Page 1

IDA LORENTZEN

HIDDEN SECRETS 13. juni–30. august 2009


INNHOLD

FORORD s. 5 jan åke pettersson ROMMETS METAMORFOSE s. 7 tone lyngstad nyaas ET UTVALG ARBEIDER 1976–2005 s. 16 FEM ÅR FORAN LERRETET s. 39 ida lorentzen ARBEIDER 2005–2009 s. 43




Hidden Secrets, 2007–08 Olje på lerret, 130 x 160 cm


FORORD jan åke pettersson direktør

Siden slutten av 1970-årene har Ida Lorentzen inntatt en meget markant posisjon i norsk samtidskunst, og har fått stor oppmerksomhet for sine malerier både på den norske og internasjonale kunstscenen. Hennes verk er vist og representert i en rekke offentlige og private samlinger rundt om i Norden og i hennes hjemland usa. For Haugar Vestfold Kunstmuseum er det en stor glede å kunne presentere Ida Lorentzens alltid like utsøkt gjennomarbeidede malerier og pasteller som årets store sommerutstilling. Hennes spesielle motiver er blitt et tydelig kjennetegn, der det gjennomgående temaet er rom og interiør. Rommene består ofte av helt nakne vegger, bare avbrutt av en døråpning eller et enkelt vindu. Interiørdetaljene er få, men der de forekommer er hver ting ladet med betydning, som om de ga uttrykk for en menneskelig tilstedeværelse. Slik kan rommene også fortelle historier, om individer og deres ulike relasjoner.

Ida Lorentzens strenge, arkitektoniske komposisjoner utmerker seg også ved en stemningsskapende lysbehandling, enten det danner flekker og mønstre eller forvandles til mørke skyggeformer. Lysets flytende bevegelse skaper en egen atmosfære i hennes bilder, som står i kontrast til det rolige og lavmælte interiøret. Utstillingen omfatter 34 malerier og 11 pasteller fra de siste 30 år, men med en klar vekt på nyere arbeider. I denne forbindelse ønsker Haugar å takke Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Nordnorsk Kunstmuseum, Kistefosmuseet, Storebrand Kunstsamling, StatoilHydro asa og Gjensidige Forsikring, samt en lang rekke private samlere som sjenerøst har lånt ut sine arbeider. Den største takken går imidlertid til Ida Lorentzen selv som velvillig har assistert oss med å lose prosjektet i havn.




Nostalgia, 2009 Olje p책 lerret, 130 x 160 cm


Rommets metamorfose tone lyngstad nyaas konservator

monumental stillhet Med en utsøkt varhet maler Ida Lorentzen rom, lys og interiør. Denne motivkretsen har hun utforsket gjennom hele sitt kunstneriske virke. De mange historiene et rom kan formidle visualiserer hun ved en inngående bearbeidelse av tekstur og atmosfære. Malerienes arkitektoniske komposisjoner utmerker seg ved en sensitiv lysbehandling, enten det streifer rommet i små punkter, eller danner et spill av skygger og refleksjoner. Lysets bevegelighet og atmosfære skaper på denne måten en flyktig kontrast til det statiske interiøret. De sparsommelige utplasserte møblene bidrar til fornemmelsen av en menneskelig tilstedeværelse, kanskje fordi rommet har en iboende referanse til kroppen og våre basiske behov. Den realistiske fremstillingen gir en opplevelse av et ladet nærvær, som om de hverdagslige gjenstandene igjen er blitt følbare. Man holdes fast i en undring og en gjenkjennelse, fordi rom og interiør viser til mellommenneskelige relasjoner og eksistensielle tilstander. Det man ser er et mentalt rom, der et arkiv av psykologiske referanser er overført til motivet. De arkitektoniske komposisjonene har en vertikal og horisontal orientering i billedflaten. Dette skaper et geometrisk nettverk som formidler en statisk ro. Den inngående maleriske behandlingen av gjenstandenes materialkarakter, samt deres tydelige avgrensing

mot rommet som omgir dem, gir en overbevisende fornemmelse av tilstedeværelse. Det tomme rommet som omslutter det selvkomponerte interiøret er også med på å fremkalle en meditativ atmosfære. Et viktig bidrag til dette momentet, var essayet Stillheten i Ida Lorentzens bilder, der kunsthistorikeren Donald Kuspit setter hennes motiver inn i stillebenmaleriets tradisjon: Gjenstandene blir sakrale, urovekkende, og mystiske på grunn av stillheten i rommet som omgir dem, som tydeliggjør deres egen stillhet. Naglet fast av stillheten går gjenstandene over til å bli abstrakte former, samtidig med at de blir mer hemmelighetsfull meningsbærende enn de vanligvis er. 1

