Issuu on Google+

NR. 3 \ 6. mars 2014 Tuntreet Årgang 69

10

Fokus

Den moderne studenten, kunde, dopet og alene?

Tord Utkast TT03.indd 1

30

Kultur

Highasakite i Festsalen ble en mørk og magisk opplevelse.

35

Samfunn

To brune med Studenttingsleder PerFredrik Rønneberg Nordhov.

04.03.14 09:25


Tuntreet, et organ for studentsamfunnet i Ås Tuntreet, Postboks 1211 1432 Ås Telefon: 47755103 E-post: tuntreet@samfunnetiaas.no Opplag: 1500 Trykk: BK Grafisk, Sandefjord Ansvarlig redaktør: Magnhild Skattebu Journalistredaktør: Tord E. F. Enger Annonseansvarlig: Kristian F. Reiten Fotoansvarlig: Kari Helena Kvandal Layoutansvarlig: Ranveig Torgersen Journalister: Anne Norveel Semb, Christian Ringstad Schultz, Lisa Kvalbein, Karina Gjerde, Thomas Hamarsland, Eline Nordseth Berg, Linnea Boger, Alexander Egge, Tone-Lise Rustøen, Martin Savland, Kristian Haraldsen Fotografer: Fredrik Høgestøl, Eirin Wiig Hegge, Marit Sletten, Emil Øisang Layout: Lisa Kvalbein, Nina Waage, Inger Beate Arnevik, Prathepa Kirubaharan (illustratør) Korrektur: Ida Aarø, Sigri Rosø, Ole Martin Jøraholmen, Marthe Maren Thomassen, Eirin Trintrud, Christine Sverdrup Kaasa, Ingrid Johnsbråten, Charlotte Norseng, Grethe Fjugstad IT og Web: Erik Seglem Bø, Jenipa K. Nathan, Thomas Ruud Distribusjon: Espen Andersen, Aleksander Lyngved Pedersen Forsideillustrasjon: Prathepa Kirubaharan Midstidebilde: Maria Henden Kjetså Utgave 3 Årgang 69, 2014 Tuntreet redigeres etter VærVarsom-plakaten

Tord Utkast TT03.indd 2

04.03.14 09:25


Leder Når kalenderen bikker mars er det på tide å innse at vårparallellen har begynt. Mens flittige studenter tusler mot forelesning passerer du dem sjanglende på vei hjem fra nachspiel. Og samvittigheten gnager idet du våkner og innser at du ikke husker emnekodene på fagene du meldte deg på i januar. Fem uker har gått siden parallellen startet, og overaskende nok innser du at å sjekke webmail ikke er det samme som å gå i forelesning. Kanskje skulle du sjekke pensumlista og finne ut hvilken bok du skal kjøpe også?

Magnhild Skattebu Ansvarlig redaktør tuntreet@samfunnetiaas.no

Tord Utkast TT03.indd 3

Fronter viser at innleveringsmappene fortsatt er inaktive, men på mail finner du beskrivelser av semesteroppgavene som skal sikre deg muligheten til å ta eksamen. De har deadline rundt påsketider. Samtidig som du forbanner deg over at du ikke begynte å jobbe tidligere ser du at marsprogrammet på Samfunnet er tettpakka; blåmandagkonserter, intimkonserter, revy, cabaret, quiz, Skambankt, Lissie. Godt det er lenge til påske.

Nok en gang sjangler du hjem fra nachspiel, og mars raser forbi mens studieangsten erstattes med sosial omgang, fest og flatfyll. Du trøster deg med at i april skal du være strukturert. I april har du tid. For det skjer vel ikke noe spesielt i april, gjør det vel? Bortsett fra miniUKA da. Den hadde du kanskje glemt? Og miniUKA ankommer. Dagen etter 3000m øl sverger du å aldri drikke igjen, men en halv kabab seinere lyder igjen klirringen i ølflasker i sekken der pensumbøkene skulle ha vært. Du må jo tross alt på Trang Fødsel, og idrettsdag, og Kvelertak og... Ja, for du må jo forstå at man kan ikke unnlate å delta på ALT under miniUKA. Du sjangler hjem fra nachspiel igjen. Du er sliten nå, og du trenger litt tid på å sove ut rusen. Når du våkner er det tirsdag, og på fredag er det påskeferie. Og du forbanner deg over at du ikke starta å jobbe i mars.

04.03.14 09:25


Rotskudd

Anne N. Semb Skribent

Tord Utkast TT03.indd 4

Overfladisk eller ikke, Paradise Hotell er og blir et program som blir prioritert på min tv skjerm. For enkelte virker dette kanskje ut som latterlig dårlig disponering av tid, ettersom tiden kunne blitt brukt til å lese illustrert vitenskap eller andre ”funfacts” fra det norske leksikon… Men fakta er det at denne typen søppelTV, og da mener jeg i særlig grad Paradise Hotell med våse-garanti, får meg til å føle meg så vanvittig smart! Jeg elsker følelsen av å komme hjem etter en lang dag, der hjernen har blitt stappet med kunnskap, for så å ake meg ned i sofaen og tenke ”fy fader, kanskje forsto jeg bare 10% av siste forelesning, men sammenlignet med Paradise deltagerne er jeg er freaking Einstein!” Kan det være slik at vi rett og slett fryder oss litt for mye over andres lavmål? Og når skadefryden er et faktum, hvor høyt er det lov til å le? Idet Paradise deltagerne sikter etter nye høyder for oppmerksomhet, sitter vi hjemme og ler så vi gråter. Mens faktum er at vi mest sannsynelig ikke hadde blitt fremstilt så annerledes

hvis noen hadde tatt med seg et go’pro kamera på samfunnet en fuktig kveld. Muligens er ikke paradise deltagerne ”den skarpeste personene i skuffen”, men det er bare å ”bøye seg i hatten” for alle disse feelgood menneskene. Takk til dem for at de deler alle sine pinlige øyeblikk, og desperate forsøk på oppmerksomhet. Og til alle dere Ås studenter; husk at det er lov å ta seg en heisatur på samfunnet og å bli ledd av, uten å måtte ta seg selv så høytidelig. De fleste av oss har tross alt en lang vei å gå, og mange hjerneceller å ta knekken på før vi er ”smartere fysisk enn psykisk”(sitat Iselin, Pardise hotell). #YOLO#LIZZM

04.03.14 09:25


Innhold

Nr. 2

12

15

28

30

35

40

10

Den moderne studenten

18

Av Tord Enger, Alexander Egge

22

Gangs, Guns, and Flying Humans: Why the Winter

Horoskopet Av F&F-orakelet

Tord Utkast TT03.indd 5

20 Smånytt Intimkonsert, Hurra for, mm.

Utvalg ved NMBU

24

Ekstern sensur Intervju med Kristian H. Myklathun

Olympics are Better than the Summer Olympics

44

Bli kjent med studettinget

45

5 bak På OL-festen

32

Hankattrevy Smør på flesk

50 Studentpresten Av Øystein Spilling

04.03.14 09:25


Årets beste Lærkerevy: Samstemte Lærker på scenen i Festsalen på valentinsdagen. Les mer på side 28

Tord Utkast TT03.indd 6

04.03.14 09:25


Foto: Marit Sletten Tord Utkast TT03.indd 7

04.03.14 09:25


Euromajdan er en bølge av pågående demonstrasjoner, sivil uro og revolusjon i Ukraina, som begynte natten 21.

november 2013 med protester og krav om tettere europeisk samarbeid. Protestene har vært drevet av oppfatningen om utbredt korrupsjon i regjeringen, maktmisbruk og brudd på menneskerettigheter i Ukraina.

Tord Utkast TT03.indd 8

04.03.14 09:25


Tord Utkast TT03.indd 9

04.03.14 09:25

Foto: spoilt.exile CC: http://www.flickr.com/photos/96301483@N05/


FOKUS

Den moderne studenten

Tord Enger Kommentator

Hva er det vi drømmer om? En virkelighet like enkel som en vind gjennom en løvskog eller som et glitrende tilnærmet blikkstille hav. Kanskje dette er den riktige beskrivelsen av studentenes tilværelse? Vi betaler for plassen vår med en poengsum fra vidergående. Blir anvist til et rom hvor en foreleser venter på oss. Som også serverer oss. Som betaling leser vi litt, skriver ned det vi kan i løpet av et par timer i desember og mai. Gjenntar ritualet et par ganger før 90 prosent av oss blir tilbudt en jobb i løpet av seks måneder etter fullføring. Når vi ikke får det vi har krav på, klager vi. Og når de gir oss noe vi kan liker, nikker vi. De pleier oss, steller for oss. Stryker oss heller ikke så ofte som før. Vi forstår og inntar lett kunderollen, når NMBU inntar selgerrollen. Jeg var særdeles fornøyd og til-

10

Tord Utkast TT03.indd 10

freds inntil jeg oppdaget på immatrikuleringsbeviset mitt at det sto at jeg var borger av UMB. Så oppdaget jeg at jeg også var medlem i Studentsamfunnet i Ås i nesten samme øyeblikk. - Det var kanskje ikke helt slik det skjedde, men du tar kanskje poenget. Det kan hende det bare var jeg som sov under velkomstseansen i Arabidopsis ved studiestart, men det var lite som ble sagt der om den rollen jeg virkelig burde innta når jeg begynte her. - Nå skal resten av denne teksten handle om hva det innebærer å være en borger ved NMBU. Som borger av et universitet forventes det at du yter like mye inn i samfunnet som du kan ta ut. NMBU har ikke sitt eget oljefond som de kan spy penger ut av gjennom et NAV. Her må du ta tak i kjærra og dra den sjæl. Selv om sosialdemokratiet har gjort deg bløt og snill med sine velferdsgoder, bør du åpne øyene å se hvilken virkelighet vi faktisk lever i. Samfunn består ene og alene av de partene som bidrar. Naturligvis er et samfunn i stand til å ta med seg noen påhengere, men det kreves et antall bærere for å holde

samfunnet levende. Etter kvalitetsreformen i UH-sektoren i 2002 har studentene fått endret sin rolle fra borgere til kunder. Dette skyldes incentivene i systemet NMBU (dengang NLH) implementerte. Med en slik utvikling har synet på studentene endret seg. Dette handler ikke om tap av makt eller lignende. Dette handler om en bevissthet rundt det å være student, altså borger av NMBU. Vaskes denne bevistheten vekk erstatter man et samfunn med et system. Et samfunn er en levende organisme, mens en system er en ordning med få bærere og stor sårbarhet. Om NMBU mister sine borgere og sitt samfunn forsvinner en unik kultur for alltid. Igjen står en instutisjon men en ren organisasjonskarakter. Som kjent lever og dør organisasjoner, ettersom de er i stand til å eller ikke å tilpasse seg til samfunnet de tilhører, mens samfunn lever videre. Så kan man diskutere om NMBU bør utvikle seg i den ene eller andre retningen.

utgave 3 • årgang 69

04.03.14 09:25


FOKUS Alexander Egge Skribent

Akademisk doping kommer

Hver gang jeg reiser hjem til min lille hjembygd, er det et kjent syn som alltid møter meg: jakker som er løftet så høyt opp av de muskuløse skuldrene at den store jakken bare såvidt strekker seg ned til buksekanten. Nordmenn er ikke ukjent med kroppsfiksing. Steroider er utbredt. Vi fikser opp i det som ikke kommer oss

Tord Enger Journalist

Noen å prate med

Alle trenger noen å prate med. Og på NMBU finnes det en du kan gjøre akkurat det med. Studentpresten ved NMBU fyller denne rollen på en litt annen måte enn hva man kan tenke seg fra en som kun ville fyllt en presterolle. Studentpresten fungere også som en samtaleparter, rådgiver og en nøytral livssynskonsulent. Mange studenter har behov for å kunne ha en de kan ta opp ulike temaer

naturlig. Trøtte tryner som ikke får med seg de leste ord. Setninger som ikke lar seg fullføre. Formler som tilsynelatende ikke har noen sammenheng med pensum. Med den sviktende konsentrasjonen, har studentene avhengiggjort seg av koffein. Men hva skjer når koffein ikke lengre er nok? Vi tar kultur fra andre land. Ikke all kultur fornorskes, selvsagt, men vi er særdeles åpne for hva som skjer i USA og England. Og hva gjør så studenter når

hodet svikter der? De doper seg. Universiteter har opplevd eksplosiv vekst av smart drugs - akademisk doping. På Oxford og Cambridge er svartemarked godt etablert. Forskning viser til liten utbredelse i Norge, men vi henger normalt noen år etter andres land nye mote. Nærliggende fordeler trumfer nedfallende konsekvenser. Krav presser studenter mot ekstreme metoder. Det er bare å forberede seg på ankomsten.

med, men som samtidig er litt på avstand. Studentpresten har et drop­ in lavterskeltilbud. Han har besøk av studenter omlag 2­-3 ganger per uke. Noen kommer regelmessig, mens flesteparten kommer en gang. Det er denne ene gangen de trenger å prate med noen. Studentpresten tilbyr et sted hvor man kan tenke høyt. Mange opplever at løsningene kan være langt unna når de går med tankene for seg selv. Det er når de får sjansen til å lufte dem høyt, at de nærmest snubler over egne løsninger. Mange oppsøker studentpresten for relasjonsutfordringer. Dette er

ikke først og fremst trosrelaterte saker. Når studenter kommer til et campus og får barndomshjemmet på avstand, kan mange oppleve at forholdet til foreldrene utfordres. Studentpresten hjelper til med å begå dette lille opprøret. Andre oppsøker studentpresten for studieveiledning. Studieveilederne er hjelpsomme med studieplaner ol., men mange har behov for å se studiene i en litt større sammenheng. Du treffer studentpresten Øystein Spilling mandag kl. 10.00 ­13.30 og torsdag kl. 12.00 ­16.00. Han har kontor i Økonomibygget 2. etasje, rom nummer 201.

utgave 3 • årgang 69

Tord Utkast TT03.indd 11

11

04.03.14 09:25


FOKUS

12

Tord Utkast TT03.indd 12

utgave 3 • årgang 69

04.03.14 09:25


FOKUS

Arbeidet med jubileumsboka

Håkon Johansen, Camilla Østingsen, Kaja Heltorp, Erling Bjurbeck, Torbjørn Kornstad, Torfinn Belbo, Trond Hagen, Line Ekanger, Stian Skistad, Tor Gunnar Bjøre, Lars Raaen og Even Simonsen, hørt om disse før? Hva er det som får alle disse Ås-kjendisene til å samle seg på et gammelt og bortgjemt loft over Aud.Max.?

