Page 1

NR. 6 \ 24. april 2014

Tuntreet Ă…rgang 69

12

Fokus

NĂĽr unormalitet er vanlig: - om seksuelle overgrep blant studenter

20

Kultur

miniUKA er over. Les om hvordan det hele gikk for seg

39

Samfunn

To brune med Camilla Ă˜stingsen


Tuntreet, et organ for studentsamfunnet i Ås Tuntreet, Postboks 1211 1432 Ås Telefon: 47755103 E-post: tuntreet@samfunnetiaas.no Opplag: 1500 Trykk: BK Grafisk, Sandefjord Ansvarlig redaktør: Magnhild Skattebu Journalistredaktør: Tord E. F. Enger Annonseansvarlig: Kristian F. Reiten Fotoansvarlig: Kari Helena Kvandal Layoutansvarlig: Ranveig Torgersen IT-ansvarlig: Erik Seglem Bø Journalister: Anne Norveel Semb, Christian Ringstad Schultz, Lisa Kvalbein, Karina Gjerde, Thomas Hamarsland, Eline Nordseth Berg, Linnea Boger, Alexander Egge, Tone-Lise Rustøen, Martin Savland, Kristian Haraldsen Fotografer: Fredrik Høgestøl, Eirin Wiig Hegge, Marit Sletten, Emil Øisang Layout: Lisa Kvalbein, Thomas Ruud, Nina Waage, Inger Beate Arnevik, Prathepa Kirubaharan Korrektur: Ida Aarø, Sigri Rosø, Ole Martin Jøraholmen, Marthe Maren Thomassen, Eirin Trintrud, Christine Sverdrup Kaasa, Ingrid Johnsbråten, Charlotte Norseng, Grethe Fjugstad Distribusjon: Espen Andersen, Aleksander Lyngved Pedersen Forsideillustrasjon: Prathepa Kirubaharan Midstidebilde: Kristian Haraldsen Utgave 6 Årgang 69, 2014 Tuntreet redigeres etter VærVarsom-plakaten


Leder

Magnhild Skattebu Ansvarlig redaktør tuntreet@samfunnetiaas.no

Du holder nå vårsemesterets siste utgave av Tuntreet mellom hendene, selv om semesteret er lang fra over. For noen føles det kanskje som om semesteret nettopp har begynt. Det er tross alt rundt disse tider at studentmassen først begynner å fylle opp lesesalplassene, og du kan brått oppleve at det er kø både inn til toalettet på Sørhellinga og i kantina på Økonomibygget; klokka ti! Samtidig går forelesere i gang med å oppsummere faget, og de siste innleveringene har deadline innen uka er omme. Påsken er og blir en usynlig dørstokk som markerer et intensitetsskifte i studentenes arbeidsmengde og metode. Vi har hvilt på laurbærene lenge, men snart står helvete og banker på døra. I mai skal vi til pers. Det er for øvrig mange som misforstår dette med studenttilværelsen. Jeg blir stadig vekk stilt spørsmål om det jeg studerer er vanskelig, om jeg får gode karakterer og hva jeg lærer om. Mange sier at de aldri kunne blitt student fordi det er så mye jobb. Her kreves en liten avklaring. Det mest krevende med å være student er ikke å ta eksamen. Det er heller ikke å gå på forelesning, eller å få gode karakterer. Det mest krevende med å være student er å skulle kombinere det å tilbringe mye tid med utvikling av hjernekapasitet på campus med den motstående nedbrytingen av hjerneceller som foregår mellom Bodegaens fire vegger. Og om en ukes tid skal vi få kjenne dette på kroppen. For vi har enda bittelitt tid igjen før ek-

samensmonsteret kryper under senga. Og for å bøte på såret som begynner å oppstå i festabstinensmuskelen din, kan vi trøste oss med at x-russefesten går av stabelen samme dagen som denne utgaven står i hylla. X-russefesten står som et symbol på studenters evne til å bortprioritere skolearbeid til fordel for alkohyler, og gjerne i så store mengder at man inntar den samme naive bevissthet man innehadde som senior på videregående. I likhet med de fleste av dere som leser i denne siste utgaven av Tuntreet har jeg også tenkt meg på x-russefesten. Jeg hater russ! Jeg hater russemusikk. Jeg hater lukta av noen andre sitt spy på buksa mi. Jeg hater å våkne opp med sprittusj i hele trynet. Jeg hater russeknuter. Og ikke minst så hater jeg lyden av russefløyter som penetrerer øregangen min og voldtar meg i hjernen. Allikevel skal jeg på x-russefest. Det er en obligatorisk kveld å gå ut på. Kanskje aller mest fordi det er vår siste store fest sammen før vi skilles og tar sommerferie eller skal ut i jobb. Vi skåles der. Jeg ønsker dermed å ønske alle tuntreets lesere lykke til med eksamenslesing i bakrus, og en riktig god sommer (når den tid kommer.) Til slutt vil jeg også takke for meg som ansvarlig redaktør i Tuntreet, og ønsker Tord og Alexander lykke til med å føre redaksjonen og avisa videre til høsten. Jeg tror og veit at de kommer til å gjøre en fantastisk jobb. Det var det. Takk for meg. Peace out!


Rotskot

Marit Sletten Skribent

Det er sjeldan eg kjenner meg einsam på Ås, men eg kjenner meg einsam om ein ting. Nemleg det å ikkje sjå svart på å vera ferdig her. Ås-studentar er tross alt meistarar i å ikkje fullføre studie på normert tid, men det har eg planar om. Det er ikkje det at eg ikkje trivst her, som oss alle veit så er jo dette det beste studentmiljøet ein kan tenkje seg, men eg plar å svara slik når folk spør meg om korleis det er på Ås: «Når eg fysst skal vera nokon annan stad enn Lom, så er det heilt ypperleg!». Når eg svarar dette så ser eg at folk vert skeptiske og seier at eg må nyte tida som student, friheita og alt som høyrer til. Og ja, dette gjer eg, men eg ser fram til å vera ferdig her slik at eg kan starta å jobba og vert litt samfunnsnyttig (og få meg eit liv..?) Dagens næringsliv publiserte i september 2013 ein artikkel om det dei kalla «mastersjuka». Altså at «alle» skal ta master og muligheten for at samfunnet ikkje treng alle desse masterane. Eg meiner ikkje å demotivere med-studentar, men at ein kanskje kan reflektere litt over det. Å utdanne seg i mange år, utan å få praktisk erfaring og få testa kva jobben inneber, er muligens ikkje det beste. Note to self: det finns mange ulike videre- og etterutdanningstilbud.

Men, det er klart er at det er eit par ting som arbeidsgivaren ser på i tillegg til vitnemålet – evne til sammarbeid og vilje til engasjement. Det står ikkje på engasjementet på Ås og eg vonar at engasjementet får plass i bagasja når ein etter ein omsider vert ferdig her og reisere vidare. Samfunnet vårt elles er som på Ås – engasjement og dugnadsånd er viktig, men annerkjennelsen for dette har kanskje ein mindre plass i samfunnet elles. Vi kan likevel ikkje slutte å engasjere oss – det hjelp nok lite å skilte med ulike verv ein har hatt før om ein ikkje følgjer opp seinare og viser at dette er noko som ein brenn for og ynskjer å jobbe vidare med. Avsluttar med eit sitat frå ein klok mann på fløy III: «Vi ynskjer at studentane våre skal vera ressurspersonar i lokalmiljøet – som bidreg med kompetanse, samt iver»


Innhold

Nr. 6

14

16

20

28

32

39

12

Når unormalitet er vanlig

14

Av Alexander Egge

20

miniUKA

Erotisk novelle Av S og SM

16

28

Kulturnytt

30

To Brune med Camilla Av Tone-Lise Rustøen

Kultureksplosjon Av Kristian Haraldsen

KorNGArennet, Jubileumsvariéte mm.

39

Søppelkultur Av Alexander Egge

Av Espen Eikaas Syljuåsen

Av UKEredaksjonen

32

Kurset til bedre pløying

44

Hvem er du i kollektivet? Av Thomas Hamarsland og Lisa Kvalbein


Bli med å ta Tu Tuntreet søker motiverte medarbeidere. Dersom du vil lage Samfunnets og NMBUs studentmagasin sammen med oss vil du få muligheten til å høste mye erfaring. Redaksjonen består av engasjerte studenter som jobber tett sammen. Til høsten vil vi dra i gang med nye arbeidsmetoder.

Bli med! I Tuntreet vil du oppleve personlig utvikling og et godt sosialt miljø.

Tuntreet har en rekke arbeidsoppgaver som kan passe for deg;

Journalist

Fotograf

Som journalist vil du få muligheten til å utvikle egne saker eller ta oppdrag på ulike arrangementer og aktiviteter. Det er rom for å skrive innenfor et bredt spekter av temaer. Som journalist jobber du tett med fotografer og etter hvert også korrektur.

Fotografene har muligheten til å ta kule konsert- og revybilder samt portrettere mennesker i portrettintervjuer og lignende. Som fotograf vil du få mye fotoerfaring og tid til å utvikle et særegent fotouttrykk.


untreet videre!

Korrektur

Layout

Korrekturleserne er viktige for et sterk medieprodukt. Som korrekturleser har du en litt mer tilbaketrukket rolle. I fremtiden ønsker vi derimot også personer som vil være med som sterke støttespillere i sluttprosessen.

Layout er den gruppen som ferdigstiller Tuntreet. Layoutmedarbeiderne vil oppleve et utrolig sosialt arbeidsmiljø. Liker du å jobbe med grafisk design, men også med bilder og historiefortelling er dette oppgaven for deg.

Vi søker etter både folk med og uten erfaring. I Tuntreet får du den opplæringen du trenger for å stå på egne ben. Send oss en mail hvis du er interessert i å bli med; tuntreet@samfunnetiaas.no

Bli med å fortelle Ås-historien! PS: som medarbeider i Tuntreet står du på gratislista på Samfunnet.


Forskjellen 3. plass i NMBU Fotoklubb sin konkurranse tildeles Kristian Haraldsen for dette bildet av Urbygningen. Fotografen beskriver bildet slik: forskjellen i dette bildet ligger i at strømlinjene foran minner om noe moderne og nytt, mens urbygningen i tüke bak gir assosiasjoner til noe gammelt.


Foto: Kristian Haraldsen


Glimt fra miniUKErevyen “Både skuespillere og dansere var i toppform, og det var tydelig at de har jobbet hardt for å sette sammen revyforestillingen. Revyen var god og latteren satt løst hele forestillingen igjennom”. Les mer på side 20 - 25


Foto: Sofie Ramirez Kristiansen


FOKUS

NÅR UNORMALITET ER VANLIG Alexander Egge Journalist

- om seksuelle overgrep blant studenter Voldtekt og andre seksuelle overgrep er unormale hendelser, men vanlig. De fleste ofre er unge kvinner og gjerningsmannen er kjent for kvinnen. Mange vil oppleve det i forbindelse med en fest.

12

utgave 6 • årgang 69

Når overgrep inntreffer

Hver sjette jente har opplevd voldtekt eller andre seksuelle overgrep før de har fylt 18 år. For de fleste er dette før russetiden inntreffer og i god tid før en studiestart ved et universitet. Frem til kvinnene blir 25 år vil de leve i den største risikogruppen for voldtekter. Over halvparten av personofre for anmeldte voldteker er i aldergruppen 15-24 år. Nesten 80% av voldtekter skjer før kvinnen er fylt 25 år. Over en tredjedel av kvinner vil i løpet av livet ha opplevd en form for seksuelt overgrep. Hele 86% av ofrene vil kjenne overgriperen. Som oftest er det


FOKUS en venn eller bekjent, men en nesten like stor gruppe er nåværende eller tidligere kjærester. Det er veldig få som anmelder det, men av registrerte anmeldelser i Oslo i 2011, var over halvparten av gjerningsmenn og over to tredjedeler av de fornærmede ruspåvirket. Hele 35% av tilfellene var festrelatert. Overgrep på campus?

Av de nesten 2500 kvinnelige studentene ved NMBU, befinner de fleste seg i den største risikogruppe for voldtekt. 900 har allerede eller vil komme til å oppleve voldtekt eller et seksuelt overgrep. Veldig mange vil oppleve det i tiden som student og under en ruspåvirkning - som i forbindelse med en fest på Samfunnet. Helsesøster Anne Bentzrød ved Helsestasjonen i Ås forteller om omfanget

av seksuelle overgrep og peker på det seksuelle presset som enkelte studenter kan oppleve: “På Pentagon bor mange tett og er veldig forskjellig. Jeg kjenner til at det har foregått seksuelt press og en del trakassering. Det har gjort at folk har følt seg usikre med å bo der.” Som student ved NMBU vil du kjenne kvinner som har opplevd et seksuelt overgrep. Kanskje en nær venninne. Selv med mange rundt seg som vil ha opplevd dette, vil man kun kjenne til få av hendelsene. Nesten en tredjedel har aldri fortalt om det seksuelle overgrepet til noen. Ikke til en eneste person. Ikke engang til helsepersonell. At overgrepsmannen er en nær person eller en bekjent, gjør det kanskje enda vanskeligere å snakke om. Å ikke høre om det betyr ikke at det ikke skjer.