Det kontemplative billedspråket til Ida Lorentzen er beslektet med hvordan stillheten trer frem som en vesentlig faktor i 1920 tallets europeiske maleri, som for eksempel hos Magritte, de Chirico og Giorgio Morandi. Som kunsthistorikeren Åsmund Thorkilsen har påpekt var interessen for det melankolske rommet i mellomkrigstidens billedkunst også en reaksjon på de mest dynamiske delene av tidens modernisme. Ida Lorentzens arbeider viser en klar forankring i mellomkrigstidens maleri, spesielt med tanke på hvordan den kubistiske realismen – presisjonismen – parallelt vokste frem på 2




ralston crawford: Overseas Highway, 1939 Thyssen-Bornemisza Collection

edward hopper: Rooms by the Sea, 1951 Yale University Art Gallery, usa

ida lorentzen: Hidden Secrets, 2007–08 Olje på lerret, 130 x 160 cm

1920–30 tallet i usa. Presisjonistene tok utgangspunkt i det urbane, hvor fabrikkbygninger og bylandskap fikk en fornyet dimensjon. Billedoppbyggingen er geometrisk med tydelige planinndelinger og presise detaljer. Mennesket er helt fraværende, og den øde monumentale stillheten minner om grunntonen i Ida Lorentzens malerier. Presisjonistene forente den europeiske kubismen med den amerikanske realismen. De utviklet en visuell grammatikk hvor en kubistisk komposisjon ble kombinert med en detaljorientert realisme. Det er nettopp i dette møtepunktet mellom abstraksjon og realisme at man finner en forbindelse til Ida Lorentzens malerier. Ralston Crawfords arkitektoniske maleri av øde bylandskap kan derfor betraktes i sammenheng med hvordan Ida Lorentzen anvender en kubistisk billedoppbygging til et realistisk interiør. Blant de amerikanske malerne er utvilsomt Edward Hopper den mest aktuelle kunstneren å trekke frem i relasjon til Ida Lorentzens melankolske rom. I Hoppers maleri Rooms by the Sea, er forholdet mellom interiøret og det ytre rommet ladet med en stille spenning. Betrakteren får et lite av glimt av sjøen, som påminner om et malt bilde, ikke ulikt det sparsommelige utsnittet man får av verden utenfor rommet i Ida Lorentzens malerier. Bildet i bildet, spillet mellom fiksjon og virkelighet, det brutte perspektivet, den arkitektoniske utsnittskomposisjonen

og det mennesketomme rommet, skaper en interessant forbindelse mellom disse to malerne. Ida Lorentzens maleri Hidden Secrets viser på lignende måte et utsnitt av et interiør der de mettede fargene og spranget mellom det intense motlyset og avlukkets mørke hulrom spiller på hvordan rommets kontraster kan optimaliseres. Dette gir en suggererende virkning inn i et rom som synes uendelig, og der reflekser av speilinger og lys er sublimt utført. Den hemmelighetsfulle stillheten, som også er så fremtredende hos Hopper, er kanskje i seg selv både en tilbaketrekning fra – og en kritisk kommentar til samfunnsmaskineriet. Det finnes også en annen interessant parallell mellom kunstnerne, og det er hvordan de begge viser til et scenografisk tema. Edvard Hoppers mange motiver fra teaterlobbyen vitner om en glødende interesse for teateret, noe som medførte at han lot seg inspirere av ulike former for scenografi. Et eksempel på det er Early Sunday Morning, hvor Hopper er blitt inspirert av Jo Mielzires scenografi til teateroppsetningen Street Scene av Elmer Rice. Bygningene med sine halvt lukkede vinduer og gatas bredde, som er på størrelse med en scene, forsterker fornemmelsen av en øde og livløs arkitektur som venter på sine aktører. I en scenografisk kontekst er det mest nærliggende å vise til Ida Lorentzens No roses, No Wine og til The Music is Simply a Parade Going By, 3




edward hopper: Early Sunday Morning, 1930 Collection of Whitney Museum of American Art, usa

ida lorentzen: No Roses, No Wine, 1998 Olje på lerret, 130 x 160 cm Kistefos-Museet

hvor podiene i rommet gir assosiasjoner til en forlatt scene. De nakne interiørene intensiverer følelsen av melankoli og viser til forbindelsen mellom det indre og det ytre rommet.

ida lorentzen: The music is simply a parade going by, 1998 Olje på lerret, 130 x 160 cm Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

undring over motivene, som om de formidler uløste gåter. I No Roses, No Wine gir den ensomme konstruksjonen assosiasjoner til så vel en vindusramme, som en blindramme og et nakent skjermbrett. Konstruksjonen gjentas rytmisk av vinduet, og til slutt av selve maleriets format. Skjermbrettet uten en beskyttende funksjon gir en fornemmelse av menneskelig utsatthet. De mettede fargene skaper en ladet kompakt stillhet som gir forventinger om en handling, mens tittelen gir et hint om at nytelsen uteblir og at ensomheten vedvarer. I The Music is Simply a Parade Going By, vises hjørnet av et rom hvor lyset er holdt tilbake av opake vindusglass. På et podium er det plassert en form som gir assosiasjoner til to sammenhengslede blindrammer. Det spinkle treverket lyser opp rommet og gir assosiasjoner både til et skjelett, og til korsets form. Forbindelsen mellom blindrammen og korset sammenføyes i konstruksjonen som reiser seg med vertikal oppdrift på podiene. Den fortettede stille atmosfæren utfordres av tittelen som viser til et lydbilde. Det paradoksale i disse møtene skaper underliggjøring. I Group Analysis I–II, er en psykologisk terminologi overført til en gruppe møbler og esker, der kontrasten mellom det lukkede og åpne kan henspeile på motsetningen mellom det introverte og ekstroverte. Samtidig spilles det på en tvetydighet, da den inngående analysen like gjerne kan handle om utforskning av objektenes substans.