Karina Gjerde Tekst Marit Sletten Fotograf Med konsentrerte blikk sitter de og skriver på hver sin PC. En skulle tro vi var på Sørhellinga i midten av desember, men dette er slutten av februar og vi befinner oss på det bortgjemte Skriveloftet over Aud.Max., hvor en gjeng engasjerte NMBU-studenter er samlet for å skrive en bok. En bok om et jubileum, om selveste 150års-jubileet til Studentsamfunnet i Ås, som feires 6. september i år. - Disse forfatterne er på mange måter «A-laget» når det kommer til engasjerte studenter på Ås, smiler Stian Skistad, leder for bokprosjektet, mens han beundrer gjengen som sitter og skriver. – All innsatsen de har lagt ned det siste året altså, jeg tar av meg hatten for denne gjengen.

Å lage en bok Til 100årsjubileet i 1964 ble det skrevet en omfattende historiebok om Studentsamfunnets historie siden de ble opprettet i 1864. Da jubileumskomiteen for 150årsmarkeringen startet sin planlegging for noen år siden, kom et ønske om en oppfølger til denne boken, men det var ingen konkrete planer og ingenting skjedde. – Jeg fikk høre om bokideen av daværende samfunnsleder, Håkon Johansen, og tenkte at dette kunne være interessant, sier Stian. Da Håkon gikk ut av samfunnsstyret ble vi enige om at vi skulle ta dette arbeidet videre og lage bok. For å gjøre en lang historie kort klarte vi å lure med oss en gjeng med flinke folk som skulle hjelpe oss med å skrive, selvsagt på dugnad, i ekte Ås-ånd. – Ingen av oss har noen erfaring fra boklaging, men jeg frykter at vi heller ikke hadde gjort noe annerledes om vi hadde snakka med en forfatter først, tilføyer Håkon og kikker opp fra skjermen. Å finne personer til å bli med på skrivinga var neste steg i prosessen. Håkon forteller at det var god gammeldags headhunting som var tilnærminga til dette. – Vi bestemte oss for en tematisk inndeling av boken, så vi tok kontakt med de folka på Ås vi mente hadde best peiling og mest engasjement innen de ulike delene og spurte de. Og selvfølgelig, engasjerte som de er, klarte de ikke å takke nei.

Men jeg tror kanskje ikke de visste helt hva de gikk til da de sa ja, ler Stian. - Det gjorde i alle fall ikke jeg. Torfinn Belbo snur seg smilende rundt og hever øyenbryna. – Det har virkelig vært mye jobb. Men også veldig moro da. Ås-måten Hovedkilden for historieinnsamlingen har vært utgaver av Tuntreet fra de siste 50 år. Rundt i hele rommet ligger det stabel på stabel av gamle årganger, bundet inn i bøker. Forfatterne kan fortelle at det har blitt noen timer med lesing. – Vi har også tatt kontakt med tidligere studenter som har vært aktive og bidratt på ulike måter, opp gjennom de siste 50 årene. Halvor Holtestaul, som har fått Halvors Hybel oppkalt etter seg, er en av disse. – Han var direktør i SiÅs i nesten 40 år, og har hatt vanvittig mye å bidra med til boka, selv om han nå er oppe i 80-åra. Litt av utfordringa med å lage denne boka var også å finne ut hva slags type bok det skulle bli. Den første utgaven, 100-årsboka, var forholdsvis leksikonpreget og veldig detaljert. Oppfølgeren blir nok litt mer muntlig og preget av morsomme anekdoter som man kun kan få tak i ved å fysisk snakke med folk som har gått her. Det er tydelig at Stian har et genuint engasjement for at denne boka skal bli bra. Han er frampå og ekte når han snakker

utgave 3 • årgang 69

Tord Utkast TT03.indd 13

13

04.03.14 09:25


FOKUS om tankene rundt prosessen, og han kan fortelle han har stor respekt for historien til det ærverdige studiestedet Ås. Det kan han også fortelle at hans medforfattere har. – De er ganske nervøse for om det de skriver blir bra nok, sier Stian. Men jeg er ikke bekymret i det hele tatt, dette blir et kjempebra historieverk om det livet studentene har levd på Ås de siste 50 åra. Forfatterne har jobbet mer eller mindre regelmessig i ett år nå, så de har fått god peiling på det de driver med. – Det er jo Stian som er den som har greie på bok av oss. Han er jo tross alt tidligere redaktør i Tuntreet, skyter Håkon inn etterfulgt av litt njaing og latter fra Stian, som legger til at det er stor forskjell på å lage bok og studentavis. Har dere snakket med andre studentsamfunn rundt om i landet, om de har noen erfaring i å skrive en slik type bok? – Det har vi vel egentlig ikke tenkt på, sier Stian etterfulgt av et kontant «nei» fra Håkon. – Vi har hele tiden tenkt at vi skal klare dette selv og at det er vi Ås-studenter selv som best vil klare å gjenfortelle vår egen historie. Vi er nok litt vrange av oss, men vi skal leie inn profesjonell hjelp til lay-

14

Tord Utkast TT03.indd 14

out, eller ombrekk som det heter på bokspråket, og trykking, for å sikre et så fint produkt som mulig. Ås-filosofering Etter å ha pratet om historier og tradisjoner, begynner forfatterne å filosofere litt rundt hvorfor Ås er som det er. - Ås er jo virkelig noe helt unikt, også i norsk sammenheng, sier Stian. – Antall foreninger i forhold til antall studenter er jo veldig høyt her, tilføyer Torfinn tankefullt. – Jeg tror kanskje mye av grunnen til at Ås har dette unike sosiale miljøet er at det opprinnelig var mye folk fra primærnæringa og fra bygda her, som var vant til å være kreative og ta i et tak, og lage moroa sjøl. Før i tiden, og nå for så vidt, var jo Ås veldig isolert, så man måtte jo skape noe eget her. Også har det vel bare ballet på seg etter hvert som studenttallet økte og demografien endret seg. Det er i alle fall mine tanker om hva som har vært en del av å gjøre Ås til hva det faktisk er, forklarer Stian, etterfulgt av et tankefullt smil. – Du kan ta studenten ut av Ås, men du kan aldri ta Ås ut av studenten. Tikkinga fra tastaturene rundt oss

fortsetter jevnt og trutt. – Du har nok kommet på en veldig god dag, ler Stian. Deadline er om to dager, så nå skrives det for fullt. Mange av de ukentlige møtene vi har hatt det siste året har gått med til mye skravling og blaing i Tuntreet, det står utrolig mye rart, men etter hvert som deadline har nærmet seg har nok produktiviteten gått opp. – Stian, er det Svanedammen eller Andedammen? Jeg tror det egentlig er Svanedammen, men nå sier mange Andedammen – hva skal vi bruke, spør Camilla med et frustrert smil. Det er tydelig at denne gjengen legger sjela si i jobben. Detaljer er viktig. Imens de diskuterer litt fram og tilbake kan Torfinn fortelle at han har fått skrevet ned en 5-siders lang anekdote om hvordan elgen Thorvald, som tidligere bodde i Ur, skulle være med på Ta Sjansen i Holmenkollen ikke ble det likevel. Han ler. – Det er utrolig hvor mye morsomt og rart som skjer på denne plassen. Interessert i å få vite mer om hva som blir skrevet i jubileumsboka? I de neste numrene av Tuntreet vil du få noen smakebiter fra det som har skjedd i Ås-studentenes liv gjennom de siste 50 årene, følg med! •

utgave 3 • årgang 69

04.03.14 09:25


FOKUS

Å BROLEGGE VERDENSANSKUELSER - om Forskningsrådets tverrfaglige samarbeidsforsøk

«Jeg tror ikke teknologi alene vil løse de store problemene vi har. Vi må ha en sosial endring.» - Professor Svein Jarle Horn ved IKBM på NMBU

Eksperimenteringen med tverrfaglige løsninger

Alexander Egge Tekst og Foto

Når idéer kniver mot hverandre for å oppnå et felles mål, kan konkurransen hindre gode løsninger fra å spire. Ved å bygge bro mellom forskjellige verdensanskuelser kan ny viten skapes. Tverrfaglig samarbeid mellom de norske forskermiljøene har et klart forbedringspotensial. Hvordan gikk det da Forskningsrådet forsøkte å lage en ny plattform for idéutveksling?

Når forskere ønsker å søke om støtte til prosjekter, blir grupperinger gjerne basert på nettverk innenfor nærliggende forskningsområder. Det er sjeldent at tverrfaglige forskningsprosjekter får finansiering. Forskningsrådet inviterte forskere i Norge til å delta på en Idelab for å snu denne trenden. Ved å samle personer fra forskjellige bakgrunner, ønsket Forskningsrådet å lage en plattform for grensesprengende idéer som kunne gi nyskapende løsninger. Temaet for den første Idélaben var ‘Mot et nullutslippssamfunn.’ Professor Svein Jarle Horn ved

IKBM på NMBU har en bakgrunn innenfor bioteknologi og forsket spesielt på ensymteknologi. Han var en av 27 deltakere som fikk delta på Forskningsrådets første Idelab og peker på nødvendigheten av et tverrfaglig samarbeid: - Det er en stor utfordring når vi ser hvor avhengig vi er av fossile brennstoffer å tenke seg en framtid uten det. Da er jeg veldig for at man må ha en tverrfaglig vinkling på det. Ingen disiplin alene kan løse slike problemer. For meg var settingen veldig ideel for å løse slike problemer - det er slik jeg kanskje har hatt lyst til å jobbe. Det er ikke alltid så lett. Forskningsmiljøet er sektordelt og en fokuserer på sitt område.

utgave 3 • årgang 69

Tord Utkast TT03.indd 15

15

04.03.14 09:25


FOKUS Svein Jarle Horn, professor ved IKBM.

Jakten på nyskapende idéer

-Jeg prøvde å involvere meg med grupper som var fra andre vitenskaper enn teknologi. Jeg tror ikke teknologi alene vil løse de store problemene vi har. Vi må ha en sosial endring. [...] Det var en tverrfaglig forsamling og det var en del teknologifokus, men det var også mange fra samfunnsvitenskaper, som John McNeish, forteller Horn. Antropologen McNeish var den andre deltakeren fra NMBU. Han er førsteamanuensis på Noragric og har de siste seks årene arbeidet med ressurspolitikk: - Jeg har blitt mer og mer interessert i å koble ressurspolitikk opp mot klima og da en mulig løsning for et lavkarbonsamfunn. [...] Det har blitt klart for meg at man må jobbe med et ‘Nord-Sør’-perspektiv og se nærmere på forbindelsene i det internasjonale systemet. Så kommer man til de store spørsmålene som relatert til dette og det er veldig klar sammenheng mellom ressurspolitikk og klimaproblemene. Det er en direkte sammenheng. McNeish ble imponert over de andre deltakerenes ferdigheter og samarbeidsevne: - For min del var det veldig interessant å ha en gruppe med en klar naturvitenskapelig bakgrunn, men som var veldig villig til å snakke med meg. Det var en reell diskusjon, en tverrfaglig

16

Tord Utkast TT03.indd 16

løsning til et samfunnsspørsmål. Mange interessante ideer. Arkitektene var utrolig flinke. De har en fremstillingsmetode som er fantastisk og har en metode for å få sine visjoner ned på papiret. Det er veldig få som kan det, så jeg ble veldig imponert. Grensesprengende - innenfor fastsatte rammer

De første to av totalt fem intensive dager, dreide seg i stor grad om forberedelser, nettverksbygging og motivasjonsløfting. McNeish forklarer: - Klare beskjeder ble gitt: Man måtte være så frie og kreative som mulig. Dette var et eksperiment. Faglige barrierer skulle brytes ned og man skulle få til noe som var grensesprengende. Det var det de ønsket. Ordet grensesprengende ble hele tiden brukt. Underveis ble forskere veiledet av mentorer. De kom med en førende tilbakemelding, forteller professor Horn: - De første idéene som folk jobbet med, var veldig tverrfaglige. De var åpne og ikke så teknologifokuserte, men det fikk vi ikke lov til å fortsette med. Det ville ikke bli finansiert. McNeish beskriver følelsen av hvordan den lovte friheten hele tiden ble begrenset: - Når vi da begynte å slippe løs og diskutere mange forskjellige idéer fikk vi ‘a gentle nudge back into the place’. Etterhvert begynte

utgave 3 • årgang 69

04.03.14 09:25


FOKUS John McNeish, førsteamanuensis ved Noragric.

noen å føle at det ikke var så fritt. Mange spennende ideer ble diskutert, fra ulike transportløsninger til forskjellige IKT-løsninger for innsamling av data om miljøutslipp eller ressurstilgang. Dette kunne gi bedre planleggingsverktøy. Min gruppe jobbet mye med å finne et verktøy som kunne hjelpe lokale beslutningstakere. Ideene som skulle være grensesprengende, gikk fra å bli begrenset til å miste støtte. Idelaben skulle vise seg å bli en styrt plattform, med færre friheter og klarere rammer enn først oppgitt. McNeish forklarer: - Mange kule ideer kom, men mentorene førte oss tilbake til noe de kjente til: mer naturvitenskapelig. Det ble noen som etterhvert begynte å reagere og etterhvert kom beskjeden om at ‘’noen’’ av dere vil ikke få hjelp fra Forskningsrådet. Kule ideer som de ønsket at vi skulle utvikle videre, men ikke noe som Forskningsrådet kunne hjelpe med. [...] ‘’Det er ikke akkurat dette vi ønsker’’. Og så ble det klart hva de ønsket: hele uken hadde blitt finansiert av tre forskjellige programmer for bioteknologi, nanoteknologi og IKT. Det kom frem på en veldig utydelig måte. Forskningsrådet ville kun finansiere de prosjektene som enkelt kunne falle inn i disse feltene. [...] Det betydde at mange av ideene som hadde blitt diskutert, måtte settes til side. På slutten ble det holdt et møte mellom toppledelsen av disse tre programmene der de valgte ut de prosjektene som var viktig.

