Issuu

BAKGRUNNSMATERIALE

Premiere 5. september 2026 ((HS)) Hovedscenen

Innhold Henrik Ibsen – Det moderne dramaets far .................................................................. 2 Handlingsreferat Peer Gynt (originalmanuset) ............................................................ 4 Peer Gynt på Trøndelag Teater ................................................................................... 6 Regissør Mina Salehpour ......................................................................................... 11 Utdrag fra manus .................................................................................................... 16 Akt 2- Peer møter den Grønnkledde og Dovregubben .............................................. 16 Utdrag fra manus- Slutten av Akt 3 – Mor Åses død ................................................. 29 Utdrag fra manus- Akt 5 – Peer møter knappestøperen ........................................... 38 Generelle oppgaver knyttet til vår oppsetting ............................................................ 46

Henrik Ibsen – Det moderne dramaets far

Henrik Ibsen (1828-1906) var en norsk dramatiker og lyriker, kjent som en av de mest betydningsfulle forfatterne i verdenslitteraturen. Ibsen skrev til sammen 25 skuespill i løpet av livet. I begynnelsen skrev han historiske skuespill, men etter hvert skrev han mest realistiske drama. Ibsen var kjent for å utfordre tradisjonelle religiøse og moralske normer i sitt forfatterskap. Han stilte spørsmål ved autoriteter og dogmer innen religionen og moralen, og utforsket komplekse temaer som skyld, synd og frelse. Ibsen var opptatt av å utforske menneskets indre konflikter og valg, og hans verk reflekterer ofte over spenningen mellom individets frihet og samfunnets forventninger. Etter hvert ble Ibsen en skarp samfunnskritiker som ikke nølte med å utfordre makthavere og autoriteter i samfunnet. Han var opptatt av politiske og sosiale spørsmål, og gjennom sitt dramatiske arbeid reflekterte han over samfunnets urettferdigheter

hykleri.

Gjennom

sine

verker

tok

han

blant

annet

opp

kvinners rettigheter, ekteskap, svik og løgn, noe som gjorde han til en foregangsmann for det moderne, realistiske dramaet. Ibsen blir ofte omtalt som «det moderne dramaets far» og hans måte å beskrive mennesker og samfunn på har inspirert forfattere og dramatikere helt fram til i dag. Peer Gynt (1867) Midten av 1800-tallet var en brytningstid i norsk kulturliv. De nasjonale strømningene, med røtter i frigjøringen etter 2.verdenskrig, var sterkt inspirert av den tyske romantikken. I Norge skapte dette en nasjonalromantisk kulturstrøm som etter hvert ble gjennombruddet for selvstendig, norsk kultur. Norge manglet en nasjonal identitet, og da romantikken omsider kom 2

hit, ble den preget av norsk patriotisme. Dette gjenspeiles i kunst- og kulturuttrykket fra denne tiden. Mens Ibsen skrev Peer Gynt bodde han i Italia sammen med konen Suzannah og deres åtte år gamle sønn August. Det blir sagt at Ibsen på denne tiden opplevde Norge som et selvopptatt, kulturfiendtlig og et lukket lite land. Han stilte seg kritisk til nasjonalromantikken, og hans parodi på nasjonalromantiske fenomen slik som troll, seterjenter, dovregubber og bukkeritt er svært fremtredende i Peer Gynt. Ibsen mente at nasjonalromantikken ble brukt feil og ble stående i veien for utviklingen av landet. I en tid hvor behovet var stort for å vende nesen utover, valgte Norge å lukke seg om seg selv. Det er denne nasjonale åndsretningen Henrik Ibsen blant annet ville kritisere i Peer Gynt. Både fortellingen, som delvis foregår i et norsk bondemiljø på 1800-tallet, og beskrivelsen av hovedpersonen, Peer, har vært med på å forme bildet av tradisjonell norsk kultur og nordmenns oppfatning av seg selv og det typisk norske, enten det er sneversyn eller utferdstrang. Likevel er det grunn til å tro at Ibsen selv ikke forsto hvilket mesterverk han hadde skapt, og hvor betydningsfull det kom til å bli for både norsk kulturarv og publikum rundt i hele verden. I 1881 skrev Ibsen nemlig følgende til sin tyske oversetter: «Peer Gynt er jo slet ikke beregnet på at opføres». Peer Gynt var skrevet som et lesestykke og manglet ifølge Ibsen selv de kvaliteter det trengte for å kunne lykkes som en iscenesettelse. Han mente også at stykket heller ikke var egnet for lesere utenfor Skandinavia. Lite visste Ibsen da at Peer Gynt skulle bli et av verdens mest spilte teaterstykker med nærmere 1000 ulike oppsetninger verden over, og settes i 2026 opp for syvende gang på Trøndelag Teater!

Handlingsreferat Peer Gynt (originalmanuset)

Første akt ”Peer, du lyver!” Vi møter Peer og moren, Åse. Peer har stukket av midt i høyonna, og Åse er sint. Peer kommer med en fantasifull fortelling om at han har ridd på et reinsdyr over Besseggen og styrtet utfor og ned i vannet med den. Åse blir revet med av historien. Men så skjønner hun at han lyver, og blir sint igjen. Vi får vite at familien har vært rik, men at faren sløste bort rikdommen. Den upålitelige Peer har ikke gjort noe for å hjelpe sin mor. Han kunne ha giftet seg rikt, med nabojenta Ingrid fra storgården. Hun var glad i ham, men nå skal hun giftes med en annen. Peer dagdrømmer om at han er umåtelig rik, at han er keiser. Bygdefolket synes han er håpløs. Han er skittent og fattigslig kledd, han har drukket, og ingen vil danse med ham. Mennene håner ham. Åse, som er kommet til, forsvarer sin sønn. I bryllupet ser han Solveig for første gang og blir betatt av henne. Peer røver bruden Ingrid med seg og stikker opp i fjellet. Andre akt Neste dag er Peer allerede lei av Ingrid, og ber henne gå hjem. Bygdas folk jakter på Peer for å straffe ham etter bruderovet. Peer treffer tre seterjenter, og blir med dem. Han syntes han ser et stort slott, og tenker at det er hans rike bestefars hjem. Han går bort til huset, men renner på en fjellvegg og besvimer. Han blir vekket av Den Grønnkledde, en forførende kvinne, Dovregubbens datter. Betatt blir han med henne inn i berget. Før Dovregubben kan godta Peer som svigersønn, må Peer kaste sine kristenmannsklær. Han får hale, og han skal bli rispet i øyet for å få trollblikket, slik at han ser verden omvendt: Stygt vil bli pent, stort vil bli lite. Peer nekter, og trollene går løs på ham. Han han holder på å dø, og han roper på mor. Da lyder kirkeklokkene fra bygda, de bryter trollenes makt, og Peer er reddet. Så møter han Bøygen, et uformelig, digert vesen som sperrer veien og ber ham gå utenom. Peer kjemper fortvilet med Bøygen som er for sterk. Da høres kirkeklokker og salmesang og Bøygen forsvinner. Peer våkner ved en seterbu. Der er Solveig og hennes søster, Helga, men igjen må han rømme. Han ber Helga si til Solveig at hun ikke må glemme ham. Tredje akt Peer er fredløs og bygger seg en hytte oppe i fjellet. I bygda har mor Åse mistet alt hun eier til Heggstadbonden og lensmannen etter Peers bruderov. Solveig har forlatt familien sin og kommer opp til Peer i fjellet for å være sammen med ham. Peer blir glad og optimistisk, men 4

