Issuu on Google+

FULLDISTRIBUSJON

INFORMASJON TIL VÅRE ABONNENTER • Nr. 2/2011 • Årgang 15

Ny ordning for plastemballasje og drikkekartong For ikke lenge siden fikk du en rull med grønne sekker og en rull med blå sekker. De skal brukes til å sortere hardplast og drikkekartonger. Informasjonsmedarbeider Bård Sandnes i MNA er glad for å få satt slik kildesortering i system. Mer om det nye systemet finner du på midtsidene.

Alt du trenger å vite om våraksjonen Side 6–7


HVORDAN NÅ KLIMAMÅLET? avfallet kan gi oss en klimagevinst – dersom vi får riktig kvalitet og kan benytte disse til mer høyverdig råstoff. Vi har en stor utfordring med å få alle matrester fra husholdningene inn som råmateriale til produksjon av elektrisitet, varme og gjødsel. Matavfall er en råvare vi må ta vare på – og sørge for at dette går tilbake i kretsløpet. Særlig viktig er det å ta vare på fosforet som finnes i matavfall, og sørge for at dette blir tilgjengelig for framtidige generasjoner. Dette gjør vi ved å sortere ut alt matavfall og få dette inn til behandling. I dag mister vi alt for mye matavfall til restavfall. Restavfall bruker vi som råvare til energiproduksjon, matavfall består for en stor del av vann som gir lite energitilskudd til energiproduksjon. Restavfall er

Vi ble fort klar over at vi måtte ta nok et skritt inn mot enda mer utsortering av avfall fra husstandene, etter at vi for 2009 gjennomførte et klimaregnskap for innsamling og behandling av avfall fra husstandene i vårt område. MNA har et mål om at avfallshåndtering i vårt område skal være klimanøytralt. I 2009 tilsvarte klimabelastninga av virksomheten et årsforbruk av drivstoff fra 900 personbiler. Utfordringa vi har foran oss er å kutte klimautslippet tilsvarende dette utslippet. En del av klimabelastninga har vi redusert ved å foreta en endring av innsamlingsrutinene og mer effektiv bruk av to-kammer innsamlingsbil. Men dette alene er ikke nok til at vi blir klimanøytrale. Restavfallet vi samler inn fra husstandene, inneholder materialer som bidrar til klimagassutslipp, men dette

avfallsbasert brensel, og vi forbedrer kvaliteten på dette råmaterialet betydelig ved å sortere ut alt matavfall og legge dette i beholderen for matavfall. Som et av de få selskapene i landet henter vi matavfall hver uke. Tilgjengeligheten er derfor til stede for å bli kvitt matavfall på en enkel måte. Hvert år foretar vi plukkanalyser på restavfall. Dersom vi ikke når en målsetting om maksimum ti prosent matavfall i avfallsbasert brensel i løpet av kort tid, må vi ha en prissetting på leveranser fra den enkelte husstand som kompenserer for CO2-tapet vi får ved at den enkelte husstand ikke kan/vil sortere. Det finnes i dag en pris på klimakvoter, og det kan skje at vi må benytte disse for prissetting ved feilsortering og manglende utsortering av matavfall.

I restavfall er det også betydelige mengder plast. Dette er et energirikt materiale som egner seg som brensel. Men klimaregnskapet viser at dersom vi greier å sortere ut ren plast til materialgjenvinning, vil vi oppnå en betydelig reduksjon av klimagassutslippet. Derfor har vi besluttet å ta neste skritt i kildesortering ved å innføre henting av plast og drikkekartong hos den enkelte husstand. Begge disse fraksjonene er enkle å beskrive, samtidig som det er et overkommelig volum å oppbevare noen uker før det blir hentet. Det blir spennende å se om vi når fram med budskapet – og om alle har forståelse for at det vi samler inn er et råmateriale som skal brukes i ny produksjon. Vi har klart det med papir – og vi skal klare det med både plast

og drikkekartong. Jeg setter min lit til at abonnentene i vårt område blir de dyktigste i landet til også å kildesortere plast/drikkekartong, og at vi med felles innsats kan oppnå at avfallsbehandling i vårt område blir klimanøytralt.

ULF JOHNSEN Daglig leder i MNA

AVFALL VI HENTER

AVFALL DU BRINGER

Restavfall Restavfall er det som er igjen når du har brukt de andre henteog bringeordningene. Restavfall hentes hver tredje uke etter egen tømmeplan for hver kommune. Standardabonnementet er endret fra 100 liters restavfallssekk til 240 liters hjulbeholder. De som velger å fortsette med 100-literssekken vil få utdelt sekker for ett års forbruk i mai/juni. Sekkene plasseres i restavfallsstativet. For å utnytte energien i dette, blir det i dag sendt til Trondheim Energiverk som produserer strøm og fjernvarme. Unngå MAT i restavfallet.