Mørketall for menn

Selv om kvinner er størsteparten av overgrepsofre, er det også mange menn. Hver niende mann vil i løpet av sitt liv ha opplevd et seksuelt overgrep. Halvparten av tilfellene skjedde før de ble 18 år. Seksuelle overgrep mot kvinner er kanskje tabulagt, men overgrep mot menn forblir fullstendig usynlig. HELSESTASJONEN Ingen aldersgrense for NMBU-studenter. Alt er gratis og man kan bare stikke innom i åpningstiden. Legetime bør forhåndsbestilles. Åpningstider: Tirsdag kl. 10.00-14.00. Torsdag kl. 14.30-20.00. Sted: Idrettsveien 21, Ås Ungdomskole

utgave 6 • årgang 69

13


FOKUS

14

utgave 6 • årgang 69


FOKUS

Kurset til bedre pløying

40 ivrige medlemmer av det ærverdige Jordbrukerlaget trosset kulde, vind og fyllesyke for å møte opp på pløyekurs lørdag 5. april. Espen Eikaas Syljuåsen Tekst og Foto

Med ekspertise innhentet fra øverste hold lå det meste til rette for god læring, selv på studentenes fridag. Kursholder Truls Olve T. Hansen, masterstudent på plantefag og konstruktør i Kverneland, hadde gjort gode forberedelser og stilte med en inngående teoridel, etterfulgt av en praktisk demonstrasjon. Teori og praksis – hånd i hånd Pløying legger grunnlaget for såbedet, og er i seg sjøl et ugrastiltak. Vel å merke når plogen har riktig utstyr og er riktig innstilt. -Det finnes ingen fasitsvar, jeg prøver bare å komme med noen gode tips. Og har dere erfaringer eller meninger må dere gjerne

dele dem her, oppfordret Hansen, alias dagens pløyboy. Etter en time med teoridel overførte hans sine tips og innspill ved å demonstrere plogens egenskaper i jordens muld, på et skifte nedenfor Ås kirke. Hjem til påske for å pløye Ved å justere på ulike parametere viste han hvordan man kan utnytte plogen optimalt. Og for å tydeliggjøre forskjellen på en godt og dårlig innstilt plog, gikk han også gjennom faktorene en bør se etter for bedre innstilling. Avslutningsvis var det på sin plass å ønske de mange oppmøtte lykke til med våronna. Et godt grunnlag kunne de hvert fall ta med seg hjem, og forhåpentligvis står flere lignende tiltak for tur. -Det er fryktelig positivt med litt praktiske demonstrasjoner mellom alt det tørre, tunge og kjedelige på skolebenken, sier agronomen og økonomistudenten Amund Hågenrud, som så fram til å sette seg i traktoren i påsken.

utgave 6 • årgang 69

15


FOKUS

“Den nye løsningen fra Keep-It Technologies tar hensyn til tid og temperatur, noe som gir en økt trygghet og kvalitetssikkerhet på matvarer.”

SØPPELKULTUR Den voksende mengden søppel gir miljøkonsekvenser som nødvendiggjør en best mulig avfallshåndtering. Nye løsninger har vokst frem fra forskning ved NMBU.

16

utgave 6 • årgang 69

Alexander Egge Journalist

Nordmenns søppelkultur

På 20 år har nordmenn doblet mengden husholdningsavfall og gjennomsnittsperson kastet 430kg søppel i 2012. Samlet er dette en avfallsmengde på nesten 2,2 millioner tonn, men tjenesteytende næringer genererer nesten like mye avfall med 2 millioner tonn. De miljøkonsekvenser som søppelproduksjonen avgir krever en god avfallshåndtering. Dette kan være begrensning av mengden avfall eller en forbedret industriell behandling av avfall med nye gjenvinningsløsninger.


FOKUS Holdbarhetsindikator fra Keep-It Technologies i bruk på Nordfjord-kjøttdeig

Kvalitetspresisjon som begrenser avfall

Når matprodusenter skal indikerer holdbarhetsperioden for deres produkter forhåndsbestemmes tidsperioden uten hensyn til hvordan produktet har blitt behandlet av butikk og forbruker. Videre blir “best før”-tidspunkt justert med en viss sikkerhetsmargin slik at produsenten kan garantere for kvalitet. Dette er en dårlig indikator og tar ikke hensyn til reelle forhold. Demonstranter som har ønsket å påpeke at en dårlig indikator ikke reflekterer faktisk matvarekvalitet, har selv livnært seg på andres søppelmat eller opprettet distribusjonsavtaler med lokale dagligvarebutikker for videreforskyning av “dårlige” matvarer.

Behovet for en bedre indikator ledet en forskergruppe ved det som var UMB til en ny løsning. Mat som er holdbar etter den statiske datomerket vil vises som holdbar. Den nye løsningen fra Keep-It Technologies tar hensyn til tid og temperatur, noe som gir en økt trygghet og kvalitetssikkerhet på matvarer. Den dynamiske indikatoren teller ned holdbarhetsperioden etter hvordan produktet selv har blitt behandlet. Indikatoren utprøves for tiden på Norfjord-kjøttdeiger på Rema 1000. Nye gjenvinningsløsninger

Nasjonale gjenvinningsprogrammer gjenvinner ikke alt av avfall. Med et overordnet mål om å eliminere ideen om søppel

samler TerraCycle inn avfall som er vanskelige å resirkulere og omskaper søppelet til grønne lavprisprodukter. Nylig satte de i gang et nytt innsamlingsprosjekt som er rettet mot avfall fra laboratoriumsvirksomhet. “Som første i verden har vi i samarbeid med Kimberly Clark Professional (KCP) begynt å samle inn plasthansker og andre typer beskyttelsesplagg til materialgjenvinning. Det betyr at store mengder av dette avfallet i Norge nå kan gjenbrukes som en ny ressurs i stedet for å ende opp på forbrenningsanlegg. Dette gir mange studenter et miljøalternativ de tidligere ikke har hatt.”, forklarte Siri Baastø fra TerraCycle.

utgave 6 • årgang 69

17


FOKUS

Shooting themselves in the foot: How Norway’s conservatives want to gut Norwegian Civil Society

The FrP-Høyre coalition are considering whether to cut funding to Norway’s 50 organisations that work on informing the Norwegian debate on everything from aid to debt, human rights to atom-bombs. The money involved, 91million NOK in total, may seem trivial, but the principles that underpin this agenda are anything but: opposition to state funding for organisations that enrich the Norwegian public debate. The slippery slope argument is often mocked, but in this instance it is fair. If we do nothing when they come for these civil society organisations, those that would like to cut the state funding for the wider media, the arts, and culture will only gain momentum. Indeed, the most passionate proponents of the cuts understand private industry, and ultimately private money to be the only legitimate arbiter of access to the public sphere. In a country of only 5 million people this would mean the hollowing out of Norway’s intellectual culture, by removing the few dynamic, progressive and critical voices from Norway’s discourse. Written by Paul Beaumont and Pål Røren Jan Arild Snoen began preparing the ground for these potential cuts in Minerva, with an ill-informed rant against the apparent wastefulness of Norway’s 50 state funded foreign policy civil society organisations. Snoen’s conservative ideology dictates that he cannot accept a system where

18

utgave 6 • årgang 69

“the State gives organisations the means to engage in advocacy.” So in essence, the assumptions that govern Snoen’s reality cannot conceive of him being wrong. Thus, Snoen begins from the premise that these organisations are wasteful and should not exist, and sets about proving what he has already assumed. It is scarcely surprising then, that Snoen’s “analysis” belongs on Facebook rather than Minerva. What do you know about measles, idiot? Problematically for Snoen, the study he bases his entire argument on is a methodological sham. For instance, it seeks to measure “ignorance” by asking: “how many of the world’s 1-year-olds are vaccinated against measles?” Get this wrong and you are apparently “dumb” according to Snoen. Well, by this criterion Adam Smith, Immanuel Kant and Ayn Rand would also have been labelled dumb. Indeed, Snoen’s argument rests on extrapolating intelligence from pub trivia, and then making a super-human jump in logic to blaming Norway’s publicly funded civil society organisations for this new trivia deficit. The Blue-Blue coalition should look at what these organisations provide, rather than what they represent. Ironically, upon inspection, many of these organisations fit almost perfectly with BlueBlue’s foreign policy philosophy: they undertake the sort of effective, and not

to mention extremely cheap action that does anything but throw money at third world problems and hope for the best. However, before we look at what these organisations do, we should be clear about how much they cost. The 50 or so organisations that Snoen targets account for in total 1% of the total aid budget. Of that 91millions, 27millions goes to FN-Sambandet for information work about the UN in Norwegian schools, and 64millions goes to the rest of the NGOs for their policy research, government oversight, and grassroots engagement. To put this in perspective, Norway currently spends 3millions more on skis for its Olympians than it does on paying these organisations to provide expert insight and pressure on Norway’s government to act on issues they would rather brush under the carpet.  However, in contrast to Norway’s ski equipment spending, many of Norway’s foreign policy organisations have had numerous successes in recent years. Boring but important (and very good value) A brief look at what they can do when they work at their best illustrates why cutting them altogether would be such a loss. For example, FORUM, Kirkens nødhjelp, Fredslaget and Changemaker were all pivotal in finalising the Arms Trade Treaty. The arms trade treaty hinders proliferation of deadly weapons on the international


Gutting Norwegian debate So what is the alternative if the NGOs lose state funding? If we make organisations dependent upon raising money from donations, we will likely see the NGO sector narrow around those organisations which deal with easily understandable and immediate problems. Everyone is familiar with the starving African trope aid organisations use for fundraising; indeed Norway has pioneered a viral campaign to raise awareness of the dangers of such simplification (SAIH’s Radi Aid). Emergency relief and development are undoubtedly important, but working on issues that are more systemic and less concrete are no less valuable. These issues, while salient, do not lend themselves to fund-raising. How do you explain in a 10 second commercial that you need money to create, lobby for,

and promote new guidelines that seek to stop the lending of money to dictators? These issues are too complex for adverts, yet they are vital. They require political action, awareness, and grassroots pressure on governments in the west. Aid might be intuitively easy to understand and measure, but it cannot help on seemingly boring but important systemic problems. Moreover, if these organisations were abolished, and Norway wanted to continue working on these issues they would have to outsource to private consultants, at a much greater cost. A small country like Norway simply cannot realistically expect the private sector to organically fill in the gap if it wants to maintain the same level of debate and oversight. Furthermore, these organizations have years of experience, as well as networks and contacts that could not be reproduced by any new private organization. So even if the Norwegian government did want to continue their work, not only would the government end up paying more, they would get an inferior service. Keeping Norway looking outwards The question at hand also relates to the quality of the public discourse in Norway. These organisations maintain the link between people and politics. They provide policy and critique to Norway’s multiple political parties through comments on government white papers, input to parliamentary committees, and through the Norwegian media. This contrasts sharply with Britain where the popularity of Russell Brands’ recent interview in which he berates democracy shows how far British activism has sunk: he was hailed as the saviour of the left, yet his only idea was to abolish democracy because the possibility for change seems so hopeless. Norway currently has a remarkably developed and outward pointing civil society. The motor for this can be ascribed to many things, one of them the civil society organisations. Why weaken it when all it costs is 12 kroner per year, per person? Back to FrP and Høyre So why are the Blue-Blue so keen on getting rid of organisations which work in a way that would seem to fit their policy

agenda? FrP in particular oppose throwing aid at the developing world and they claim to be working to make it more efficient. The idea of just 1% of the aid budget going to information, producing expert knowledge, and constructive policy ideas is surely worth persisting with, on any fair cost-benefit analysis. However, in many ways they have made a rod for their own back. By promising not to cut aid, BlueBlue have been left looking for another easy target to follow up on their goal of cutting government spending. But is it really more efficient to cut funds to highly specialised organisations who bypass the bureaucratic foreign aid schemas? Never mind that the proposition breaks with a strong Norwegian peace and humanitarian tradition, it’s also really bad conservatism. The Future Instead of arguing that all these organisations are wrong on principle, we should instigate regular appraisals of performance, measure them by their work and allot funding accordingly. It is certainly true that not all of the organisations are as effective as they could be. But it would clearly make more sense to reform rather than abolish what is essentially a good idea. Otherwise we will only be throwing the baby out with the bathwater. Fundamentally, this issue touches to the heart of what philosophy Norway would like to drive its society. Does Norway want money to be the only organising principle, or would we like society to decide that certain things are worth doing because we believe they are right. Historically Norway has collectively agreed that a rich public sphere, with a plurality of voices, is a necessity for healthy democracy. That principle is now under threat: yes these cuts would save 91 million kroner, but only at the cost of moving Norway a significant step towards becoming a 21st century Orwellian dystopia of reality TV, selfies and Instagrammed cakes.

(Originally published in Norwegian in Klassekampen) Posted by Paul Beaumont

utgave 6 • årgang 69

19

FOKUS

market. The effort was hailed by the former foreign minister Espen Barth Eide who emphasised that a deal seemed unlikely if it were not for these organisations. Another example, Slett U-landsgjelda/SLUG last year were a key player in developing the UN’s new principles for responsible government lending, and consequently Norway became the first lender country to carry out an audit of its loans to developing countries. However, beyond these obvious successes, these organisations also work as watchdogs. Critiquing and surveillance policy, they alert the public if the Norwegian policy harms development, weakens human rights or if it contradicts the very idea of democracy. Cutting funds will not only mean the inevitable death of some these organisations, it will also silence the ombudsmen of the Norwegian foreign policy. But are these fat cats growing rich off the public teat? In short: no. The typical leader of these groups has a Master’s degree and earns around the same as a newly qualified teacher. Moreover, for every professional employed, most of these organisations employ several highly motivated volunteers: typically money-poor, but time-rich students. They simply cannot be equated with the common rent-seeking entities conservatives rightly deplore. If anything, Norway gets an incredible bang for its buck: cheap workers combined with volunteers equals excellent value for money.


