Page 1

ÅRSRAPPORT

2008


VISJON Statskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn.

Innhold Adm.dir. har ordet . . . . . . . . . . . 4 Historiske merkesteiner . . . . . . . 6 Dette preget Statskog i 2008

... 8

Hovedtall og nøkkeltall . . . . . . . 10 Statskog SF . . . . . . . . . . . . . . . 13 Styrets årsberetning

. . . . . . . . . 14

Økonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Slik styret ser det . . . . . . . . . . . 28 Resultatregnskap

. . . . . . . . . . . 30

Balanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Noter

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36

Samfunnsregnskap

. . . . . . . . . . 45

Grunneierfondet . . . . . . . . . . . . 46 Reportasjer

. . . . . . . . . . . . . . . 47

(Foto: Aina Bye)

Innhold

3


Administrerende direktør har ordet

S

tatskog er på mange måter en svært spesiell og mangslungen organisasjon. Vi er større enn folk flest tror hva areal angår – vi forvalter 1/5 av Norges areal. Men denne forvaltningsjobben blir gjort av færre ansatte enn folk flest tror. Vi er kun 157 ansatte fra Nordreisa i nord til Lyngdal i sør. I tillegg opererer vi i en spennende akse mellom å være en tilretteleggende samfunnsaktør og en driftig forretningsaktør. Som administrerende direktør er jeg stolt av å lede en så kompetent, effektiv og fleksibel organisasjon – som evner å være både en ansvarlig samfunnsaktør så vel som en profesjonell forretningsaktør, og som bidrar til å skape og utvikle verdier på statens eiendommer i Norge. Når 2008 skal oppsummeres, er det en sak jeg vil trekke særskilt fram. En sak som ikke berørte Statskogs rolle verken som tilrettelegger for allmennheten eller som forretningsaktør i året som gikk. I desember 2007 la Samerettsutvalg 2 fram sin utredning. I utredningen beskrives utvalgets forslag til ny lov om kartlegging og anerkjennelse av rettigheter til grunn og naturressurser i de tradisjonelle samiske bruksområdene fra og med Troms fylke og sørover. Utvalget la også fram forslag

til ny lov om saksbehandling og konsultasjoner, og forslag til ny forvaltningsordning for statens grunn i Troms og Nordland.

ivaretar grunneierrollen og har ansvaret for forvaltningen av statens grunn i Troms og Nordland.

slik at politikerne, som skal bestemme fremtidens forvaltning av nåværende statlig grunn, har et best mulig grunnlag for sitt vedtak.

Når jeg trekker fram Samerettsutvalg 2 sin utredning og forslag, er det primært av to årsaker. For det første fordi utredningen krevde betydelig engasjement av Statskog i hele 2008. Både i form av informasjon på konferanser og andre møtesteder om hvordan et demokratisert og videreutviklet Statskog kan møte de utfordringer som ligger i utvalgets mandat, og i form av dialog og informasjonsutveksling med ulike aktører og politikere som har arbeidet med sine høringsuttalelser. I tillegg kommer også arbeidet med styrets egen høringsuttalelse.

I en prosess der en mulig utgang er at staten frasier seg eiendomsretten til utmarksgrunnen i Troms og Nordland, er det viktig at også konsekvensene dette vil få for staten som grunneier i Sør-Norge belyses. Et slikt scenario betyr at de totale arealene hvor Statskog er grunneier reduseres fra 60.000 til 30.000 kvadratkilometer. De viktige arealene der Statskog er både grunneier og har ansvaret for ressursforvaltningen, vil imidlertid reduseres med om lag 90 prosent, fra 33.000 til 3.000 kvadratkilometer. Det er disse arealene som er hovedgrunnlaget for Statskog som ressursutvikler og samfunnsaktør. Slik jeg ser det vil et “rest-Statskog”, basert på statsgrunn sør for Nordland, derfor ikke ha et tilstrekkelig ressursgrunnlag til å være et effektivt redskap for nasjonale mål, næringsutvikling, miljø- og naturvern, allmennhetens tilgang til friluftsliv, jakt og fiske og andre sektorpolitiske oppgaver. Statskogs mulighet til å være en viktig næringsaktør innenfor for eksempel skogbruk og energi, vil også bli betydelig svekket.

Statskogs arbeid med den nye sameretten har også ført mye positivt med seg. Selv om vi mener at vi har drevet – og driver – en god og effektiv organisasjon, har Statskog underveis i samerettsprosessen lært mye. Vi har fått bedre innsikt i folkeretten og utfordringene knyttet til statens folkerettslige forpliktelser overfor det samiske folk. Vi har også lært mye gjennom konstruktiv dialog med reindriften, både lokalt og sentralt gjennom Norske Reindriftsamers Landsforbund, og med Sametinget, fylkeskommuner, kommuner og bruker- og interesseorganisasjoner.

For det andre fordi utfallet av SRU 2-prosessen, når det gjelder behandlingen av utvalgets forslag til forvaltningsmodell, i sin ytterste konsekvens kan medføre at Statskog ikke lenger vil være i stand til å ivareta de målsettingene og oppgavene som Stortinget la til grunn ved etableringen av statsforetaket i 1993. Statskogs styre gir i sin høringsuttalelse klart uttrykk for at konsekvensene for foretaket i så fall må gjøres til gjenstand for en egen utredning før Stortinget eventuelt blir forelagt et forslag hvor Statskog ikke lenger

Det er selvsagt ikke noe argument i seg selv at Statskog skal overleve også etter at Samerettsutvalg 2-prosessen er sluttført i form av forpliktende vedtak. Det er likevel viktig for Statskog å formidle hvordan dagens forvaltning er og hvordan økonomien i forvaltningen ser ut,

Selv om høringsperioden går ut første kvartal i 2009, vil det trolig gå en tid før det foreligger et politisk vedtak – og til vedtaket effektueres. I mellomtiden vil Statskog fortsette å utvikle seg i en retning med økt medinnflytelse og involvering av så vel rettighetshavere, folkevalgte organ, friluftslivs- og næringsinteresser og andre aktuelle parter.

Statskog skal også fortsette å skjøtte sin todelte rolle som samfunnsaktør og forretningsaktør. Begge deler er like viktig for å sørge for allmennhetens tilgang til vår felles norske natur – og for å bidra til utvikling og verdiskaping som kommer lokalsamfunn, regionen og folk flest til gode. Statskog er inndelt i seks regioner og har til sammen 23 lokalkontor. Driften er organisert i de fire virksomhetsområdene Eiendom, Energi, Skog og Friluftsliv. I dag ser vi tydelig at det er innenfor energiområdet Statskog har det største forretningsmessige potensialet. På energiområdet samarbeider Statskog i en rekke prosjekter med både private grunneiere og andre aktører. For Statskog handler det om å være med på å skape verdier både for oss selv og andre – verdier som også kan gi aktivitet lokalt. Dette gir oss muskler til å investere i nye lokale og regionale utviklingsaktiviteter. For mange er Statskog mest kjent som en viktig aktør innenfor friluftsliv. Gjennom mange år har vi arbeidet med tilrettelegging for det enkle friluftslivet, og Statskog har et bredt tilbud av jakt, fiske og hytteutleie til folkelige priser. For at tilbudene skal være tilgjengelige for folk flest, ligger alle friluftsproduktene ute på nettportalen inatur.no. Der kan både fiskekort og jaktkort kjøpes og hytter reserveres. I 2008 bestemte vi oss også for å dele ut fiskestenger til norske barn og ungdommer. Vi kommer til å bruke vel en million kroner på dette “Fiskelykke”-prosjektet både i 2009 og 2010.

(Foto: Fotokompaniet, Namsos)

4

Årsrapport 2008

Utdelingen skjer i samarbeid med Norges Jegerog Fiskerforbund og Den Norske Turistforening. Skogområdet har helt siden Statskog ble etablert i 1993 vært den viktigste bidragsyteren til foretakets driftsøkonomiske resultat. Marginene ble atskillig strammere i 2008. For oss er det, uansett konjunktursvingninger, avgjørende at viktige industrivirksomheter i regioner der Statskog har skogressurser, kan forholde seg til en profesjonell, forutsigbar og langsiktig leverandør av råstoff. Også når det gjelder annen ressursutvikling, arealutvikling og disponering av fellesskapsgrunn, er godt samarbeid med kommuner, brukere og rettighetshavere, næringsliv og interesseorganisasjoner avgjørende. Statskog ønsker i tiden framover å bruke sin erfaring som nasjonal grunneier til å videreutvikle samarbeidsarenaer, bidra til å dempe konflikter og finne løsninger mellom ulike interesser. Vi vil bidra med en mest mulig helhetlig og profesjonell forvaltning av grunn og ressurser. Jeg føler meg trygg på at Statskog, som forvalter av statens grunn, er både robust, nytenkende og fleksibel nok til å være den samfunnsaktør og næringsaktør som best sikrer allmennheten tilgang til og utbytte av våre felles eiendommer.

Øistein Aagesen


Historiske merkesteiner 16- og 1700-tallet

1739

1760

1700-tallet

På 16- og 1700tallet var landets skoger preget av hard hogst. Skogen var en av de viktigste ressursene i det førindustrielle samfunnet i Norge, og en kilde til rikdom for dem som eide skog. Men skogen var på denne tiden også en livsnødvendighet for allmuen, som hadde visse hevdvunne rettigheter til å hugge for eget bruk, blant annet til brensel og husbygging.

En historisk milepæl for skogforvaltningen skjedde i 1739, da det første forsøket på offentlig administrasjon av skogene i landet ble etablert gjennom opprettelsen av et såkalt generalforstamt. Fagekspertise ble hentet fra Tyskland, som hadde høyest anseelse i skogkulturjobbing. Flere holzførstere fikk i oppdrag å kartlegge all skog i Norge, samtidig som de førte tilsyn med all hogst. De hadde også myndighet til å instruere befolkningen i å drive skogbruk. Ordningen ble svært upopulær blant nordmenn som var vant til å hogge fritt, både i egen og offentlig skog. Allerede i 1746 ble generalforstamtet oppløst.

Staten ga imidlertid ikke opp så lett – rovhogst var fortsatt et problem, så i 1760 ble et nytt generalforstamt etablert. Heller ikke dette fikk fungere lenge – kun fram til 1771.

Tanken om en organisert forvaltning og planmessig skogbehandling vant ikke gjenklang i den norske befolkningen på 1700-tallet. På slutten av 1700tallet var tida preget av økonomisk liberalisering, og skogbruket ble så å si fritt for lovmessige reguleringer. Mange spekulanter fikk i denne situasjonen råderett over skog, og de satset på raskest mulig realisering av verdier. Resultatet ble ren rovhogst.

1860

1800-tallet

1800-tallet

1874

1957

Først i 1874 kom en sentral skogkyndig ledelse på plass, i form av en skogdirektør.

Forløperen til Statskog SF, Statens Skovvæsen, ble etablert for å føre tilsyn med statens eiendommer. Hovedbegrunnelsen for opprettelsen var å få kontroll med den tiltakende rovhogsten – og ta mer hensyn til skogen som fornybar ressurs. Statens Skovvæsen var veiledningsapparat for private skogeiere, samtidig som de hadde ansvar for de statlige skog- og utmarkseiendommene.

Det fantes ikke skogfaglig utdanning i Norge på 1800-tallet. Derfor ble utvalgte stipendiater sendt til forstakademiet i Dresden i Tyskland. Svært mange forstmenn ble utdannet der, blant annet den kjente eventyrfortelleren Peter Christen Asbjørnsen. Han ble en av pionerene i det norske skogvesenet på 1800-tallet.

Skovvesenets menn måtte ofte bruke hest eller ta beina fatt når de var ute for å registrere skog. Avstandene var store, og overnattingsmulighetene i beste fall kummerlige. Ofte måtte de ligge under åpen himmel. Dette gjorde at det etter hvert ble satt opp en del hus og hytter som skogetatens folk kunne søke ly i. Fortsatt har Statskog SF mange av disse skogshusværene til kort- eller langtidsleie.

Forvaltningen av statens skoger ble overlatt til et frittstående direktorat under Landbruksdepartementet; Direktoratet for statens skoger. Direktoratet for statens skoger eksisterte i 36 år, og var preget av avtakende lønnsomhet og økende mekanisering og rasjonalisering i skogbruket. Direktoratmodellen la også begrensninger på statens kommersielle engasjement – og på statens ulike roller i spekteret mellom næringsog samfunnsaktør.

1989 Stortingsmeldingen NOU 1989: En bedre organisert stat, la grunnlaget for statsforetaksmodellen og statsforetaksloven i 1992.

1993

Direktoratet for Statens Skoger legges ned og statsforetaket Statskog opprettes. Hovedkontoret for Statskog SF legges til Namsos.

2006 1. juli overføres statens grunn i Finnmark til Finnmarkseiendommen. Statskog går fra å forvalte 1/3 av Fastlands-Norge, til å forvalte 1/5.

(Foto: Steinar Johansen)

Merkesteiner

7


Dette preget Statskog i 2008

Januar

• Statskog sikrer seg domenet “GodTur.no” – og jobber med å utvikle en turportal som skal lanseres våren 2009.

Februar

Mars

April

Mai

Juni

• Statskog SF og Finnmarkseiendommen avvikler for første gang et felles styremøte. Det finner sted i Alta. • Bioenergiselskapet Energiflis AS i Saltdal kommune stiftes. Statskog er en av de største aksjonærene, sammen med fire energiselskap og en treforedlingsbedrift. Tilsvarende selskap finnes ikke nord for Dovre.

• Storsamling i Tromsø 10. til 13. mars. 150 Statskogansatte, styret og representanter fra eieren, Landbruksog matdepartementet, har et tett og godt program preget av samerettsprosessen og Statskog som næringsaktør.

• Skogvokterdagen arrangeres for tiende gang på Storjord i Salten. Statskog, ved administrerende direktør Øistein Aagesen, overrekker 200.000 kroner til fire byggesett med skjeltersjåer, som skal brukes på Newtonsenteret på Storjord. • Statskog blir med i Xynergo AS sammen med Norske Skog, Viken Skogeierforening, Allskog og Mjøsen Skog. Selskapet satser stort på framtidig produksjon av biodiesel av trevirke. I første omgang bygges et prøveanlegg på Østlandet.

8

Årsrapport 2008

Juli

August

• Hattfjelldal Kraft AS stiftes med Helgeland Småkraft, Arbor og Statskog som eiere. Selskapet søker om konsesjon for utvinning av vannkraft i Bjørkåselva og Mølnhusbekken.

• Etter å ha satt skogsoppdraget de neste to årene ut på offentlig anbud, er det klart at SB Skog, som Statskog SF eier 50 prosent av, ikke vinner fram i konkurransen. Nordisk Tre får oppdraget i Trøndelag og Østlandet, mens Firma Rune Brennbakk får forlenget sitt oppdrag på Helgeland. • Statskog SF hadde flere festeavgiftssaker for skjønnsretten – med ulikt resultat; alt fra fullt medhold for motpart – til fullt medhold for Statskog. Det blir flere skjønnssaker utover i 2009. • En delegasjon på ni personer fra Statskogs “søsterorganisasjon” i Latvia besøker hovedkontoret i Namsos for å utveksle erfaringer på personal- og HMS-området.

September

• Statskog vil gi 10.000 barn og unge Fiskelykke i 2009 og 2010. Statsråd Lars Peder Brekk lanserer storsatsingen, som er en del av Statskog sitt arbeid med å få barn og unge ut i naturen. Statskog skal kjøpe fiskestenger for en million kroner i 2009 – og dele ut disse i samarbeid med Den Norske Turistforening og Norges Jeger- og Fiskerforbund.

Oktober

• Statskog hever aldersgrensen fra 18 til 20 år for gratis fiske på statsgrunn, med virkning fra 1. januar 2009.

November

• Statskogs styre vedtar sin høringsuttalelse om Samerettsutvalg 2 sin innstilling NOU 2007:13 “Den nye sameretten”.

Desember

• Statskog inngår en avtale med Helgeland Småkraft AS om etablering av et nytt kraftselskap – Krutåga Kraft AS. (Se redaksjonell sak side 54.)

(Foto: Aina Bye)


Hovedtall Statskog SF 5 ÅRS SAMMENDRAG (Beløp i 1.000 kroner) Driftsinntekter Driftsresultat Ordinært resultat før skatt Ordinært resultat Årets resultat Egenkapital 31.12. Sum eiendeler 31.12.