plutselig kommer Den grønnkledde med en trollunge som hun sier er Peers. Peer stikker av igjen, uten å forklare Solveig hvorfor. I bygda ligger mor Åse for døden i sin fattigslige seng. Peer kommer akkurat i tide. Han letter morens angst for døden ved å fortelle at de to er sammen på en reise med hest og slede til himmelens slott, og hun dør fredfullt. Fjerde akt Peer er nå blitt rik. Han har slått seg opp på blant annet slavehandel. Han er i Marokko i selskap med andre utlendinger som han har invitert med seg på sin yacht. De beundrer ham. Han er verdensborger, Sir Peter Gynt, full av selvskryt. Han drømmer om å bli keiser i Gyntiana, med hovedstad Peeropolis. Etter uenighet stikker gjestene av med skipet hans. Peer vender seg til Gud og ber for sitt liv. Skipet går i luften. Han vandrer østover gjennom ørkenen. Han ber og filosoferer. Han får tak i noen stjålne, fine klær. Så havner han i et beduintelt, hvor han blir sett på som en profet. Anitra danser for ham. Han synes hun er primitiv, men vil likevel ha henne. Hun stikker av. I et glimt ser vi Solveig som fortsatt venter på Peer. I Egypt ser han Sfinxen og tenker på Bøygen. Han havner på galehus i Kairo, der de trenger en keiser. Gynt blir kronet av de andre innlagte. Femte akt Peer Gynt, gammel og grå nå, er på vei til Norge om bord på en båt. Han møter en mystisk fremmed passasjer som søker etter døde. Skipet forliser i en storm. Han redder seg på en hvelvet livbåt. Den andre som klamrer seg fast der er kokken, en fattig familiefar. Peer skubber ham ut i havet så han drukner. Den fremmede passasjeren er der og vil ha Peers lik, men Peer klarer seg. Når han kommer til hjembygda, er det ingen som kjenner ham igjen. Peer drar opp i fjellet. Han blir selvransakende. Han ser seg selv som en løk – uten kjerne. Han hører Solveigs sang fra hytta. Han føler at alt i naturen bebreider ham for det svikefulle livet han har levd. Han møter knappestøperen som vil støpe ham om – han er ikke noe å samle på. Peer prøver fortvilt å få noen – både Dovregubben og djevelen – til å vitne på at han har vært helstøpt og god, men han klarer det ikke. Til slutt kommer han til Solveig, Hun har i sitt sinn bevart et bilde av den han kunne ha vært, og det redder ham. Han legger hodet i fanget hennes og er endelig trygg.

Peer Gynt på Trøndelag Teater Som nevnt tidligere har Peer Gynt blitt iscenesatt i mange oppsettinger verden over, og det er ikke uvanlig at regissører velger ulike tolkninger og konsepter når de skal prøve seg på en slik klassiker. Det fins mange måter å gå løs på denne teksten, og siden Peer Gynt er skrevet for så lenge siden, har rettighetene til Ibsens tekst «falt i det fri». Det vil si at et teater står fritt til endre, ta ut tekster, legge til karakterer eller handlinger etter hva de måtte ønske. Vi skal nå ta en nærmere kikk på hvordan Peer Gynt har blitt tolket på Trøndelag Teater de siste tre gangene.

Peer Gynt på Trøndelag Teater i 2000

I 2000 var det tidligere teatersjef på Trøndelag Teater, Catrine Telle, som hadde regi på Peer Gynt. Ovenfor kan du se plakaten og bilder fra forestillingen. I programteksten til forestillingen sto det følgende om oppsettingen: “Vår Peer er en reise i den siste halvdel av forrige århundre. Vi legger ut fra et veikryss på bygda i Norge en gang på 60-tallet. Vi følger Peer som liberal hippietilhenger, gjennom jappetid, backpacking og selvransakelse – rett inn i nittitallets Norge. Om teksten er 150 år gammel, er Peer moderne nok gjennom sin egoistiske utnyttelse av andre, sine lettvinte løsninger når livet gjør motstand – og sin samvittighetsløse jakt etter penger og 6

makt. Han lurer og blir lurt. Med svekkede kjærlighetsevner kaster han seg inn i sex-eventyr der de byr seg. Og han er besatt av å hevne seg for den urett som er begått mot ham. Slik ruller han altså sørgelig eller gledelig aktuell rundt i denne suppa, og prøver å overleve som de fleste av oss». Tittelrollen ble spilt av Christian Skolmen.

Peer Gynt på Trøndelag Teater i 2013

I 2013 var det Marit Moum Aune som hadde regi på Peer Gynt og forestillingen samarbeidet med Trondheim Symfoniorkester som gjorde en nyinnspilling av Edvard Griegs musikk som ble brukt i forestillingen. I denne oppsetningen gjorde regissøren sammen med dramaturg Elisabeth Egseth Hansen en ny gjendikting og bearbeiding av stykket. Handlingen startet for eksempel på et sykehus hvor en gammel Peer Gynt fikk et hjerteinnfarkt. Peer ble spilt av to skuespillere – Terje Strømdahl (den gamle Peer Gynt) og Espen Klouman Høiner – (den unge Peer Gynt).