KULTUR

MiniUKA – for en uke det har vært! UKE-redaksjonen Tekst og Foto

Onsdag miniUKA ble løpt i gang med 3000 meter øl på onsdagen som er Over Rævnes tradisjonsrike Begivenhet, og det var mange som hadde møtt opp for å utfordre både sin egen kondisjon og sine evner til øldrikking. Medlemmer fra kjente lag og foreninger var godt representert ved startstreken og ivrige tilskuere og Blæstens muntre korpstoner sørget for at det var god stemning langs løypa. De første rundene gikk som smurt for de fleste, men det

20

utgave 6 • årgang 69

å skulle løpe fort og drikke øl på styrten er ikke «bare bare», og mange tapre deltakere måtte etter hvert se seg nødt til å rykke ned til turistklasse da ølen ville på retur. Innsatsen var det derimot lite å si på, og mange kom inn til mål på respektable tider. Vinner i herreklassen var Bernt Bjørnstad fra Over Rævne på tiden 16:40, og i dameklassen kom Marianne Norum først med tiden 09:40. Trøndernes Fagforening stilte med egen klasse som var 3000 meter karsk, og her var offisiell vinner Morten Solstad som er Visast formainn i Trøndernes Fagforening. Han løp inn til offisiell tid på 9,60 blank. Han forteller at vinnerstrategien var jevn trening på konsumbiten gjennom hele året. På kvelden kunne de slitne del-

takerne og alle de andre festglade menneskene innta Samfunnet for en konsert med Nico & Vinz. Forventningene var høye før Nico & Vinz skulle gå på scenen og den suksessfulle gruppen fikk virkelig vist hva de er gode for. For stemningen var god da gutta fra Oslo kom på scenen og de fikk fort med seg publikum. Da Nico & Vinz fremførte en av sine mest kjente sanger «In your arms» i begynnelsen av konserten var hele publikum med og sang. Ikke overraskende var det de mest kjente sangene som «Am I wrong» og deres hit «One song» som stammer fra tiden de het Envy, som slo mest an blant publikum selv om stemningen var god gjennom hele konserten. Nico & Vinz klarte å få med seg publikummet på et skikkelig danseshow der alle


KULTUR i salen var med. Torsdag Torsdagen var det klart for miniUKAs internasjonale quiz, og i en fullsatt festsal fikk alle de oppmøtte testet sine kunnskaper akkompagnert av to joviale quizmastere som sørget for at det ikke oppsto ett kjedelig sekund. Quizen besto av 30 særs varierte spørsmål, som handlet om alt fra hvem som oppfant pasteurisering til hvor mye Elvis veide da han døde. Pauseunderholdningen besto av en spennende quiz-kamp der to tilfeldige fra salen skulle ”battle” mot hverandre om en gjev premie, en iPad mini. Etter en intens runde var det Didrik Villard som gikk av med seieren. Det var tett i teten, og de tre vin-

nerlagene ble kun skilt av et halvt poeng. Til syvende og sist var det laget ”Sveinung Fossnes feat. Parkveien 2” som gikk av med seieren. De var alle enige om at dette er deres største ”quiz-meritt” hittil. Til tross for det de mener var en liten faktafeil i quizen var de svært fornøyd med bredden og vanskelighetsgraden på spørsmålene. Ikke minst ville de gi en hyllest til quiz-masterne, Per Fredrik Rønneberg Nordhov og Leah Hayward. ”De er invitert hjem til oss på middag når som helst!” Stemninga var god helt til siste slutt, deltakerne var svært fornøyde. Fredag Fredagen ble startet med miniUKAs egen Amazing Race konkurranse som

førte 61 lag rundt om på Campus. Det var Rambøll i samarbeid med miniUKA som stod som arrangør, og arrangementet ble en stor suksess. Deltagerne fikk testet sine ferdigheter innenfor mange ulike aktiviteter, og før start var påmeldingen fullbooket. Det ble en dag med spennende utfordringer for alle lagene som bød på mange morsomme og utfordrende oppgaver. Det var totalt 11 poster som bestod i alt fra påskeeggjakt til gjenskaping av UKElogoen. Dagens vinner var laget OverRævne som vant et reisegavekort på 10.000 kroner og ting fra Rambøll. Andreplassen ble kapret av laget Kruttbørsa som fikk billett til lørdagens konsert under miniUKA, og Svidde Rosiner stakk av med tredjeplassen. Senere på kvelden var det en-

utgave 6 • årgang 69

21


KULTUR

delig klart for miniUKErevyen, og Aud.Max var fullstappet med forventningsfulle studenter. Siden UKA ble etablert, har revyen stått i sentrum som UKAs hovedinnslag, og kveldens revyforestilling var en forsmak på det som venter oss når UKA sparkes i gang for alvor i oktober. Revyen er skrevet av studentene selv og dens satiriske og parodiske undertone kunne treffe enhver engasjert Ås-student. I forestillingen ble det harselert med både matindustri og penger, rovdyrpolitikk, bygging av IKEA, innvandring, oljebrønner og uføretrygda ”bygdetullinger”. Matvareguttenes sang, barnehagetanten Liv Signe Navarsetes variant av Rødhette og Ulven, joviale Bjørn Kjos, Teleturbans og den uføretrygdede råneren Kent Ronny fra Brumunddal, er innslag som virkelig bør nevnes! Revyen inneholdt en god blanding av sketsjer, humor, film, sang, dans og musikk. Både skuespillere og dansere var i toppform, og det var tydelig at de har jobbet hardt for å sette sammen revyforestillingen. Revyen var god og latteren satt løst hele forestillingen igjennom. Lørdag Lørdagen startet med Internasjonal festdag i Ås kulturhus, og det var fullt av folk i sentrum. Tema for dagen var grunnloven og det ble en flott feiring både inne på scenen i Ås kulturhus og ute på scenen. NMBU var godt representert denne dagen med innslag fra Pikekoret Ivar, Noe ganske annet og Sangkoret Lærken, Åsblæst’n og Sagflis. I tillegg var det musikkinnslag fra Internasjonalt band, sangensemblet Våises og Andres Prado fra Peru. På scenen inne i Ås kulturhus ble forestillingen «Cajon Balong» vist frem av barn og lærere fra kulturskolen. UKA var også representert ved UKEhjelpen som samlet inn penger til Filippinene, årets veldedighetsprosjekt, med tilbud om blant annet ansiktsmaling og trommeverksted. Senere på ettermiddagen var det klart for bilbingo. På parkeringsplassen utenfor TF fløy 3 hadde mange tatt plass med sine biler for å være med. Konseptet er enkelt, man spiller bingo mens man sitter i en bil og drikker. Dersom man fikk bingo signaliserte man dette ved å tute, og da låten ”Lambada” ble spilt måtte alle

22

utgave 6 • årgang 69


KULTUR utgave 6 • årgang 69

23


KULTUR skru på nødblink og vugge bilene sine frem og tilbake. Bingovinnerne kunne velge mellom mange fristende premier, blant annet ”selbudott” (en strikket penisvarmer med selbumønster), minnepinner, vedsekk og musikkalbum av Odd Arnes. Et eget ”Trønder-kit” var det også mulig å vinne. Bingogeneralen og hans ”bingoboy” loste oss trygt gjennom arrangementet og holdt stemningen oppe med innsendte vitser og onelinere der de fleste av dem var av det svært grove eller det svært tørre slaget. De hadde også funfacts til hvert oppleste tall, så man hadde mulighet til å lære noen spennende fakta under bingoen. Det hele kan oppsummeres som en fuktig og ganske harry opplevelse. På kvelden kunne folk få med seg bandet Kvelertak og Trang Fødsel på Sam-

24

utgave 6 • årgang 69

funnet, og det ble en konsertaften uten like. Vokalist Erlend Hjeltvik møtte publikum med sin etter hvert velkjente uglemaske og bandet sparket showet i gang med låten ”Åpenbaring”. Kvelertak kjørte på med et vanvittig trøkk, og da vokalisten ropte ”Vi er Kvelertak, dere er publikum!”, var stemningen virkelig satt. Det var ingenting å si på bandets tilstedeværelse og etter hvert stod, og lå, Hjelvik oppå publikum og brølte. Publikum var i fyr og flamme, jubelen stod i taket og langs scenen var det tendenser til både ”mosh-pit” og ”crowdsurfing”. Da de avsluttet med superhiten ”Kvelertak” gynget gulvet og ølen spruta! Bandet ga seg heldigvis ikke der, men klinket til med hele tre ekstranumre. Med låtene ”Sjø”, ”Mjød” og ”Utrydd de svake”, avsluttet de i ekte ”black n’ roll stil” og vokalist og publikum-

mere fikk ”crowdsurfet” en siste gang. Trang fødsel er kjent for sin lystige visepop og med alle sine gode slagere var det klart for allsang i festsalen. Både kjente, og litt mindre kjente, låter ble spilt og publikum sang med hele veien! Man kunne ikke annet enn å bli glad når bandet spilte låter som ”Drømmedame”, ”Manisk” og ”Hippie”. Under ekstranummeret ”Fredag”, måtte vokalist og frontmann Hans Petter Aaserud stoppe opp fordi han ble så satt ut av at alle kunne teksten, og som han sa ”Dette er så jævla gøy det!”. For gøy var det! Applausen var stor da de gikk av scenen, og stemningen stod i taket da de enda en gang kom tilbake og slo til med ”Kursiv” som siste ekstranummer. Kontakten mellom bandet og publikum var fantastisk, og en fullstappet festsal hoppet og sang i


KULTUR takt! Søndag Søndagen var det på tide å tenke litt på helsa igjen etter en aktivitetsrik miniUKE, og dagen startet derfor med idrettsdag tettpakket av aktiviteter som alle kunne være med på. Åtte lag stilte opp til dyst og de tre første aktivitetene foregikk inne i GG-hallen. Her var det innebandy, fotball og volleyball som sto på menyen. Siste, og fjerde, post for dagen var en kreativ og annerledes stafett ute på Lillebrand. Stafetten inneholdt poster med alt fra kappsaging og hinderløp med melkespann, til kasting av hestesko og plankeløp. Spesielt kast av hestesko og kappsaging førte til mange frustrerte miner og utrop. Plankeløp derimot, hvor hele laget måtte stå bundet fast

på ett sett med planker, gikk overraskende lett for noen og helt på trynet (bokstavelig talt) for andre. Det var KRIK som gikk av med seieren, med en imponerende tid på så lite som 1 minutt og 18 sekunder. Den gjeve premien, et Jarlsberghjul på 10 kg, ble overrakt til stor jubel fra de oppmøtte. Støle, slitne og sultne kunne dagens utøvere fortelle at idrettsdagen var et morsomt og kreativt arrangement som frister til gjentakelse. På kvelden var det fokus på restitusjon og en myk avslutning på miniUKA med softesøndag på Caféklubben. Alle var velkomne, om man var fyllesyk, sliten etter idrettsdag eller rett og slett bare keen på litt gratis mat og godt samvær. Bordene i Caféklubben var rigget til med brettspill, opptil flere TV-spill, og man kunne også

velge og vrake mellom filmer på Netflix. Pølser, opphøgga pottiter med et imponerende utvalg av ymse dressinger, frukt, brus og energidrikk var lett tilgjengelig så man kunne fylle opp reservene som fort kan gå tomme i løpet av en festhelg som denne. Softesøndag var et lavterskeltilbud for alle, spesielt de som var litt slitne og trengte litt ekstra kos og omsorg etter en heftig miniUKE. Det er ingen sak å være langt hjemmefra når miniUKA stiller opp med ”your home away from home”. Alle kan vi vel være enige om at miniUKA har hatt mye å by på og i oktober i år braker det løs med en hel måned med moro når UKA inntar NMBU. Er du klar? Følg med på hva som skjer på www.ukaiaas. no og på Facebooksiden UKA i Ås.

utgave 6 • årgang 69

25


Redaktørene våren 2014


KULTUR

Amerikansk Auksjon Tone-Lise Rustøen Tekst og fotograf

20. mars arrangerte LAGET Amerikansk auksjon til inntekt for Misjonsalliansen sitt vannbrønn-prosjekt i Kambodsja. I en forrykende fart ble alt fra ensomme sokker til middags-dater auksjonert bort. I løpet av kvelden samlet LAGET inn litt i overkant av 11 000,-!

NMBU fotoklubbs fotokonkurranse Tema: “Forskjellen”

1. plass - Maria Henden Kjetså - De grønne bladene står i stor kontrast til den hvite rimfrosten, men samtidig viser bildet at forskjellen mellom sommer og vinter kanskje ikke er så stor likevel. 2. plass - Alice J. Hjellebrekke - Dette bildet viser Grand Canal i Venezia, den største og mest sentrale og “trafikkerte” kanalen i byen. Midt i et Europa med ellers så mange biler og mye trafikkstøy finnes da Venezia der all kollektivtrafikk foregår på vann. 3. plass - Kristian Haralsen - Forskjellen i dette bildet ligger i at strømlinjene foran minner om noe moderne og nytt, mens urbygningen i tåke bak gir assosiasjoner til noe gammelt.

1

2 28

3 utgave 6 • årgang 69


KULTUR

Hurra for Blæst’n som ble 40 år! Fredrik Høgestøl Journalist

Eirin Wiig Hegge Fotograf

Åsblæst’n er en institusjon på Ås. I førti feite år har de, på godt og vondt, fyllt skolen vår med sur sjanitar og godt humør. Det finnes nesten ikke ett arrangement der Blæsten ikke stiller opp, og det gjenspeiler seg i hvilke foreninger som møter opp for å feire dem. Jubilantene åpnet dagen med en fortreffelig varieté. Festsalen var full, og som vanlig viser korpset at når de setter seg ned og øver så blir det fort en veldig bra konsert ut av det. Sangene som ble spilt inkluderte “Rossinis Birthday Party”, “Second Suite” og “Potpurri” fra Les Miserables, men det som virkelig imponerte var “Mitt lille land” (med Siri Nome som sanger), “Blue Suede Shoes” (med Bendik “Elvis” Nordli Syverud som solist), og til slutt “The Lord

of the Rings”. Til tider klarte Blæsten å gi anmelder ståpels, noe som er en imponerende bragd i seg selv, revysesongen tatt i betraktning. Etter den imponerende varietén dro alle videre til TF Fløy 3 for å feire det middelaldrende korpset. Oppmøtet

kan beskrives som stort, og alle lag og foreninger av betydning var til stede for å overrekke gaver og gode hilsner, samt for å fortære voksenbrus og kose seg. Tuntreet ønsker jubilanten alt vel og ser frem til førti nye år med videre sur sjanitar! Gratulerer med dagen, Åsblæst’n!

