Page 1

lyspunktet 1_2012 bedriftsblad for trønderenergi

Organisasjonsendring i TrønderEnergi side 6

TrønderEnergi ønsker å ta seg vann over hodet side 14

Revyen «Alle skal få» fikk stående applaus side 27

eid av trøndere


2

INNHOLD

s. 3

Redaktørens spalte

s. 4

Konsernsjefens spalte

s. 6

Organisasjonsendring

s. 8

100 % TrønderEnergi på Lerkendal

s. 10 Satser på småkraft s. 12 Montasjebase på Heggstadmoen

s. 14 OWEC Tower s. 16 Berit og Dagmars herjinger s. 18 Leirskredet på Byneset s. 19 BAS – papirordren forsvinner s. 20 Med TrønderEnergi på Afrikas tak s. 22 Sponsorater

1/2012 Mars 2012_25. årgang Organ for TrønderEnergi Postadresse Postboks 9480 Sluppen, 7496 Trondheim Tlf. 07273 Nett: 07250 Loqal: 07246 Redaksjonsmedlemmer Ole Jørgen Frostad (red.) Cathrine Berger Steen Steve Halsetrønning Charlotte Wulff Tore Wuttudal Hanne Afseth Terje Storvik Kjell Dahle Eli Flakne Bladet sendes til ansatte, eiere, pensjonister, styremedlemmer, media, sørtrønderske stortingsrepresentanter, selskapets forbindelser samt øvrige interesserte. Grafisk formgiving HK Reklamebyrå Trykk TrykkPartner Grytting

s. 24 Adresseavisens artikkelserie om Uganda s. 26 Volleyballcup s. 27 Revy s. 28 Vindmålinger s. 30 Statsråden på besøk

Artikler signert av andre enn redaksjonens medlemmer står for artikkelforfatterens regning, og samsvarer ikke nødvendigvis med redaksjonens eller utgiverens syn.

s. 32 Brannforum samlet folk s. 33 Sikrer utbygging av ny fornybar energi Forsiden:

s. 34 TrønderEnergi møtte folket s. 35 Glimt fra ...

Mona Helen Arntzen som Marit Bjørgen i sketsjen ”Hedersgjesten”, hvor ”Marit” var revyens høyeste beskytter.

Foto: Svein Jarle Faret Hovet


REDAKTØRENS SPALTE

Tanker ved et veiskille Lyspunktet går inn i sin fem og tjuende årgang, og bladet du nå holder i hånda er utgave 97. Utrolig nok har to av redaksjonsmedlemmene vært med fra starten av. Det må vel kunne kalles kontinuitet og er vel også uttrykk for stabilitet i en solid bransje. At dette blir min siste leder, og at det innebærer at jeg samtidig fratrer min stilling som kommunikasjonssjef i TrønderEnergi føles selvsagt både vemodig og litt rart. Kommunikasjon i energibransjen har naturlig nok utviklet seg mye på de tjuefem årene jeg har arbeidet med dette fagfeltet i selskapet. Et raskt tilbakeblikk viser tydelig at både omfang og kvalitet har utviklet seg mye i perioden, ikke minst på grunn av at TrønderEnergi-konsernet har forandret seg kraftig i løpet av disse årene. Fra å være en ren forvaltningsbedrift før energiloven ble vedtatt tidlig på 90-tallet, framstår selskapet nå som et omfattende energikonsern med over ti datterselskap og med eierandeler i en rekke andre industriselskap. Måten å formidle informasjon og kunnskap på generelt i samfunnet har gjennomgått store endringer, og endringstakten ser ikke ut til å avta. I dag er nær sagt all formidling elektronisk, og ikke mange ville for et par tiår siden ha kunnet forutse at vi ville kommet dit vi er i dag. Som et lite resultat av dette kan jo nevnes at vi fra og med i år bare vil utgi årsrapporten for konsernet digitalt, og om ikke lang tid vil vel også Lyspunktet ikke lenger bli trykt på tradisjonell måte. Selv om vi arbeider i en bransje som nok blir betraktet som både litt tung og tradisjonell er konsernet vårt stadig i utvikling. Vi har nettopp fått ny konsernsjef, og ved slike skifter gjøres det gjerne noen organisatoriske endringer. Det er verken dramatisk eller overraskende at dette skjer, ikke minst med bakgrunn i at vår forrige konsernsjef hadde en fartstid på nærmere 20 år. Turnoveren blant topplederne i selskapet vårt er svært lav, og vi har faktisk bare hatt fire konsernsjefer i selskapets 60-årige historie, før Ståle Gjersvold nå overtok roret ved årsskiftet. Turnoveren blant kommunikasjonssjefer ligger også på samme nivå, så det er kanskje ikke så unaturlig at det også her blir en utskifting. Takk for meg!

3


4

KONSERNSJEFENS SPALTE

Kjære kolleger Jeg har nå fått anledning til å bli litt bedre kjent med TrønderEnergi – og bransjen generelt sett. Det mange spør meg om er hvilke inntrykk jeg har fått av organisasjonen, samt en del som lurer på hva som skal skje framover med ny leder av selskapet. Sett fra innsiden av TrønderEnergi er det lett å se at selskapet er bygd på solid fagkompetanse og gjennomgående gode verdier, men det er fortsatt for tidlig å være for bastant i min vurdering av fremtidsbildet – bortsett fra at bransjen er i endring. Energibransjen er en spesiell bransje hvor tillit er avgjørende – og hvis det er ett hovedinntrykk jeg har så er det at kulturen er bygd på ordentlighet og pålitelighet. I en bransje i endring er det viktig at våre opprinnelige verdier ligger i grunnmuren for alt vi gjør.

Selskapet – eller hele bransjen - er historisk sett bygd på to forretningsområder; vannkraftproduksjon og drift av regional- og distribusjonsnett. Disse to forretningsområdene vil også i framtida være grunnpilarene i selskapet. Bransjen var gjennom en stor endring først på 90-tallet da kraftmarkedet ble liberalisert, og mye tyder på at vi står foran et nytt veiskille igjen. Stortinget har bestemt at vi sammen med Sverige skal bygge ut 26,4 TWh med ny fornybar kraft innen 2020, sentral- og regionalnettet skal opp-

rustes med 100 mrd. kr. over en tiårsperiode, vi får sannsynligvis i løpet av få år et nordisk sluttbrukermarked hvor sluttbrukerselskapene overtar hele kundeansvaret, vi skal investere 3-4000 kr. pr. abonnent i smarte målere (AMS) og bransjen blir mer og mer influert av EU/ESAs regelverk. Konsekvensen av disse endringene og den generelle samfunnsutviklingen er det ikke lett å se den fulle konsekvensen av, men det er ingen tvil om at dette vil påvirke bransjen i betydelig grad og gi muligheter for de selskapene som er i forkant av utviklingen. Gjennom fusjonen med selskapet Trondheim Energi Nett og oppkjøpet av Sarepta har TrønderEnergi sikret seg en god posisjon innen nettvirksomhet, og posisjonert seg for videre vekst innen vindkraftproduksjon. Kjøpet av Trondheim Energi Nett har medført at TrønderEnergi har fått en større regional rolle enn vi hadde tidligere. Politikerne og forbrukerne har forventninger til hvordan vi forvalter denne rollen – spesielt fordi nettselskapet er en monopolvirksomhet - og det er ingen tvil om at vår økte størrelse stiller nye til krav til oss i forhold til effektivitet og pålitelighet. TrønderEnergi har sammen med NordTrøndelag Elektrisitetsverk (NTE) ambisjoner om å øke sin kraftproduksjon gjennom å bygge ut 2 TWh med vind. Samarbeidet skjer gjennom Sarepta som i all hovedsak består av fire


KONSERNSJEFENS SPALTE

vindkraftverk på Fosen. Vi har de siste par månedene gjennomført en strategiprosess sammen med NTE. Den foreløpige konklusjonen er at viljen til å lykkes med Sarepta er stor i begge selskapene. Vi ser begge hvor stort løft dette er for regionen og selskapene, og at det ikke er noen hellige kyr i forhold til hvilke samarbeidsformer som vurderes. Det er mange krevende oppgaver som gjenstår før vi er sikre på at vi kommer i mål med våre ambisjoner innen vindkraft, ikke minst å sikre finansieringen av 8-10 mrd. kr. i samlede utbyggingskostnader. De største usikkerhetene er det langsiktige prisbildet i konsesjonsperioden, om sertifikatmarkedet vil fungere som forutsatt samt hvilken produksjonskostnad det enkelte vindkraftverk klarer å oppnå. Med små marginer og store usikkerheter er det en forventning fra regionale politikere at med et fortsatt stort kraftunderskudd i Midt-Norge, må myndighetene bidra til at Namsos-Storheia blir en del av sentralnettet til Statnett. Alle selskaper og industrier som skal utvikle seg trenger å vokse. Dette er viktig for å utvikle og opprettholde kompetansen, samt å forbedre seg innenfor den eksisterende virksomheten. TrønderEnergi har tatt posisjoner innen fibernett (Loqal), sluttbrukermarkedet (TEM) og investert både i selskaper innen energibransjen og regionale selskaper (TEI). Fibernettet er