2008 247.434 38.891 16.854 19.646 19.646 281.949 373.307

2007 229.608 34.549 36.823 34.950 34.950 275.303 371.767

2006 219.893 -5.186 4.613 6.983 6.983 253.354 331.031

2005 231.308 24.119 33.692 26.301 26.301 258.317 345.380

2004 221.696 26.855 34.606 27.152 15.996 241.516 313.711

2008 7,05 4,78 0,66 7,19 75,53 157 141 12.600

2007 13,22 11,98 0,65 18,33 74,05 152 133 5.200

2006 2,73 1,47 0,65 2,26 76,53 165 234 7.300

2005 10,52 10,33 0,70 14,72 74,79 197 134 8.500

2004 11,47 11,47 0,73 15,75 76,99 187 147 9.500

Statsgrunn Statskog SF har grunnbokshjemmel til ca. 60.000 km2 av Fastlands-Norge. Statskog har hovedkontor i Namsos.

NØKKELTALL Egenkapitalrentabilitet Totalkapitalrentabilitet Kapitalens omløpshastighet Resultatgrad Egenkapitalandel 31.12. Ansatte 31.12. Avvirket tømmer Utbetalt utbytte

% % % % Ant. 1.000 m3 1.000 kr

NØKKELTALLSDEFINISJONER Egenkapitalrentabilitet

Ordinært resultat/gjennomsnittlig egenkapital

Totalkapitalrentabilitet

Resultat før rentekostnader/gjennomsnittlig sum eiendeler

Kapitalens omløpshastighet Brutto driftsinntekter/gjennomsnittlig sum eiendeler Resultatgrad

Resultat før rentekostnader/brutto driftsinntekter

Egenkapitalandel

Egenkapital pr. 31.12./sum eiendeler pr. 31.12.

Egenkapitalrentabilitet

Totalkapitalrentabilitet

Egenkapitalandel

15

15

80

12

12

9

9

6

6

3

3

75

70

0

65

0 2004 2005 2006 2007 2008

60 2004 2005 2006 2007 2008

2004 2005 2006 2007 2008

(Foto: Kjartan Trana)

Hovedtall

11


Statskog SF HISTORIE Forvaltningen av statens grunn har hundreårige tradisjoner. De første forstmestrene ble ansatt i 1857 og i 1860 ble Statens Skovvæsen opprettet for å holde tilsyn med statens eiendommer. Forvaltningen lå som en egen avdeling under Landbruksdepartementet. I 1957 ble oppgavene med forvaltningen av statens skoger og grunn skilt ut fra departementet, og videreført gjennom det nyopprettede Direktoratet for Statens Skoger. Direktoratet fungerte fram til 1. januar 1993. Da ble det omorganisert til statsforetak etter statsforetaksloven og gitt navnet Statskog SF. FORMÅL I stiftelsesdokumentet for Statskog SF, datert 18. desember 1992, ble følgende formål for Statskog vedtatt: Statskog SF har til formål selv, gjennom deltakelse eller i samarbeid med andre, å forvalte, drive og utvikle statlige skog- og fjelleiendommer med tilhørende ressurser og annen naturlig tilgrensende virksomhet. Eiendommene skal drives effektivt med sikte på å oppnå et tilfredsstillende økonomisk resultat. Det skal drives et aktivt naturvern og tas hensyn til friluftslivet. Ressursene skal utnyttes balansert, og fornybare ressurser skal tas vare på og utvikles videre.

EIENDOMMER Statskog er landets største grunneier. Eiendommene omfatter om lag 1/5 av Norges fastlandsareal. Eiendommene Statskog SF innehar grunnbokshjemmelen til, kan inndeles i følgende kategorier: Opprinnelig statsgrunn – statsallmenningene i Sør-Norge Eiendommer som har vært i Kongens eie fra gammelt av. Statsallmenningene i Sør-Norge forvaltes etter fjellovens og statsallmenningslovens bestemmelser. Det innebærer at ansvar og rådighet er delt mellom Statskog, fjellstyrene og allmenningsstyrene. Statskog er grunneier og har ansvar for disponering av grunn. Fjellstyrene administrerer jakt, fiske og bruksrettene etter fjelloven og driver tilretteleggingsarbeid for allmennheten. Allmenningsstyrene ivaretar bruksrett i henhold til statsallmenningsloven (virkesrett). Grunneierinntektene deles mellom de enkelte fjellstyrene og Grunneierfondet. Inntekter fra skogsdrift tilfaller allmenningsfondene og Statskog. Opprinnelig statsgrunn i Nordland og Troms Eiendommer som har vært i Kongens eie fra gammelt av. Fjelloven og statsallmenningsloven gjelder ikke for opprinnelig statsgrunn i Nordland og Troms. FAKTA OG NØKKELTALL

VISJON OG HOVEDMÅL Statskogs visjon Statskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn. Statskogs hovedmål • bidra til å oppfylle nasjonale mål for bruk og vern av skog- og utmarksområdene • stimulere og legge til rette for allmennhetens tilgang til jakt, fiske og annet friluftsliv • øke egen og andres verdiskaping i tilknytning til eiendommene, samt skape og sikre lønnsomme arbeidsplasser gjennom rasjonell og forretningsmessig utnyttelse av kompetanse, kapital og areal

Innkjøpt statsgrunn Innkjøpt statsgrunn består av ulike eiendommer spredt over hele landet. Dette er eiendommer som har vært i privat eie og til ulike tidspunkt er solgt eller overført til staten. Historisk har denne eiendomskategorien vært underlagt bestemmelser som avviker fra regulering av andre eiendomskategorier i foretakets eie. I dag er forvaltningsordningen tilnærmet ensartet for opprinnelig statsgrunn i Nordland og Troms og innkjøpt statsgrunn. På disse eiendommene er det ingen egen lov som regulerer Statskogs eierrådighet. Det er til dels gitt felles særbestemmelser om administrasjon og forvaltning i særlovgivning, for eksempel ved regler om administrasjon av jakt på statens grunn i viltlovgivningen.

• Statskog SF ble opprettet i 1993. Statsforetaket er et eget juridisk selskap • Statskog eies av staten. Eierskapet utøves av Landbruks- og matministeren gjennom foretaksmøtet • Statskog har 157 ansatte pr. februar 2008. Hovedkontoret ligger i Namsos, og virksomheten har lokalkontor over hele landet • Statskog har grunnbokshjemmel til ca. 60.000 km2 av Norges fastlandsareal, og har eiendommer i om lag 180 av landets kommuner

Adm. dir. HK/staber

EIENDOM

ENERGI

SKOG

FRILUFTSLIV

Statskog SF er organisert i virksomhetsområdene Eiendom, Energi, Skog og Friluftsliv. Hovedkontoret ligger i Namsos.

(Foto: Steinar Johansen)

Statskog SF

13


Eiendom GENERELT Virksomhetsområdet Eiendom representerer Statskogs grunneierfunksjon og ivaretar forvaltning og utvikling av Statskogs eiendommer. Viktige føringer for Eiendom er foretakets hovedmål om å bidra til å oppfylle nasjonale mål for bruk og vern av skogog utmarksområdene, samt øke egen og andres verdiskaping i tilknytning til eiendommene. Virksomhetsområdet er organisert slik: • I seks eiendomsregioner: Troms, Salten, Helgeland, Trøndelag og Møre, Østlandet, Sør- og Vestlandet • Fjelltjenesten, som er Statskogs feltapparat i Nord-Norge • Enheten Eiendomstjenester, som ivaretar Statskogs forvaltning av festekontrakter, inkludert arbeidet Statskog gjør på dette området for Opplysningsvesenets fond EIENDOMMENE Forvaltningsoppgavene på statens eiendommer omfatter alt fra sikring av rettigheter til forvaltning av flere tusen utleiekontrakter. Rammene for Statskogs handlingsrom settes av mange faktorer:

Kartet viser de 2.300 verneområdene på til sammen 46.905 kvadratkilometer. Dette utgjør 14,5 prosent av Fastlands-Norge.

UTVIKLING, KJØP OG SALG AV AREALER Å opparbeide arealer til bolig- eller hyttefelt, næringsvirksomhet eller andre utviklingsformål, kan ta fra to til over ti år fra ide til fullført prosjekt. Derfor er det viktig for Statskog å ha flere prosjekter av ulik art og i forskjellige faser under arbeid. Noen ganger er Statskog selv utbygger, andre ganger samarbeider vi med andre. I noen prosjekter selges arealet eller utbyggingsrettighetene til andre. Parallelt med at Statskog selger eiendommer, kjøper vi eiendommer når det er interessant av økonomiske eller arronderingsmessige grunner, eller for å bedre allmennhetens tilgang til friluftsgoder. Statskogs eiendommer kan også være et virkemiddel når politiske myndigheter ønsker å bruke et offentlig eierskap til å ivareta samfunnsinteresser. Statskog gjennomførte i 2008 følgende viktige utviklingsprosjekter og eiendomssalg: • Salg av areal til utbygging i Funkelia ved Kongsberg by i Buskerud • Salg av areal til marina og parkeringsplasser i Lønnevågen i Os kommune i Hordaland

• 45 prosent av arealet Statskog har grunnbokshjemmel til er statsallmenninger (i Sør-Norge)

• Utbygging av Målselv fjellandsby i Troms

• 37 prosent er vernet etter naturvernloven

• Utbygging av Sulitjelma fjellandsby i Salten i Nordland

• Mer enn 80 prosent av arealet ligger over skoggrensen

• Samarbeidsprosjekter i Tinn kommune i Telemark

• 15 prosent av eiendommene er skogkledde

VERN Helt siden opprettelsen av de første nasjonalparkene i Norge på 1960-tallet, er statens grunn brukt som virkemiddel i forbindelse med områdevern. Hvilke områder som faktisk blir vernet, avgjøres gjennom verneplanprosesser styrt av miljøvernmyndighetene. Tidligere fredet også staten som grunneier områder på eget initiativ – såkalt administrativt vern.

• Av de skogkledde områdene utgjør kun 1/3 produktiv skog Store deler av arealet gir med andre ord begrenset eller ingen økonomisk avkastning. Statskog skal også utføre en rekke samfunnsoppgaver. Derfor deltar vi som aktiv partner i en rekke prosjekter innenfor nærings- og eiendomsutvikling. Som et viktig ledd i dette er det i 2008 ansatt fire nye medarbeidere som skal jobbe med næringsutvikling i regionene Troms, Salten, Helgeland og Trøndelag/Møre. Ansettelsene gjør oss i stand til å øke innsatsen på eiendomsutvikling, næringsutvikling og så vel egen som andres verdiskaping på våre eiendommer.

På Statskog SF sin grunn ble det i 2008 vernet 14 områder på til sammen ca. 247 km2, hvorav 11 prosent er i statsallmenninger. Verneprosessene i Nord-Trøndelag, Nordland og Troms pågår, og omfatter i alt i overkant av 1.000 km2. Det forventes at det blir fattet vernevedtak for NordTrøndelag og Nordland i 2009, og trolig i 2010 eller senere for Troms.

FESTETOMTER Statskog SF har om lag 14.500 feste- og leieavtaler. Vel halvparten av inntektene kommer fra avtaler i statsallmenningene i Sør- og MidtNorge. Festeinntektene fra statsallmenningene deles mellom de lokale fjellstyrene og et eget fond for statsallmenningene – Grunneierfondet. Festeinntektene utenom statsallmenningene utgjør en viktig del av Statskogs grunninntekter. Fra 1. juli 2008 iverksatte Regjeringen en instruks overfor statlige bortfestere vedrørende innløsningsvilkår og nedregulering av tidligere markedsregulerte festeavgifter på tomter til boligformål. Statskog har fulgt opp instruksen, men den har ikke umiddelbar virkning for særlig mange av Statskogs festere, siden vi har flest tomter til fritidsformål: • 34 festere av boligtomter har fått satt ned festeavgiften sin fra gjennomsnittlig 1.589 til 1.103 kroner pr. år • Om lag 215 festere av boligtomt ha anledning til å kreve innløsning og få innløsningssummen fastsatt til 30 ganger konsumprisindeksregulert opprinnelig normalleie. Hittil har relativt få festere benyttet seg av denne muligheten • Ved årets utløp hadde Statskog 278 innløsningssaker under behandling – majoriteten gjelder feste av hyttetomter • Det ble i 2008 løst inn om lag 100 tomter til en samlet verdi på om lag 6,8 millioner kroner Statskog varslet i 2008 markedsregulering av festeavgiften overfor 430 festere av hyttetomter. Om lag en firedel av festerne har reist innsigelse mot reguleringen. Det foreligger også fra tidligere år en rekke uløste saker om regulering av festeavgift, og Statskog har derfor begjært skjønn i en del av disse sakene. Det foreligger dommer i flere av sakene, med ulike resultater. Så langt er kun et skjønn – fra Salten tingrett – rettskraftig. Der fikk Statskog medhold på alle punkter.

(Foto: Aina Bye)

14

Årsrapport 2008

Styrets årsberetning

13


Energi GENERELT Energi ble etablert som eget virksomhetsområde i Statskog 1. januar 2007. Statskogs arbeid med energi er basert på at virksomheten skal bidra til økt verdiskaping gjennom utvikling av foretakets energiressurser, økt produksjon av fornybar og CO2-nøytral energi, samtidig som vi investerer mer i næringsvirksomhet i regioner der Statskog har store eiendommer. Målene for Statskogs arbeid med energi:

Antall

Antall GWh

I drift (GWh)

20

218

123

Etablert samarbeid om felles prosjektutvikling og/eller selskapsetablering – søknader om konsesjon er sendt*

9

297

Statskog har søkt konsesjon uten andre samarbeidspartnere

1

16

Prosjekter Minnelige avtaler om bortleie av fall og grunn til andre aktører innenfor vannkraft*

*Antall GWh totalt i prosjektene, uavhengig av Statskogs andel av fallretter som inngår i prosjektene og eierskap i felles selskap

• Sikre at ressursene blir kartlagt og utviklet • Øke produksjonen av fornybar og miljøvennlig energi • Sikre markedsmessig andel av verdiskapingen til grunneier • Sikre langsiktighet i forvaltningen av energiverdier • Bygge kompetanse gjennom direkte involvering i ulike faser av energiprosjekter • Styrke omdømmet av Statskog som en aktiv utviklingsaktør De langsiktige forventningene til kraftpriser og behov for miljøvennlig energi, gjorde at også 2008 ble et år med stor interesse for utvikling av energiressurser. Statskog arbeid med å utvikle foretakets energiressurser skjer i stor grad gjennom samarbeid med andre berørte grunneiere og kraftselskaper. VANNKRAFT Innenfor vannkraft samarbeider vi blant andre med Helgeland Småkraft AS, Elkem Energi Siso AS, Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk, ArborHattfjelldal AS, Ulvig/Kjær, grunneiere i f.eks. i Brygfjelldalen i Hemnes kommune og i Rana kommune og Norddal Kraft AS. Vannkraftutbygging skjer i stadig økende grad som et resultat av minnelig samarbeid mellom grunn- og fallrettseiere og aktører innenfor kraftbransjen, eller ved at grunneiere selv utvikler og bygger ut prosjektene. Statskog er opptatt av å få til godt samarbeid som gir positive ringvirkninger i kommunene i forbindelse med energiprosjekter. Strategiutvikling, relasjonsbygging og kompetanseoppbygging har vært viktige arbeidsfelt i 2008. Tabellen viser antall avtaler om prosjektutvikling fram til 31.12.2008 basert på minnelig samarbeid mellom Statskog og andre utviklingsaktører:

VINDKRAFT Fem ulike vindkraftprosjekt i ulike faser og med ulike samarbeidspartnere, utgjør Statskogs forhold til vindkraftsatsing i 2008. Det ble innlevert to meldinger til NVE: Et vindkraftanlegg i Grønningfjella i tre kommuner i Namdalen og et anlegg i Sørfjord i Tysfjord kommune. Sistnevnte prosjekt er et samarbeid med Nordkraft AS. I tillegg ble det foretatt sluttbefaring av Stigafjellet Vindkraftanlegg i forbindelse med NVE sin konsesjonsbehandling. I samråd med Namdalseid kommune ble det besluttet å avslutte videre planlegging av et anlegg i Storsnøheia og Jektheia/Øyenskavlen. Det ble også innledet et samarbeid med Troms Kraft om utvikling av vindkraftanlegg. BIOENERGI I Vefsn kommune er Statskog involvert i to ulike prosjekter. Andåsen fjernvarme er et selskap under stiftelse som skal levere varme til et nytt boligfelt på 100 boenheter og et gartneri i Mosjøen. Her samarbeider Statskog med private aktører. Det andre samarbeidet i Vefsn er med Bergene Holm og Miras AS. Her er planen å levere vannbåren varme til et nyetablert industrifelt i Mosjøen. Utbyggingen av området tar lengre tid enn planlagt på grunn av finanskrisen, og ligger derfor foreløpig på vent.

utredning. Samarbeidspartene har leid inn ekspertise på området for å få vurdert muligheten for å levere vannbåren varme til hele sentrum i Hattfjelldal. Etter initiativ fra blant andre Statskog er det også igangsatt utredning av et fjernvarmeanlegg på Trofors i Grane. Et av de første bioenergianleggene i Norge ble i sin tid etablert i sentrumsområdet på Trofors. Dette ble nedlagt da det lokale sagbruket ble avviklet i 1980. Nå ser flere mulighetene for å starte opp igjen et nytt anlegg. Statskog var også med på å stifte Xynergo AS sammen med Norske Skog, Allskog, Mjøsen Skog og Viken Skog. I første omgang bygger Xynergo AS et prototypanlegg for produksjon av syntetisk diesel basert på trevirke ved Norske Skog Follum på Ringerike. Deretter er målet å etablere et fullskala anlegg for produksjon av andre generasjons biodrivstoff. Ambisjonene er at anlegget skal dekke 15 prosent av autodieselforbruket i Norge. Dette vil redusere klimautslippet med 700.000 tonn CO2 i året.