Peer Gynt på Trøndelag Teater i 2026 Og nå – 13 år senere, setter Trøndelag Teater opp Peer Gynt på ny – denne gangen i en helt ny drakt. For som en del av det kunstneriske konseptet, har regissør Mina Salephour bestemt at forestillingen skal spilles på skøyteis, med fem skuespillere til å gestalte alle rollene som har «overlevd» dramatiseringen og strykningene til regissøren og dramaturgen, Elisabeth Egseth Hansen. Skuespillerne har hatt ukentlige skøyteprøver, men for utenom en av dem hadde ingen stått særlig mye på skøyter før denne prøveperioden startet. I tillegg til å svinge seg ute på isen, har skuespillerne

sammen

med

det

kunstneriske laget tilbragt flere uker rundt bordet for å forstå og analysere teksten. Siden Peer Gynt har blitt skrevet om så mange ganger, 9

startet vi til og med første leseprøve med tre ulike versjoner, hvor vi til slutt landet på den versjonen som lignet mest på Ibsens originaltekst som det beste utgangspunktet for vår oppsetting. Det betyr at det kommer til å være noen fremmedord, og noen ting som er vanskelig å forstå, og vi har derfor jobbet mye med å modernisere språket litt, også tilpasset skuespillernes dialekter, samtidig som vi bevarer rytmen og rimene etter beste evne. Handlingen ligner på originalmanuset, men vi har betydelig færre karakterer. I Ibsen sin originaltekst var det nemlig over 50 mindre og større roller. I de tidligere oppsettingene på Trøndelag Teater var det 10 og 11 skuespillere, denne gangen er det bare 5, noe som gjør at alle skuespillerne, for utenom Peer, deler på de til sammen 15 karakterene som er til stede i denne oppsettingen. Kostymene er moderne og estetikken i forestillingen er inspirert av ballroom-estetikk fra 1990-tallet med et nydelig design fra scenograf Andrea Wagner og kostymedesigner Maria Anderski og et spennende lyd-landskap fra komponist Sandro Tajouri. Nedenfor kan du lese mer om hvem Mina Salehpour er og om hennes visjoner og tanker rundt Peer Gynt.

Regissør Mina Salehpour

«Jeg ønsker å understreke at det ikke er meningen at publikum skal forstå alt som skjer på scenen. Det er heller ikke mitt mål at alle skal elske det, men at alle skal kunne finne et punkt i forestillingen som treffer deg. Det kan være en enkelt replikk, en karakter, en handling, en lyd, et kostyme eller en rekvisitt, så lenge det appellerer til ditt liv på en måte du selv kan forstå» - Mina Salehpour

Hvem er Mina Salehpour? Mina Salehpour ble født i Teheran, Iran, men har bodd store deler av sitt liv i Tyskland etter at familien immigrerte til Bayern på 90-tallet. Mina har en lang karriere som regissør og har gjestet flere av de største teatrene i Europa. Mange av forestillingene hennes har vært invitert til internasjonale teaterfestivaler. Hun ble nominert til beste nye regissør i 2012 og belønnet med den tyske teaterprisen Der Faust i 2013. Hun har også gjort karriere innenfor film-bransjen og arbeidet med operaforestillinger. Som regissør er hun kunstnerisk leder og har det overordnede ansvaret for oppsettingen, noe som inkluderer å tolke manuset, veilede skuespillerne i deres roller, bestemme visuell stil, scenografi, kostymer og lyddesign, samt å koordinere arbeidet til alle involverte avdelinger. Dette er et stort ansvar, og med seg på laget har hun sitt faste kunstneriske lag, som nevnt ovenfor. De var også med de siste tre oppsetningene som Salephour har hatt på Trøndelag Teater. Mina er en energisk, varm og ambisiøs arbeidsleder, og til tross for at hun har arbeidet i mange ulike byer, har hun avslørt for oss at Trondheim er hennes favoritt-by. Under kan du lese mer om Mina sitt kunstneriske arbeid og hennes tanker rundt Peer Gynt.

Intervju med regissør Mina Salephor om Peer Gynt – Dette er første gang du setter opp en klassiker av Henrik Ibsen. Hvorfor falt valget på Peer Gynt? – Ibsen er kanskje verdensberømt, men jeg lette ikke spesifikt etter et Ibsen-stykke. Jeg tenkte først og fremst at stykket kom til å passe veldig godt med de dyktige skuespillerne på Trøndelag Teater, som jeg har arbeidet med tidligere, spesielt hovedrolle-innehaveren Kenneth Homstad. Peer Gynt er en av de mest kjente karakterene i nordisk litteratur, så han var derfor ikke fremmed for meg. Jeg har sett flere oppsettinger av stykket tidligere på flere språk, og tenkte at det ville være særlig interessant å arbeide med en karakter og et stykke som har blitt tolket så mange ganger tidligere, og som har overlevd i norsk kultur i så mange år. – Hva tenkte du da du så det? Er du enig i tolkningen av Peer Gynt som du har sett? – For meg handler det ikke om å være enig eller uenig i en oppsetning. Det er det som er så gøy med teater, vi er ikke på Instagram og kan gi vår bekreftelse gjennom hjerter/likes. Når jeg ser en forestilling hender det at jeg liker den eller ikke liker den, men det hender også at jeg ikke vet hva jeg syns. Det er også helt greit. Den som er viktigst her er at jeg tror at jeg kan fortelle historien på en annen måte enn den ble fortalt da jeg så det. Det er som om du har spist en gulerot-kake og vurdert den, kanskje den var god, og kanskje ikke, men den fikk deg til å ville lage din egen gulrot-kake. De ulike tolkningene jeg har sett utfordrer meg til å stille meg selv spørsmålet «hva ser jeg i Peer Gynt». Det som fanger interessen min ved han er at han er en karakter som gjør en reise. Vi følger han gjennom hele livet, fra han er veldig ung gutt, til han blir en gammel mann. For meg er han en kunstner, kanskje er han en poet eller en forfatter – en som dikter noe. – Hvorfor lyver Peer? – Kanskje det er min nye måte å lage denne gulrot-kaken på. Jeg tror ikke nødvendigvis at han lyver, jeg tror han er en oppfinner. Når vi sier at noen er en løgner, er det alltid veldig negativt ladet. Hvis du hadde fortalt meg om en karakter i en bygd som alltid løy, ville jeg tatt avstand og ikke blitt venn med dette mennesket, fordi ingen vil bli løyet til. Men jeg vil gjerne bli venn med en som er i stand til å drømme om noe nytt. Se inn i deg selv, på ditt eget liv – når var siste gang du løy, når var sist gang du fant opp noe? Hvorfor? Hvorfor lyver vi? Hvorfor lyver du?