grunnleggende ny infrastruktur som har en lang tidshorisont i sin utnyttelse og passer derfor godt inn i et energiselskap. Sluttbrukermarkedet er et marginmarked som krever stort kundevolum for å være lønnsomt – alternativt at man har stabile og lojale kunder som verdsetter å kjøpe strømmen fra sitt lokale energiverk. TrønderEnergi har en ambisjon om å bygge et tredje bein å stå på – og det vil skje med utspring i disse virksomhetene, kombinert med de fortrinnene vi har i kjernevirksomheten og et sterkt merkenavn. De selskapene som best klarer å forutsi hvordan forbrukeradferden endres, sammen med en god forståelse av utviklingen i bransjen, vil ha best forutsetning i å lykkes i et konkurranseutsatt marked. Med hovedkontor i teknologihovedstaden Trondheim bør vi ha et meget godt utgangspunkt for å stake ut en tydelig kurs innenfor disse områdene. Med det framtidsbildet vi ser er det lett å glemme at grunnlaget for gode resultat er gjennom god drift. God drift oppnår vi gjennom gode arbeidsprosesser, kompetanseutvikling og ikke minst gjennom å tenke sikkerhet og kvalitet i alt vi gjør. Vi har en driftssentral på Berkåk som er kjernen i kraftproduksjonen, nettvirksomheten er spredt lokalisert utover i hele distriktet, og vi har viktige sentrale funksjoner i Trondheim. TrønderEnergi må levere strøm 24 timer i døgnet, og uten at vi har ansatte som tar det

nødvendige ansvaret hver dag har vi heller ikke noe grunnlag for å utvikle oss videre. Avslutningsvis så vil jeg understreke at TrønderEnergi er et meget viktig selskap for regionen. Lokalt eierskap i et så stort energi- og industriselskap betyr at både vi som jobber i selskapet, og våre eiere, har et samfunnsansvar utover det å levere et stabilt godt resultat. Når jeg nå har overtatt stafettpinnen fra Rune Malmo, så er det med ydmykhet overfor det ansvaret jeg har fått. Mitt inntrykk er at vi har kompetente og stolte medarbeidere som vet hvilken viktig samfunnsfunksjon vi har – det er kanskje den viktigste enkeltårsaken til at jeg har stor tro på framtida til TrønderEnergi.

5


6

ORGANISASJONSENDRING

TrønderEnergi Nett har som uttalt målsetting å bli Norges mest effektive nettselskap. For å greie dette, kreves det god organisering, med fokus på sentrale prosesser, kompetente og motiverte ansatte og riktig nivå på den interne bemanningen. TEKST OG FOTO: STURE LIAN OLSEN

Nettselskapet skal trimmes fram mot 2015:

Bemanningstilpasning og sterkere fokus på egen nettvirksomhet En prosjektgruppe foreslår at ekstern montasjevirksomhet (ca. 20 medarbeidere) trekkes ut av nettselskapet, og at det eventuelt kan opprettes et nytt selskap i konsernet. Det foreslås også en betydelig nedbemanning innenfor nettselskapet (32,5 årsverk) fram til utgangen av 2015. Ansatte over 62 år blir nå tilbudt sluttpakker, og det skal gis studiepermisjon med 80 eller 90 % lønn til medarbeidere som satser på videreutdanning. Pensjonspakker og utdanning – Sluttpakkene kunngjøres nå, og tilbudet går til alle i nettselskapet, forteller nettdirektør Knut Ivar Nyhaug: Søknadsfristen utløper ved påsketider, og rundt 1. mai skal det avgjøres hvem som får slike sluttpakker. Det innebærer førtidspensjonering av ansatte som er 62 år eller eldre, slik at arbeidsgiver dekker forskjellen mellom 75% av full lønn og AFP-beløpet. I tillegg skal det tilbys utdanning med lønn i inntil 3 år. Her kan utdanningen enten siktes mot kompetanseutvikling som er relevant for TEN, og hvor medarbeideren vender tilbake etter fullført

studium – en montør kan for eksempel utdanne seg til ingeniør – eller man kan omskolere seg med sikte på å finne ny jobb utenfor TrønderEnergi. Anbefalinger Nyhaug ledet prosjektgruppen, som tok for seg avdelingene prosjekt og montasje. Øvrige medlemmer var Siv Ingebrigtsvoll, Hilmar Cato Fredriksen, Sigurd Aamodt og Ole Bjørn Nilsen. Gruppen ble støttet av PA Consulting Group, og rapporten – med konklusjoner og anbefalinger – ble behandlet i nettselskapets styre i midten av januar. Fra 147 til 95 Avdelingene Prosjekt og Montasje har i dag ca. 147 årsverk (inkludert innleie). Prosjektgruppens målbilde innebærer en reduksjon til ca. 95 årsverk (prosjektingeniører, montører, administrasjon, innleide og lærlinger som jobber som ”fullbårne” montører). Bemanningsreduksjonen inkluderer utskillelse av eksternvirksomheten i TEN (4 årsverk i Prosjekt, 16 årsverk i Montasje). En mulig løsning er overføring til et nyetablert selskap i

Knut Ivar Nyhaug, nettdirektør i TEN: Etter fusjonen, som egentlig har omfattet tre selskaper – de to nettselskapene pluss elektromontasjen – har vi både kartlagt en viss overtallighet og sett muligheter for en bevisst slanking og effektivisering av organisasjonen.

konsern; her arbeides det nå med en forretningsplan. Prosjektgruppen foreslår at det legges opp til en anskaffelsstrategi som i større grad håndterer sesongsvingninger i aktivitetsnivået, og som utnytter det eksterne markedet for l everandør- og entreprenørtjenester. Med andre ord; ”toppene” kan heller


ORGANISASJONSENDRING

tas ved kjøp av tjenester, noe som innebærer at TEN øker eksterne anskaffelser med rundt 30 mill. kr. årlig – samtidig som bemanningen i montasje reduseres med rundt 12 montører. Avdeling prosjekt trenger, på den annen side, en viss bemanningsøkning (3 årsverk), for å kunne håndtere økte eksterne anskaffelser og prosjektlederansvar i denne sammenheng. Forbedret prosjektgjennomføring og ressursstyring, sammen med ulike effektiviseringstiltak, bør bidra til ytterligere bemanningsreduksjon i Prosjekt og Montasje – henholdsvis rundt 11 og 12,5 årsverk. 140 millioner kroner Investeringsvolumet (i underkant av 140 mill. kr.) vil holde seg noenlunde konstant i årene framover (AMSutrulling kommer i tillegg). Dermed kan det estimerte behovet for arbeid i nettet – og i det eksterne markedet i 2012 – tjene som et godt grunnlag når man skal dimensjonere organisasjonen for framtida. Kompetansedekningen er god, både innenfor prosjekt og montasje. Og den vil være god, selv etter bemanningsjusteringen. Bemanningstilpasningen må også hensynta beredskapen: I områdene Frøya og Bessaker/Åfjord, hvor det i dag er henholdsvis 11,5 og 11 årsverk, er gjennomsnittsalderen nokså høy – og bemanningen etter avgang ved 62 år vil innen 2017 være 7,5 årsverk i hvert av områdene. Det er heller ikke alle som kan gå vakt. TEN bør i tiden framover følge med på beredskapsnivået, spesielt for Frøya, heter det i prosjektrapporten.

Ekstern elektromontasjevirksomhet – for eksempel knyttet til gatelys og installasjonsoppdrag – kan bli lagt til et nytt datterselskap i konsernet.

7


8

LERKENDAL

TrønderEnergi-huset sett fra Lerkendal stadion. TEKST OG FOTO: STURE LIAN OLSEN Roar Aune er TrønderEnergis koordinator i forhold til nybygg og flytting.

Det nye hovedkvarteret tar form:

100 % TrønderEnergi på Lerkendal Vi følger skjema. Bygget skal stå ferdig 1. oktober. Deretter er det satt av én måned til møblering, teknisk ”prøvekjøring” og etablering av nettsentral, før den store, kollektive flyttesjauen – som planlegges gjennomført i løpet av ei helg. Bygget blir 100 % TrønderEnergi. – TrønderEnergi leier hele bygget, og det er ikke bestemt om vi skal leie ut til noen eksterne, forteller Roar Aune. Han har koordineringsansvaret i forbindelse med byggeprosess og flytting.

– Konsernet har totalt ca. 500 ansatte. Oversikten fra hvert enkelt selskap, slik den foreligger pr. i dag, tilsier at litt over 300 kommer til å jobbe i TrønderEnergi-huset, som har 6 etasjer pluss to kjellerplan.

– Hvor mange av TrønderEnergis ansatte får sin arbeidsplass i nybygget?

– Bygget blir fullsatt allerede fra starten?

