scenekunst
frekvens nr. 7 - 2012
23
leken. I Bergens høstdager valser skuespilleren Sulekha rundt som et ekspresjonistisk maleri. Hun er ikke så forfengelig, hun bare liker å leke med klær, hevder hun.
Hvordan verdsetter du den erfaringen du fikk? – Det er med meg hele tiden. Man blir veldig bevisst på å verdsette det å ha det godt, og det å være trygg. Jeg krever kanskje mindre, jeg krever mye av meg selv, men jeg krever kanskje litt mindre av omverden, fordi jeg har det jo godt. Fordi om jeg hadde det godt der på en måte, så er den tryggheten og velferdsordningene, hvor man alltid vil klare seg, hvor man har et system som fungerer som et sikkerhetsnett og man har alle muligheter. Hun merker at nordmenn ofte klager litt, men legger ikke skjul på at hun har blitt nordmann selv. – Folk kan bli litt passive og forlange at folk skal fikse ting. Alltid vil nordmenn at folk skal fikse ting. Det er litt lettvint, men jeg vil jo ikke at folk skal oppleve bombing for å sette ting i perspektiv. Jeg har opplevd utrygghet og vold, det var jo overalt liksom. Vi syter litt for mye, men jeg merker at jeg er blitt ganske nordmann selv. Mener du at det har vært en styrke for deg å ha den erfaringen du har? – Man blir det man blir, men det er godt å ta en pause fra systemet og tenke hvordan det kunne ha vært. For meg egentlig. Det er kanskje det som gir meg styrken til å gidde å holde ut i noe som er vanskelig, fordi jeg har et så mye større perspektiv å sammenligne det med. Ville du vært erfaringen i Afrika foruten? – Nei.
– Skulle ønske religion ikke eksisterte Sulekha skulle være best, hun skulle være midtpunktet. Det er også deler av forklaringen på hvorfor hun i dag er danser og skuespiller. – Skuespill begynte vel med en arena for å uttrykke seg på en måte, også har jeg alltid hatt behov for å gjøre noe, for å være midtpunktet, det har jeg alltid hatt siden barn, uten at det kan utelukkende være positivt. Å uttrykke seg er viktig for Sulekha. Hun opptrer følelsesladd, med øyne for både det gode og det onde i verden. Sist gang Sulekha var skuffet kan hun ikke huske, fordi det skjer hele tiden. – I nyhetene for eksempel, hvordan folk oppfører seg mot hverandre. Eller menneskeheten generelt, det kan gjøre meg skikkelig deprimert. Hva imponerer deg mest da? – Det som imponerer meg mest er folk som har gode intensjoner eller mål, og lykkes med det. Menneskeheten. Men ikke alle har gode intensjoner. I hvert fall ikke for andre enn seg selv. Sulekha har lite til overs for religion. – Jeg hadde ønsket at religion ikke eksisterte. Er du religiøs selv? – Nei, men jeg har vokst opp religiøst i Kenya. Familien var muslim, men nå er jeg ikke religiøs. Jeg tror på det gode mennesket, det høres jævlig teit ut, men jeg har tro på at resonnement, intelligens og menneskelig etikk og moral og Kardemommebyloven. Hvis jeg skulle forandret på noe, var det at folk må lære
seg litt religiontoleranse. At folk må få tro på det de vil, og respektere at andre har sin egen tro. Mange konflikter og mye av elendighetene kommer av religion. Jeg tror verden hadde vært bedre hvis toleransen hadde stått sterkere. Etter hun fikk seg kjæreste, eller «bra mann», som hun betegner han, tror hun også på kjærligheten. Av og til derimot blir Sulekhas bilde av kjærlighet svartmalt. Når folk som har vært gift lenge gjør det slutt, er det ikke lett å tro på den endeløse, gjensidige kjærligheten. – Troen på den evige kjærligheten blir så mye vanskeligere når man har så mange alternativer. Det er så lett å bli sammen, og like lett å gå fra hverandre enn før. Men jeg tror på kjærligheten som finnes i mennesket, absolutt.
Menneskeheten generelt kan gjøre meg skikkelig deprimert Sulekha Ali Omar
Uttrykksfull fasithater Sulekha liker å gjøre ting selv. Hun mener selv at hun får en mulighet til å uttrykke seg ubegrenset på scenen. Hvor stor frihet mener du at du har som skuespiller å uttrykke seg når du blir veiledet av en regissør? – Ja, akkurat det er veldig avhengig av regissøren. Du har noen regissører som gir deg utfordringer til å finne ut av ting selv, også har du noen regissører som
vet hvordan de vil ha det, og er veldig tydelig på deres smak. Hvem er best? – Jeg liker best de som gir deg rom, de kan utfordre deg mer og, og kanskje tøye grensene dine mer. Jeg liker ikke å ha fasitsvar. Du liker ikke fasitsvar? – Nei, jeg liker improvisasjon. Å finne en fasit i å finne ut av ting, uten å ha en fasit fra før, før man er begynt. Jeg likte de gangene på kunsthøyskolen der vi satt på musikk, og man kunne være fri, det var ingen koreografi, og man kunne utforske nye bevegelser. Da får du brukt din egen fantasi og din egen tanke i hvordan du ønsker å gjøre ting. Hva liker du best å danse til? – Mye forskjellig. Men jeg er glad i elektronisk musikk som er mer stemningssettende, veldig rytmisk, enn at det er en tydelig sang med en tekst, for det gir musikalsk rom til å bygge noe selv, men en sangtekst forteller veldig ofte alt. Jeg er glad i musikk som ikke er så veldig definert, men som gir noe likevel.