Foto: Sigrid Elise Fossan

KroerNGArennet

utgave 6 • årgang 69

29


KULTUR Kristian Haraldsen Journalist

Marit sletten Fotograf

Kultur Xplosjon

30

utgave 6 • årgang 69

Fredag 28. mars var det klart for årets Kultur-X-plosjon i Festsalen. Nervene kriblet hos representantene ved de mange foreningene som skulle ut på scenen, sørge for show, og auksjonere bort noe fint til formål for «Schools for Africa», som United Aid og UNICEF samarbeider om. Veldighetsprosjektet United Aid er det broderskapet Unity og Feminin & Fornem som står sammen om, og de arbeider for å samle inn penger for å gi barn i Mosambik muligheten til utdanning. Dette gjør de blant annet ved å arrangere bøssebæring, kakesalg, foredrag og United Aid-auksjonen på Kultur-X-plosjonen. Det er nemlig United Aid-auksjonen som er kveldens tema, og det hele ble ledet av to fremragende konferansierer, Lars Raaen og Marius Askeland. Disse to sørget for holde budrunden gående og fikk budene

høyt opp i prisklasse. Gents Academy startet showet og satte standarden med et Michael Jackson-show, og auksjonerte bort en smekker platekolleksjon av MJ, samt et ølbryggekurs for fem. Foreningene gav oss utover kvelden et variert og spennende show, og det blir auksjonert bort både vors, nach, vask, en dagen-derpå-pakke (som inkluderte både kos og nystekte vafler), og til og med en egen koreografi. Kveldens største jubel var det Laget som fikk, med en fortreffelig opptreden basert på Beyonces låt «Single Ladies», og dette i tro Truls Svendsen-stil. Publikum var i ekstase idet Lagets «Truls Svendsen» rev av seg skjorten og blottet magen hvor det sto skrevet «Laget». Som vanlig auksjonerte Tuntreet bort en dyrebar midtside, og dette med et praktfullt strippeshow. Det er Broderskapet Unity som stikker av med den gjeve midtsiden for det generøse budet 3700 kroner, som var kveldens dyreste kjøp. Med bøssebæring tidligere denne uka, der resultatet var på 59.800 kr, og med auksjonen på Kultur-x-plosjonen som bar inn 25.300 kr, kom det totale beløpet på 85.100 kr for


KULTUR hele aksjonen. UnitedAid-styret forteller at de er kjempeglade og veldig takknemlige for alle som bidro under årets aksjon, for alle foreningene som stilte opp med underholdning og bidrag til auksjonen, for Samfunnsstyret for et flott samarbeid, og for alle som tok imot våre bøssebærere når de kom på døra. De ønsker også å informere om at de samler inn pant etter X-russefesten, så spar opp tomflaskene. Kvelden går mot slutten, og det er rockeklubben som står for siste shownummer. De vedlikeholder stemningen på briljant vis med herlig rockemusikk, og sørger for at «Na, Na, Na» sitter på hjerneroten en god stund i ettertid. Det er tid for den gjeve utdelingen av årets revypris. Tuntreet står for utdelingen, og det er mange foreninger som har sørget for god underholdningsverdi på Samfunnet med sine revyer dette året. Etter en lang og nervepirrende tale fra revypriskomitéleder Eline Nordseth Berg og en del trommevirvel, er det Åsblæst’n som stikker av med den nokså enorme revypokalen, og kvelden endes med et «Generelt, det skåles alt for lite!»

utgave 6 • årgang 69

31


SAMFUNN

Erotisk novelle av S og SM Solen var på vei ned bak åskammen og eika badet i en glødende solnedgang. Våren nærmet seg med stormskritt. Det kunne merkes på studentene, hormonene bruste. Urbygget var som et forlatt slott der det stod bak de høye stålgjerdene. Arbeiderne hadde dratt for dagen. Mørket og stillheten hadde senket seg over det massive bygget. Det eneste med puls på campus denne kvelden var den ensomme securitasvakten. Han hadde kveldsvakt, og akkurat funnet plassen sin i den utslitte kontorstolen sin. Kontoret forøvrig var innredet med minimalistiske detaljer. På pulten var det en pc, rett overfor pc-skjermen var det plassert fem skjermer hvor aktiviteten fra campus ble overvåket. Det var onsdag kveld og bodegaen boblet over med våryre studenter. Lårkorte kjoler, weightless-jeans, kortermede topper, oppkneppede skjorter, og alt det du kan tenke deg som appelerte til det motsatte kjønn. Jeg hadde akkurat vært en tur i Ski og kjøpt meg et nytt antrekk for kvelden. Jeg gikkfor den lille sorte med matchende undertøy. Det var denne kvelden jeg skulle satse alt på. Han stod i garderobekøen. Jeg kunne se han strekke ut den muskuløse armen og levere cashless-kortet til den uheldige blondinen, som har samfunnstjeneste denne kvelden. Han grep om garderobelappen med sin mandige hånd. Synet av han fikk meg til å skjelve i knærne. Han var bredskuldret, høy, mørk og maskulin. Jeg hadde lenge hatt et godt øye til han, og visste godt hvem han vanket med. Dette var ikke mannen for striper, blazer eller flosshatt. Dette var mannen med sixpencen godt

32

utgave 6 • årgang 69

plassert på hodet. Konserten hadde nettopp begynt og festsalen var stappfull. Jeg tok turen innom Rosehagen for å kjøpe meg en halvliter. Jeg ble stående å skue utover for å se etter han, men han var ikke å se. Bestemte meg for å stikke innom Johannes, og gikk direkte bort til baren. I sofaen bak meg satt han, jeg kunne høre den dype stemmen. Dette var min mulighet, jeg kunne ikke la sjansen løpe fra meg. Ølen forsvant i en siste slurk idet jeg snudde meg. Jeg festet blikket, dro opp kjolen, justerte BH-en og gikk målbevisst bort. Han registrerte meg og smilte skjevt. Øynene var mørke og undrende. Han gjorde plass til meg. I det jeg setter meg touchet armene våre. Han trakk den sjenert til seg. Jeg ga han et ømt blikk, og la hånden min diskret på låret hans. Han oppfattet det og sendte meg et innbydende blunk tilbake. Det var dette jeg trengte! Jeg reiste meg og tok et fast og bestemt grep om hånden hans. Vel ute av samfunnet trakk han meg til seg. Blikkene våre møttes og han hvisket meg i øret idet han plasserte sixpencen på hodet mitt; «i kveld er du min». Jeg smilte lurt. Vi stod utenfor det praktfulle Urbygget. Han tok et fast grep om rumpa mi. Etter flere forsøk kom vi oss endelig over gjerdet. Jeg dro han med meg til hjerterommet hvor det var kaotisk. Bord og stoler stod om hverandre sammen med noe arbeidsutstyr. Det var tydelig at arbeiderne brukte dette som et arbeidsrom mens de renoverte Ur. Jeg løsnet beltespennen på buksen hans, dro det gjennom beltestroppene og kastet det rundt halsen hans mens jeg trakk han til meg. Han plasserte armene rundt livet mitt og kysset meg sart ne-

dover halsen. Det rykket til i kroppen min mens hårene reiste seg. Jeg stønnet lavt. Han tok tak i lårene mine og løftet meg opp, bar meg bort og plasserte meg opp på bordet. Man kunne høre lyder av ting som smalt i gulvet idet han feide bort alt som stod der. Jeg strakk armene mine rundt halsen hans, og dro hendene nedover den fuktige genseren hans. Leppene våre møttes, tungen hans letet etter min, og idet de traff hverandre trakk han meg til seg. Jeg kunne kjenne kåtheten, og den pumpende kuken hans var ikke til å unngå og legge merke til. Jeg pustet tungt mens han kysset meg. Han la meg ned på bordet,tok tak i strømpebuksen og rev den av meg. De varme hendene hans kilte da han strøk de oppover innsiden av lårene mine. Ryggen min fikk en svai idet de kraftige fingrene hans touchet ved trusa. Han trakk den til side og rørte ved kjønnsleppene mine. Han strøk de sakte opp og ned, og begynte å massere klitoris. Jeg kunne kjenne en finger bli ført sakte inn og ut med rolige, men intense bevegelser. Jeg stønnet høyere og høyere. Jeg var dryppende våt. eg tok tak i armene hans og dro meg selv opp fra nytelsen. Et sensuelt blikk ble sendt før jeg trakk han til meg. Hendene mine fiklet utolmodig med skjorteknappene hans. Han røsket av seg skjorta, mens hendene mine ble ført nedover den deilige og veltrente kroppen. Jeg skled ned fra bordet og dyttet han inntil veggen. Hendene mine tok et fast grep om nakken hans, og leppene mine kysset halsen. Smaken av han fikk meg nesten til å gå i bakken. Hendene mine gled nedover kroppen hans, og jeg kunne kjenne lemmet. Han stønnet lavt idet jeg kneppet opp buksene og tok et godt grep


SAMFUNN cc: https://www.flickr.com/photos/thebluekids/4815320190

om den harde staken. Jeg fuktet leppene før jeg førte den stive kuken hans inn i den varme og fuktige munnen min. Han pustet tungt idet jeg beveget hodet mitt slik at kuken trenger dypere og dypere ned i halsen min. Jeg så opp, han stod med hodet lent litt bakover med øynene lukket. Tungen min lekte med med strengen og jeg kunne føle pulserende takter, han var på vei til å komme. Han tok tak i armene mine og dro meg opp. Lysten lyser i øynene hans. Han vil ha meg! Deretter drar han meg tilbake til bordet og kommanderer meg mens han river av meg kjolen. Jeg ble stående fremoverbøyd over bordet. Han fiklet litt med BH-en, før den løsnet og skled nedover armene mine. De kraftige hendene hans masserte brystene mine mens leppene hans kysset meg varsomt nedover ryggen. Han dro av meg trusen før han strakk seg etter sixpencen sin, finner kondomen og trer den på. Jeg kjente det harde lemmet bli ført inn i meg. Jeg var såpass våt at han gle rett inn. Han tok tak i håret mitt og dro hodet mitt bakover. Takten var fast og bestemt. Jeg følte en storm av nytelse velte over meg, grep tak om bordplaten for ikke å miste

balansen. Han trengte dypere inn i meg, stønningen fra oss fylte hjerterommet. Mens han peisa på stønnet jeg høylytt. Det er det beste jeg noen gang hadde opplevd. Gutten kunne sine saker. Han holdt på å komme i det securitasvakten stormet inn i rommet og blendet oss med verdens største maglite. Vi ble meget overrasket og satt ut da det kraftige lyset blendet øynene våre. Bak detlyset kunne vi skimte en naken skikkelse. Han stod der en stund uten å si noe før han begynte å bevege seg mot oss. Jeg la fort merke til utstikkeren fra den litt shubby kroppen. Han kom imot oss med bestemte steg og sa at han hadde sniktittet en stund. Det var tydelig at han likte det han hadde sett. Jeg ble litt satt ut, men likte tanken på å ha to hardinger å leke med. Jeg inviterte han til akten. Det kunne merkes på partneren min at det var ok, siden han fremdeles var hard. Han satte seg på knærne oppå bordet, slik at jeg enkelt kunne nå kuken hans. Partneren min fortsatte å knulle meg hardt. Jeg lente hodet mitt mot lemmet til securitasvakten, og begynte å suge han hardt og intenst. Jeg

kunne kjenne at han bak meg nærmet seg veldig nå. Han roet ned tempoet. Securitasvakten stønnet høyt og ga meg tegn om at han nærmet seg. Jeg satt opp tempoet, og før jeg visste ordet av det var munnen min fylt opp. Jeg svelget unna, og da jeg tok mitt siste svelg kunne jeg føle noe varmt renne nedover lårene mine. Jeg la meg ned på ryggen. Securitasvakten begynte å fingre meg med sine tykke fingre. Det tok ikke lang til før jeg kjente at orgasmen nærmet seg. Han fortsatte til jeg kunne føle en bølge av ren nytelse bre seg i kroppen. Jeg stønnet så det hele Ås kunne høre det. Da jeg hadde kommet til hektene igjen, var securitasvakten allerede påkledd. Jeg stod igjen alene i hjerterommet. Partneren hadde forsvunnet. Jeg kom meg ned fra bordet, kastet på meg kjolen og fulgte etter secutitasvakten. Han forsvant i mørket uten å si et ord. Lykkelig løp jeg over jordet og hjem til Pentagon.

utgave 6 • årgang 69

33


Samfunnet: 1. Studentsamfunnet i Ås feirer i år et stort Jubileum. Når ble Samfunnet stiftet? 2. Hvem er redaktører for Jubileumsboka (2014)? 3. Hva er adressa til Samfunnet? 4. Hvilken arkitektonisk stil har Samfunnet? 5. Hva heter gangen mellom Bodegaen og Aud. Max? 6. Samfunnet i Ås har en egen orden. Hva heter den?

34

utgave 6 • årgang 69

7. Når kom første utgave av Tuntreet ut? 8. Hvilke to band spilte på Samfunnet lørdag under miniUKA 2014? 9. Studentsamfunnet valgte sin første kvinnelige leder på ni år under vårens Generalforsamling. Hva heter den nye lederen på Samfunnet? 10. Hvem er Thorvalds beste venn? Foreningsliv: 1. Hvilket år ble Hankattforeningen grunnlagt? 2. Hvilken kjent primat har sterk tilknytning til Sangkoret Lærken? 3. Hvilken forening er den aller yngste på Ås, og når ble den stiftet? 4. Hvilken ”kortvarig” musikkforening, stiftet 1984, fikk sitt Tornerosekyss høsten 2012 og er i dag på fote igjen? 5. Hvilket forening vant Tuntreets publikumspris våren 2013? 6. Hvilke foreninger inngår i den Qlturelle Treenighet, og når ble de respektive foreninger stiftet? 7. Hvilken musikalsk forening fylte 40 år våren 2014? 8. Hvilken av stedsforeningene er den eldste? 9. Hvor mange sangkor er aktive på Samfunnet i dag, og hva heter de? 10. I 2011 ble det stiftet hele tre nye foreninger. Hva heter disse?

NMBU 1. 1859 2. Universitetet i Oslo, 1811 3. Johan L. Hirsch 4. 1900 5. 1897 6. 2005 7. Forgreiningene symboliserer de fem opprinnelige studieretningene: jordbruk, hagebruk, jordskifte, meieri og skogbruk. 8. Knut Hove (2005), Hans Fredrik Hoen (2010), Mari Sundli Tveit (2013) 9. Norwegian University of Life Sciences 10. 13 institutter, 3 fakulteter

NMBU: 1. Når ble «Den høiere Landbruksskole paa Aas» grunnlagt? 2. «Den høiere Landbruksskole paa Aas» ble grunnlagt som landets andre høyere utdanningsinstitusjon. Hvilken institusjon var den første, og når ble den grunnlagt? 3. Hvem kalles “høyskolens far”? 4. Hvilket rundt år stod Ur-bygningen ferdigstilt? 5. Når ble NLH opprettet? 6. Hvilket år fikk NLH universitetsstatus? 7. NMBU-ringen, tidligere kalt NLH-kandidatring kalles ofte ”ditt vitnemål i gull,” og er dekorert med en stjerne med fem forgreininger. Hva symboliserer disse forgreiningene? 8. Hvem har sittet som rektor siden NLH fikk universitetsstatus? 9. Hva heter NMBU på engelsk? 10. Hvor mange institutter og fakulteter har NMBU?

Svar. PS: ned-opp

Samfunnet i Ås 1. 1864 2. Håkon Sandberg Johansen og Stian Slaatten Skistad 3. Olav L. Moens plass 1 4. Funksjonalistisk 5. Anton Hjeltnes 6. Hans Hovenhet Hestehoven (st. 1924) 7. 1946 8. Kvelertak og Trang Fødsel 9. Marit Knutsdatter Strand 10. Ååååååh, Bodega!