I Nordreisa samarbeider Statskog med private skogeiere i selskapet Nord-Troms Bioenergi, som planlegger å levere vannbåren varme til i første omgang kommunale bygg i Nordreisa kommune. I Hattfjelldal samarbeider vi med Brennbakk Transport og Hattfjelldal kommune. Her er prosjekteringen av et fjernvarmeanlegg under

(Foto: Aina Bye)

12

Årsrapport 2008

Styrets årsberetning

17


Utviklingen i gjennomsnittlig tømmerpris (kr/m3)

Skog

390

365

340

315

290 2004

2005

2006

2007

2008

Hogstkvantum 180.000

GENERELT Innenfor rammene av bransjestandard for et bærekraftig skogbruk og Statskogs policy, skal Statskogs muligheter for skogproduksjon på egne eiendommer utnyttes som grunnlag for økonomisk verdiskaping og høye skogverdier.

RESSURSREGISTRERINGER Det ble i 2008 startet et arbeid med etablering av en felles ressursdatabase for skogressursene i Statskog. Denne inneholder sentrale opplysninger om skogressurser, miljø- og kulturverdier og veger på eiendommene.

Dette skal skje ved gjennomføring av lønnsomme enkelttiltak, i hovedsak med sikte på leveranse av skurtømmer, massevirke og energivirke.

Det ble i 2008 utarbeidet en landskapsplan for skogarealene på Helgeland i samsvar med Levende Skog-standarden.

Enkelttiltakene faller inn under følgende hovedfunksjoner:

AVVIRKNING OG MILJØ Kravene i Levende Skog-standarden, bestemmelsene om hogst over vernskoggrensen og den forholdsvis lave produksjonsevnen i skogene, gjør at en del av hovedavvirkningen skjer som lukket hogst (gjennomhogst, plukkhogst og småflatehogst). Gjennom denne hogstformen oppnår man i stor grad å opprettholde et kontinuerlig skogbilde, samtidig som skogkulturinnsatsen blir forholdsvis liten.

• Ressursregistrering og -disponering • Vegbygging, avvirkning, tømmersalg, vegvedlikehold og etablering av foryngelse på hogstarealer

167.500

155.000

• Annen skogkultur • Produkt- og forretningsutvikling

142.500

130.000 2004

2005

2006

2007

2008

Utviklingen i de direkte driftskostnadene (kr/m3) 200

Statskog retter seg etter Levende Skog, standard for et bærekraftig skogbruk i Norge som bransjestandard. Statskog har også innrettet seg etter miljøvernmyndighetenes prosess med vern av skog på eiendommene, en prosess som berører omtrent 15 prosent av det produktive skogarealet. Vern av skogbruksarealer vil redusere skogbruksaktiviteten på eiendommene. Markedsprisene på tømmer og de samfunnsmessige rammevilkårene for skogbruket var gunstige i 2008. Dette ga grunnlag for avvirkning i skogområder som i andre situasjoner ville ha vært ulønnsomme.

180

160

140

120 2004

2005

2006

2007

2008

Resten av oppgavene ble løst gjennom tjenestekjøp, dels fra andre deler av Statskogs organisasjon, men i hovedsak fra Statskog-Borregaard Skogsdrift AS (som Statskog eier 50 prosent av). I forbindelse med at skogoppgavene på Østlandet og i Trøndelag og avvirkningstjenestene på Helgeland ble konkurranseutsatt i 2008, vakte det noe oppsikt da det ble klart at SB Skog ikke fikk oppdraget fra 1. januar 2009.

Omsetning av pyntegrønt og juletrær (beløp i 1.000 kr) 1.500

1.350

1.200

1.050

900 2004

2005

2006

2007

ORGANISERING Skog har en egen driftsorganisasjon på Helgeland med hovedvekt på skogbruk, og en driftsorganisasjon i Lyngdal med hovedoppgaver innenfor pyntegrøntproduksjon og linjerydding. Disse utgjør til sammen om lag 16 årsverk.

2008

TØMMERPRISER Etter en historisk høy skurtømmerpris ved årsskiftet 2007/08, falt tømmerprisene vesentlig utover i 2008. Nedgangen var størst for skurtømmeret. Oppnådd virkespris ble i gjennomsnitt 358 kroner pr. m3, en nedgang på 32 kroner pr. m3 fra 2007. Det ventes fortsatt fallende tømmerpriser i 2009. AVVIRKNINGSKOSTNADER Avvirkningskostnadene (hogst og transport av tømmer fra skogen til leveringssted) utgjør om lag 50 prosent av kostnadsbildet i skogbruket. Avvirkningskostnadene viste en fallende tendens fram til 2003. Kostnadene var deretter uendret i en treårsperiode, men har de tre siste årene vært økende. Økningen fra 2007 var på hele 21 prosent. Dette har sammenheng med den generelle kostnadsøkningen i entreprenørbransjen, høyere avvirkning i skogområder med høye driftskostnader og større tynningsandel.

Hogstformene fordeler seg slik (daa): Hovedhogst Åpen hogst Lukket hogst Ordinær avvirkning

8.960

3.740

Tynning 1.600

Det totale avvirkningsvolumet var i alt 141.100 m3 som fordeler seg slik: Ordinær avvirkning Rotsalg

Hovedhogst

Tynning

Sum

126.000

10.000

136.000 5.100

Rotsalg gjelder for det meste småteiger for selvhogst av ved. Etter en periode med reduksjoner i avvirkningskvantum som følge av verneprosesser og miljørestriksjoner, ga de gunstige rammevilkårene for skogbruket i 2008 grunnlag for hogst i økonomisk marginale skogområder. Dette ga en økning i avvirkningskvantum på ca. 8.500 m3.

Kostnadene til skogkultur og veger har også vært stigende. De utgjorde 58 kroner pr. m3 i 2008. Dette er en økning på 15 prosent fra 2007. Dette skyldes den generelle kostnadsutvikling kombinert med reduserte tilskuddssatser i enkelte kommuner. PYNTEGRØNTPRODUKSJON I Lyngdal, i Vest-Agder har Statskog egen produksjon av pyntegrønt. Forskjellige kvaliteter bar produseres og omsettes for knappe halvannen million kroner pr. år. Virksomheten er en spesiell utfordring på grunn av andre krav til kompetanse, teknikker og markedskontakter enn de øvrige aktivitetene i virksomhetsområdet. FORRETNINGSUTVIKLING I grensesnittet mellom virksomhetsområdene Energi og Skog har det vært arbeidet med utvikling av leveranse av energiråstoff fra skogen. I 2008 ble det gjennomført avvirkning og salg av mindre partier trevirke til energiformål i form av hogstavfall og tredeler. Denne produksjonen ga ikke lønnsomhet.

Etter anbudskonkurransen, som Statskog var pålagt å gjennomføre etter lov om offentlige anskaffelser, vil tjenesten bli levert fra Nordisk Tre AS fra og med 2009.

(Foto: Aina Bye)

12 18

Årsrapport 2008

Styrets årsberetning

13


Friluftsliv GENERELT Et av Statskogs tre hovedmål er å stimulere og legge til rette for allmennhetens tilgang til jakt, fiske og annet friluftsliv. Arbeidet omfatter forvaltning, drift og utvikling av utmarksproduktene storviltjakt, småviltjakt, fiske og utleie av husvære – samt tilrettelegging for annet friluftsliv. Viktige føringer for arbeidet:

SMS-SALG AV FISKEKORT OG ÅRSKORT Våren 2008 lanserte Statskog muligheten til å kjøpe Norgeskortet for fiske gjennom å sende SMS. Løsningen gjør fiskeren uavhengig av så vel kortsalgkommisjonærer som nettkjøp. Såfremt det er mobildekning i traktene, kan fiskeren på enkelt vis sikre seg kort for ønsket periode. Statskog solgte vel 1.500 fiskekort via SMS det første året.

• Samarbeide med frivillige organisasjoner, skole, næringsliv og andre for rekruttering og økt kunnskap om natur og friluftsliv med barn og unge i fokus

Kortet er ikke avhengig av kalenderåret, slik det var tidligere. Uansett tidspunkt for kjøp varer kortet ett år fram i tid og ikke bare ut fiskesesongen.

• Gjøre friluftstilbudene lettere tilgjengelig for eksisterende og nye brukere gjennom tiltak i felten og informasjon mot brukere

NY HANDLINGSPLAN Statskogs nye Handlingsplan Friluftsliv ble vedtatt av Statskogs styre høsten 2008.

• Videreutvikle friluftsproduktene for en større og mer differensiert brukergruppe

Planen peker ut prioriterte områder i perioden fra 2009 og fram til 2012. Samtidig understrekes betydningen av å ivareta og utvikle Statskogs kompetanse og kapasitet på dette feltet. Fra Landbruks- og matdepartementet, som årlig bestiller størstedelen av Statskogs friluftslivsarbeid, er det gitt gode tilbakemeldinger på planen. Det er også signalisert at friluftsliv er et prioritert område i årene framover.

• Overvåke fiske- og småviltbestandene og ta i bruk virkemidler som sikrer en bærekraftig høsting • Sikre fellesskapets verdier gjennom riktig prising av utmarksproduktene Ut over ordinær drift av respektive produkter, vedlikehold, samarbeid om arrangementer og pågående prosjekter, var det særlig to som utmerket seg i Friluftsliv i 2008. Det ene var bedret tilgjengelighet og økt aktivitet på fiske. Det andre var utarbeiding av en ny handlingsplan for det enkle friluftslivet.

Nettstedet inatur.no er den viktigste salgskanalen for Statskogs produkter. Det totale salget i 2008 viste for øvrig god økning på salg av fiskekort. Salget av jaktkort for småvilt var på samme nivå som i 2007 (se tabeller).

Solgte småviltjaktkort (utenom statsallmenninger)

Solgte fiskekort (utenom statsallmenninger)

Jakt, fiske og hytteutleie

21.000

21.000

Produkt

Enhet

Elg

18.250

18.250

15.500

15.500

12.750

12.750

10.000

10.000

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

Fram til og med 1. halvår 2006 omfatter tallene også Finnmark

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

Inntektsutvikling i mill. kr (utenom statsallmenninger):

2008

2007

2006

2005

2004

Produkt

Felte dyr

792

792

795

1.576

1.434

Storvilt

Hjort

Felte dyr

49

35

40

30

30

Småvilt

5,4

6,1

6,0

8,2

7,9

Villrein

Felte dyr

64

70

127

107

70

Fiske

5,0

4,3

4,9

5,8

5,4

Småvilt

Solgte kort

10.372 10.307 10.781 17.820 18.072

Hytteutleie

4,3

4,8

4,7

4,6

4,7

Fiske

Solgte kort

21.000 19.260 20.213 20.606 19.686

Sum

22,3

22,8

24,0

30,0

28,8

Hytteutleie

Utleiedøgn

4.630

4.476

5.834

6.470

2008

2007

2006

2005

2004

7,6

7,6

8,4

11,4

10,7

6.460

Nettstedet inatur.no er en viktig plattform for informasjon om og salg av Statskogs tilbud. I 2007 ble eksempelvis hvert andre småviltjaktkort og tre av fire hyttedøgn solgt gjennom Inatur.

(Foto: Aina Bye)

12

Årsrapport 2008

Styrets årsberetning

21


Næringsutvikling og samarbeid

Forretningsvirksomhet

S

I

tatskog er en pådriver for å utvikle ressursene på fellesskapets grunn. Som grunneier skal Statskog bidra til god samfunns- og næringsutvikling. Ikke minst er det viktig å bidra i tilrettelegging for lokal næringsutvikling i områder der vi er stor grunneier, også om utviklingen ikke omfatter egne grunnressurser.

Statskog mener samarbeid er nøkkelen til å lykkes med næringsutvikling. Gode samarbeidspartnere er for eksempel fylkeskommunene i Troms og Nordland, som Statskog har hatt partnerskapsavtaler med siden 2006. Statskog og fylkeskommunene legger hvert år inn en million kroner hver, og næringsutvikling er et prioritert satsingsområde i avtalene. Eksempler på satsinger gjennom partnerskapsavtalene: TROMS (2006-2008): • Kåfjord kommune, Tilrettelegging naturbasert reiseliv 700.000 kroner • Troms Reiseliv, Reisemål Senja 250.000 kroner • Nordreisa kommune, Arktiske nasjonalparkopplevelser 250.000 kroner • Troms Jeger- og Fiskerforening, Ungdomskoordinator 435.000 kroner

NORDLAND (2008): • Helgeland Museum, Arkitektkonkurranse 200.000 kroner • Siv.ing. Trond Refseth AS, Geologiske undersøkelser 125.000 kroner • Norsk Gründerutvikling AS, Forprosjekt flis-/bioanlegg 100.000 kroner • Stig Tangen, Satsing på innlandsfiske 100.000 kroner • Kurt J. Gaup, Reintransportskap med henger 100.000 kroner I satsing på næringsutvikling kan Statskog ha flere ulike tilnærminger eller roller. Det kan av og til kun dreie seg om å gi tilgang til Statskogs ressurser, kompetanse eller nettverk. Andre ganger kan det gis ren støtte til utviklingsprosjekter – uten å gå inn i prosjektet selv, og noen ganger går foretaket inn med eierandeler i bedrifter. 2008 markerte på mange vis en styrking av Statskogs satsing på næringsutvikling. Dette året ble det tilsatt hele fire nye næringskonsulenter, som alle skal jobbe på heltid med samfunns- og næringsutvikling. Tre av dem er tilsatt i Nord-Norge, en i Midt-Norge.

• Arctic Bioenergy, Forprosjekt bioetanol 200.000 kroner

Oppdrag for andre

S

tatskog hadde med seg en oppgaveportefølje fra andre departement og oppdragsgivere da foretaket ble etablert i 1993. De fleste av oppdragsgiverne er fortsatt kunder av Statskog. I noen tilfeller er oppdragene konkurranseutsatt, i andre tilfeller er det bygget opp egne, operative organisasjoner (miljøvernmyndighetene/Statens naturoppsyn), som Statskog utfører oppdrag for.

Som eksempel på et konkurranseutsatt oppdrag, forvalter Statskog eiendommer og om lag 9.000 festetomter på vegne av Opplysningsvesenets fond (Ovf). Ved utløpet av 2008 ble det klargjort at Regjeringens instruks overfor statlige bortfestere også skulle tre i kraft for Ovf. Statskog har på oppdrag av fondet gjort omfattende forberedelser for iverksettingen. I mellomtiden har det uavklarte spørsmålet om instruksjon medført vanskeligheter med å løse konkrete saker, både når det gjelder regulering av festeavgift og innløsning av festetomter.

22

Årsrapport 2008

arbeidet med å utvikle og realisere muligheter og ressurser på fellesskapets eiendommer, er et aktivt eierskap i andre virksomheter viktig. Gjennom samarbeid og selskapsdannelser med lokale, regionale og nasjonale aktører, tilføres kompetanse og kapital til gode ideer. På denne måten utvides mulighetsrommet, og resultatene øker. Statskog har samarbeid og eierandeler i selskap som er i ulike modningsfaser med hensyn til verdiskaping og lønnsomhet. Noen eksempler:

STATSKOG-BORREGAARD SKOGSDRIFT AS (SB SKOG) Selskapet ble etablert allerede i 1996 sammen med Borregaard Skoger AS, og har hovedkontor i Elverum. Målet med etableringen var å skape et konkurransedyktig alternativ til de eksisterende aktørene innenfor skogsavvirkning. Som landets største skogeier er Statskog opptatt av lave avvirkningskostnader. SB Skog har bidratt og bidrar til større konkurranse i det norske og nordiske markedet, og gir et viktig bidrag til å holde avvirkningskostnadene nede. BIOVARME AS Selskapet utvikler og driver varmesentraler basert på biobrensel over hele landet, og har hovedkontor i Oslo. Øvrige eiere er blant andre Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk, Akershus Energi og Agder Energi. Selskapet har fått en rekke konsesjoner på fjernvarme i Norge. Selskapet har et av landets ledende fagmiljø innenfor bioenergi og vannbåren varme, noe som sikrer miljømessig og økonomisk utbygging av fjernvarme. Selskapet har hatt en betydelig verdiøkning siden etableringen.

