og mange opplever at ledelsen ikke er god nok til å formidle hva senterer en rekke mulige fordeler og ulemper som er for generelle til at man kan ta en avgjørelse om hvorvidt en fusjon faktisk er bra eller dårlig. Men rapportene er ikke bare hypotetiske vurderinger eller spekulasjon.

Resultatene fra arbeidsgruppene er forsøk på å legge premisser og rammer det skal forhandles innen, samtidig som man kan bevege seg utenfor. Men noen ting bestemmes av andre enn universitetsstyrene. For eksempel kravet fra NOKUT om aktivitet i alle fylker. Fakultetet for kunstfag foreslås med hovedsete i det som kan komme til å hete ”Campus Midt-Telemark” – Bø og Notodden. Det snakkes også om et hovedsete for sykepleie i Prosgrunn. Vil man da avvikle sykepleien i Grimstad eller spre samme utdanning tre steder? Dette er eksepmel på en utdanning som er rammeplanstyrt, altså lik for alle.

Ansatte ved UiA er svært skeptiske til fusjonen, mye på grunn av denne usikkerheten: tte eller pendle, men at noen nok må belage seg på anderledes arbeidsoppgaver. Mener de digitalisering? Skal undervisningen streames der den kan? Er det bra for studentene? Det er jo ikke riktig at noen studenter får tilgang på foreleseren, stille spørsmål, diskutere, fremmøte i seminartimer og veiledning ved oppgaveskriving, mens andre får en videosnutt og chat. Digitalisering som supplement ja, men ikke som erstatning! Eller skal de ha nok ansatte alle tre

en ansatt på UiA som Unikum har snakket med.

– Prisen som vi kan risikere å måtte betale, kan bli høyere enn vi er tilfreds med og kan stå inne for, sier hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet og førstelektor ved institutt for psykososial helse, John Olav Bjørnestad.

Han sier det allerede er forskjeller mellom de nye forskning og dermed også studiekvalitet og attraktivitet.

Et større universitet vil tilby en større variasjon av kurs, noen av dem nettbasert og ha tilgang til et bredere spekter av kompetanser, mener Reichert.

– Man kan risikere at denne differansieringen blir enda større, advarer Bjørnestad.

– EN FUSJON VIL GJØRE OSS STØRRE OG STERKERE Unikum har også snakket med dekan ved fakultet for teknologi og realfag, Frank Reichert. Han er positiv til en fusjon og argumenterer med at størrelsen til et fusjonert HiT/UiA vil være på ca. 16.000 studenter og at dette vil gi studentene en større og sterkere stemme.

– De har nesten 10 % av Norges befolkning (de tre fylkene) som lytter til studentenes krav, sier han.

Reichert er også enig i at UiA generelt sett burde gjøre mer for å samarbeide om utdanning og forskning med internasjonale partnere, men mener at løsninger som vi kan ha nytte av.

– Et større universitet vil tilby en større variasjon av kurs, noen av dem nettbasert og ha tilgang til et bredere spekter av kompetanser, mener Reichert.

HVA MED STUDENTENE? Rapporten fra prosjektstyret antyder at det ikke kan forventes særlig engasjement fra studentene ettersom de bare oppholder seg ved utdanningsinstitusjonene i en begrenset periode.

Studentorganisasjonen i Agder (STA) arrangerer allmøte for alle studenter 8. april i Bygg 46 Rom 118, kl.12.15 under navnet «Skal to bli et? Kan et fusjonert universitet gi meg en bedre utdanning?» Rektor og dekaner skal holde innlegg om sine meninger om en fusjon, og det åpnes for at studenter kan stille spørsmål og komme med tilbakemeldinger. Studentparlamentet skal etter dette allmøtet vedta hvorvidt de er for eller mot en fusjon og representerer på den måten studentenes ståsted i saken. Universitetsstyret blir også invitert til å delta på allmøtet. Det er dette styret som tar avgjørelsen når saken skal vedtas 18. juni 2014.

Det har ikke lyktes Unikum å få en kommentar fra rektor ved UiA, Torunn Lauvdal.

prosjekter å engasjere seg i.

– Ved UiA er det forskjeller i forsknings- og utdanningsresultater på tvers av alle fagmiljøer, sier Reichert, og det samme gjelder for HiT. I et felles samfunn der vi deler våre aktiviteter nærmere, er det lettere å inspirere hverandre, og om nødvendig aktivt støtte hverandre for å overvinne hindringer som står i veien til suksess, sier dekanen

Unikum følger saken videre på nett.

Har du lyst til å diskutere saken?

Bruk: #skal2bli1på Twitter.

overalt.

LEDELSEN VEDTOK Å IKKE SPØRRE DE ANSATTE OM DERES MENING Ledelsen som er valgt og gitt tilliten til å lede institusjonen, har valgt å ikke lytte til størsteparten av de ansattes mening. De professorene Unikum har snakket med beskriver dette som veldig skuffende og et paradoks. Det er et brudd på den sosiale kontrakten som følger demokratiske prosesser. Derfor arrangerer nå Forskerforbundet en egen undersøkelse blant sine medlemmer, det sier forbundets leder Bjørnestad. Blant andre snakkes det om å arrangere et opprop.

APRIL 2014 NR 3

7

Jenter og teknologi:

UiA roses Av Norges

mektigste kviNNer TEKST: SINDRE HOPLAND | FOTO: JARLE NAUSTVIK

På åtte år har Universitet i Agder tredoblet antallet jenter ved teknologiske fag. nå ser de ut av norge for å videreutvikle seg.

Den 27. februar hadde UiA i Grimstad jenter og teknologi-dag for 11. året på rad. Over 600 jenter entret universitetet der blant annet NHO-sjef Kristin Skogen Lund og tidligere UiA-student og app-grunder Hanna Aase prydet programlisten.

MEKTIGE KVINNER – Jeg synes det er et strålende prosjekt og en måte å få jenter inn på teknologistudier som jeg stadig skryter av til andre, sa Skogen Lund.

Hun er en av Norges mektigste kvinner og mener at andre universiteter må se til UiA for å lære av rekrutteringen og satsningen på jenter i teknologiske fag.

Også statsministeren roser prosjektet opp i skyene.

– Det er kjempebra det de gjør her. De er dyktige på å rekruttere jenter, og dette er et lagarbeid.

Kontakten de har med næringslivet er både bra og fremtidsrettet, sa Erna Solberg til Grimstad Adressetidende etter besøket på UiA. TILBAKE TIL RØTTENE – Jeg tror Norge har en mulighet til å bli et

rollemodell-land for jenter i teknologi, sa Hanna Aase, grunnlegger av appen Wonderloop og tidligere UiA-student, da hun talte til jentene 27. februar.

Hanna Aase har lansert kommunikasjonsappen sin Wonderloop i USA, men har nå også begynt lanseringen her i Norge. Hun mener at UiA er med på å sette Norge på kartet når det gjelder satsning på jenter i teknologifeltet.

– Vi har ressursene, men vi må bruke dem riktig.

UiAs initiativ er bare begynnelsen på noe som kan vokse seg veldig stort, forklarer hun.

Aase sier at nordmenn er helt i verdensteten når det gjelder å prøve ut ny teknologi. Det er derfor hun nå lanserer appen sin i Norge, som det andre land der appen lanseres. Wonderloop har fått bred pressedekning både i USA og Norge og mange eksperter synes at det Aase prøver på er spennende.

SER UT AV LANDET En av dem som står midt i dette programmet er rådgiver ved UiA, Geir Øyvind Kløkstad. Han er utrolig stolt av hva de har fått til på 11 år.

– Det var faktisk rekord i år med 600 jenter i Grimstad og 200 jenter på skjerm fra Høgskolen i Sør-Trøndelag, sier Kløkstad.

– Vi ønsker jo hvert år å inspirere nye jenter til teknologistudier, noe vi føler vi lykkes med.

Han synes det er gøy med skryt fra NHO-sjefen og

statsministeren – Ja det er stas når både statsminister Solberg og NHO-sjef Skogen Lund kaller det vi har gjort her et utdanningseventyr. Det tar vi til oss, sier Kløkstad.