– Morselskapet sitter ennå med ca. 450 kvm i reserveareal. Det kan være godt å ha for døtre som ekspanderer. – Så man har ikke lenger en hel etasje ledig? – Nei, nå ønsker også nettselskapet at man i størst mulig grad samler prosjekterings- og planleggingsmiljøet


LERKENDAL

på Lerkendal. Det omfatter også en god del medarbeidere fra Sluppenmiljøet, og fra avdelingen på Melhus. – Hvem er det som ikke skal holde hus på Lerkendal? – Våre montører i området praktiserer direktemønstring og blir ikke med på flyttelasset til Lerkendal. TrønderEnergi Nett planlegger dessuten flytting til en felles montørstasjon, som skal betjene både Trondheim- og Melhus-området. – Hvilke forventninger har TrønderEnergis ansatte til nybygget? Hva har de vært mest opptatt av? – Cellekontorer kontra åpne kontorlandskap. Pluss parkering. Kontorspørsmålet er gjennomdrøftet avdelingsvis og i en stor brukergruppe. Valget falt på en kombinasjon av cellekontor og åpne landskap, hvor kontorarbeidsplassene legges ut mot vinduene, mens grupperom, stillerom, tekniske rom og trappeløp plasseres i byggets kjerne. I valg av gulvbelegg, glasstyper, skilleveggkonstruksjoner, møbler og innredning er det lagt stor vekt på støydemping. Vi sliter jo litt med støyproblemer her på Rosten, såpass mye at noen møterom er blitt avstengt. – Hva med parkeringsplasser for de ansatte? – Det blir ingen utendørsparkering,

men vi har 67 p-plasser i kjeller. Disse er i stor grad forbeholdt medarbeidere som trenger bilen i tjenesteoppdrag, pluss TrønderEnergis egen bilpoolpark, som kommer til å bli utvidet. I kjelleren blir det også korttids kundeparkering (maks 30 minutter). Besøkende som kommer til Lerkendal for møter etc. henvises til parkometerplasser i nærområdet, blant annet utenfor Lerkendal stadion. Nå sonderer vi terrenget for å finne aktuelle p-plasser med sikte på månedsleieavtaler. Vi er i dialog med både Trondheim Parkering og Entra, og det kan åpne seg muligheter både utenfor Lerkendal stadion/nyhotellet og ved det gamle kommunehuset i Holtermannsveien, som skal rives og erstattes av et såkalt ”powerbygg”. Her er det, i alle fall på kort sikt, snakk om et par hundre p-plasser, hvor bedrifter eller ansatte kan leie p-plass på månedsbasis. Jeg kan ikke love noe, men vi jobber med saken, sier Roar Aune: TrønderEnergi-huset ligger for øvrig sentralt i forhold til kollektivtilbudet, både buss og tog (Trønderbanen/ Lerkendal stasjon) – og det blir ca. 160 sykkelplasser, hvorav ca. 60 innendørs, i kjelleren. Under p-kjelleren får vi trimrom og garderobe/dusj. Så nå blir det fristende å sykle til jobben!

SIGNALBYGG * TrønderEnergi-huset er godt synbart, vis a vis Byporten, ved hovedinnfallsåren til Trondheim sentrum. Byggteknikk AS er bygg herre. TrønderEnergi har leieavtale på ti år, med opsjon på videre leie, og kjøpsrett etter fem år. * Hovedinngangen i 1 etg. leder rett inn til servicesenteret, samt kunde mottaket til TE Nett og Loqal bred- bånd. Derfra er det inngang til henholdsvis kantine (mot Lerkendal stadion) og kundeservice. Selskapene i TE-konsernet er lokalisert i ulike etasjer/fløyer, med konsernstaben i 6. etasje. * SiT skal bygge seks blokker med studentboliger på nabotomta. Byggestart skjer i mars, slik at det mest støyende grunnarbeidet vil være unnagjort før TrønderEnergis innflytting i november. * Bygget får meget synbar integrert utsmykning: Lokale kunstnere er invitert til å lage løsninger for en ”boks” over to etasjer på nordvest fasaden mot Byporten, samt store veggflater ved inngangspartiet mot sør. Kunstprosjektets vinnere kåres før påske. Det blir integrert kunstnerisk utsmykning i byggets auditorium, og i tillegg er mye kunst med på flyttelasset fra Rosten og Tunga. * Bygget er i energiklasse A og skal ikke forbruke mer enn 84 kW pr. kvadratmeter.

Kontorarealene nærmer seg fullførelse.

9


10

USMA

TrønderEnergi har som strategi å bygge ut inntil 1 TWh fornybar energi mot 2020. Mindre vannkraftverk og større vindparker skal bidra til det. Nå starter byggingen av vannkraftverket i elva Usma. TEKST: ANNE LISE AAKERVIK I FOTO: TORE WUTTUDAL OG ARILD HØYDAL

Satser på småkraft


USMA

TrønderEnergi setter straks i gang byggingen av sitt neste vannkraftprosjekt i Selbu. Elva Usma blir leverandør av vann når bygginga av småkraftverket starter i april-mai. – Vi har rettskraftig konsesjon fra 2008 i Usma, sier sjef for plan- og utvikling, Bernhard Kvaal. – Nå venter vi bare på at de siste godkjenningsprosessene skal bli ferdig slik at vi kan starte opp. Det skjer i en av de nærmeste dagene. Medeier Årsproduksjonen blir ca 40 GWh. Selbu-prosjektet skjer på oppdrag fra, og i samarbeid med Thomas Angells Stiftelser, som er en betydelig samfunnsaktør i Selbu og Tydal. Selskapet Usma kraft AS har TrønderEnergi Kraft som hovedaksjonær med 80 prosent av aksjene, mens stiftelsen og grunneierne til sammen har de resterende 20 prosentene. – Vi utreder flere mulige prosjekter rundt om i fylket, sier Kvaal. I tillegg til Usma er det Småvoll kraftverk i Sunndalen som har kommet lengst i å få godkjenning. Dette er inne til behandling i OED, og vi forventer å få svar snart. Men vi regner ikke med å få konsesjon for alle de sju prosjektsøknadene som er inne. Mindre risiko Felles for slike mindre anlegg, som ligger mellom 10-40 GWh, er at de ikke

Rørgatetrase ned mot kraftstasjonen.

Fv. byggeleder Rolf Sterten og prosjektleder Torbjørn Aadal.

har noe særlig magasinkapasitet. Det er en inntaksdam, men strømmen produseres forløpende. Risikoen i slike utbygginger er dermed mindre enn ved større utbygginger, spesielt økonomisk. Konsesjonen for dette anlegget ble gitt allerede i 2008, men først i 2012 starter utbyggingen. – Det som gjør at vi nå går inn i småkraft med fornyet iver er ordningen med grønne elsertifikater. Det har gitt en ny giv i vannkraft utbyggingen. Det gjør at vi kan bruke

kompetansen vi allerede har, noe som gjør enda morsommere å gå på jobb fremover, sier Kvaal. Et annet prosjekt, som ligger litt lenger fram i tid er Snillfjord Kraftverk. – Her planlegger vi en spennende løsning, hvor tanken er å snu vannstrømmen fra Orkdal og til Snillfjord. Dette er et prosjekt vi kjører sammen med Salvesen & Thams, avslutter Bernhard Kvaal.

11


12

NY MONTASJELOKASJON

Beslutningen er tatt: TrønderEnergi Netts montasjeavdeling får sin hovedbase på Heggstadmoen. På tomta, Terminalen 12/14, blir det prosjektert et nytt kombinasjonsbygg i stål, skreddersydd for montasjeavdelingens virksomhet.

TEKST: STURE LIAN OLSEN I TEGNING: PANARK AS

Montasjebase på Heggstadmoen Innearealet blir ca. 1550 kvm, utearealet rundt 2500 kvm. 70-80 medarbeidere får Heggstadmoen som sin nye base. Hvis alt går etter planen skal bygget står klart ved påsketider i 2013. Mange tilbud – En intern arbeidsgruppe har utredet spørsmålene rundt lokasjon og arealbehov, forteller Hilmar Cato Fredriksen, avdelingsleder i montasjeavdelingen: Deretter hyret vi Creto Megling AS, som sjekket markedet, både for leie av eksisterende bygg, og aktuelle tomter for nybygg. Det har ikke vært mangel på tilbydere. Vi har vurdert 15-20 alternativer innenfor det aktuelle lokasjonsområdet – som ligger langs

Montasjebasen på Heggstadmoen, fasader. Deler av bygget får mesaninetasje.

aksen fra Sluppen, via Sandmoen til Klett. En beliggenhet sør for Trondheim sentrum er gunstig i forhold til TrønderEnergis virksomhetsområde; basen ligger nær E6, er lett tilgjengelig og gir de beste trafikkforhold, enten oppdragene er inne i Trondheim, eller ute i våre distrikter. Ett år å vente I siste runde av lokasjonsprosessen sto vi igjen med fire alternativer; Torgård, Heggstadmoen 4-6, Industriveien 3-5 (Mellbye-bygget like ved Adresseavisen) og Terminalen 12-14. Valget falt på sistnevnte – som altså innebærer nybygg og leiekontrakt. Med 10-12 ukers saksbehandlingstid i kommunen bør det være mulig å

gjennomføre hele byggeprosessen i løpet av ett års tid. Kostnadsmessig blir det ikke dyrere enn i dag. Tvert imot. Basen på Heggstadmoen vil gi lavere husleie enn dagens delte løsning (Sluppen/Melhus). – Det ble ikke aktuelt å samle hele montasjevirksomheten på Sluppen? – Nei, sier seksjonsleder Steve Halsetrønning. – Det viste seg at utleieren på Sluppen, Kjeldsberg Eiendom, har andre planer for området. Sluppen skal utvikles videre, det jobbes blant annet med planer for et nytt kjøpesenter. Vår leiekontrakt på Sluppen utløper 1.1.2013 – med mulighet for en viss forlengelse, slik at vi rekker å fullføre anlegget på Heggstadmoen.


