Page 1


Siri Juster

Leif Juster 1910-1995

En minnebok til

100-책rs jubileet


Innhold Min far Leif Juster

Et streiftog gjennom karrieren Musikken Familiemann og far

1910-1920-tallet Tidlige år

1930-tallet

Elevtid og kjærlighet

1940-tallet

Karrieren skyter fart

1950-tallet

Leif på egne bein

1960-tallet

Fallitt?

1970-tallet

Modne år

1980-tallet

Anerkjennelsen

1990-tallet

Hvileår

Etterord

Takk


MIN FAR LEIF JUSTER

I

år feirer vi 100-årsjubileum for Leif Justers fødsel. Bildene i denne boken er en kavalkade over et langt liv i Fru Thalias tjeneste.

Den 14. februar 1910 kom Leif Normann Nilsen til verden i tredje etasje i en teglsteinsgård med adresse Sagveien 23 i Kristiania. I bakbygningen lå Sagene brannstasjon. Min far var barn nummer seks av brannformann Just Nicolai Nilsen og Julie Amanda, født Gulbrandsen. Fra før hadde de fem barn: Louis Nikolai, 17, Just Kristian Ludvig, 14, Sigrid Bergliot, 12, Hjørdis Olivia, 10 og Bjarne Olaf, 4. Leif Juster

8

Et streiftog gjennom teaterkarrieren Ganske tidlig i livet oppdaget Leif at han kk folk til å le, og han var også tidlig klar over at han hadde musikalske evner. Som guttunge underholdt han ofte sine foreldre, søsken og venner, og det var nok det som tente skuespillergnisten i ham. Dessuten hendte det ofte at Leifs far, brannformannen, hadde vakt under forestillingene på Nationaltheatret. Da kk sønnen av og til bli med. I 1924 gikk Leif ut av 7. klasse på Lilleborg folkeskole. Han hadde ikke alltid likt seg like bra på skolen, men tok eksamen med hederlig resultat. Brannmanndrømmen han hadde i guttedagene var forlatt – det var teatret som gjaldt. Men hvordan skulle han komme seg inn? Det hjalp å ha forbindelser. Pappa Just Nicolai kjente inspektør Olaussen ved Freia Chocholadefabrik. Han kunne fortelle at Freia søkte etter en konfektgutt til Nationaltheatret fra høsten av. Leif søkte jobben og kk beskjed om


å melde seg på Hercules Konfeksjonsfabrik for å ta mål av seg til den uniformen som konfektgutter skulle ha. Det var stas for den fjorten år gamle brannsjefsønnen å entre Norges hovedscene i august 1924, riktignok bare som konfektgutt. Med jobben fulgte ansvar og belønning: med prosenter av salget og driks kunne Leif tjene opptil 30 kroner kvelden. Det var mye penger – og han var ikke konrmert engang.

Min far

9

Sagveien 23 c like ved Akerselven. Foto: Privat arkiv (Harald Sommerin Simonnæs)


Leif Juster i båten sin utenfor brygga på sommerstedet på Nesøya. Det er mange morsomme historier om ham som båtfører. Båten har fått mange nye propeller opp gjennom årene, da han har stiftet bekjentskap med de fleste grunnene i indre Oslofjord. Foto: Steinar Torvbråten

Leif Juster

20

I sementen u tenfor Chat N oir er føttene Juster godt p til Leif lantet. Ikke m a nge har fått her. Foto: Se fot-ære og Hør


1910-1920-tallet Tidlige år

L

eif Juster hadde en n barndom. Han var besatt av livet på brannstasjonen der faren var brannformann, og har fortalt mye om det. Når det kom en brannmelding, var Leif på plass ved uttrykningsvognene med én gang. Han kjente rutinene og fulgte ofte etter på sykkelen når brannfolkene rykket ut. Det manglet ikke på dramatikk. «Det var et spennende gutteliv,» fortalte han senere. «Brannfolk, alarmer og ringing. Jeg hadde aldri tid til noe sånt som fritidssysler, det var det aldri behov for.» Lenge bar Leif på drømmen om å bli brannmann. Men slik skulle det ikke bli.