Tverrfaglig samarbeid fremover

Professor Horns gruppe fikk gjennomslag med et teknologifokusert prosjekt, Capture+, der deponering av biokarbon i jorda kan være en effektiv måte å fange og lagre CO2 for det norske landbruket. Samtidig tar deres prosjekt for seg produksjon av bioolje, som en mulig erstatning av fossilt drivstoff. Han forteller om utbyttet: - Vanligvis når du søker Forskningsrådet for penger til prosjekter, har du rundt en ti-prosent sjanse for at søknaden går gjennom. Derfor er det er mye søknadsskriving som er bortkastet. Sjansen er ofte liten, men vårt Idélab-prosjekt er på en måte sikret. Det er veldig positivt. Min gruppe er en sammensetting av forskere som jeg aldri ville ha jobbet med ellers. Det er veldig spennende og jeg har fått et stort nettverk av teknologer, men også folk med en helt annen bakgrunn. Dette synes jeg er nyttig. Det er noe jeg har med meg også etterpå, ikke bare prosjektet, men også nettverket. Både naturviter Horn og samfunnsviter McNeish fant idéen om tverrfaglig forskningssamarbeid som viktig, men gjennomførselen kan bli bedre. McNeish avslutter: - Det er det første forsøket i Norge med dette, så det er mulig dem må lære litt fra dette og tenke på hvordan det skal være i fremtiden. •

utgave 3 • årgang 69

Tord Utkast TT03.indd 17

17

04.03.14 09:25


FOKUS

Bli kjent med Studentdemokratiet ved NMBU Studenttinget

Studenttinget er det øverste studentorganet ved, NMBU, og består av studentrådsrepresentanter fra hvert institutt (etter antall studenter på instituttet). Studenttinget vedtar budsjett for studentdemokratiet, vedtar NSO–Ås´ politikk og foretar personvalg til SiÅs-styret, Studienemnda og Forskningsnemnda, pluss en rekke andre råd og utvalg. Det er 3 møter pr. semester, og Arbeidsutvalget står for den daglige driften av Studenttinget. Arbeidsutvalget (AU)

Arbeidsutvalget består av leder og nestleder ansatt på heltid, velferdsansvarlig og internasjonalt ansvarlig med 20 % stilling, markedsføringsansvarlig med 10% stilling, og ett ukompensert styremedlem. Leder og nestleder velges ved elektronisk urnevalg på våren der alle NMBU-studenter har stemmerett, mens resten av utvalget velges av Studenttinget på høsten. Alle verv velges for ett år av gangen. Arbeidsutvalget tar seg av den daglige driften av studentdemokratiet, holder kontakten med NSO sentralt, tar opp studentpolitiske saker og sørger for studentrepresentasjon i styrer og utvalg ved NMBU. Styret er studentenes kontaktledd med ledelsen og jobber daglig for å sikre at studentenes rolle blir ivaretatt ved Universitetet. Universitetsstyret (US)

Består av representanter fra ledelsen, vitenskapelige ansatte, teknisk ansatte, eksterne og to valgte studentrepresentanter og er NMBUs øverste organ. De jobber med saker av strategisk karakter og har 11 møter pr. år. Studentrepresentantene velg-

18

Tord Utkast TT03.indd 18

es ved elektronisk urnevalg på våren der alle NMBU-studenter har stemmerett, og har referatplikt til Studenttinget.

idsmiljøet. Nestleder i Studentstyret er medlem av AMU.

Studieutvalget (SU)

SiÅs –styret har ansvar for den totale virksomheten til Studentsamskipnaden i Ås, både strategisk og økonomisk. Styret består blant annet av studentrepresentanter valgt av Studenttinget og har også referatplikt hit. En av de valgte studentrepresentantene er styreleder i SiÅs, i tillegg til at styret alltid skal bestå av min 50 % studenter.

Jobber med saker som gjelder utdanning ved NMBU og har delegert myndighet fra Universitetsstyret. Har representanter fra NMBU og 5 faste studentrepresentanter. Studentrepresentantene har referatplikt til og blir valgt av Studentting. Forskningsutvalget (FU)

Jobber med saker som angår forskning og forskningsformidling, og har delegert myndighet fra Universitetsstyret. Har to faste studentrepresentanter som har referatplikt til og blir valgt av Studenttinget. Læringsmiljøutvalget (LMU)

Læringsmiljøutvalget har det operative ansvaret for kvalitetssikring av studentenes læringsmiljø og har delegert ansvar fra Universitetsstyret til å fatte vedtak i saker som vedrører læringsmiljøet. Det totale læringsmiljøet omfatter det fysiske læringsmiljøet, det psykososiale læringsmiljøet, universell tilrettelegging (tilrettelegging for funksjonshemmede) og velferdstilbudene. Det er fire studenter i læringsmiljøutvalget; leder, nestleder og velferdsansvarlig i Studentstyret og styreleder i SiÅs. Arbeidsmiljøutvalget (AMU)

Arbeidsmiljøutvalgets (AMU) oppgaver fremgår av arbeidsmiljøloven samt forskrift om «Verneombud og arbeidsmiljøutvalg», og skal sørge for at NMBU har et tilfredstillende arbeidsmiljø. AMU har delegert ansvar fra Universitetsstyret til å fatte vedtak i saker som vedrører arbe-

SiÅs – styret

NSO

Norsk Studentorganisasjon er en interesseorganisasjon for om lag 200.000 studenter ved universiteter og høyskoler. NSO arbeider for studentenes faglige, sosiale og økonomiske rettigheter, og jobber aktivt opp mot politikere, byråkrati, media, lånekassen og ledelsen på læresteder. NSO har 44 medlemslag fra universiteter og høyskoler over hele landet. Hvert medlemslag i NSO har sin kontaktperson i arbeidsutvalget sentralt i NSO. International student Union (ISU)

ISU er en søsterorganisasjon til NSO, men jobber spesielt for utenlandske studenter. Organisasjonen blir styrt nasjonalt og har medlemslag på hvert universitet. Styret i hvert lokallag blir valgt av internasjonale studenter ved institusjonen, og ISU-Ås har referatplikt til Studenttinget. Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH)

SAIH er studenter og akademikere i Norges solidaritets- og bistandsorganisasjon. SAIH jobber med utdanningsbi-

utgave 3 • årgang 69

04.03.14 09:25


FOKUS

Alle studentene ved NMBU er en del av Studentdemokratiet ved NMBU. Vi fremmer studentenes interesser i alle råd og utvalg ved NMBU. Studentdemokratiet ved NMBU er et medlemslag i Norsk Studentorganisasjon (NSO).

stand, informasjon og politisk påvirkning. Gjennom høyere og uformell utdanning mobiliserer SAIH unge mennesker til samfunnsansvar og medbestemmelse. SAIH har lokallag ved UMB og disse har referatplikt til Studenttinget. Instituttallmøtet

Instituttallmøtet er det øverste studentorgan ved hvert institutt, og foretar personvalg til Instituttstyret, Undervisningsutvalget og Forskningsutvalget. Instituttallmøtet finner sted uka før Allmøtet hvert semester. Studentråd

På hvert institutt finnes et studentråd som består av klassetillitsvalgte fra alle klasser på instituttet, studentrepresentantene i Undervisningsutvalgene, studentrepresentantene i Instituttstyret og studentrepresentantene i Forskningsutvalget. I tillegg har studentrådene her sin kontaktperson i Arbeidsutvalget. Studentrådene tar opp aktuelle saker og problemstillinger gjeldende for sitt institutt og diskuterer saker som skal tas opp på studentting. Hvert insituttallmøte velges representanter til Studenttinget og disse er kontakten mellom studentdemokratiet sentralt og lokalt på hvert institutt. Instituttstyret (IS)

Instituttstyret er øverste organ for instituttets virksomhet og består av ansatte på instituttet og to studentrepresentanter. Dette er den strategiske ledelsen ved hvert institutt. Studentrepresentantene blir valgt på instituttallmøtet og har referatplikt til Studentrådet.

Undervisningsutvalget (UU)

UU er instituttets strategiske organ innenfor utdanning. Skal gi råd og strategiske innspill til instituttledelsen i saker som gjelder utdanning og behandler saker delegert fra instituttstyret. Har to faste studentrepresentanter som har referatplikt til Studentrådet og blir valgt av Instituttallmøtet. Forskningsutvalget (FU)

Forskningsutvalget er instituttets forskningsstrategiske organ. Utvalget skal gi råd og strategiske innspill til instituttledelsen i saker som gjelder forskning, og for øvrig behandle saker delegert fra instituttledelsen. Har to faste studentrepresentanter som har referatplikt til Studentrådet og blir valgt av Instituttallmøtet. Klagenemnda

Eksempler på saker som klagenemnda behandler er klager over formelle feil ved eksamen og annullering av eksamen eller prøve. Det er klagenemnda som behandler saker der det er mistanke om at studenter har jukset på eksamen og oppgaver. Antallet møter i nemnda varierer fra år til år, alt etter hvor mange saker det er. Etikkutvalget

Etikkrådet skal sørge for at all virksomheten som drives ved universitetet er etisk forsvarlig. Dette er særlig viktig på et studiested som dette, der det arbeides med problemstillinger innenfor bioteknologi, dyrevelferd og andre fagfelt. UMB er landets største tverrfaglige biologiske forsknings- og utdanningsmiljø, og samfunnet krever at universitetet driver en etisk forsvarlig virksomhet.

Komité for tildeling av semesterets beste foreleser

Som et ledd i arbeidet med å øke studiekvaliteten ved NMBU, kårer studentene semesterets beste foreleser. Utmerkelsen ”semesterets beste foreleser” henger høyt hos de vitenskapelig ansatte, og tanken er at prisen er med på å stimulere forelesere til bedre undervisning. Alle studenter ved NMBU kan nominere forelesere. Prisen til semesterets beste foreleser våren 2014 deles ut på NMBU sitt allmøte, mens dato for utdeling av prisen høsten 2014 ikke er bestemt enda. I tillegg vil mottakerne av prisen få heder og en premie av NMBU på immatrikuleringsseremonien. Sentral Opptakskomité

Medlemmene av sentral opptakskomité vurderer i hovedsak søkere i det samordna opptaket som ikke kan poengberegnes etter karakterreglene i den videregående skolen. Sentral opptakskomité gjør en skjønnsmessig vurdering av søkerne og avgjør om de skal få tilbud om studieplass ved NMBU. Komiteen består av én representant fra hvert av fakultetene, én representant fra Studieutvalget, og to studentrepresentanter. Komiteen har tidligere hatt omtrent ett møte i året, i begynnelsen av juli. Klassemøtet

Klassetillitsvalgt blir valgt fra hver klasse og hører til fagutvalget ved sitt institutt. Har ansvaret for å informere sin klasse samt bringe saker fra egen klasse tilbake til studentrådet. Klassetillitsvalgt har ansvaret for å arrangere klassemøter.

utgave 3 • årgang 69

Tord Utkast TT03.indd 19

19

04.03.14 09:25


Ringfest

Foto: Magnhild Skattebu

FOKUS

Her er gjengen som koker i sammen Ringfesten 2014. Planen bakes ut av den flotteste representanten fra hver av NMBUs institutt, på Ås. Det blir tidenes feast og vi ønsker å bryte brø med alle våre medstudenter. Derfor vil vi minne alle avgangselever om å svare på invitasjonene som piskes ut fra Ås-gryta i nærmeste fremtid. Vi benytter like gjerne koketiden i tuntreet til å si at festen 10. mai åpner klokken 23.00 for alle andre som vil feire med oss 5.klassinger. Gleder oss til å se deig i finstasen !