– Det at Peer «lyver» er ikke hele han, det er ikke nødvendigvis det som definerer han som karakter. Jeg tror ikke mennesker er så enkle. Jeg tror jeg har mer sympati med Peer sine fantasier enn hva jeg har sett i tidligere oppsettinger. Han finner opp en alternativ virkelighet, fordi han må. La oss ikke glemme at Peer Gynt kommer fra fattige kår, med en mor som alltid klager på ham og en far som er død. Han blir mobbet og behandlet veldig dårlig. Kanskje han ikke er så sterk, rask og vakker som han skulle ønske, så derfor drømmer han seg bort til en verden hvor dette er sannheten. – Han er ulykkelig, og det er noe veldig menneskelig ved dette. Alle som ikke er fornøyd med sin egen tilværelse ser vel for seg et annet liv, vi trenger noe nytt. For min egen del tror jeg det å lage teater er min store løgn. Jeg lager noe nytt og lager nye historier fordi det jeg ikke er fornøyd med det jeg har sett før. Skal jeg trekke dette enda lengre, tror jeg at mange kunstnere finner opp ting, fordi virkeligheten er uutholdelig. – Peer Gynt har opprinnelig over 50 karakterer, i denne oppsetningen har du innskrenket det til 15 karakterer, fordelt på fem skuespillere. Hvorfor velger du å ikke ha samme antall? – Dette kommer av flere ting. For det første er det fordi jeg liker det. Dette er på langt nær første gang jeg gjør dette grepet, og jeg vil si at det er en del av min kunstneriske stil som regissør. For det andre handler det om Peer sin reise, og hvem han møter. Derfor forblir Peer den samme, og møter andre på reise. Mange kan relatere til at vi går gjennom livet og møter personer som minner oss om en karakter som vi har møtt tidligere i livet, kanskje fordi de snakker på samme måte, er innviklet i de samme situasjonene eller vekker den samme følelsen i deg, uansett hvor mange år som har gått siden du møtte den personen. Den tredje grunnen er at når vi spiller teater, syns jeg ikke skuespillerne skal prøve å overbevise publikum om at de er den karakteren de spiller 100% på scenen. Vi er på et teater – la oss ha det gøy med det. La oss ta på et kostyme og lat som vi er en annen, og for å gjøre denne prosessen tydelig for publikum, velger jeg alltid at skuespillerne spiller flere karakterer, istedenfor at de skal flytte inn i karakteren sin kropp og overbevise oss om at de er den karakteren. Det hjelper oss i å ta dem litt mindre seriøst, og bevarer teaterleken. Dette er for meg selve kjernen i teater – når barn leker har de helt enkle elementer som skiller karakterene. De tar på seg en hatt, og spiller en far, de tar på seg et skjørt og spiller en mor, og kanskje tar de på seg begge deler og spiller den tullete lillesøsteren, og det syns jeg det ligger noe helt grunnleggende i. – Er det tilfeldig hvilke karakterer som blir tolket av en og samme skuespiller, eller har du en tanke bak hvem som spiller hva? 13

– Ingenting er tilfeldig, men det kan virke tilfeldig ovenfor publikum, og det er helt greit. Jeg har mine grunner for hvorfor Mor Åse også spiller Barnet i denne oppsetningen, eller hvorfor Ingrid også spiller Den Grønnkledde. Dette har også endret seg underveis i prøveperioden, fordi jeg oppdager nye ting hele tiden når teksten tolkes av skuespillerne. Men mine grunner trenger ikke å være publikum sine grunner. Det du ser, er rett for deg. – Hvor kom ideen med å spille Peer Gynt på skøyte-is? Hvorfor står skuespillerne på skøyter? – Som nevnt tidligere, tror jeg Peer Gynt finner på sin egen virkelighet fordi han er ulykkelig. Jeg gikk derfor inn i meg selv om spurte: Når var jeg sist ulykkelig og hadde et ønske om å være en annen? Dette tok meg tilbake til ungdomstiden, og jeg har et minne fra jeg var 13 år gammel og var invitert til en bursdagsfest i en skøytepark hvor de spilte pop-musikk og hadde diskolys. Vi skøytet i sirkel, noen snakket, noen var stille og lyttet til musikken, vi spiste kake og hadde det fint. Foreldrene mine hadde aldri tatt meg med til en slik park, og jeg var helt ny til skøyting og naturligvis ikke så veldig god til det. Jeg var også helt ny i den klassen, og følte meg først litt utenfor. Men på et tidspunkt oppdaget jeg at jeg mestret skøytingen. Jeg gikk i ring, og stolte på meg selv til å gå fortere og fortere, og til slutt gikk jeg fortest av alle, og mistet gruppen. For meg selv – skøytet jeg alene og lyttet til musikken. Jeg var på ingen måte en verdensmester, men jeg følte at jeg mestret noe, og tenkte for meg selv «nå kan jeg fly». Når jeg ser tilbake på denne opplevelsen, står den ut som sist gang jeg skapte meg om til en egen karakter i min egen virkelighet. Så derfor foregår denne oppsettingen av Peer Gynt på skøyter. Dessuten – er det ikke gøy å se på da? – Det er det absolutt! Hvordan har du arbeidet med skøytene i prøverommet? – Vel, vi har så vidt begynt så vi får se hvor gode skuespillerne blir. Målet er heller ikke å øve til skuespillerne blir profesjonelle skøyteløpere som kan delta i olympiaden. Målet er å se normale mennesker som gjør unormale ting og observere dem mens de prøver, og kanskje til og med feiler, med glimt av vakker dans. Det ligger noe spennende i variasjonen mellom det klumsete, og det vakre. Plutselig faller noen, og i neste øyeblikk klarer de en piruett? Hvem vet hvor dette ender? – Hva kan vi lære av denne oppsettingen? – Personlig syns jeg at teateret skiller seg fra skolen, fordi det er ikke et sted hvor vi skal lære ting. Mange tenker annerledes enn meg, men for min egen del har jeg gått i teateret siden jeg var veldig ung, fordi det er et sted hvor man kan drømme, se for seg ting og finne opp noe. Det 14

finnes ingen rett eller gal måte å fortelle en historie på, og jeg vil ikke tvinge publikummet mitt til å se det jeg ser eller tolker ut av oppsettingen. Det handler ikke nødvendigvis om å forstå, men om å føle noe som resonerer til deg. Jeg mener at mitt ansvar, mitt mandat er å stille spørsmål som publikummet kan ta med seg ut av teater-rommet og diskutere på vei hjem eller med vennene sine. De er også velkommen til å ikke like det, det er også en følelse, men da er jeg interessert i å forstå hvorfor. Kanskje får denne oppsetningen deg til å tenke annerledes om en venn av deg som alltid finner på ting om livet sitt som ikke er sant, eller føler et behov for å lyve, ikke fordi jeg har bedt deg om det, men fordi du ser det du ser og knytter det til dine egne erfaringer. Vi trenger ikke lære, men tenke, snakke sammen, kanskje over en is?