NY MONTASJELOKASJON

Melhus avvikles Montasjeavdelingen på Melhus skal avvikles. Anlegget eies av TrønderEnergi, ved morselskapet, og blir lagt ut for salg. Med sin attraktive, sentrale beliggenhet bør anlegget på Melhus være lettsolgt. Det er arkitektfirmaet Panark AS som tegner den nye basen på Heggstadmoen. Anlegget får vaskehall, lomperom, varetunnel (transportflyt gjennom bygget), ”ekornlager”, reparasjonsverksted, garderober med dusj/skap, kjøkken, møte/undervisningsrom og noen kontorplasser, som fortrinnsvis skal disponeres av montørene. Prosjektmedarbeiderne vil bli samlet i nybygget på Lerkendal. Kommunikasjonen mellom montører og prosjektledelse vil bli en av utfordringene – slik at det ikke oppstår kulturterskler. Men basen på Heggstadmoen vil først og fremst bli et ”stikkinnom-sted” for henting og klargjøring av utstyr. Et fåtall får fast arbeidsplass på Heggstadmoen, de fleste vil ha direkte oppmøte i distriktet – der hvor de daglige oppgavene skal løses.

Skisse til planløsning. Utendørs blir det carport/parkering for lastebiler/gatelysbiler, scootere, sekshjulinger og hengere, lagringsplass for byggstrømskap, nettstasjoner etc, samt 20-30 p-plasser, alt på inngjerdet, låst område.

13


14

OWEC TOWER


OWEC TOWER

Gjennom datterselskapet TrønderEnergi Invest har vi økt vår eierandel til 10 % i OWEC Tower. Et ledende selskap innen design og engineering av offshore vindturbinfundamenter.

TEKST: TORE WUTTUDAL I FOTO: OWEC TOWER

TrønderEnergi ønsker å ta seg vann over hodet Undervannstårnene OWEC Tower produserer betraktes som bransjestandard. Det sier noe om hvor langt framme bedriften er, når det gjelder fundamentering og tårnstrukturer på fire bein. Teknologien tåler nå havdyp ned til 80 meter, og er prisbelønnet både nasjonalt og internasjonalt. Trenden er at det utvikles bare større og større vindturbiner og prosjekter på dypere vann. OWEC Tower satser derfor også tungt på FoU. Hele 17 forskningsprosjekter var under utvikling i 2011. Selskapet har sitt utspring fra offshore olje- og gassindustrien. Fundamentet de nå har utviklet kalles OWEC Quattropod, og har en funksjon og design som ikke bare reduserer installasjonskostnadene, men også gir raskere prosjektlevering. Selve produktet har vært under utvikling siden 2001, og fikk sitt gjennombrudd på pilotprosjektet Beatrice i Skottland i 2006. Et stort antall offshore vindkraftverk er under prosjektering, noe som vil resultere i stor etterspørsel etter vindturbinfundamenter i årene som kommer.

Hele 1600 mrd. kr. er det anslått vil bli investert i Europa alene fram til 2020. I tillegg vil asiatiske og amerikanske markeder etter hvert komme for fullt. Selskapet ønsker å vokse i takt med den økende etterspørselen, som i første omgang vil være i Europa. Nye og store byggeprosjekter krever både kapital og sterke samarbeidspartnere. Keppel Corporation har gjennom sitt datterselskap KV Ventus kjøpt 49,9 % i OWEC Tower. Keppels har bred erfaring og kompetanse som en ledende konstruktør av rigger. Og som nevnt er TrønderEnergi inne på eiersiden med 10 %. OWEC Tower styrker gjennom transaksjonen sin finansielle situasjon betraktelig, og vil nå stå godt rustet til å ta imot den økende etterspørselen i det internasjonale vindoffshore markedet. - Vi er glad for å få Keppel Ventus som investor og forretningspartner sier Bjørn Fjeld, administrerende direktør i OWEC Tower. - Når Keppel, en av verdens største offshore- og marineaktører, investerer i OWEC Tower, ser vi dette som bevis at vi har lykkes i å

Bildet viser vindturbinder på fundamenter fra OWEC Tower, her fra Ormonde Wind Farm vest for Barrow-In-Furness i Irskesjøen. Totalt 150 MW og en forventet produksjon på 500 GWh.

utvikle vår Quattropod som markedsledende innen design og konsept for offshore vindparkfundamenter. Samarbeidet med Keppel vil gjøre oss i stand til ytterligere å styrke vår posisjon som markedsleder i dette segmentet og erobre nye markeder samt øke vår virksomhet betydelig, sier Fjeld i et tidligere intervju. Tommy Olsen, investeringsdirektør i TrønderEnergi Invest sier seg godt fornøyd med avtalen, og er trygg på at TrønderEnergi, sammen med Keppel vil gi OWEC Tower den finansielle styrke selskapet trenger i åra som kommer. Han legger til at transaksjoner av en slik størrelse i en tid da kapitalinnhenting i Europa nærmest lå brakk, viser at offshore vind i Europa er et område som både vi og Keppel har stor tro på. Kanksje vil dette også være aktuelt langs norskekysten i en framtid. Aksjekjøpet var det tredje største i Norden innenfor segmentet Cleantec i 2011.

15


16

BERIT OG DAGMARS HERJINGER

– Vi fikk virkelig kjørt oss, spesielt under storstormen Dagmar, som feide inn over Trøndelag natt til 2. juledag. Det ble mange trefall og mye strømbrudd. Men TrønderEnergis beredskapsorganisasjon trådte raskt i kraft, og etter ett døgn var mesteparten under kontroll. Alt mannskap stilte opp uten protester, midt i julefeiringa. De gjorde en fantastisk innsats, spesielt montørstyrken som, tross alt, måtte ut i uværet. TEKST: STURE LIAN OLSEN I FOTO: HÅVARD HAUGSETH JENSEN, ADRESSEAVISEN

Etter Berit og Dagmars herjinger:

Vel blåst – vi sto hainn av! Trond Rikard Olsen, avdelingssjef i TrønderEnergi Nett, oppsummerer uværsåret 2011: – Stormen Dagmar var den verste siden nyttårsorkanen i 1992. Men det startet egentlig et halvår tidligere, i pinsehelga, da vi hadde uvanlig mye og kraftig tordenvær som gikk over 3-4 døgn. TrønderEnergi har aldri opplevd så mye utfall på grunn av lynet; trafoer havarerte, og det oppsto mange følgeskader. Det er dyrt å reparere trafoer, og i tillegg kommer KILE-kostnader og utbetaling til de som ble rammet av langvarig strømbrudd. Lillesøster Berit Stormen Berit, som slo inn i slutten av november – med voldsom vind og uvanlig høy vannstand – artet seg som et nokså uproblematisk mellomspill; Berit var en lillesøster, hun ga relativt få strømbrudd. Dagmars ankomst var meldt på forhånd. Mannskapene ble varslet på julaften. Montørene ble bedt om å lade opp VHF-radioene, og alle på nettsentralen fikk SMS-melding med

beskjed om å holde seg klar. Utpå kvelden 1. juledag, da det begynte å blåse for alvor, ble nettsentralen bemannet opp med ekstra mannskap. Da uværet toppet seg utover natta var det ikke mulig å gjøre særlig feilrettingsarbeid på linjene, det var stappmørkt og altfor risikabelt. Men 2. juledag fikk vi ei luke med løyende vind – og den ble utnyttet maksimalt, med full innsats både i felten og ved kundeservice, som ble bemannet og rustet til å ta imot telefonstormen fra publikum. Mye av jobben var gjort da det på nytt blåste opp til storm utover kvelden 2. juledag. Uværet sto på i to døgn. Ille på Fosen – Hvilke områder ble hardest rammet? – Det oppsto større skader på regionalnettet på Fosen, en stund var nesten hele Fosen ute. Men vi hadde også mye trefall på distribusjonsnettet, blant annet i området rundt Jonsvatnet. Byneset falt ut en periode, mens Hitra/ Frøya slapp lettere unna enn man kanskje kunne forvente. TENs beredskapsorganisasjon var i virksomhet ett døgn. Deretter var det meste på plass

– reparasjonsarbeidet gikk mer på rutine. Vurdert i etterkant syns jeg at nettselskapet håndterte situasjonen veldig bra, sier Trond Rikard Olsen. Dette er også konklusjonen i erfaringsrapporten som ble sendt til KDS (Kraftforsyningens distriktssjef) og NVE: • Kundeservice spilte en viktig rolle i kommunikasjonen med publikum, og det er nå etablert en bered skapsavtale for åpning av kundesenter i ekstreme tilfeller. • Medarbeiderne var positive til å bli kalt ut, og samarbeidet gikk veldig bra. Det gjaldt ikke minst sam arbeidet mellom nettsentralen og kundeservice: Det var nyttig å holde kundene oppdatert via telefon svarer og Internett, noe som reduserte antall telefonhenvendelser. Samtidig fikk nettsentralen, via kundeservice, viktige opplysninger fra kundene. • I ytre område utenom Trondheim og Klæbu mistet ca. 15 500 kunder strømmen i løpet av Dagmar stormen. De fleste strømbrudd var relativt kortvarige; ca. 6300 under én time, ca. 9000 mellom 1 og 6 timer. Ingen varte over 24 timer.