Studentambassadørene

Karina Gjerde Tekst

I disse dager er en gjeng karismatiske og morsomme mennesker på reise rundt om i vårt ganske land for å spre det gode budskap om vårt flotte universitet. Skribenten selv er også en av disse, og i fire uker i strekk har jeg reist fra Bergen til Telemark via Sogn & Fjordane og Nordland, for å holde (forhåpentligvis) fengende presentasjoner

20

Tord Utkast TT03.indd 20

for elever ved videregående skole og lokke de unge håpefulle til Argrarmetropolen. Sammen med representanter fra de 7 andre universitetene i landet har vi kjempet om å lure flest inn på "vårt rom" etter vår teaser i felleskap. NMBU har nok i langt fra alle kamper gått seirende ut med flest, men vi er da tross alt landets minste og koseligste universitet. Noen ambassadører har også reist rundt på ulike messer, hvor hensikten har vært den samme. Det er en viktig jobb å fortelle vordende miljøbevisste studenter om

Norges svar på framtida i form av et universitet, og ikke minst er det en morsom jobb! Å få betalt for å fortelle om hvor kult det er å studere på Ås, mens man får oppleve severdigheter som Brønnøysundregistrene og tilbringe helgene på Akvariet i Bergen - det må være drømmejobben. Forhåpentligvis har vi fått rekruttert noen fremtidige statsministere, skaubrukere og teknologiske vidunderbarn, som vil fortsette å drive våre stolte tradisjoner videre.

utgave 3 • årgang 69

04.03.14 09:25


FOKUS

Brannøvelse på samfunnet Samfunnet arrangerte brannøvelse med røyk og brannvesen på utrykning under OL-bodegaen 19. februar. Det var 450 gjester på huset pluss personalet. Skryt til de som tar brannalarmer seriøst, tyn til idiotene som blir sittende. Det har ikke blitt holdt brannøvelse på en festkveld i manns minne, kun møter med prat om rutiner. Øvelsen var vellykket og lærerik for både personalet og gjestene. Brannvesenet ga skryt og var veldig fornøyde! Hurra for en brennheit kveld på Samfunnet!

Nestleder Erling Bjurbeck

Blåmandagkonsert Yvonne Walderhaug Mandag 18. februar var det nok en gang duket for en blåmandagskonsert. Artisten denne mandagen var Yvonne Walderhaug, kjent fra The Voice. Sammen med sitt piano satte hun stemningen for kvelden. Rolig og dystert, men samtidig så utrolig flott. Med låter som Lie To Me, Take Me To The Station og Lett Som En Fjær viste hun hvilken dyktig artist hun er. Med sin forførende, men samtidig varsomme og sjenerte fremtoning kapret hun publikum med sine dype tekster om kjærlighet og sorg. Var du ikke der gikk du glipp av en flott musikalsk opplevelse, noe alle fremmøtte denne blåmandagen nok kan bekrefte.

Hurra for HTML Hurra for at Tuntreet fikk ny Har du hørt at...?-spalte på nettsiden og måtte trekke den tilbake etter et halvt døgn på grunn av teknisk feil. Det er sånn det skal være. Lenge leve HTML-koding! (red.)

utgave 3 • årgang 69

Tord Utkast TT03.indd 21

21

04.03.14 09:26


FOKUS

Gangs, Guns, and Flying Humans:

Why the Winter Olympics are Better than the Summer Olympics

Paul Baumont Commentator

The Winter Olympics for Britain means finishing a “creditable” 65th in most events. Indeed, keeping track of the British athletes requires a separate box on the screen: yes the 1st, 2nd 3rd places are on display, but then we also have a special box where we Brits learn how far behind the leaders our athletes are trailing. In fact we have only really produced one famous winter Olympian: Eddie the Eagle. Despite Britain’s lack of success, I love the Winter Olympics. Let’s face it, the Summer Olympics are boring as fuck; running, cycling, and even walking in circles over miscellaneous distances seems less the pinnacle of human perfection than a two week long exercise in torturously dull television.  In contrast, the Winter Olympics, while technically undertaken in along the same Olympic principles, is like a one month trip into the psychedelic dream-world of criminal genius lunatic. Now, I realise that this might

22

Tord Utkast TT03.indd 22

not resonate with Norwegians to whom launching oneself down steep icy hills on two narrow bits of plastic and then shooting stuff appears perfectly natural. Indeed, looking at the medal count, Norwegians probably like it because they are remarkably good at it. However the Olympics has a unique appeal to the wider, nonsnow-expert audience that Norwegians and Scandinavians do not seem to recognise. Flying Humans

First, while the Summer Olympics technically involves pushing human performance to the limits, the Winter Olympics goes much further, and then some. This is because seemingly most winter Olympic events contain some flying-human component. Yes, flying; humans aren’t meant to fly, but one would not know this from watching Sochi.  Ski-jumping itself is basically a tribute to human capacity for defiance and blind optimism; it is hypnotic watching these humans hurling themselves one after the other into the sky literally giving an elegant V to  rationality,

gravity, and anyone on the ground who might consider their sport a dangerously bad idea.  I do not know exactly how the Winter Olympic committee decides on new events, but nothing new seems to get in without a giant ramp or three with which to launch people from. And this brings me onto the next brilliant thing about the Winter Olympics. Extreme Danger

The almost permanent prospect of death is ever present in most winter Olympic events. Usain Bolt may run very fast (well done Usain), but he is unlikely ever to crash. So while his speed-feats are sort of impressive, they pale in comparison the way the remarkably cheery kamikaze downhill skiers, bobsleighers, snowboarders face their doom whenever they practice their hobby. Indeed, the best bit of the Norwegian coverage is when TV tells the family story of the Norwegian ski-jumpers: specifically whenever they show old pictures of 5 year olds shooting off ramps, while their proud parents watch in the background, blissfully obliv-

utgave 3 • årgang 69

04.03.14 09:26


FOKUS ious that in most countries they would be liable for child neglect. Utilization of household objects for sport

But even if watching humans try to fly does not appeal, you can always switch over to curling, an event that has somehow managed to turn brushing into a sport. Like everything in the Winter Olympics, I love imagining how it was conceived. Presumably sometime around 1900, some bored peasants were sitting around one cold January morning looking for something to do. All they had at hand was rocks, ice and brushes and so, curling was born. But curling also has important social benefits, providing a source of escapism for depressed housewives and housemen who thanks to curling can imagine they are in the Olympics whenever they are doing the kitchen floor. Gangs

The final element that marks the superiority of the Winter Olympics is the open gang culture.  The Skiers and the Snow-

boarders clearly dislike other. And, like all good gangs - the Mods and the Rockers, the Bluds & the Cribs, the Jets & Sharks they take great care to differentiate themselves from their rivals by clothing. The Skiers are perfectly pragmatic in their condom-suits optimized for everything except style. The Snowboarders meanwhile, to whom aero dynamism would also be an obvious advantage, have collectively decided that they would rather go baggier and therefore slower, than win dressed like the enemy. Indeed, the Snowboarders are almost unique in global sport in the way they have privileged style over speed. This irritates the Skiers who look down on snowboarders like the AA on alcoholics, while the Snowboarders, clearly having too much sex to care, consider skiing about as cool as a dad at a wedding disco. Sadly, the Summer Olympics lacks this gang subplot, and are instead all united by a dull homogeneous professionalism. Russia

In sum, what is not to love about the Winter Olympics? What other global

event combines flying, brushes, guns, and gangs? None, and thus nothing compares. The only downside to this year’s event is that it is being held in Russia. But even that seems to have had a silver lining. Indeed, the event has provided a unique opportunity to shine a light on the Russia’s anti-gay laws, bringing protest to the country in a manner that would otherwise be impossible. Moreover, the impressive array of online memes mocking Putin, surely cannot have passed by a man with such an ego without irritation. Indeed, it is always amusing to see how vain leaders’ desire for the prestige of hosting large scale sporting events frequently ends up biting them in the ass. The Future

Ultimately, it seems obvious that if the Summer Olympics expects to survive it needs to learn from its weird winter cousin.  That is why in Rio 2014, I dearly hope to see Usain Bolt running along in baggy trousers with a brush strapped to his back. •

utgave 3 • årgang 69

Tord Utkast TT03.indd 23

23

04.03.14 09:26


FOKUS

Studenttinget ønskjer gjennomgang av ekstern sensur på NMBU

Martin Savland Journalist

Den 10. februar 2014 valde Studenttinget å plassere følgjene hovudmål i handlingsprogrammet: «Å fremme diskusjon om, og gjennomgåw ordninga med ekstern sensur ved NMBU». På bakgrunn av dette valde vi å ha eit intervju med nestleiar i arbeidsutvalet, Kristian H. Myklathun, for meir informasjon. Kva inneberer det å gjennomgå ordninga med ekstern sensur?

- Det me ynskjer er at Universitetet skal gjennomgå den noverande ordninga med ekstern sensur, med omsyn til studiekvalitet, og ikkje til økonomi. Meir omfattande bruk av ekstern sensur vil ha store positive effektar på studiekvaliteten ved NMBU, sjølv om det kostar litt meir, forklarar han. Korleis fungerer ordninga i dag?

- Det finnast tre forskjellige

24

utgave 3 • årgang 69

Tord Utkast TT03.indd 24

typar ekstern sensur som er tillate ifølgje studieforskrifta til NMBU. Den fyrste, og minst omfattande, er ekstern godkjenning av sjølve opplegget for vurdering i eit emne. Den andre er ekstern deltaking i utforming av eksamensoppgåva og sensorrettleiinga. Den tredje er ekstern sensurering av eit utval av eksamensbesvaringane som kalibrering av karaktersetjing. Alle emnar ved NMBU har ekstern sensur, men det er institutta sjølv som bestemmer kva for ein av desse tre som skal nyttast på dei emna som instituttet er ansvarleg for. Det er til dels betydelege kostnadsskilnader mellom dei tre formene, og det er instituttet sjølv som står for utgifta.

skulturar, og mot karakterinflasjon. Når det ikkje vert brukt ordentleg, som ofte er tilfelle når ekstern sensor berre skal skrive under på å ha «godkjent» vurderingsopplegget, så er det tilnærma bortkasta pengar. Når me rettar søkjeljoset på dette, så er det fordi ein karakter på NMBU skal være like mykje verdt som på ein anna institusjon. Rapporter har tydd på at NMBU gjev betre karakterar enn andre institusjonar. Me frykter at ein B-kandidat på NMBU ikkje er like attraktiv på arbeidsmarknaden som ein B-kandidat frå til dømes NTNU eller UiO. Meir omfattande bruk av ekstern sensur kan vera eit steg bort frå den trenden. •

Kva er hensikta med gjennomgangen av ekstern sensor?

Myklathun kan fortelje at når ekstern sensur blir brukt ordentleg er det ein utmerka kontrollordning mot at det oppstår lokale karaktersetjing-

04.03.14 09:26


KULTUR FOKUS

Kommende konserter Backstreet Boys Søndag 09.03.14 Oslo Spektrum

Lissie Fredag 21. 03.14 Samfunnet i Ås

Skambankt Onsdag 12.03.14 Samfunnet i Ås

Architects (UK) Lørdag 22.03.2014 Rockefeller, Oslo

Motorpsycho Fredag 14.03.14 Rockefeller, Oslo

Brad Paisley Lørdag 22.03.14 Oslo Spektrum

Emergenza Festival 2014 Lørdag 15.03.2014 - Søndag 16.03.14 John Dee, Oslo

Skambankt Lørdag 22.03.2014 Rockefeller, Oslo

Melodi Grand Prix Finale 14 Lørdag 15.03.14 Oslo Spektrum

D-A-D Tirsdag 25.03.2014 Rockefeller, Oslo

Blåmandagkonsert med Svarteper Mandag 17.03.14 Samfunnet i Ås

Red Fang (US) Torsdag 27.03.2014 John Dee, Oslo

The temperance movement (UK) Mandag 17.03.14 John Dee, Oslo

Metal Hammer Norway presenterer: Festical Kickoff: Shining in solitude nekromantheon Fredag 28.03.2014 Rockefeller, Oslo

Dixie Chicks Tirsdag 18.03.14 Oslo Spektrum Uncle acid & the deadbeats (UK) Onsdag 19.03.14 John Dee, Oslo Narum Torsdag 20.03.14 John Dee, Oslo Satyricon Fredag 21.03.14 Rockefeller, Oslo Balkan Beat Party presenterer Bjonko & Copenhagen Calcija (MK/DK) Fredag 21.03.14 John Dee, Oslo

Turneavslutning, Sassybeat Fredag 28.03.2014 John Dee, Oslo Strømløst: en akustisk aften med Valkyrien Allstars Lørdag 29.03.2014 Rockefeller, Oslo Loveshack Lørdag 29.03.2014 John Dee, Oslo Stammen i fra Lippo Lippi, Per Øystein Sørensen Søndag 30.03.2014 John Dee, Oslo Comeback kid Mandag 31.03.2014 John Dee, Oslo

utgave 3 • årgang 69

Tord Utkast TT03.indd 25

25

04.03.14 09:26


Tord Utkast TT03.indd 26

04.03.14 09:26


A r be i d s u t va l g e t v책 r e n 2 0 1 4 Tord Utkast TT03.indd 27

04.03.14 09:26


KULTUR Magnhild Skattebu Anmelder

Marit Sletten Fotograf

(S)kjedekollisjon

og bananer på avveie

28

Tord Utkast TT03.indd 28

Det er trygt å si at Sangkoret Lærken er noe ganske for seg selv, noe vi fikk overvære på deres oppsetning av revyen “Sangkoret Lærken kjører i feil fil og forårsaker (s)kjedekollisjon” denne revyfredagen på Samfunnet. Det er ikke stappende fullt i festsalen denne kvelden, men stemningen er høy og foreninger fyller den fremre halvdelen av salen med latter og jubelrop. Fremme til høyre sitter en gjeng Krokrygger, som i klassisk stil forsøker å tvangsfore underholderne på scenen med bananer. Lærken på sin side leverer solide saker, og til tross for et par nesten-katastrofale episoder som følge av bananmosbedekket scenegulv, og et par bananklask i fjeset, holdt Lærkene god kok revyen gjennom og gav valuta for alkohylene. Lærkebandet åpnet revyen med en