Utdrag fra manus Nedenfor følger ulike utdrag fra vårt manus, bearbeidet av regissør og dramaturg. Utdragene vil ligne på det dere får se på scenen, med forbehold om at det fortsatt kan oppstå endringer og at det som blir sagt på scenen ikke er identisk med det som står her. Etter hvert utdrag følger også noen oppgaver tilknyttet utdragene, som kan brukes både før og etter elevene har sett forestillingen, eller som inspirasjon til diskusjon. Utdragene kan for eksempel også sammenlignes med originalmanuset som ligger offentlig på Nasjonalbibliotekets hjemmeside.

Akt 2- Peer møter den Grønnkledde og Dovregubben PEER GYNT Slott over slott seg bygger! Hei, for en skinnende port! Stå! Vil du stå! Det rygger lenger og lengere bort! Hanen på fløyen løfter vingene sine til flukt; – alt blåner seg bort i kløfter, og berget er låst og lukt. – Der seiler to brune ørne. Mot sør går de ville gjess. Og her skal jeg traske og tørne i mudder og søl til knes! Jeg vil med! Jeg vil vaske meg ren i de hvasseste vinders bad! Jeg vil høyt! Jeg vil dukke meg ven i det skinnende døpefat! Inn da, Peer Gynt, til dommen; den lyder i sang og klang:

Peer Gynt, av stort est du kommen, og til stort skalst du vorde en gang! –––––––––––––––––––––––––

DEN GRØNNKLEDDE Er det sant? Er du kongssønn?

PEER GYNT Ja.

DEN GRØNNKLEDDE Jeg er Dovrekongens datter.

PEER GYNT Er du det? Se, se; det treffer jo godt

DEN GRØNNKLEDDE Inne i Ronden har far min sitt slott.

PEER GYNT Da har mor min et større, så vidt jeg fatter.

DEN GRØNNKLEDDE Kjenner du far min? Han heter kong Bråse.

PEER GYNT Kjenner du mor min? Hun heter dronning Åse.

DEN GRØNNKLEDDE Når far min er sint, så sprekker fjelle.

PEER GYNT De raser bare mor min tar på å skjelle.

DEN GRØNNKLEDDE Far min kan spenne under høyeste hvelv.

PEER GYNT Mor min kan ride gjennom strieste elv.

DEN GRØNNKLEDDE Har du annen kledning enn de fillene der?

PEER GYNT Hå, du skulle se mine søndagsklær!

DEN GRØNNKLEDDE Jeg går til hverdags i silke og gull.

PEER GYNT Det synes da nærmere strie og ull.

DEN GRØNNKLEDDE Ja, det er ett du må komme i hug; så er nå Rondefolkets skikk og bruk: Dobbelt laget er alt vårt eie. Kommer du frem til min faders gård, 18

kan det lett hende at du er på veie til å tro du i styggeste steinrøysa står.

PEER GYNT Ja, er det ikke akkurat slikt hos oss? Alt gullet vil synes deg rusk og boss; og kanskje vil du tro de glitrende ruter er en bylt av gamle sokker og kluter.

DEN GRØNNKLEDDE Svart synes hvitt, og stygt synes pent.

PEER GYNT Stort synes litt, og skittent synes rent.

DEN GRØNNKLEDDE Ja, Peer, så ser jeg vi to passer sammen!

PEER GYNT Som beinet og buksa, som håret og kammen.

DEN GRØNNKLEDDE Akk, nylig gikk jeg så stur og mod –. Nei, en vet aldri hva som kan hendes! ––––––––––––––––––––––––– DOVREGUBBEN Altså, det er min datter du krever?

PEER GYNT 19

Din datter og riket i medgift, ja.

DOVREGUBBEN Det halve får du imens jeg lever, og det annet halve når jeg en gang faller fra.

PEER GYNT Det er jeg fornøyd med.

DOVREGUBBEN Stopp litt min gutt; – du har også noen løfter å gi. Brytes ett av dem, er hele pakten brutt, og du slipper ikke herfra i live. For det første må du love at du aldri enser hva der ligger utenfor Rondenes grenser; dag skal du sky, dåd og hver lysfylte plett.

PEER GYNT Får jeg kalles for konge, så holdes det lett.

DOVREGUBBEN Hva er forskjellen mellom troll og mann?

PEER GYNT Der er ingen forskjell, så vidt jeg ser. Stortroll vil steke og småtroll vil klore; – likeså hos oss, hvis bare de torde.

DOVREGUBBEN Sant nok; vi er like i det og mer. Men morgen er morgen, og kveld er kveld, så forskjell blir det nå likevel. – Nu skal du høre hva det er for noe: Der ute, under det skinnende hvelv, mellom menn det heter: «Mann, vær deg selv!» Her inne hos oss mellom trollenes flokk det heter: «Troll, vær deg selv – nok!»

DEN GRØNNKLEDDE Øyner du dybden?

PEER GYNT Jeg synes det er tåket.

DOVREGUBBEN «Nok», min sønn, det kløyvende, sterke ord må stå i ditt våpenmerke.

PEER GYNT Nei, men –

DOVREGUBBEN Det må, skal du her bli herre!

PEER GYNT Ja, skitt; la gå; det er jo ikke verre –

DOVREGUBBEN Dernest må du lære å sette pris på vår jevne hjemlige levevis. Kuen gir kaker og stuten mjød; spør ikke om den er sur eller søt; hovedsaken er, det får du ei glemme, den er brygget her hjemme.

DOVREGUBBEN Bollen følger med, og den er av gull Hvem gullbollen eier, ham er datter min huld.

PEER GYNT Der står jo skrevet: Du skal tvinge din natur; – og i lengden faller drikken vel mindre sur. La gå!

DOVREGUBBEN Se, det er fornuftig sagt.