Spørsmål

Foreningsliv 1. 1902 2. Emanuel Desperados fra Flåklypa 3. Bergensforeningen Breiflabb (2013) 4. Døgnflua Toradergruppe 5. Mannskoret Over Rævne 6. Hankattforeningen st.1902 (1902), Den X-Clusive Stiftelse PB (1936) og Foreningen Hunkatten (1960) 7. Åsblæst´n 8. Trøndernes Fagforening (1903) 9. 5. Mannskoret Over Rævne, Pikekoret Ivar, Sangkoret Lærken, Sangkoret Noe Ganske Annet, Selah, Det kristne Student 10. BB-cowboys, Gents Academy, Collegium Alfa.

SAMFUNN

Ås-jizz-quiz!


SAMFUNN

Sudoku baby! Lett

Ikke så lett

Medium

Ikke så medium

utgave 6 • årgang 69

35


Russeknutene 2014 SAMFUNN

§1 // HUMAK-LOGO §19 // RØD PENN §35 // BONBONPUPP Delta på Russens Humanitære Aksjon (HU- Før logg fra en sen og våt kveld i russetiden og Få signaturen til en i Russens Hovedstyre på MAK). lever den til norsklæreren for retting. brystet. §2 // KJÆRLIGHET PÅ PINNE Lever dine russekort til Russens Hovedstyre så tar vi dem med til sykehusenes barneavdeling. (Dette fordi det er snakk om strenge hygieneregler, og mye klager).

§20 // BIT AV KVITTERING Gå sammen med 3 medruss og lag din egen kantine side by side med skolens. Selg kondomer, glidemiddel, samt varer du selv har kjøpt i skolens kantine.

§3 // KNUTE PÅ LUETRÅDEN 24 timer (86 400 sekunder) uten å sove.

§21 // AUTOGRAF FRA LÆREREN Få læreren med på rulling.

§4 // AMNESTYLOGO §22 // LEKEDYR Fest «NEI er NEI. Voldtekt = Sex uten samtyk- Lat som du er et dyr en hel skoledag. ke» -strykemerket på russebuksa/dressen din. §23 // BIT AV NOTEARK §5 // ISPINNE Syng alt du sier i løpet av en skoletime. Bad utendørs før 1. mai. §24 // LEKEBIL §6 // LINJAL Snakk Petter Solberg-engelsk en hel skoledag. Sitt under pulten en hel skoletime. §25 // SEIGMANN/SEIGDAME §7 // BRØDSKORPE Skift i det motsatte kjønns garderobe før- og etGå med brød som sko en skoledag. ter en gymtime. §8 // CHAMPAGNEGLASS I PLAST §26 // ROSEBLAD Reis deg hvert femte minutt i en skoletime og Romantisk date med en som ikke er russ i kanrop: ”Skål!”. tinen på skolen i storefri (med blomster og stearinlys). §9 // TINDER-logo Ha sikker sex med en fra Tinder §27 // AVKLIPPET DUSK Vær kjæreste med en førsteklassing på VGS. §10 // TEIP-BIT Gå bundet eller teipet sammen med en medruss §28 // EN “GIFTERING” en hel skoledag, både armer og ben. Hold hender med en førsteklassing på VGS inn til timen etter lunsj og fortell læreren hvor høyt §11 // TRUSE du elsker ham/henne foran læreren og klassen. Sitt en hel skoletime kun iført undertøy. §29 // LITEN BLOMST §12 // SMOKK Ha seksualundervisning for en førsteklasse hvor Klin med en førsteklassing (VGS). du demonstrerer bevegelsene i praksis. §13 // BOKBIND Vær aktiv i en hel førsteklasse-time (VGS).

§30 // SIGNERT KVITTERING Spander en pils på en i Russens Hovedstyre.

§14 // GUL POST-IT LAPP MED LÆRERENS §31 // NAKENBILDE SIGNATUR Svar med å lese høyt fra et pornoblad, med stor Inviter en fra skolens ledelse på et stevnemøte. innlevelse, når læreren spør om noe faglig i timen. §15 // BADEAND Sitte i en balje og vaske hverandre i skolegården §32 // BALLONG (maks 3stk) Klin med en bror eller søster til en venn (over 16 år). §16 // HJERTE I MATPAPIR Flørt åpenlyst med læreren i timen og takk for §33 // SHERIFFSTJERNE gårsdagen. Gi klem til en politimann/kvinne (husk å spørre pent!). §17 // ET KAKELYS Vær på skolen hver dag i russetiden (skolelys). §34 // “L” Sett en “L” (for øvelseskjøring) bakpå en offen§18 // KRITT tlig tjenestebil. Overnatte i hagen/oppgangen til en lærer.

36

utgave 6 • årgang 69

§36 // GODTERILEPPE Klin med et medlem av Russens Hovedstyre. §37 // CHAMPAGNEKORK Ha sikker sex med et medlem av Russens Hovedstyre. §38 // HVIT CHAMPAGNEKORK Ha sikker sex med presidenten i Russens Hovedstyre. §39 // ROSE Gi en rose til en person du ikke kjenner, som du synes er attraktiv. §40 // KONGLE Ha sikker sex utendørs. §41 // STJERNE I BREMMEN PÅ RUSSELUEN Ha sikker sex i løpet av russetiden. §42 // BILDE AV BARNEY STINSON 7 jenter/gutter på 7 dager. §43 // FORBOKSTAVEN I NAVNET Ha sex med to personer med samme fornavn på en kveld. §44 // UÅPNET KONDOM Ikke ha sex gjennom hele russetiden. §45 // KONDOMPAKKE Kjøp en pakke kondomer kun ved hjelp av kroppsspråk. §46 // MINIDUKKE Gå med en oppblåsbar dukke på et offentlig sted og lat som om det er kjæresten din. §47 // MILLITÆRFARGET TØYBIT Blott deg for en gardist. §48 // VISITTKORT FRA BUTIKKEN Ha vorspiel i et møbelutstillingsrom (for eks. på Ikea). §49 // MONOPOLSEDDEL Ha en 5 minutters poledance på en stolpe/stang på et kollektivt transportmiddel. §50 // SKJEEN TIL EN GODMORGEN-YOGHURT Om morgenen, legg deg inn i sengen til moren og/eller faren til en medruss, legg deg så i skje med vedkommende, for så å vekke dem og takke for gårsdagen.


SAMFUNN

5 baki under vann 1. 2. 3. 4. 5.

Hvem ville du tatt med på en øde øy og hvorfor? Når var sist du urinerte i et basseng? Hvordan er sommerkroppen 2014 sålangt? En hai eller 10 brennemaneter? For gutta: Ereksjon i badeland eller på en nudiststrand? For jentene: Hvor ofte glemmer du å ta bikinilinjen?

Helene Meltzer

Sarah Huang

Lars Grimstad

Tora Tjesvold

Vilde Jørdre Øybekk

1. Han overlevningsfyren, Bear Grylls! 2. Aner ikke. Jeg gikk på stuping da jeg var liten… i en gang? (?) 3. Njaaeeei…. Skulle melde meg inn i GG… 4. Jeg kan trikset for å slippe unna en hai! Svøm mot haien og sett den ut! Tilslutt kommer jeg meg unna. 5. Jeg har ikke hår som går ned hit. Også tar jeg jo brasiliansk.

1. Ville tatt med Marinne, kunne spist henne. Lite fett, men magert kjøtt. 2. Oi… korti var det? Ikke så lenge siden, kanskje sånn i fjor? 3. Den er på vei, driver og boler på GG 4. En hai. 5. Hasje bikini-linje har ikke hår som kommer utfor der.

1. Ville tatt med Eric Johnson. Er så flink på gitar, også virker han som en koselig kar. 2. Har jeg aldri gjort. BASTA! 3. Den er i rute!!! Bare sjekk anker-tattisene. 4. Vanskelig spørsmål. Mange haier som ikke er farlig, men hvis det er en farlig hai har jeg bommet. Håper virkelig det er enn pigghå. 5. Er veldig sjeldent på nudiststrand. På badeland er det rutsjebaner vi kan skjule det i. Hvorfor stiller du så ekle spørsmål? Det er useriøst og barnslig, du er ikke verdt marken du står på.

1. Det må bli George Clooney fordi han er hot. 2. På barneskolen. 3. Meget bra. Dietten er øl og smågodt. 4. Vi går for haien, siden jeg hadde sjarmert ham i senk… 5. Brazilian baby…

1. Årh, ikke Lars Monsen… Ikke bergensere… Pippi! Vi hadde sunget masse tostemt sammen siden jeg er alt. 2. Minst 10 år siden, jeg var 11 ½ år. 3. 2014? Kan du ikke spørre om 2015? 4. Brennmanet er ikke verre enn brennesle. Jeg kan svømme rundt 10 brennemaneter. 5. Aldri

Instagram

utgave 6 • årgang 69

37


SAMFUNN

NSO sitt fjerde landsmøte Martin Savland Skribent

Den 28 til 30 mars hadde Noregs studentorganisasjon (NSO) sitt fjerde landsmøte med 5 delegater og leiar Per Kristian frå NMBU. De 5 delegatane var Kristian, Live, Liv, Ingvild og Lasse frå væterinærane. Eg tok dermed kontakt med leiar og nestleiar i arbeidsutvalet for eit intervju angåande landsmøte og det som skjedde der. Noke av det fyrste vi kom inn på, var ein resolusjon angåande ein disens om kjønnspoeng. BI ønskjer i denne dissensen at NSO som organisasjon skulle gå imot poeng på kjønn noe som ville ha påverka væterinærane og deias

38

utgave 6 • årgang 69

kjønnskvotering på mannlege søknader. Etter ein debatt med blant anna Lasse på talestolen valde fleirtalet å gå inn for at resolusjonen ikkje vart vedtatt og NSO program om at kjønnspoeng i noen tilfelle skal være lov vart ståande som NSO politikk. Derimot vedtok man ein resolusjon om voldsbruk i Ukraina og studentene tidsbruk er eit felles ansvar. Ein anna sak NMBU fekk gjennomslag for var at arbeidsutvalet i NSO forsagt skal ha ein internasjonalt ansvarlig. Dette forslaget medførte at man fekk drama under valet av AO dei ein av de valte personane trakk seg etter at hun ikkje fekk det vervet ho ønsket å ha. UIO fekk dermed plaster på såret med at sin representant vart stemt inn i AU etter at Gabrielle tapte leiarvalet mot Anders Kvernmo Langset.

NMBU markerte seg dessutan med den årlige landsmøtemiddagen med song og trekkspill. Dessutan stilte vi opp ved søndagen på talestolen med lerken sin song Antistudenten, som satt litt støkk i studentpolitikkare frå andre plasser angåande siste strofe i teksten om NSO. På grunn av at ÅS har ganske god dekning på studentbustader så skulle delegasjonen på NMBU ønskt at NSO hadde fokusert meir på plassproblematikken på bygningar og NMBU delegasjonen synest dessutan at punktet om at man skal prioritere storbyane i studentbustadar er synd for plasser som oss. Mens Ås som sagt har ein kampsak om plassproblematikken og det å ha universitet bygg som er oppusset framfor dagens nivå dei ein del er på son 2 og 3 nivå som vi tykker er ganske alvorleg.


SAMFUNN

TO BRUNE MED CAMILLA

ØSTINGSEN

utgave 6 • årgang 69

39


SAMFUNN Tone-Lise Rustøen Journalist

Eirin Wiig Hegge Fotograf Denne jenta begynte i barnekor når hun var fire, og beskriver korøving en gang i uka som like naturlig som å spise middag. Hun er svart på kvitt utdanna bonde, og har fått kjenne på kroppen hvor tung en drektig melkeku faktisk er. En svær lavastein fra Island er selve kronjuvelen i steinsamlingen på soverommet, og det finnes en historie bak kulepennen med logoen «Bjerka Kjøtt og porno». Vi har fått prate med Camilla Østingsen. Camilla Østingsen kommer fra en gård i nordnorge der det er rimelig «glæssent» mellom husa i følge hun selv. Stedet er Vesterålen, og her har hun trasket gjennom glade barneår med sine to storebrødre. «Han Øyvind som er 10 år eldre enn mæg, og han Magnus som er et og et halvt år eldre enn mæg. Æ og han Magnus er så nært hverandre i alder at vi

40

utgave 6 • årgang 69

var som Pompel og Pilt. Det påstås av mine foreldre at vi aldri krangla når vi var unga, og at vi var veldig enig og lekte godt i lag. Og om det e ei sannhet med modifikasjona, at det er sånn de har lyst å huske det, veit æ ikkje» Camilla flirer, og ser lurt ned i kaffekoppen. Vi er invitert hjem til Camilla i dag, og nytraktet kaffe serveres i gammelt finere servise oppsamlet over tid på ymse loppemarkeder. «Men æ kan ikkje huske å ha krangla med han Magnus.» Camilla er i mimrings humør og underholder gjerne Tuntreets utsendte med historier fra barndommen. «Æ hadde ei dokkehytta, og han Magnus hadde sånne trøtraktora, også hadde vi ei sandkasse. Og han Magnus bygde seg en sånn fjøs, eller ka det no var, rundt flaggstanga. Og han berre bar ned masse sånn grasfrø og strødde på plenen. Også kom det opp havre på halvanna meter!» Camilla slår ut med armene for å best illustrere hvordan havren tok over gressplenen på gårdstunet. Pent og pyntelig over kommoden i stua henger to griselamper «Er disse stjelt, eller lånt uten lov?» «Nei, det er faktisk ho Kaja, ei av de æ bor med, som har tatt med griselamper hjemme fra. Det kan hende vi har lånt noka av det andre som står her…»

Camilla tar en tenkepause og ser seg rundt i rommet, før hun setter de nysgjerrige på plass med et punktum «I Lærken kaller vi det for berging!» Stjeling er et negativt ladet ord, som ikke tilhører det ellers så fyldige vokabularet til denne jenta. Tiden før Ås Camilla begynte egentlig på media og kommunikasjon på Videregående, men det skulle bare ta knappe 3 uker, før hun innså at det var feil valg. «Hadde æ bare brukt litt mer tid og vendt meg til det, hadde det kanskje gått greit. Men æ følte meg så innelåst framfor en stasjonær Mac som æ ikkje forsto nåkka utav. Også skal æ driv å spring rundt og være kreativ og ta bilda. Nei, det passa ikkje meg som person.» Camilla hoppet over til landbruksskolen i Vesterålen. Der gikk hun i ett år før, hun som 17åring flyttet til Mosjøen og gikk på landbruksskolen der i to år. Et fjerde år ble det også hjemme i Vesterålen for å bygge på med agronom kompetansen. «Man skal like det man gjør, så det var veldig rett å gå på landbruksskole. Selv om det tok meg fire år før æ ansåg meg som fornøyd med det...» Camilla tar en slurk av kaféen, før hun fortsetter «Det tar den tida det tar, og