Glass- og metallemballasje Klart og farget emballasjeglass (for syltetøy, barnemat, ukurante flasker og lignende) samt rengjort metallemballasje (alle typer hermetikkbokser, innpakninger av metall), kan leveres til glassigloer som finnes en rekke sentrale steder i kommunene. Dette avfallet leveres til Norsk Glass- og Metallgjenvinning og blir råstoff i ny produksjon (eks. nytt glass, glassbetong, isolasjonsmatter, innblanding i asfalt). Lyspærer, keramikk, porselen og plastflasker må ikke leveres hit. Likeså herda/ildfast glass! Dette kan leveres på miljøtorgene.

Alternativer ved behov for å levere mer restavfall Hvis du har for mye restavfall, kan du kjøpe merke for å sette på en ekstra restavfallssekk (koster kr 31). En rekke butikker i alle kommuner selger disse. Du kan også benytte deg av utvidet abonnement.

Miljøfarlig avfall Mange steder er miljøstasjonene flyttet til betjente miljøtorg (åpningstider finner du på www.mna.no). De resterende vil bli flyttet i løpet av våren. Eksempler på miljøfarlig avfall er; oljerester, løsemidler, spraybokser, maling, lim- og lakkrester, plantevernmidler, brukte batterier mm. Tomme eller tørre spann/bokser er ikke miljøfarlig avfall og skal derfor leveres som metall på miljøtorget. Miljøfarlig avfall blir enten gjenvunnet, brukt som energi eller sendt til miljømessig forsvarlig sluttbehandling i Norge eller i utlandet.

Midtre Namdal Avfallsselskap Et selskap i Retura-gruppen

KUPONG FOR EKSTRA SEKK

Tapes/stiftes på sekken eller medsendes ved leveranse.

HOJEM - Namsos

For levering av 100 ltr.’s sekk til vår innsamlingsbil eller miljøtorg.

Papir Papir blir hentet hver tredje uke. I papirsekken/hjulbeholderen skal du legge aviser, ukeblad, reklame og annet lesestoff UTEN lim eller plast (skal være rent og tørt). Papiret blir sendt til Norske Skog i Skogn, hvor det benyttes som råmateriale for produksjon av avispapir.

Risikoavfall og medisinrester Medisin som er utgått på dato eller medisiner du ikke lenger skal bruke, kan leveres til apotek eller legges i spesielle beholdere på legenes venterom og på en del helseinstitusjoner. På denne måten sikres en forsvarlig behandling.

Plast På tømmekalenderen er det noen lysegrønne uker. Dette er henteuker for hard plast av typen flasker – kanner – brett. Sekkene er lysegrønne og ble levert i slutten av mars. NB! Ikke folieplast eller myk plast. Innsamlet plast blir til nye plastprodukter.

EE-avfall EE-avfall er en betegnelse på kasserte elektriske og elektroniske produkter som komfyrer, vaskemaskiner, pc-er, tv-er, lamper osv. (dvs. alt avfall med elektriske eller elektroniske deler). Forhandlere er hovedmottak for slikt avfall. De skal ta imot EE-avfall gratis fra forbrukerne. For å supplere forhandlerne og sikre god tilgjengelighet, har også kommunene et mottak. De ulike materialene blir sendt videre til ulike mottakere for videre behandling.

Matrester Matrester hentes hver uke. Spesielle vannfaste papirposer til å oppbevare matrestene i, får du i butikker der du bor. Poser med matrester legges i den brune beholderen i sorteringsstativet (noen steder i hjulbeholdere). Unngå all form for plast sammen med matrestene! Slikt avfall blir i dag levert til Ecopro AS i Verdal som råmateriale for biogass- og gjødselvareproduksjon. Bleier Bleier hentes ukentlig (samtidig med matavfallet). De samles i egne gjennomsiktige poser for bleier og legges i sorteringsskapet under boksen for matrester. Bleieposer får du ved å kontakte renovatøren/henge ut gul brikke som du mottar fra oss. Bleiene blir som hovedregel levert sammen med restavfallet til energigjenvinning. ME Ø ILJ M