INATUR NORGE AS Selskapet har ansvaret for friluftsportalen inatur.no som er en markedsplass for enkel tilgang til jaktkort og fiskekort for alle grunneiere i Norge. Selskapet eies av Norges Fjellstyresamband, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Skogeierforbund, Norske Lakseelver og Statskog SF med 20 prosent hver. Selskapet har klart å etablere seg som den ledende portalen for jakt, fiske og friluftsopplevelser i Norge. INATUR NORDIC AS Selskapet er et resultat av samarbeid mellom Sveaskog AB i Sverige og Statskog SF. Selskapet arbeider med å styrke merkevaren, konseptet og teknologien bak inatur-portalene i Sverige og Norge: inatur.se og inatur.no ARCTIC REIN OG VILT AS Selskapet arbeider med foredling og salg av kjøttvarer basert på reinkjøtt, og har kontor og produksjon i Mo i Rana. Selskapet har lykkes med å etablere seg som en kvalitetsleverandør av kjøttprodukter. Selskapet er delvis eid av reineiere som også er leverandører av kjøtt til selskapet. Selskapet har hatt mange utfordringer, men ledelsen har lykkes i å arbeide seg gjennom disse. Selskapet er i ferd med å bli en lønnsom virksomhet, og ser fremtiden lyst i møte.

Statskog har også et tjenesteoppdrag for Landbruks- og matdepartementet. Oppdraget omfatter både lovpålagte og ikke lovpålagte samfunnsoppgaver, blant annet: • tilrettelegging for friluftsliv på statens grunn • oppgaver knyttet til statens kulturhistoriske eiendommer • skogbruk i statsallmenninger • grunneieroppgaver som ikke gir inntekt For Statens naturoppsyn driver Statskog SF oppsyn og skjøtsel i nasjonalparker og naturreservat. Avtalen utgjør om lag fem årsverk, og omfatter også rovdyrregistreringer.

SATSER PÅ VILT: Arctic Rein og Vilt AS i Mo i Rana er et av selskapene Statskog har engasjert seg i. (Foto: Tare Steiro)

Statskog har også en avtale med Forsvarsbygg om forvaltning av skog, vilt og fisk på Forsvarets eiendommer i hele landet.

Styrets årsberetning

23


Internasjonalt institusjonssamarbeid MAKEDONIA I løpet av 2008 ble den siste av tre faser i prosjektet avsluttet. Statskog har i dette prosjektet bidratt med følgende: • Utarbeidelse av strategiplan for PE Macedonian Forest • Utarbeidelse av IT-strategi samt innkjøp og implementering av IT-plattform • Utarbeidelse av retningslinjer for økonomistyring • Innkjøp av ERP-programvare • Modeller for omorganisering av PE Macedonian Forest Arbeidet er finansiert gjennom en bevilgning fra Utenriksdepartementet.

Organisasjon og arbeidsmiljø

SERBIA Statskog deltar i et Norwegian Forestry Groupprosjekt i Serbia. Prosjektet er inne i sitt femte år. Statskogs deltakelse er i et delprosjekt som skal bidra til innføring av miljøstandarder i serbisk skogbruk. Prosjektet videreføres i 2009. Arbeidet er finansiert gjennom en bevilgning fra Utenriksdepartementet. UGANDA En treårig avtale om institusjonssamarbeid mellom The National Forestry Authority (NFA) i Uganda og Statskog ble avsluttet ved utgangen av 2007. Høsten 2007 ble det utarbeidet forslag til et nytt fireårig program, der det ble foreslått et fortsatt institusjonssamarbeid mellom NFA og Statskog. I 2008 har dette programforslaget vært til behandling og evaluering. Den videre anbefalingen er et fortsatt samarbeid. De nødvendige beslutningene forventes å bli tatt slik at det nye programmet kan være operativt i løpet av første halvår 2009.

S

tatskogs rekrutteringspolitikk vektlegger god kjønns- og aldersfordeling blant medarbeiderne. Ved utlysning av lederstillinger og høyere fagstillinger, oppfordres kvinner spesielt til å søke.

STATSKOG I UGANDA: Spesialrådgiver Svein Larsen i Statskog på besøk ved en planteskole i Uganda. (Foto: Jørgen Hoffmann, Statskog)

24

Årsrapport 2008

Alle medarbeidere skal ha like muligheter til videreutvikling. Lønns- og arbeidsvilkår i Statskog skal ikke favorisere kjønn, og Statskogs lønnspolitikk har kjønnsnøytrale kriterier for lønnsfastsettelse. I sammenliknbare stillinger i Statskog har kvinner og menn lik lønn. Statskog hadde ved årsskiftet 54 kvinnelige og 103 mannlige ansatte. Fordelingen mannlige og kvinnelige ansatte har vært ganske stabil de senere årene. Ved årsskiftet hadde 11 kvinner og 10 menn redusert arbeidstid. De vanligste grunnene til redusert arbeidstid er omsorg for barn/familie, delpensjon og sesongsvingninger.

Arbeidet med helse, miljø og sikkerhet drives i samsvar med lover og forskrifter. Det foreligger et overordnet internkontrollsystem for virksomheten samlet, og for de enkelte deler av driften, hvor ansvarsforhold og rutiner er beskrevet. Det avgis en årlig HMS-rapport med faste sjekkpunkter på om arbeidet drives som foreskrevet og etter de målsettinger som er satt.

ARBEIDSDAG I FRISKLUFT: Statskog byr på et variert arbeidsmiljø for Torkel Skoglund og hans kolleger. (Foto: Geir Wagnild, Statskog)

Sykefraværet for 2008 var 4,0 prosent. Dette er 0,2 prosent lavere enn året før. Sykefraværet for kvinner var 4,3 prosent og sykefraværet for menn var 3,8 prosent. Sykefraværet utgjorde 10.850 timer. Det er ikke registrert arbeidsulykker som har medført sykefravær. Statskog er en inkluderende arbeidslivsbedrift.

Styrets årsberetning

25


Økonomi

Å

rsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift, jf. regnskapslovens § 3-3. Det bekreftes at disse forutsetninger er til stede.

Resultatet fra Virksomhetsområde Friluftsliv har et resultat på nivå med tidligere år. De viktigste resultatbidragene kommer fra storvilt- og småviltjakt.

HOVEDTALL Statskog har følgende hovedtall for inntekter, resultat og balanse i 2008:

FINANS Netto finansposter viser et resultat på kr -22 mill.

Tall i 1.000 kr Brutto inntekter Driftsresultat Ordinært resultat før skatt Årets resultat

2008 247.434 38.891 16.854 19.646

Totalkapital Egenkapital Egenkapital %

373.307 281.949 75,5 %

DRIFTSRESULTAT Driftsresultatet i Statskog SF har i de to siste år hatt følgende utvikling: Tall i millioner kroner Statskog SF

2008 39

2007 35

Driftsresultatet påvirkes av betydelige engangsinntekter fra skogvern. Dette veies noe opp mot engangskostnader knyttet til omstilling og nedbemanning i begge årene. Resultatet fra den løpende driften i Statskog SF kommer fra virksomhetsområdene eiendom, skog, energi og friluftsliv. Virksomhetsområde Eiendom har et svakt resultat på løpende drift i 2008, svakere enn for 2007. Dette er et bemanningsintensivt område, som påvirkes av et generelt høyt lønnsoppgjør i 2008, og lavere inntektsvekst på inntekter fra eiendommene. Virksomhetsområde Eiendom har også et omfattende salg av tjenester til andre, og dette er et område som ikke skaper vesentlige resultater.

Statskog har en relativt lav risikoprofil i finansforvaltningen. Finansporteføljen er godt diversifisert, og dette har begrenset den negative avkastningen til 21,3 mill. kr (-14,5 prosent) i 2008. EGENKAPITAL Statskog SF har en bokført egenkapital ved utgangen av året på 282 mill. kr. Selskapet har en sunn langsiktig finansiering av eiendelene der egenkapitalen dekker 75,5 prosent. LIKVIDITET Den likvide beholdningen i Statskog er vesentlige større enn driftskapitalbehovet. Overskuddslikviditeten benyttes til investeringer i ressursutvikling på egne eiendommer, med fokus på fornybar energi. FORDELING AV VERDISKAPINGEN Verdiskapingen i selskapet fordeler seg slik i 2008: Område Lønn og sosiale ytelser til ansatte Utbytte til eier Stat og kommune, skatter og avgifter Samfunnet for øvrig Tilbakeholdt i konsernet Konsernet, tilbakeholdt egenkapital Samfunnet 6% for øvrig 7 % Stat og kommuner, skatter og avgifter 3 % Eier, utbytte 13 %

Virksomhetsområde Skog har gitt svakere resultatbidrag fra løpende drift i 2008 enn i 2007. Dette skyldes i hovedsak lavere tømmerpriser, og noe lavere volum. Virksomhetsområde Energi ga et bedre resultat fra løpende drift i 2008 enn i 2007. Dette skyldes hovedsakelig reforhandling av eksisterende kraftavtaler knyttet til fallretter. I fremtiden vil Energi utgjøre en større del av Statskogs totale økonomi enn det gjør i dag. Statskog arbeider med å realisere nye fall som vil gi økte inntekter til grunneieren på lang sikt.

Mill kr 74,9 13,4 2,8 7,4 6,2

Ansatte, lønn og sosiale ytelser 71 %

ANVENDELSE AV ÅRETS OVERSKUDD Styret foreslår overfor Foretaksmøtet følgende disponering av årets resultat i Statskog SF: Tall i 1.000 kroner Utbytte Annen egenkapital Totalt disponert

13.400 6.246 19.646

(Foto: Kjartan Trana)

26

Årsrapport 2008

Økonomi

27


betydelig svakere i 2008 enn i 2007. Dette skyldes i hovedsak lavere tømmerpriser og lavere hogstkvantum.

på best mulig måte. Statskog har i den pågående reguleringen foretatt endringer som er forankret i tomtefesteloven og de føringer som er gitt.

Totalt sett kan ikke styret si seg fornøyd med resultatet fra den løpende driften for 2008.

Forvaltningen av en tomtefesteportefølje som er så sammensatt som Statskogs, er ikke enkel. Når det har oppstått uenighet om fortolkning og ulikheter etter at partene har forsøkt å komme til enighet, har styret ment at det var riktig å løse uenigheten i skjønnsretten. Skjønnsretten er den instansen som er opprettet for å avklare slike tvister. Derfor har Statskog i 2008 møtt flere av sine festere i skjønnsretten. Flere saker er ventet i 2009.

Styrets høringsuttalelse til samerettsutvalgets innstilling Samerettsutvalg 2 sin innstilling om framtidig forvaltning av statens grunn i Troms, Nordland, Trøndelags-fylkene og Hedmark er en viktig sak for Statskog. I november 2008 leverte styret sin høringsuttalelse til innstillingen. Med den kunnskap og erfaring Statskog har om forvaltning av norsk utmark, mener styret at det er den nasjonale modellen som best kan sikre en demokratisk forvaltning av statens grunn. Den nasjonale modellen er konstitusjonelt forankret i Regjering og Storting. Ansvaret for Norges forpliktelser i forhold til folkeretten vil videre bli styrket gjennom en sammenhengende linje fra lokalt/regionalt nivå til nasjonalt nivå.

Slik styret ser det

S

tyret i Statskog har i 2008 vært opptatt av å videreutvikle Statskog i tråd med de føringer som ble lagt da styret vedtok å sette i gang en omfattende omstillingsprosess ved årsskiftet 2006/2007. Viktig i dette arbeidet har vært utvikling av en ny handlingsplan for friluftsliv, videre prosjektutvikling og investeringer innenfor fornybar energi, og økt satsing på samfunnskontakt og næringsutvikling. Tomtefesteforvaltningen, arbeidet med høringsuttalelsen til samerettsutvalgets utredning og oppfølging av foretakets resultat fra løpende drift, har vært andre viktige saker som har preget styrets arbeid i 2008. Det generelt høye lønnsoppgjøret i Norge i siste del av høykonjunkturperioden før finanskrisen, sammen med det etterfølgende fallet i etterspørsel og pris på virke fra foretakets skogsdrift, har vært faktorer som har påvirket Statskogs økonomi i 2008. Styret registrerer at også Statskog er berørt av finanskrisen.

28

Årsrapport 2008

Resultatet fra løpende drift må bedres Statskog bedret driftsresultatet fra 35 millioner kroner i 2007 til 39 millioner kroner i 2008. Årsaken til det positive resultatet er imidlertid betydelige engangsinntekter fra skogvern og salg av skog.

STYRET I STATSKOG: Fra venstre: Harald Ellefsen, Olaf Landsverk, Trond Loge, Kirsti Kolle Grøndahl (styreleder), Anne-Lise Grande Vollan (vara), Knut Røst, Hege Bjørgum Skillingstad, Karin Søraunet og Øistein Aagesen (adm.dir.). Sigrid B. Handegard var ikke til stede da bildet ble tatt. (Foto: Lasse Berre)

Styret mener at et nasjonalt eierskap til grunn og ressurser er best egnet til å ivareta både samiske og allmennhetens interesser. Statskogs forslag til framtidig forvaltning ivaretar sektorpolitiske målsettinger, næringsutvikling, ressursforvaltning og -fordeling, miljø- og naturvern, tilgang til jakt, fiske og friluftsliv og sikring av verdier og rettigheter på en balansert måte. Tomtefeste Statskogs styre kan ikke se tilbake på 2008 uten å si noe om uroen rundt tomtefesteforvaltningen. Denne uroen er en konsekvens av den engangsmarkedsreguleringen av festeavgifter som tomtefesteloven gir grunnlag for. Utgangspunktet for Statskogs mandat også på dette området, er å forvalte fellesskapets verdier

Resultatet fra den løpende driften, der engangsinntektene holdes utenfor, kommer fra virksomhetsområdene Eiendom, Energi, Skog og Friluftsliv. Virksomhetsområde Eiendom viser et svakt resultat for 2008, og kommer dårligere ut enn i 2007. Eiendom er et bemanningsintensivt område, og det svake resultatet preges av en generell høy kostnadsvekst og lav vekst på inntektene fra eiendommene. Uroen rundt festeavgiftene er en av årsakene til dette. Det er også utfordringer knyttet til det omfattende salget av tjenester til andre, som samlet sett ikke skaper tilfredsstillende resultater. Virksomhetsområde Skog har lenge vært det området som har bidratt mest til Statskogs resultat fra løpende drift. Også her ble resultatet

Foreløpig spriker avgjørelsene. Styret legger til grunn at avgjørelsene etter hvert vil bli så entydige at det vil være enklere for grunneier og festere å komme til enighet om reguleringsvilkårene. Energipotensial Energi er det virksomhetsområdet som det er mest spennende å tenke “vegen videre” i forhold til. Gjennom samarbeid med så vel private som offentlige aktører, skal Statskog jobbe videre med utvikling av foretakets energiressurser og økt produksjon av fornybar energi. Samtidig skal det investeres mer i næringsvirksomhet i regioner der Statskog har store eiendommer. I dette ligger et stort potensial. Styret er fornøyd med at arbeidet som ble igangsatt i 2007 med kartlegging av foretakets energiressurser, har gått som planlagt, og at 2008 ble et år der mange spennende prosjekter tok viktige steg framover, særlig innenfor vannkraft. Konkurranseutsatt skogoppdrag Statskogs skogoppdrag ble konkurranseutsatt i 2008. Dette førte til at oppdraget gikk til en annen aktør enn vårt eget selskap, SB Skog (hvor Statskog eier 50 prosent og Borregaard Skoger

50 prosent). Som statsforetak er vi underlagt regelverket for offentlige anskaffelser. Fiskelykke Som fellesskapets grunneier er det viktig at Statskog er allmennhetens garantist for tilgang og rett til bruk av norsk natur. De senere åra har vi rettet blikket mot de bynære naturområdene, slik at naturopplevelsen kan inngå som en del av folks hverdagsaktivitet. Videre prøver Statskog å gjøre naturen så tilgjengelig som mulig gjennom å opparbeide og vedlikeholde turstier, klopper, bruer og lignende. Og vi prøver å inspirere flere til å oppleve gleden ved det enkle friluftslivet. Et eksempel på det er prosjektet “Fiskelykke”, som ble meislet ut i 2008 – og som skal gjennomføres i 2009 og 2010. I samarbeid med de to største brukerorganisasjonene på friluftslivssida, Norges Jeger- og Fiskerforbund og Den Norske Turistforening, skal vi dele ut fiskestenger til 20.000 barn og unge. De to neste årene vil Statskog bruke mer enn to millioner kroner på fiskestenger. Målet er at en slik satsing skal gi flere et varig forhold til friluftsliv. Styret er også fornøyd med at “Handlingsplan for friluftsliv 2009–2012” ble utarbeidet og vedtatt i 2008. Avslutning Styret i Statskog mener at Statskog er et hensiktsmessig redskap til å forvalte, utvikle og utøve nasjonalt eierskap på fellesskapets grunn. 2008 har vært preget av betydelige utfordringer på mange områder, og styret ønsker å gi ros til alle ansatte for helhjertet innsats og profesjonelt utført arbeid i året som har gått.