Han sier at veien videre nå blir å knytte bånd til utlandet og utvikle seg ytterligere.

– Vi vet at dette med jenter og teknologistudier er Vi ønsker å danne internasjonale bånd og gjennom dette utvikle oss videre, avslutter en engasjert Geir Øyvind Kløkstad.

Fra venstre: Ole Håvard Seland, Glenn Hausland, Marthe Melheim, Anette Nyhagen, Erika Ramona Erdos, Ana-Maria Man, Targeir Attestog, Kristian Tyse Nygård

Studenter gir ut bok TEKST: KRISTIAN TySE NyGåRD | FOTO: KRISTIAN TySE NyGåRD

Det blomstrer i kreative kroker på UiA. Flere studenter møtes jevnlig for å skrive, og nå skal de gi ut bok.

Historien er full av litterære fellesskap.

Kunstnermiljøet i Paris på 1920-tallet som inkluderte storheter som Ernest Hemingway, James Joyce, Gertrude Stein og F. Scott Fitzgerald har i ettertid blitt legendarisk. C. S. Lewis og J. R. R. Tolkien tilhørte den samme uformelle omgangskretsen, The Inklings, hvor bl.a. Ringenes Herre ble opplest for første gang. Her i Norge har vi den kjente bohembevegelsen i datidens Kristiania på slutten av 1800-tallet bestående av bl. annet Hans Jæger og Christian Krogh. I Kristiansand har UiA-studenter. Om noen av dem en dag når opp til de samme høydene som Hemingway, Tolkien eller Krogh gjenstår å se, men de er i hvert fall i ferd med å gi ut en bok som samler det beste som forfatterspirene har produsert. Hva har du gjort i dag?

TIDSPRESS OG FRIHET magien bli til. Nøkkelordet her er tidspress. Først trakk vi en lapp fra en krukke, hvor det var skrevet diverse følelser eller sinnsstemninger, og så ble

vi gitt 50 minutter til å skrive en tekst basert på lappen hver av oss trakk, men med en betingelse: i løpet av teksten måtte vi vri følelsen eller sinnsstemningen over til det motsatte. Fristelsen for å lage en klein «twist ending» var stor. Etterpå dem.

Et annet nøkkelord er frihet. Man kunne skrive i nøyaktig den sjangeren eller stilen man ville, enten det var dikt, kåseri, korthistorie eller begynnelsen på en hypotetisk roman. All denne variasjonen var til stede denne kvelden. Det var en historie om ulykkelig kjærlighet, en om sjalusi, en kontemplativ tekst om hat, en tekst om håpløshet og mer. Mye var så bra at jeg ble misunnelig.

GJENVINNER SIN EGEN STEMME Initiativtageren er Erika Erdos. Dette er hva hun selv har å si om prosjektet: til kreativ skriving for rundt to år siden.

Hovedgrunnen var mangelen på et passende miljø for folk som er interessert i å skrive. Det er mange gode kulturelle hendelser her i Kristiansand, men

det litterære aspektet er skrekkelig mangelfullt.

Disse øktene med kreativ skriving ble en god mulighet for studenter å gjenvinne deres egen stemme. Med det mener jeg at det er ganske enkelt å anta en identitet på grunnlag av alle stemmene du må lese og forstå og gjengi i løpet av skoleårene dine. Pensumlistene oppmuntrer ikke til subjektivisme, men heller en mekanisk reproduksjon av informasjon i et standardisert miljø. Det er fantastisk å se disse talentfulle folkene begynne å glitre litt etter litt, begynne å utvikle seg som forfattere, våge mer, risikere mer, eksperimentere med sin indre stemme. Nå skal vi gi ut en bok med hjelp fra Sørbok Kulturfond.

Den er en samling av tekster skrevet under disse skrivemøtene. Om du, kjære leser, tror at dette kan være noe for deg, så må du ikke nøle med å kontakte meg.

På neste side presenterer vi en av tekstene som har blitt produsert under disse møtene. Vi håper Hemingway ville vært stolt.

ØR Jeg var dum nok til å berøre øredobben. Jeg vet jo at jeg ikke bør røre den.

Men alle disse bilene som kjører forbi meg i fart, med lysene mot alt det mørke, får meg til å miste konsentrasjonen min. Hvor mange ganger har jeg ikke gått nedover akkurat dette fortauet midt på natten på vei hjem og tenkt intenst

Det er bare èn øredobb. Den sitter i det høyre øret mitt. Dingler litt, med sølvet sitt og den ene stenen. Jeg vet ikke hva slags sten det er, kanskje en diamant, kanskje noe billigere. Til å ha hatt denne øredobben så lenge vet jeg veldig lite om den. Vanligvis prøver jeg å ikke tenke på det. Det kan gå dager mellom hver gang jeg husker at den er der. Så skjer det noe, som i kveld, da jeg så meg i speilet inne på det lille toalettet på jobben og tenkte at når jeg har

være. Jeg pleier å la øredobben henge i fred.

Skritt mot parkett. Det klikker, klikk klikk klikk, ekko i den store hallen ut fra kontoret. Ut gjennom svingdøren, et øyeblikk mellom glass, det neste ute i frisk luft. Skritt i gammel snø, vått og dempet. Bena krever mer energi for å Skritt mot vått fortau. Må ikke berøre øredobben. Skritt inn i tunnelen til Tbanen, tørt fortau. Ekko her også, men ikke som i hallen på jobb. En muttere lyd, dempet, halvveis svelget av murveggene rundt meg. Månedskortet i lomma, opp av lomma, frem med det, gjennom portene inn til T-banen. Vente.

Venting er det som gjør det så vanskelig å ikke berøre øredobben. Flere ganger mens jeg står her i det hvite lyset fra taklampene er hånden nesten oppe ved øret. Hjernen registrerer bevegelsen, jeg skvetter til, stopper, putter hånda ned i lomma igjen. Ser meg rundt. Alle ansiktene som står og gjemmer sine egne tanker bak seg, de kan ikke se at jeg holder på å røre øredobben.

De vet ikke at jeg holder på å være dum. Hun i den grønne kåpa, hun som

full, det betyr ingen barn. Jeg vet at hun har mann, av gifteringen. Hvorfor bruker hun ikke hansker på en kveld som er så kald? Men jeg bruker heller ikke hansker, selv om jeg vet at det er kaldt. Rister på hodet av meg selv. Det ville ikke hjulpet å bruke hansker, kunne fremdeles ikke tatt på øredobben.

Jeg blir ikke immun av hansker.

mot huden min, og så holdt jeg på å ta på den. Men jeg vet jo at jeg ikke kan være så dum.

alle menneskene. Har ikke lyst til å møte blikkene, tenke på alle livene. Vil bare hjem, der jeg kan slippe å tenke på øredobben. Jeg skal ikke så langt, snart stopper toget og jeg går av. Ut gjennom enda en tunnel, ut i kulda og snøen som danser. Ti minutter nå, så er jeg hjemme, der jeg har alt jeg trenger for å slippe å tenke på øredobben. Der det er trygt.

Halvt bevisst på metallet som av og til berører halsen min der jeg går så fort jeg kan, svinger jeg ned en av gatene som fører til leiligheten min. Det er så mange mennesker ute, så mange ansikter. Historier. Stegene mine taktfast mot snøen. Den er litt fastere her enn den var inne i sentrum, ikke så våt. En liten hund kommer forbi, med tynn pels og et fargerikt dekken som blinker i lyset fra bilene. Festet til eieren sin i en sliten reim. Hånden min på vei mot øredobben igjen, mens jeg ser på den blinkende lille hunden. Nei! Må ikke være så dum. Rykket i armen min får hundeeieren til å hoppe til side, han tror jeg skal slå. Som om jeg var en av disse galningene. Jeg rekker nesten å føle meg litt fornærmet i det jeg ser en sko på høyde med øynene mine etterfulgt av et dunk. «Hunden min!» Hundeieren i en haug av vinterfrakk og lue foran meg. Hunden stormende vekk. «Du må hjelpe meg! Han er helt håpløs når han ikke er i bånd, han bare løper!»