SAMFUNN æ ville ikke bytta det ut for noka i verden!» «Hva var det som fikk deg til Ås da?» ««Alle» lærerene mine på landbruksskolen var gamle Ås kandidater, og snakka så varmt om Ås og om miljøet! Så det var en av faktorene. Også sto det mellom et studie som heter Arktisk landbruk i Tromsø, også Miljø og Naturressurser på Ås. Men i Tromsø, da måtte æ ha bodd i en by. Og det er ikke det at Tromsø er nokka stor by, men den er for stor for meg. Så det tiltalte meg veldig at Ås var et lite tettsted med et stort universitet, og litt mer «bygde-tuch» over det.» Det første engasjementet Camilla kom til Ås i 2008. Hun skulle ta en bachelor i Miljø og Naturressurser, noe som skulle vise seg å ta lenger tid enn planlagt. Camilla brukte fire år på bachelorgraden i MINA, tar nå en bachelor i landskapsingeniør, og blir ferdig i juni 2015. Etter litt miksing og triksing med fag, blir konklusjonen dradd; det blir en relativt travel høst på jenta. «Æ må ta 40poeng til høsten, men da er æ også ferdig med alle verv..» Verv har Camilla hatt nok av. Hun ble med Ordensvernet i 2008, før hun også ble Studenttingsrepresentant for IPM

samme året «Og da var det egentlig gjort.. Da hadde jo folk sett kven æ var, også blei man spurt om flere og flere ting. Når æ kom til IPM, var det generelle engasjementet på instituttet litt labert. Så det var veldig lett å få gode verv der. Æ var faddersjef på IPM i 2010, og det var knall artig!» S.Lærken I 2010 ble Camilla dirigent i S.Lærken. Hun ble tatt opp i september2009, og ble dirigent i januar 2010 «I 2010 var det jo UKA! Æ husker vi øvde masse, å herregud så mykje vi øvde! Æ bodde på bohemen og æ var bare så med i det derre Lærke greiene!» Hun forteller som en 20% stilling på Rema 1000, som måtte vike for foreningslivet «Det endte med at æ sa sånn «nei æ har ikke tid! Æ driv på med så mykje!»» Camilla setter opp en grimase, og den spinkle jenta presterer å trøkke frem en imponerende trippel-hake. Øynene er på randen til å forlate resten av kroppen. «…men det var innmari deilig å bli kvitt den jobben akkurat da, men det er klart det ga jo utslag på sånne ting som pængboka , men….menmen, det gikk no det også» ler hun godt. «Det æ synst er så veldig fint med Lærken er at det ikkje er så høytidelig. S.Lærken er jo et kor med veld-

ig variabel sangkvalitet, og noen ganger så blir vi litt sånn «Å herregud så innmari flink vi var å syng i dag!» Det syns æ er litt fint. At vi kan være en stor gjeng som tøyser med slikt.» Samfunnslivet Etter tiden som dirigent i S. Lærken gikk Camilla til valg som Administrasjonssjef for Samfunnet, med ganske så labre forhåpninger. «Det var to til som stilte til valg, men de var mykje mer markert blant anna i foreningslivet, og i samfunnslivet generelt. Så æ tenkte jo at dette kjem aldri til å gå. Men æ gjor det nu, og æ vant nu jaggu! Så det var veldig artig! … og da tok d heit av!» Latteren sitter løst når hun fortsetter «Da var liksom timeplanen berre booka, så æ trådde nu til då i jannuar 2011. Det året i Samfunnstyret er kanskje det mest hektiske året æ noken gong har hatt, men også definitivt det mest artigaste. Og æ hadde veldig flaks. Både med det Samfunnsstyret æ kom inni, og det som kom etter meg. For vi fikk jo ny leder og ny markedsføringssjef på våren. Vi hadde en veldig god driv. Og det er ikkje gitt, at fordi om man sitter i Samfunnsstyret i lag, så blir man gode venna. Noken har bare et sånn

utgave 6 • årgang 69

41


SAMFUNN kollega forhold. Men vi ble en gjeng og vi gjor masse artig i lag. Vi oppfant jo bandt anna begrepet «tacotorsdag»!» Camilla forteller gladelig i detalj hvordan en tacotorsdag gjennomføres med tretten mennesker på Bohemen «Det var mykje logistikk og bein og arma og skåler og «kan du senn mæ osten?!?» og ja, det var litt sånn..» Det var også da Camilla satt i Samfunnsstyret hun møtte kjæresten Håkon. Håkon satt som leder i Samfunnsstyret i perioden 2011/2012. Camilla bodde to skoleår på Bohemen. «Æ bodde der tredje året, pluss det ekstraåret æ da fikk på bachelorgraden i MINA. Det vart litt sånn at det var viktigere å lage en bra Sprellfestival enn å ta alle 30 studiepoenga. Det gikk egentlig slag i slag! Også skulle vi til Trondhjem på korhelg, også var det Ølfestivalen også blalalalalablah. Så nå skjønner æ ikkje hvordan man hadde overskudd og kapasitet til å drive på sånn som det der. Å bestandig ha skitne sokka, og aldri to som er like, og blakk heile tida å…» Hun gløtter ut av stuevinduet. Det har begynt å regne igjen. «Æ tror man blir sånn ladd av de man er i lag med, så hvis man har bra folk rundt seg så blir det så lett å gjør masse bra ting. Men det er en viktig del av livet mitt, og bare vær ilag med bra folk. Når man blir så voksen at man skjøn-

42

utgave 6 • årgang 69

ner at man kan velge vennene sine veldig nøye då, så er det jo de man kommer best overens med. Man trenger ikkje nødvendigvis å være så veldig lik. Så man kan ha få veldig gode venna, så kan man heller ha en stor omgangskrets… og det vil æ sei æ har. Æ har noen få veldig gode venna, men så har æ også en enorm omgangskrets. Spesielt her på Ås.» 25års feiring «Du har jo passert 25år, ble det noen stor feiring?» «Ja, æ ble femogtjue år i fjor. Og æ, og sønnen til søskenbarnet mitt er like gamle. Så vi feira bursdag i lag heime på garden. Også inviterte æ alle æ noken gong hadde sunget i lag med i S.Lærken, og alle som æ hadde lyst til å invitere. Også kom det jaggu fjorten stykker i fra Ås!» «Opp dit?» «Ja de kjørte i konvoi nordover. Det var så sjukt artig! Så vi hadde femogtjueårs lag med toogseksti gjesta. Og vi har jo ikke husrom til så mange, så det var no telt i hagen og kombicamp, og trekkspell og heimbrent.» Camilla skrattler og utbryter «Det var no helt CAMP GYPSY!» « Æ var veldig imponert, æ hadde aldri trodd det skulle komme så mange. Vi gikk på den lokale puben en kveld, og vi var no tjue stykker, så vi fylte jo hele lokalet. Også sang vi «Torvald og Johannes», og

det var skikkelig god stemning.» Dugnadsånden på Ås På spørsmål om Camilla har et siste budskap til Tuntreets lesere, er hun ikke i tvil: «Æ vil gjerne si noka om dugnadsånd. Samfunnet har alltid vert drevet på dugnad, og det er sånn man håper at det skal fortsette å drives. Og om man har bitte litt lyst å engasjere seg i noka, så er det berre og prøv. Og om det ikkje passa, så kan du berre si nei. Dugnadsånden på Ås er ei veldig viktig drivkraft, og det er ei utrulig god erfaring å ta med seg videre. Om man klara å motivere til frivillig dugnadsinnsats, så kar du knekt koden for mange ting du kommer til å møte på seinere i livet også. Og det er veldig enkelt å få tunge verv ved mykje ansvar, og spellerom som deg sjøl. Samfunnet er en lavterskel organisasjon, fordi alle som drifter Samfunnet er amatøra, og det er de færreste som har noken som helst erfaring fra før. Æ ble jo helt svett når æ skjønte at vi skulle ha ansvaret for det der inntjeningskravet og omsetninga og sånnt! Æ har ført regnskap en gang på vidergående for ti år sia, men æ ante jo ikkje ka vi dreiv på med, og var livredd for at vi ikke skulle tjene nok penga, men det går jo bra. Man må spell kvarandre god!»


SAMFUNN

9 Kjappe: Navn: Camilla Østingsen Født: 04.03.1988 Studie: Landskapsingeniør Fjell eller strand: Fjell Drikke: Kaffe Mat: Lamme- og storfekjøtt Film: Shawshank Redemption Sang: "To the Mountains" med Bigbang Nettadresse: nrk.no

FølgerJonasinniKvalshaug om MelkesprengtebrØstingsen, også kalt Camilla.. 12 km i luftlinje, Sortlandsundet og en mengde storfe skiller min og Camillas hjemplass. Pr. nordnorsk standard er vi med andre ord nesten naboer. Camilla møtte jeg for første gang på Kleiva videregående landbruksskole, men jeg ble ikke ordentlig godt kjent med henne før vi begge havna på Ås i 2008. Her, på agrarmetropolen, omringet av såkalte ”søringer”, søkte vi trygghet i hverandre, og det er en vennskap jeg har satt stor pris på siden dag én. Camilla er lett å bli glad i. Hun er meget engasjert, bryr seg alt for mye om andre, er kjempesosial, og hun elsker taco! Blir du invitert på middag hos Camilla får du enten servert Camillas tacorama, eller koteletter av gris/ sau produsert hjemme i Holmstaddalen. En av hennes ikke fullt så bra kvaliteter er temperamentet. Camilla kan bli sint som et lemen, og legger overhode ikke skjul på hva hun føler. Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg har fått min porsjon med ukvemsord rettet mot meg, det meste fortjent. Camilla skrev også engang et dikt om meg, et dikt som jeg av fare for sensur, ikke tør å gjengi her. Det er viden kjent at Camilla har en fantastisk sangstemme. Men når hun søkte opptak hos S. Lærken tenkte jeg mitt: Sangkoret lærken, kleint, rotete, dårlig humor, og ikke akkurat det koret som er kjent for å synge vakrest. Et år senere fikk Camilla meg til å søke opptak hos S. Lærken, noe jeg ikke har angret ett sekund på siden. Vi har tatt fag sammen, bodd sammen, sunget sammen og spist mang en taco-middager sammen. Ås hadde ikke blitt det samme uten Camilla. Jeg savner studietiden på Ås, men jeg savner nok enda mer tiden jeg tilbrakte med Camilla Østingsen. FølgerJonasinniKvalshaug Krokryggen Gamlehjem, avd. Røros Camilla aka O'store Orakel Dette er ei energirik skapning av Nordlandsk ætt. Hun spankulerte inn i livene våres i lærkeåndens kall, og har siden hatt en sentral plass i våre hjerters (knall og fall). Camilla er bestemt (som norledninger flest), men har også grunn til det - hun har som regel rett. Ungrollingen av oss har aldri sett Camilla i Lærkens sportsantrekk - hun liker ikke å bli svett! brØstingsen dirigerer i lystige lag, og fremmede tilskuere må se opp for harde slag! I korrekkene høres BrØstingsen godt, hun synger både lyst og flott (og høyt (og raskt)). Disse sangegenskapene skulle flere av oss gjerne hatt.. Apropos (artig) hatt, så rota denne fiolen seg borti en hankatt... Utrolig nok er det bra tak i denne Kolbotn-mannen, de passer virkelig godt sammen! Camilla, O' store Orakel må til en hver tid besvare våre smarte (dumme) spørsmål, men stiller alltid opp og lager aldri kål. Vi håper du gjengjelder tjenesten, da du betyr såpass mye for oss at vi mer enn gjerne stiller opp og deler balasten... Wilhelm, Lurmeg og Pult gleder oss til sommer og fest, det er nok det vi alle fire kan best!

utgave 6 • årgang 69

43


SAMFUNN

Det klassiske kollektivet Det er en herlig følelse å kunne endelig flytte inn i studentkollektivet du drømte om helt siden du så ‘’American Pie: Beta House’’ som 15-åring. De første ukene er en eventyrlig hverdag, som gjerne involverer leke-brenning, bilder, videoer, middager, vors og den følelsen av å kunne rote soverommet så mye du vil uten av mor skal irettesette deg. Etter hvert som dagene går, roer stemningen i huset seg litt og litt, og beboernes sanne ansikt smyger seg fram. Vaske- og fellesmiddagsavtalene sklir ut, og det dukkerk opp en kald-krig front. Brukte tallerkener, bestikk, gryter, stekepanner er en gjenganger som blir brukt flittig i en stille protest.

Thomas Hamarsland Journalist

Utsetteren/glemmeren

Alle har en som setter igjen vaskebøtten med brukt såpevann og kluter i gangen i ukesvis til noen andre tar det. Det er ikke det at han ikke ønsker å ta det, men hver gang det påpekes, hører man som regel ‘’Jeg skal gjøre det’’ uten at det skjer noe særlig. Dette er også personen som er så distre at han glemmer å henge opp klærne sine etter at de har hatt en runde i vaskemaskinen. Det er også han som ikke forstår at når badedøren er låst, er det som regel noen på badet som bedriver sine personlige ærend, og som gjerne spør ‘’er det noen på badet?’’. Utsetteren/glemmeren er derimot en fornøyelig person å være med enten det er fest eller kos. Romsitteren/Festsjarlongen

Romsitteren/festsjarlongen er den ensomme ulven som bedriver mesteparten av tiden på å sitte på rommet sitt og funde-

44

utgave 6 • årgang 69

re på hvorfor ikke damene kommer inn døren på soverommet. Han går som regel rundt i samme klær, og kjøper helst undertøy fremfor å vaske det. Som oftest er han yngst i søskenflokken, og derav mest bortskjemt. Hjemreisene blir påspandert, i tillegg til klær og lommepenger. Er bodegaen åpen, kan du banne på at han er å se. Gjerne ravende rundt halvsløv og mest intressert i å sette seg i spriten. Alltid på utkikk etter nachspiel, og damer å prøve seg på. Han er gjerne også flink i gitar, og tvinger seg fram i håp om å sjarmere. Husmor

Han skjemmes over skitne tallerkener og bestikk, og er rask til å ta ibruk kald-krig-taktikken, ved å ikke gjøre noe som helst på kjøkkenet i håp om at det bygger seg nok opp til at andre tar tak. En taktikk som oftes slår feil, og ender som oftest opp med å ta alt feil. Det er også han som pleier å bli fullest når det en sjelden gang arrangerers fellesvors eller temafest. Som oftest han som rydder opp uten nevneverdig hjelp fra andre i kollektivet.