RKE T

Drikkekartong De beholderne for drikkekartong som er utplassert en rekke steder, vil inntil videre bli stående. Det ble utlevert lyseblå sekker til husholdningene i slutten av mars. Disse skal benyttes til drikkekartong. Henteuker framgår av tømmekalenderen. En kartongkubbe er 6 kartonger i den 7. Skyll, brett og stapp – skriv på navn og telefonnummer. Innsamlet drikkekartong blir til ny kartong. NyGammelt (Namsos) NyGammelt er etablert med tanke på ombruk/gjenbruk av utrangerte varer. Det du ikke lenger trenger selv, kan andre ha nytte av (og omvendt). Det kan være brukt innbo, utstyr, bøker, klær m.m. Det kan være lurt å ta en tur innom NyGammelt – både av økonomiske og miljømessige hensyn. Her kan du levere rene og hele klær (som går til ulandshjelp fra folk til folk). Mottaket av farlig avfall, EE-avfall, glass/metall og drikkekartonger, papp og hvitevarer er flyttet til MN Vekst på Spillum.

Utgiver: MNA, tlf. 74 28 17 60 • www.mna.no • Tekst og layout: Trio Media 24

59

1

9

Trykksak

Side 2


KLIMANØYTRALITET – hva betyr det? med dette 15–17 innsamlingsrunder. Det er tre uker mellom hver innsamling av restavfall og papir og fra april vil vi bruke den “ledige” uka til innsamling av hardplast og drikkekartong. Det vil derfor bli seks uker mellom hver henting av hardplast og drikkekartong. Ved å utnytte to-kammer bil maksimalt, vil det bli mindre klimagass-belastning for innsamling av dette. Materialgjenvinning av hardplast og drikkekartong gir oss en klimagevinst ved at disse materialene erstatter olje og energi som blir brukt ved framstilling av plast og kartong.

Midtre Namdal Avfallsselskap har som målsetting at innsamling og behandling av avfall som samles inn fra husstandene, skal være klimanøytralt. Som en av de første i landet, har MNA tatt i bruk et verktøy for beregning av klimagassutslippet knyttet til innsamling og behandling av avfall som samles inn fra husstandene. Selskapet skal utarbeide årlige klimaregnskap som viser netto klimagasspåvirkning. God kildesortering og materialgjenvinning er en forutsetning for at vi skal kunne lykkes med å oppnå denne målsettingen. De viktigste tiltakene vi kan gjøre er å redusere antall kilometer vi kjører i forbindelse med innsamling og å redusere restavfallsmengden. Mindre kjøring Vi har endret transporten i sørdelen av området ved å bruke renovasjonsbil med to kammer bedre enn tidligere. I dag henter vi matavfall i det ene kammeret og veksler mellom restavfall og papir i det andre kammeret. Vi sparer

Skal vi få gjort noe vettugt med klimapåvirkninga, må vi tenke globalt – og handle lokalt!

Mat i restavfallet er den største uløste utfordringa vi har. Det viser plukkanalysene.

Side 3

Mat i restavfallet et problem Den største utfordringa har vi på utsortering av mat fra restavfall. Matavfall i restavfall er en miljøbelastning, og vi må gjennomføre tiltak for å redusere dette problemet. Plukkanalyser fra enkelte abonnenter som egenbehandler matavfall, har vist at andelen matavfall i restavfallet er større enn gjennomsnittet fra abonnenter som ikke har egenbehandling. Her må vi etablere kontrollordninger som gjør at gebyrlettelsen blir fjernet når grunnlaget ikke lenger er til stede. Vi må også etablere ordninger hvor de som har mye matavfall i restavfallet, må betale for den miljøbelastninga det er å forringe råstoffet avfallsbasert brensel.


Ja takk – og nei takk ■ Stikkord for hva som skal inngå i kildesorteringa av plast i MNAdistriktet er: Flasker, kanner og brett av plast som har vært benyttet som emballasje. Rent og tørt er to andre stikkord: Tøm restinnholdet og skyll med vann før du legger det i plastavfallssekken. NB! Emballasje med rester av miljøfarlig avfall skal leveres på miljøtorget – og ikke tømmes ut.

VI SIER JA TAKK TIL: • Kanner og flasker som har inneholdt næringsmidler

Nå kommer av plast og

• Kanner og flasker som har inneholdt rengjøringsmidler som ikke er merket som miljøskadelige • Isesker/soddbøtter • Blomsterbrett og -potter • Yoghurtbeger

VI SIER NEI TAKK TIL: • Våt og skitten emballasje • Folieplast av alle typer, eksempelvis til kjøttpålegg og ost • Plastflasker som har inneholdt miljøfarlig avfall. (Legg merke til om emballasjen har oransje faresymbol) • Isopor • Kaffe- og potetgullposer • Bæreposer • Plast som ikke er emballasje, eksempelvis leker, hageslanger, bestikk og penner.