TekST :

ANETTE NYHAGEN

iLLUSTrASjon: CECILIE HEINFELT COLORBOX

REDOBBEN Desperate øyne. Jeg liker kanskje ikke mennesker så veldig godt, men jeg liker hunder, og denne blinkende, korthårede som er på full fart ut i veien trenger meg. Et stikk av samvittighet for eieren. Med et nikk til mannen i snøen setter jeg etter. Bena kjennes gode der de løper under meg, etter hunden. Jeg liker å løpe, det føles godt, og hunden er lett å se. Selvlysende. Nedover fortauet, mellom ansiktene, rett frem til neste kryss. Hunden stopper et sekund, ventende, kanskje jeg rekker frem? Hopper etter båndet, lander på magen i snøen. Hunden bestemmer seg for parken. Jeg kommer meg opp, forfølger den inn mellom trærne. Mørke. Dansende snø i øynene. Puls i ørene. Ingen hund. Hva gjør man for å fange en hund? Føler meg rådvill der jeg står under et digert eiketre, våt oppover buksa og jakka. Ikke kald. Tenker at jeg kanskje bare må gi meg, kanskje jeg ikke kan hjelpe denne mannen og hunden, da jeg ser et kort blink under en busk. Summer meg, går bort, avventende. Den har funnet noe, nesen er opptatt og hindrer ørene i å høre at jeg kommer. Jeg snapper båndet til meg, lynraskt. «Du kan ikke gå rundt og slå etter folk på den måten!» snapper det bak meg. Han var visst like i hælene på meg, hundeeieren. Drar båndet ut av hendene på meg. Sint ansikt. Ikke noe takk. Jeg tenker på øredobben.

CREATIVE WRITING WORKSHOP HELLEMYR 16.03.13

Denne teksten er skrevet i en workshop arrangert av Erika Erdos i våren 2013. Vi var en gruppe studenter som møttes et par ganger i måneden for å holde på med kreativ skriving. Tema og tilnærming varierte for hver gang, og vi vekslet på å gi hverandre utfordringer. Denne gangen trakk vi hvert vårt smykke, og skulle i tillegg inkludere det å hjelpe en fremmed i historien. Vi hadde 40 minutter på oss til å gjøre ferdig teksten. I ettertid har jeg kun redigert litt på skrivefeil og en og annen setning jeg ikke var helt fornøyd med, men teksten fremstår så og si i sin originale form.

Jeg satte på meg øretelefoner, ga meg selv et par minutter, og dette er resultatet.

Grenene på trærne tegner seg svart mot nattehimmelen i det gule lyset fra gatelyktene. Snøen er tung å gå i over det som om sommeren er gress, men jeg velger den korteste veien ut av parken. Jeg vil hjem, orker snart ikke tenke mer på øredobben. Ser opp på snøen som fremdeles danser, kjenner sålene få feste på bar asfalt. Har havnet på feil siden av veien jeg pleier å gå langs det siste stykket hjem. Hovedveien i bydelen min. Bråket fra bilene er jeg vant til, men alle disse lysene som suser mot meg gjør meg forvirret. Jeg er så glad i lys. Gule lys, hvite lys, kjegler av lys som leder inn i skinnende dioder.

Jeg berører øredobben.

Skritt mot kjølig mose. Nakne tær. Det er ikke kaldt lenger, men det blåser.

Frisk, myk sommervind mot bare armer. Over meg skinner morgensolen gjennom høye trekroner i grønt. Fuglekvitter. Et vakkert sted, uten tvil. Men jeg føler meg skuffet. Øredobben. Jeg har tatt steget gjennom tiden igjen. Jeg var dum nok til å berøre øredobben, og nå vet jeg ikke hvor jeg er. Setter meg motløst ned mellom trestammene i varmen og føler meg kald inni. Lot meg distrahere. Var dum igjen. Jeg som hadde kommet så langt i mitt forrige liv.

APRIL 2014 UNIKUM NR 3

11

KSI ENDRER SPICHEREN-AVTALE TekST: gLenn HAUSLAnD | FoTo: vegArD Terøy

av kSi. nå endres ordningen for å gi et likt tilbud til alle.

For studenter ved UiA kan det være en fordel å holde seg aktiv gjennom avkobling med idrett eller trening, ettersom det blir opptil mange timer stillesittende studier med blikket vendt ned i tunge tekster.

Unikum har sett på mulighetene for å trene og delta på arrangementene som UiA tilbyr sine studenter gjennom KSI. Men allerede her begynner systemet å bli noe innviklet. Flere av idrettene man kan velge i krever et fullt medlemskap hos Spicheren, da disse eier treningslokalene som benyttes av KSI. Det er altså gratis å være med på aktivitetene som KSI tilbyr, men de idrettene som trenes i lokalene til Spicheren, krever derimot et medlemskap.

Disse to har også en avtale seg imellom der Spicheren tilbyr KSI et rimelig medlemskap for studenter, og til gjengjeld får Spicheren medlemmer fra KSI til å trene i lokalene deres.

12

KSI

FORANDRINGER I VENTE KSI-leder Alexander Rebo forteller at ordningen skal endres.

– Mange av idrettene krever et medlemskap hos Spicheren, og dette er noe vi i KSI har jobbet med en stund for å kunne endre på når det kun berører enkelte idretter. Resultatet av den eksisterende avtalen vår med Spicheren blir et veldig skjevt antall medlemmer på noen idretter, for eksempel basketball, der vi har problemer med å holde nok medlemmer for å kunne gjennomføre kamper.

Også damelaget til KSI Håndball sier at dette er et problem. Vi vil i løpet av høsten komme i gang med et tilbud til medlemmene hos KSI der vi får en medlemskontingent på et akseptabelt nivå, og så fordeler denne inntekten på leie av lokaler til de idrettene som krever det, uttaler Rebo.

KSI-generalen forteller videre at studentidrettslaget ønsker å få dette budskapet ut til studenter som ønsker et treningstilbud, og som kommer til å dra god nytte av denne nye avtalen.

– På denne måten vil medlemmene våre slippe å ha medlemskap hos Spicheren, men stå på lik linje med alle medlemmer hos KSI. Medlemmene får da mindre å holde styr på, og ordningen med treningslokaler hos Spicheren går automatisk gjennom medlemskapet hos oss.

MASSIV IDRETTSHALL PÅ VEG TIL CAMPUS GRIMSTAD TekST: TArgeir ATTeSTog | iLLUSTrASjon: ASPLAn viAk, rAMbøLL, j. b. UgLAnD eienDoM

brukshall for idrett på Tønnevoldjordet nær UiA campus grimstad, tidlegare enn ein fyrst rekna med.

Ferdigstilling skjer tidlegast våren 2016.

GSI har i dag ikkje noko ekstra å gå på med halltidene som dei leiger av Grimstad kommune i Grimstadhallen, Holvikahallen og friidrettsanlegget og symjehallen på Levermyr. Maria Steinstø, leiar i GSI har fortalt til Grimstad Adressetidende (GAT) at dei i haust ikkje kunne tilby halltid for tre initiativtakarar for nye idrettsaktivitetar. For enkelte av idrettane i dag har dessutan treningstidene ein tendens til å kome så seint som ni til halv elleve om kvelden.

GSI har derfor alliert seg med lokale Sørild Friidrett, Aust-Agder Idrettskrets og J. B. Ugland Eiendom (JBU) om å få til ein 5400 m² stor

521 tilhengarar i skrivande stund). Dermed blei det oppretta sak for eit kommunestyremøte i desember. Etter ei utsetjing av den saka til februar blei investeringstilskotet einstemmig vedteke, trass i at Grimstad kommune skal ha få reservar for uføresette situasjonar. Likevel var det vanskeleg å seie nei til denne idrettshallen ifølgje det Lars Erik Ødegården (Frp) seier til GAT. Han meiner den trengst for å trekkje til seg studentar til byen og for å løfte Sørild Friidrett til nye høgder. Hallen vil ifølgje Ødegården kunne arrangere NM og EM i friidrett, for den skal nemleg bli eit regionalt senter for innandørs friidrett på heile Agder.