Namsos, 26. mars 2009

Kirsti Kolle Grøndahl (styreleder)

Harald Ellefsen (nestleder)

Trond Loge

Karin Søraunet

Sigrid Brattabø Handegard

Knut Røst

Olaf Landsverk

Hege Bjørgum Skillingstad

Øistein Aagesen (adm.dir.)

Slik styret ser det

29


Resultatregnskap 1.1.–31.12.08 (Beløp i 1.000 kroner) STATSKOG SF Noter SALGSINNTEKT Varekostnad Lønnkostnad Annen driftskostnad Avskrivning på varige driftsmidler

2008

2007

1, 2

247.434

229.608

4 3, 5, 8 8 6

48.190 80.479 75.963 3.910

45.679 78.310 67.857 3.213

208.543

195.059

38.891

34.549

0 -1.734 1.821 76 -21.258 0 -459 -482

-512 1.140 1.544 1.997 6.567 -3.187 -463 -4.811

-22.037

2.274

16.854

36.823

-2.791

1.873

19.646

34.950

13.400 6.246

13.000 21.950

19.646

34.950

SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT Inntekt på investering i datterselskap Inntekt på investering i tilknyttet selskap Annen renteinntekt Annen finansinntekt Verdiendring av markedsbaserte finansielle omløpsmidler Nedskriving av finansielle anleggsmidler Annen rentekostnad Annen finanskostnad

9 9

SUM FINANSPOSTER ORDINÆRT RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD Skattekostnad på ordinært resultat

12

ÅRSRESULTAT

Overføringer og disponering av resultat: Utbytte Annen egenkapital Sum disponert

15 15

(Foto: Kjartan Trana)

30

Årsrapport 2008

Resultatregnskap

31


Balanse PR. 31.12.08 (Beløp i 1.000 kroner) EIENDELER

STATSKOG SF Noter

GJELD OG EGENKAPITAL

2008

2007

6

10.724 10.724

10.724 10.724

EGENKAPITAL Selskapskapital Overkursfond Sum innskutt egenkapital

Skogeiendommer og tomter Bygninger Maskiner, inventar og kunst Sum varige driftsmidler

6 6 6

71.112 10.367 7.070 88.548

71.080 10.265 6.461 87.806

Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital

Investeringer i datterselskap Investeringer i tilknyttede selskap Investeringer i aksjer og andeler Lån til tilknyttede selskap Andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler

9 9 10

0 25.310 18.723 6.250 433 50.715

8.564 11.722 9.517 5.545 0 35.349

149.988

133.880

ANLEGGSMIDLER Fallrettigheter Sum immaterielle eiendeler

5

Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER Varer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Andre markedsbaserte finansielle instrumenter Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler

14 7

11 13

6.998 40.751 20.458 61.208

5.738 30.102 13.017 43.120

125.418 29.694

146.640 42.390

223.319

237.887

STATSKOG SF Noter

2008

2007

15 15

85.000 19.253 104.253

85.000 19.253 104.253

15

177.696 177.696

171.050 171.050

281.949

275.303

430 0

1.944 2.015

430

3.960

22.670 0 3.848 13.400 51.009

19.805 0 5.527 13.000 54.173

90.927

92.505

373.307

371.767

Sum egenkapital GJELD Utsatt skatt Pensjonsforpliktelser

12 5

Sum langsiktig gjeld KORTSIKTIG GJELD Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldig offentlige avgifter Utbytte Annen kortsiktig gjeld

12

8

Sum kortsiktig gjeld SUM GJELD OG EGENKAPITAL

Namsos, 26. mars 2009

SUM EIENDELER

373.307

371.767

Kirsti Kolle Grøndahl (styreleder)

Harald Ellefsen (nestleder)

Trond Loge

Karin Søraunet

Sigrid Brattabø Handegard

Knut Røst

Olaf Landsverk

Hege Bjørgum Skillingstad

Øistein Aagesen (adm.dir.)

(Foto: Steinar Johansen)

32

Årsrapport 2008

Balanse

33


Kontantstrømoppstilling

Regnskapsprinsipper

(Beløp i 1.000 kroner)

SELSKAPSPRESENTASJON Statskog SF ble etablert 1.1.1993 som en videreføring av det tidligere Direktoratet for Statens Skoger (DSS). Statskog SF sin virksomhet består av å forvalte og utvikle verdier på statens grunn. I statsallmenningene forvaltes statens grunn i medhold av fjelloven og statsallmenningsloven. Foretaket forvalter også eiendommer på vegne av andre offentlige etater. Eiendeler og fond som ikke disponeres fullt av Statskog SF, er holdt utenfor balansen.

Kriterier for inntektsføring Aktivitet på egen grunn klassifiseres som ordinær driftsinntekt og inntektsføres på leveringstidspunktet eller når den er opptjent. Honorar for aktivitet som drives for andre offentlige etater, føres brutto som ordinær driftsinntekt. Kostnader relatert til disse aktivitetene fremkommer under ordinære driftskostnader. Ved salg med lang kredittid og rente lavere enn markedsrenten, foretas neddiskontering av salgssum og fordring med basis i renten på treårige statsobligasjoner.

Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i henhold til regnskapslovens regnskapskapittel og er utarbeidet etter norske regnskapsstandarder og anbefalinger til god regnskapsskikk.

Eiendeler Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk, samt fordringer med forfall senere enn ett år fra regnskapsårets slutt, klassifiseres som anleggsmidler. Fordringer som knyttes til varekretsløpet, klassifiseres som omløpsmidler selv om de forfaller mer enn ett år etter regnskapsåret. Øvrige eiendeler klassifiseres som omløpsmidler.

2008

2007

16.854 0 3.910 0 -79 21.258 1.734 -1.260 -17.531 -836

36.823 -1.129 3.213 -994 -1.328 -6.567 -627 503 15.426 14.278

Netto likviditetsendring fra virksomheten

24.051

59.598

Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Investeringer i varige driftsmidler Salg av varige driftsmidler (salgssum) Investeringer i verdipapirer Salg av verdipapirer (salgssum) Endring i andre langsiktige investeringer

-4.759 110 -16.345 0 -3.152

-4.857 1.618 -32.384 4.410 -3.466

Netto likviditetsendring fra investeringer

-24.146

-34.679

Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Betalt utbytte

-12.600

-5.200

Netto likviditetsendring fra finansiering

-12.600

-5.200

Netto endring i likvider i året Likviditetsbeholdning 1.1.

-12.696 42.390

19.719 22.671

29.694

42.390

Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Resultat før skatt Årets betalte skatter Årets ordinære avskrivninger Gevinst/tap aksjer og andeler Gevinst/tap salg av anleggsmidler Verdiendring markedsbaserte finansielle omløpsmidler Ikke utbetalt resultatandel datter- og tilknyttede selskaper Endring i varebeholdning Endring i fordringer Endring i andre tidsavgrensningsposter

Likviditetsbeholdning 31.12.

Omløpsmidler Kortsiktige plasseringer omfatter verdipapirer og fondsandeler styrt som en handelsportefølje og vurderes til gjeldende markedsverdi på avslutningstidspunktet. Verdiendringer av plasseringene resultatføres på egen linje i resultatregnskapet. Fordringer fastsettes til pålydende med fradrag for forventet tap. Beholdning av tømmer verdsettes til laveste av tilvirkningskost og forventet salgspris. Tilvirkningskost omfatter direkte lønn og direkte kostnader relatert til tømmerdriften. Øvrige beholdninger verdsettes til anskaffelseskost med fradrag for ukurans. Anleggsmidler Varige driftsmidler vurderes til anskaffelseskost for statsforetaket og avskrives lineært med utgangspunkt i forventet økonomisk levetid. Aksjer klassifiseres som anleggsmidler dersom investeringene anses å være av langsiktig art. Investeringer i datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter hvor Statskog eier eller kontrollerer fra 20 til 50 prosent av aksjekapitalen, og har betydelig innflytelse samt langsiktig eierinteresser, er behandlet etter egenkapitalmetoden. Andre langsiktige aksjer er vurdert til kostpris. I de tilfellene den virkelige verdi er lavere enn kostprisen og dette ikke er forbigående, er det foretatt nedskrivning. Skatter Skattekostnaden i resultatregnskapet inkluderer betalbare skatter og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet med 28 prosent ut fra midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige

og skattemessige balanseverdier samt fremførbare underskudd og effekt av gjennomsnittsligning for skogbruket som eksisterer på balansedagen. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode, er utlignet. Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at denne kan bli nyttegjort. Pensjoner Pensjonsforpliktelser (direkte finansierte og fondsbaserte ytelser) er beregnet etter lineær opptjening til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelsene som er opptjent på balansedagen. Fremtidige pensjonsytelser er beregnet med utgangspunkt i forventet lønn på pensjonstidspunktet. Pensjonsmidlene er vurdert til markedsverdi. Netto pensjonskostnad (brutto pensjonskostnad ÷ estimert avkastning på pensjonsmidlene) inngår i posten lønn og andre personalkostnader. Brutto pensjonskostnad består av nåverdien av periodens pensjonsopptjening, rentekostnad av pensjonsforpliktelsen og resultatført virkning av estimatendringer. I balansen vises netto pensjonsforpliktelse som langsiktig gjeld, og ved netto pensjonsmidler vises dette som andre langsiktige fordringer. Selskapets tilskuddsplaner er behandlet i henhold til NRS – standard for pensjonskostnader og årets pensjonspremie til denne typen ordning er kostnadsført som lønn og personalkostnader. Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplaner, fordeles over antatt gjenværende opptjeningstid. Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlene som skyldes endringer i og avvik i beregningsforutsetningene (estimatendringer) fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid hvis avvikene ved årets begynnelse overstiger ti prosent av det største av brutto pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer. Beste estimat Ledelsen har brukt estimater og forutsetninger som har påvirket resultatregnskapet og verdsettelsen av eiendeler og gjeld, samt usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen, under utarbeidelsen av årsregnskapet i henhold til god regnskapsskikk.

Regnskapsprinsipper

35


Noter til årsregnskapet Statskog SF (Beløp i 1.000 kroner)

Note 4 – Skogkultur/veger og skogfond

Note 1 – Virksomhetsområder og driftsinntekter Driftsinntektene i konsernet kan deles inn i følgende virksomhetsområder: Eiendom Energi Skog Friluftsliv Skogvernerstatning Annet Totalt

2008 86.016 13.953 67.553 28.355 42.911 8.646

2007 80.627 13.559 69.315 31.241 28.254 6.612

247.434

229.608

Ordinære statstilskudd til skogkultur og veger Andre offentlige tilskudd

2008 1.266 293

2007 1.613 1.582

Totale inntektsførte tilskudd og statsbidrag

1.559

3.195

Note 3 – Lønnskostnader og ytelser til revisor, styret og administrerende direktør 2008 157

2007 152

Utgiftsførte lønns- og personalkostnader fordeler seg slik: Lønn Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnad* Annen godtgjørelse Annen personalkostnad

2008 63.657 5.594 8.795 878 1.555

2007 58.684 5.200 9.113 847 4.466

Sum

80.479

78.310

*Pensjonskostnad: 2008 13.367 -4.572

2007 9.113 0

Netto pensjonskostnader 2008

8.795

9.113

Administrerende direktør – Lønn Administrerende direktør – Pensjon Styre Statskog SF

2008 1.046 172 575

2007 976 133 508

285 14 52 124

245 5 148 34

2.268

2.049

Pensjonskostnader Tidligere avsatt vedrørende nedbemanning

Honorar revisor: Avtalt revisjonshonorar Andre attestasjonstjenester Skattemessig bistand Annen bistand utenfor revisjon Sum ytelser

36

Årsrapport 2008

2008 12.182 -1.266

2007 9.090 -1.613

Netto kostnader skogkultur/veger

10.916

7.477

Skogfond: Skogfond pr. 1.1. Avsatt skogfond Benyttet av skogfond

57 10.869 -10.916

105 7.429 -7.477

Skogfond pr. 31.12.

10

57

Ved avvirkning av tømmer skal det etter gjeldende regler avsettes midler øremerket til tiltak for ressursregistrering av skogkultur og veger. Bruken av midlene er nærmere definert i “Forskrift om bruk m.v. av skogavgift”. Statskog SF forvalter selv midlene gjennom retningslinjer gitt av Landbruks- og matdepartementet.

Note 2 – Offentlige tilskudd Inkludert i brutto driftsinntekter er offentlige tilskudd til driften med følgende beløp:

Antall ansatte

Kostnader til skogkultur og veger Mottatt statsbidrag

Note 5 – Pensjonsforpliktelser Statskog har avtale om ordinær kollektiv pensjonsforsikring i Storebrand Livsforsikring AS for sine ansatte. Pensjonsordningen dekker alders-, uføre-, ektefelle- og barnepensjon. I tillegg har selskapet AFP-ordning (avtalefestet pensjon) gjennom Spekter. Premiefastsettelsen og beregning av pensjonsforpliktelsene skjer etter aktuarmessige prinsipper og forutsetninger. Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn i beregningen: 2008 5,80 % 4,50 % 4,25 % 4,25 % 6,30 % 40,00 %

2007 5,00 % 4,50 % 4,50 % 4,50 % 6,00 % 40,00 %

Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen Avkastning på pensjonsmidler Arbeidsgiveravgift Resultatført estimatendringer og avvik

2008 7.358 4.967 -3.022 577 3.487

2007 7.088 3.165 -2.611 474 997

Periodens netto pensjonskostnad

13.367

9.113

94.306 -53.040 2.554 -44.253

100.002 -45.686 3.365 -55.666

-433

2.015

Diskonteringsrente Lønnsregulering G-regulering Pensjonsregulering Forventet avkastning Forventet uttak AFP

Sammensetning av pensjonskostnad blir:

Beregnede pensjonsforpliktelser pr. 31.12. Pensjonsmidler (til markedsverdi) pr. 31.12. Arbeidsgiveravgift Ikke resultatført virkning av estimatavvik Netto pensjonsforpliktelser

Noter

37


Note 10 – Aksjer og andeler

Note 6 – Immaterielle eiendeler og varige driftsmidler

Anskaffelseskost 1.1. Tilgang Avgang Akkumulerte avskrivninger Bokført verdi pr. 31.12. Årets ordinære avskrivninger Avskrivningssatser

Maskiner Inventar

Bygg

Skog Tomter

Fallrettigheter

25.165 3.931 5.100 17.152

16.627 720 10 6.970

71.080 108 76

10.724

225

123.822 4.759 5.186 24.122

6.845

10.367

71.112

10.724

225

99.272

3.296 15–33 %

614 3–5 %

Kunst

Total

3.910

Statskog SF har inngått langsiktige leieavtaler for ulike bygg og kontorlokaler. I tilknytning til disse kontraktene er det i 2008 kostnadsført 5.405 i leiekostnader. Tilsvarende tall for foregående regnskapsår var 6.382.