Underliggjøring I et materialistisk samfunn der en overflod av ting passerer anonymt forbi oss, sløves blikket av vanen som til slutt fortærer tingene. Derfor blir det å skape et oppbrudd fra vanens likegyldige blikk, en av kunstens vesentligste funksjoner. Man fornemmer et slikt oppbrudd i møtet med Ida Lorentzens malerier, fordi hun formulerer det gjenkjennelige på en ny måte. Hun løfter interiørene ut av en hverdagslig funksjon og inn i en selvkomponert oppstilling der de tildeles roller som aktører på en scene. Selv betegner hun maleriene av rom og interiør som portretter i stillebenets form. Det finnes et gåtefullt aspekt i hvordan malerienes titler henviser til mellommenneskelige relasjoner og eksistensielle tilstander. Objekt og rom tilføres et psykologisk innhold, og det oppstår paradokser i møtet mellom det visuelle og titlene. På denne måten befris tingene fra våre tilvante forestillinger. Rommene gjennomgår en metamorfose, en mystisk forvandling fra å være hverdagslivets rammer til å bli mentale landskap. Gjennom paradokser og psykologiske overføringer holdes man fast i en 4

5

6




ida lorentzen: Group Analysis I, 2005 Olje på lerret, 130 x 160 cm

ida lorentzen: Group Analysis II, 2005 Olje på lerret, 130 x 160 cm

ida lorentzen: Support I, 2006 Olje på lerret, 130 x 160 cm Nordnorsk Kunstmuseum

I Support 1–II formidles et eksistensielt tema gjennom et raffinement av virkemidler, som det åpne såret i bordflaten, den sarte hudfargede koloritten på det oppspendte lerretet, og det faktum at skyggenes verden formulerer sin egen virkelighet med små forskyvninger bort fra fysikkens lover. I serien Secrets and Shadows I-III, er motivet en 50-talls versjon av en antikk kistekrakk. Betraktet i tre ulike posisjoner med en gradvis åpning og lukking av kistelokket, kan det henspille til en mental prosess, fra det skjulte og utilgjengelige til det åpne og blottlagte. Den tempererte flaten som omslutter kistekrakken gir en fornemmelse av hud. Kun objektet og skyggen antyder en romlighet. Motivet synes derfor å være rykket ut av rom og tid. Den antropomorfe referansen til hud viser hvordan dialogen mellom rom og kropp er kodet i samsvar med komposisjonenes abstrakte karakter. Krakken gir et ekko av formatet, samtidig som den gjennomførte arkitektoniske grammatikken peker tilbake på betrakterens rom. Gjenstandenes tvetydighet, der de inntar rollen som meningsbærende eksistensielle tegn samtidig som de utøver en kompositorisk abstrakt rolle i billedoppbyggingen, viser til en dypt fundert kompleksitet. På denne måten formulerer maleriene sine egne gåter.

ida lorentzen: Support II, 2006 Olje på lerret, 130 x 160 cm

Rommets labyrint Jeg tenker ikke rommet og tiden, jeg er til i rommet og tiden, min kropp hefter seg til dem og favner dem. Maurice Merleau-Ponty 7

I Ida Lorentzens malerier tematiseres rom og persepsjon. Speilinger og refleksjoner fremstår like sannferdig og overbevisende som det rommet som avbildes. Forholdet mellom betrakterens rom og billedrommet skaper et spill mellom ulike virkelighetsnivåer. Maleriet inntar rollen som en mimetisk labyrint der man føres inn i et rom hvor virkelighet og illusjon settes på spill. Temaet har en omfattende utbredelse i kunsthistorien, spesielt i det nederlandske interiørmaleriet fra 1600-tallet. I Samuel van Hoogstraten A Peepshow With Views of the Interior of a Dutch House fra 1655–60 bys betrakteren på en labyrint av speilinger, halvåpne dører og passasjer. Er det man ser et speil eller en døråpning, er maleriene på veggen refleksjoner eller malerier? Komposisjonen er arkitektonisk og danner et nettverk av geometriske former skapt av dører, vinduer, malerier og speil. En rekke av disse strukturene finner man i Ida Lorentzens rom, hvor det ofte åpner seg mulige passasjer gjennom halvåpne dører, og der speilene skaper en illusjon av et rom i rommet, slik som 8

10


Secrets and Shadows, 2005 Triptykon, Olje på lerret, 160 x 130 cm x 3

samuel van hoogstraten: A Peepshow with Views of the Interior of a Dutch House, ca. 1655–60 National Gallery, London

i Reflection and Possibilites og Rom med utsikt II. Maleriene innbyr til en filosofisk diskurs, der betrakteren ledes inn i en labyrint av ulike ontologiske nivå i form av refleksjoner og passasjer. I Ulfs Atelier, står det en dør på gløtt og et hvitt intenst lys trenger inn i det mørke rommet. Lyset får en intens tilstedeværelse når maleriets gulv synes å følge i flukt med betrakterens gulv. Det hele er tilrettelagt for en mystisk passasje, der betrakteren inviteres inn i et univers hvor lysets mystikk og en meditativ anskuelse omkring rommet gjør seg gjeldende. En tydelig vektlegging på formreduksjon, geometrisk og seriell struktur, samt et sterkt fokus på betrakterens rolle, skaper forbindelseslinjer til modernismen men samtidig også til minimalismen. Samtidig finnes det svært tydelige forskjeller fordi minimalismen forlot det figurative og litterære meningsinnhold. Under minimalismen ble verket redusert til en ting som først fikk en mening ved betrakterens medskapende rolle. De strenge geometriske formene, ofte inspirert av industriell produksjon, kunne betrakteren selv fylle med sitt mentale innhold.Verkene ble på dette grunnlaget å sammenligne med scenografiske rekvisitter. Dermed ble et nytt teatralt moment innført i samtidskunsten. Ida Lorentzens fører en dialog med kunsthistorien. Samtidig tilfører hun en ny form for iscenesettelse som har forbindelse med modernismen og senere minimalismens vektlegging på