17

Linjetraseen langs Jonsvatnet ble særlig hardt rammet.

KILE-kostnadene ble i etterkant kalkulert til ca. 1,2 mill. kr. i ytre strøk. I tillegg kom Trondheim og Klæbu med knappe 100 000 kr. • En foreløpig rapport fra nettsentralen anslo at reparasjonskostnadene knyttet til Dagmar kom opp i 1,8 mill. kr. • Selskapet hadde nok tilgjengelig mannskap, verktøy, maskiner og reservemateriell til å takle en storm som Dagmar. Nesten samtlige av selskapets montører deltok i arbeidet med å rette feil – og bygge opp nett igjen i ukene etter stormen. Under selve stormen ble det brukt nærmere 60 montører, 10 medarbeidere knyttet til administrasjon, 8 planleggere/prosjektledere, 10 person tilknyttet nettsentralen, pluss et titall medarbeidere på kundesiden. Det ble også leid inn et helikopter. • Man hadde ingen problemer med telekommunikasjon/mobilnett – slik som i andre områder langs kysten. Men VHF-sambandet fungerte ikke optimalt. Både opplæring og dekningsgrad kan forbedres, og man vil dessuten vurdere satellitttelefon som en kriseløsning til senere bruk.

Da Dagmar rammet Norge • Nærmere 421 000 kunder mistet strømforsyningen i mer enn en time. • Over 35 000 kunder var uten strøm i mer enn 24 timer. • Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal ble verst rammet. • Mye skyldtes trefall over linjene, men store ledninger i sentral- og regionalnettet falt også ut på grunn av kortslutninger og annen påvirkning av uværet (sammenslag av ledninger, saltdrev, ras etc.). • Energiselskapene mobiliserte over 2700 medarbeidere i arbeidet med å gjenopprette strømforsyningen. • NVE vil, i samarbeid med andre myndigheter og kompetansemiljøer, vurdere framtidig skogrydding rundt kraftgater, vekstfart, endring av skogtype, bredden på ryddegater og avveie eventuelle målkonflikter mellom hensyn til forsyningssikkerhet og hensyn til skogrydding og miljø. • NVEs konklusjon: Det er ikke mulig å garantere avbruddssikker strømforsyning, men det er like fullt viktig å gjøre investeringer og videreutvikle beredskapen i kraftforsyningen for best mulig å håndtere slike ekstraordinære situasjoner. (Kilde: NVE. Rapport. Første inntrykk)


18

TEKST: STURE LIAN OLSEN I FOTO: KIM NYGÅRD, ADRESSEAVISEN

Kvikkleireskredet på Byneset:

Kvikkleireskredet på Byneset kunne fått fatale følger for to av TrønderEnergis medarbeidere.

Slapp med skrekken I kjølvannet av storstormen Dagmar, bare timer etter nyttårsfeiringen, ble innbyggerne på Byneset skaket opp av et stort kvikkleireskred i Mebygda. 350 000 kubikkmeter masse raste ut langs Ristabekken. Ingen kom til skade, men to av TrønderEnergis medarbeidere kan prise seg lykkelige; de holdt på å havne midt i skredet, men kom seg unna – uten at de egentlig oppfattet hva som holdt på å skje: Natt til 1. nyttårsdag var det utløst alarm på sentralen, man registrerte sonefall ved en trafostasjon og sannsynlig brudd på en 22 kV luftlinje. De to montørene rykket ut i nattemørket,

kjørte til Byneset, og oppdaget at en stolpe sto ute av stilling. Deretter dro de for å hente utstyr og bistand til graving. Da karene returnerte en stund senere, var det fullt katastrofeoppbud med blinkende blålys, avsperringer, politi, brannvesen og helikopter: Raset hadde gått – lysstolpe og ledning befant seg langt ute i kvikkleiregropa. Strømbruddet hadde vært det første forvarsel om skredet, som førte til at flere gårdsbruk og boliger i området måtte evakueres. Men det endte bra. I dag har alle fått flytte tilbake igjen, og rasgropa er stabilisert.

El-forsyningen i området ble sikret allerede dagen etter raset: Man brukte en vei på ”baksiden” av rasområdet, og monterte aggregater ved tre av de fire strømløse nettstasjonene. 16 kunder var berørt av strømbruddet, de aller fleste hadde strømmen tilbake samme dag/kveld. Den fjerde nettstasjonen, som var litt vanskelig tilgjengelig, fikk aggregat kvelden etter. I løpet av februar ble det bygd en ny, permanent tilførsel, med hengekabel via en omvei utenom rasområdet. En liten hverdagsjobb for TrønderEnergi. Men en ekkel historie – for det kunne jo ha gått så mye verre.


19

Utviklingen av nytt ordrestyringsprogram – BAS, nærmer seg slutten. En ny ”formann” i arbeidslaget, er på vei inn. TEKST: TORE WUTTUDAL I FOTO: ÅGE HOJEM

Papirordren forsvinner – BAS tar over Hva står så BAS for? BAS er et datasystem som håndterer arbeidsordrer produsert i nettinformasjon (NIS) og kundesystemene (KIS). BAS gir oversikt over ressurser som er tilgjengelig, og mulighet for å allokere ressursene til arbeidsordrer. BAS vil i første rekke være et verktøy for montøren og den som har ressursoversikten. Med BAS forsvinner papirordrene. Utførende enhet (montøren) mottar arbeidsordren ved sin arbeidsstasjon, registrerer data direkte inn i BAS, og kvitterer når ordren er utført. Montørens registrerte data vil automatisk føres tilbake til de respektive datasystem for oppdatering. For eksempel vil måleravlesninger føres tilbake til KIS-systemet. Informasjon skal altså registreres kun en gang. Videre framdrift Prosjektgruppa og superbrukerne sluttfører nå de siste testene av pro-

gramvaren. Denne skal deretter godkjennes, opplæring skal gjennomføres og systemet skal tas i bruk tidlig i mai. Dette vil medføre en del forandringer både for planleggere og montører i nettselskapet. Hvorfor BAS? Tidligere benyttet vi flere datasystemer som ikke kommuniserte med hverandre. Dette gjorde arbeidsprosessene knyttet til arbeidsordrehåndtering og ressursstyring tungvint, som dobbelføring av data, dårlig oversikt på arbeidsordrenes status og tilgjengelige ressurser. Med innføringen av BAS ønsket vi å oppnå: • Bedre håndtering av arbeidsordreprosessen • God disponering av ressurser, fra bestillingsøyeblikket til ressursoversikt • God oversikt på arbeidsordrenes status og hvem som utfører dem • Kommunikasjon hovedsystemene imellom

• Kommunikasjon med utførende enheter (montører) • Forbedret kvalitet på informasjonen i datasystemene • Medarbeidere som synes at de bruker arbeidsdagen fornuftig • Bedret kundetilfredshet I en kommentar sier Hillmar C. Fredriksen følgende om innføringen av BAS: - Ressursstyringen vil bli sentralisert, og bli utført av Trond Foldahl og Stein Bergquist fra Lerkendal. De som vil merke størst forandring i rutinene er montører i ytre sone. For disse vil nå PC-en bli et viktig verktøy. Her føres timer, status og arbeidsrapport med mere. Montørene i indre sone, er de som vil merke minst til endringene BAS medfører. Innføringen av BAS vil også føre til at noen får andre prosjektledere å forholde seg til. Vi mener dette vil bli en bedre måte å styre ressursene på, og gi oss en vesentlig effektiviseringsgevinst. Dette vil fungere uavhengig av geografi, og bli en enhetlig måte å gjøre arbeidsordreprosessen på.


20

KILIMANJARO

TEKST: ANNE LISE AAKERVIK I FOTO: ERLEND NESS OG ROBERT BENSON

Med TrønderEnergi på Afrikas tak! Åtte ansatte i TrønderEnergi tok utfordringen og dro til Afrika med mål om å bestige Kilimanjaro. Sammen med ektefeller og venner var de 12 stykker – og 11 av disse startet på veien til toppen av Afrikas høyeste fjell. Primus motor og initiativtagere for turen var Erlend Ness og Viggo Finset, begge ansatt i TrønderEnergi. Ness har vært i Uganda flere ganger på jobb i forbindelse med vannkraftprosjektet i Bugoyé. – Jeg har også vært der på ferie og synes Afrika er et spennende kontinent. Jeg har blitt kjent med et lite familiedrevet reiseselskap, Ostrich Holidays Adventures basert i Nairobi, Kenya og vi valgte å knytte oss til dette selskapet.