Note 7 – Kundefordringer Kundefordringer med forfall innen 1 år Fordringer med forfall utover 1 år etter balansedagen

2008 39.888 863

2007 28.726 1.376

Sum kundefordringer

40.751

30.102

Aksjer i

Aksjekapital

Eierandel

Kostpris

Bokført verdi

Bio Varme AS Xynergo AS Blånisselandet i Målselv ASA Norske Moseprodukter AS Namdal Investor AS Polaris Water AS Ål Trelast AS Sisoflor AS Hattfjelldal Kraft AS Ytterå Kraftverk AS Water of Norway AS Gjuvsjaa Fjellpark AS Norwegian Forestry Group Gaustadtoppen Utmarkslag BA Namsos Næringsselskap AS Skogbrukets Konferansesenter AS Ailu Fuchsit AS Snåsa Vekst AS Skandinavisk Rovviltsenter AS Halti Næringshage AS Myrefjell Eiendom BA

12.424 1.000 39.047 5.700 2.625 3.213 737 4.420 300 456 1.025 289 175 213 114 15.768 1.474 755 141 300 10

17,5 % 5,0 % 2,1 % 15,0 % 16,6 % 5,9 % 6,7 % 1,4 % 8,0 % 11,0 % 2,5 % 15,9 % 20,0 % 12,0 % 17,6 % 1,0 % 17,0 % 7,9 % 19,5 % 10,0 % 10,0 %

16.314 1.501 1.001 1.500 500 386 150 64 51 50 50 46 35 25 22 8 1.000 60 200 31 1

14.226 1.501 1.001 750 500 316 75 64 51 50 50 46 35 26 22 8 1 0 0 0 0

22.995

18.723

Aksjer eid av Statskog SF Note 8 – Annen kortsiktig gjeld Pålegg om sikring av Sølvverksgruvene Avlevering av gammelt arkivmateriale til Riksarkivet Kostnader vedrørende nedbemanning Kortsiktig gjeld til heleid datterselskap Annen kortsiktig gjeld

2008 2.635 6.404 2.894 8.207 30.869

2007 7.244 7.268 7.867 8.337 23.457

Sum annen kortsiktig gjeld

51.009

54.173

Note 9 – Selskaper behandlet etter egenkapitalmetoden Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter Selskap

Eierandel

Statskog Naturstein AS* 100,0 % Ljørdalen Utmarkslag ANS 89,0 % Norddal Kraft AS 66,0 % Statskog-Borregaard Skogsdrift AS** 50,0 % Inatur Nordic AS 50,0 % Krutåga Kraft AS 49,9 % Vaset Utbyggingsselskap AS 35,0 % SMA Nordland AS 34,0 % Skibotn Hyttebygging AS 33,0 % Grane Bedriftsservice AS 26,0 % Namdalshagen AS 23,0 % Halti Nasjonalparkog Kvenkultursenter AS 23,0 % Arctic Rein og Vilt AS 22,0 % Energiflis AS 22,0 % Inatur Norge AS 20,0 % Sum tilknyttede selskaper

Historisk kostpris

Bokført verdi 1.1.

Egenkapital overføring

Bokført verdi 31.12.

Fond for vurdering forskjeller

7.500 27 72 1.000 2.500 4.990 650 1.702 38 35 255

8.564 622 0 4.307 872 0 4.011 59 38 1.212 352

0 553 -25 -365 -1.370 0 278 -59 -38 290 28

-380 -500 72 0 1.303 4.990 0 0 0 0 0

8.184 675 47 3.942 805 4.990 4.289 0 0 1.502 380

-3.782 648 -25 2.942 -2.998 0 3.639 -1.702 -38 1.467 125

69 937 525 3.052

119 0 0 130

37 -638 -295 -130

0 748 525 0

156 110 230 0

87 -638 -295 -3.052

23.352

20.286

-1.734

6.758

25.310

-3.622

Andel resultat

*Statskog Naturstein AS er klassifisert som tilknyttet selskap da det skal avvikles. **Det er foretatt en utvidelse av aksjekapital i Statskog-Borregaard Skogsdrift AS i januar 2009 med totalt 8 millioner kroner, hvorav Statskog SF sin andel er 4 millioner kroner.

38

Årsrapport 2008

Note 11 – Kortsiktige likviditetsplasseringer Statskog SF har plassert overskuddslikviditet i aksjer, aksjefond og rentefond. Plasseringene omfatter følgende investeringer og er vurdert til markedspris. Norske aksjer og aksjefond Internasjonale aksjer og aksjefond Alternative investeringer Rentefond Eiendom Annet

2008 5.149 7.769 25.703 59.735 26.736 326

2007 10.349 20.518 41.630 37.021 36.482 640

Sum plasseringer

125.418

146.640

Anskaffelseskost

146.447

139.124


Note 13 – Bankinnskudd

Note 12 – Skatter Ordinært resultat før skattekostnad Permanente forskjeller Resultatandel datter- og tilknyttede selskaper Endring i midlertidige forskjeller

2008 16.854 -28.336 1.734 -923

2007 36.823 -29.504 -628 -10.578

Skattepliktig resultat

-10.671

-3.887

Betalbar skatt 28 prosent

-1.129

0

Skattekostnad: Betalbar skatt Justert avsatt tidligere år Endring utsatt skatt

-1.129 0 -1.662

0 0 1.873

Sum skattekostnad

-2.791

1.873

Betalbar skatt: Skatt på årets skattepliktige resultat*

-1.129

0

Betalbar skatt

-1.129

0

*Refusjon av tidligere betalt skatt på 1,129 millioner kroner, som er en reduksjon på 28 prosent av et skattemessig fremførbart underskudd i henhold til regjeringens vedtatte tiltakspakke.

Utsatt skatt: Forskjeller mellom finansregnskapet og skatteregnskapet danner grunnlaget for beregningen av utsatt skatt i balansen. Utsatt skatt er beregnet slik: Midlertidige forskjeller: Utestående fordringer Varebeholdning Pensjoner Driftsmidler Gevinst- og tapskonto Urealisert gevinst/tap aksjer utenfor fritaksmodellen Skogfond Gjennomsnittsligning skog Betinget skattefritak ved salg eiendom Avsetninger

2008 -104 -8.819 433 -5.869 27.366 -4.692 10 17.060 1.139 -14.769

2007 -114 -8.819 -1.979 -6.207 19.614 1.523 58 19.942 1.967 -15.153

Sum midlertidige forskjeller Fremførbart underskudd Grunnlag utsatt skatt

11.755 -10.219 1.536

10.832 -3.887 6.945

430

1.944

2008 4.719 -2.791 7.510

2007 10.310 1.873 8.438

-7.996 486 0

-8.261 -176 0

0

0

28 prosent utsatt skatt

Avvik skattekostnad: 28 prosent beregnet skatt av resultat før skatt inkl. ekstraordinære kostnader Skattekostnad i resultatregnskapet Avvik Forklares med: 28 prosent av permanente forskjeller Resultatandel datterselskaper/tilknyttede selskaper Justering tidligere år Netto avvik

40

Årsrapport 2008

Bundne midler skattetrekk Skogfond Øvrige bankinnskudd og kontanter

2008 4.061 10 25.623

2007 5.741 57 36.592

Sum

29.694

42.390

2008 272 2.258 13.287 -8.819

2007 276 2.366 11.915 -8.819

6.998

5.738

Note 14 – Varebeholdninger Beholdninger av tømmer Beholdningsførte utviklingskostnader energiprosjekt Beholdning utviklingskostnader hytteområder Nedskrivning utbyggingsprosjekter Sum

Note 15 – Egenkapital

Egenkapital pr. 1.1.08

Selskapskapital

Overkursfond

85.000

19.253

Fond for vurderingsforskjeller 0

Årets resultat Avsatt utbytte 2008 Avsatt ikke utbetalt utbytte 2007 Egenkapital pr. 31.12.08

85.000

19.253

0

Annen egenkapital

Sum

171.050

275.303

19.646 -13.400 400

19.646 -13.400 400

177.696

281.949


Revisjonsberetning

42

Ă…rsrapport 2008

(Foto: Steinar Johansen)


Samfunnsregnskap (Beløp i 1.000 kroner)

2008

2007

247.434 -116.783 130.651 -3.910 126.741 -22.037

229.608 -106.382 123.227 -3.213 120.012 2.275

VERDIER TIL FORDELING

104.704

122.287

ANSATTE Brutto lønn og sosiale ytelser

74.885

73.110

EIERE Utbytte

13.400

12.600

STAT OG KOMMUNER Arbeidsgiveravgift Skatter Skatter og avgifter

5.594 -2.791 2.803

5.200 1.873 7.073

SAMFUNNET FOR ØVRIG Næringsutvikling Tilrettelegging friluftsliv

4.780 2.591

4.750 2.404

FORETAKET Tillagt egenkapital

6.246

22.350

104.704

122.287

VERDISKAPING Totale driftsinntekter Innkjøpte drifts- og administrasjonskostnader BRUTTO VERDISKAPING Ordinære avskrivninger NETTO VERDISKAPING Finansinntekter og resultandeler

SUM FORDELT

Konsernet, tilbakeholdt egenkapital Samfunnet 6% for øvrig 7 % Stat og kommuner, skatter og avgifter 3 % Eier, utbytte 13 %

(Foto: Aina Bye)

Ansatte, lønn og sosiale ytelser 71 %

Samfunnsregnskap

45


Grunneierfondet 2008

Reportasjer

(Beløp i 1.000 kroner, kontantregnskap)

2008

2007

INNTEKTER: Festetomter Overført fjellstyrene ihht. fjelloven Fallrettigheter Grus/malm Arealavståelser (arealsalg/innløsning) Overført fjellstyrene vedrørende innløsning

18.825 -7.572 2.106 1.227 3.621 -1.727

18.105 -7.864 2.021 1.279 7.573 -3.981

Lager gull av tinn . . . . . . . . . . . . . . . . 48

SUM INNTEKTER

16.480

17.134

ENERGI

KOSTNADER: Festetomter Fallrettigheter Grus/malm Arealavståelser Eiendoms- og rettighetssikring (grenser, jordskifte m.m.) Ivaretakelse av grunneierinteressene (innspill kommunens arealdel m.m.) Utbetalte tilskudd Norges Fjellstyresamband Utbetalte tilskudd til tiltak Arbeid med næringsutvikling m.m. Ikke inntektsgivende grunneieroppgaver (håndtering av bruksretter m.m.)

-4.836 -296 -218 -430 -2.246 -545 -1.800 -1.346 -151 -3.384

-4.344 -257 -202 -192 -1.550 -883 -1.518 -1.283 -63 -2.362

-15.253

-12.654

Finans

1.102

891

TOTAL

2.329

5.370

23.831 26.160

18.461 23.831

SUM KOSTNADER

Inngående balanse pr. 1.1. Utgående balanse pr. 31.12.

EIENDOM Til tjeneste!

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50

Statskogs feltarbeidere . . . . . . . . . . . . 50

Kraftig satsing i Hattfjelldal . . . . . . . . . 54

SKOG Statskog engasjerer seg i klimaspørsmålet . . . . . . . . . . . . . . . . 56

FRILUFTSLIV Høytragende restaureringsarbeid . . . . . . 58 Rein-reine hunder i nord . . . . . . . . . . . 60 Enklere å fiske i Femundsmarka

. . . . . . 60

FORETAKET KOMMENTARER TIL GRUNNEIERFONDETS REGNSKAP FOR 2008 Statskog SF har forvaltningsansvaret for grunneierinntektene fra statsallmenningene. Inntektene går inn på et eget fond, Grunneierfondet. Resultatposter tilknyttet Grunneierfondet inngår ikke som en del av Statskogs regnskap. Fjellovens § 12 hjemler bruk av grunneierinntektene fra statsallmenningene til følgende formål: • administrasjon av statsallmenningene • tilskudd til fellesorganisasjonen for fjellstyrene • tiltak i statsallmenningene etter samråd med fellesorganisasjonen • innløsning av private særretter til fiske Styret i Statskog har utarbeidet retningslinjer for bruk av midler til tiltak i statsallmenningene.

Under Formål står det: Bruk av midler fra Grunneierfondet til tiltak skal være i tråd med fjellovens § 12. Grunneierinntektene skal brukes i prosjekter som: • bidrar til lønnsom næringsvirksomhet m.m. • utvikler infrastruktur som indirekte bidrar til utvikling av lønnsomme arbeidsplasser Næringsvirksomheten må ha som formål å utnytte ressursene i statsallmenningene, eller på grunnlag av ressurser fra allmenningene. Grunneierinntektene kan videre brukes til tiltak i statsallmenningene som innebærer verdiskaping eller bevaring av verdier av mer samfunnsmessig art. Dette er tiltak som for eksempel går på kulturminnevern. Midlene skal husholderes på en slik måte at de også gir rom for en aktiv forvaltning av allmenningene.

Regioner og kontorsteder Grunneierfondet føres etter kontantregnskapsprinsippet.

. . . . . . . . . . 61

Statskog Konsernadvokaten . . . . . . . . . 62

De siste årene har Grunneierfondets balanse blitt redusert, bl.a. gjennom kostnader til ikke inntektsgivende grunneieroppgaver, som tidligere ble finansiert av Landbruksdepartementet, og økning av tilskuddsutbetalingene til næringsutviklingsprosjekt og omfattende oppgaver i forbindelse med regulering av festeavgift. Inntekter fra innløsning av fritidsfestetomter med 4 millioner kroner i 2008 og 1,7 milloner kroner i 2007 har styrket Grunneierfondet. Pr. 31.12. foreligger det tilsagn om midler til tiltak for til sammen ca. 3 millioner kroner som ikke er kommet til utbetaling.

(Foto: Steinar Johansen)

46

Årsrapport 2008

Grunneierfondet

47


Lager GULL av Tinn

FIN UTSIKT: Beliggenheten for Gaustatoppen Lodge er fantastisk. Mer informasjon finnes på gaustatoppenlodge.no (Foto: Lodge Alpin)

Han la opp som toppalpinist i 2002. Nå er Ole Kristian Furuseth engasjert i å videreutvikle turisme og fritidsbebyggelse på Gausta-området i Tinn – i samarbeid med blant andre Statskog.

J

eg er veldig godt fornøyd med samarbeidet med Statskog så langt. Statskog har vært en solid og grundig samarbeidspartner, som har bidratt til at dette har vært et dynamisk prosjekt der vi har kunnet holde høyt tempo på arbeidet, sier Furuseth. Gaustatoppen og Rjukanfossen har vært kjent i turistmessig sammenheng i mer enn 100 år. Industrialiseringen, samt etableringen av Rjukan tidlig på 1900-tallet, er viktig industrihistorie. Krigshistorien fra årene 1940–1945 er også kjent stoff for de fleste, ikke minst etter filmen “Tungtvannsaksjonen”. På 1960-tallet startet planleggingen av utbygging for turisme i fjellet øst for Gaustatoppen. Mange kjenner Gaustablikk høyfjellshotell, som ligger naturskjønt til ved Kvitåvatn med utsikt til Gaustatoppen.

48

Årsrapport 2008

Siden 1960-tallet har Statskog vært involvert i et felles planarbeid i området. Tidlig kom det på plass avtaleverk som sikret alle grunneiere i området medvirkning og nytte av den turistmessige utviklingen. Gausta høyfjellshotell ble oppført på første del av 1970-tallet. Gausta Fjellgrend er i flere sammenhenger brukt som eksempel på en arkitektonisk god utbygging i fjellet. Statskog har som grunneier lagt forholdene til rette for utvikling i området, i god dialog med blant annet Tinn kommune. Høsten 2005 startet Statskog regulering av et ca. 300 daa stort område for fritidsbebyggelse og senterområde med utgangspunkt i eiendommen Hadeland Skog. Våren etter ble det tegnet avtale med Lodge Alpin AS, ledet av eks-alpinist Ole Kristian Furuseth. Lodge Alpin har primært arbeidet for etablering av leilighetsbygg. Første byggetrinn ble overdratt til kjøper i januar 2008,

og pr. dato er 39 leiligheter ferdigstilt og overlevert. – Dette har vært en prosess der alle parter har bidratt positivt, både Svartdals-familien som driver Gaustablikk høyfjellshotell, Tinn kommune som reguleringsmyndighet og Statskog som grunneier. Nå har vi 4–5.000 kvadratmeter med leiligheter flott beliggende i området. Interessen har vært så stor at vi ønsker å satse videre, sier Furuseth. Derfor skrev han i desember i fjor under en ny avtale med Statskog om utvikling av omkringliggende områder på ca. 200 daa. Avtalen er til godkjenning i Statskogs styre. Regionleder Øystein Skjelbred i Statskog håper markedet gir mulighet for realisering av de kommende planene.

– Det vil ytterligere styrke Gausta-området sin posisjon som attraktiv vinterdestinasjon. Aktiviteten og virksomheten i området gir utvilsomt en positiv effekt for næringsliv og sysselsetting i Rjukan og Tinn, sier Skjelbred. ■ ■ ■

UTVIKLERE: Ole Kristian Furuseth, Bård Lien fra entreprenøren A til Å og Jostein Haugen er sentrale i utviklingen av turismesatsing på Gaustatoppen.

Reportasjer

49


Til tjeneste! Denne gjengen har ansvar for mer enn 25.000 kontrakter!

S

tatskogs Eiendomstjenester sorterer under virksomhetsområdet Eiendom i Statskog, og er en svært viktig del av Statskogs organisasjon.