1912

«Vi var rene storfamilien. Bakerst står mine storebrødre som var musikere – Louis og Just – med søster Sigrid mellom seg. Jeg sitter på fanget til faren min, så kommer Hjørdis, bror Bjarne og moren min. Hun hadde litt å stelle med!», forteller Leif Juster. Foto: Privat arkiv

1912

21


1925

Konďƒžrmasjon

Leif Juster

22

Tale til Leifs konfirmasjon


1926

Sjokoladegutter på Nationaltheatret

Guttene på krakken er: Hr. Thar Schaw, hr. Gunnar Schaw, hr. Rolf Just Nilsen. Alle tre er konfektgutter ved Nationaltheateret sesongen 1926. Foto: Privat arkiv

1928

Sjokoladegutt på Chat Noir Som sjokoladegutt på Chat Noir fikk Leif Juster lære mye om teater. Haakon Johansen tok ham med bak scenen og lot ham få lov til å kjøre reklamefilmer, sette lys og dra i scenelerretet. Han ble godt kjent med skuespillerne og spesielt Victor Bernau, som han så på som sitt store forbilde. Bernau tilbød han jobb som påkleder, og her ser vi de to i garderoben til Bernau. (Bildet er tatt i juli 1928) Foto: Ukjent

1928

23


1940-tallet Karrieren skyter fart

L

eif Juster er blitt fast ansatt i ensemblet på Chat Noir, og engasjert som han var, tok han på seg vervet som tillitsmann for skuespillerne. Etter krigens utbrudd nektet teatrene å underkaste seg tysk sensur, og Chat Noir var intet unntak. I 1941 ble far pågrepet og holdt i arresten i Møllergaten 19 i sju uker. Nettopp der ble ideen om å starte sitt eget teater født. Gamle Søylen teater i Keysersgate 1 døpte Leif Juster om til Edderkoppen teater og holdt premiere den 3. september 1942 med forestillingen Saker og ting. Leif Juster

34

er Kari og Leif koser seg ett t arkiv iva innendørs bad. Foto: Pr

Logoen til Edderkoppen


1940

Tenk på noe annet (Chat Noir) I krigens første år var Leif Juster tillitsmann på Chat Noir. Han ble av mange anmeldere sammenlignet med August Schønemann. I visa ”Swingdilla” kk han aftenens lengste tramp- og klappsalver i lønn for sin innsats.

1940

35

Sammen med Kari Diesen og Einar Sissener var de tyrolere og sang om ”Fam ilien Jodel”. Kari jodla så det ga gjenlyd i veggene. Foto: Ukjent


1941

Den forsvunne pølsemaker (spillelm) 25 desember 1941 slapp kriminalfarsen Den forsvunne pølsemaker med Leif Juster og Ernst Diesen i hovedrollene gjennom den tyske sensuren og ble satt opp på Saga kino. Etter denne lmen ble de omtalt som «Telegrafstolpen og tilhenger’n», da den ene var lang og tynn, og den andre liten og tykk. Filmen handler om en pølsemaker, herr Brandt, som plutselig blir borte. Mistanken blir rettet mot en forbryterbande som herjer. Detektiv Stein Rask (Juster) og hans assistent Simon Gløgg (Ernst Diesen) kommer på sporet, men det viser seg at pølsemakeren ikke hadde vært utsatt for noen forbrytelse. Han hadde rett og slett lagt seg til å sove etter en rangel.

Leif Juster

36

Detektiv Stein Rask er blitt tatt til fange av forbryterbanden. Simon Gløgg finner ham kneblet og bundet i en kiste. Foto: Arne Skouen/Norsk Film


Diverse

Einar Rose er vidunderbarn, mens Leif fremstiller moren som spiller for sin datter, som synger «Det skrek en fugl». Fremført på et arrangement i 1941. Foto: Privat arkiv

1941

37

Artikkel i Alle Kvinners blad: «Leif Juster er like populær hos sine egne unger som hos Chat Noirs publikum.» Foto: Rigmor Derphin/ Oslo Bymuseum


Juster  
Juster  

1910-1995 100-års jubileet Siri Juster En minnebok til 1950-tallet 1960-tallet 1970-tallet 1980-tallet 1990-tallet Anerkjennelsen Modne år T...

Advertisement