ida lorentzen: Rom med utsikt II, 1989-90 Olje på lerret, 135 x 120 cm Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

betrakterens medskapende rolle. Den serielle fremstillingen, den formale enkelheten og understrekingen av dialogen mellom rom og flate, vitner dog om at hennes arbeider har en forankring i modernismens sentrale ideer. På denne måten forholder hun seg til maleriets underliggende konvensjoner, samtidig som hun gjennom et psykoanalytisk utgangsspunkt aktualiserer rom, lys og interiør. Hulen og lysets lignelse I Ida Lorentzens seneste arbeider har lyset inntatt en ny posisjon som en forvandlende kraft. Interiørets materielle substans oppløses nå av et intenst lys. Denne utviklingen kom tydelig til uttrykk i utstillingen «White Light», på Millesgården i 2006. Kunsthistorikeren Gunnar Danbolt behandler i sin katalogtekst om Ida Lorentzen lyset som et flyktig fenomen og en kontrast til det statiske interiøret. Lyset, er i Danbolts sakrale beskrivelser maleriets handling og dets livgivende prinsipp. Det siver inn i rommene, ofte fra et vindu man får se direkte, andre ganger indirekte gjennom speil slik som i Rom med Utsikt. Nordiske malere var på slutten av 1800-tallet opptatt av det stemningsskapende lyset, også når det gjaldt interiør. Harriet Backer og dansken Vilhelm Hammershøi regnes for å være de fremste innen denne genren.Vilhelm Hammershøis fortolkninger av lysets bevegelser i rommet, hvordan det treffer interiøret 10

9

11


ida lorentzen: Tomt rom, 1976 Olje på lerret, 71 x 91,5 cm Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

vilhelm hammershøi: Stue. Solskinnsstudie. Strandgade 30. 1906 Davids Samling, København

ida lorentzen: Reflections and Possibilities, 2005 Olje på lerret, 130 x 160 cm Gjensidige Forsikring

og skaper en romlig atmosfære, har utvilsomt hatt stor betydning for Ida Lorentzens arbeider. I Tomt rom, finnes man en oppløst lysbehandling hvor konsentrerte punkter av høylys møter et dypt mørke som er nærliggende å relatere til Hammershøis, I Solskinnstudie. Strandgade 30, 1906. Hans folketomme rom, samt enkelheten i utsnittene, skaper interessante forbindelseslinjer mellom kunstnerne. I begge maleriene er lysets spredning i rommet fanget i et øyeblikksmoment. På denne måten fokuseres det på hvordan dagslysets flyktige bevegelser skaper et øyeblikk av sanselig atmosfærisk skjønnhet. I seriene Secrets and Shadows, Group analysis og Ulfs atelier III og IV, synes lyset å tilintetgjøre rommenes faste karakter. Der man tidligere fant tydelige kontraster mellom speilflater og felt med en tørr pastos tekstur, finner man nå et intenst lys som synes å oppløse gjenstandenes materialitet. I Ulfs atelier IV, står en stol lent opp til en vegg. Den vipper på grensen til å falle. Med fronten vendt mot veggen får man assosiasjoner til avvisning eller utilgjengelighet. Stolens hvite maling smelter nesten inn og skilles så vidt fra atelierets hvite kube, hvor et blendende lys siver inn. I Support I–II og Group Analysis I–II, har lyset nærmet utlignet rommet, noe som får objektene til å innta en vektløs posisjon. Rommet er uten så mange spor, hevet over tid og sted.

Derfor er det nærliggende å tro at lyset i større grad enn tidligere gis et symbolsk innhold, slik også forskyvningen fra et konkret rom til begrepet rom, synes å åpne for det mer mangetydige. Lyset har en utbredt symbolikk i alle lands mytologier og religioner. I vår vestlige kulturkrets har lyset alltid vært forbundet med det livgivende og guddommelige. Filosofihistorien er gjennomstrømmet av lysmetaforer, tidlig videreført inn i kristendommen der det er symbolet på det hellige. Denne ekspressive anvendelsen av et intenst hvitt lys har sin motsats i en serie nye malerier bygget opp fra sort bunn. I Visitor in the Night og i Sleeping Shadow, oppstår det en sterk kontrast i det lyset slår ned på interiøret som et overnaturlig varsel. Følelsen av varsel viser til det metafysiske, eller en opplevelse med sakrale overtoner. Når lyset slår inn gjennom speil eller vinduer i et mørkt rom, som i Visitor in the Night, gir dualismen assosiasjoner til Platons lignelser der lyset blir en metafor for ulike ontologiske og epistemologiske erkjennelsesnivåer. Å tilegne seg innsikt er som å stige fra mørke opp til lyset. Hulelignelsen er en fascinerende formidling av denne reisen hvor smerten ved å bli kastet ut i lyset, gir et bilde på hvordan ny innsikt forutsetter eksistensielle sprang, som også kan være smertefulle. I Ulfs Atelier II, inviteres betrakteren med på en lignende reise, der det mørke rommet kan forlates til fordel for en bevegelse mot et intenst blendende sollys.