MNA har brukt en del tid på å finne fram til en god ordning for plastinnsamling fra husstandene. Både med hensyn til kostnader, klimapåvirkning og ikke minst muligheten til å oppnå god materialgjenvinning i stedet for energigjenvinning gjennom brenning. Dette er eksempler på produkter som du skal legge i restavfallsbeholderen. ER DU I TVIL OM EN GJENSTAND SKAL I PLASTPOSEN ELLER I RESTAVFALLET – VELG RESTAVFALLET!

Bra for miljøet! Når vi materialgjenvinner PLAST, sparer vi miljøet på flere måter: • For å lage 1 kilo ny plast trengs 2 kilo olje. Når vi resirkulerer 1 kilo plast, sparer vi altså 2 kilo olje.

– Fra midten av april begynner innsamling av plast i Overhalla, Grong og Høylandet. Så følger de andre kommunene i sørdelen av MNA-området – før norddelen innlemmes fra midten av mai måned. Plasten skal samles i grønne plastsekker – med hank – som du vil få fra midten av mars måned. I tømmekalenderen ser du når plast blir hentet i din kommune. Den er markert med grønn farge. Henting vil skje hver sjette uke, samtidig med henting av matavfall i biler med to atskilte kammer. Dette innebærer at plastsekkene legges i det ene kammeret på bilen, og matavfallet i det andre.

Ikke lenge etter at ordninga med henting av plast er satt i gang, kommer turen til drikkekartongen, som det hittil har vært en bringeordning for. Nå vil alle få utdelt egne blå plastsekker til oppbevaring av drikkekartongen. Den vil bli hentet hjemme hos deg hver sjette uke (se tømmekalenderen) – samtidig med henting av matavfall – altså etter samme mal som for plastinnsamlinga. Fra plast til plast Den plasten MNA samler inn blir i all hovedsak gjenvunnet eller resirkulert. Den kan med andre ord brukes flere ganger.

• Vi bruker mindre energi på å lage 1 kilo plast av resirkulert plast enn vi bruker på å lage 1 kilo ny plast av olje. Gjenvinning av en plastflaske kan spare nok energi til å lyse opp en 60 watts lyspære i 8 timer. • Utslippene av CO2 reduseres med 1,5–2 kilo for hvert kilo plast vi resirkulerer. Kildesortering av plast gir derfor et betydelig bidrag til et bedre miljø! Når vi materialgjenvinner DRIKKEKARTONGER, sparer vi miljøet på flere måter: • Drikkekartonger lages av jomfruelig fiber, dvs. det er første gang disse fibrene brukes. • Når vi kildesorterer reduseres mengden restavfall. • Gjenvinning er langt mindre energikrevende enn produksjon av papir fra nytt trevirke. • Fibrene i drikkekartonger kan gjenvinnes 7–8 ganger. • Når vi gjenvinner 1 000 tonn drikkekartong, sparer vi 684 tonn CO2-ekvivalenter. Det tilsvarer CO2-utslippet fra 150 biler et helt år.

Plasten skal sorteres av deg og meg – ved kilden For en tid siden gjennomførte MNA plastinnsamling på Spillum som et prøveprosjekt. Oppslutninga var god. Den gangen inngikk også folieplast, eksempelvis den myke plasten rundt kjøttpålegg og ost. I dette prosjektet skulle den myke plasten rengjøres (skylles i varmt vann) og tørkes før den ble lagt til side for henting.

Side 4


kildesortering drikkekartong Sju kartonger – 10 000 kroner

Dette er eksempler på emballasjeplast som du skal legge i den grønne plastsekken.

Sekkene du får for å samle både drikkekartonger og emballasjeplast i, er laget av resirkulert plast. Men det finnes en rekke andre eksempler. Vi nevner noen: Ryggsekker, fleece-klær, liggeunderlag, kompostbinger, støyskjermer, bæreposer, kontorstoler – og sågar undertøy! Fra kartong til kartong Den drikkekartongen som MNA samler inn, blir gjenvunnet eller resirkulert. Den kan med andre ord brukes flere ganger. Kartong blir enten sendt til mottak som bruker den til produksjon av såkalt teknisk papir – eller den blir brukt i produksjon av eksempelvis pizza- og cornflakes-esker, konvolutter og skilleark, for å nevne noe. Hva gjør vi med papp? I MNA-området er det ingen særskilt ordning for sortering av papp fra husholdningene. Denne typen avfall kan du legge sammen med restavfallet.