utgave 3 • årgang 69

04.03.14 09:26


KULTUR selvskreven coverversjon av ”Månemannen,” og sang så treffende: ”det er ikke sikkert vi treffer tonen.” Og det er sant som det er sunget; alle toner var nok ikke helt rene. Nå bør det allikevel nevnes at Lærkene har vært særdeles ambisiøse i sine låtvalg, og hylende vokal nedarvet fra både Robert Plant, Axl Rose, og Jan Teigen var representert. Best ut kom trolig ”klem et tre,” til melodien av ”Immigrant Song”, men både ”hymne til samfunnet og ”homosangen” klarer seg greit, og vekker stor jubel. Dessverre faller en del av de andre sangnumrene litt igjennom, men om det var bananer eller scenenerver som var årsaken, vil forbli ubesvart. Korlåta ”pinnsvinet Bjarne” vakler også, og illustrer poenget om at sangkoret kanskje har tatt seg litt vann over hodet hva angår krevende låtvalg, men stemningen er fort på topp igjen etter at korsekvensen avrundes til tonene fra den velkjente ”trrrekkoppbil.” Lærken viste at de var bedre som skuespillere enn som sangere, og noen av sketsjene var med på å løfte totalinntrykket betraktelig. Spesielt er sangfuglene

gode på å leke med språket, og under sketsjen ”debatt på samfunnshuset” lød et rungende brøl fra salen: ”FOR ET ORDSPILL,” til påfølgende jubel. Ordleken slutter for øvrig ikke der, og sketsjen ”finnmonopolet” var ei saftig kake av samiske one-linere levert på sølvfat. Sketsjen er i sin enkelhet og oppfinnsomhet en av de beste numrene som har funnet sted i Festsalen det siste året. Men godsakene stopper ikke der, ”spille på kjeks,” ”gullfisken,” ”den røde tråden,” ”same, same and different” og ”parringssketsjen” er av god kvalitet med lettlikelig humor og lettfattelige poenger. Et tilsynelatende gjennomgående tema for revyen er homofili, som viser at Lærkene har tatt tak i en het, samfunnsaktuell problemstilling; nemlig homodebatten rundt OL i Sotsji. ”OL-sketsjen” belyser hvordan revyen har fått sitt navn, og TV2s talentløse sportskommentatorer får gjennomgå, før langrennsutøverne passerer mållinja og ender opp i doggy-style. Et utmerket stykke revyarbeid, spør du meg. I num-

meret ”homosangen” får en Lærke i utlånt rævnekostyme et saftig grep i ratata, og foreningsdissingen gjør sitt inntog. Og hva er vel en revy uten litt foreningsrivalisering? Til tross for god kvalitet på mange innslag, kan selvfølgelig ikke alle nå til topps, og under påfølgende numre var det liten respons å hente blant publikum. ”Studenthverdag” ble rett og slett for lang, og med et tynt sluttpoeng var det lite hyllest å hente. ”Lausungen” faller heller ikke helt i god jord, og ”den røde tråden” utløser så godt som ingen respons. Til sammen utgjør de ulike innslagene en god revy, mens de overlegne numrene skyver revyen godt over på plussiden. Det er tenkelig at koret burte innføre kvoteordning på medbrakte bananer, og sørge for bedre tildeling av låter og roller for å heve lista fram mot neste revy. Når det er sagt, revyen “Sangkoret Lærken kjører i feil fil og forårsaker (s)kjedekollisjon” var helt klart årets beste… Lærkerevy.

utgave 3 • årgang 69

Tord Utkast TT03.indd 29

29

04.03.14 09:26


KULTUR

Høyt, som en drage

Lisa Kvalbein Anmelder

Kari Helena Kvandal Fotograf

Du vet bandet har stor suksess når konserter blir flytta fra lille intime Halvors til store festsalen og publikum fortsatt står som sild i tønne. For Highasakite har 2014 starter som et fantastisk år. De får terningkast 5 og 6 kastet etter seg hvor enn de spiller. Deres nyeste album sluppet i februar 2014, «Silent treatment», har allerede rukket å nå toppen av VG lista og var i uke 7 på 1. plass. Med andre ord var forventningene høye før kveldens konsert. Standarden for kvelden ble satt da de åpnet med «Lover, where do you live?» fra nyeste plata. Vokalistens stemme fylt med ro runget ut over et fullstappet festsalen. Publikum svaiet til takten og

30

Tord Utkast TT03.indd 30

bare god stemning var å oppleve. For mange var det ukjente sanger som ble spilt, men da bandet spilte «Since last Wednesday», var allsangfaktoren på plass og trøkket høyt. Mørkt og magisk, samtidig så rent og klart, akkurat som å fly høyt over bakken, som en drage. Highasakite vet hva de holdt på med. At medlemmene i bandet er musikere skuet igjennom. Her var det melodien og teksten som først og fremst skulle ut til publikum. Først under tekniske problemer på slutten av konserten snakket de til publikum. Dog mye snakk blant publikum under de roligste sangene lot ikke bandet til å være brydd. Highasakite er nok et band som hadde passet bedre i Halvors enn i festsalen. Sanger med ro og intimitet passer seg bedre på en mindre scene, og forhåpentlig ville alle som bare sto og pratet og forstyrra heller satt seg i bodegaen. Halvors eller ei, forventningene ble innfridd! •

utgave 3 • årgang 69

04.03.14 09:26


KULTUR utgave 3 • årgang 69

Tord Utkast TT03.indd 31

31

04.03.14 09:26


KULTUR

Tamkattrevy

Kristian Haraldsen Anmelder

Eirin Wiig Hegge Fotograf

Så var det Hankattenes tur å levere høykulturell revyunderholdning, og dette i selve Festsalen. Denne salen ble fylt til randen av foreninger og X-Hankatter, i alle fall til å begynne med. Lenge før revyen startes får vi en smakebit av Hankattene gjennom en smekker bildefremvisning på repeat. Vi rekker å se den fem-seks ganger før det hele braker løs, Hankattforeningen kommer vandrende inn fra bak publikum, og opp på scenen med hver sin øl. Det hele starter med en sang om Hankattlivet eller noe annet som forsvinner totalt i salens evigpågående prat og uro. Dette er noe som

32

Tord Utkast TT03.indd 32

utgave 3 • årgang 69

04.03.14 09:26


KULTUR er gjennomgående, fordi pyjamasguttene aldri helt klarer å fange salens oppmerksomhet. Tidlig i revyen er sketsjen «I seneste laget», dette er sketsjen om forberedelsesprosessen til revyen, hvor de sliter med å komme på gode sketsjer. Sketsjen blir dessverre en pekepinn på resten av revyen, og som et slags, «ikke vent for mye, du venter forgjeves». Videoeffekter fikk vi også smake på gjennom en Olsenbanden-inspirert introvideo, med presentasjon av hankattenes medlemmer. Snutten ender i at Administrerende Direktør Per André Dyste kommer spaserende ut av Oslo fengsel til flaggvifting av de andre hankattene i tro Olsenbanden-stil. Videoinnslaget «Der ingen skulle tru at nokon skulle bu» viser seg derimot å være langt lengre enn en liten filmsnutt. Nummeret er nettopp som den ekte serien, langsomt og

kjedelig. Jeg vurderer i gode fem minutter om jeg skal gå, og heller gjette meg til hva som skjedde videre, men slår det fra meg. Dette var i alle fall et nummer som aldri nådde opp. Salen syntes å miste helt interessen etter hvert, for mer folkevandring og uro under en revy har jeg aldri sett før. Litt senere leverer hankattene en mye bedre sketsj med smørebua, hvor vi får svaret på hvorfor OL-utøverne har så dårlige ski. Det viser seg nemlig at det er skismørerens assistent som er håpløs, og at alle skia har blitt smurt med deodorant. I tillegg både høvles og flamberes skia før Northug overtar dem. Aggressiv destruering får vi når en lei skogfagstudent tar et oppgjør med kjedelige skogforelesninger, og kløyver et bord i to med motorsag. Hankattene gjør også narr av SiÅs og deres lite effektive vaktmestere. Dette er for øvrig også øyeblikket hvor jeg observerer en trøtt publi-

kummer som legger seg for å sove midt i midtgangen. Så kommer nummeret det høres ut som hele salen har ventet på, stripping! Ut på scenen kommer en kar med skinnvest, en fra skogfag og en bonde, og spørsmålet er: skal Over Rævne overgås? Vi får både øltømming, dansing og humping, men til salens skuffelse fikk vi ikke se mer enn tre bleke rumper før lyset ble slukket. Villkatter er de virkelig ikke. Hankattrevyen består av enkle løsninger og karakterer som dessverre ikke er morsomme nok. Typisk revyskikk på Ås er jo å spille på sex når en ikke har noe å by på, men det virker som Over Rævnes dristige nakenstunt har satt et støkk i dem. Hankattenes sluttnummer med invitasjon til nach var derimot et høydepunkt, og det samme gjelder selve nachet. Pluss for at vi fikk program, slik at jeg visste når revyen var slutt. •

utgave 3 • årgang 69

Tord Utkast TT03.indd 33

33

04.03.14 09:26


KULTUR

MOBA for dummies Dersom du ikke har fått med deg snakk om spill som League of Legends, Dota 2 eller Smite så har du mest sannsynlig levd under en stein de siste årene. Dette er kjente titler innenfor MOBA-sjangeren, også kjent som «Massive Online Battle Arena»-spill, en sjanger som har hatt en utrolig vekst i popularitet. Det har gått fra å være alle nerders guilty pleasure på LAN, til å utvikle seg og bli e-sport turneringer som sees av millioner på verdensbasis. Så hvordan begynte egentlig det hele? I 2002 ble real-time-strategy spillet Warcraft III lansert, noe som på denne tiden ble sett på som et av de mest populære spillene innenfor denne sjangeren. Ganske tidlig i spillets glansdager fikk man mulighet til å modifisere kartene i spillet, noe som førte til mange bidrag fra ivrige spillere. Det var også denne funksjonen som førte til skapelsen av den velkjente moden kalt «Defence of the An-

34

Tord Utkast TT03.indd 34

cients» bedre kjent som DotA. Takket være denne modifiseringen fikk man introdusert den nå standardiserte kart-modellen hvor banen deles opp i tre separate stier. Standarden innenfor MOBA er at man velger mellom flere figurer/helter, som alle og enhver har ulike egenskaper som har hver sin fordel på brettet. Spillet består av to lag som kjemper mot hverandre, og som oftest er det fem medlemmer på hvert lag. Hvert av lagene har hver sin side av kartet med tre stier som de må beskytte, for å unngå at motstanderlaget infiltrerer deres base. I tillegg til de forskjellige heltene/figurene så har man også små hjelpere kalt «minions» som underveis angriper motstandernes tårn. I spillene så går det mye på taktikk og lagarbeid, samtidig som man må oppgradere figurenes/heltenes egenskaper ved å bruke div. gjenstander underveis i spillet. League of Legends er et av

spillene som følger disse prinsippene, og er den dag i dag det mest spilte MOBA spillet på verdensbasis. De har den desidert største brukerbasen med inntil 27 millioner spillere verden rundt som logger seg inn hver dag for å ta del i online-dueller. Det er også et spill som holdes kjært av medlemmene i NMBU-Gaming. Foreningen avholder en LoL-turnering som går av stabelen i mars, og vi inviterer både NMBU-studenter og studenter fra andre universiteter til å delta. Dersom du selv har et lag og kunne tenkt deg å delta, eller vet om noen som dette kunne vært midt i blinken for så kan dere besøke våre nettsider for mer info: umbgaming.com

Sanijela Brkan, NMBU gaming

utgave 3 • årgang 69

04.03.14 09:26


To Brune med Per-Fredrik

Tord Utkast TT03.indd 35

04.03.14 09:26


SAMFUNN

Klokken 0915 en tirsdags morgen Thomas Hamarsland Journalist

Fredrik Høgestøl Fotograf

Vi befinner oss på kontoret til studenttinget ved siden av posten, et sted hvor Per-Fredrik har oppholdt seg mesteparten av det siste halvåret som leder for studenttinget. Han er en særdeles engasjert person, og hadde allerede før han tiltrådte stillingen et ganske solid grunnlag, det til tross for at han aldri så for seg at han skulle bli det han ble når han begynte på Ås. Som 13-åring var han leder for turistforeningens ungdomsorganisasjon i Telemark, DNT Ung, og var i tillegg turleder for barn yngre enn ham. Han har alltid vært opptatt av naturen, og det var mye av grunnen til at han begynte på naturforvaltning på INA. Per-Fredrik er en karismatisk og veltalen kar som ikke viser et spor av selvhøytidelighet, til tross for at han er studenttingets leder. Han framstår som en behersket person, og minner nesten litt

36

Tord Utkast TT03.indd 36

om Ole Einar Bjørndalen der han sitter. Oppveksten i Skien og Telemark var fylt med mye engasjement fra Per-Fredrik’s side, og han ble senere elevrådsleder i videregående. ‘’Jeg var vel en av de mer markante i Telemark på flere år’’ – forteller han. Fire første-sideoppslag i avisen iløpet av et år taler for seg selv, samt innslag i debattmorgener i Telemark-sendingen. Til og med Her og Nå fikk med seg PerFredrik i en alder av 17 etter inntoget i debattmorgenen. Han ble innkalt til russer-grensen, som også virket appetittelig til hans naturinteresse. Dessverre for ham, var det en BMI-indeks som satte en stopper for Per-Fredrik, grunnet alt for lav BMI (17,8, hvor grensen var 18). Dermed var veien staket for å begynne på Ås et år før planlagt. Et førsteår i Pentagon som han forteller var ‘’Et kjempeår’’. Siden begynte engasjementet fra Telemark å sette sine spor i Ås. Han gikk inn i studentstyret på INA, først som nestleder og deretter leder. Han stilte som påtroppende leder den gangen, med valgkamp og plakatopphenging. ‘’En stor erfaring,

en uvant rolle å måtte utlevere seg selv til folk og få dem til å stemme.’’ Men litt erfaring hadde Per-Fredrik, som vara i universitetsstyret. Selv om han er studenttingets leder, er han ikke noe annerledes fra deg og meg, for Per-Fredrik befatter også evnen til å ha det moro. Rett før det skulle bestemmes hvem som ble valgt til studenttingets leder, lovet Per-Fredrik å avholde en Kava-fest i huset. Kava, er for de som ikke har hørt om det før, en spansk champagne også kalt ‘‘arbeiderklassens vann’’. Sommeren 2013 troppet han på, og en rar følelse snek seg innpå. ‘’Her skal jeg sitte et år… ‘’. Dermed var scenen satt. Han ble tatt varmt imot, og ble oppringt av rektor til en kopp kaffe til et møte. Samtidig var han klar over at det kom til å bli mye jobb med innføringen til NMBU, den siste innspurten før spikeren i kista. I høst var enkelte dager så lange som 12 timer lange, i tillegg til mye reising fram og tilbake til Adamstuen i prosessen med å koordinere UMB inn til NMBU. Høydepunktet som leder var åpningen av NMBU som inneholdt flere

utgave 3 • årgang 69

04.03.14 09:26


SAMFUNN profilerte personer, og kanskje spesielt H.M. Kong Harald, som Per-Fredrik personlig fikk snakket med på to-mannshånd. Det han husker litt ekstra fra den dagen derimot, var når ordføreren i Ås, Johan Alnes, ønsket å ta et bilde med mobiltelefonen sin sammen med kongen. Rektor var alt annet enn imponert over det litte stuntet. ‘’Hu himla noe aldeles med øynene, og var lite begeistret over ordføreren vår’’. Han ga telefonen til en av direktørene på NMBU, som fomlet særdeles lenge med å få tatt et bilde. Det var da H.M. Kongen spurte om det kanskje ville være lurere å gi mobiltelefonen til ungdommen, ‘’de har jo greie på slikt’’. Et ‘stort’ øyeblikk for Per-Fredrik, som måtte trå til og vise den eldre generasjon hvor skapet står. Hvordan er det å være Per-Fredrik?