11

12


ida lorentzen: Ulfs atelier I, 2005 Olje på lerret, 130 x 160 cm

ida lorentzen: Ulfs atelier II, 2005 Olje på lerret, 130 x 160 cm

ida lorentzen: Ulfs atelier III, 2005 Olje på lerret, 165 x 135 cm

Teksturen i rommet gir assosiasjoner til en sår overflate, mens den røde pulserende undermalingen gjør det nærliggende å tenke at det finnes en forbindelse mellom rommet, hulen og kroppen.

ida lorentzen: Ulfs atelier IV, 2005 Olje på lerret, 165 x 135 cm

bruke rommene i villaen på Nyfossum som motiv. I dag fungerer Nyfossum som Ida Lorentzens permanente museum. Lidenskapen for rommenes arkeologi fortsetter å drive kunstneren mot nye steder og i den siste tiden har hun oppsøkt interiørene i det gamle slottet Baroniet Rosendal i Hardanger. Interessen for betydningsfulle kulturhistoriske steder er også fremtredende i serien Fra Glasshytten, som ble utstilt på Blaafarveværket. Når Ida Lorentzen maler historiske rom presenterer hun ved enkelte anledninger maleriene i de samme rommene. Et grep som påminner om kunstnerens arbeid med installasjoner på begynnelsen 90-tallet der et redusert utvalg av interiørobjekter ble installert i kombinasjon med maleriene. Når det eksisterende rommet tas opp i maleriet som et ekko av betrakterens rom, finnes det en historisk forbindelse til renessansen og barokkens mange religiøse komposisjoner. For å skape en suggererende virkning ble gjerne kirkens arkitektur og interiør bakgrunnsmotivet for handlingen.Ved å gi et ekko av kirkerommet i rommet skapte man nærhet og identifikasjon til det religiøse dramaet. Et sentralt arbeid i denne sammenhengen er fresken Den hellige treenighet av Masaccio der arkitekturen utgjør et ekko og en forlengelse av det aktuelle kirkerommet i Santa Maria Novella i Firenze. Betrakteren blir på denne måten ikke utelukkende en tilskuer, men også en deltager i den religiøse handlingen. Et lignende grep foretok Caravaggio i kirken

Historiske rom – dramaturgi og iscenesettelse Rom som formidler en lang historie av levd liv er ofte i besittelse av en ladet atmosfære som stimulerer betrakteren til å fabulere over alle de ulike menneskelige situasjonene som har utspilt seg der. I det øyeblikk disse tankene er etablert hos tilskueren er rommet forvandlet til en scene. I 2004–05 oppsøkte Ida Lorentzen Kronborg slott i Helsingør, som hun knyttet til Shakespeares drama Hamlet. Serien fra Kronborg slott består av atten arbeider hvor alle verkene henviser til skuespillets forskjellige scener. Ulike tekstfragmenter fra Hamlet er sammenstilt med åstedene for det eksistensielle dramaet. Fragmenter av tekst er sammenført med fragmenter av rom. Sammenføringen av tekst og bilde intensiverer opplevelsen av et eksistensielt drama. Utsnittene fra slottets arkitektur er malt tett opp til billedplanet, rommene åpner seg opp for betrakteren, samtidig som illusjonen av rommets forlengelse ut i betrakterens rom skaper et påtagelig nærvær. Et par år tidligere kom Ida Lorentzen i kontakt med Tone Sinding Steinsvik på Blaafarveverket, dit hun ble invitert til å

13


ida lorentzen: Visitor in the Night, 2008 Olje på lerret, 160 x 130 cm

ida lorentzen: Sleeping Shadows, 2008 Olje på lerret, 130 x 160 cm

San Giovanni på Malta, der han i den monumentale altertavlen Johannes døperens martyrium fra 1608, maler en arkitektur som er inspirert av krypten under kirken hvor Malteseordenes martyrer ligger begravd. På denne måten vevde Caravaggio døperens martyrium sammen med malteserordenes offer, og etter hvert sin egen skjebnesvangre historie.

fotografi, litteratur og samtidskunst. Et viktig moment i boken er forfatterens sorg over morens død. Rom, lys og interiør, samt et fokus på utsøkte detaljer, blir betraktet gjennom dette «fraværets prisme». Det finnes en parallell mellom Roland Barthes bruk av forestillingen om rom som grunnlag for en teksts personlige analyse, og i hvordan rommet i Ida Lorentzens malerier ble et sted for en mental bearbeidelse og transformasjon. Bokens viktigste bilde, som for øvrig ikke er avbildet i boken, er et fotografi som teksten til stadighet vender tilbake til, et falmet, bruntonet fotografi av et lyst rom, en vinterhage. Det viser Barthes mor som femåring. Barthes går via Sigmund Freud for å begrunne viktigheten av bildet av moren som fotografiets hovedeksempel i hans «privatvitenskap»:

ida lorentzen: Fra Glasshytten, Blaafarveværket, 2005 Olje på lerret, 160 x 130 cm

13

Fraværets punktum – følelsen av å tilhøre rommet Ida Lorentzen har ved flere anledninger utrykt at valget av hennes spesielle motiver ble påvirket av morens død. Da forsvant veggene i tilværelsen og hun begynte å male rom. Kanskje hendelsen var med på å utløse melankolien, stillheten og fraværet som karakteriserer hennes fortolkninger av rommet? Enkelte vil kanskje hevde at en slik forklaringsmodell blir for privat og lukker verkene for en større allmenn betydning, mens andre vil hevde at dette biografiske perspektivet gir en ytterligere psykologisk dimensjon til hvordan hennes motivkrets vokste frem med utgangspunkt i en eksistensiell situasjon. Det ikonografiske utgangspunktet gir assosiasjoner til hvordan Roland Barthes i boken Camera Lucida beskriver rommet i fotografiet som et sørgested. Den enestående boken har fremdeles en utbredt innflytelse på det teoretiske feltet innen 12