Hard plast i sekk – folieplast i restavfall Rengjøring av folieplast slipper du nå. Slik plast skal du kaste i restavfallet. Årsaken er at denne typen plast ikke er noe ensartet produkt – og egner seg derfor dårlig til effektiv materialgjenvinning. Faktisk kan et tynt plastlokk bestå av en rekke ulike plasttyper som er limt sammen, en for å holde det tett, en for hindre lukt, en for å unngå fukt og en for å trykke informasjon på etc. Denne plasten er da ikke lenger noe ensartet materiale og egner det seg dårlig til materialgjenvinning. Det er også slik at denne plasttypen ikke er spesielt plasskrevende, og den er ganske lett. Det vil derfor være uhensiktsmessig for miljøet å rense/vaske denne plasten hjemme før den samles inn – når den samlet sett utgjør så liten andel av den totale plastmengden.

Da går det til energigjenvinning. Men like lurt kan det være å returnere pappen til leverandørene. Ofte mottar vi ulike produkter, som møbler og store EE-produkter, med papp rundt. En god regel kan da være å pakke ut produktet når det mottas og be leverandøren ta med emballasjen tilbake. Da kan du samtidig forsikre deg mot at produktet har transportskader. For næringslivet, som gjerne har store mengder, er det etablert en ordning med levering av papp. Retura NT har blant annet en egen rute for henting av dette produktet – som også kan leveres på Stormyra.

Drikkekartonger skal du legge i den blå sekken.

Ikke samfengt Selskapet Grønt Punkt Norge informerer om at de ønsker folieplast også, gjerne sammen med annen plast. Deres oppdragsgivere, selskapene for ulik emballasjeretur, er primært interessert i størst mulig mengde returnert emballasje av økonomiske hensyn. Men en slik samfengt innsamling forutsetter sortering etterpå – før de ulike plasttypene kan gjenvinnes. Det er både kostnadskrevende og representerer en miljøbelastning – blant annet gjennom økt behov for transport. Og folieplasten vil uansett gå til energigjenvinning – ikke materialgjenvinning. Kildesortering best MNA har derfor valgt en løsning der sorteringa finner sted ved kilden – i

husstanden. På denne måten bidrar hver enkelt husstand til materialgjenvinning av de plasttypene vi kan bruke om igjen – og de bidrar også til at plasten som skal til energigjenvinning, blir sendt korteste vei til energigjenvinningsanlegget i Trondheim. A la papirsorteringa Erfaringa fra kildesortering av papir i Namdalen gjennom en årrekke viser at dette er fullt mulig. Her skjer det ingen annen sortering av papiret enn den du og jeg foretar før vi legger papiret i den oransje sekken. Med husstandenes hjelp gjør vi dette om igjen – denne gangen med den harde plasten!

Side 5

■ – Hei sann, det var litt av en overraskelse! Namsosingen John Saur (43) brettet som vanlig sine drikkekartonger, skrev på navn og leverte dem til mottaket for drikkekartong. Og dermed ble han trukket ut som vinner av 10 000 kroner i Returkartonglotteriet. – Jeg er opptatt av kildesortering generelt og sorterer alle fraksjoner. Synes egentlig det er både greit og miljøvennlig, sier økonomimedarbeideren i Namsos kommune. Han legger til at det er det minste forbrukerne kan bidra med. Og selv skal han fortsette å brette kartonger – maken til innbringende miljøinnsats har han aldri opplevd. Ved forrige trekning vant Namsos Golfklubb det samme beløpet i lotteriet hvor flere namdalinger de siste årene har vunnet både 10 000 og 100 000 kroner. Neste gang kan det være deg – eller naboen – som vinner.

Bedre plass i restavfallsbeholderen ■ Innføring av to nye kildesorteringsordninger, for emballasjeplast og drikkekartonger, vil innebære bedre plass i restavfallsbeholderen – fordi disse avfallstypene krever mye plass. MNA har i mange år hatt en ordning med såkalt energisekk for å løse det plassproblemet som fra tid til annen har oppstått i restavfallsbeholderen. Ordninga med energisekk er derfor avsluttet, men abonnentene kan levere de gjenværende energisekkene slik de har vært vant til inntil beholdningen hjemme er oppbrukt. På grunn av at vi nå vil sortere ut den harde plasten og drikkekartongene, vil to av de mest plasskrevende avfallstypene få egne sekker. Det vil derfor ikke lenger være behov for energisekken i samme omfang. Det som tidligere ble lagt i energisekken – og som ikke skal i noen av de to nye sekketypene for plast og drikkekartong – kan deles opp eller komprimeres noe, før det legges i restavfallsbeholderen. Den totale mengden restavfall vil derfor bli mindre – og du får bedre plass i restavfallet.