‘’Det er veldig moro, men det siste året har vært veldig travelt. Det har kanskje gjort meg til en mer effektiv person, med faste dager og mye å gjøre’’. Jakt og natur står sterkt hos ham, og innimellom går han helt alene opp i høyfjellet, for å

utgave 3 • årgang 69

Tord Utkast TT03.indd 37

37

04.03.14 09:26


SAMFUNN Tri kontorrotter om Per-Fredrik Per-Fredrik er ein 85 år gamal mann fanga i ein ungguts kropp. Han liker ikkje Cola Zero, nytter seg stadig av hersketeknikkar (dog stort sett ikkje med vilje), og er over middels glad i å syngje. Takk og pris har han no funne ei gruppe likesinna, der han i tillegg får utløp for hattefetisjen sin. Vinn-vinn. Ein heilt tilfeldig dag i livet til Per-Fredrik (heretter PF) ser om lag slik ut: Han vaknar på rommet sitt i Grusveien, skvett opp av senga og retter så vidt på den eine kulepennen på skrivepulten som ikkje ligg heilt vinkelrett. PF sluker dagens første kaffikopp saman med favoritten: brødskive med gulost, type Norvegia, før han freser av garde til kontoret i den trufaste Yarisen. Vel framme ber han nestleiar finne fram Stentor, og dei to stemmar i Skigardsvise som om det gjaldt livet. I løpet av den 13-timer lange arbeidsdagen rekk PF mellom anna: å reise seg fem gonger for å kikke på søte jenter som spaserer forbi kontoret, eitt møte på Adamstua og fire på Cirkus, spise åtte brødskriver med Norvegia, drikke to liter kaffi, vaske mikrobølgjeomnen og sende 73 e-postar. Me set veldig stor pris på Per-Fredrik. Han er organisert, klok, morosam, oppmuntrande, underhaldande, snill og ganske enkelt ein utruleg trivelig kar. Om du til dømes skulle få auge på PF ein halvsein kveld på Bodegaen, må du for all del slå av ein prat. Han har ei meir eller mindre passande forteljing for ei kvar anledning, og har opplevd det mest utrulege. Kyss, klapp og klem frå Tante Torbjørn, Quiztian og Liv

oppleve stillheten for seg selv. En nokså rolig person, men som av og til overrasker. ‘’Det mest overraskende med Per-Fredrik er vel at han kjører Toyota… Knyte slips kan han heller ikke, vi har skrevet en bruksanvisning på pulten hans’’, sier Jon på kontoret. ‘’Skjerfet på bunaden også, har en slik sperre mot å knyte ting som skal rundt halsen. Så skal det sies at jeg kanskje er over gjennomsnittet glad i å bruke buffer. Har et lite lager med UMB-buffere, så nå går jeg rundt og venter på NMBU-bufferen’’. Til tross for en travel hverdag, fant Per-Fredrik ut at Lærken kunne passe ham, og x antall pils på Ikke Bare Texas resulterte i en hurtigskrevet søknad som ble slengt i postkassen. Etter siste Lærken-

38

Tord Utkast TT03.indd 38

Tenorens Fagforening Han heter JævlateleNordhov Han har et jævla stort mannebein. Han er en jævel på selfies. Han var jævla full på fjøsfest. Han er svensk og kommer fra Dalarne i festlig lag. Han er en jævel på å komme til ordet. Han er jævla glad i sine kvinnelige kollegaer (sekretærer?) Han er en jævel på å holde på ordet. Han har jævla stor respekt for ordet når han har det selv. Vi kjenner han egentlig jævla dårlig. Men vi veit jævla godt at han introduserte æljen til Reykavik. Vi har hørt rykter om at han synger også – om det er sant, vites ikke. Nå er vi jævla lei av å skrive om vår jævla med-tenor. TFF, over og ut!

revy hadde treningstøyet hans vært utsatt for mye banan-kasting, og en smålig distre Per-Fredrik hadde kastet det bak i bilen uten å tenke noe mer på det. Da han fant ut at han skulle prøve seg på en joggetur, begynte det sakte men sikkert å gå opp for han at dette antrekket luktet en smule i overkant råtten banan. Distréheten stopper ikke der. Det sies at med stor makt kommer også stort ansvar, som en smålig brisen Per-Fredrik åpenbart glemte, og etter en rocke-bodega i Adamstuen ble plutselig studenttingets Instagram-konto oppdatert med noen uheldige bilder. Praten sitter løst fra Per-Fredrik, og man begynner å undre hvor denne entusiasmen kommer fra. Dette er en person som gir inntrykk av at man ikke skal se

seg tilbake, men kun se framover og kjøre på med det man tror på. Man sitter igjen med en følelse av at dette er en person man kan la seg lede av, og som har blikket klart festet på det som er viktig. Her i Ås burde vi takke og bukke for at vi har en såpass engasjert leder som samtidig er av veldig løssluppen og godhjertet karakter. I løpet av sitt korte liv (22 år) har han allerede opplevd mye. Likevel ønsket han å komme med et lite hjertesukk til studentene i Ås, som har så mye de skulle ha sagt i universitetets utforming. Engasjementet til å kunne påvirke og arbeide for at vi skal få det enda bedre enn det vi har er noe Per-Fredrik skulle ønsket seg mer av. ‘’Hvorfor er studentengasjementet så labert som det faktisk er? På Sam-

utgave 3 • årgang 69

04.03.14 09:26


SAMFUNN

10 kjappe

Alder: 22 år Sivilstatur: Ingen kommentar Øl: Lundetangen pils Sprit: Gildes juleakevitt Fjell: Raulandsfjell Politiker: Per Kristian Foss og Bård Vegar Solhjell Drømmekonsert på samfunnet: Pink Floyd Dress/Bunad: Bunad Skog: Luksefjell og Oslo-marka Stil: Skandinavisk minimalistisk

funnet går det meste for seg selv, men for oss er det utrolig vanskelig å engasjere og finne flinke folk. Det er litt urovekkende når det er valg til universitetsstyret, og oppslutningen er 7 eller 9 %! Det er veldig lavt, blant 5000 studenter. Det er for dårlig rett og slett, for studentene har så mye de skulle ha sagt! Vi er til og med så privilegerte at det er skrevet en lov, Universitets- og høyskoleloven, der det står at studenter skal ha 20 % av medlemmene i alle kollegiale organer og organer som omfatter oss (§ 4.4), og her ute tolker vi den loven enda bredere, Så her er det studenter med på absolutt alt! Dersom studentene vil få til noe her, så er det jammen meg muligheter. Jeg syns bare det å få folk til å stille til valg kan være vanskelig nok. Det

kan være et resultat av at vi har det litt for godt, vi får penger fra staten hver måned og klarer oss med det, selv om vi gjerne skulle hatt mer. Også tenker gjerne noen at ‘jeg kan ikke gjøre en forskjell’, jo, det kan du. Andre fokuserer kanskje heller på studiene og fest, men det er ikke noe mer verdifullt enn å ha vært tillitsvalgt som student senere. Du lærer mye selv og får en helt fantastisk erfaring, så skulle gjerne sett at Ås-studentene engasjerer seg mer. Når jeg ble valgt var det vel rundt 16 % av oppslutningen som stemte, og også det er jo veldig lavt. Vi hadde et allmøte i høst, og der var det rundt 70-80 som møtte, så er det jo fortsatt tusenvis av studenter som ikke interesserer seg i sin egen hverdag. Når du sitter i tillitsvalgtstyret har du mye

muligheter til å gjøre en påvirkning.’’ Man kan ikke unngå å la seg fascinere av denne mannen, med en entusiasme som smitter alle andre i rommet. Fra Telemark, glad i skog og fjell, skjorte og ullgenser, har hatt kurs i naturoppsyn og en iver etter å gjøre en endring at jeg nesten tar meg i å se på ham som den ultimate nordmann. Den perfekte mann? Så spørs det om hvordan det ligger an på damefronten. ‘’Det er noe i gjære, så det er vel bare å følge med på Facebook i nærmeste framtid’’, svarer Per-Fredrik med et glimt i øyet. •

utgave 3 • årgang 69

Tord Utkast TT03.indd 39

39

04.03.14 09:27


SAMFUNN

Å bo i et telt

Helt siden han flyttet til Ås for snart fire år siden har han tenkt på det. Han har ønsket og drømt. Og så, en dag i november i fjor, bestemte han seg. Han bestilte et telt og flyttet.

40

Tord Utkast TT03.indd 40

utgave 3 • årgang 69

04.03.14 09:27


SAMFUNN Lisa Kvalbein Skribent

Kari Helena Kvandal Foto

Camping, på en måte

Jon Peder Lindemann har siden 22. januar bodd i et 12 m2 stort telt ute i en av Ås’ store skoger. Hvorfor et telt? - Det er ganske kult å bo ute i et telt. Nei da, det er ganske praktisk på en måte; du kan liksom flytte når du vil, hvor du vil. Det blir jo litt som camping, medgir Lindemann. For Jon Peder var det mobiliteten og naturen som fristet. - Jeg er jo opptatt av miljø, men selv om det ikke var det jeg tenkte på, er jeg jo fornøyd med det. Forbruket mitt er ekstremt lite, forteller han. Selv om han dusjer på GG, lader telefonen på skolen, vasker klær hos kjæresten, lager mat på primus og koker vann på vedovn er det ikke mye annet han forbruker. - Jeg har noen batterier som jeg bruker i radioen, og så fyrer jeg med bensin eller parafin, men det er ikke mye. Tror jeg har brukt

en liter til nå, gjetter Jon Peder fornøyd. Og hvor gjør han så av maten for at den ikke skal bli dårlig? - Jeg har det bare oppi her, forklarer han og peker på en kasse. Nå på vinteren, når det er lav temperatur ute, har jeg ikke hatt behovet for annet kjøleskap. Det går greit, så lenge man ikke har sånne ting som blir fort dårlig. Alle burde prøve det

I tillegg til å være et provisorisk matskap fungerer kassen også som et bord. Og på toppen av kassen, som er plassert midt i teltet, står tre stearinlys. Flammen fra stearinlysene lyser alene opp teltet, og en rolig, avslappet stemning senker seg langt fra den travle skolehverdagen. Frisk og kjølig luft, i kombinasjonen med vinden som blåser lett utenfor fjerner all stress fra den paniske lesesalen. - Jeg syntes alle burde prøve å leve i telt. Det er jo helt topp, egentlig, å kunne bo sånn. Litt alternativt

Allemannsretten forteller at du fritt kan overnatte med telt på samme sted i ut-

mark i inntil to døgn, uten å spørre grunneier. Da Jon Peder likevel spurte grunneieren om å få lov til å bo ute i en av hans skoger fikk han attpåtil en sekk ved. - Folk er positive. Det er kanskje litt alternativt, men folk synes det er gøy, forsikrer Lindemann og fortsetter: - Jeg vet ikke om den gamle huseieren min syntes det er like gøy. De vil jo helst at folk skal bo hos dem. Lindemann har rukket å bli en erfaren friluftsmann, og har arrangert flere turer for NMBU friluft. Før han flyttet ut i teltet, tilbragte Jon Peder én helg i det fri i løpet av en gjennomsnittlig måned. - Jeg tror kjæresten min syntes det er greit, jeg. Det sier hun sier i alle fall, ler han. Om kjæresten kommer til å flytte ut i skogen med Jon Peder er litt uklart for øyeblikket, men en ting er sikkert: - Jeg tror det blir vanskelig å flytte ut i skogen igjen hvis vi flytter inn i en leilighet sammen. På spørsmål om hvor lenge han har tenkt å bo i et telt, svarer friluftsentusiasten raskt. – Jeg håper å bo her ut dette semesteret. Jeg trives med å flytte og bo litt forskjellige steder. •

utgave 3 • årgang 69

Tord Utkast TT03.indd 41

41

04.03.14 09:27


M

Næringslivsutvalget i Ås utlyser to stillinger i styret. Webansvarlig

I dette vervet vil du få oppgaven å holde NLUs nettsider oppdaterte og hovedansvaret for profilering og markedsføring utad. Vi søker en dyktig og engasjert student, som ikke er redd for å være nytenkende og kreativ. Tidligere erfaring med IT er foretrukket. Vervet strekker seg over en periode på ett år, hvilket inkluderer overlappingsperiode for opplæring. Etter endt periode vil du motta skriftlig referanse fra styret. Er dette noe du er interessert i, ta gjerne kontakt for en uformell prat.