Denne min bo-lengsel er fantasmatisk, stammer fra en slags synskhet, som synes å drive meg fremover mot en utopisk tid eller tilbake til jeg vet ikke hvor i meg selv. Når jeg ser disse skjønne landskapene er det alltid som om jeg var sikker på å ha vært der, eller skulle komme dit. Og nå sier jo Freud om den moderlige kropp, at det finnes ikke noe annet sted, som man med like stor visshet kan si at man har vært før. 14

14


Barthes trekkes mot det som vekker sorgen. Det kan være en detalj, eller et forhold i fotografiets motiv som man plutselig oppdager, et punktum som ikke trenger å være intendert av fotografen. Det finnes også en interessant parallell mellom Barthes beskrivelse av fotografiets lys, og Ida Lorentzens malerier der lyset har en fremtredende ikonografisk betydning. Barthes beskriver hvordan lyset i fotografiet forvandler det fremmede og anonyme rom. Lyset har en forløsende rolle i Ida Lorentzens univers der det siver inn i rommet, eller reflekteres i speil og glassflater. Lyset åpner opp rommet mot omverdenen og okkuperer det med sin frigjørende kraft. Lyset innfrir håpet, ikke ulikt hvordan Barthes setter sitt eget tap i sammenheng med Daniel Buodinets fotografi Polaroid 1979. I bildet som danner ingressen til Camera Lucida filtreres lyset gjennom grovmaskede gardiner og treffer en sofa. Mellom gardinene er det en liten åpning hvor sollyset uhindret får sive inn i rommet. Det er alt, bare rom, lys og interiør, akkurat som i Ida Lorentzens meningsladede malerier.

noter 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11

12 13 14

15

Donald Kuspit: Stillheten i Ida Lorentzens bilder. Historien om syv bilder. Gyldendal Norsk Forlag as, Oslo, 1994. s. 13 Åsmund Thorkildsen: Rommer maleriet et sted for stillhet? Stillhetens Sprog. Kunstnernes Hus, Oslo, 1993. s. 4 Rolf G. Renner: Edward Hopper, 1882–1967 Transformation of the Real. Taschen, London, 2006. s. 36 Viktor B Sjoklovskij: Kunsten som grep. En Moderne litteraturteori. En antologi ved Atle Kittang. Arild Linneberg, Arne Melberg og Hans H. Skei. Universitetsforlaget i Oslo, Oslo 1991, s. 16 Johannes Rød: Kunstneren i atelieret. Gyldendal fakta, Oslo 1998, s. 10 Stine-Mari Lundblad: Flertydige rom, Møter med tre malerier av Ida Lorentzen. Universitetet i Tromsø, 2008, s. 60 Maurice Merleau-Ponty: Kroppens fenomenologi. Pax Forlag as, Oslo 1994, s. 93 Jonathan Miller: On Reflection. National Gallery, London, 1998, s. 107 Ulrik Schmidt: Minimalismens æstetikk. Københavns Universitet, København, 2007, s. 199–201 Gunnar Danbolt: Rom i Rom, Ida Lorentzen, Huset–rommet–fortellingene. Stiftelsen Modums Blafarveværk, 205, s. 89, 52–86 Lys og rom er sentrale temaer i Ida Lorentzens malerier og det kan være interessant å relatere interessen for fenomenene i sammenheng med fenomenologien og Maurice Merleau-Pontys betydning for de minimalistiske kunstnerne på 1970-tallet. Bruce Naumann, Maria Nordman og Michel Asher arbeidet med installasjoner som ikke var objektbaserte, men som appellerte til andre sanser enn synet, derfor ble lys, lyd og temperatur sentrale virkemidler og sansenes flyktige karakter vektlagt. Se også: Claire Bishop: Installation Art, A critical History. Tate Publishing, London, 2005, s. 76–55 og 56. Selene Wendt: rom i rom, Views of a room, Ida Lorentzen. Henie Onstad Kunstsenter, 2001, s. 4 Temaet drøftes i Fride Holsten Gullestads masteroppgave: Walter Benjamin og fotografiet, en underliggjøringens lille historie. Universitetet i Oslo, 2004. Roland Barthes: Det lyse kammer. Rævens Sorte Bibliotek, Forlaget politisk revy, København 1996, s. 54


Tomt rom, 1976 Olje p책 lerret, 71 x 91,5 cm Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design


et utvalg ARBEIDER 1976–2005

17


Rondo, 1983 Olje p책 lerret, 150 x 100 cm Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

18


Corner Arrangement, 1987 Olje p책 lerret, 125 x 125 cm Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

20


Rom med utsikt II, 1989–90 Olje pü lerret, 135 x 120 cm Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

22


There is an openness in the relationship, 1998 Olje p책 lerret, 130 x 160 cm Storebrand kunstsamling

24


Stablet, 1991 Olje p책 lerret, 100 x 110 cm StatoilHydro asa


Fra Port Chester, 1998 Pastell, 51 x 66 cm

26


No Roses, No Wine, 1998 Olje p책 lerret, 130 x 160 cm Kistefos-Museet


A sweet voice whispers four times “Hello”, 2000 Olje på lerret, 130 x 160 cm

28


It is not I who lives life; it is life which lives through me, 2000 Olje p책 lerret, 130 x 160 cm Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

30


Ulfs atelier III, 2005 Olje p책 lerret, 165 x 135 cm

32


Ulfs atelier I, 2005 Olje p책 lerret, 130 x 160 cm

34


Ulfs atelier II, 2005 Olje p책 lerret, 130 x 160 cm


Fra Glasshytten, Blaafarveværket, 2005 Olje på lerret, 160 x 130 cm

36


FEM år foran lerretet om mine oljemalerier fra 2006 til 2009

Når jeg nå skal si noe om mine bilder, trekker jeg inn Philip Guston, som da jeg gikk på Boston University College of Fine Art, sa: «We are image-makers and image ridden». Og etter mange år ser jeg at motivene mine forfølger meg.