Å komme på toppen av Kilimanjaro er ingen søndagstur. Toppen ligger på 5895 meter over havet. I tillegg til å tåle høyden godt, er det viktig med motivasjon når det butter i mot. For det gjør det garantert. At temperaturen svingte fra +30 til –15 i løpet av turen er en utfordring som også må takles. Kansellert fly Gruppen valgte å dra den første uka i desember 2011. Det er helt på slutten av regntiden, så de håpet det meste var over. Det var det, selv om det var

perioder med mye nedbør og tåke på veg opp. Likevel ble starten ganske så krevende. Istedenfor å komme frem på ettermiddagen og tilbringe første natt på et hotell i Arusha, ble flyet fra Værnes til Amsterdam kansellert og ombookinger førte til nattflyging via Doha (Qatar) og Nairobi nedover. Da de kom frem om morgenen var det bare å gå rett inn i bussen og bli kjørt opp til startstedet Marangu gate, på østsiden av fjellmassivet til Kilimanjaro. – Det ble jo en helt annen oppladning enn vi hadde tenkt og planlagt, sier


Hele gjengen samlet på Horombu hut på 3.700 m.o.h. på nedturen. Kraterkanten og snøen på toppen av Kilimanjaro i bakgrunnen. En glad og lettet gjeng!

Viggo Finset. Men vi kom da i gang etter å ha omorganisert sekker og utstyr. I tilegg til de 11 i vårt følge, var det med 23 til. Det var bærere, guider og kokker. Selv bar vi en dagstursekk med litt klær, vann og mat, mens bærerne tok resten. Hele opplegget er svært godt organisert. Bærerne har kun lov til å bære inntil 20 kg for eksempel. Rolig tempo TE-gjengen gikk Marangu-ruta som har hytter på alle leirplassene. – Vi startet på 1800 meters høyde og gikk rundt 1000 høydemeter hver dag i 3,5 dager. Det høres jo ikke så mye ut, men når man begynner å komme opp i 4-5000 meters høyde blir lufta tynn og det går fryktelig trått, sier Ness. – Guidene var veldig påpasselige med at vi skulle gå sakte nok, slik at vi ikke tappet oss for krefter og ble syke. Likevel var det utrolig deilig å komme fram til hyttene hver dag og få servert mat. Turen til toppen går gjennom et skiftende landskap. Vi startet med grønt, frodig jungellandskap på alle kanter og gikk så over i mer høyfjellsterreng, før vi kom inn i et slags ørken/vulkan område med masse sand og stein. Mot toppen var det snø, sier Finset. Maten de ble servert var bra nok – om enn annerledes enn hjemme. – Ingen ble syke, men flere spedde på med litt medbragt Real turmat da behovet for ekstra energi ble større etter hvert. Vi

På toppen, Uhuru peak 5.895 m.o.h.! 7 av gruppa på 11 kom helt opp, en sterk prestasjon! Kari Bostad, Heidi Legran, Erling Legran og Inger Marie Malvik.

følte oss godt i varetatt. Alle leirplassene er bemannet, og det er helikopterplasser for rask evakuering helt opp til siste hytteleir. Og alle har bårer med hjul og sleder til å frakte ned folk med, om det blir nødvendig. Blir du sterkt høydesyk er det viktig å komme seg ned i lavlandet raskest mulig. Etter hvert som vi kom opp i høyden ble utsikten helt overveldende, sier Finset og ser drømmende på bildene. Siste etappe Siste leir, Kibo hut, ligger på 4700 meter. – Dit kom vi på ettermiddagen, og skulle hvile i noen timer før vi startet på veien mot toppen ved midnatt, forteller Ness. – Søvn ble det så som så med, men alle var klar ved midnatt, og da kjente vi at høyden slo inn. De fleste av oss ble kvalme og kastet opp, uten at det stoppet oss. Hodepine og høy hvilepuls er vanlig på denne høyden. Alt dette er symptomer på høydesyke, som er den største utfordringen når en skal gå opp på Kilimanjaro. Det første delmålet til toppen het Gilmans Point på litt over 5600 meter. – Dette er det første punktet som kvalifiserer til sertifikat. En ga seg der, og flere måtte gi slipp på rundt 5400 meter. Blant annet jeg, sier Viggo. Vi fikk med en guide og startet på returen til campen, mens resten fortsatte mot toppen – Uhuru Peak på 5895 m.o.h. Helt hit opp kom i alt 7 av gruppa og det er sterkt, sier Erlend som kom helt opp. – Jeg har aldri vært på slike høyder før, så det var en helt spesiell opplevelse.

21

Oppstemt gjeng Turen ned tok 1,5 dag. – Da er det bare nedover og ubehaget med høyden forsvinner jo for hver meter vi går ned, sier Finset. Da kunne vi sette opp tempoet og gå lengre etapper uten at det la en demper på humøret, så vi kan trygt si det var en oppstemt gjeng som gikk ned. At vi i tillegg hadde ”panservær” og kunne nyte utsikten for fullt la ikke akkurat noen demper på stemningen. Når han ser tilbake er det naturopplevelsene som sitter i sterkest. I tillegg var det en svært sosial tur, og bi-effekten er jo at man blir bedre kjent med kollegene sine. Mange kom fra andre avdelinger og da møtes man ikke hver dag på jobb. Nye turer –Vi har jo en fjellsportgruppe her på huset som arrangerer turer, mest i Norge, men det er jo ikke noe veien for at turer også kan legges utenfor Norges grenser, sier Finset. Erlend Ness og et par andre er i full gang med å planlegge årets fjelltur – ekstremtur – som går til Europas høyeste fjell; Elbrus (5642 moh) i Kaukasus, Russland. Neste år står det enda høyere Aconcagua (6962 moh) i Andesfjella, Argentina på planen.


22

SPONSORATER

TRONDHEIM: Langrennsløperen Niklas Dyrhaug signerte i februar en samarbeidsavtale som knytter ham til TrønderEnergi ut 2015-sesongen. Årets komet i den norske langrennsleieren er dermed på lag med TrønderEnergi.

TEKST OG FOTO: KJELL DAHLE

SIGNERER: Niklas Dyrhaug og merkesjef Eli Flakne signerer avtalen som binder tydalingen til TrønderEnergi til ut VM-sesongen i Falun i 2015.

Langrennskometen inn i sponsorporteføljen Tydalingen og markedssjef Eli Flakne signerte avtalen, og dermed har TrønderEnergi både Marit Bjørgen og Niklas Dyrhaug i sponsorporteføljen. Niklas Dyrhaug slo gjennom i verdenseliten i vinter, nærmere bestemt under Tour de Ski.

Vil identifisere oss - Vi ønsker å identifisere oss med en ung sterk løper med holdninger og ønsker om å bli best. Niklas er et forbilde for mange unge. Fra før har vi avtaler med Marit Bjørgen og Team Trøndelag, hvor nettopp Niklas kom fra før han

ble tatt inn på rekrutteringslandslaget, forteller markedssjef Eli Flakne i TrønderEnergi. - Med dette får vi også vist at vi løfter unge talenter opp og fram, samtidig som det gir Niklas anledning til å


SPONSORATER

jobbe med langrenn på heltid. Han blir en veldig fin ambassadør for oss, sier Eli Flakne. - Jeg er veldig glad for denne avtalen. TrønderEnergi står for mange av de samme verdiene som jeg. For meg betyr dette at jeg får frihet til å satse på tre mesterskapssesonger på rad, og forhåpentligvis kjempe om VM og OL-medaljer, sier Niklas Dyrhaug.

TrønderEnergi gir dermed tilbake til lokalsamfunnene i Trøndelag gjennom over 140 forskjellige sponsorater. T.h.: EGEN DRAKT: Marit Bjørgen, som her under NM på Voss, og Niklas Dyrhaug vil gå i TrønderEnergis farger så lenge avtaleperiodene med toppløperne gjelder. En dress Marit har vært med å designe selv. Under: KJENDISTREFF: Fotballungdommene i Malvik storkoste seg i selskap med tidligere fotballpresident Per Ravn Omdal den samme uka Malvik IL og TrønderEnergi inngikk samarbeidsavtalen.

- Målet er en internasjonal pallplass, sier nykommeren som nå ganske sikkert blir flyttet opp på det norske Alandslaget foran kommende sesong. Lagidretter I tillegg til denne avtalen har TrønderEnergi denne vinteren inngått avtaler med Ranheims elitelag i 1. divisjon fotball, Rosenborgs topplag i ishockey og ikke minst Byåsens håndballjenter. Det er også inngått avtaler med Orkdal Idrettslag om hoppanlegget i Knyken, samt et friidrettsbaneprosjekt i Orkanger. I begynnelsen av mars ble det også inngått avtale med kulturinstitusjonen ISAK i Trondheim. Nevnes bør også den nylig inngått avtalen med breddeidrettslaget Malvik Idrettslag, som for øvrig fikk Trøndelag Fotballkrets sin Fair Play Pris for 2011. Prisutdeler var ingen ringere enn tidligere fotballpresident Per Ravn Omdal.

Styreleder Per Kristian Skjærvik, kommunikasjonsrådgiver Kjell Dahle, kommunikasjonssjef Ole Jørgen Frostad og konsernsjef Rune Malmo under håndball VM for damer i Brasil.

23


24

AFRIKA

TRONDHEIM: Adresseavisen besøkte våre anlegg i Uganda i forrige måned, på selskapets invitasjon. Et team ble ledsaget av våre folk, og de fikk møte de av våre representanter de ønsket. I den senere tid har dette resultert i en serie artikler om TrønderEnergis Afrika-satsing. Artiklene hadde en gjennomgående tone som avisen mer eller mindre kanskje vil karakterisere som kritisk journalistikk. TEKST: KJELL DAHLE I FOTO: TORE WUTTUDAL OG OLE JØRGEN FROSTAD

Adresseavisens artikkelserie om Uganda I TrønderEnergi finnes det de som mener flere av oppslagene grenset til det tendensiøse. Spesielt artiklene som var på grensen til det injurierende i forhold til mulig korrupsjon. Dette selv om det ikke forelå en eneste dokumentasjon som kunne belegge dette. Kun insinuasjoner basert på intervjuer med personer i Uganda.