PEER GYNT En får håpe på vanens makt.

DOVREGUBBEN Dernest må du kaste dine kristenmannskleder; ti det skal du vite til vårt Dovres heder: Her er allting fjellvirket, ingenting fra dalen, unntagen silkesløyfen ytterst på halen.

PEER GYNT Jeg har ingen hale!

DOVREGUBBEN. Så kanst du få. Beil aldri til datter min med baken bar.

PEER GYNT Gjøre menneske til dyr!

DOVREGUBBEN Du skal få en branngul sløyfe å bære, og det gjelder her for den høyeste ære.

PEER GYNT Det sies jo mennesket er kun et fnugg. Bind vekk!

DOVREGUBBEN Du est en medgjørlig fyr.

DEN GRØNNKLEDDE Prøv nu hvor fint du kan svanse og svinge!

PEER GYNT Hå, vil I enda til mere meg tvinge? Krever I også min kristenmannstro?

DOVREGUBBEN. 23

Nei, den kan du gjerne beholde i ro. Troen går fritt; den legges ingen toll på; det er skorpen og snittet en skal kjenne et troll på. Bare vi er ens i lader og kledsel, kan du gjerne kalle tro hva vi kaller redsel.

PEER GYNT. Du er dog, de mange vilkår til tross, mere rimelig kar enn en skulle frykte.

DOVREGUBBEN. Min sønn, vi troll er bedre enn vårt rykte; det er også en forskjell mellom jer og oss. – Tal uten frykt. Hva ser du?

PEER GYNT. Noe ustyggelig stygt. Dovregubben Ja-ja, min sønn, så må du i kur mot denne hersens menneskenatur.

PEER GYNT Hva vil du gjøre?

DOVREGUBBEN I venstre øyet jeg risper deg litt, så ser du skjevt, men alt det du ser, tykkes gildt og gjevt. 24

Så skjærer jeg ut det høyre øyet–

PEER GYNT Så sier jeg takk for meg.

DOVREGUBBEN Nei, stopp! Det er lettvint å slippe her inn, men utad går ikke Dovregubbens grind.

PEER GYNT Du vil da vel ikke tvinge meg med vold?

DOVREGUBBEN Hør nå, og vær fornuftig, prins Peer! Du har gaver for trollskap. Ikke sant, han ter seg allerede nu så temmelig som et troll? Og troll vil du være?

PEER GYNT Ja – Gud vil jeg så. For en brud og et velskjøttet rike på kjøpet kan jeg finne meg i at noe går i løpet. Men allting i verden er det måte på. Halen har jeg tatt, det er ganske sant, men jeg kan vel få løst hva det hofftroll bandt. En ed kan en alltid jo ete i seg; – men det å vite at en aldri kan fri seg, at en ikke som et skikkelig menneske kan dø, å gå som et bergtroll alle sine dage, – 25

dette her, at en aldri kan trede tilbake, som det står i boken, det legger du vinn på, men det er noe som jeg aldri går inn på.

DOVREGUBBEN Nu blir jeg, sant for udyden, vred; og da er jeg ikke til å gantes med. Du puslete gutt! Vet du hvem jeg er? Først så kommer du min datter for nær –

PEER GYNT Det er løgn i din hals!

DOVREGUBBEN Du må henne ekte.

PEER GYNT Tør du si meg på at –?

DOVREGUBBEN Hva? Kan du nekte hun var i din attrå og i ditt begjær?

PEER GYNT Ikke annet? Hvem fanden henger seg i slikt?

DOVREGUBBEN Mennesket blir seg dog alltid likt. Vent; du skal snart få syn for sagn – 26

PEER GYNT Du fisker meg ikke med løgnens agn!

DEN GRØNNKLEDDE Min Peer, du er far før året er omme.

PEER GYNT. Lukk opp; jeg skal ut.

DOVREGUBBEN I et bukkeskinn får du ungen efter deg.

PEER GYNT Gubbe, vær nu ikke stri som en okse! Vær rimelig, jomfru! Ta mot forlik. Dovregubben Hiv ham i knas mot bergveggen, børn!

PEER GYNT Hjelp, Mor, jeg dør.

Oppgaver til utdraget: 1. Hva er det slags «slott» Peer bygger her? Hva tror du det symboliserer? 2. I 2. akt møter Peer Den Grønnkledde, en karakter som ofte er et mysterium for mange. Hvem tror du at Den Grønnkledde er? Hvorfor tror du Ibsen ga henne det karakternavnet?

3. Hva tror du Peer ønsker å oppnå i denne scenen? Er han på jakt etter frihet, kjærlighet eller noe annet? 4. Er Dovregubben slem eller snill, og hva ønsker han at Peer skal gjøre? Hvorfor velger Peer til slutt å forlate trollenes verden? 5. Hva gjør de to skikkelsene? Hva tror du de lever av? Og hva tror du trollene symboliserer? 6. Finnes det «Dovregubber» i dagens samfunn? F.eks. miljøer eller grupper som forsøker å få mennesker til å tilpasse seg bestemte normer? Hvor langt bør man gå for å passe inn i en gruppe?

Utdrag fra manus- Slutten av Akt 3 – Mor Åses død ÅSE Nei, Herregud, kommer han ikke? Det dryger så inderlig langt. Jeg har ikke bud å skikke; og si ham har jeg så mangt.

PEER GYNT God kveld!

ÅSE Vårherre deg glede! Så kom du da, kjære min gutt! Men hvor tør du ferdes her nede? Her er jo ditt liv forbudt.

PEER GYNT Å, livet får være det samme. Jeg måtte nå se hit ned.

ÅSE Ja, nå står alle til skamme; og jeg kan gå bort i fred!

PEER GYNT Gå bort? Hva er det du snakker? Hvor er det du akter deg hen?

ÅSE. Akk, Peer, det mot enden lakker; jeg har ikke langt igjen.

PEER GYNT Se så! Fra det tunge jeg renner; jeg trodde jeg her var fri –! Er du kald på føtter og hender?

ÅSE Ja, Peer; det er snart forbi. – Når du ser at øyan min briste, må du lukke dem varlig til. Og så får du sørge for kiste, men, kjære, la den bli gild. Å nei, det er sant –

PEER GYNT Ti stille! Tidsnok å tenke på slikt.

ÅSE Ja, ja. Her ser du det lille de levnet. Det er dem likt.