Kinds of Togetherness (s. 55) ble malt i 2007 da jeg og mine skolekamerater feiret jubileum. Jeg tenkte på den gang vi begynte på skolen og elevene ble satt sammen helt tilfeldig, slik er det alltid. Lærerens utfordring er å få de ulike personlighetene til å fungere i samme rom. Det har lett for å danne seg en A og en B-gruppe. Jeg brukte hele sommeren på å veve disse ulike objektene i hverandre.

Min mor har alltid vært til stede i kunsten min som en gjenganger, og mine objekter går igjen helt tilbake til barndommen. Da jeg begynte på pastellen Hidden Ghost (s. 45), gikk tankene mine til Ibsen og «Gjengangere». Det slanke stativet, den maskuline døren og det feminine bordet blir jeg aldri ferdig med.

Golden Morn (s. 57) handler om et gult bord. Det mørkeblå søskenbordet til høyre er dynget ned med masse tunge ting. Det gule bordet står fritt og kan danse seg ut i livet. Ikke tynget av arven…

Hidden Secrets (s. 47), Nostalgia (s. 49), og My Palette (s. 51) handler om rom …rommet som skjuler og åpne seg … gulvplankenes spor som tolker tiden. Det sentrale lyset fra vinduet samler historien og skaper magien. Bildene forteller mye om mitt indre.

Secrets and Shadows (s. 58–61) har en skygge som definerer rommet og skaper vegg og gulv. Dette triptykon tolker jeg som et portrett av min kjære kistestol som har fulgt meg gjennom hele livet.

Group Analysis, (s. 52–53) malt i to versjoner, handler om objektenes møte med hverandre. Mine malerier er scener fra livet, som fokuserer på tilhørighet, ensomhet og fellesskap. For meg er det viktig å fange nyanser, et spill mellom det man ser og det tvetydige – det tause mellomrommet.

Support (s. 62–63), malt i to versjoner, viser en stille dialog der mitt gode gamle bord støtter opp et nytt oppspent lerret. Sammen danner de et fellesskap. Skyggen har sin egen identitet.

39


Forboding (s. 65) ble skapt under en kort prosess. Jeg er ikke sikker på om bildet er ferdig malt … Det blå bordet og det røde medisinskapet er malt med en fysisk direkthet. Foran skapet ser man et objektet som overlapper og holder verket på plass. Dette er hvitt, malt rett fra tuben. Den transparente blå skyggen svever. Alt varsler om noe som skal skje… Delegation (s. 67) … et lysglimt … skyggens berøring av gulv og vegg…lyset som definerer og forandrer alt. I maleriet se jeg slike sammenhenger. Lyset vekker opp motivet, får det til å leve. Døren i front er bildets hovedperson. Lyset og mørket binder historien sammen. The Heights of Civilization (s. 69–71), malt i to versjoner, er et hvitt bilde. Jeg tenkte på greske templer og hvit marmor mens jeg malte. Møblene stablet oppå hverandre og skyggen bak gir illusjon av gresk arkitektur og søyleganger. Overflaten er inspirert av fresker fra antikken. Jeg klarte ikke å gi slipp på motivet, derfor malte jeg et nytt bilde der malingen ble tykkere og fargene kom frem..

Reflections and Possibilities (s. 73) er et todelt motiv hentet fra min manns atelier. Maleriet viser et konkret rom til venstre, en døråpning inn til et arbeidsværelse med bokhylle. Rommet til høyre, sett gjennom speilet, er impresjonistisk.Virkelighet og illusjon er satt side om side og likestilt i dette bildet. Bildet fikk meg også til å tenke på Ibsen, denne gangen «Vildanden», der rollefigurene pendler mellom virkelighet og drøm. Sleeping Shadows (s. 77),Visitor in the Night (s. 79), Delegation (s. 67) og Treading a Path (s. 81) oppsto nærmest fra asken. En brann hos min datter ble opphavet til disse maleriene. Alle ble malt frem fra en svart bunn, noe jeg aldri har gjort tidligere. Jeg søkte etter et lys som kunne gi objektene en oppvåkning etter brannen. Jeg takker Haugar Vestfold Kunstmuseum som har invitert meg til å vise så mange av mine verk på utstillingen i sommer. ida lorentzen Nesøya, den 17. mai 2009