Profesjonelt forhold Konsernsjef Ståle Gjersvold har fulgt artikkelserien med interesse. Han tiltrådte som kjent 1. januar i år, og har ennå ikke rukket å besøke Uganda. Han velger å innta et profesjonelt og nøkternt forhold til artikkelserien. - Vi er et viktig regionalt selskap, og vi må forvente et kritisk blikk. På den

andre siden er det klart det oppleves spesielt at vinklingen er så ensidig negativ når dette ikke oppleves å ha forankring i realiteten vår, sier han. Han poengterer det verdigrunnlaget og de etiske retningslinjer som gjelder i TrønderEnergi, og som blir etterlevet. -Dette har vært et forretningsmessig rent prosjekt, slår han fast.

I forbindelse med kraftverksutbyggingen bidro TrønderEnergi til at det ble bygd en helsestasjon for innbyggerne i Mubukudalen. Fra 2012 betaler TrønderEnergi i tillegg halvparten av strømregninga.


AFRIKA

TrønderEnergi bidrar hvert år med driftsstøtte til skolen Mbabaali, en skole for foreldreløse barn, som ligger utenfor Kampala. I tillegg har TrønderEnergi kostet oppføring av ny spisesal og nye møbler.

Uganda-satsingen - Hvorfor ble det satsing i Uganda? - Da dette ble besluttet var det svært få aktuelle vannkraft-prosjekter i Norge, og det var viktig å utnytte og utvikle vannkraftkompetansen i TrønderEnergi. Det siste vannkraftverket som ble bygd i selskapets regi, Skjærlivatn kraftverk, ble bygd i første halvdel av 1990-årene. Det var viktig å få utnyttet den gjenværende kompetansen på dette området. Samtidig er det viktig å presisere at hele satsingen var kommersielt fundert, sier Gjersvold. - Dette har vært en lønnsom investering, legger han til. Samfunnsansvar I Adresseavisens serie kunne det føles som om TrønderEnergi har vært et naivt selskap med sin Ugandasatsing.

- Vi må få fram at vår satsing har skjedd i et tett samarbeid med det statlige norske utviklingsselskapet Norfund. Utviklingsminister Erik Solheim har personlig fulgt dette prosjektet nøye, og var selv med på den offisielle åpningen sammen med Ugandas president Yoweri Museveni i 2009. Dette er med andre ord en offisiell norsk politikk i forhold til å ta samfunnsansvar, samtidig som det er et politisk virkemiddel for å bidra med kompetanse og kapital i stedet for ren utviklingshjelp, framholder Gjersvold. - Vi er også sikret mot økonomisk nedside her gjennom det statlige garantiinstituttet GIEK, avslutter konsernsjef Ståle Gjersvold.

Erik Solheim taler under åpningen av kraftverket oktober 2009. Den norske utviklingsministeren skrøt av TrønderEnergis innsats for å bedre Ugandas kraftforsyning.

25


26

VOLLEYBALLCUP

Interncup TEKST: EIRIK HALDBERG JOHNSEN

Tradisjonen tro ble det avholdt interncup i volleyball, kanonball og pistolskyting. Arrangementet ble gjennomført i Melhushallen. Det deltok i overkant av 100 spillere fordelt på 20 lag og 34 spillere deltok i pistolskyting. Vinner av årets mest kre

ative lag: Angry Birds.

Vinner av volleyball: 0-Visjon.

Fra venstre: Jan Kjetil Eggan, Lena Sundset, Sverre Greva, Arnstein Brubakk og Astrid Ler under skyteøvelsen.

Harald Pedersen gir alt under volle

yballkampen.

Per Kristian Sk

jærvik i full ko

Vinner av kanonball: Mariana and the kanonballs. Som vi ser er Mariana den selvskrevne frontfiguren i laget.

nsentrasjon.


REVY

En vellykket fusjon har gitt oss TEater TEKST: SVEIN JARLE FARET HOVET

Ka

llene som av rin og Heidi i ro

vikstrollene Ka

rius og Baktus

.

Deler fra gamle TEIT-revyen (TEV) og Blotrevyen (TE) bidro med masse latter da de under navnet TEater, fremførte forestillingen ”Alle skal få” i Olavhallens Lille sal i forbindelse med årsmøtet 2012. TEater bestod av: Ingrid Vik, Silje Aunehaugen, Inge Stølen, Christian Tørriseng, Cathrine B. Steen, Karin Larsen, Heidi Dahl Torp, Vigdis Haugen, Mona Arntzen, Arild Svahn Evjen og Roar Aune. Anne Rønning hadde levert store deler av tekstene. Teknisk ansvarlig Tore Wuttudal.

”Terje fra Roan ”, i Roar Aunes skikkelse.

Gutta på tur. Heftig innlevelse, som her fra Brasilkampen.

Hallelujastemning på scenen. Fra vens tre Karin, Heidi, Mona, Cathrine, Christian, Roar og Arild.

Størst i bruk av konsulenter.

Våre eminente musikere,

Christian, Ingrid, Inge og

Silje.

27


28

VINDMÅLINGER

Vindmålinger i stor stil i Midt-Norge For at det skal være mulig å beregne potensiell lønnsomhet i et mulig utbyggingsområde for vindkraft, må det foreligge tilfredsstillende resultater av vindmålinger. Flere utbyggingsområder er blinket ut på bakgrunn av vindkart som er utarbeidet av Kjeller Vindteknikk på oppdrag fra Norges vassdrags og energidirektorat (NVE).


29

TEKST: KJELL DAHLE I FOTO: KJELLER VINDTEKNIKK OG KJELL DAHLE OPPMERKSOMHET: Prosjektleder Ingrid Vik opplevde stor oppmerksomhet under folkemøtet i Klæbu forleden. Her intervjues hun av lokalavisa Gaula.

Flere steder foreligger det allerede kvalifiserte talldata, og flere skal det bli.

det planlagte utbyggingsområdet ved Hermstad i Rissa.

Omfattende Det er et omfattende arbeid som planog utviklingsavdelingen i TrønderEnergi Kraft (TEK) forestår på dette området.

Også Sarepta Vindmålingene omfatter selvsagt også det store Sarepta-prosjektet, som TrønderEnergi nå kjører sammen med Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE). -Når det gjelder den planlagte vindparken i Roan og Sørmarkfjellet i Flatanger, er det målt med en vindmålemast på hvert område, men vi trenger å sette opp flere vindmålemaster for å få mer informasjon om vindhastighetene over hele planområdet samt få informasjon om ressursgrunnlaget for detaljplassering av vindturbiner. I tillegg er det viktig å måle vinden i navhøyde. Tidligere er det målt med 50 meter høye master, forteller Ingrid Vik.

- Vi ønsker å sette opp vindmålemaster for å få informasjon om vindressursene i områdene. Dette er for å vurdere om ressursgrunnlaget er godt nok for å jobbe videre med prosjektene. Fram til nå har vi bare beregnede vindhastigheter, men vi må måle vindene før vi vet nok om de faktiske vindhastighetene i områdene, forteller prosjektleder Ingrid Vik som har ansvaret for blant annet prosjektet i Brungfjellet, mellom Klæbu og Melhus. Hun sikter også til vindmålingene som skal foretas både på Brungfjellet, men også på Stokkfjellet i Selbu og

I praksis betyr dette at man må ha øyere vindmålemaster.

MAST: Vindmålemastene er et skue for seg selv. Her fra Engvikfjellet i Snillfjord.

Komplikasjoner TrønderEnergi opplevde komplikasjoner av uvant karakter da Fylkesmannen i Sør-Trøndelag nedla forbud mot vindmålinger i prosjektene på Brungfjellet og Stokkfjellet. Dette ble gjort med bakgrunn i et vedtak fra SørTrøndelag fylkeskommune som i den forrige planperioden henviste vindkraft til kysten. Etter at det har tilkommet ny kunnskap åpnet fylkeskommunen for at det kunne gis tillatelse til vindmålinger i innlandet, noe Fylkesmannen i SørTrøndelag etterkom. Dermed er det lagt til rette for vindmålinger i alle prosjektene til TrønderEnergi, utenom i Agdenes der kommunestyret skal behandle spørsmålet om mulig videre framdrift 16. mai i år.


30

STATSRÅD PÅ BESØK

LUFTBÅREN: Det er ikke hver dag det lander helikopter med 22 personer om bord på Valsneset, slik det var 8. mars da statsråd Ola Borten Moe med følge ankom.

TEKST OG FOTO: KJELL DAHLE

Statsråden på Valsneset-besøk BJUGN: Olje- og energiminister Ola Borten Moe besøkte vindkraftparken vår på Valsneset på kvinnedagen 8. mars. Bakgrunnen var et ønske om å promotere utdanning for kvinner med tanke på energibransjen. Fem jenter fra Ole Vig videregående skole på Stjørdal ble fløyet ut til Valsneset før de dro videre til Åsgard-feltet i Nordsjøen. Statsråden hadde personlig valgt ut Valsneset etter at han var nettopp her da han gjestet TrønderEnergi i fjor sommer.