Grimstad. Hallen heiter førebels Campus Grimstad Arena og vil koste 92,33 millionar kroner, som skal bli betalt av spelemiddel, staten, lokale kommunar og næringsliv.

UNIK STORHALL FOR AGDER-REGIONEN

NEI FRÅ RÅDMANN, JA FRÅ KOMMUNESTYRE Sørild Friidrett sendte i haust ein søknad til Grimstad kommune om 15 millionar kroner til investeringstilskot til hallen, og i november meldte rådmannen om at det ikkje var rom i budsjettet for det før i 2017. Det førte til at GSI straks sette i gong ein to veker lang underskriftskampanje på Facebook, som vekte stort engasjement blant studentar og andre folk i byen (sida har

nemner at kommunane Arendal og Kristiansand og er med på banen. byggast, med tanke på at Sørild ikkje skal slite med å drifte den i etterkant.

I februar fekk hallen idrettsfunksjonell førehandsgodkjenning og står høgt på prioritetslista til idrettsavdelinga i Kulturdepartementet. Det kan ifølgje Mortensen tilføre programmidlar på ca. 5 millionar kroner. Mykje står altså att før all

Grimstad Arena.

Eigedomsutviklar Egil-André Mortensen i JBU

Fakta om campus grimstad Arena:

tilsvarande fasilitetar mellom Sandnes og Bærum i dag.

– Vi i JBU synes det er et viktig prosjekt, både for utviklinga av Campus-området her i Grimstad, men ikkje minst for friidretten på Sørlandet generelt og Grimstad spesielt, fortel Mortensen.

Det var JBU sette opp gjennomføringsmodell på oppdrag frå Aust-Agder Idrettskrets i haust for eit interkommunalt friidrettsanlegg. Nabokommunar må vere med i investering og drift i tillegg til stat, fylkeskommunar og næringsliv. GSI-leiar Steinstø

Areal på idrettshall: 5400 m² Areal på næringsdel: 3000-4000 m² fordelt på tre etasjar Planlagt byggjestart vinteren 2015 og ferdigstilling våren 2016 Kostnad: 92,33 millionar kroner kr) og tilskot frå kommunar, fylkeskommunar, stat og næringsliv. kastfelt, garderobar og klubbrom.

APRIL 2014 UNIKUM NR 3

13

BRASILIANSK SAMBA

TEKST: VEGARD TERØy | ILLUSTRASJON: NATALIE THENGS SAGLAND

Det nærmer seg fotball-vM i brasil. ikke alle er like glade for det.

Hvem kan la være å elske fotballnasjonen Brasil?

Tenk bare på Pelé, den egentlige Ronaldo, Garrincha, Cafu, Bebeto og Romario. Send en tanke til elskverdige Claudio Taffarel, eller frisparkkongen Roberto Carlos.

For en gjeng! Man kan bruke timevis på å mimre om disse gulkledde magikerne. Nå skal VM spilles på deres hjemmebaner, i deres favelaer, på deres sandstrender. gang. Ved første øyenkast later VM i Brasil til å være den perfekte match.

MISNØYE I GATENE Omverden gleder seg, fryder seg, lengter til sommer og sol og fotballfest. Men i brasilianske gater er stemningen en annen. Demonstrantene går stadig lenger for å vise sin misnøye. Ruter knuses, biler brenner, volden eskalerer.

Innbyggerne i landet raser mot at milliarder av kroner brukes på VM, samtidig som Brasil er blant landene i verden med størst sosiale ulikheter og utfordringer knyttet til blant annet fattigdom, helse, utdanning og kriminalitet. Dette til tross for at nasjonen Brasil blir stadig rikere.

Samtidig sitter FIFA og biter negler i bakgrunnen, bekymret for om Brasil blir klare til VMs åpningskamp, 12. juni. Halvparten av stadionene var ikke klare innen fristen gikk ut ved årsskiftet, og FIFAs bekymringer har nok ikke blitt mindre av at brasilianske anarkistorganisasjoner og kriminelle grupper har lovet å lage trøbbel under mesterskapet.

SOMMERSAMBA Brasilianske myndigheter bedyrer selvsagt at de har situasjonen under kontroll. Det er enorme pengesummer involvert, og å avholde store arrangementer har blitt en vesentlig del av nasjoner og byers merkevarebygging og markedsføring. Det så vi blant annet under OL i Sotsji.

Men effekten avhenger av et vellykket mesterskap, og både brasilianske myndigheter og FIFA kommer Potensiale for et vidunderlig mesterskap er i alle fall til stede. Den sportslige rammen er perfekt. For oss som elsker fotball kan ikke sommeren komme fort nok.

Riktignok må det norske landslaget se VM fra sofaen, men ellers er det duket for sambatakter og lekre detaljer – både på og utenfor banen.

14

SPORTSKOMMENTAR

Er du først solgt, finansierer vi den.

Spør oss om studentrabatt og studentfinansiering uten krav til fast inntekt.

Sørlandssenteret – Barstølveien 29 Kvadraturen – Henrik Wergelandsgate 16 T 400 27 753 | www.pippin.no TM and © 2014 Apple Inc. All rights reserved.

APRIL 2014 UNIKUM NR 3

15

I T- AV D E L I N G E N

BAK KUL FoTo: kriSTiAn TySe nygÅrD

16

BAK KULISSENE

LISSENE

APRIL 2014 UNIKUM NR 3

17

18

PÅ FORNAVN MED

Hans Jørgen Wennesland Gift, 3 barn, 2 barnebarn. Utdannet ved Meninghetsfakultetet i Oslo.

Jobber som studentprest på Universitetet i Agder

Hans Jørgen TEKST: SIrI FunnEmarK | FoTo: MATHiAS SkogSrUD

Som 20-åring var Hans jørgen Wennesland god på å leve i framtida.

Å VÆRE 20 Da jeg var tyve var jeg veldig god på framtida. Var sikker på at jeg skulle klare den bra, men jeg var ikke så god på å leve livet her og nå. Tenkte mange kort sagt: mer enn jeg var. Livet var veldig åpent, og mulighetene mange. Det kjentes godt. Samtidig var det til tider strevsomt med forventningene som jeg hadde til meg selv. Jeg var nok mindre fornøyd med meg selv da enn jeg er nå. Å BLI VOKSEN Rent fysisk skulle jeg gjerne vært ung. I alle fall skulle jeg ønske at jeg kunne holde meg i 40-årene resten av livet. Når det gjelder den indre reisen i mitt eget liv og forholdet til folk omkring meg, opplever jeg derimot at det er veldig greit å bli eldre.

Det er spennende. Jeg tror det ville oppleves nokså tragisk å bli stående på samme sted. Jeg tror også jeg er snillere med meg selv i dag enn da jeg var 20.

Sier til meg selv at jeg er god nok. På den annen side tida. Den er stadig kortere, og det er mye jeg ikke kommer til å rekke eller få til i de årene som gjennå. Prøver å gripe hver dag og gjøre noe ut av den.

EKSAMENSTID Det var pes! Har aldri likt eksamener. Stort sett gikk det bra, men jeg var alltid redd for at det skulle gå rett vest. Jeg kan fortsatt ha mareritt om at jeg har strøket til eksamen, noe jeg sikkert burde snakket med noen om. Mitt beste tips til studenter er å øve deg på å sitte på rompa og lese før eksamenstiden, slik at du har det meste inne når den begynner. Sørg for at du også gjør noe lystbetont i eksamenstida. Du trenger avveksling med frisk luft og hyggelig prat.

Hvis du bare sitter og ruger over bøkene, er det lett å tape perspektivet og miste motet.

SØRLANDET Jeg er fra Kristiansand, født på Valhalla på Lund og oppvokst på Tinnheia og Grim. I mange år bodde har fortsatt en del røtter i Oslo og Nordmarka. Da foreldrene våre begynte å bli gamle og vi innså at vi sørover. Noe av det jeg liker best med Sørlandet er nærheten til sjøen; det er viktig for meg. å se utover havet gir meg fred i sjela. Når jeg padler mellom små holmer og gjennom trange sund, har jeg det så bra som jeg kan ha det. Alle bør oppleve den sørvestre delen av Flekkerøya, som stort sett er friareal. Det er fantastisk: plass til alle og fred og ro i bøttevis!