Nytt standardabonnement ■ MNA minner om at vårt nye standardabonnement er en dunk på 240 liter til restavfallet – i stedet for den tidligere 100-liters svartsekken. Ordninga er som før, at husstanden abonnerer på dunken, så kommer vi og skifter ut ditt gamle restavfallsstativ med den nye dunken.


Her kan du levere glassog metallemballasje BINDAL Røytvoll v/fergeleiet Harangsfjord v/kai Terråk øvre og nedre gate Helstad v/butikk Bindalseidet v/butikk Bogen v/butikk Nord-Horsfjord v/butikk Terråk miljøtorg

FLATANGER Vik v/butikk Lauvsnes v/butikk Utvorda v/kai Jøssund v/butikk Småværet v/hyttecontainer Fjell Flatanger miiljøtorg

FOSNES Salsnes v/skolen Seierstad Dun

GRONG Harran v/butikk Bergsmo v/butikk Sentrum v/Otto Moe Grong miljøtorg, Vårryggen Bjørgan

HØYLANDET Sentrum v/returpunkt Statoil Høylandet Kongsmoen Vassbotna, bak butikk

LEKA Leka v/butikk Gutvik Leka camping

NAMDALSEID Sentrum v/Coop Sjøåsen Statland Tøtdal

NAMSOS Sentrum v/Domus Bangsund v/butikk MN Vekst, Spillum Prix Østbyen Otterøy Samvirkelag Sørenget Stormyra avfallsanlegg

NÆRØY Kolvereid miljøtorg Foldereid v/butikk Kolvereid v/tidligere Trønder Tre Naustbukta v/butikk Måneset kai Ottersøy v/butikk Varøya v/nedlagt butikk Strand v/butikk Abelvær v/butikk Hofles kai Salsbruket v/butikk Lund v/butikk Eidshaug v/fergeleie Matmortua

OSEN Osen miljøtorg, Steinsdalen Auto’n, sentrum Sætervika v/butikk Sandviksberget v/kai Vingsand v/kai Skjervøya

OVERHALLA Øysletta v/nedlagt butikk Statoil Ranemsletta Skage v/butikk Skogmo v/butikk Stormyra avfallsanlegg

ROAN Bessaker v/kai Reppklev v/byggvarebutikk Straum v/butikk Sentrum v/Roan Bil Hongsand v/butikk

VIKNA Austafjord v/Erling Ulsund Ofstad v/Grendehuset Rørvik v/Ytre Namdal Vekst

Unngå forsøpling i ditt nærområde – MNA stiller opp En del skoleklasser, lag og velforeninger har tradisjonelt vært veldig dyktige til å rydde opp i sitt nærområde, langs veger og friområder og i strandsonen. Dette er gode bidrag til Hold Namdalen rent-aksjonen. Å samle inn såkalt “herreløst avfall” på fellesområder bidrar til hyggeligere omgivelser og til at det generelt blir mindre forsøpling. MNA vil selvsagt stimulere slike ryddeaksjoner. Når en slik opprydding er gjennomført, skal sekkene settes samlet i vegkanten og MNA i Barlia varsles. Innsamlet avfall vil da bli hentet innen kort tid. Tidligere har det vært utlånt containere til slike aksjoner, men erfaringa er at de ofte fylles av privat avfall. Dette tilbudet utgår derfor i år. Men; trenger ditt lag eller forening plastsekker til ryddeaksjoner i nærområdet, kan du ta kontakt med MNA på telefon 74 28 17 60 eller firmapost@mna.no MNA registrerer at dårlig sikret avfallstransport skaper utrivelig forurensning i området mellom Namsos og Stormyra, på vegen langs Sørsida. I flere år er det derfor gjennomført ryddeaksjoner langs denne vegen. I fjor tok blant andre Overhalla idrettslags P 16-lag i fotball på seg denne ryddejobben for MNA. I dagene før 17. mai var både spillere, lagledere og foreldre i aksjon. Inntektene skulle brukes til deltakelse i Norway Cup. Trioen Silje Reinstad, Sara Selnes og Owe Selnes var blant dem som deltok. Driftsleder Pål Lid på Stormyra opplyser at ryddejobb for MNA er en populær inntektskilde. – Hvert år er det rift om disse jobbene – som ikke tildeles etter bekjentskaper. Det er bare å søke, sier han. Statens vegvesen har liknende aksjoner langs en del veger. Ta kontakt med dem om du ønsker å bidra til oppryddinga. Kanskje kan ditt lag tjene noen kroner på akkurat det. Og så bidrar du til å holde Namdalen ren og trivelig.