Sponsoransvarlig

Som sponsoransvarlig er det din oppgave å arbeide for sponsoravtaler på vegne av Næringslivsutvalget ved Samfunnet i Ås. I tillegg skal sponsoraktivitet koordineres med UKA, Tuntreet og linjeforeninger ved NMBU. Dette er et spennende verv med mye potensiale. Vi ønsker derfor en ivrig og løsningsorientert student til nettopp denne stillingen. Vervet strekker seg over en periode på ett år, hvilket inkluderer overlappingsperiode for opplæring. Som sponsoransvarlig vil gratislisten gjelde, samt etter endt periode vil en motta skriftlig referanse fra styret.

Kontaktinformasjon: Leder: Lise Rimala Tlf: 480 39 611 Mail: nlu@samfunnetiaas.no

Bidra med

stoff til Tun

og gementer å Ås! n a r r a le u k rp e bilder fraer tingene som skje der og in d s s o d t il n Sen et Send oss b ndre stude del med a ngement er for lite. jeforeninga, og ann Ingen arraa dine fester med lin litt tekst fr moro.

treet!

Bare send til: tuntreet@samfunnetiaas.no og vi vil dele deres bidrag.

Tord Utkast TT03.indd 42

04.03.14 09:27


MARS 3

M 4

T 5

O 6

T 7

F 8

L 9

Utgivelse Tuntreet Quiz

Energiseminar Framtidskafé Revy: Foreningen Hunkatten

Energiseminar

15

16

22

23

S

Mars

10

11

12

13

14

Cafetirsdag: Håndarbeidskveld

Deadline Tuntreet Konsert: Skambankt

Internasjonal Matfestival Quiz

Framtidskafé Revy: NGA

18

19

20

21

Blåmandagkonsert: Jubileumskonsert: Svarteper Åsblæst’n

Bodega: Gøssleik og Theodor

Utgivelse Tuntreet Quiz

Framtidskafé League of Legends turnering Konsert: Lissie

24

25

26

27

28

29

30

Filosofikaféen Cafetirsdag Intimkonsert: OverRævne

Deadline Tuntreet Rockeklubbens konsertkveld

Impulsforelesning Temaquiz: Alkohol

Framtidskafé Kultureksplosjon

Earth Hour

Omstilling til sommertid

1

2

3

4

5

6

miniUKA

miniUKA Utgivelse Tuntreet Quiz

miniUKA

miniUKA

miniUKA

17

31 Samfunnets Generalforsamling

April

Tord Utkast TT03.indd 43

04.03.14 09:27


SAMFUNN

Horoskopet: Feminin&Fornem Væren 20.03 -20.04 Tiden har stått stille en stund og det har blitt lite action. Som vær er du både initiativrik og utålmodig. Dersom du tar initiativ og kjører på, vil du kunne vente deg heftige kvelder på bodegaen etterfulgt av ville netter med en spesiell person. Dersom du er singel kan du boltre deg i beundrere, men er du i et forhold er det på tide å komme seg ut i det blå og ta en alvorsprat.

Tyren 21.04-20.05 Vinteren har vært lang og kald, men heldigvis titter vårtegnene snart frem. Blant dem er blåveisen som for tyren betyr lykke. Dersom du gjør de riktige valgene vil du kunne gå i mot lysere tider. Du vil gjøre det bra på skolen, kose deg på samfunnet, og om du er heldig får du kanskje være med Lissie på nach? Som tyr er du svært tålmodig, så husk: Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves.

Tvillingene 21.05-20.06 Du sprudler av intitiativ og glede, og dette smitter over på andre. I sosiale sammenhenger er du særdeles leken, og litt ungdommelige skøyerstreker skaper stor entusiasme. En spennende oppgave venter i det blå, og da gjelder det å bruke kreativiteten.

Krepsen 21.06-21.07 Vintermørket har gjort deg trøtt og lei, og til tider har du kanskje vært helt i det blå. Men nå skimtes våren i horisonten, og dette gjør deg litt ekstra våryr. Hva du enn gjør, tenk deg om, så ikke du vil angre.

Løven 22.07-22.08 Det er stor sannsynlighet for at du er inne i en litt tyngre periode nå, og at ting går litt tregere enn vanlig. For å lysne hverdagen, burde du forsøke å gjøre noe nytt. Kanskje en tur på BLÅ i Oslo vil lysne dagene dine?

Jomfruen 23.08-23.09 Våren nærmer seg med stormskritt, og sammen med den følger flørt og romantikk. Det vil si at dine dager som jomfru snart er over. Velg din makker med omhu. Dersom du lar riktig person sjarmere deg, kan du forvente deg romantiske turer i blått måneskinn.

Vekten 24.09-23.10 Etter en lang vinter begynner du å bli klar for vår. Du har allerede startet å jobbe med SK14, og du begynner å se bra ut. Bodegaen må passe seg, for du er klar for å ta den med storm! Bli likevel ikke for kjepphøy, for da kan du risikere å våkne med blått øye etter Skambankt. Holder du bena godt festet på jorden vil du ha en fin måned i vente.

Skorpionen 24.10-22.11 Alt ligger godt til rette, både for for nye utfordringer og bekjentskaper. Er du på jakt etter litt romantikk eller en flørt, så er det bare å gripe muligheten de neste ukene. Hvis det allerede ligger litt spennning i det blå, vil det antageligvis slå ut i full blomst. En hett datingtips er blåmandagkonsert 17. mars, bluesens blå toner kan virkelig sette fart på romantikken!

Skytten 23.11-20.12 Som skytte er du livlig, energisk og hurtig. Dine egenskaper har ført til at du i det siste har hatt draget på det morsatte kjønn. Men husk å gi deg mens leken er god, om ikke kan uheldige hendelser oppstå. Dersom du fortsetter å være uforsiktig i bodegaen kan du risikere å få klamydiakurer på blå resept.

Steinbukken 21.12-20.01 I tiden fremover er det viktig at du bruker energien din på de riktige tingene. Dersom du spiller kortene riktig vil drømmen din gå i oppfyllelse. Rundt den 7. kommer du til å dra på en spennende reise som du sent vil glemme.

Vannmannen 21.01-19.02 Utfordringene har stått i kø den siste tiden, og nå er tiden inne til å bruke det du har lært av disse. Du må fortsatt streve litt for å oppnå resultater, og motivasjonen vil kanskje svike, men hold humøret oppe. Det er en tid for både solskinn og dårlig vær, og husk at bak skyene er himmelen alltid blå.

Fiskene 20.02-19.03 Du har jobbet i ekspresstempo de siste ukene, og satt deg urealistiske mål. Selv om du muligens blånekter for dette selv, så er tiden inne for å ta det litt med ro. Senk skuldrene og inviter en god venn på et glass vin og en bodegatur, hvem vet hva som kan skje da?! .

Neste gang: Rævne-orakelet

44

Tord Utkast TT03.indd 44

utgave 3 • årgang 69

04.03.14 09:27


SAMFUNN

5 baki på OL- fest 1. For

gutter: Justyna Kowalczyk eller Tora Berger? For jenter: Petter Northug eller Aksel Lund Svindal? 2. Synes du smørerne bruker nok glidemiddel? 3. Gått på drittski eller smurt drittski? 4. Hvem ville du pusset røret til? Ole Einar Bjørndalen eller Emil Helge Svendsen? 5. Hvilken gren ville du hatt sex i?

Torjus Nyrnes

Endre Vatsvåg

Guro Vassend

Martin DS

Åse Marie Dehli

1. Den er jævlig enkel. Justyna. Er du gal? Det trollet av en Dombås-jente. Sett hun uten sminke? 2. … kan aldri bruke nok glidemiddel. 3. Tenker sånn at å smøre bæsj på ski er verre enn å gå på nach. 4. Ole Einar Bjørndalen er en veldig rutinert skytter. Men mest sannsynlig trenger det mer allmenn pussing. 5. Definitivt twin-tip. Sex i park.

1. Kem faen e Justyna? I hvert fall ikke Tora Berger. 2. Litt for lite. 3. Ingen kommentar. Satan. 4. Emil Hegle Svendsen! Lov å være litt homofil. Nei, vent! Ole Einar Bjørndalen. Tidenes mann. 5. Curling. Rulle den inn som vanlig. Nigga-flip.

1. Petter Northug. Jaaaaaaa! Han er ganske kjelen. 2. De burde bruke mer kondom! 3. Dritkjedelig å smøre, gjør det aldri. 4. Emil Hegle Svendsen. Orker ikke mer gamle bjørner ass. 5. Lang-ren. Lang, som bare jævla lang.

1. Altså, vet ikke hvordan Justyna ser ut helt nøyaktig, men uansett Justyna. 2. Ja. Personlig bruker jeg mer glidemiddel. 3. Tenker sånn at å smøre bæsj på ski er verre enn å gå på nach. 4. Hæ, løp? Tror Ole skyter bedre. Så tror Hegle Svendsen. Ole skyter heeeele tiden, skittent løp. 5. Aking. Det så jævlig farlig! Er litt spenning i det.

1. Petter Northug. Uten tvil. Han er SYKT deilig. 2. Ja. Kunne glidd mer. 3. Ingen av delene. Sett på TV og ledd av smørerne. 4. Ole Einar. Han er et ski-idol. God gammeldags norsk. 5. Lag-sprint. Mye å velge mellom og raske i løypa.

Instagram #tuntreet

utgave 3 • årgang 69

Tord Utkast TT03.indd 45

45

04.03.14 09:27


SAMFUNN Forningen Hunkatten haver Ordet Skaal FFD! Skaal Skriver! Skaal $paregris! Skaal Hunkatter! Skaal X-Hunkatter! Skaal Pusekatter! Skaal Øvrige, Qlturelle samt Xklusive! Skaal Thorvald samt Tora! Det er en stille Kveld paa Agraren, samt Vinden suser i Tuntreet. Det er ingen gemene at se, Thorvald samt Tora haver reist bort paa Tur. Paa Toppen af Inferno, bliver det sett Skygger i Vinduene, samt uhyggelige Lyder uler fra Altanen. Hva er det der skjer der oppe? Plutselig bliver det helt stille, samt mystiske Skygger smyger sig mot Samfunnet. En skingrende Stemme høres i det fjerne: Skaal for lange Netter! Hekselatter stiger frem samt det

46

Tord Utkast TT03.indd 46

skaales i vilden Sky. Dørene til Samfunnet staar oppe. En kald Trekk kan kjendes gjendom hele Bygget, slik at Gaasehuden lokkes frem. Inde i Bygget ser man Røyken ligge tett paa Gulvet, mens et rødlig Lys flakker. Plutselig kan det høres en Melodi, det ligner litt paa Harry Potter, dog er det ei det. Skaal for at tage over Agraren! Kommer det fra den samme skingrende Stemmen. Med et høres et Brak, nei, det var bare en Pusekatt som rapte, TVI! Lengre i det fjærne bygger det sig opp et Kor af mjauing samt hvesing. Vær ei redd det er bare Foreningen Hunkatten der er alene hjemme. Skaal for at være alene hjemme! Skaal for Hunkattrevy! Skaal for Hunkatter! QH, Thalia samt Thalia Org.