LYKKE tror jeg. Det gode og det onde vil alltid sette sitt preg på livet vårt i et visst blandingsforhold. Likevel kan vi være lykkelige. Det å ha noen å dele sorg og motgang med gir også en form for lykke. Den er undervurdert. For meg er noe av det beste å være sammen med dem som jeg er glad i, familie og venner.

Men jeg blir også lykkelig av å treffe nye mennesker og bli kjent med dem. Ellers er jeg veldig lykkelig når jeg kan sette meg på sykkelen om morgenen og tråkke til jobben i all slags vær. Det enkle er ofte det beste!

på begynnelsen av 70-tallet, var jeg så ensom som jeg aldri har vært. Trodde jeg kjente en del der inne, men så viste det seg at de hadde sine venner, og jeg falt mellom stolene. Det ble mye tid på lesesalen – også på lørdagene – før jeg gikk hjem til en bitteliten hybel og la meg til å sove. Jeg kjenner fortsatt at de minnene gjør noe med meg. Etter hvert ble jeg kjent med folk på studiet, men det tok tid: det var ikke en relasjon som ble skapt på en, to, tre. Ensomheten ble ikke helt borte, men jeg hadde mennesker rundt meg som gjorde at jeg hadde det bra.

KJÆRLIGHET Kjærlighet har jeg opplevd, heldigvis. Det er jeg veldig takknemlig for. Jeg har mottatt kjærlighet, og jeg har fått lov til å gi, både til ektefelle, barn, barnebarn og venner. I tillegg merker jeg at Gud også er glad i meg. Under OL var det mye snakk om riktig smøring. For meg er det slik at kjærligheten gir meg glid i utforbakkene og feste i motbakkene. Uten kjærlighet ville jeg ha strevd tungt med å bevege meg framover i livet. Det er mulig, men det er veldig strevsomt. Derfor må vi være rause med kjærlighet.

Kjærligheten er slik at du aldri trenger å være redd for å tømme lageret. Når du gir, får du stadig nytt påfyll. Det er ganske fantastisk!

ENSOMHET Ensomheten spiser deg innenfra. Du mister gleden og troen på at noen synes du er en ålreit person å være sammen med. Derfor er det så kjempeviktig at vi jobber med å se hverandre her på universitetet.

Vi som jobber på Ressurssenteret har dette semesteret satt i gang en kampanje: Se og bli sett! Tanken er at dersom vi sier hei og prater med dem vi vanligvis ikke snakker med, vil vi løfte hverandre opp og frem. Det trenger vi. Da jeg var fersk student i Oslo

APRIL 2014 UNIKUM NR 3

19

IF FIrST you don’T SuccEEd...

TekST: erikA rAMonA erDoS | iLLUSTrASjon: coLoUrbox

About exams, stress, failure and the meaning of life This is probably a text that will disappoint you.

Maybe you were expecting some existential revelations about how to pass your exams using hypereffective-last-day-before-the-exam techniques.

Maybe you wanted me to explain the mechanisms of stress and how you can, by utilizing the power of your fantastic and complex brain, short-circuit that mechanism and pass through life in a Zen tempo.

Or maybe you wanted this to be the most encouraging text you have read in a long time. Something that could help you avoid the motivational mumbojumbo prophets, but somehow provide the push

If you, like me, are a student that spends many hours searching for the right motivation in order that reading list, then you also know that there are no miracle cures for procrastination.

How to be a super-speed reading student with amazing time- managing skills and majorly imthe self-help tools these days.

People need to believe in such remedies because many of us feel that, somehow, we failed during this whole self-developing process, and we failed to live up to what we imagined ourselves to be.

We failed to get those good grades, failed to be prepared for the lectures, failed to always attend are not, with eyes all aglow, swallowing every word the teacher gracefully bestows upon us.

Failed to be the sponge of knowledge, absorbing information, developing, and growing. Failed to progress with ease, make you crave more knowledge, and search for higher peaks. Failed to live up to your parents’ expectations, failed to make

20

EKSAMENSSTRESS

joy in learning itself, and failed avoiding becoming that student that just wants to pass the exams and gather those course program points. you failed, and it is suffocating you every minute of those lonely hours when you try to motivate yourself to become that ideal you; that self you always dreamed of being and never really could be.Most of us feel, or felt, like this. The cruel feeling of disappointment wrapped in frustration.

The honest attempt at changing for the better; fresh motivation at the start of every semester, turning to the bitter realization as the year draws to a close.The yin-yang of student life.

Why are we doing this to ourselves? Why do we have such unrealistic expectations? If you ask me what my big dream was, the one that died along the way, I would answer you fast:” I always wanted to be a cardiologist, but...”. And then I would give you a long list of serious and complicated excuses why I couldn’t follow my dream.

I convinced myself I am fully entitled to this condition of being a victim because society was cruel to me - because I didn’t get a fair chance.

And it reverberates into my life. Now take my life long dream and put it next to me turning green with anxiety and horror every time a nice, smiling nurse is taking some blood from me, under a routine check at the doctor’s.

What should we do? Well, my advice is to wevaluate yourself honestly. Are you bored and Maybe you are in the wrong place. Quitting is sometimes the best thing you can do for yourself. you quit because you are honest and you are aware of the fact that the path you are on is not for you.

How can you tell? you walk slowly and your feet are heavy like led. you can’t see any meaning or

passion in what you do. you should be enjoying this walk but it became a chore; a hideous chore you must go through. you can’t even remember when all this happened. But it did and you hate it.

It’s hard and you wish you could run away, close all doors, breathe freely and regain those nuggets of joy you left somewhere along the way.

I know it’s not that easy, but if I ask you to think about a thing that makes you happy, that you love doing, that you wish you could do more, what would you say? Think for a moment. There is your passion. In the long run, the most important where you can feel how it all makes sense, how your being there is exactly how it should be.

And now, because maybe I should be saying something about exams and stress and the meaning of life by now: I think you should know failure is absolutely ok. Exams are a necessary but absurd way of evaluating people. Do not determine your worth by your grades. Grades are subjective.

Intelligence is such a diverse phenomena.

I once saw this comic strip in one of my many bouts wvith procrastination. Einstein’s view on the educational system seemed to pervade thing a seal being, for a “fair examination�, judged by their ability to climb a tree. Einstein was by no means conventional. He also determined his worth by something other than what the leaders of an educational system thought of him. Einstein was a pretty bright guy.

This is how it works for you, my unique, fantastic and intelligent student friend. We are all different, we act differently. We have bad days and good days. We can sometimes be encumbered with a brain that turns to cabbage during an

examination for no reason at all. We can sometimes become so nervous that the tabula rasa butnonsense. So what? you can try again, even fail again, and you can still look at yourself in the mirror and know you have the potential to shine like a crazy diamond. Most of us need the light to fall a certain way, from a particular angle, but the ability to shine is there - always.

Open your eyes and see, embrace failure, embrace new roads and embrace the fact that sometimes some paths take a longer time than expected.

Good luck during your exams, everyone.

Jubileumsår for Blæsen og Studentradioen

UiA. Spadser & Blæse-Ensemblet, populært kalt Blæsen, feirer 40-årsjubileum, mens Kristiansand Studentradio er noe yngre, men like fullt en verdig jubilant med sine 25 år på baken. På Unikums nettsider kan du lese mer om begge organisasjonene, og hvordan de akter å feire sine respektive jubileum.

Unikum gratulerer begge!

DIN BOKHANDEL PÅ KAMPUS KRISTIANSAND OG GRIMSTAD

Kristiansand Gimlemoen 25 A, 4630 Kristiansand Telefon 38 14 10 80

Grimstad Jon Lilletunsvei 9, 4879 Grimstad Telefon 37 23 34 60

www.sorbok.no

På nettstedet Kompetansetorget møter du virksomheter som ønsker å samarbeide med studenter

Her kan du finne > Stillingsutlysninger rettet mot studenter (for eksempel deltidsjobber, sommerjobber eller stillinger for nyutdannede)

> Forslag til bachelor- og masteroppgaver (for eksempel i form av tema som bedrifter eller offentlige virksomheter ønsker belyst)

22

Bli kjent med arbeidslivet og vis frem din kompetanse - registrer deg på kompetansetorget.uia.no!