Mystikeren

Den mest engasjerte utenfor huset, som isolerer seg mest på rommet sitt, og som man blir like overrasket over å se når han en sjelden gang kommer hjem eller kommer ut av rommet sitt. Det er han som er mest engasjert, gjerne med i en forening, og som kun går ut av hiet sitt for å konsumere mat eller vaske klær eller seg selv. Ofte forsvinner han en lang periode. Aktiv på tinder, og alltid på besøk hos samme venninne i Oslo. Når denne personen er ute, kjenner alle han igjen, uten at de i kollektivet forstår hvorfor. Også en meget aktiv person på Samfunnet. Anti-Samfunnet

Denne personen er som regel fra Oslo eller nærområdet, og bedriver mesteparten av tiden på å oppdatere seg på forelensinger hjemme, og går sjelden utenfor husets fire vegger. Han er en konstant opposisjon til Samfunnet, og synes utestedene i Oslo er mye bedre. Drar ofte hjem i 3-4 dager, og spiser for det meste tunfisk og salat for å nå målet om sommerkroppen 2014 eller 15. Bestiller også jævlig mye rart på ebay.


SAMFUNN

Test:

Hvem er du i ditt kollektiv? Det er onsdag. Du… a) har invitert alle vennene dine på vors. Onsdag er tross alt synonymt med bodega. b) er med på fest, den som inviterer rydder. c) er på rommet/lesesalen. d) løper rundt Årrungen.

Det er middagstid. Du… a) mekker grændis. Ingenting er bedre dagen derpå, eller før en fest. b) varmer fjordland i mikroen. Mindre søl, mindre rydding. c) spiser brødskiver på lesesalen. d) drikker en proteinshake.

Du søler kaffe på bordet. Du… a) kaffe? Heter det ikke karsk? b) åj, sølte jeg, jaja… c) alle dråpene må bevares. Har ikke tid til å gå glipp av kaffe om morgningen. d) gjør tørkingen til en ekstra treningsøkt.

Det er din tur på vaskelista. Du… a) skrur volumet på maks på høytalerene og danser med moppen over gulvet. b) vaske? c) desinfiserer huset. Kan ikke risikere å bli syk når eksamen nærmer seg. d) tar på en tung sekk på ryggen og vasker, god trening til birken.

Det er en solfylt lørdag i mai. Du… a) inviterer hele Ås på grilling og fest. b) mai, snart eksamen da? c) lørdag, søndag? Mai er mai, eksamen nærmer seg uansett. d) tar en ekstra lang løpetur ute. Fellesmiddag. Du… a) weheyy, får jeg ta med kompiser og øl? b) får de andre til å lage mat og de andre til å rydde. c) det er viktig med matpause fra lesing. d) lager maten, kan ikke spise hva som helst. Søppelbøtta er full. Du… a) full av pant? b) skviser inn ting i bøtta. Det finnes ikke full søppelbøtte. c) vaskedamene på skolen tømmer bøttene på lesesalen. d) ekstra vekt og ekstra gåtur, ja, takk!

Klokken er halv 8 om morgningen. Du… a) zzzzzz b) spiser frokost, eller sover. Kommer an på når første forelesning er. c) leser og gjør klart til dagens forelesninger. d) står utenfor GG og venter på at de skal åpne. Noen i kollektivet har hatt besøk over natten... a) ikke si det til kjæresten hans/hennes. b) åja, så hyggelig. c) ikke meg, jeg var på lesesalen hele natten. d) treningen gir resultater.

Resultat Flest a’er: Du er festeren i ditt kollektiv. Du er med på enhver bodega og tar aldri fri fra det sosiale liv. Musikk er til for å dansen til, og det er aldri kjedelig i ditt nærvær. Men husk på at det finnes mer til livet enn bare fest. Flest b’er: Du er unnasluntreren i ditt kollektiv. Du gjør det du må, men ikke mer og får ofte de andre til å rydde opp etter deg. Du møter opp i forelesninger, men faren er stor for at du kopierer av naboens notater. Pass på, med en sånn holdning kommer du ikke langt i livet. Flest c’er: Du er den flittige studenten i ditt kollektiv. Du bruker all tid på å lese og er som oftest å finne på en lesesal. Men husk at i det virkelige liv er ikke perfekt vitnemål nok. Slipp deg løs av og til, det ødelegger ikke snittet. Flest d’er: Du er treningsfreaken i ditt kollektiv. Du relaterer alt til trening og kosthold. Du ser sikkert dritbra ut, men husk at en utskjeielse i ny og ne er helt lov!

utgave 6 • årgang 69

45


SAMFUNN

Prosjekt Perfekt - “Helvetesuka” Som en siste oppsummering av spalten «Prosjekt perfekt», ble redaksjonen enig om at jeg skulle gjennomgå helvetesuka for å kunne trekke inn mest mulig av de foregående prosjektene.

Anne Nordvell Semb Skribent

Denne ideen bygger på en bok skrevet av Erik Bertrand Larssen, der den generelle ideen bygger på at du SKAL gjøre alt du vet du BURDE gjøre i en uke. Det er med andre ord ingen tid for å ligge på latsida, her skal alt effektiviseres. Sweet deal, tenkte jeg, dette blir vel kanskje ikke den store forskjellen uansett, når hverdagen ellers er ganske hektisk. Pluss og pluss skal jo gi pluss, og å trykke inn noen ekstra timer med effektivitet kan vel ikke skade?... Onsdag kl 06.30 løper jeg som en sviske gjennom Ås sine skoger. Jeg løper med øynene tidvis igjen, og drømmer om dyna hjemme mens musklene fylles med melkesyre. Mmm, for en deilig og frisk start på dagen, tenker du. Det tenkte ikke jeg, den tredje dagen. Jeg er vel viten om at det fortsatt er 17

46

utgave 6 • årgang 69

timer til jeg skal få legge meg under dyna igjen, og uansett hvor emo det høres ut så må jeg innrømme at jeg gleder meg allerede. Skoledagen svinner hen, vel konsentrert i gruppeprosjektet vi jobber med. Meningene er mange, og diskusjonene hyppigere enn uken før nå når vi har kommet til oppløpssiden. Noen ganger tar jeg meg selv i å lure på om jeg diskuterer kun for å diskutere, når magen begynner å knurre. Frokosten stappes inn mellom slagene, før jeg raser avsted for å dra på møte i Oslo. I tretiden freser jeg tilbake til Ås igjen, og idet jeg løper til toget blir jeg observant på hvor ubegripelig sakte folk går på fortauet. Jeg oppfatter det generelt som at folk bruker mer tid enn vanlig på å velge kaffe på Narvesen og å få frem kortet fra lommeboka. Og hvor ufattelig lang tid er det virkelig mulig å bruke på å pakke en handlepose på butikken? Men jeg skal være supereffektiv, og her går det fort. Jeg er som Sonic, og ja visst skal jeg få vært med på alt.

Gjennom uka fortsetter tempoet å akselerere. Alt skal gjøres på en gang, helst hele tiden. Ikke får jeg tid til å spise, jeg løper fra sted til sted for å rekke alt, og kroppen får mindre søvn en det den er vant til. Når det kommer til stykket, føler jeg selv at jeg kun strekker til halvveis på alle områder. Ja visst er jeg med på alt, jeg er til stede, men er så absolutt ikke tilstedeværende mentalt. Jeg lever etter planleggeren min. Uka går mot slutten, og jeg er utslitt. Men fytti så mye jeg har fått gjort! Jeg føler meg riktignok ikke som et nytt menneske, slik som boka lover. Snarere et brukt skall. Men jeg føler at jeg ligger et halvt hestehode foran, og det gir meg god nok samvittighet til å ta helg. Og om det en vakker dag skulle roe seg i hverdagen, skal jeg så absolutt dra frem helvetesboka igjen. Om ikke annet skal jeg i hvert fall legge den strategisk til på nattbordet, slik at jeg kan fortsette drømmen om å fremstå som overmenneskelig ved en senere anledning.


SAMFUNN Skaal Hunkatter! Skaal Qlturelle samt Xklusive! Skaal Tora samt Thorvald!

Selv om de fleste tænker at Sommeren ei kan komme fort nok, vil Samtlige oppleve Savnet efter Agrarmetropolen kun Dager efter at Ferien haver begynt. Skaal for Norges beste Studiested! Skaal for Norges Mest Brune Ungdom! Skaal for Norges Mest Behagelige Universitet! Sist, dog ei minst; Det er bedre med røde Bollekind, end svidd Bollemus! Takk for en efterlengtet gemen Paaske samt lykke til fremover.

Da var påsken over denne gang. Alt for mange Kvikk lunsj, påskeskum, kanelboller fra fjellstua og kakao med krem er fortært og rettferdiggjort, ved å henge ute på verandaen, og loffe en kort skitur i det nesten-strålende påskeværet. Klisteret er blitt hyppig klissa med, kaffegjestene har kommet og gått sammen med mer kake og påskegodt, klokka skyter fart og vips viste klokka-middag før vi kom oss utenfor verandaen. Og sånn går no dagan. Men påsken handler ikke bare om å skaffe seg nye fregner, late som man slår alle rekorder i antall mil tilbakelagt og satse alt hva tømmer og remmer kan holde i det lokale påskeskirennet. Påske handler tross alt også om å lese seg opp på SeogHørs PåskeQuiz, knekke noen påskenøtter, løse et titalls kryssord, spille minst fem ulike brettspill, lese påskekrim som må nytes med en liten påskedram i hytteveggen, og lete etter påskeegg, selv i studentalder. Min personlige påskefavoritt er selvfølgelig det beste sesong-radioprogrammet noen sinne, «Påskelabyrinten», som trenger inn som en fin buffer mellom frokosten og dagens første kafferunde, hvor det selvfølgelig blir servert påskegodt, enda mer Kvikk lunsj og et par påskeskum som en fin avrunding på påskefrokosten. En annen påskehøydare er Tines påskekrim som er å finne på samtlige melkekartonger. I år tror jeg at jeg løste mysteriet, til forskjell fra andre år hvor jeg trekker konklusjonen litt for fort og bare antar at det var Fru Grevling som står bak hele bøtteballetten. Påske er til for å skape tradisjoner, som aldri skal brytes. Påskeprogrammet er fastsatt en mannsalder før det engang er påtenkt, og det lyder: Sånn har det alltid vært, sånn har vi alltid gjort det, og sånn skal det alltid være. Derfor, selv om kiloene heller gikk opp enn ned med et rekordinntak av påskeskum, og skolen ble liggende igjen hjemme og hylgrine i ensomhet over bølgelikningen og dens andre likningsvenner, så ble det riktig påskehygge i år også!

”Dette har jeg aldri gjort før, så det kan jeg helt sikkert!” … sa en rødhåret jente ved navn Pippi Langstrømpe en gang for lenge siden. Det var akkurat slik vi følte det når vi i Koneklubben Freidig satt oss ned og skulle bygge bar til Mini-UKA. Dette var nytt, det var spennende, det var noe vi aldri hadde prøvd oss på. Ideene myldret, det kokte av freidige forslag over kaffe og røde lepper. Hva skal temaet være? Hvordan bygger vi den? Hva skal vi kalle den? Hvem farge skal den være i? Etter mange timer med planlegging, kom vi endelig frem til en fabelaktig idé; vi skulle bygge et kjøkken! Så vi lette høyt og lavt, frem og tilbake etter det perfekte kjøkkenet. I Oslos fine strøk fant vi drømmekjøkkenet; lite, søtt og gulmalt, gis bort mot henting. Mini-UKA kom kjappere enn noen gang, og POFF så sto vi der og klødde oss litt i hodet over hva vi faktisk hadde begitt oss ut på. Etter mange timer fikk vi oss selv inn på rett vei, og kjøkkenet tok form. Vi snekret og skrudde, målte og sydde, klippet og malte, og det hele ble satt sammen av mye latter, glede og kaffe. Tirsdagen før det skulle brake løs, sto kjøkkenet ferdig. Vi var slitne, stolte og veldig fornøyde! Dette var første gangen Koneklubben Freidig hadde bar under Mini-UKA, så alle var meget spente på resultatet. Baren vår ble tatt godt imot av arrangører og besøkende. Til vår store glede var baren fullsatt nesten hele tiden, og besøkende gjorde stemningen minneverdig! Søndagen kom, Mini-UKEeventyret vårt var ferdig. Baren ble demontert, plukket ned og pakket bort på låven. Der skal den få ligge trygt og godt helt til vi (forhåpentligvis) får behov for den igjen.

Med Qlturell Hilsen FFD Tonje, Skriver Sigrid & $paregris Elena

Med fornem hilsen Forfatterfrøken Mari

Skål og skrål fra Vever Jenni & Promille Inga

Hva skjer i ditt Liv om Dagen? Det var vel Liv i Paaskefjellet? Den gule gemene Paaskeferien er over. Masterstudenter haver sittet lenket til en Skjerm, samt det eneste der haver reflektert til deres Ansikt, er det blaahvite Datalyset. Mon tro om de glæder sig til at levere samt fereiere? Skaal for de der fikk Tid til at feriere! Skaal for de der skal levere! Naar den gule gemene Paaskeferien er over, staar Mai for Dør. Heldigvis er Mai pakket med røde Dager! Skaal for qlturelle Dager! Naar Mai er over venter en efterlengtet Sommerferie! Samtlige burde glæde sig til Grillpølser samt salt Sjø. Husk for Guds Skyld Beskyttelse. Armringer saadan. Eventuelt ogsaa Badehette. Skaal for HMS! (Hendes Majestet Sommeren!)