- Her er det veldig flott, og veldig riktig tilrettelagt, sa statsråd Ola Borten Moe om vindparken vår på Valsneset. Prosjektleder Ingrid Vik fra TEK holdt foredrag om selskapet, og de planer som gjelder for vindområdet. Fra NTE representerte Trine Svendsen, som for øvrig kommer fra Bjugn. Videre presenterte Camilla Jørås Larsen og Siri Omholt firmaet Blaaster Wind Technologies. De holder på å bygge Norges største vindturbin på testområdet på

Valsneset. Der blir det 90 meter opp til navet i vindturbinen, mens våre er 64 meter. Dette gjelder både Valsneset og Bessakerfjellet. Kvinnene presenterte sin bakgrunn og profilerte yrkene sine på en utmerket måte. Statsråden var meget glad for opplegget.


STATSRÅD PÅ BESØK

- For det første er det bra for dem, ellers går de glipp av mange muligheter. For det andre er det bra for landet, sa han, henvendt til de unge potensielle energistudentene. Flere medier, blant annet Adresseavisen og TV2 var med på turen. Vi utfordret statsråden i plenum på saksbehandlingskapasiteten i departementet når det gjelder elsertifikatene. Som kjent må anlegg som skal komme inn under ordningen, være i drift ved utgangen av 2020. Mange frykter at Norge blir for sent ute slik at det meste av de 26,4 TWh havner på svensk side. - Jeg skal love deg at vi skal rekke dette på norsk side, slo statsråden fast.

FOREDRO: Prosjektleder Ingrid Vik foredro om TrønderEnergi for den flotte forsamlingen.

GILDT BESØK: Statsråd Ola Borten Moe liker seg godt på Valsneset. Denne gangen kom han luftbåren til Valsneset med unge mulige studenter fra Stjørdal til Bjugn.

31


32

BRANNFORUM

Brannforum samlet folk TEKST OG FOTO: KJELL DAHLE

TRONDHEIM: Teknas årlige brannforum ble i år arrangert i Trondheim. Nesten 200 fagfolk fra hele landet var samlet på Rica Nidelven Hotel under TrønderEnergis ledelse denne gangen. Temaene spente vidt, men det var hovedfokus på sikkerhet i anleggene. Bildet er fra ekskursjonen deltakerne ble til del ved SINTEFs brannlaboratorium i Trondheim.


ELSERTIFIKATER

1. januar 2012 gikk startskuddet for et felles marked for elsertifikater (grønne) mellom Norge og Sverige. Ordningen skal sikre raskere utbygging av ny fornybar energi som vind, vann, sol og bio. TEKST: ANNE LISE AAKERVIK I FOTO: TORE WUTTUDAL

Sikrer utbygging av ny fornybar energi Sverige har hatt et elsertifikatsystem siden 2003. Et felles system mellom Sverige og Norge der Norge knytter seg til den svenske modellen innebærer at markedet får et større volum og flere aktører enn i nasjonale markeder. Dette forventes å bidra til bedre konkurranse på markedet og mer stabile priser. Målet for økt fornybar elproduksjon kan oppnås på en mer kostnadseffektiv måte ettersom investeringene kommer der forholdene ligger best til rette. Ordningen fungerer slik at produsenter av ny fornybar energi, som vann, vind, sol og bio tildeles elsertifikater tilsvarende energimengden de produserer. Så forpliktes alle kraftleverandører til å kjøpe en viss mengde elsertifikater. På denne måten oppstår det en etter-spørsel etter elsertifikater, slik at produsenter av fornybar energi kan hente en ekstra inntekt i tillegg til salg av strøm. – I avtalen har Norge og Sverige forpliktet seg til totalt å produsere 26,4 TWh. Avtalen går frem til mars 2036, sier Per Arne Austli i TrønderEnergi. Og prisen er det forbruker som betaler ved påslag på strømregningen etter

et kvotesystem. Påslaget er lite i starten, men vil bli større etter hvert før det synker igjen. Gulroten med hele systemet er at når det blir mer kraft tilgjengelig vil kraftprisene gå ned for forbrukeren. – I TrønderEnergi er vi allerede i gang med å kjøpe inn sertifikater på vegne av våre kunder, sier Austli. Dette gjør vi fra produsenter som har bygd ut ny fornybar kraft som er i drift. Etter hvert vil etterspørselen etter elsertifikater øke, og det vil sørge for at de fornybare energiprosjektene med lavest kostnader realiseres først. TrønderEnergi er allerede i gang med å bygge sitt første prosjekt som vil få tildelt elsertifikater ved produksjonsstart. Det er Usma kraftverk i Selbu. Disse kan så omsettes i sertifikatmarkedet og gjøres dermed om til penger som vi kan pløye tilbake i produksjon av ny fornybar energi. – Vi kan også velge å sette sertifikatene på ”konto” og selge de senere, sier Austli. – Svenskene har allerede ni års erfaring med et slikt system og har bygd ut en del. De har også bioenergi som

Per Arne Austli er en av våre ansatte som jobber med omsetning av elsertifikater.

vi nordmenn ikke har. Det er også en billig utbygging i motsetning til vind. Men når det kommer til vindprosjekter er det Norge som har de beste prosjektene, sier Austli. Elsertifikatmarkedet er en forutsetning for å kunne bygge ut prosjekter i Sarepta Energi AS – som eies av TrønderEnergi og NTE.

33


34

FOLKEMØTE

TYSK KONKURRENT: Det gigantiske tyske energiselskapet E.ON ønsker å bygge ut Eggjafjellet. Planene ble presentert av prosjektleder Lise Toll.

KLÆBU/SELBU: Folkemøtet i Klæbu og Selbu om vindkraft i februar var omfattet av stor interesse og betydelig motstand. Over 220 mennesker møtte TrønderEnergis representanter i det som var møter i regi av NVE. TEKST OG FOTO: KJELL DAHLE

TrønderEnergi møtte folket NVEs folkemøte om TrønderEnergis planer om å bygge vindkraftverk på Brungfjellet, ble imidlertid av det litt ampre slaget. Kun de to representantene for de berørte grunneierne, talte salen i mot. Ellers bar møtet preg av stor skepsis, som ble målbært på forskjellig vis. Fra galgenhumor til sinne. Lars Håkon Bjugn fra NVE ledet møtet sammen med saksbehandler Tale Seldal. Sistnevnte er prosjektleder både for Brungfjellet, Stokkfjellet og tyske E.ONs planer for Eggjafjellet i Selbu. Prosjektleder Ingrid Vik, samt

plan- og utviklingssjef Bernhard Kvaal frontet saken for TrønderEnergi. Nyansert i Selbu Til forskjell fra kvelden før var det en mer balansert forsamling i Selbu kvelden etter, der flertallet av de som ytret seg var positive til planene. Prosjektleder Kåre Lorås og Bernhard Kvaal presenterte de foreløpige planene for Stokkfjellet for de vel 100 frammøtte. Samtidig ble E.ONs planer for Eggjafjellet presentert av E.Ons prosjekt-

PRESENTERTE I SELBU: Prosjektleder Kåre Lorås hadde hånd om presentasjonen i Selbu.

leder Lise Toll, og lederen for vindkraftutbyggingen i E.ON, Fredrik Andersson. Næringsforeningen i Selbu, med leder Hans Morten Ås signaliserte veldig positivt for og fikk følge av mange talere. Miljøvernorganisasjonene var naturlig nok på motsatt banehalvdel, sammen med hytteeierne. Neste folkemøte er på Frøya mandag 26. mars, der de reduserte planene TrønderEnergi har sammen med NordTrøndelag Elektrisitetsverk (NTE) skal presenteres.

PRESENTERTE I KLÆBU: Prosjektleder Ingrid Vik presenterte planene i Klæbu. Etterpå fikk hun bok av friluftslederen Knut Erling Flataker.


GLIMT FRA ...

Øykraft i fint driv

Båten Øykraft i fint driv utenfor Mausund på Frøya. Foto: Hanna M. Hammer.

Kongens fortjenstmedalje i sølv

Nyansatte i TE Randi Halle-Knutzen Øien. Ansatt som økonomikonsulent fra 1.12.11. Berit Krogstad. Ansatt som fagansvarlig avregning fra 1.1.12. Trond Sundseth. Ansatt som fagansvarlig måling fra 1.1.12. Carl Martin Rendum Klæth. Ansatt som trainee fra 1.1.12.

Konsernsjef Ståle Gjersvold, varaordfører Knut Fagerbakke og tidligere konsernsjef Rune Malmo, som rimeligvis stod i sentrum da han ble overrakt fortjenstmedaljen.

35


B

Postboks 9480, Sluppen 7496 Trondheim | Hovedkontor: Vestre Rosten 77, Trondheim | Tlf. 07273 | www.tronderenergi.no

Miljømerket trykksak fra Trykkpartner Lade AS

Nasjonalt sertifikat nr. 1638

Returadresse: TrønderEnergi, Postboks 9480, Sluppen 7496 Trondheim

Lyspunktet 1/2012  

Lyspunktet er TrønderEnergis eget bedriftsblad

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you