Medarbeiderne har ansvar for Statskogs festeog arealleiekontrakter. I tillegg håndterer de et betydelig tjenestesalg til andre. Faktisk består 55 prosent av arbeidsmengden av konkurranseutsatte tjenesteoppdrag, med Opplysningsvesenets fond som den største kunden. Avdelingen har en samlet kontraktsportefølje på ca. 25.000 kontrakter, og enheten har utviklet spesialkompetanse på festekontraktsforvaltning. Det er satset mye på å utvikle systemer og rutiner som sikrer kvalitet og effektivitet i arbeidsdagen. Konkurransesituasjonen gjør det nødvendig med kontinuerlig utvikling. Eiendomstjenester arbeider for tiden også med å implementere relevante deler av sine løsninger i forhold til utfordringer

innen virksomhetsområdene Energi og Friluftsliv i Statskog. Eiendomstjenester er organisert med en sentral avdeling på Elverum, Kontrakts- og dokumentsenter Elverum med 15 medarbeidere. Denne avdelingen ivaretar faglig ledelse, prosesstyring, systemutvikling, spesialoppgaver og oppgaver som mest effektivt løses i stordriftsmiljø. Kontrakts- og dokumentsenter forsyner også Eiendomstjenester med støttefunksjoner på arkivog dokumentbehandling. – Vi bestiller også ressurser hos Statskogs kontor rundt om i landet. Lokalmedarbeiderne har lokalkunnskap og fagkompetanse på jus, eiendoms- og kontraktsforvaltning, som gjør det mulig for Eiendomstjenester å gi et fullverdig, landsdekkende tilbud. Ca. 40 medarbeidere rundt i landet er på denne måten engasjert i

Eiendomstjenesters operative virksomhet. Totalt representerte Eiendomstjenester 30 årsverk i Statskog i 2008, sier leder for Eiendomstjenester, Knut Mangset. 2008 og de foregående årene har vært preget av hyppige endringer i rammevilkårene for festekontraktsforvaltningen. Tomtefesteloven er endret flere ganger, og spørsmålet om instruksjon av statlige bortfestere, som ble introdusert i SoriaMoria-erklæringen i 2005, har skapt mange forventninger blant kundene.

EIENDOMSTJENESTER I STATSKOG: Fra venstre: Ingunn Bakke, Elisabeth Hørsand Støtterud, Aud Kari Schjølberg, Nils Fredrik Stenseth, Kari Øvergård, Elin Maurud, Ann Tove Lauritzen, Tove Bakken, Silje Østerås, Hilde Stener Floden (delvis skjult), Anne Grete Grøtbekklien, Marius Surén, Tine Lomsdal og Knut Mangset. (Foto: Christian Sletengen, Statskog)

– Det har vært utfordrende å håndtere dette. Det har dessverre også hatt negative konsekvenser for de økonomiske resultater i Eiendomstjenester, sier Mangset. ■ ■ ■

Statskogs feltarbeidere Fjelltjenesten er Statskogs profesjonelle feltapparat knyttet til naturoppsyn og forvaltning i Nordland og Troms.

F

jelltjenesten ble etablert i perioden 1984–1989, og startet som et samarbeidsprosjekt mellom Statskog og Fylkesmannens miljøvernavdeling i Troms. Målet var å få til bedre samordning og mer kostnadseffektiv felttjeneste med Statskog som arbeidsgiver og Fylkesmannen som tjenestekjøper.

De ansatte har bred naturfaglig kompetanse og lang erfaring i naturoppsyn og registreringsarbeid. Fjelltjenesten samarbeider tett med politi/ lensmann, Reinpolitiet og Kystvakten. Det er også et nært samarbeid med svenske myndigheter og deres feltapparat, länstyrelsenes fjällforvaltning i Sverige.

I dag leverer Fjelltjenesten tjenester i hovedsak til Statskog, Landbruks- og matdepartementet og Statens naturoppsyn.

Statens naturoppsyn har avtale med Statskog om kjøp av oppsynstjenester i Nordland og Troms. Samarbeidet synliggjøres til daglig ved at Fjelltjenestens feltantrekk er merket med SNOs logo.

ORGANISERING OG SAMARBEID 18 av Statskogs ansatte i Nordland og Troms har hel- eller deltidsstilling i Fjelltjenesten. I Nordland og Troms er det Fjelltjenesten som utfører Statskogs samfunnsoppdrag for Landbruksog matdepartementet innenfor tilrettelegging for friluftsliv, samt grunneieroppsyn med aktiviteter som ikke gir inntekter. For Statskog utføres oppdrag innenfor jakt, fiske og annet friluftsliv.

(Foto: Tore Bjørnstad, Statskog)

50

Årsrapport 2008

Fjelltjenesten er knyttet til Statskogs distriktskontorer. Det gir en desentralisert tilstedeværelse, og sikrer stor lokalkunnskap kombinert med en sterk og samordnet organisasjon.

FJELLTJENESTENS POLITIROLLE Den enkelte oppsynsmann er tildelt begrenset politimyndighet fra stedlig politimester. Myndigheten er begrenset til miljølovgivningen, og geografisk begrenset til det enkelte politidistrikt. Under utførelsen av politioppgaver er oppsynsmannen underlagt de samme lover og instrukser som enhver politimann, og rapporterer direkte til nærmeste overordnede i politiet.

Samarbeidet med politiet foregår i form av planlagte fellesaksjoner og ved avdekking av straffbare forhold under Fjelltjenestens øvrige virksomhet. Lokal politimester har ansvaret for å samordne all oppsynsvirksomhet som utføres med begrenset politimyndighet. Gjennom fylkesmiljøforum møter Fjelltjenesten flere samarbeidspartnere innenfor miljøområdet. Fjelltjenesten opererer i totalt fire politidistrikt. FINANSIERING Fjelltjenesten utfører ofte tjenester for flere oppdragsgivere på samme feltturer. Kombinasjonsmulighetene gir effektive arbeidsdager med kostnadseffektiv drift, god utnyttelse av ressurser og redusert belastning på miljøet. To tredeler av Fjelltjenestens tjenestesalg skjer til Statskog og Landbruks- og matdepartementet. SNO er den største eksterne oppdragsgiveren. I tillegg kommer oppdrag for fylkesmennene, forskningsinstitusjoner, kommuner, elve- og grunneierlag, kraftlag og andre. ■ ■ ■

Fjelltjenesten kan, i samme utstrekning som politiet for øvrig, kontrollere, ta beslag og om nødvendig foreta ransaking og pågripelse.

Reportasjer

51


NØKKELTALL

Årsverk Antall km scooter Antall kontrollerte Antall informerte

Troms 2008 2007 2006 2005 2004 7,6 7 8,1 8,3 7,9 25.800 26.200 28.600 27.996 25.400 450 651 712 827 855 851 812 908 1.228 1.196

Nordland 2008 2007 2006 2005 2004 8 9,5 12,6 12,9 11,8 18.900 17.200 17.000 16.000 16.500 584 566 x 1.114 1.105 1.041 868 x 1.719 788

OPPDRAG SAMLET (DAGSVERK)

Landbruks- og matdep.mentet Feltdagsverk Miljøverndepartementet Feltdagsverk Statskog Feltdagsverk Tjenestesalg til andre Feltdagsverk

2008 624 247 440 372 564 190 41 35

2007 471 343 441 398 566 150 69 65

Troms 2006 504 287 485 413 721 272 64 50

2005 599 335 507 440 611 291 108 90

2004 620 320 594 440 493 319 52 43

2008 640 349 494 356 544 140 63 50

2007 649 361 599 518 729 320 119 99

Sum

1.669

1.547

1.774

1.825

1.759

1.741

2.096

2.773

2.838

2.647

844

956

1.022

1.156

1.122

895

1.298

1.885

1.865

1.732

OPPDRAG LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET (DAGSVERK) Troms 2008 2007 2006 2005 2004 Friluftsliv/tilrettelegging 169 105 125 150 127 Oppsyn 455 366 379 449 493

2008 224 416

2007 267 382

Nordland 2006 2005 424 498 344 340

2004 417 436

624

Feltdagsverk

Sum

471

504

OPPDRAG STATENS NATUROPPSYN (DAGSVERK) Troms 2008 2007 2006 Verneområder: Oppsyn, skjøtsel, registreringer 241 276 243 Motorferdsel/faunakrim.: Oppsyn 20 61 61 Naturovervåking 13 24 24 Rovviltregistrering 104 114 114 Skadedokumentasjon, rovviltskader på rein/sau 13 5 5 Lakseoppsyn 22 28 28 Annet 27 10 10 Sum

440

Nordland 2006 2005 768 838 637 679 555 678 449 553 1.249 1.163 612 499 201 159 187 134

768

2004 853 616 614 525 993 437 187 154

599

620

640

649

838

853

2005

2004

2008

2007

Nordland 2006 2005

2004

260

263

304

360

337

451

360

40 131

59 20 98

50 49 73

83 35 80

49 67 66

55 55 71

65 85 67

5 63 8

81 73

0 15 3

0 22 19

0 29 7

21 25

0 37

555

678

614

Nordland 2006 2005 34 40 142 147 199 195 28 72

2004 31 165 231

518

485

507

594

494

599

2008 26 35 87 52

2007 25 47 78 52

Troms 2006 28 68 128 61

2005 33 66 153 87

2004 37 75 163

2008 27 96 89 47

2007 27 88 63 15

32 332

162 202

200 236

60 212

218

184 101

150 386

585 261

504 205

566

564

566

721

611

493

544

729

1.249

1.163

993

Troms 2006 5 8 3 3 33

2005 3 6 2 3 46

2004 8 6 4 2 31

2008 6 12 6 8 20

2007 3 9 2 7 34 0

Nordland 2006 2005 2 2 27 30 1 4 5 9 36 28 1 5

2004 9 11 7 12 43

60

51

52

55

OPPDRAG STATSKOG (DAGSVERK)

Storviltjakt Småviltjakt Fiske Friluftsliv Egenadministrasjon, kompetansebygging med mer Annet Sum STØRRE UTSTYR I FJELLTJENESTEN 2008 Troms Nordland Båter 17 19 Båtmotorer 18 12 Snøscootere 11 12 Scooterkjelker 16 13 Terrengsykler 2 0 Tilhengere 9 11 Tjenestebiler 6 4

LOVBRUDD ANMELDT TIL POLITIET 90

LOVBRUDD ANMELDT TIL POLITIET

72

54

36

18

0 2004 2005 2006 2007 2008 TROMS Lakse- og innlandsfiskeloven Viltloven Ulovlig motorferdsel barmark

2004 2005 2006 2007 2008 NORDLAND Ulovlig motorferdsel vinter Vernebestemmelser Annet lovverk

Vernebestemmelser Ulovlig motorferdsel vinter Ulovlig motorferdsel barmark Viltloven Lakse- og innlandsfiskeloven Annet lovverk Sum

2008 2 15 1 0 55 0

2007 5 7 1 0 32 0

73

45

52

72

78

82

* Før 2004 ble ulovlig motorferdsel vinter og barmark rapportert samlet.

(Foto: Tore Bjørnstad, Statskog)

52

Årsrapport 2008

Artikler

53


Kraftig satsing i Hattfjelldal “Krutåga” i Hattfjelldal kommune er det største vannkraftprosjektet Statskog har engasjert seg i noensinne.

P

rosjektet er typisk for Statskog i den forstand at vi samarbeider med lokale krefter, men utypisk i størrelse, sier energisjef Ivar Asbjørn Lervåg i Statskog.

Det er stort potensial i Krutåga-utbygginga. I det aktuelle området er Statskog engasjert i kraftverksplaner som tilsvarer en produksjon på over 160 GWh. I prosjektet samarbeider Statskog med Helgeland Småkraft AS. De to partnerne har stiftet Krutåga Kraft AS, og i fjor sendte sistnevnte selskap konsesjonssøknad til Norges vassdrags- og energidirektorat. Krutåga Kraft AS er etablert i vertskommunen Hattfjelldal for å bygge og drive et kraftverk basert på Statskogs fallressurser i Krutåga.

Arbeidet startet allerede i 2004. Mellom 2004 og innsending av konsesjonssøknad, er det gjennomført et omfattende arbeid. Både i forhold til planlegging og informasjonsarbeid opp mot kommune og andre berørte myndigheter og grunneiere. – Statskog ser fram til realisering av en utbygging som gir ringvirkninger i Hattfjelldal kommune, sier Lervåg. Energisjefen forteller at det de siste ti årene har vært en utvikling der grunneiere tar et langt større og mer aktivt ansvar for å utvikle energiressurser på egne eiendommer. Som landets største grunneier har Statskog lagt en strategi for videre utvikling og investeringer i vannkraftproduksjon. Samarbeid med etablerte aktører i

KRAFTIG SATSING: Ifølge utviklingsleder i Statskog og daglig leder i Krutåga Kraft AS, Per Sivertsen, vil utbyggingen i Krutåga øke forsyningssikkerheten i Hattfjelldal kommune. (Foto: Sveco)

kraftbransjen og berørte grunneiere er en bærebjelke i arbeidet. For Statskog er det også viktig å satse på fornybar CO2-fri kraftproduksjon på egen grunn. Det har en gunstig klimaeffekt, gir gode lokale ringvirkninger og skaper verdier for utbygger. Helgeland Småkraft er godt fornøyd med samarbeidet med Statskog. – Nå gjenstår det å se om vi får konsesjon, sier styreleder Steinar Pettersen i Helgeland Småkraft. Det er ventet at NVE vil gi svaret på det innen utgangen av 2011. ■ ■ ■

KRAFTKAMERATENE: Energisjef Ivar Asbjørn Lervåg (til høyre) og utviklingsleder Per Sivertsen i Statskog (til venstre) er fornøyd med samarbeidet de har inngått med Helgeland Småkraft AS, her representert ved styreleder Steinar Pettersen. (Foto: Statskog) (Foto: Samfoto)

54

Årsrapport 2008

Reportasjer

55


Statskog engasjerer seg i klimaspørsmålet Tenke globalt – handle lokalt. Slagordet passer godt for klimasamarbeidet på Helgeland, med Statskog som en av aktørene.

D

e øvrige i samarbeidet er Elkem Aluminium Mosjøen, Helgelandskraft, Torghatten Trafikkselskap og Nova Sea – alle med felles mål å redusere miljøforurensende utslipp.

I samarbeidsgruppen er Statskog en liten aktør, men representerer en virksomhet som både binder, lagrer og frigjør CO2, og som gjennom ulike tiltak kan øke netto binding.

Formålet med nettverket er å:

De samarbeidende bedriftene har også delt ut klimastipend til tre videregående skoler på Helgeland i 2008, på til sammen 50.000 kroner.

• redusere miljø- og klimaforurensende utslipp • utvikle miljøsamarbeidet mellom sentrale næringslivsaktører på Helgeland • bedre bedriftenes resultat gjennom erkjennelsen at langsiktig lønnsomhet er nær knyttet til godt miljøarbeid Måloppnåelsen skal dokumenteres via klimaregnskap i de fem samarbeidende bedriftene. Ut fra status skal mulige tiltak identifiseres, og det skal lages en strategi og handlingsplan for å iverksette dem. Planen skal være ferdig i løpet av 2009.

FAKTA Økt utslipp av CO2 til atmosfæren bidrar til den globale oppvarmingen. Det har FNs klimapanel slått fast. Skog i vekst binder betydelige mengder karbon fra atmosfæren gjennom fotosyntesen. I global målestokk binder skog rundt 25–30 prosent av de menneskeskapte utslippene. Og det til tross for at mer enn halvparten av avvirkningen i verden skjer i form av avskoging. Når skogen dør, blir det organiske materialet brutt ned og karbonet tilbakeføres til atmosfæren. Ved å binde trevirke gjennom langsiktig bruk i bygninger, møbler og lignende, vil det ta lang tid å frigjøre karbonet, mens ved kortsiktig bruk til bioenergi, vil karbonet raskt frigjøres. Klimamessig vil det likevel være viktig å bruke trevirke til bioenergi ved at trevirke erstatter energi fra kilder som avgir langt mer karbon, og som er fossilt og ikke fornybart.

Statskog har engasjert en ekstern konsulent for å analysere hvordan karbonkretsløpet i skogen utvikler seg over tid på statsgrunn på Helgeland. Det er tatt utgangspunkt i skogtilstanden i 1960, og på grunnlag av tilvekst og avvirkning, gjøres det et estimat over hvordan biomassen i skog har endret seg over tid. Analysene for Helgeland viser at sterke hogster på 60- og 70-tallet og påfølgende oppfølging med aktiv skogkultur, har gitt skog med høy tilvekst i dag. Dette vil i lang tid framover gi høy nettobinding av karbon i skogen. Den årlige økningen av karbon i dag er estimert til 23.000 tonn, eller 84.000 tonn CO2-ekvivalenter. (Til sammenlikning er netto binding av CO2 i norske skoger nær 30 millioner tonn). En andel av bindingen er knyttet til den unge skogen som er kommet opp fra 60-tallet og utover, mens en annen andel er knyttet til gammelskogen. Økt binding av skog kan derfor oppnås også ved å overholde den gamle skogen noe lenger enn det som ut fra et produksjonssynspunkt oppfattes som riktig tidspunkt for avvirkning. Her må ulike hensyn veies mot hverandre. Skogplanting er kanskje det eneste klimatiltaket som gir verdiskaping “på kjøpet”. Tenker man et system med klimakvotehandel i framtida, vil dagens kvotepris på 150 kr/tonn CO2 gi et verdianslag på 12,6 mill. kr for den årlige økningen i bundet CO2 i statsskogene på Helgeland. Landbruks- og matdepartementet kommer med en klimamelding første halvår 2009. Her vil trolig landbruksmyndighetene gi veiledende anvisninger om hvilke tiltak de ønsker at det norske skogbruket skal sette i verk i framtida, sett fra et klimapolitisk ståsted. ■ ■ ■

TENKER GLOBALT, HANDLER LOKALT: De samarbeider til beste for klimaet (fra venstre): Torleif Olaisen – Nova Sea AS, Jørgen Hoffmann – Statskog, Helge Nes – Elkem Aluminium, Mosjøen, Ove Bratbakk, Helgelandskraft AS, Lene Tokle, Helgelandskraft AS og Stein Andre Olsen, Torghatten Trafikkselskap ASA. (Foto: Anne Kari Myrvik)

56

Årsrapport 2008

Reportasjer

57


FORNØYDE ARRANGØRER: Statskogs Nils Olav Sunde (fra venstre) sammen med Ole Jakob Bråten i Havrefjell Turlag og Svein Hjort-Olsen fra Arendal og Oppland Turistforening.