Heisann og hoppsann! 24.02 hadde NMBU Fotoklubb årsmøte, der vi ble enige om at vi i år vil spre fotoglede for nye vinder. Det kommende året vil vi ha et enda tettere samarbeid med både UKA og Tuntreet, men også vise flere hvem vi er og hva vi kan gjøre for å skape et enda bedre studentsamfunn! Vi vil arrangere en rekke kurs og turer i løpet av våren, der både medlemmer og ikke-medlemmer er invitert. Vi kommer også til å arrangere to fotokonkurranser, der vinnerne får flotte premier og publisert bildet i Tuntreet. Følg oss på vår facebookside eller ta turen innom www.nmbufotoklubb. com for å holde deg oppdatert på det som skjer. Skyt alt du ser og knips til du dævver! Mvh Sindre Nyborg Markedsføringsansvarlig

utgave 3 • årgang 69

04.03.14 09:27


SAMFUNN I Collegium Alfa jobber vi for å oppnå drømmene våre, og en ekte alfa gjør alt hun kan for å nå dem. Bak seg har hun hele foreningen i ryggen, og en gjeng med gode jenter som heier på seg. Jeg skal fortelle om en av mine drømmer, som etter mye hard jobbing, endelig gikk i oppfyllelse. Et av mine aller største mål i livet er å reise og oppleve verden. Derfor bestemte jeg meg for å reise på en to måneders lang reise til Afrika, helt alene i vinter. Lenge leve januarblokk. Mange lurer på hvorfor jeg valgte å reise helt alene til et sted som Afrika, men svaret er egentlig ganske enkelt; Jeg hadde lyst! Jeg kan jo ikke la være å følge mine drømmer bare fordi ingen andre har tid eller lyst til å gjøre det samme. Vi alfajenter klarer å stå på egne bein! Å reise til Afrika 2 måneder krevde en del planlegging. Jeg regnet ut at jeg kom til å trenge ca. 80 000kr for å få akkurat den reisen jeg ønsket meg. Så da, en kald januar dag for ett år siden begynte jeg spareprosjektet. Jeg

tok alle ekstravaktene jeg kunne få på jobb. Ettersom jeg jobbet som servitør, gikk jeg hardt inn for å være ekstra serviceinnstilt, så jeg kunne leve av tipsen. Studielånet ble kun brukt til å betale husleien, og resten sparte jeg. I tillegg ringte jeg sjefen for dansestudioet jeg trente på og fikk ordnet det så jeg kunne jobbe der mot å trene gratis. Jeg lagde middagsavtale med jentene i kollektivet, slik at vi spiste middag for ca. 120kr hver i uken. Noe av det vanskeligste var likevel å kutte ut all shopping i et helt år! Men hva gjør man ikke for å oppnå målene sine? Hver gang jeg ble fristet til å bruke penger, tenkte jeg bare på Afrika, og kjente at alt var verdt det. Allerede før sommerferien startet hadde jeg spart over 50 000kr – som student! Sommerjobben som ingeniør fikset resten. Så endelig, etter 10 nålestikk og 5000kr i vaksiner, kom dagen jeg skulle reise; 17. desember 2013. Det var dagen etter siste eksamen, og jeg gledet meg i hjel! Jul hadde jeg feiret med familie

og venner i november, og tilbrakte i stedet julaften under åpen himmel i Namibia. Turen startet i Cape Town og gikk videre på safari opp gjennom Namibia, Botswana, og Zimbabwe, før jeg dro ned igjen til Sør-Afrika. Der jobbet jeg frivillig med store kattedyr som bla løver, geparder, og servaler! Man kom så tett innpå dyrene, og det var virkelig fantastisk! Deretter dro jeg til Zanzibar hvor jeg tok dykkerlappen, før jeg avsluttet reisen i Masai Mara som ligger i Kenya. Det har vært en helt utrolig reise, og jeg har opplevd mye mer enn jeg drømte om! Man lærer mye om seg selv av å reise helt alene, og jeg føler jeg har blitt en mye tøffere, mer selvstendig og en mer selvsikker person! Jeg er så lykkelig og stolt over meg selv som har jobbet så hardt for å nå mine mål og drømmer, og for å faktisk ha gjennomført dem! Hva er din drøm? You can do it too! Alfa style! Du kan lese mer om reisen på reisebloggen: www.myafrica. blogg.no Christina Skaatan v/Collegium Alfa

utgave 3 • årgang 69

Tord Utkast TT03.indd 47

47

04.03.14 09:27


Spennende studieteknikk-kurs med ToppkarakterSystemet På kurset avsløres superstudentenes tankesett, strategier og studieteknikker. Superstudentene defineres som de som klarer å ha et sosialt/aktivt liv med masse fritid uten dårlig samvittighet, samtidig som de får gjort det de skal for å få gode karakterer og gjennomføre studiene på normert tid. For å få toppkarakterer trenger du ikke være smart som en professor, ha flaks som en lottovinner, eller ha disiplin som et skolelys. Du trenger bare å vite hva du skal gjøre. ToppkarakterSystemet består av tre strategier. Den første strategien handler om "fokus", og hvorfor dette er egenskapen som gjør deg god. Forfatter og foredragsholder viser enkle teknikker for hvordan du bruker fokus i praksis for å bli raskere ferdig med bedre resultat. ToppkarakterSystemet er "medisinen studentene trenger, kamuflert i en godbit" og avslører fundamentale prinsipper på en underholdende og læringsrik måte.

Kurset holdes i demokratitimen, kl. 1215 – 1400,

onsdag 26. mars 2014

Kurssted: Arabidopsis, Bioteknologibygningen

Arrangør: Karrieresenteret ved NMBU i samarbeid med ToppkarakterSystemet Kursene er gratis og åpne for alle studenter og PhD-kandidater ved NMBU. Undervisningen vil foregå på norsk.

Hilsen Karrieresenteret ved NMBU nmbu.no/karrieresenteret

Tord Utkast TT03.indd 48

04.03.14 09:27


Jobbsøkerkurs ved NMBU Vil du lære mer om hvordan du skal søke jobb? Hvordan kan du skreddersy og tilpasse jobbsøknad og CV? Burde du ha med bilde? Hvor langt skal det hele være? På jobbsøkerkursene til Karrieresenteret ved NMBU får du viktig og svært nyttig informasjon om jobbsøking. Meld deg på én av våre jobbsøkerkurs i vårsemesteret 2014 og få nyttige tips! Kursene holdes i demokratitimene kl. 1215 – 1400, og du kan velge mellom følgende kursdager: Onsdag 12. mars 2014 Onsdag 2. april 2014 Onsdag 7. mai 2014 Kurssted: Rom BT3A.11, 3. etasje, i Bioteknologibygningen Arrangør: Karrieresenteret ved NMBU i samarbeid med Adecco Search & Select Kursene er gratis og åpne for alle studenter og PhD-kandidater ved NMBU. Undervisningen vil foregå på norsk. Påmelding via NMBU sin karriereportal: careergate.umb.no/events Begrenset med plasser, så vær tidlig ute med din påmelding!

Hilsen Karrieresenteret ved NMBU nmbu.no/karrieresenteret

Tord Utkast TT03.indd 49

04.03.14 09:27


STUDENTPRESTEN - Øystein Spilling Bob Dylan er blitt en gammel mann. Som alle heltene innenfor rock og pop på 1960 og 70-tallet. Han er blitt 72 år, men kommer likevel på konsertbesøk i Norge til sommeren. Konsertene hans er begivenheter fanklubben ikke vil unnvære. Men gullkornene i tekstene hans kan man med fordel studere i enerom. For mange ble Dylans sangtekster som en bibel. Mange dype sannheter er formulert på en poetisk måte:

Steal a little, and they throw you in jail. Steal a lot, and they make you king

Det er mer enn samfunn og politikk i sangene hans. Han taler klokt om kjærligheten. Så klokt at jeg bruker en av tekstene hans i taler til brudepar som gifter seg:

I gave her my heart But she wanted my soul

Dyp visdom her. Gi hjertet ditt til kjæresten din. Men gi aldri bort sjelen din. Gi det beste du kan til den du elsker, men slutt aldri å være tro mot det dypeste i deg selv. Da utsletter du deg selv – og det er ikke noe igjen å elske for den som vil elske deg. Et tredje gullkorn taler for seg selv:

Summary in English: Bob Dylan has become an old man. 72 years. Still he has planned to visit Norway this summer. His fans will never miss any live appearance. But his wisdom may as well be enjoyed in solitude. Even as a young man he had an old man’s wisdom. Some examples:

Steal a little, and they throw you in jail. Steal a lot, and they make you king

And for loving couples:

I gave her my heart But she wanted my soul

Det er selvsagt et vågestykke å skulle plukke ut noe av Dylan og kalle det det vakreste han har skrevet. Det blir høyest subjektivt. Og helt sikkert også farget av melodien han har skrevet til – og som ikke er særlig lett å få frem i en artikkel som dette. Men jeg våger likevel et sitat fra sangen Every Grain of Sand:

Give your sweetheart the best you can. Share your heart, but never give away your soul. Never give away the innermost values and visions of your soul. Then there will be no more left for your sweetheart to love in you. I am even more fascinated by these sentences from the song Every Grain of Sand:

When I was deep in poverty You taught me how to give

In the fury of the moment I can see the Master’s hand In every leaf that trembles, In every grain of sand.

Dette er en økologisk hymne. Dylan har et skarpt blikk for samfunnet omkring seg. Galskapen og urettferdigheten. Men han ser noe mer. Han ser Mesterens Hånd. Som har formet hvert eneste grønt blad på trærne og hvert eneste sandkorn på stranden. Også det minste er en del av en stor sammenheng. Dylan bruker Bibelens bilder, han låner Jesu ord når han like etter skriver at noen kjenner oss så godt at til og med hvert hår vi har på hodet, er talt. Han skriver om spurvene som faller til jorden. Og vi husker hva mer Jesus sa om akkurat dem: Ingen av dem faller til jorden uten Gud. Verden er ikke død kjemi. Verden er ikke materie som ble til av seg selv eller ved evolusjon alene. Skaperen elsket frem en livsvev full av liv, fruktbarhet og lovmessighet. For å ta vare på denne verden, må vi finne tilbake til Mesteren, Skaperen og Visdommen som i kjærlighet ville dele sin rikdom og sin livskraft med oss. Bare når Mesterens visdom slipper til, så blir livet slik det var ment å være.

50

Tord Utkast TT03.indd 50

In the fury of the moment I can see the Master’s hand In every leaf that trembles, in every grain of sand.

An ecological hymn. The nature is not dead material. Not a result of blind chemical processes. Dylan sees the Creator, the Masters wisdom in even the smallest of things. He quotes Jesus – also when he continues saying: I am hanging in the balance of the reality of man, like every sparrow falling, like every grain of sand. Dylan knows very well how Jesus adds a comment to the sparrows falling. He says: No sparrow is falling without God. The Masters hand is there as well.

utgave 2 • årgang 69

04.03.14 09:27


Samfunnets Generalforsamling Mandag 31. mars, kl.18 i Aud.Max. Dette er en unik mulighet for Samfunnets medlemmer til delta på viktige valg. I pausen blir det servert ertesuppe. Er du nysgjerrig på et av følgende verv, ta kontakt med administrasjon@samfunnetiaas.no

Verv på valg Markedsføring, Samfunnsstyret Leder, Samfunnsstyret Redaktør Tuntreet 2 representanter til valgnemnda Studentrepresentant Kjernestyret, 1år

Tord Utkast TT03.indd 51

04.03.14 09:27


Har du hørt at...: Galskapen : vil ha har du hørt at på den nye siden til tuntreet fram til forsiden? har du hørt at: : vil snart bli avvikla på denne siden. Sjekk tuntreet.org Gay på landet! : kom ut, kom ut hvorhen dere er (seriøst, hvor er dere?) Highasakite : var fantastisk!! Ære være bookingsjefen! Tuntreet : Jobber hardt med ny hjemmeside En : Fuglekasse full av kake! Rugby : Tokk to glitrende medaljer i Trondheim! Gratis til gutte å jente laget Vitsen : med komitejobb? Alle på Samfunnet jobber frivillig, mao jobber for fellesskapet uten lønn. Differensierte priser på øl har vel også bare vart i et år? Målet for Samfunnet, er vel å jobbe for medlemmene og ikke for de som jobber der? Alle bidrar til fellesskapet, og vi som jobber på Samfunnet har fått så mye at vi begynner å tro at vi er betalt? Jeg jobber i alle fall for fellesskapet, og krever ingenting tilbake fordi jeg er FRIVILLIG! Gratisliste og alt rundt er en BONUS, ikke en betaling :) Skambankt<3 : Jeg gleder meg!! hva : er vitsen med å være i komite nå? Internfest? Hvordan skal komiteene kompenseres for dette? Han rævne fyren : Blir bare kjekkere og kjekkere. Tuntreet : har rumpedilla Ordensvakten : tror det kan være en ide for samfunnet å komme med flere goder til komitémedlemmer nå som en av de største er borte. Uten slikt, kan det bli betydelig vanskeligere å rekruttere nye folk dit. “Anonymt tips”: huset i svanedammen er spraymalt i oransje. Angivelig skal samme hus vært tagget med skriften PPU i oransje skrift rett før jul. Hørte plasking ved huset; har noen gått gjennom isen mon tro? Du vet : du går på Ås når du vorser i forelesning! Hei “local” : ..haters gonna hate miniUKA: : KVELERTAK, NICO & VINZ og

TRANG FØDSEL! Dette kommer til å bli utsolgt De nye ølprisene : på Samfunnet er helt på trynet? Hvorfor skal de som bidrar kun èn gang i semesteret/ året få samme pris som de som jobber fire ganger pr. semester? Har Samfunnet så mange komitèmedlemmer at de ikke trenger flere altså? Bookingsjefen : Hvor blir av partymusikken??????? Vis : et snev av folkeskikk og SLUTT Å KASTE SNUS ETTER SØPPELDUNKER på sør. Etter treffsikkerheten å dømme, har du ingen framtid innen sport likevel. Jeg : synes UKA logoen er fin jeg en Gudbrandsdøl på Tinder : som savner Ås? UKA : har muligens den mest elendige logoen som er laget til et arrangement... Proporsjonene er feil og det virker som ingen bryr seg om hvordan vi fremstår! Er det ikke meninga at UKA også skal appellere til andre enn de som møter opp uansett fra Ås? urutt : at hunkattrevyen er samtidlig. vors på revy? fest på kollen? jatakk begge deler Medlem : synes endringen av ølpris fra gratisliste til medlem er så drastisk at det burde vært tatt opp på GF.. At : Hankattrevyen ble reddet av et forrykende strippeshow? Jeg har valgt ut min favoritt da, for å si det sånn! At : Hankattrevyen var en musikal? At : Silje rimer på vanilje. Det er fordi hun er så søt At : Hankattrevyen gjør at det blir Broiler-tendenser på vors. Om å gjøre og bli fullest Blir : Hankattrevyen for engangsskyld bra? Eller følger de gamle tradisjoner og kjører på med interne skjetsjer? miniUKA : blir fantastisk! Får hannkattene : lyst til å redde mange hester ved å ri cowboys hardt etter nattens aksjon? Kanskje er det hva BB cowboys’ ønsker skal skje.. hvem vet? Huset er i allefall malt ;)

Har du sett at...:

Tord Utkast TT03.indd 52

04.03.14 09:27


Tuntreet nr. 3, 2014