Kompetansetorget.uia.no lanseres i ny utgave 20. mars 2014

rETT Tro? reTT Tro er en spalte for deg som har spørsmål om moralske og etiske dilemma. vi vil hjelpe deg så godt vi kan. i spalten vil du møte Martin Moses Steinsland og ken johannes Mikkelsen, som begge er dypt interessert i bibelsk moralitet og religiøst verdenssyn. vårt slagord er: “vanskelig tid, sterke svar.”

TekST: ken joHAnneS og MArTin MoSeS | FoTo: kriSTiAn TySe nygÅrD

om Vegetarianere Her på kontoret diskuterer vi ofte nåtidens problemer og sosiale fenomener. Vi er aldri redd for å ta opp vanskelige posisjoner og stillinger. Naturligvis gikk samtalen mot vegetarianismen. Etter nøye lesning av Bibelen, har vi har funnet frem til det beste og mest moralske ståstedet på dette spørsmålet om livsstil.

MARTIN SIER: Hva er en vegetarianer? Det er en pereller moteriktig, å ikke spise kjøtt og Først og fremst er hele tanken noe som strider mot det gode budskapet i som er godt for oss, og det vi skal anse som motbydelig. Jeg siterer: “Si til israelittene: Dette er de dyrene dere kan spise av alle dyreslag på jorden: Alle som har klover, klover som er kløvd helt igjennom, og som tygger drøv, kan dere spise.” (3 Mosebok 11.2) og “Dette kan dere spise av alt det som lever i vannet: ver i havet eller i elver, kan dere spise.”

(3 Mosebok 11.9) Bibelen er klar i sin Hvorfor skulle Herren gang på gang befale offer av dyr, dersom de ikke var ment å konsumeres? Dersom det ikke var ment å skje? Utenkelig.

Det virker klart for meg at moralske argumenter mot å spise kjøtt faller bort så snart det møter de steinsatte bibelske ordene. å påstå noe annet blir bare ateistisk nihilisme, et angrep på skaperverkets innredninger. Men det stopper ikke der, i disse moderne dager skal alle ha noe å klage på. Holder det ikke med landets gaver grodd på vanlig vis? Nei, de må oppfylle påståtte “økologiske krav”. Dette blir for drøyt. Hvem er det som står for slikt tull?

Jeg lurer på om det ikke er de samme kvakksalverne som har gjenopptatt klimaspørsmålene, for sin egen kapitalistiske vinning, som prøver selge slike produkter. Stå imot! Vit at Gud skulle aldri la oss ødelegge skaperverket.

Verden blir opprettholdt av Guds uendelige makt. I det hele tatt er tanken at vi enkle mennesker skulle kunne måle oss mot Guds uendelige visdom er absurd. “Økologiske argumenter” må vike for sannheten. Gud er vår hellige beskytter og far. Som det står i Bibelen.

KEN JOHANNES SIER: Gud er lyset uten skygge. Det er bare åtseleterne på bunnen av havet som kan skjule seg for hans storhet. Jeg snakker om Sørlandets moralske plager; skalldyr, reker og hummer. Visstnok er det populært å velte seg i syndens kjøtt.

Hva koster dette samfunnet?

Det blir å gå direkte mot Guds ord. La oss ikke glemme at han en gang denne moralsk forfalne tid. Den dagen regnbuens kompakt blir trukket tilbake, ta deg selv i akt. Vend deg mot Gud og be om tilgivelse.

Spiser disse vegetarianere alle frukter? Dersom man skulle blindt ta for seg alle skogens planter, busker og vekster, vil man før eller siden også omnoen spise frukt av deg!» Og disiplene hans hørte det.” (Mark 11:14). I sannhet hans disipler hørte Herren tale! Fiken er fristelsens fordømte frukt. Det MARTIN SIER: de frasier det som vår Herre, i sin uendelige rettmessige visdom, har valgt som godt for oss. Dersom de omfavner spiritualisme, økologi og ateisme. Pevakt. Vend deg vekk fra den som forkynner motbydelige ord! Hva blir det neste? å slutte å feire Jesus fødsel eller hans tid på korset? Våre tradisjoner er verdifulle fordi de forklarer vårt kristenmoralske opphav. Spis godt og sunt, slik Bibelen beordrer.

Backstage med

Datarock TekST og FoTo: ceciLie HeinFeLT & LASSe WiTT

etter en vellykket Sørlyskonsert på kick, var Unikum i backstagerommet for at ta en prat med de sympatiske bandmedlemmene i Datarock.

Konserten var en heidundrende fest med Norges kuleste og mest sjarmerende elektroband, som leverte en eminent god mix og hadde fantastisk kontakt med publikum hele veien. Ikke bare spilte de et forrykende DJ-set, de var også hyggelige og greie folk å snakke med, på tross av sin store suksess både i Norge, Danmark og det øvrige utland.

I backstagerommet fant vi Fredrik Saroea, sanger og låtskriver i Datarock, sammen med de andre bandmedlemmer. På bordet sto pizza og øl, og stemningen var chill med god atmosfære.

– Hvordan var det å spille i kristiansand?

– Det var fantastisk å få lov til å opptre her i Kristiansand. Det er en hyggelig by med mange deilige mennesker, og vi har vært her før, da vi har opptrådt med livebands. Det er en ny greie at vi har begynt å opptre med DJ-sets, siden det er en bra måte å komme i kontakt med publikum på, sånn at vi får vist at vi fortsatt er her. Når vi opptrer med vår mix, sender vi samtidig både en hilsen til publikum og til de andre musikerne som vi har remixet for eller som har remixet for oss.

Det er en hilsen til alle.

Frederik smiler vennlig og avslører: – Datarock er i gang med innspilninger til et nytt album, men vi tar det stille og rolig med det, så albumet blir nok først ferdig om ett til to år.

– Har du noen gode råd til folk som gjerne vil bryte gjennom på musikkscenen, eller som bare vil følge sine drømmer?

– Det er klart at hvis man vil komme seg gjennom på markedet, er det viktig å få seg noen gode samarbeidspartnere. Men det viktigste er å gjøre det før han fortsetter: – Det kan ikke sies nok ganger, men det å gi fanden i det og ha det gøy, er noe av det viktigste råd jeg kan gi. Gi faen og gjør det du har lyst til. En annen ting er å være tro mot seg selv. Da Datarock startet var vi ikke eksperter, men vi fortsatte fordi vi hadde det gøy, og så begynte vi å undersøke hva som skjedde på musikkmarkedet og hvilken lyd vi ville ha, forteller Fredrik Saroea.

Les stemningsrapporter fra Sørlys og UGA, samt intervju med Samsaya på vår nettside: www.unikumnett.no!

24

SØRLYS OG UGA

SØRLYS FoTo: ALex DioniSio og TArgeir ATTeSTog

og UGA

HAR DU

TENKT? TekST: MADS kAPSTAD | FoTo: THoMAS HegnA | iLLUSTrASjon: nATHALie THengS SAgLAnD

i disse dager foregår det en krise i Ukraina og på krim-halvøya som har utviklet seg til å nesten bli en internasjonal krise, eller det har blitt en. går vi mot en tredje verdenskrig?

Russland har invadert Krim under rettferdiggjørelsen av å opprettholde folkeretten og beskytte de etnisk russiske innbyggerne på halvøya, ettersom den nye regjeringen i Kiev får sine ordre fra høyreekstremistiske nasjonalister (nazister om du vil) og derfor står de etniske russerne i fare. Vesten på sin side, da ledet av USA og på lag med regjeringen i Kiev, sier at Russland bryter folkeretten ved å invadere Krim-halvøya, og svartmaler Russland som en stor skummel bjørn som skal ta over det som de tapte da sovjet falt.