40


ARBEIDER 2005–2009

43


Study for Hidden Ghost II, 2008 Pastell, 65 x 48 cm

44


Study for Hidden Secrets, 2007–08


Hidden Secrets, 2007–08 Olje på lerret, 130 x 160 cm


Nostalgia, 2009 Olje p책 lerret, 130 x 160 cm

48


My Palette, 2009 Olje p책 lerret, 130 x 160 cm

50


Group Analysis I, 2005 Olje p책 lerret, 130 x 160 cm


Group Analysis II, 2005 Olje p책 lerret, 130 x 160 cm


Study for Kinds of Togetherness, 2006 Pastell, 48 x 65 cm

Study for Kinds of Togetherness II, 2006 Pastell, 48 x 65 cm


Kinds of Togetherness, 2006 Olje p책 lerret, 130 x 160 cm


Golden Morn, 2008–2009 Olje på lerret, 130 x 160 cm

56


Secrets and Shadows, 2005 Triptykon, Olje p책 lerret, 160 x 130 cm x 3

58


Support I, 2006 Olje p책 lerret, 130 x 160 cm Nordnorsk Kunstmuseum


Support II, 2006 Olje p책 lerret, 130 x 160 cm


Study for Forboding, 2006 Pastell, 65 x 48 cm

64


Forboding, 2007 Olje p책 lerret, 130 x 160 cm


Delegation, 2009 Olje p책 lerret, 130 x 160 cm

66


The Heights of Civilization I, 2007 Olje p책 lerret, 160 x 130 cm

68


Study for The Heights of Civilization I, 2007 Pastell, 65 x 48 cm

The Heights of Civilization II, 2007 Olje p책 lerret, 160 x 130 cm

70


Reflections and Possibilities, 2005 Olje p책 lerret, 130 x 160 cm Gjensidige Forsikring

72


Foal, 2006 Pastell, 48 x 65 cm

74


Fra Baroniet Rosendal IV, 2008 Pastell, 48 x 65 cm

75


Sleeping Shadows, 2008 Olje p책 lerret, 130 x 160 cm

76


Study for Hidden Ghost I, 2008 Pastell, 65 x 48 cm

Visitor in the Night, 2008 Olje p책 lerret 160 x 130 cm

78


Treading a Path, 2008 Olje p책 lerret 130 x 160 cm

80


The soul selects her own company, 2008 Pastell, 48 x 65 cm

82


In the scenography of waiting, I have received orders not to move, 2008 Pastell, 48 x 65 cm

84


Ida Lorentzen Født i New York City 1951 Bor og arbeider på Nesøya utdannelse Boston University College of Fine Arts, 1970–74 Statens Kunstakademi, Oslo 1974–79 separatutstillinger

representert

1980 Galleri Haaken, Oslo

Arkansas Art Center, Little Rock, Arkansas

1982 Tibor de Nagy Gallery, New York

Art Institute of Chicago (Rita Rich Collection), Chicago

1984 Kunstnerforbundet, Oslo

Asker kommune

1984 Galerie Wentzel, Köln

Chase Manhattan Bank, New York

1984 Tibor de Nagy Gallery, New York

Fort Wayne Museum of Art, Indiana

1987 Galleri Wang, Oslo

Chemical Bank, New York

1987 Tibor de Nagy Gallery, New York

Det Kongelige Slott

1990 Kunstnerforbundet, Oslo

Det Norske Teateret, Oslo

1991 Galleri Andersson Sandstrøm, Umeå

Gjensidige Forsikring, Oslo

1994 Kunstnerforbundet, Oslo

H.M. Dronning Sonjas Kunstsamling

1995 Babcock Galleries, New York

Haugar Vestfold Kunstmuseum

1995 Nordic Heritage Museum, Seattle

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo

1995 Babcock Galleries, New York

National Museum of Women in the Arts, Washington dc

1998 Kunstnerforbundet, Oslo

(Holladay Collection)

1998 Bomuldsfabrikken, Arendal

Nationaltheatret, Oslo

1989 Babcock Galleries, New York

Norges Bank, Oslo

2001 Henie Onstad Kunstsenter, Høvikodden

Nordnorsk Kunstmuseum, Tromsø

2001 Nyfossum, Blaafarveværket, Modum

Norrköping kommune, Norrköping

2002 Ida Lorentzen Museum, Blaafarveværket

Norsk Kulturråd

2004 Asker Kunstforening, Asker

Ida Lorentzen Museum, Nyfossum, Modum

2005 Rogaland Kunstmuseum, Stavanger: Hamlet’s Kronborg

Oslo kommunes kunstsamlinger

2005 Blaafarveværket: Ida Lorentzen og Vilhelm Hammershøi

Palmer Museum, Penn State University, Pennsylvania

2006 Galleri Bouhlou, Bergen

Rikshospitalet, Oslo

2006 Konsthallen Millesgården, Lidingö, Stockholm

StatoilHydro asa, Stavanger

2008 Nordnorsk Kunstmuseum, Tromsø

Storebrand, Oslo

2008 Baroniet Rosendal, Rosendal

Universitetet i Tromsø

2009 Haugar Vestfold Kunstmuseum, Tønsberg

87


©

2009 haugar vestfold kunstmuseum isbn: 978-82-92095-19-5 tekster jan åke pettersson tone lyngstad nyaas ida lorentzen

foto thomas widerberg (s. 43–85, s. 4, s. 6, omslag) bengt wilson as (s. 18–37) o væring (s. 16) nancy bundt (s. 38, 41, 42) flo og harstad as (s. 86) fotograf m. tomaszcewicz (s. 2) grafisk design halvor bodin, assistent: anders gressli trykk: molvik as, bergen papir profi silk 170 g/m2

omslag: Hidden Secrets, 2007–08

Ida Lorentzen: Hidden Secrets  

Exhibition catalogue with artist statement from Haugar Vestfold Kunstmuseum, 2009

Ida Lorentzen: Hidden Secrets  

Exhibition catalogue with artist statement from Haugar Vestfold Kunstmuseum, 2009