PEER GYNT Nu igjen! Jeg vet jeg har skyld. 30

ÅSE Du! Nei, den fordømte fylla, Kjære gutten min, du var fordrukken; da vet en ei selv hva en gjør; og så hadde du ridd på bukken; det var rimelig nok du var ør!

PEER GYNT Ja, ja; la den skrøna fare. La fare den hele sak. Det tunge, det vil vi spare til siden – en annen dag. Nå, mor, skal vi sammen snakke; men bare om løst og fast, – og glemme det vrange og skakke, og alt som er sårt og kvast. Er du tørst? Skal jeg hente deg drikke? Kan du minnes hvor titt om kvelden du satt for min sengestokk og bredte over meg fellen, og sang både stev og lokk?

ÅSE Ja, mins du! Så lekte vi slede når far din i langfart fór. Fellen var karmesprede og gulvet en islagt fjord.

PEER GYNT Ja, men det aller beste, – mor, kan du mins det med? – det var dog de glupe heste –

ÅSE Ja, mener du ikke jeg vet –? Det var naboens katt vi fikk låne; den satt på en kubbestol –

PEER GYNT Til slottet vestenfor måne og slottet østenfor sol, til Soria Moria-slottet gikk veien både høyt og lavt. En kjepp, som vi fant i kottet, du brukte til svøpeskaft.

ÅSE jeg vil flytte!

PEER GYNT Flytte?

ÅSE Ja, flytte; det ønsker jeg støtt.

PEER GYNT Du snakker! Bre over deg fellen. 32

La meg sitte på sengestokk. Se så, nu korter vi kvelden både med stev og lokk. I Soria Moria-slottet er det gilde hos konge og prins. Hvil deg på sledeputen; jeg kjører deg dit over mo –

ÅSE Men, snille Peer, er jeg buden?

PEER GYNT Ja, det er vi begge to. Hypp! Vil du rappe deg, Svarten! Mor, du fryser vel ei? Jo-jo; det kjennes på farten når Grane legger i vei!

ÅSE Kjære Peer, hva er det som ringer –?

PEER GYNT De blanke dombjeller, mor!

ÅSE Hu, nei da, hvor hult det klinger!

PEER GYNT Nå kjører vi over en fjord. 33

ÅSE Jeg er redd! Hva er det som bruser og sukker så underlig vilt?

PEER GYNT Det er grantrærne, mor, som suser på moen. Sitt bare stilt.

ÅSE Det gnistrer og blinker langt borte. Hvor kommer den lysningen fra?

PEER GYNT Fra slottets ruter og porte. Kan du høre de danser?

ÅSE Ja.

PEER GYNT Utenfor står Sankt Peter og ber deg komme inn.

ÅSE Hilser han?

PEER GYNT Ja, med heder, 34

og skjenker den søteste vin.

ÅSE Vin! Har han også kaker?

PEER GYNT Ja, da! Et smekkfullt fat. Og salig prostinnen lager deg kaffe og sukkermat.

ÅSE Å, kors; kommer vi to sammen?

PEER GYNT Så ofte og lenge du vil.

ÅSE Å nei da, Peer, for en gammen du kjører meg, stakkar, til!

PEER GYNT Hypp; vil du rappe deg, Svarten!

ÅSE Kjære Peer, du kjører vel rett? Peer Gynt Her er brede veien.

ÅSE 35

Den farten, den gjør meg så svak og trett.

PEER GYNT Der ser jeg slottet seg høyne; om litt så er reisen slutt.

ÅSE Jeg vil ligge og lukke øyne og stole på deg, min gutt!

PEER GYNT Rapp deg, Grane, min traver! I slottet er trengselen stor; mot porten de myldrer og kaver. Nu kommer Peer Gynt med sin mor! Hva sier du, Herr Sankt Peter? Får ikke mor slippe inn? Jeg mener du lenge leter før du finner så ærlig et skinn. Om meg vil jeg ikke snakke; jeg kan vende ved slottets port. Vil du skjenke meg, tar jeg til takke; hvis ei, går jeg like nøyd bort. Jeg har diktet så mang en skrøne, som fanden på prekestol, og kalt min mor for en høne fordi hun kaklet og gol. Men henne skal du akte og hedre 36

og gjøre det riktig til lags; her kommer ikke noen bedre fra bygdene nå til dags. – Ho-ho; der har vi Gud Fader! Sankt Peter, nå får du ditt! «Hold opp med de hovmester-fakter; mor Åse skal slippe fritt!» Ja, var det ikke det jeg visste? Nu ble der en annen dans! Hvorfor ser du som øyet skulle briste? Mor! Er du fra samling og sans –! Du skal ikke ligge og glane –! Snakk, mor; det er meg, din gutt! Ja så! – Du kan hvile deg, Grane; for nå er reisen slutt

Oppgaver til utdraget 1. Mor Åses død blir ofte omtalt som en av de mest gripende scenene i stykket. Hva er det som skjer mellom Mor Åse og Peer Gynt i denne scenen? 2. Hvordan oppfører Peer seg ovenfor moren i hennes siste stund? Er han mest opptatt av å trøste seg selv eller moren? 3. Hva forteller scenen oss om forholdet mellom Peer og Mor Åse? Og hva forteller det oss om forholdet mellom barn og foreldre? 4. Hvorfor har Mor Åse vært så sint på Peer? Tror du hun tilgir han i denne scenen? Hvorfor eller hvorfor ikke? 5. Hvorfor tror du Ibsen lar Peer bruke fantasi og eventyr i stedet for å snakke direkte om døden?

Utdrag fra manus- Akt 5 – Peer møter knappestøperen KNAPPESTØPEREN Unnskyld, – du heter vel ikke Peer?

PEER GYNT Peer Gynt, som man sier.

KNAPPESTØPEREN Det kaller jeg hell! Det er nettopp Peer Gynt jeg skal hente i kveld.

PEER GYNT Skal du det? Hva vil du?

KNAPPESTØPEREN Her kan du se; jeg er knappestøper. Du skal i min skje.

PEER GYNT Hva skal jeg i den?

KNAPPESTØPEREN Du skal smeltes om.

PEER GYNT Smeltes?

KNAPPESTØPEREN Her er den, skuret og tom. Din grav er gravet, din kiste bestilt. I skrotten skal ormene leve gildt; – men jeg har ordre til, uten dvelen, på Mesters vegne å hente sjelen.

PEER GYNT Umulig! Sånn helt uten varsel –!