Det er ikke noe nytt at vesten og østen krangler som busta fyker. Og krisen og krig. Så hvorfor bruker de forskjellige statene så mye tid og penger på å drive propaganda mot hverandre? Kan vi i det hele tatt stole på at media er objektive og trykker det som faktisk er tilfelle i sine medium? Jeg tror ikke det. Kanskje vi kan stole på norske aviser og nyhetsformidlere, ettersom en internasjonal studie viste at norske journalister nyter størst mulig grad av pressefrihet og ytringsfrihet uten å bli satt munnkurv på av staten. Dette i motsetning til Russland og USA, hvor de nyter relativt liten frihet i forhold til sine norske kolleger.

26

HAR DU TENKT?

en konkurranse om hvem som har størst stake av østen (da Russland) og vesten (da USA) og EU i midten som prøver å roe gemyttene. Men som man sier; «once you go black, you never go back», så EU er mer på USA og Obama sin side, enn på Putin og Russland sin. Men selv om dette er en internasjonal fektekamp, så er jeg egentlig ikke så veldig bekymret for det hele. Hvorfor er jeg ikke bekymret?

Jeg er ikke bekymret, rett og slett fordi dette har ligget og ulmet i det internasjonale bakteppet helt siden den kalde krigens slutt, og spesielt etter at krigen i Irak mildt sagt gikk på tverke og ble en kostbar og tilsynelatende verden, og de såkalte BRIC-landene (Brasil, India, Russland og Kina) er i ferd med å bli store økonomiske makter i verden. Så det var bare et spørsmål om

Problemet her ligger i at vi i vesten forventer at alle verdensledere, som er ledere av moderne demokratier, også er rasjonelle dyr som tenker likt som

“

kanskje må vi mobilisere oss i protester mot at verdensmaktene bruker folks liv og land som et sjakkbrett

oss. Det er ikke tilfelle for Putin og Russland. Jeg ser ikke at han ikke er rasjonell, men når Angela Merkel etter en telefonsamtale med Putin uttaler at han ikke virker som han lever i samme virkelighet som resten av oss, så kan man bli litt skremt. Den nåværende presidenten og tidligere KGB-agenten Putin har heller ikke lagt skjul på at han ønsker å gjenreise Russland til en makt lik den makten de nøt som Sovjet, og få tilbake respekten staten hadde da også, og det gjør han på den måten han vet best; han skal vise at han og Russland har baller!

Så har vi USA da, gode gamle USA. Som kritiserer Russland for å bryte folkeretten ved å invadere Krim-halvøya, for de har jo aldri gjort noe lignende selv... eller bør vi kanskje nevne invasjonen av Irak, Afghanistan? Men det ble jo gjort av Bush- administrasjonen, vi kan da ikke klandre Obama for det? Nei kanskje ikke, men han har da sendt droner til Pakistan, Libya og andre land. Så hvorfor er det greit at USA til stadighet bryter suvereniteten til selvsagt ikke noe ordentlig svar på det. Men vi kan se til en statsvitenskapelig teori om det internasjonale samfunnet, realismen, som sier at spillet mellom overordnet myndighet som kan kontrollere disse to statene fra å gjøre som jonal verdensorden, der de sterkeste statene holder hverandre i sjakk og at vi dermed får en stabil verdensorden igjen.

Men hva om dette utvikler seg til å bli en tredje verdenskrig? Dette er noe som media er veldig glade i å si (i USA). De skremmer med tredje verdenskrig, bomber, kaos og en blodig feide mellom den amerikanske ørn og den russiske bjørn. Og det er jo en sjanse for det, det har tross alt hendt to ganger tidligere, så hvorfor ikke en tredje? Jeg tror sjansene for det er små. Ingen vil tjene på det. Mange har påpekt likhetstrekk mellom Putins invasjon av Krim med de invasjonene Hitler gjorde før andre verdenskrig virkelig brøt ut. Men det er en viktig forskjell her. Putin ønsker kanskje å skape et russisk imperium av det som en gang var Sovjetunionen. Likevel ønsker han også å være en del av det internasjonale fellesskapet med handel og økonomi der Russland har den respekten og autoriteten han mener det fortjener. Og så fremt verden klarer å holde hodet kaldt og ikke gjør noe drastisk som kan pushe Putin eller Obama inn i en panisk tilstand, så tror jeg det hele kommer til å gå bra.

Så hva skal du tenke å føle om det hele? Har du tenkt på det? Mitt råd er å en del av Russland, kanskje må vi mobilisere oss i protester mot at verdensmaktene bruker folks liv og land som et sjakkbrett der mennesker bare er brikker i et spill som kan ofres, noe de har gjort siden freden i Westfalen i 1648. Vi kan kanskje ikke gjøre mye for å bedre situasjonen, men vi kan gjøre litt, og det kan være nok til at vekta tipper over i riktig retning, og at dette ikke eskalerer til noe hele verden vil angre på.

Og til dere som kanskje frykter krig, spesielt med de siste ukenes utvikling, med Krim sin løsrivelse fra Ukraina og økt militær aktivitet og trening fra Ukrainas side. Fatt mot, selv om Russland kanskje ønsker et nytt russisk imperium, så tror jeg ikke selv Putin er så selvsikker og irrasjonell at han velger krig som utvei. Ei heller er Obama og EU så «hell-bent for war» at de velger den løsningen. Verden er, til tross for at den virker som et jævlig sted å være, faktisk blitt et fredeligere sted enn på lenge. Det tjuende århundre var det blodigste i historien, men det tjueførste ser ut til å bli det fredeligste. Så fatt mot, det skal mye til for at dette blir noe annet enn en diplomatisk krise, selv om det kanskje ikke ser sånn ut ved første øyekast.

APRIL 2014 UNIKUM NR 3

#FRIMINUTT

TekST: viLDe HAgeLUnD og Siv MAriT HAUgvALDSTAD

dJ’s Topp 10

Kjøleskapsgrøt 2. Milk and suger - canto Del Pilon 3. Avicii - Addicted To you 4. Alok & icy Saski - Snoop Sings 5.Drake - Fucking Problem 6. Wiz khalif & Miley cyrus - Felling Myself

FoTo: PS ProDUcTion DJ Lucifer har laget denne månedens spilleliste. De faste plassene han spiller på er Café Galleri i Grimstad, og i Budapest, Dubai og Chicago. Han spiller nu-disco og deep house.

7. Mr.Probz – Waves (robin Shulz edith) 8. Sharam jay – Sahara 9. vanilla Ace - MDF (original Mix) 10. ray Foxx ft rachel k collior – boom boom (crazibiza rMx)

Vil du starte dagen med en god frokost, men vil ikke bruke så lang tid om morgenen? Hva med å prøve kjøleskapsgrøt? Det er sunt, enkelt og billig. Det du trenger av basisingredienser er havregrøt, melk og yoghurt etter hvor tykk du vil ha grøten. Så lager den av seg selv over natten. Hvis du vil kan du pimpe opp grøten med det du vil ha av nøtter, frukt eller det du mener måtte passe til havregrøten. Vi har prøvd oss på en variant med en halv skål med havregryn, melk, gresk yoghurt, chiafrø, blåbær du sjekke ut matbloggen www.katheats.com.

Bli blakk fra sofakroken

Fleip eller fakta?

Sliter du med å bruke opp studielånet ditt? Vil du ha noe ikke alle andre har? www.society6.com er et nettsted hvor designere deler motiver som du kan bestille på inventar, accessories og klær. (www.society6.com)

Vi har alle hørt kjerringråd og myter vi bare tenker er like absurd som Charlie Sheen. Men er det virkelig tatt ut noe og vi bare tror på det uten videre? ”Fem-sekunders regelen” går ut på at dersom du er uheldig og mister mat på gulvet, er det lov til å spise det før det har gått fem sekunder. På makronivå virker jo dette helt retardert ut. Har du først mistet noe på det innrøyka vegg til vegg-teppet til den noe ekle kompisen din, fester jo dritten seg med en gang. Det blir vel ikke noe mer uhygienisk dersom du lar det ligge to sekunder til?

En litt mer troverdig kilde, professor Anthony Hilton ved Aston University, UK, har sjekket ut nettopp dette.

Og ikke på makronivå på et vegg til vegg-teppe, men på Konklusjonen er at tiden bestemmer hvor mange bakterier som blir overført.