LANG, LANG REKKE: 250 personer deltok under åpningen av det nye tårnet.

Høytragende restaureringsarbeid Høsten 2008 var det spesielle restaureringsprosjektet i havn: Et 16 meter høyt branntårn, såvidt inne i Nissedal, var tilbakeført i sin opprinnelige form.

D LUFTIG TURMÅL: Branntårnet fra 1948 er et populært turmål. (Foto: Kari Else Aal/Nils Aal

et opprinnelige branntårnet ble satt opp i 1948, på grensen mellom Nissedal i Telemark og Gjerstad i Aust-Agder, Gjerstadskauane på lokalmålet. Branntårnet, som er en fagverkskonstruksjon i stål, skal være det sørvestligste i sitt slag av en serie som kom opp i årene omkring andre verdenskrig. Det har aldri vært permanent brannvakt der, men tårnet har en fabelaktig utsikt til fire fylker og 25 kommuner, fra Oslofjorden til Fyresdals-heiene, Lifjell og Jonsknuten. I mange tiår har tårnet vært et ettertraktet turmål for folk i regionen, sommer som vinter. STATSKOGS INITIATIV Dårlig vedlikehold gjorde det etter hvert uforsvarlig å klatre opp for å nyte utsikten. Statskog som grunneier måtte gjøre et valg: Rive tårnet, eller sette det i stand. Statskogs eiendomskonsulent i Gjerstad, Nils Olav Sunde, tok opp spørsmålet med friluftsansvarlig i Sør-Norge sommeren 2006. Statskogs bestemte seg for å gå inn med et reiregg i form av en solid startsum og ambisjon om restaurering til friluftsformål. Det forutsatte at prosjektet ble positiv mottatt blant lokale samarbeidsparter. Entusiasmen var absolutt til stede. Kort tid etter var Nissedal og Gjerstad kommuner samt Havrefjell Turlag og Havrefjell Utvikling med på laget.

utført på dugnad. Så var det klart for retur til byggetomta luftvegen, med to nyoppussede seksjoner for remontering – og igjen et utall dugnadstimer. Statskogs startbidrag på 200.000 kroner er undervegs blitt flerdoblet gjennom bidrag fra svært mange hold: De tre nabokommunene er med, regionale og interkommunale næringsfond har gått inn med betydelig innsats, friluftsmidler og andre midler fra fylkeskommune og fylkesmann, samt støtte fra skogeierlag, bank og forsikring. I tillegg, og mer uvanlig i slike sammenhenger, har lokale bedrifter i Gjerstad, Risør og Nissedal gått inn med bidrag til prosjektpotten for å få tiltaket realisert. Branntårnet anno 2008 har altså krevd en pen sum kroner. Men uten den gedigne dugnadsinnsatsen som lokale krefter på Felle i Nissedal og i Gjerstad har stått for, ville det ikke vært mulig å få prosjektet i havn. Her stilte ikke minst Havrefjell Turlag opp, men også folk fra historielag, kommunen, hytteeierforening og friluftsinteresserte generelt. Langt over 1.000 dugnadstimer er lagt ned for å få tårnet på plass i ny drakt.

STOR OPPSLUTNING – Det ble langt mer arbeid med prosjektet enn vi kunne forutse, men all velvilje og positiv respons har gjort det til en trivelig del av arbeidsdagen – og fritida, sier Nils Olav Sunde i Statskog.

RESULTATET Under åpningen av det nye tårnet ble om lag 250 personer med på de fem kilometerne fra bilvegen ved Spjotvann til toppen av Solhomfjell. Åpningsturen 21. september 2008 ble arrangert av Statskog og Havrefjell Turlag i samarbeid med Havrefjell Utvikling, Nissedal kommune og Gjerstad kommune. Mange fortjente godord ble ildsjelene til del.

Det ble gjort et grundig forarbeid gjennom fagrapport fra konsulentfirma på konstruksjon, belastninger og krav til sikring. Deretter et utall søknader om støtte, og så iverksetting av helikopterløft av delt tårn ut til bygda for sandblåsing, boltskifting og overflatebehandling etter alle kunstens regler. Svært mye av jobben ble

Ved utgangen av 2008 registrerte turlaget 714 besøk i turboka. Men de regner med at dette etter hvert blir et enda mer populært turmål, og vil i likhet med hyttevelforeninga ved Havrefjell og Havrefjell Utvikling bruke branntårnet som trekkplaster for å få enda flere ut på tur i det villmarkspregede området. ■ ■ ■

Reportasjer

59


Rein-reine hunder i nord

Regioner og kontorsteder

Med enkle tiltak har Statskog bidratt til å dempe konflikten mellom reindriftsnæringa og hundeeiere i nord.

S

tatskog har tett dialog med reindriftnæringa. I samarbeidsmøter har næringa etterlyst tiltak for å minske konfliktnivået mellom rein og hunder. Statskog har tatt dette på alvor.

– Det er snakk om enkle, men velfungerende tiltak, som for eksempel støtte til hundekurs. Statskog har også gitt bidrag til innkjøp av strømhalsbånd og dekket utgifter til instruktører, for å nevne noe, sier Jo Inge Beisjøberget, som er produktleder for småvilt i Statskog. Til nå er det gjennomført hundekurs i Salten og på Helgeland. Rana Jeger- og Fiskerforening har stått for tre vellykkede samlinger. 29 hunder har vært gjennom testen, hvorav 27 besto – og dermed erklært “rein-reine”. Saltdal Jeger- og Fiskerforening har gjennomført et lignende tiltak på Saltfjellet. Her har seks hunder bestått reintesten. I tillegg har 14 hunder klart testen i forhold til sau. Her har Statskog også bidratt, blant annet ved innkjøp av dressurhalsbånd og annonsering av kurs.

Statskog er organisert i fire geografisk uavhengige virksomhetsområder – eiendom, energi, skog og friluftsliv.

TROMS Andreas Sletten REGIONLEDER

For å kunne forvalte hele eiendommen på en best mulig måte, er grunnen delt inn i seks ulike regioner. Regionlederne har ansvar for drift og utvikling av eiendommene, og er Statskogs kontakt med oppdragsgivere, offentlige myndigheter, rettighetshavere og interessegrupper i sin region. Ved utgangen av desember 2008 var det 157 ansatte, fordelt på 23 kontorsteder, i Statskog.

SALTEN Harald Rundhaug REGIONLEDER

HELGELAND Wenche Hjelmseth REGIONLEDER

HOVEDKONTOR Øistein Aagesen

– Det er små tiltak, men tiltakene har stor betydning for reindriftsnæringa. Vi tror også seriøse hundeeiere hilser tilbudene velkommen, og håper flere følger opp med lignende tiltak, sier Breisjøberget. ■ ■ ■

BARE SE: Mocca er en av flere hunder som er erklært rein-ren. (Foto: Torbjørg Myhre)

Enklere å fiske i Femundsmarka Å stimulere til økt friluftsliv har blitt en god tradisjon i Statskog.

I

2007 inviterte Statskog og Engerdal fjellstyre til fiske i Femundsmarka nasjonalpark med et nytt, felles fiskekort. Kortet gjaldt for store deler av nasjonalparken. Dermed slapp fiskeinteresserte å kjøpe to ulike fiskekort, selv om de passerte fylkesgrensa som går gjennom nasjonalparken. Kortet ble kun solgt på jakt- og fiskeportalen inatur.no i 2007, og ikke markedsført i særlig grad ut over dette. Likevel ble det solgt 122 fiskekort for til sammen 29.000 kroner. Det var en markedsrespons Statskog er fornøyd med. I 2008 økte salget med hele 163 prosent. Da ble det solgt 301 fiskekort for til sammen 76.300 kroner. Fortsatt ble det kun solgt kort via inatur.no

60

Årsrapport 2008

ADMINISTRERENDE DIREKTØR

TRØNDELAG OG MØRE VIRKSOMHETSLEDERE

Carl Libach REGIONLEDER

EIENDOM

ENERGI

SKOG

FRILUFTSLIV

Carl Petter Wister

Ivar Asbjørn Lervåg

Finn Klungervik

Nils Aal

ØSTLANDET Ragnhild Jetlund

– Kortet er kommet for å bli. Vi gjør en endring etter å ha fått tilbakemeldinger om at fiskerne ønsker å kjøpe kortet også andre steder. Vi arbeider nå med en SMS-løsning på mobiltelefon. Informasjon om SMS-kjøp skal settes opp ved de naturlige innfartsårene til nasjonalparken. Vi er nokså sikre på at tilgjengligheten for å kjøpe kort blir så god at vi vil oppleve enda større salg – og flere fornøyde fiskere, sier Torkel Skoglund, produktleder for fiske i Statskog. ■ ■ ■

REGIONLEDER

SØR- OG VESTLANDET Øystein Skjelbred

(Foto: Jørn Monsen)

REGIONLEDER

ENKELT: Lyst til å kaste ut fiskesnøret i Femundsmarka? Muligheten er bare en SMS unna! (Foto: Torkel Skoglund, Statskog)

Artikler

61


STATSKOG KONSERNADVOKATEN: De har hatt et travelt, men innholdsrikt år. Fra venstre: Leder Bjørn Terje Smistad, Rune Trana, Hege Bjørgum Skillingstad, Siw Bleikvassli (i permisjon) og advokatfullmektig Torill Fjær Solbakk.

Statskog Konsernadvokaten En av Statskog SFs kjerneoppgaver er å sikre rettighetene knyttet til fellesskapets grunn.

S

tatskog Konsernadvokaten ble etablert 1. februar 2006, etter at Statskog ønsket å styrke satsingen innenfor rettighetssikring. Fra å ha vært et juridisk kontor med to ansatte ble enheten et internt advokatkontor med en advokat og to advokatfullmektiger. – I dag består enheten av fire advokater og en advokatfullmektig. Oppgavene er å gi råd til alle deler av foretakets virksomhet, inkludert tilknyttede selskaper, samt å iretteføre saker for domstolene. Videre utfører enheten saksbehandling, forhandlinger, kurs/foredrag og skriver høringsuttalelser. Enkelte er også styrerepresentanter i tilknyttede selskaper, sier leder for Konsernadvokaten, Bjørn Terje Smistad. Hovedoppgaven er å bidra til rettsavklaring, rettsutvikling og rettsenhet. Oppgavene løses ved bruk av egne advokater og innleide advokater. I noen tilfeller bistår også Regjeringsadvokaten. – I løpet av 2008 har i alt 12 eksterne advokater vært engasjert i ulike saker, sier Smistad.

62

Årsrapport 2008

RETTSAVKLARING Den nye tomtefesteloven ble iverksatt i 2002. Lovendringen medførte at prisforskriftene ble opphevet. I 2004 ble det gitt en overgangsregel som åpnet for en regulering etter utvikling i tomteverdi. Statskog besluttet da å iverksette såkalt markedsregulering av tomteleien. Som forventet skapte reguleringen motstand, og det er kommet til tvist med flere festere. Det er i 2008 anlagt sak mot om lag 350 festere fordelt på syv domstoler. Fire av sakene er iretteført i løpet av året. I Stjør- og Verdal tingrett fikk Statskog medhold i at en kontraktstype kunne reguleres etter utviklingen i tomteverdi. Den andre kontrakten mente retten ikke kunne reguleres etter tomteverdi. Saken er anket inn for Frostating lagmannsrett. Salten tingrett og Sør-Østerdal tingrett ga Statskog medhold i at foretakets kontrakter kan reguleres etter utviklingen i tomteverdi. Festerne anket Sør-Østerdal tingretts avgjørelse til Eidsivating lagmannsrett.

Sør-Trøndelag tingrett avgjorde saken i Statskogs disfavør på et annet grunnlag. Denne saken har Statskog anket inn for Frostating lagmannsrett. – Arbeidet med tomtefeste har vært faglig utfordrende og spennende. I løpet av tre år er det gitt en instruks fra Regjeringen, avsagt fem avgjørelser av Høyesterett angående regulering av leie og tre avgjørelser angående tomtefestelovens grunnlovsmessighet. En slik rettsutvikling har vi ikke sett innenfor noe annet område, sier Bjørn Terje Smistad. RETTSUTVIKLING Arbeidet med rettsutvikling går både på å avgi høringsuttalelser og å føre saker for retten. – Av høringsuttalelser er det spesielt høringsuttalelsen til Samerettsutvalg 2 vi har brukt tid på i året som har gått, forteller Smistad. – Arbeidet med ny seterforskrift har også tatt en del tid, legger han til. Det ble også arbeidet med ny forskrift om jakt, fangst og fiske på statsgrunn og ny lov om motorferdsel.

Statens ytre allmenning har også vært viet mye oppmerksomhet den siste tida. Dette gjelder øyer, holmer og skjær i havet hvor private ikke har hevdet eiendomsrett. Arbeidet består i å informere tiltakshavere og myndigheter om at Statskog er grunneier, og at det arbeides med rettighetssikring. Innenfor ekspropriasjonsretten har Statskog over tid arbeidet aktivt for å sikre at grunneier får en korrekt erstatning ved vannkraftutbygginger. Foretaket fikk i 2007 den første rettskraftige avgjørelsen som satte naturhestekraftmetoden til side (Nord-Troms tingrett 28.3.2007), og var en aktiv medspiller da Høyesterett i januar 2008 satte naturhestekraftmetoden til side for de separat utbyggbare fall. En sak angående ikke separat utbyggbare fall ble iretteført i 2008. Mindretallet støttet Statskog i at naturhestekraftmetoden også har utspilt sin rolle i disse sakene (Hålogaland lagmannsrett 14.10.2008). Likevel valgte Statskog ikke å anke denne saken, men det arbeides videre med problemstillingen.

– Nå er det basestasjoner som står for tur, sier Smistad. – Også her ser vi et økende misforhold mellom ekspropriasjonspraksis og avtalepraksis. Videre ser vi at en har gått fra monopol til fritt marked, og at det er forventninger om trådløst internett over hele verden i løpet av noen få år. Utviklingen skjer raskt, og vår oppgave er å sørge for at fellesskapets grunneier sikrer sine rettigheter på tilfredsstillende måte, både nå og for fremtiden. RETTSENHET Arbeidet med å skape rettsenhet i foretaket består hovedsakelig i å formidle rettsavklaring til de respektive virksomhetsområder, ta stilling til enkeltsaker samt holde innlegg/foredrag.

avklaring, og førte til at forhandlingene i tiden etter har forløpt effektivt. Forhandlingene dreier seg om et areal på totalt 145.000 dekar, og er det største skogvernet for en grunneier gjennom tidene. KOMPETANSEMILJØ Konsernadvokaten samarbeider med landets fremste advokater innenfor flere fagområder. – Vi synes vi er heldige som kan sitte i Namsos og arbeide med nasjonale problemstillinger i et så spennende fagmiljø, sier Bjørn Terje Smistad. ■ ■ ■

SKOGVERN Skogvernprosessene har også preget arbeidsdagen i Konsernadvokaten. Ved vern av skog forhandler Statskog om erstatning fra staten på lik linje med andre grunneiere. I 2008 ble det også avholdt et voldgiftsskjønn for å fastsette vederlagsnivået. Skjønnet har vært en nyttig

Reportasjer

63


RETURADRESSE:

Trio Media • Opplag 2.600 • Utgivelse april 2009 • Forsidefoto: Kjartan Trana • Trykt på svanemerket papir

STATSKOG SF Serviceboks 1016 7809 Namsos

Serviceboks 1016, 7809 Namsos Tlf: 07800 • Faks: 74 21 30 01 post@statskog.no www.statskog.no


Statskog 2008  

Årsrapport Statskog 2008

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you