KNAPPESTØPEREN Det er gammel vedtekt ved gravøl og barsel i stillhet å velge dagen til festen, uten eneste varsel til hedersgjesten.

PEER GYNT Ja, riktig. Det rundt i min hjerne løper. Du er jo –?

KNAPPESTØPEREN Det hørte du; – knappestøper.

PEER GYNT jeg er ikke så gal som du kanskje tror, – har gjort atskillig godt her på jord; – i verste fall kan jeg kalles en flynder, – men slett ikke noen særdeles synder.

KNAPPESTØPEREN Nei, det er jo nettopp knuten, mann; du er ingen synder i høyere forstand; se, derfor slipper du pinselsveen, og kommer, som andre, i støpeskjeen. Min venn, du er i en stor villfarelse. Begge har vi hast, og til tidsbesparelse skal jeg forklare deg sakens grunn. Du er, som jeg har av din egen munn, ikke noen såkalt storartet synder, – ja, knapt en middels –

PEER GYNT Og følgelig, venn, kan jeg gå som jeg kom?

KNAPPESTØPEREN Nei, følgelig, venn, skal du smeltes om.

PEER GYNT Hva er det for knep du har funnet på her hjemme mens jeg i utlandet lå?

KNAPPESTØPEREN Du kjenner jo håndverket, – vet vel at titt kan en støpning arte seg, rent ut sagt, skitt; stundom blir knappene hempeløse. Men Mester, ser du, er sparsom, han; og derfor blir han en holden mann. Han slenger ikke vekk som rent udugelig hva der som råstoff kan bli brukelig. Du var nå eslet til en blinkende knapp på verdensvesten, men hempen glapp; og derfor skal du i vrakgodskassen, for, som det heter, å gå over i massen.

PEER GYNT Du mener da vel aldri å få meg gytt sammen med Peer og Pål til noe nytt?

KNAPPESTØPEREN Jo, så min sel mener jeg så.

Det har vi gjort med ikke så få.

PEER GYNT en hempeløs knapp, en blankslitt skilling, – hva er det for en mann i din Mesters stilling? Nei, sier jeg! Nei! Med tenner og klør gjør jeg motstand mot dette! Alt annet før!

KNAPPESTØPEREN Men hvilket annet? Vær dog fornuftig. For himlen er du ikke tilstrekkelig luftig –

PEER GYNT Men dette annet, – å skulle gå opp som et fnugg i en uvedkommendes kropp, – dette støpeskjevesen, dette gyntske opphør, – det setter min innerste sjel i opprør!

KNAPPESTØPEREN Men, kjære Peer, det trenges dog ei for småting å ta så voldsomt på vei. Deg selv har du aldri vært før; – hva skiller det så om til gagns du dør?

PEER GYNT Har jeg ikke vært –? Jeg må nesten le! Peer Gynt har vært noe annet, skal vi se! Nei, knappestøper, du dømmer i blinde. Kunne du syne meg i nyrene inne, så ville du treffe bare Peer og Peer, og ikke noe annet og heller ikke mer.

KNAPPESTØPEREN Det er ikke mulig. Her har jeg min ordre. Se, her står skrevet: Peer Gynt skal du fordre. Han har budt sitt livs bestemmelse tross. I støpeskjeen med ham som mislykket gods.

PEER GYNT Men unn meg dog frist!

KNAPPESTØPEREN Hva vil du med den?

PEER GYNT Jeg vil få bevist at jeg var meg selv gjennom hele livet; og derom er det jo dog vi har kivet.

KNAPPESTØPEREN Bevist? Med hva?

PEER GYNT Med vitner og attester.

KNAPPESTØPEREN Jeg er såre redd de blir vraket av Mester.

PEER GYNT Umulig! For øvrig, den tid den sorg! Kjære mann, la meg låne meg selv på borg; jeg er snart her igjen. Kun en gang man fødes; og seg selv, som man skaptes, holder man på. Ja; er vi så enige?

KNAPPESTØPEREN Nå da, la gå. Men husk, ved neste korsvei vi møtes.

Oppgaver knyttet til utdraget: 1. Hvor kommer karakternavnet «Knappestøperen» fra? 2. Hvem er Knappestøperen, og hvorfor kommer han for å hente Peer? Hva mener han når han sier at Peer skal støpes om? 44

3. Peer nevner her «Per og Pål». Hvem referer han til, og hvorfor tror du han trekker inn disse to navnene? 4. Hva er det egentlig knappestøperen dømmer Peer for? 5. Hva tror du knappestøperen mener med «neste korsvei» 6. Hvis knappestøperen kom til oss i dag, hvilke kriterier tror dere han ville brukt for å vurdere et menneskeliv?

Generelle oppgaver knyttet til vår oppsetting 1) Hva er en klassiker? Hvorfor tror du Peer Gynt fortsatt er aktuell i dag? 2) Diskuter hvorvidt vi å vår samtid ser behovet for å dikte oss selv. Hvilken betydning har det for livene våre? 3) Hvordan endret ditt syn på handlingen eller karakterene seg fra du leste utdragene fra manus og når du så det på scenen? 4) Har Peer egentlig vært seg selv gjennom livet? Hva betyr det å være seg selv? 5) I vår oppsetting av Peer Gynt bryter skuespillerne «den fjerde veggen» som vil si at de noen ganger trer ut av karakteren sin, og står på scenen som skuespiller, og kanskje henvender de seg til publikum. Følg med på en skuespiller, og legg merke til når de spiller skuespill og ikke. 6) Velg deg en karakter du kan følge med på i løpet av stykket. Hva er denne karakteren sin reise? Undersøk originalteksten hos Ibsen, og tradisjonelle tolkninger av karakterene. Hvordan skiller de seg fra vår oppsetting/tolkning? For eksempel, Solveig: Solveig er tradisjonelt blitt skildret som den trofaste, tålmodige og selvoppofrende kvinnen i Peer Gynt. Hun representerer ofte kjærlighet, godhet, stabilitet og moralsk styrke i kontrast til Peers rastløse, egoistiske og eventyrlystne liv, og til tross for alle de dumme tingene Peer gjør, venter Solveig på ham i alle årene, og vugger han inn i døden på slutten av stykket. Hvorfor tror du Solveig forelsker seg i Peer? Hvorfor tror du Solveig venter på Peer? Kan dette tolkes som en feministisk handling? Hvordan skiller Solveig i vår oppsetting seg fra Solveig sin tradisjonelle funksjon hos Ibsen?