Du kan Google det hvis du er keen på å lese om alle mulige type bakterier og vitenskapelige begreper. Uansett: regelen lever videre, så vær kjapp neste gang brødskiva faller mot gulvet. (http://www.medicalnewstoday.com)

FoTo: coLoUrbox

28

#FRIMINUTT

#FoLLoW Plages du av at Instagram-feeden din ikke er fylt med det du vil ha? For mye dårlige bilder med fatInstagram-kontoer for deg basert på hva du interesserer deg for.

The globetrotter Junanto Herdiawan hopper gjennom verden med Instagram.

Artige bilder som får deg til å dagdrømme @junantoherdiawan

The fashionista Ingen tvil om at det er mange fasjonable kontoer å følge, men Jessie Chanes klarer mirakuløst å skille seg ut @jessiekass

The geek

The fashionMAnist

Hvis du er fan av Illustrert Vitenskap og Knut Jørgen Røed Ødegaard er din helt, er Nasa Goddard kontoen for deg @nasagoddard

Det er ikke femi å interessere seg for mote, gutter. Mr Porter får det i hvert fall til å se macho mucho bra ut @mrporter

The hipstercrit ness, tapt kjærlighet og foodporn? Emily Blincoe fanger øyeblikk det er verdt å dobbel-tappe @thuglifeforevs

Kennet Callarzo legger for det meste ut inspirerende videoer av fascinerende, akrobatiske kunster @progressive_calis thenics

Åja. Fremtiden er her.

Dette er sykt. Sykere enn Star Trek-teknologi. Detter er Celluon lasertastatur. Så elegant. Så liten. Så brukervennlig.

Alt du trenger å gjøre er å trykke på en eneste knapp som kobler din enhet og Celluon sammen via Bluetooth (frykt ikke: Windows, Android, Blackberry og iOS fungerer). Celluon går selvfølgelig på batteri og har plass i lommen din. Til den nette sum av 149.99$ kan du fra www.celluon.com bestille deg litt glede og et litt enklere liv. Er du stinn av cash er det i hvert fall ingen grunn til å stå over.

Og nei; dette er ikke en annonse, kun ren glede over et så komplett produkt. (http://www.celluon.com)

How I met your dad

FoTo: coLoUrbox 31. mars ble siste episode av How I Met your Mother sendt i USA, og det er nå slutt for serien der vi får høre historien om hvordan Ted Mosby møter sin kone. Men er du en fortvilet fan har CBS kommet med gladnyheter. De er i gang med innspillingen av Frances Fa i hovedrollen. Serien vil i samme ånd som HIMyM fortelle historien om hvordan til sine barn. (www.thehollywoodreporter.com)

APRIL 2014 UNIKUM NR 3

LESERINNLEGG

rett tro? rett humor?

Fra

198,Prisen gjelder ungdom (16-28 år) og seniorer (65+)

Oslo – Kristiansand • Inntil 8 daglige avganger i hver retning • Ungdomsbillett fra 16–28 år • De billigste billettene får du på nettbuss.no

Vi kjører for deg!

30

Jeg er et menneske som tror, og jeg er et menneske som setter stor pris på humor. Jeg ler av det meste, også av det som har med tro å gjøre.

Hvis alt som handler om tro, blir dødsalvorlig, vil troen sannsynligvis oppleves som en byrde og ikke som en glede.

Det som etter min mening er viktig, er at vi forstår hva som er humor og hva som ikke er. Mange av oss har prøvd å være morsom i feil setting og opplevd at våre morsomheter falt til jorden fordi folk ikke skjønte det vi sa. For meg og en del andre var det nok det som skjedde da vi leste siste nummer av Unikum der spalten «Rett tro?» ble presentert på side 22.

Jeg leste spalten både en og to ganger uten helt å skjønne; er dette humor eller er det rett og slett litt sære standpunkter som av en eller annen grunn har fått lurt seg til spalteplass i Unikum? Forfatternes mellomnavn, Moses og Johannes, det utdaterte religiøse språket og en opphoping av gammeltestamentlige regler med dødelig utfall, talte etter mitt syn for at dette ikke var alvorlig ment. Samtidig opplever den som leser avisinnlegg at det er en del hel- og halvekstreme meninger som kommer på trykk. I avisen vet jeg at de er alvorlig ment, men hva med Unikum?

For meg ble også omtalen av Joralf Jerstad eller Snåsamannen en enende menneske, men jeg ser ikke bort fra at det også er noen som vil plassere ham i selskap med suspekte helbredere med ymse åndelig ballast.

Redaktøren av Unikum har bekreftet at spalten er humoristisk ment. Det er jeg lettet over. Fortsett med humor! Både i spørrespaltens og reportasjens form. Men kan hende er det mulig å justere formen litt slik at det blir enda mer tydelig hva det dreier seg om. Da tror jeg folk vil ha enda større utbytte av å lese det. være. Alt som har med kirken og våre religiøse tradisjoner og praksis å gjøre, må vi kunne se gjennom humorens briller. Jeg mener jo også at det er mye humor i Bibelen og likedan i våre tolkninger at det som står skrevet. Men her går vi inn i et litt vanskelig terreng, og kanskje kunne det være lurt å spørre oss selv: Ville vi behandlet Koranen på samme måte? Når vi går inn i det som for noen er hellige skrifter, skal vi ta av oss piggskoene og ta på oss danseskoene.

Lykke til med bladet. Og humoren!

Hans Jørgen Wennesland Studentprest

KulturKalender KaLEndEr UKE 14 TORSDAG 3. APRIL

UKE 16 TIRSDAG 15. APRIL

Cinemateket: Raising Arizona Kortreist: Konsert med Marianne Engebretsen + Grandma’s Teaparty

Cinemateket: I Walkes With A Zombie + Cat People

FREDAG 4. APRIL

Håndverkeren: Konsert med Erlend Ropstad

LØRDAG 19. APRIL

Kilden: Postkortet Pir 6: Trashpop med Faanefjell + Vanir

SØNDAG 20. APRIL Pir 6: Akustisk Søndag

LØRDAG 5 APRIL Pir 6: Konsert med Kråkesølv + Level & Tyson + Utakk

SØNDAG 6 APRIL

UKE 17 TIRSDAG 22 APRIL Kilden: Konsert med Ivar Bøksle

Sør Arena: IK Star - FK Haugesund

LØRDAG 26 APRIL

UKE 15 TIRSDAG 8. APRIL DNT Sør: Tur på dagtid Cinemateket: Marx Reloaded Kilden: Les Misérables Kulturboden Grimstad: Apropos Hamsun Sørlandets Kunstmuseum: Unge kunstnere i fri utfoldelse

TORSDAG 10. APRIL Cinemateket :Roma Kilden: Les Misérables Kortreist: Matthew Oomen (indie/folk) + Kristin Dahl (soul/jazz)

Odderøya Open (kunstutstilling) Håndverkeren: Høvåg Storband

SØNDAG 27 APRIL Sør Arena: IK Start – Viking FK Kick: Akustisk søndag

FESTIVaLEr 2 - 6 APRIL Barnebokfestivalen i Grimstad

FREDAG 11. APRIL Kilden: Les Misérables TrashPop: 10-årsfestival

LØRDAG 12. APRIL Kilden: Les Misérables Håndverkeren: Ravnebarn Kick off

SØNDAG 13. APRIL Pir6: Akustisk Søndag

FaSTE arrangEmEnT quIz KRISTIANSAND TIRSDAGER: Kick, kl. 20.00 Javel pub, kl. 21.00

TORSDAGER: Østsia, kl. 21.00

annET

uTSTILLIngEr

ANNENHVER TIRSDAG:

15.02.2014 - 10.08.2014

Bluebox: Poker Bluebox: Nerdepils

Gelleri BI-Z: Nico Widerberg

ONSDAGER: Bluebox: Vinkveld – «Fin på vin»

GRIMSTAD: TORSDAGER: Café Galleri, kl. 21.00 Bluebox, kl. 20.00 Nr.4, kl.21.00

APRIL 2014 UNIKUM NR 3

31