Hageavfall kan du levere fritt til Stormyra og Nærøy miljøtorg på Kolvereid hele året. Husk imidlertid å sikre lasten godt. Da unngår du å forsøple undervegs til mottaket. Foto: Bjarne Hæstad

Erfaringa viser at utsetting av containere i forbindelse med våraksjonen ikke var udelt heldig. Blant annet havnet mye privat avfall i containeren. Fullt nok ble det også…

Trioen Silje Reinstad, Owe Selnes og Sara Selnes deltok i fjor på vårrydding på Sørsida. Det ga kjærkomne kroner i reisekassa til Norway Cup. Side 6


Ekstra levering til renovasjonsbil ■ Du kan også i år levere tre sekker ekstra restavfall fritt (gjelder ikke hvitevarer/ kuldemøbler). På tømmekalenderen er våraksjonsuka farget gul. I noen områder er dette en egen uke, og i noen områder er det sammenfallende med restavfallsuka. Tre sekker ekstra restavfall kan leveres i følgende uker: Uke 17: Leka – Bindal Uke 18: Namsos – Fosnes – Namdalseid – Flatanger – Osen – Roan – Vikna Uke 19: Grong – Høylandet – Overhalla – Nærøy

Levering til miljøtorg I våraksjonsuka for det enkelte området (se tabell under), kan det leveres inntil 0,5 m3 avfall direkte til miljøtorget. NB! Det er kveldsåpent på Stormyra avfallsmottak og Matmortua miljøtorg mandag til torsdag i uke 18. Det er kun denne uka at det er fri levering av 0,5 m3 avfall på disse mottakene.

Miljøtorg

Åpningsdag

Åpningstid

Grong miljøtorg, Vårryggen

Torsdag 12. mai

14.30–18.00

Høylandet miljøtorg

Torsdag 5. mai

15.00–18.00

Overhalla miljøtorg, Stormyra

Uke 18

08.30–20.00 (fredag 08.30–15.00)

MN Vekst, Spillum Farlig avfall, EE-avfall, hvitevarer, papp, glass/metall og drikkekartong

Man, tirs, tors og fredag Onsdag

08.00–15.30 08.00–19.00

Namdalseid miljøtorg, Dalavika

Onsdag 4. mai

15.00–19.00

Flatanger miljøtorg, Vollanmyra

Tirsdag 3. mai

14.30–18.00

Osen miljøtorg, Steinsdalen

Torsdag 12. mai

15.00–18.00

Roan miljøtorg (Rulle)

Mandag 2. mai Roan sentrum

Bessaker 11.00–13.00 Roan 15.00–19.00

Fosnes miljøtorg, Jøa

Torsdag 5. mai

15.30–18.30

Salsnes miljøtorg

Onsdag 4. mai

16.00–18.00

Nærøy miljøtorg, Kolvereid

Torsdag 12. mai Mandag 9. mai

14.00–18.00

Matmortua miljøtorg

Uke 18

08.00–20.00 (fredag 08.00–16.00)

Leka miljøtorg

Tirsdag 26. april

15.00–18.00

Bindal miljøtorg, Terråk

Torsdag 28. april

15.00–18.00

Levering til containerbil eller lastebil ■ I en del områder med svært lang avstand til miljøtorg, vil det bli mulig å levere grovavfall til bil. Dette gjelder brennbart restavfall – ikke jern og metall (f.eks. sykler og liknende). Det er fri levering av inntil 0,5 m3 grovavfall. Avfall utover dette må ha avfallsmerke påsatt. Gi oss beskjed i forkant (74 28 17 60) hvis det er større mengder. Avfallet må plasseres lett synlig og tilgjengelig ved veikanten. Innsamlingsbilene kjører slik: 2. mai start kl. 10.00 Skotnes – Bogen – Gravvik 3. mai start kl. 10.00 Lyngsnes – Ramstadlandet – Garstad – Austafjord 4. mai start kl. 10.00 Røytvoll – Skjelsviksjøen – Bindalseidet – Solstad – Gutvik – Nord-Gutvik – Nordhorsfjord 5. mai start kl. 10.00 Salsbruket (mobilnummer 918 94 124) 6. mai start kl. 08.00 Sætervika – Småværet – Jøssund – Utvorda – Sitter – Nord-Statland (mobilnummer 905 47 604)

Det er fri levering av jern og metall til både Stormyra og Matmortua miljøtorg. Du kan også fritt levere hageavfall til Stormyra og Nærøy miljøtorg, Kolvereid, hele året.