Så vi deg på Kjøkkenet?

utgave 6 • årgang 69

47


SAMFUNN DEBATT

Fremtidens NMBU med plass for AHO Tord Enger Journalistredaktør

Det er kanskje ikke det helt strategiske trekket å løfte enda en samlokaliseringsdebatt mens universitetet enda ikke har kommet igjennom den fusjonen som pågår med tidligere veterinærhøyskolen. Likevel er det kanskje lurt å løfte debattene tidlig når vi nå kan se tilbake på den tidkrevende prosessen fusjonen mellom UMB og NVH har vært. Innenfor en annen debatt om NMBUs nye bygg Akropolis skal jeg nå løfte et nytt moment som kanskje mange vil fnyse av, men som likevel ikke er en dårlig tanke når man ser på argumentene. Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo ligger som en liten øy i UH-sektoren i Norge. Uten noen videre tilknytning til noen andre utdanningsinstitusjoner i høyere utdanning kan man tenke seg at den ligger der trygt plassert uten noe videre behov for evaluering og virkelighetsorientering. La oss likevel se på noen punkter som kan bidra til å endre dette synet på AHO. EUs plusshusdirektiv som kommer i kraft etter 2019 vil kreve mye av fremtidige arkitekter og av byggesektoren under ett. NVH lå på Adamstuen trygt innenfor sin egen komfortsone. Nå er flyttingen vedtatt, og kanskje det viktigste momentet i debatten var NVHs behov for å tilhøre et større fagmiljø. Arkitekturutdanningen er gjerne sett på i sammenheng med estetiske fag, men den er likeså en svært teknisk profesjon som stiller store krav til bred og allsidig kompetanse. Arkitekter er kanskje en kjernegruppe for å løse utfordringer i vårt moderne, sammensatte, gjerne komplekse samfunn. Man finner arkitekter overalt, men sin helhetstenkning kan de bringe mange andre profesjoner sammen. NMBU har bygget opp et slagkraftig ingeniør- og teknologimiljø rundt IMT. Samtidig har man Norges fremste fagmiljø for planlegging på ILP. Dette miljøet har lange tradisjoner, og er opphavet til mange av dagens viktigste planleggingsprinsipper. Dette er miljøer AHO vil kunne dra stor nytte av. Nå skal jeg ikke trekke noen håndfaste positive resultater fra fusjonen med NVH da prosessen enda er i gang, men erfaringen med fusjoner bør gjøre en ny fusjon til enda en suksesshistorie. Norge bør satse på planleggingsmiljøet på lik linje med andre viktige forskningsområder. Det er planleggere som profesjon som kan føre resultatene fra andre forskningsmiljøer til samfunnet og gi nye teknologier praktisk samfunnsnytte. Østlandets eneste bygg-ingeniørmiljø på masternivå bør sammen med planleggingsmiljøet på ILP og AHO gis en viktig plass på fremtidens NMBU. Akropolis er allerede for lite. Og et nybygg kan like gjerne også huse AHO. Fakultetsstrukturen ved NMBU bør nettopp åpne for slike pragmatiske løsninger. Tord Enger Journalistredaktør

48

utgave 6 • årgang 69


Debatt SAMFUNN

Studentboligbygging, vedlikehold og husleie i SiÅS – hvordan henger disse sammen? Torfinn Belbo Styreleder i Studentsamskipnaden i Ås

SiÅs har i de siste par årene drevet en storstilt utbygging av studentboliger for å møte den store veksten i antall studenter på universitetet. I 2003 var det omlag 2500 som studerte på Ås, mens vi ti år senere var rundt 4400 studenter. Dette gjør at både universitetet og SiÅs må tilpasse seg. Ved skolestart høsten 2014 vil SiÅs ha introdusert i overkant av 500 nye hybelenheter på Palisaden ved Pentagon, og Rådhusplassen i Ås Sentrum, og dette i løpet av ett år! De som kjenner SiÅs godt vet at de første studentboligene på Ås kom i 1963 med ABC-blokka på Pentagon, og i løpet av de neste femti årene bygde og overtok SiÅs 960 hybelenheter. Det gikk altså 50 år for SiÅs å opparbeide seg knapt 1000 hybelenheter, mens vi bruker to år på å opparbeide oss drøyt 500 til! På et såpass lite studiested som Ås, med et beskjedent privatmarked, er dette intet mindre enn formidabelt. Hva betyr dette for økonomien til SiÅs? Jo, selv om SiÅs drives meget godt økonomisk sett, gjør dette at vi er mer sårbare for renteøkninger på lånene våre. I 2011 hadde SiÅs knapt 150 millioner kroner i gjeld, i juli tre år senere vil gjelda være på ca 300 mill. kr. Én prosent økning i lånerenta vil medføre en merkostnad på tre millioner! Rentenivået i Norge i dag er lavt, og på sikt må man forvente at dette vil øke. Med et driftsresultat på vel åtte millioner i 2013 ser man at det skal ikke store økningene til i lånerenta før mye av overskuddet til SiÅs er spist opp. Derfor må også husleieinntektene justeres for å kunne møte økte kapitalkostnader. Så over til forvaltning av boligmassen som SiÅs nå disponerer. En studentbolig skal kunne brukes i over 50 år,

men det vil være behov for vedlikehold i løpet av dens levetid. En av de viktigste oppgavene til styret i SiÅs er sørge for langsiktig, verdibevarende vedlikehold av våre studentboliger. I 2014 vil SiÅs bruke om lag 13,5 mill. kr på vedlikehold, og mye av dette går til rehabilitering av Mølla på Pentagon. SiÅs er avhengig av gode driftsresultat for å kunne gjennomføre nødvendig vedlikehold av bygningsmassen og ha en fornuftig kontantbeholdning som kan fungere som et økonomisk sikkerhetsnett. Presset på utbygging i hovedstadsområdet i de siste årene gjør at prisutviklingen i byggemarkedet har økt mer enn vanlig, og fortsatt vil øke mye i årene som kommer. Derfor må også SiÅs sette av mer midler til vedlikehold for hvert år for å møte de økende kostnadene. Hvis vi ikke gjør dette, vil morgendagens studenter måtte betale for at vi ikke setter av nok til nødvendig vedlikehold i dag. Så hva betyr alt dette for studentene som leier bolig hos SiÅs? Økte vedlikeholdskostnader, økte lånekostnader og økte lønnskostnader gjør at vi også må øke husleiene. Økningen i år vil ikke være veldig forskjellig fra tidligere år, den blir på cirka fire prosent i gjennomsnitt. Dette vil altså merkes på den månedlige husleieregninga fra SiÅs, men fortvil ikke: vi ligger fortsatt under markedsprisen i boligmarkedet på Ås. Blant samskipnadene i Norge ligger SiÅs også blant de lavere på husleiepriser. SiÅs sin boligbygging de siste årene har dessuten redusert presset i det private boligmarkedet, og vi har observert tilfeller der husleieprisene er blitt redusert. Nye boliger er derfor godt nytt for alle, og vil bidra til at flere kan bo og studere på Ås!

utgave 6 • årgang 69

49


STUDENTPRESTEN - Øystein Spilling ANSVARLIG OG LØNNSOM Går det an? At en bedrift eller et firma både tar ansvar for miljø og samfunn, og likevel går med overskudd? Ja, tjener penger så det holder? Jeg har nettopp lest en bok som handler om det. Som heter «Ansvarlig og lønnsom». To drivende dyktige sosialøkonomer har skrevet den. Den ene var riktignok engang konfirmant hos meg, men de gode poengene i denne lærde boka har han hentet fra annet hold. Eller – kanskje ikke? De forteller om sportsklubben Vålerenga, som med utgangspunkt i en kjedelig rasistisk hendelse i 1988 gjennomførte en snuoperasjon som førte til et prisbelønnet arbeid: «Vålerenga mot rasisme», videre «Inkluderingsprosjektet», som hjelper familier med dårlig økonomi slik at flere skal kunne spille fotball, og «Jobbsjansen», som gir arbeid til ungdom som faller utenom skoletilbudene og tilbud om språkopplæring og helsetilbud for minoritetskvinner. Samtidig er Vålerenga Oslos mest vellykkede fotballag. Med brukbar økonomi og en trofast tilhengerskare. De forteller om det amerikanske teppefirmaet Interface som i 1994 startet en snuoperasjon ut fra en gjennomført miljøvisjon. De satset konsekvent økologisk. Tilbød resirkulering av gamle tepper. Og mot manges advarsler nådde de en forbløffende lønnsomhet på kort tid. De forteller om skoselskapet TOMS Shoes. Gründeren Mykoski fant en variant sommersko i Argentina, fikk lokale produsenter til å levere ham disse, og solgte dem i USA under parolen: One for one. For hvert skopar han solgte forpliktet han seg til å gi bort et par TOMS-sko til fattige barn i Argentina. Dette var i første omgang dyrt, men han fikk et fenomenalt rykte. Responsen spredde seg som ild i tørt gress. Han ble en forretningssuksess. Tok ansvar og tjente godt. De forteller om sportstøyprodusenten Stormberg i Norge. Bedriftens uttalte visjon er å gjøre «verden til et bedre sted». Hos Stormberg er det slik at 25% av de ansatte skal være unge mennesker som faller ut av arbeidslivet: rusmisbrukere, tidligere fengselsinnsatte, personer med psykiske og fysiske plager. Tekstilproduks-

oystein.spilling@nmbu.no

jonen er garantert fri for barnearbeid og produksjon som ikke medfører omfattende miljøskader. 1% av bedriftens omsetning går til humanitært arbeid. For dette fikk Stormberg Omdømmeprisen i 2012. Det flotte med boka til Sveinung Jørgensen og Lars Jakob Tynes Pedersen, er at de sprer håp om at forbruk kan kombineres med aktivt ansvar for miljø og sosiale problemer. De er talsmenn for en kombinasjon av etisk tenkning og ansvarlig forretningsdrift. Dette er en type moralsk tale. Men den baserer seg på verdier som mange kan slutte seg til. Den viser at moral og business kan gå sammen. Mange kunder ønsker å ta ansvar for miljø og samfunn. Vi ønsker å bidra til å løse problemer knyttet til fattigdom og nød. Vi ønsker å få folk i arbeid. Vi ønsker å gi flest mulig et godt liv. Og vi ønsker å redde miljøet. Vi er i økende grad villige til å betale for det. Hva skal vi med penger dersom kloden bryter sammen og de sosiale strukturene rakner p.g.a. fattigdom og nød? Aftenpostens Kathrine Aspaas skrev rosende om boka til Jørgensen og Tynes Pedersen en gang i vinter. Hun foreslo en oppfølger. En bok med tittelen: «Uansvarlig og konkurs». Fordi: Kundene vil mer og mer straffe bedrifter som ikke tar ansvar for miljø og samfunn.

Summary in English: RESPONSIBLE AND PROFITABLE

Is it possible? A company both taking responsibility for the environment and society, and still earning money? I just read a book about it. Called “Responsible and Profitable.” Written by two indeed skilled economists. One of them happend to be confirmand in my church, but the good points in this scholarly book are taken from other sources. Or - maybe not? They tell about the american carpet company Interface which in 1994 started a turnaround to reach new environmental goals. They changed the way of production. Offered recycling of old carpets. In spite of warnings they reached an astounding profit in short time. They tell about the company TOMS Shoes. The entrepreneur Mykoski found a type of summer shoes in Argentina, made local producers to supply him these, and sold them in the United States under the slogan: One for one. For every pair

50

utgave 6 • årgang 69

of shoes he sold he pledged to give away a pair of TOMS shoes to poor children in Argentina. This was in the beginning expensive, but he established a phenomenal reputation. The response spread like wildfire. He became a commercial success. Many customers want to take responsibility for the environment and society. We want to help solve problems related to poverty and distress. We want to get people into work. We want to provide as many as possible a good life. And we want to save the environment. We are increasingly willing to pay for it, to make companies combing responsibility and profit a success.


MAI 28

M 29

T 30

Filosofikafé

5

6

O 1

Hittegodsbodega

Arbeidernes internasjonale kampdag Undervisningsfri Quiz

April

Mai

7

8

T 2

F 3

L 4

9

10

11

16

17

18

Frigjøringsdagen Quiz

12

13

14

Eksamensperioden begynner

19

15 Innleveringsfrist gradsoppgave

20

21

22

Grunnlovsdagen

23

24

25

31

1

Eksamensperioden avsluttes

26

27

28

29

Ny eksamen/konte Filosofikafé

Ny eksamen/konte

Kristi Himmelfartsdag Undervisningsfri

30

Juni

S


Har du hørt at...: det er : lett å la seg BEdåre? Bloggshout : økonomistudenter skriver en lakserosa blogg? Er dette fremtidens "fotballfrue"? hvordan : er det likt kommentarfeltene i nettavisene? folk gjentar jo bare det som står i anmeldelsene ekskluderende : grill på universitetsområdet? neitakk Blæst'n : stiller alltid opp. Det er topp! Vinnerern : jeg vinner uansett? MH370 : var under vann på Samfunnet Onsdag 9. April? BKB : en ny spillforening har blitt til? Der spilles Både Kort og Bredt!! Påskekrim : Hvem var det som var ute og gikk i stilongs på Pentagon i går kveld? Anne : En unity-kar takket nei til skumppa! Jeg : er den fødte PBmann. Jeg burde følge mitt kall. pskaal. Spalten : har blitt Ås svar på kommentarfeltene til nettavisene Har det noen gang : vært så god stemning i festsalen? Gleder meg til UKA At : xrussefesten med Kobojsarna blir STEMNING!!! Årets GF: : var superbra. Gleder meg til høsten! Tidenes : beste miniUKE! Cafémums : Åshild har det beste vannet i Caféklubben!

Har du sett at...:

Et liv uten snus: : er et liv uten mening. Kan vi: : snart gi oss med denne dumme revydebatten på har du hørt at…? Hadde du brydd deg hadde du heller møtt opp på GF og kommet med innlegg der. Ikke : overraskende at Skogbrukere vinner nachspielet! alle : hankattrevyer de siste fire årene har vært dritt. bokstavelig talt har det beste nummeret vært at de tenner på dasspapir som står ut av rompa til folk. kan ikke leve på gammel ære når man ikke gidder å legge noe arbeid i revyen Hunkattene : har hatt noen bra revyer, men de har aldri vunnet Tuntreets publikumspris om det er den det refereres til. Døøh: tuntreet.org. Følg med ass! Noen : lurer på om ikke Tuntreet kan ha en litt mer oppdatert nettside? Nr.1 2013 liksom? Gæmlis : For noen år siden vant Hunkattene prisen for beste revy. Tidene forandrer seg fort på Ås, neste år kan det være deres tur igjen. Å si at det ikke er greit at andre henger ut noen, og samtidig kalle dem rasshøl? Piss meg i øret. tradisjoner : betyr ingenting og underholdning er alt. hvis treenigheten klarer å lage en eneste kvalitetsrevy så er vel det bedre en at de har tre elendige Jordskifterlaget : har en jævla kul garasje!!

Tuntreet nr. 6, 2014  
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you