Ikke henting av hageavfall i Namsos kommune ■ I likhet med i fjor vil det ikke bli hentet hageavfall fra husstander i Namsos og Bangsund sentrum. Årsaken er ønsket om å behandle alle abonnenter mest mulig likt. Men muligheten til å levere kvist og annet hageavfall er utvidet. Du kan nå levere slikt avfall både til Stormyra avfallsanlegg og det nye returpunktet, MN Vekst på Spillum, fritt hele året. Om ønskelig kan MN Vekst hente hageavfall hjemme hos deg mot et lite vederlag. Ring i så fall Avfallstaxien på telefon 74 21 66 10 for å få et pristilbud og gjøre en avtale om henting. Du kan også leie en container til hageavfall. Avtal med MNA på telefon 74 28 17 60 i forkant – og gjør oppmerksom på at det dreier seg om hageavfall. Dette tilbudet gjelder maksimalt to dagers leie og forutsetter at det ikke legges grovavfall i containeren. Legg for øvrig merke til at hageavfall ikke skal leveres i plastsekker, men i papirsekker. Slike fås kjøpt på Felleskjøpet, MNA, NyGammelt og ved MN Vekst.

Side 7


Littegrann hjølp – gjør littegrann monn! En renovatør er en mann med godt humør – som regel. Og bra er det – for han henter avfall fra deg og meg – på flere tusen adresser hver uke. For å gjøre en god jobb kan vi alle legge forholdene best mulig til rette for han som henter det du ikke vil ha. HUSK DERFOR AT DU ER PLIKTIG TIL Å:

Ikke kast dette i toalettet ditt Kaster du fiberkluter, våtservietter, Q-tips, bind eller gulvtuer i toalettet, øker gebyret for vann og avløp.

– plassere avfallsstativet så nært vegen som mulig, og ikke mer enn 20 meter fra godkjent veg. – sørge for at atkomsten til avfallsstativet er fri for fysiske hindringer. – sørge for strøing og måking av vegen.

– sette avfallsmerke på ekstra sekker hvis du ønsker å levere mer enn tillatt mengde.

HVIS DU HAR PRØVD DEG SOM RENOVATØR EN DAG, VIL DU DESSUTEN GODT FORSTÅ AT RENOVATØRENE SETTER STOR PRIS PÅ: – at du ikke plasserer håndtaket på restavfallsbeholderen inn mot en vegg. Da må den snus før den blir dratt av gårde.

Kaster du engangsprodukter som fiberkluter og våtservietter i toalettet, skaper du unødige problemer som det tar tid å løse.

– at du setter fram restavfallsbeholderen til vegkanten på tømmedagen. – at du sorterer avfallet ditt riktig – altså ikke for eksempel mat i restavfallsbeholderen. – at annet avfall enn det som inngår i renovasjonsordninga leveres på miljøtorget. Takk for godt samarbeid for et bedre miljø og effektiv avfallshåndtering!

Slike produkter forsvinner når du “trekker i snora”. Men de kommer som oftest ikke lenger enn til nærmeste pumpestasjon. Der fester de seg til pumpene – som etter hvert stopper – i stedet for å pumpe kloakken videre til renseanleggene. Konsekvensene kan være at du får tilbakeslag av kloakk i kjelleren, ledningsnettet tettes, pumpestasjonene kan gå i overløp og kloakken havne i naturen. Når problemet oppstår, må pumpene tas opp, demonteres og rengjøres. Dette er tidkrevende og kostbart i tillegg til at det går ut over andre drifts- og vedlikeholdsoppgaver. Og du får regninga gjennom høyere vann- og avløpsgebyr. Problemet øker – Det triste er at mengden slike produkter i kloakksystemet øker i takt med at det tilbys stadig flere engangsprodukter til ulike rengjøringsformål. Med unntak av enkelte, godt merkede, papir-

baserte produkter som kan kastes i toalettet, er alt dette restavfall, understreker Nils Hallvard Brørs, leder i Namsos bydrift. Han legger til at problemet er godt kjent i andre kommuner og hos de som er tilknyttet private septiktanker. Matfett og frityrolje I tillegg til engangsproduktene, bidrar matfett og frityrolje til å tette til kloakksystemet – som dermed stadig må spyles. Slikt avfall skal leveres til MNA i forsvarlig emballasje. Påminnelse kommer Den eneste måten å løse disse problemene på er å unngå å skape dem. Derfor vil Namsos bydrift utarbeide målrettet informasjon til beboere i utvalgte områder. Budskapet er egentlig veldig enkelt: Restavfall skal ikke kastes i toalettet. Det er unødvendig, tidkrevende og kostbart. Og som sagt – regninga får du.


MNAvisa nr.2 2011